Tangenten 3/2002 - Caspar Forlag AS

fag. At et område er sentralt betyr at det er
flere oppgaver fra dette området enn fra de
andre. Det er ellers slik at en også vil se på en
longitudinell utvikling ved at noen av oppgavene
er de samme fra år til år.
Det er en omfattende utprøving av oppgavene.
Utprøvingen skjer året før selve testen.
Det prøves ut flere oppgaver enn det antallet
som den endelige testen skal inneholde, slik at
de som fungerer dårligst kan kuttes ut.
Omlag 4000 elever deltok i den norske
undersøkelsen. Dette var elever født i 1984.
En søkte å få et representativt utvalg ved for
eksempel å ta med skoler med ulike størrelse.r
Utvalg og deltakelse er det gjort rede for i
’PISA-rapporten’ (Lie, m.fl., 2001)
I tillegg til testene er det også blitt utarbeidet
spørreskjemaer – til elever, lærere og
skoler. For elevene kartlegges elevenes bakgrunn,
forholdene på skolen, i klasserommet
osv. En har på denne måten fått et omfattende
materiale om norsk skole i fohold til
de andre landene som har vært med. Resultater
fra spørreundersøkelsn har også fått stor
mediaomtale, for eksempel at det er stor uro i
norske klasserom.
Internasjonale undersøkelser
Etter den 2. verdenskrigen vokste det fram
interesse for utdanningsspørmål i mange land,
og utover i 1950-årene ble det sterk interesse
for utviklingen av matematikk og naturfagundervisningen.
Det er rimelig å se på denne
utviklingen som en del av den kalde krigen.
Skole og utdanning ble viktig. En sentral organisasjon
i utviklingen av internasjonale sammenlikninger
er IEA (International Association
for the Evaluation of Educational Achievement).
IEA har stått for en rekke internasjonale
undersøkelser av elev prestasjoner. For
matematikkfagets vedkommende deltok ikke
28
Norge i de tidlige undersøkelsene, men deltok i
TIMSS (Third International Mathematical and
Science Study) som fant sted midt i 1990-årene.
Igjen er det interessant å spørre hvorfor Norge
deltok. Det er nærliggende å tro at den økonomiske
situasjonen i Norge spilte inn. Norges
forhold til Europa sto i fokus, og utdanning ble
sett på som viktig for den økonomiske veksten.
Vi må bemerke at TIMSS har fått en fortsettelse.
Det har blitt etablert et nytt TIMSS. For
å beholde forkortelsen har en stort sett erstattet
’third’ med ’trends’.
TIMSS og PISA er begge internasjonale
prosjekter. De har mye felles, men det er også
vesentlige forskjeller mellom dem. Vi skal kort
gi en oversikt over noe.
I TIMSS og PISA deltar flere land. I TIMSS
er det større spredning av land. I PISA prosjektene
er det i hovedsak bare OECD land, med
noen få andre land i tillegg.
Begge prosjektene inneholder en komponent
om sammenlikning av elevprestasjoner.
Elever i ulike land blir gitt like tester. TIMSS
oppgavene blir gitt til elever på flere alderstrinn,
selvfølgelig de samme populasjonene i
hvert land. PISA oppgavene blir gitt til 15 år
gamle elver.
Det er imidlertid stor forskjell i hensikten
med matematikkoppgavene. I TIMSS var(er)
hensikten å komme fram til en kjerne av fagstoffet
som er sentralt i alle landene, oppgavene
konstrueres så slik at de skal være ’rettferdige’
i forhold til landenes læreplaner. I PISA
er bakgrunnen for oppgavene et ønske om å gi
matematikkoppgaver som fagidaktikere anser
som sentrale for utviklingen framover. For et
land kan derfor noen av oppgavene ikke passe
særlig godt for elevene.
For begge prosjektene gjelder det at det
bygges opp omfattende ’apparater’ i landene
for å gjennomføre prosjektene lokalt, og det
3/2002 tangenten