Sluttrapport MIKS samlet - Senter for Interkulturell Kommunikasjon

ISBN: 978-82-7721-120-
6
Senter for Interkulturell Kommunikasjon
Misjonsmarka 12, 4024 Stavanger, Norway
P.O.Box 226, 4001 Stavanger, Norway
Phone (+47) 51 51 62 74
Homepage: http://www.sik.no
Title:
ISSN: 1500-1474 Authors : Sigurd Haus
Projec
t
numb
er:
Compl
etion
date:
Repor
t
numb
er:
Abstract:
MIKS
Inkludering og mestring i en flerkulturell kontekst.
Johannes Læringssenter 2009/2010
285158 Editor : Center for Intercultural Communication (SIK)
July 2011 Publisher: Misjonshøgskolens forlag
2011-1
Johannes læringssenter is a centre within Stavanger municipality. The main tasks
are language training and information about the Norwegian society for refugees and
immigrants, both children and grown-ups. The program “Inclusion and Coping in a
Multicultural Context” was an organizational learning program developed to give all
the employees (226) at Johannes læringssenter a common professional platform
related to their core tasks. The program lasted for one and half year and each of the
three semesters covered different topics: 1Language Training and Inclusion, 2
Communication, Language and Culture and 3 The Multicultural Organization. The
program managed to involve the staff in broad discussions about their practice
based on their own experiences and input from internal and external professionals.
The evaluation from the participants was positive. The program was also approved
by the University of Stavanger to give formal competence (30 points) for those who
wanted. About 30 used this opportunity.
Key words: språklæring, kultur, flerkultur, arbeidsplass, kompetanse,
organisasjonslæring, organisasjonsutvikling, inkludering, mestring
1

Forord
Prosjektet Inkludering og mestring i en flerkulturell kontekst skulle gi ansatte ved
Johannes Læringssenter et ”felles faglig løft” knyttet til de mest sentrale oppgavene
ved senteret. Prosjektet var en bestilling fra Johannes Læringssenter til Universitetet
i Stavanger og Senter for interulturell kommunikasjon (SIK), men ble utviklet og
gjennomført i et svært nært samarbeid mellom de tre institusjonene. Det var en
faggruppe som stod for den daglige drift av prosjektet og en styringsgruppe som
hadde det overordnede ansvaret for framdrift og kommunikasjon mellom de
involverte institusjonene. Begge disse gruppene, som delvis var overlappende, var
sammensatt av representanter fra alle de tre organisasjonene.
I denne rapporten gis en oppsummering av prosjektet som etter hver t ble kalt hvert
ble kalt MIKS: Mangfold - Inkludering - Kulturelt - Samspill.
Rapporten er styringsgruppens rapport. Den er også drøftet i faggruppen og framstår
derfor også som faggruppens rapport.
Styringsgruppen har registrert at MIKS-prosjektet har blitt vel mottatt ved Johannes
Læringssenter og vil gjerne takke alle som har bidratt til å gjøre dette til et faglig og
sosialt vellykket prosjekt.
Stavanger juli 2011
2

Styringsgruppen:
Sigurd Haus (SIK)
Knut J. Tveit (JLS),
Marit Gjerseth (JLS),
John Reynier (JLS)
Hallvor Lyngstad (UiS),
Eilef Gard (UiS),
Geir Skeie (UiS),
Øystein Lund Johannessen (SIK)
Faggruppen:
Eilef Gard (UiS)
Marit Gjerseth (JLS)
Anna Panfilova(JLS)
Gölin K. Nilsen (JLS)
Anne Løe Matic (JLS)
Sigurd Haus (SIK)
Øystein Lund Johannessen (SIK)
Gunhild Odden (SIK)
Hildegunn Fandrem (UiS)
Margrete Vistnes (UiS)
Innhold:
Misjonsmarka 12, 4024 Stavanger, Norway......................................................
1
P.O.Box 226, 4001 Stavanger, Norway.............................................................
1
Sigurd Haus.........................................................................................................
1
Forord..........................................................................................................................
1
Bakgrunn......................................................................................................................
3
DEL I Mål, oppbygging og organisering.......................................................................
4
Mål for prosjektet......................................................................................................
4
Kompetanseutviklingsprosess..................................................................................
4
Oppbygging..............................................................................................................
4
Emne 1: Språklæring og inkludering ................................................................ 5
Emne 2: Kommunikasjon, språk og kultur ........................................................ 5
Emne 3: Den flerkulturelle arbeidsplassen ....................................................... 5
Organisering av MIKS-prosjektet..............................................................................
5
Kvalitetssikring og deltakerevaluering......................................................................
7
Deltakelse - kursbevis..............................................................................................
7
DEL II Prosesser og sentrale tema ............................................................................. 8
Utvikling av prosjektet..............................................................................................
8
Sentrale tema .......................................................................................................... 8
1. semester: Språklæring og inkludering .......................................................... 8
2. semester: Kommunikasjon, språk og kultur ................................................. 9
3. semester: Den flerkulturelle arbeidsplassen ................................................ 9
Drøftingstemaer......................................................................................................
10
Formell og uformell læring...............................................................................
10
Hva er Johannes læringssenter sin hovedoppgave? ..................................... 10
Rollen til de flerspråklige ansatte.....................................................................
11
Kommunikasjon og samhandling internt. ....................................................... 12
Kunnskap om senteret og hverandre..............................................................
12
Familielæring...................................................................................................
12
Kulturbegrepet ................................................................................................ 13
3

Arbeidet med kulturbegrepet i MIKS.......................................................................
13
DEL III Evaluering og oppsummering.........................................................................
17
Arbeidsmåter for å realisere målsettingene............................................................
17
Individuelle målsettinger..................................................................................
17
Organisatoriske målsettinger...........................................................................
18
Deltakerevaluering.................................................................................................
18
Oppsummering.......................................................................................................
19
Prosjektbeskrivelse MangfoldInkluderingKultureltSamspill Inkludering og mestring i
en flerkulturell kontekst Johannes Læringssenter 2009/2010....................................
22
Innhold....................................................................................................................
28
Videreutdanning for Inkludering og mestring i en flerkulturell kontekst 30
studiepoeng 2009/2010 Universitetet i Stavanger..................................................
30
Arbeidskrav ........................................................................................................... 33
Arbeidskrav ........................................................................................................... 34
Innhold....................................................................................................................
35
Arbeidskrav ........................................................................................................... 36
Semesterplan høsten 2009 Emne 1: Språklæring og inkludering..............................
38
Virksomhetsrapport/kvalitetsrapport for MIKS-prosjektet etter første semester, høsten
2009 Emne 1: Språklæring og inkludering.................................................................
49
Notat fra ansattegruppen........................................................................................
51
Semesterplan våren 2010 Emne 2 : Kommunikasjon, språk og kultur. ..................... 54
Virksomhetsrapport/kvalitetsrapport for MIKS-prosjektet etter andre semester, våren
2010 Emne 2: Kommunikasjon, språk og kultur.........................................................
62
Emne 3 : Den flerkulturelle arbeidsplassen Semesterplan høsten 2010....................
67
Virksomhetsrapport/kvalitetsrapport for MIKS-prosjektet etter tredje semester, høsten
2010 Emne 3: Den flerkulturelle arbeidsplassen.......................................................
75
Bakgrunn
Hovedoppgaven for Johannes Læringssenter (JLS) er å gi innvandrere og flyktninger
opplæring i språk og andre grunnskolefag, informere om det norske samfunnet og
stimulere til aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Senteret gir også et
pedagogisk tilbud til personer med særskilte behov. Johannes Læringssenter
4

samarbeider nært med barnehager, skoler, kulturinstitusjoner og næringsliv for å
realisere sine mål.
MIKS-prosjektet ville videreutvikle Johannes Læringssenters kompetanse i å
håndtere de utfordringer organisasjonen står overfor både eksternt i forhold til
brukerne og internt i forhold til egne ansatte. Målgruppen for prosjektet var alle de
226 ansatte ved Johannes Læringssenter (pr desember 2010). En særlig utfordring
var å gi alle ansatte bedre oversikt over og innsikt i de ulike avdelingers og
enkeltansattes oppgaver og kompetanse, slik at en kunne utnytte synergieffekter
mellom avdelinger og enkeltansatte.
JLS arbeider innenfor både førskole-, grunnskole- og voksenopplæringsfeltet.
Senteret har følgende fire avdelinger:
Førskole: Innføringsbarnehage, avdeling for flerspråklige assistenter og rådgivingstjeneste.
Grunnskole: Innføringsskole for 1.-7. årstrinn, avdeling for flerspråklige lærere og
sosialpedagogisk rådgivingstjeneste.
Voksenopplæring: Norskopplæring for innvandrere og flyktninger, Introduksjonsprogram for
nyankomne flyktninger, Kvalifiseringsprogram for innvandrere, spesialpedagogisk opplæring,
grunnskole for voksne (1.-10. årstrinn), fagstøtte innen data, syn og hørsel, rådgivingskontor
for hørselshemmede, sosialpedagogisk rådgivingstjeneste, utdannings- og
yrkesrådgivingstjeneste, inntaks- og registreringskontor.
SenterDrift: HMS-arbeid, utleie, kurs, konferanser, mediatek, resepsjon, merkantile
tjenester, IKT-støtte, kantine, vaktmestertjeneste, renhold, transport og tilsyn.
MIKS ble utviklet i et samarbeid mellom Universitet i Stavanger (UiS), Senter for
interkulturell kommunikasjon (SIK) og Johannes Læringssenter. I det følgende gis det
i Del I først en relativt kortfattet beskrivelse av mål, oppbygging og organisering av
prosjektet. I Del II beskrives prosesser og sentrale tema, mens del III inneholder
evaluering og oppsummering.
5

Mål for prosjektet
DEL I Mål, oppbygging og organisering
MIKS-prosjektet hadde som mål å utvikle en felles faglig basis for arbeidet ved
Johannes Læringssenter og samtidig framelske et arbeidsmiljø hvor den enkelte
ansatte kan bidra med sine kunnskaper og erfaringer. Prosjektet skulle legge til rette
for at deltakerne sammen kunne reflektere over egen praksis i møte med sentrale
faglige perspektiver. Etter prosjektets avslutning skulle organisasjonen være i stand
til å utnytte individuelle kunnskaper og ferdigheter hos enkeltansatte og grupper på
en bedre måte og utvikle organisasjonen i lys av nye kunnskaper og erfaringer. På
denne måten ville man sette organisasjonen i stand til å gi brukerne et bedre faglig
tilbud.
Kompetanseutviklingsprosess
Det sentrale virkemiddel har vært en styrt utviklingsprosess med læringsmål både på
det individuelle og det organisatoriske plan. Det ble også utviklet en studieenhet ved
Universitetet i Stavanger på 30 poeng som var åpen for de av de ansatte som ønsket
det og samtidig hadde de nødvendige formelle kvalifikasjoner. Denne studieenheten
ble utviklet med henblikk på bruk i MIKS-prosjektet, men den vil også kunne brukes i
andre sammenhenger. De overordnede læringsutbytte-målene på individ- og
organisasjonsnivå ble formulert slik:
”Etter MIKS-prosjektet skal deltakerne være i stand til:
- å gjøre rede for egen organisasjons målsettinger, aktiviteter og rolle i
samfunnet
- å gjøre rede for teori om inkludering, flerkulturelle arbeidsplasser og
kommunikasjon
- å vurdere hvordan brukernes individuelle bakgrunn og historie påvirker læring
og utvikling og tilpasse undervisningssituasjonen til dette
- å vurdere hvordan brukernes nåværende livssituasjon påvirker læring og
utvikling og tilpasse undervisningen til dette
- å vurdere kritisk hvordan forestillinger om kulturelle forskjeller dannes og
brukes i samfunnet og på egen arbeidsplass
- å analysere egen praksis i lys av faglige, organisatoriske og samfunnmessige
forhold
- å formidle egne erfaringer og refleksjoner til det faglige og sosiale fellesskapet
på arbeidsplassen
Etter MIKS-prosjektet skal Johannes Læringssenter som organisasjon være i stand
til:
- å gi elevene et bedre faglig tilbud
- å utnytte individuelle kunnskaper og ferdigheter hos enkeltansatte og
grupper på en bedre måte
6

- å tilpasse organisasjonen til nye kunnskaper og erfaringer”
Prosjektet gikk over tre semestre, med oppstart høsten 2009 og avslutning høsten
2010. Det ble avholdt totalt 33 samlinger. I tillegg kom ’Kick-off’ - samling i mai 2009
og avslutningssamling i januar 2011.
Det ble arbeidet med emnenes innhold og mål gjennom felles forelesninger,
selvstendig litteraturstudium, deltakerpresentasjoner, diskusjonsfora og
gruppearbeid. En viktig del av arbeidet med studiet skjedde i mindre grupper. Det ble
i samlingene spesielt lagt vekt på å arbeide med faglige perspektiver som kunne
bidra til økt bevisstgjøring og innsikt i egen rolle. Øvelse i refleksjon og analyse av
egen arbeidsplass foregikk både i smågrupper og større grupper. Materialet fra disse
gruppene ble i stor grad samlet inn og kunne så danne grunnlag for diskusjoner på
de såkalte storsamlingene, der hele personalgruppen var samlet.
Oppbygging
MIKS inneholdt tre hovedemner:
Emne 1 Språklæring og inkludering,
Emne 2 Kommunikasjon, språk og kultur,
Emne 3 Den flerkulturelle arbeidsplassen,
I Emne 1 sto den pedagogiske settingen og den nære konteksten til brukergruppene i
fokus. I Emne 2 ble perspektivene utvidet til hvordan migrasjon og innvandring
aktualiserer problemstillinger knyttet til kulturforskjeller og kulturell identitet og
hvordan dette skaper politiske, ideologiske og faglige debatter rundt integrering eller
inkludering. I Emne 3 ble disse temaene samlet igjen for å undersøke deres relevans
i forhold til et organisatorisk perspektiv. I dette emnet ble det derfor tatt utgangspunkt
i organisasjonsteori for å forstå organisasjonens pedagogiske praksis og ideologiske
og organisatoriske rammebetingelser. Med dette som basis ble mulige endringer av
praksis gjort til gjenstand for brede drøftinger i organisasjonen.
Under følger en kort beskrivelse av de tre emnene. 1
Emne 1: Språklæring og inkludering
I dette emnet ble selve språkopplæringen satt i sentrum. Innvandrerens bakgrunn og
nåværende situasjon i den lokale konteksten ble sett på som viktig for å forstå
hvordan vedkommende kan gjøre seg best mulig nytte av språkopplæringen.
Språkopplæringen ble vurdert med tanke på å kunne bidra til mestring og inkludering
inn i nettopp denne konteksten.
Emne 2: Kommunikasjon, språk og kultur
I dette emnet ble makroperspektiver introdusert gjennom fokus på globalisering og
internasjonal migrasjon. Dette perspektivet dannet et viktig grunnlag for det som var
1 For nærmere beskrivelser av læringsutbytte og pensumlitteratur henvises til prosjektbeskrivelse og
studieplan
7

emnets hovedfokus, nemlig hvordan kulturforskjeller og forestillinger om
kulturforskjeller stadig dannes og omdannes i kommunikative prosesser og samspill.
Kulturforskjeller ble her dels sett på som relativt stabile mønstre i personers
væremåter og oppfatninger, dels som flyktige konstruksjoner og fortolkninger som
aktualiseres og brukes i sosialt samspill. Emnet tok opp hvordan ulike begreper kan
bli forstått forskjellig fordi ulike personer har ulik bakgrunn, og drøftet hvordan dette
kan påvirke språklæring og informasjon. Videre tok emnet opp hvordan språkbruk
knyttet til kultur og kulturforskjeller kan bidra til å hemme eller fremme mestring og
inkludering.
Emne 3: Den flerkulturelle arbeidsplassen
I dette emnet ble det tatt utgangspunkt i organisasjonsteori for å forstå
organisasjonens pedagogiske praksis og ideologiske og organisatoriske
rammebetingelser. Spesielle utfordringer knyttet til flerkulturelle arbeidsplasser stod
sentralt. Fokus var på hvordan organiseringen kan bidra til å oppfylle
organisasjonens målsettinger og visjoner og samtidig bidra til et psykososialt
arbeidsmiljø som er preget av åpenhet i forhold til den enkeltes erfaringer og
kompetanse. Sentralt i denne sammenheng var å tilrettelegge for læring både på et
individuelt og et organisatorisk plan.
Organisering av MIKS-prosjektet
Universitetet i Stavanger, Senter for interkulturell kommunikasjon og Johannes
Læringssenter samarbeidet nært i gjennomføringen av MIKS. Det ble nedsatt tre
grupper som sto for gjennomføringen av prosjektet; en styringsgruppe, en faggruppe
og en intern kvalitetssikringsgruppe ved Johannes Læringssenter. Det ble gjort
vedtak om følgende mandat for de to førstnevnte gruppene:
”Mandat styringsgruppe:
Styringsgruppen består av to-tre repr. fra UiS, to repr. fra SIK og tre repr. fra
Johannes Læringssenter.
Oppgaver:
1. Gi overordna føringer ang. undervisningsprogrammet
2. Ha det overordnede ansvaret for undervisningsprogrammet
3. Gi uttalelser om studieplaner og undervisningsopplegg
4. Motta og bearbeide informasjon gjennom programmet som kan bidra til
organisatorisk læring. Foreslå tiltak overfor ledelsen ved Johannes
læringssenter.
5. Stå for den formelle kommunikasjon mellom studieprogrammet og UiS, SIK
og Johannes læringssenter.
6. Gi halvårlige skriftlige oppsummeringer/rapporter av framdrift og erfaringer
til UiS og Johannes læringssenter.
7. Evaluere programmet
Mandat faggruppe:
Faggruppen består av 9 personer, sammensatt av representanter fra UiS, SIK og
Johannes Læringssenter.
Oppgaver:
8

1. Utarbeide studieplaner. Ferdigstille utkast innen 1.april 2009. Endelig
godkjenning innen 1.mai 2009.
2. Organisere undervisningen
3. Stå for en vesentlig del av undervisningen
4. Gjennom undervisningsprogrammet å samle erfaringer som kan bidra til
organisatorisk læring og videreformidle disse til styringsgruppen.
5. Gi en skriftlig oppsummering hvert halvår.”
9

Kvalitetssikring og deltakerevaluering
Det ble gjennomført deltakerevaluering etter hvert emne. I tillegg ble det som nevnt
valgt representanter for de ansatte som hadde regelmessige møter for å ta opp
spørsmål som gjaldt prosjektets kvalitet. Etter gjennomføring av hvert emne ble det
utarbeidet en kort kvalitetsrapport/semesterrapport.
Deltakelse - kursbevis
Dette var et obligatorisk kursprogram for alle ansatte i full stilling ved Johannes
Læringssenter. De som har deltatt i prosjektet ble ut fra fastsatte kriterier tildelt et
kursbevis. Det ble utdelt 148 kursbevis.
10

Utvikling av prosjektet
DEL II Prosesser og sentrale tema
Utviklingen av prosjektet foregikk høsten 2008 og våren 2009. Det sentrale premiss
for utviklingsarbeidet var at dette prosjektet skulle gi et felles faglig løft til hele
organisasjonen Johannes Læringssenter og omfatte alle ansatte. JLS gjennomførte i
1996-97prosjektet ”Vi er alle norsklærere” og hadde derfor erfaringer med prosjekter
av denne type. Dette prosjektet ble vurdert som svært vellykket.
”Et felles faglig løft” ble tidlig i utviklingsarbeidet forstått som å inneholde en
kombinasjon av en individuell og en organisatorisk dimensjon. MIKS-prosjektet skulle
bidra til at den enkelte kunne styrke sin kompetanse innenfor viktige områder for JLS.
Derfor ble det også utarbeidet en studieplan som ble godkjent med 30 studiepoeng
ved UiS. Samtidig var det klart at ansatte ved senteret har svært forskjellig
utdanningsmessig bakgrunn, og at i hvert fall deler av innholdet som blei tatt opp ville
være kjent for flere. Det var derfor viktig å understreke at dersom dette skulle bli et
felles løft, var en kollektiv tankegang også viktig. En slik tankegang reiser spørsmål
som: Hvordan blir den individuelle kompetansen utnyttet? Hvordan skjer
erfaringsutveksling og læring i det daglige? Hvordan kan jeg som ansatt ved JLS vite
hvilken kompetanse andre på senteret har og utnytte denne i konkrete situasjoner?
Slike spørsmål, som en gjerne kan si faller inn under begrepet organisasjonslæring,
ble derfor viktige i MIKS-prosjektet, og slik ble både individuell læring og
organisasjonslæring sentrale element i utviklingsarbeidet.
I MIKS-prosjektet ble det også formidlet kontakt til andre studenter ved UiS som
arbeidet med problemstillinger knyttet til JLS sitt virksomhetsfelt.
For å kunne bidra til et felles faglig løft, var det også viktig at prosjektet hadde en klar
forankring i den virkelighet som JLS og den enkelte ansatte møter. Det ble derfor
tidlig klart at refleksjon knyttet til egen praksis var sentralt i den pedagogiske
tilnærmingen. Modeller som ”den individuelle læringssirkelen” og ”den
organisatoriske læringssirkelen” ble både lagt til grunn i det faglige arbeidet i MIKS
og også tematisert i forelesninger og pensumlitteratur.
I utgangspunktet var prosjektet en bestilling fra Johannes læringssenter til UiS Pluss
og SIK. Det ble imidlertid tidlig slått fast at det var både ønskelig og nødvendig å
samarbeide svært nært med Johannes læringssenter i utvikling og gjennomføring av
prosjektet. Dette kom dels av at senteret har kompetanse på områder som ikke
kunne dekkes av UiS/SIK, dels som et resultat av ønsket om å tilrettelegge innholdet
i prosjektet slik at det ble opplevd mest mulig relevant for deltakerne. Utfordringen
var på den ene siden å holde en klar struktur med avklarte tema og tider for
samlinger etc., samtidig som man hadde den nødvendige fleksibilitet til å tilpasse
innholdet til de problemstillinger som ble reist underveis på den andre. Dette krevde
et nært samarbeid mellom de ulike aktørene. Det ble derfor, som tidligere nevnt,
nedsatt grupper med representanter fra JLS, UiS og SIK for å ivareta planlegging og
gjennomføring av prosjektet. Johannes læringssenter besluttet også å engasjere en
av de ansatte ved senteret i 50% stilling for å følge opp MIKS internt og samtidig
11

være et bindeledd mot SIK og UiS. Et viktig kommunikasjonsverktøy i prosjektet har
vært It`s learing. Alle typer skriftlig materiale har blitt lagt ut her: Presentasjoner,
gruppeoppgaver, oppsummeringer, referater fra smågrupper, refleksjonsnotater,
utvalgte eksamensbesvarelser osv. It`s learning har også vært brukt til innlevering av
eksamensoppgaver og gjennomføring av evalueringene.
Prosjektbeskrivelse og studieplan ble utviklet parallelt. Studieplanen ble forankret i
Institutt for kultur- og språkvitenskap ved Det Humanistiske fakultet på UIS og formelt
godkjent i april 2009. Studieplan og prosjektbeskrivelse er i stor grad overlappende. I
prosjektbeskrivelsen er også læringsmål for organisasjonen med, mens disse er
utelatt i studieplanen. I studieplanen beskrives også arbeidskrav og
eksamensordning for de som vil ta studiepoeng.
Det ble lagt en hovedstruktur for samlinger i prosjektet som ble rullert alle tre
semestrene MIKS varte. Hvert semester bestod av:
To storsamlinger. Her var alle ansatte samlet til to heldagssamlinger, én i starten og
en i slutten av semesteret
Tre mellomsamlinger på onsdager 14 – 17. I de to første semestrene foregikk det 3
parallelle samlinger hver av disse dagene. I siste semester var hele personalgruppen
samlet på mellomsamlingene.
Seks samlinger i smågrupper onsdager 14-15.30. Første og siste semester var
gruppene sammensatt avdelingsvis. Andre semester var gruppesammensetningen
på tvers av avdelingene.
I tillegg til dette var det en ’kick-off’ - dag 7. mai 2009 og én avslutningssamling
3.januar 2011.
Sentrale tema
I det følgende gis det en kortfattet beskrivelse av det mest sentrale faglige innholdet
og hvordan det ble arbeidet med i hvert av de tre semestrene. Etter det vil noen av
de temaene som det ble arbeidet mest med og hvor arbeidet foregikk over flere
semester bli gitt en noe mer utførlig presentasjon.
1. semester: Språklæring og inkludering
I første semester ble det fokusert på andrespråkslæring. For å belyse dette temaet
ble det gitt forelesninger språktypologier, sammenligninger mellom språk på ulike
nivåer, fonologisk, morforlogisk og syntaktisk. I denne sammenheng ble også
begreper som språklige universalier (egenskaper alle språk har) og tendensielle
universalier (egenskaper nesten alle språk har) gjennomgått.
Disse begrepene ble brukt for å forstå hva som skjer under innlæringen av et
andrespråk. Innlæring av andrespråk ble også kontrastert til innlæring av førstespråk
og innlæring av fremmedspråk. Et sentralt begrep dette semesteret var
”mellomspråk”, det språket personen bruker så å si på veien fra et språk til et annet.
Det vil si at vedkommende tar med seg for eksempel ordstillinger eller endelser fra
sitt førstespråk i praktiseringen av sitt andrespråk. En god forståelse av dette
fenomenet vil kunne bidra til et bedre pedagogisk opplegg for den enkelte
språklærende.
12

En svært sentral problemstilling dette semesteret var knyttet til begrepene formell og
uformell læring. Tidlig i semesteret intervjuet alle deltakerne i prosjektet en eller to
personer som hadde deltatt i denne type språklæring enten ved Johannes
læringssenter eller i en annen kommune. Et sentralt element i oppsummeringen av
disse intervjuene var at mange ønsket en sterkere fokus på tilrettelegging for mer
uformell språklæring. Dette var også et tema som det ble arbeidet med teoretisk
gjennom å undersøke om et sosio-kulturelt syn på læring kunne belyse virksomheten
på Johannes læringssenter. Dette temaet vil bli drøftet nærmere senere.
2. semester: Kommunikasjon, språk og kultur
Dette emnet ble innledet med fokus på globalisering og internasjonal migrasjon. Etter
dette ble tre ulike temaer drøftet i mellomsamlinger og smågrupper.
Identitet og tilpasning. Her ble særlig tilhørighet, identitet og tilpasning drøftet med
utgangspunkt i tilpasningsproblemer hos skoleelever med utenlandsk bakgrunn. Et
viktig perspektiv var at tilpasningsproblemene ofte kan forstås i relasjonen mellom
minoritet og majoritet og ikke i karakteristika ved individets kulturelle bakgrunn.
Kulturbegrepet. Ulike tilnærminger og definisjoner av kulturbegrepet ble gjennomgått.
Men det ble særlig fokusert på bruken av begrepet, hvordan både folkelig og mer
vitenskapelig bruk av begrepet ofte er uklar og inkonsistent, og kan bidra til å skape
unødige skiller mellom folk. Hvordan kulturbegrepet blir brukt ved Johannes
læringssenter ble arbeidet med over flere semestre og dette arbeidet blir derfor mer
utførlig beskrevet senere.
Konseptoversettelse. Begrepet referer til utfordringen med å gi innhold til begreper i
et nytt språk. Gjennom å bruke sammenligninger med lignende fenomen fra
personens hjemland kan en få fram en klarere forståelse av hva som ligger i for
eksempel begreper som ”dugnad”, ”skatt”, ”taushetsplikt” etc. Disse
sammenligningene vil kunne gjøres av personer som har god kunnskap om
væremåter og sosiale normer i begge land, og disse kan derfor utgjøre viktige
ressurser i språklæringssammenheng.
På storsamlingen på slutten av semesteret ble familielæring (at flere generasjoner
lærer språket sammen) introdusert.
3. semester: Den flerkulturelle arbeidsplassen
I dette semesteret ble det arbeidet med å tydeliggjøre Johannes læringssenter sin
samfunnsmessige rolle. Som et eksempel kan nevnes at Sissel Østberg, leder for
utredningen: ”Mangfold og mestring” (NOU 2010:7), deltok i en mellomsamling.
Andre temaer på samlingene var organisasjonsteori hvor det særlig ble understrekt
hvor viktig det er at organisasjoner har en klar og felles oppfatning av hva som er
deres oppgave.
Videre ble ledelse og mangfold samt organisasjonslæring tematisert i samlingene.
13

Sentralt dette semesteret stod også arbeid med ulike tema som hadde blitt
utkrystallisert de to foregående semestrene. Kort kan de beskrives slik:
• Formell og uformell læring
• Hva er Johannes læringssenter sin hovedoppgave?
• Rollen til de flerspråklig ansatte.
• Kommunikasjon og samhandling internt.
• Kunnskap om senteret og hverandre
• Kulturbegrepets plass på Johannes læringssenter
• Familielæring
I det tredje semesteret fikk ledergruppen ved senteret en mer sentral rolle i
gjennomføringen sammenlignet med de to foregående semestrene. Det ble avholdt
flere planleggingsmøter sammen med ledergruppen og lederne hadde også ansvar
for noen av smågruppesamlingene.
Drøftingstemaer
Gjennom de tre semestrene krystalliserte det seg ut en del temaer som ble gjort til
gjenstand for bredere drøftinger i organisasjonen. Nedenfor gis en presentasjon av
disse temaene. For å få fram et best mulig bilde at det som ble drøftet, og også vise
noe av arbeidsmetodikken som ble brukt, vil noen av temaene også bli belyst med
sitater fra notater og referater fra deltakerne.
Formell og uformell læring
Diskusjonen knyttet til formell eller uformell læring handlet i stor grad om hvilken
plass såkalt uformell læring skulle ha i den pedagogiske tilnærming, både i
beskrivelsen av denne og i praksis. Formell læring kan da forstås som læring i
klasserommet, knyttet til strukturerte pedagogiske settinger. I barnehagen vil dette i
særlig grad være situasjoner som styres av det pedagogiske personalet. Uformell
læring kan forstås som læring som oppstår i settinger hvor en ikke har denne
pedagogiske styringen av situasjonen, men hvor selve situasjonen bidrar til
(språk)læring. Det kan være friminuttene på skolen, situasjoner på arbeidsplassen
eller situasjoner i ulike fritidssettinger som for eksempel på fotballtreningen.
I de intervjuene som ble gjort blant tidligere brukere av Johannes læringssenter, kom
det fram at det var et ønske om å legge mer til rette for denne type læring. Tiltak som
ble nevnt var mer bruk av praksisplasser, turer og aktiviteter utenfor klasserommet,
hvordan få kontakt med nordmenn etc.
Dette temaet var også sentralt i pensum første semester. Gjennom introduksjonen av
et sosio-kulturelt syn på læring 2 fikk det også en teoretisk forankring. Säljö er opptatt
av at læring skjer innenfor en kontekst, et virksomhetssystem, som bygger opp sine
egne mønstre av kommunikasjoner. I et sosiokulturelt perspektiv er det karakteristisk
for kunnskaper, ferdigheter og forståelse at de er forankret i et bestemt perspektiv og
har gyldighet innenfor rammen av et virksomhetssystem” (s 144). Og han ser skolen
2 Som pensumbok ble brukt: Säljö, Roger 2001: Læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv. Oslo:
Cappelen akademisk
14

som et eget virksomhetssystem, som kan være mer eller mindre koblet fra de
virksomhetssystemene hvor læringen skal brukes. ”Problemet” blir da at den
læringen som skjer innenfor ”skolesystemet” ikke - eller i liten grad - blir overført til de
systemene der de er tenkt å bli brukt, for eksempel arbeidsplassen, vennegjengen
eller familien.
En løsning på dette problemet vil, i Johannes læringssenter sin sammenheng, være
å koble de ulike virksomhetssystemene hvor språkpraktiseringen skal foregå, nært
opp til virksomheten ved Johannes læringssenter. Denne koblingen skjer på mange
ulike måter allerede innenfor senterets virksomhet. Det som ble drøftet i MIKSprosjektet
var om denne virksomheten skulle få en klarere formell forankring, om
arbeidet skulle systematiseres bedre og om det skulle økes.
Temaet ble arbeidet med i ulike sammenhenger, blant annet i gruppediskusjoner, og
det ble også gitt som eksamensoppgave. Alle diskusjonene ble oppsummert og
presentert videre. Kanskje et sitat fra en eksamensoppgave kan oppsummere store
deler av diskusjonen:
”Dersom skolen klarte å formidle og lage en kobling mellom skole, hjem og
fritid, ville barna lettere få innpass i ulike fritidsaktiviteter, og trivsel og
språklæring finne sted og utfylle hverandre.” Samtidig ble det også påpekt
hvor viktig den formelle læringssituasjonen er. Det kom også fram utfordringer
knyttet til rollen til det pedagogiske personalet dersom det er ønskelig med en
sterkere vektlegging på uformelle læringsarenaer og så å si ”hvor langt”
ansvaret til Johannes læringssenter ”strekker seg”.
De enkelte avdelinger har arbeidet videre med å konkretisere dette arbeidet. I
september 2010 ble status innenfor de tre områdene barnehage, skole og
voksenopplæring oppsummert i et eget skriv. Det har underveis i MIKS-perioden
også blitt satt i verk flere tiltak.
Hva er Johannes læringssenter sin hovedoppgave?
Med utgangspunkt i senterets rolle ut fra nasjonale og lokale føringer og senterets
egne erfaringer fra arbeidet, ble det dette semesteret også arbeidet med å drøfte og
forsøke å finne en omforent kortfattet beskrivelse av senterets hovedoppgave.
I litteraturen ble dette temaet særlig tatt opp i Bastøe mfl (2002) 3 Her påpekes det
hvor viktig det er for en organisasjon å ha en klar formulering av hva som er
organisasjonens oppgave eller hovedoppgave. Det skilles da mellom verdier, visjon
og hovedoppgave. Mens verdier refererer til væremåter og holdninger som bør prege
organisasjonen og en visjon beskriver en ønsket tilstand i framtiden, vil en
formulering av en organisasjons hovedoppgave i større grad peke mot de konkrete
oppgaver organisasjonen skal løse, og dermed de gjøremål som skal utføres. En
formulering av hovedoppgaven vil bidra til å skape en felles oppfatning i
3 Bastøe, Per Øyvind, Kjell Dahl og Erik Larsen 2002: Organisasjoner i utvikling og endring. Oslo:
Cappelen Akademisk Forlag
15

organisasjonen om hva som skal være dens prioriteringer og legge et grunnlag for å
vurdere dens nåværende organisering og videre utvikling.
Aktivitetene på Johannes læringssenter er ganske mangslungne, og det å finne en
formulering som omfattet alle såkalte primæroppgaver (oppgaver knyttet direkte til
hovedoppgaven) og som samtidig var relativt kortfattet og med et godt språk, bød på
en del utfordringer. Senteret arbeider med språklæring, norsk og morsmål,
fagopplæring på morsmål, grunnskolefag og informasjon om det norske samfunnet
for flyktninger og innvandrere. Senteret gir også et pedagogisk tilbud til personer med
særskilte behov.
I tillegg bød det på utfordringer å finne en formulering som både betonte språklæring
i formelle settinger (for eksempel språkundervisning) og den språklæring eller
språktrening en legger til rette for og bidrar til i uformelle settinger. Den
vekselvirkning en kan se mellom språklæring som bidrar til mestring og inkludering,
og mestring og inkludering som bidrar til språklæring, var det et poeng å prøve å få
fram i formuleringen av hovedoppgaven. Ulike forslag ble drøftet både i smågrupper
og i storsamlinger. Temaet ble også gitt som eksamensoppgave. En foreløpig
konklusjon ble gjort i Utviklingsplanen for senteret for 2011-2012. Her ble
hovedoppgaven formulert slik:
Hovedoppgaven for Johannes Læringssenter er å gi opplæring i språk og
andre grunnskolefag, informere om det norske samfunnet og stimulere til aktiv
deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Senteret gir også et pedagogisk tilbud til
personer med særskilte behov. Johannes Læringssenter samarbeider nært
med barnehager, skoler, kulturinstitusjoner og næringsliv for å realisere sine
mål.
Rollen til de flerspråklige ansatte
Flerspråklige ansatte ble her brukt som en samlebetegnelse på ansatte som arbeider med
morsmålsopplæring i skoler og barnehager samt med fagopplæring på morsmål i skolen. Slik
opplæring skjer internt på senteret, men senteret organiserer også denne virksomheten knyttet
til de andre skolene og barnehagene i kommunen.
Førskolen har en base for flerspråklige assistenter. I desember 2010 hadde basen 25 ansatte
som representerte 21 forskjellige språk. Foreldrene søker om flerspråklig assistent for sitt
barn. Barnehagene melder behovet til Johannes Læringssenter. Assistentene fordeles etter
antall barn og bestilling. Normalt tildeles barnehagene en halv dag med assistent i hvert språk
de søker. En assistent kan arbeide i opptil 9 barnehager hver uke samt delta på ukentlig møter
og kurs på Johannes Læringssenter.
Når det gjelder barnehagene ligger budsjettet for disse timene innenfor Johannes
læringssenter sine rammer. Det betyr at praksis for tildeling blir relativt lik innad i
kommunen.
For skolene ligger styringen av disse midlene i hver enkelt skole. Skolene bestiller og
betaler for timer i de aktuelle språkene. Det er altså opp til den enkelte skole å
bestemme om den enkelte elev blir tildelt timer og hvor mange timer som eventuelt
blir tildelt. Dersom det blir tildelt timer, er det som regel snakk om 1-2 timer pr uke.
16

Lærerne er tilsatt ved Johannes læringssenter. I desember 2010 underviste 53
lærere 758 elever i 31 forskjellige språk fordelt på 37 skoler.
I MIKS-prosjektet kom arbeidsoppgavene til de flerspråklig ansatte i fokus. Det kom
fram at de utfører et svært viktig arbeid når det gjelder å bidra til inkludering og
mestring hos barna og deres familier. Samtidig som det ble arbeidet systematisk ved
senteret for å videreutvikle arbeidet til denne gruppen, kommer det også fram at det
er betydelige utfordringer her. For å gi et godt inntrykk av disse utfordringene siteres
det en del (lange) utdrag fra refleksjonsnotater fra deltakerne, de fleste fra deltakere
som selv er en del av denne gruppen. Refleksjonsnotatene ble skrevet med
utgangspunkt i en pensumartikkel kalt ”Tospråklige lærere i den norske skolen” av
Saleh Mousavi 4 .
Vi vet at mange tospråklige lærere har en krevende jobb. De reiser mellom
ulike bydeler og skoler og får sjelden pauser. Flere jeg har snakket med sier
det er krevende fordi de ofte ikke vet hva elevene jobber med, noen opplever
at elevene ikke ønsker opplæring i morsmål og andre igjen bruker mye tid på
sosial kompetanse og foreldresamarbeid. De føler de bruker tiden på viktige
ting, men kanskje ikke så ofte på språk og fag som de hadde ønsket. Vi må bli
flinkere til å rose det arbeidet de gjør og passe på at vi ikke forventer at de
skal gjøre mer enn vi selv er villige til å gjøre innenfor rammen av vår
arbeidstid. Vi burde bli flinkere til å jobbe sammen og til å utnytte den
kompetansen hver enkelt har. Gjennom MIKS har vi blitt bedre kjent med
hverandre på tvers av avdelingene og det har vært positivt. Etter
samlokaliseringen har nok mange mistet oversikten. Da blir det lett å klumpe
seg sammen med de man kjenner best og jobber tettest sammen med. Da er
det godt å bli pressa litt og få møtetidspunkt hvor alle er på huset og ikke farter
rundt fra skole til skole.
Lærere blir kasteballer mellom skolene hvor det mangler både prioritering,
rutine og organisasjon.
Rollen til tospråklige lærere diskuteres veldig mye her på JLS. Det er ingen tvil
at morsmålslærernes profesjon spiller en viktig rolle på Johannes. Vi opplever
at på vår arbeidsplass får morsmålslærere nøkkelrolle, både av kollegaer og
av sine elevers foreldre. Denne rollen strekker seg mye lengre enn det som er
naturlig å definere inn i lærers oppgaver og rolle. Språkkompetanse,
kjennskap til elevens hjemland, tradisjoner gjør tospråklig læreren i stand å
fungere som brobygger. Noen av oppgavene morsmålslæreren blir utfordret
kan være vanskelig i forhold til lærernes mandat og ansvar. Ingen av
morsmålslærere er kontaktlærere for sine elever, men oppgavene de jobber
med er mange. Lærere får mange henvendelser som kan gjelde
barnevernssaker, informasjon i forbindelse med skolestart og tolking både på
Johannes og ute på skolene.
En morsmållærer ønsker alltid å være behjelpelig, som en hver annen lærer,
og setter elevens behov i sentrum. En strekker seg lang for egne elever. Det
4 Mousavi, Saleh 2006: ”Tospråklige lærere i den norske skolen.” I Brock-Utne, B. og Bøyesen, L.
Å greie seg i utdanningssystemet i nord og sør: innføring i flerkulturell og komparativ pedagogikk,
utdanning og utvikling. Bergen: Fagbokforlaget kap 5, s 65-79
17

handler ofte om tid - tid til å gjøre jobben sin. Dersom man blir utfordret på
andre områder og ”avbrutt” jobben sin, vil det være vanskelig og frustrerende.
Det føles ofte som om jeg kunne jobbe ubegrenset med en elev.
Jeg jobber selv som tospråklig lærer ved JLS og i forskjellige skoler i
kommunen. Når jeg leste dette kapittel var jeg veldig stolt av å jobbe på JLS
for at mange av de utfordringene som Mousavi fant tospråklige lærere har, er
saker JLS gjør noe med.
Jeg ønsker å få en klar definisjon av hva jobben som morsmålslærer
innebærer slik at jeg lettere skal kunne avgrense arbeidsoppgavene mine.
I sin undersøkelse fant Mousavi blant annet at det blir en utrygg rolle for
tospråklige lærerne på grunn av at verken ledelsen, kontaktlærere eller de
tospråklige lærere selv hadde en tydelig mening om de tospråklige lærere sin
rolle. Dette har jeg opplevd hele veien. Utenom en skole i Stavanger
kommune var det ingen fra administrasjonene eller kontaktlærere som prøvde
å forklare meg min rolle. Jeg fulgte bare min egen plan og arbeidsmåte. Det
var noen kontaktlærere som tok elevene på tur uten å gi meg informasjon.
For at alle opptrer profesjonelt til det gode for senteret det kan muligens være
lurt å lage arbeidsavtale for morsmålslæreren hvor utfordringene man møter i
jobben beskrives og tid avsettes for det.
Som sitatene over indikerer og som det også kom fram gjennom
eksamensbesvarelser ses denne gruppen som en betydelig ressurs ved JLS.
Samtidig synes det vanskelig å få klart fram hva denne ressursen innbærer og
hvordan den kan brukes på en best mulig måte. De flerspråklige ansatte er i
hovedsak ansatt for å ivareta språktrening. Det viser seg imidlertid at de også utfører
mange andre oppgaver som for eksempel tolking, megleroppgaver og kontakt med
foreldre. Dette skjer både innenfor og utenfor arbeidstid. Det synes som dette
”uformelle arbeidet” fyller en svært viktig funksjon. Ettersom det ikke er en del av
arbeidsbeskrivelsen, fører det igjen til en uklar arbeidsrolle for mange i denne
gruppen.
I diskusjonene omkring denne tematikken kom det frem at en løsning kunne være å
tydeliggjøre rollen som (kun) språklærere for barna. Men det ble også hevdet at i et
mestrings- og inkluderingsperspektiv bør en heller se nærmere på denne nå
uformelle delen av rollen, kartlegge den nærmere og se om disse arbeidsoppgavene
eller deler av dem bør formaliseres og gis ressurser. Det ble konkludert med at dette
bør være et viktig område for utviklingsarbeidet knyttet til denne gruppen.
Kommunikasjon og samhandling internt.
Underveis i MIKS-prosjektet kom det fram at for noen var det vanskelig å skrive
referater fra gruppesamlinger. Dette førte igjen til en mer generell diskusjon rundt
muntlig og skriftlig kommunikasjon internt og eksternt på senteret. Spørsmålet som
ble stilt var: Hvordan gjøre Johannes læringssenter til et mønsterbruk når der gjelder
kommunikasjon i et flerspråklig miljø?
18

Når det gjelder den skriftlige kommunikasjon ble det klart at denne var ekstra viktig i
et flerspråklig miljø. Det er viktig at muntlig informasjon også blir skriftliggjort. På den
måten kan en unngå mange misforståelser. Dette gjorde at det ble arbeidet med
rutiner for å skriftliggjøre for eksempel referater fra interne møter i større grad enn
tidligere.
Det ble også konstatert at det var behov for å utarbeide skriftlige retningslinjer for
hvordan ulike notater, brev, referater etc. bør utformes. Dersom en kan tydeliggjøre
ulike formkrav til ulike typer skriftlige framstillinger, er det også enklere for folk å se
hva de mestrer og hva de trenger å forbedre. Det ble også planlagt å tilby
undervisning og trening for de som ønsker det. Videre ble det drøftet om de som har
behov for det kunne få en språklig rådgiver som kunne bidra med råd angående
strukturering av framstillinger og evt. språkvask.
Når det gjelder den muntlige kommunikasjon ble det klart at gruppesamlinger på
tvers av avdelingene i andre semester ble sett på som svært positivt. Det
kjennskapet en fikk både til andres arbeidsoppgaver og til deres bakgrunn ble sett på
som svært verdifullt. Dette skapte økt innsikt og det bidro til å skape faglige
relasjoner som kan en kan dra nytte av i framtiden. Det er derfor planer om å
fortsette med denne typen på-tvers grupper.
Kunnskap om senteret og hverandre
Det ble gjort flere tiltak for at ansatte ved senteret skal lære både hverandre og
senteret bedre å kjenne. På den måten kan den enkelte føle seg mer hjemme i det
store fellesskapet på arbeidsplassen og det er lettere å ta kontakt med andre for å
samtale om faglige eller personlige spørsmål. Av tiltak som ble gjennomført kan
nevnes smågrupper på tvers av avdelingene, quiz med spørsmål om ansatte og
andre forhold ved senteret på storsamlingene, presentasjoner av planer og aktiviteter
på storsamlingene og økt bruk av bilder av ansatte, for eksempel i utviklingsplanen
for 2011-2012.
Familielæring
Johannes Læringssenter har ofte framhevet det unike i det at senteret gir tilbud fra ”vugge til
grav”. Når det gjelder flyktningfamilier som kommer til Stavanger, kan hele familien (bortsett
fra elever på ungdomstrinnet) få et tilbud ved senteret; barn i mottaksbarnehage og
mottaksskole, de voksne i introduksjonsprogram eller grunnskole for voksne. Mange har
påpekt at senteret må utnytte det at barn og foreldre er på samme sted.
Familielæring er et samlebegrep for læringssituasjoner der flere generasjoner
lærer sammen. ”Familiebegrepet kan defineres i vid forstand. Og de som
lærer sammen, kan være foreldre, barn, søsken, tanter og onkler, og også
venner, naboer og andre som i ulik grad og omfang opptrer i nære relasjoner
19

med hverandre”, skriver Sigrun Aamodt i boka ”Familielæring” 5 (Aamodt
2008:25)
På Johannes Læringssenter har førskolen i lang tid jobbet med familielæring uten å ha definert
det som en egen tilnærming. Mor-barn er et programfag i Introduksjonsprogrammet for
mødre som har barn i barnehagen. Mødrene blir med i barnehagen på turer, eventyrstunder,
baking, formingsaktiviteter og andre aktiviteter som mødre kan gjøre sammen med barna sine
under ledelse av pedagogene i barnehagen. Mødrene kommer også med forslag til innhold.
Tilbudet skal gi tid og rom for veiledning om grensesetting, kosthold og andre tema som
mødrene er opptatt av eller som pedagogene ser nødvendigheten av. Tilbudet er en dag pr.
uke. Mødrene trekker frem at den uformelle læringssituasjonen med fokus på samtale og
aktiviteter er fint for å lære å ta norsk i bruk. De forteller at de løsriver seg litt fra å tenke
grammatikk og korrekt norsk og fokuserer mer på selve bruken/kommunikasjonen. Mange
sier også at dette er det eneste stedet utenfor klasserommet, hos lege og i butikken hvor de får
bruke språket aktivt.
Førskolen har over lang tid erfart at en del familier sliter med traumer, samspillsvansker og
separasjonsvansker. Det ble for denne gruppen lagt til rette for at foresatte og barn i større
grad var sammen. Foresatte er nå til stede hver dag etter lunsj sammen med barna sine. Dette
foregår i en ti ukers periode med mulighet for utvidelse til nye ti ukers perioder ved behov.
Foresatte i barnehagen er i hovedsak foreldre som er deltakere på introduksjonsprogrammet.
De lærer mye samfunnsfag og norsk ved å delta på ulike arrangement, dialog ved
hente/bringe-situasjonen og ved at de ofte kommer spontant og blir med på aktiviteter og for
eksempel eventyrstunder. Julekvelden feieres for eksempel på forskudd med hele familien.
Målet er at de skal lære om og oppleve den norske julen med alle sanser. Innholdet på kvelden
er pinnekjøtt, julekaker, nisse, gaver, julelukter og andre ting som hører til på julekvelden.
Personalet har ansvaret. Også andre store høytider som er representert i barnehagen blir feiret.
Da er det foresatte, tospråklige assistenter og andre ansatte som er representanter fra gruppen,
som har regien. Denne arbeidsmåten gir stort rom for uformell læring. Det er en forventning
om at foresatte skal medvirke og engasjere seg i barnehage/skolehverdagen til barna, lære
tradisjoner til medelever, noe som gir stort rom for spontansamtaler.
Blant annet med bakgrunn i disse erfaringene internt ble det lagt til rette for en
bredere diskusjon på senteret om denne tilnærmingen burde utvikles og utvides.
Dette ble gjort ved å introdusere temaet i pensum og ta det opp på storsamlinger og i
smågruppene. Her ble det også klart at dette er en tilnærming som brukes ved
mange læringssentre og at det også er mulig å ta studiepoeng i Familielæring ved
Høgskolen i Vestfold.
Det er særlig førskolen ved JLS som til nå har sett nytten av en slik tilnærming og
vært pådrivere i dette arbeidet. De la på siste storsamling fram ideer til noen
aktiviteter:
• lesegrupper i barnehagen eller skolen med ungdommer/voksne deltakere?
• leksegrupper med foreldre/andre voksne eller ungdommer?
• aktivitetsgrupper (kafé, bruktsalg, foreldreveiledning)?
• felles åpen fest-dag der alle i ”Johannes-familien” bidrar
5 Aamodt, Sigrun og Hauge, An-Magritt (red) (2008) Familielæring og andre modeller innenfor
flerkulturelt pedagogisk arbeid. Oslo, Universitetsforlaget
20

Avdelingen utfordret også senteret når det gjelder hvordan familielæring kan utvikles
videre:
• ledelsen må definere hva de vil med familielæring på Johannes
• kan vi ha samarbeid på tvers av alle avdelinger på Johannes?
• kan vi ha en kontaktperson fra hver avdeling med ansvar for koordinering
av familielæring?
• skal vi ha samarbeidsmøter der alle som arbeider med familien deltar?
• skal familielæring inn i handlingsplanen?
Kulturbegrepet
Johannes læringssenter blir beskrevet som en flerkulturell arbeidsplass. I denne
sammenheng betyr det at en stor del av de ansatte (ca 40%) ikke har etnisk norsk
bakgrunn, men bakgrunn fra svært mange land rundt om i verden. Det var derfor en
del av MIKS-prosjektet å prøve å komme til rette med hva det betyr å være en såkalt
flerkulturell arbeidsplass. Sentralt i dette arbeidet var å komme til rette med selve
kulturbegrepet. Hva betyr det i en slik sammenheng som dette? Hvordan brukes det?
Hva kan være positive og hva kan være negative virkninger av å bruke begrepet?
Hvilke alternative tilnærminger eller begreper kan være aktuelle?
Ulike tilnærminger og definisjoner av kulturbegrepet ble gjennomgått i andre
semester. Det ble særlig fokusert på bruken av begrepet, hvordan både folkelig og
mer vitenskapelig bruk av begrepet ofte er uklar og inkonsistent. Et av
utgangspunktene for diskusjonen har vært en artikkel av Annick Prieur,
Ulykkespunkter i kulturtrafikken 6 . Hun snakker om ”Kulturtrafikk” på flere plan og
drøfter særlig forståelsesmåter som leder til misforståelser, feilslutninger, uønskede
praksiser og konflikter, de såkalte ulykkespunktene:
Fellesskap og individualitet
Ulykkespunktet refererer til hva som skjer når et begrep som kultur som i sin essens
viser til kollektive fenomen, appliseres og brukes i forhold til enkeltpersoner.
Kultur - beskrivelse og verdsetting
Ulykkespunktet referer til at kulturbegrepet i utgangspunktet var et normativt begrep
(kunst og kultur). Etter hvert fikk man et deskriptivt ikke-normativt
samfunnsvitenskapelig begrep der kultur ble forstått som væremåter og tenkemåter
som er karakteristisk for en gruppe. Problemet eller ulykkespunktet oppstår når det
normative dras inn i det deskriptive. Da kan det dukke opp problemstillinger i forhold
til ”kulturell ekthet” kjennetegnet ved at kultur blir forstått ensbetydende med det
”eksotiske og ekte” samt forståelsesmåter som at ”fordi væremåter er en del av
kulturen er de verd å ta vare på” osv.
Preging versus bricoláge (passiv vs. aktiv; objekt vs subjekt)
Ulykkespunktet refererer til hvordan handlinger forstås eller attribueres. Er de et
”resultat av vedkommendes kultur” eller er de et resultat av et ”individs aktive vilje”?
6 Prieur, Annick (2007) Ulykkespunkter i Kulturtrafikken i: Fuglerud, Øyvind og Thomas Hylland Eriksen
(red.) 2007: Grenser for kultur. Perspektiver fra norsk minoritetsforskning. Oslo: Pax. s 111-130.
21

Prieur sier for eksempel at det er en tendens, i hvert fall i media, til at problemer som
oppstår i det flerkulturelle samfunnet ”stammer fra innvandrernes medbrakte
bagasje”.
Språkliggjøring og definisjonsmakt
Ulykkespunktet referer til hvordan en majoritet definerer grupper som for eksempel
innvandrere, etniske minoriteter, folk med annen kulturell bakgrunn og lignende. Hun
viser hvordan majoriteten gjennom å studere og definere minoriteten blant annet
risikerer å forsterke avstanden mellom minoritet og majoritet, og også kan risikere å
bli fanget av sitt eget studieobjekt slik at et mer helhetlig samfunnsperspektiv
kommer i bakgrunnen. ”Kanskje er det på tide å gi majoriteten mer oppmerksomhet
og minoriteten mindre” (2007:48)
Som en oppsummering dette semesteret ble det foreslått å ofte erstatte begrepet
kultur med uttrykket sosio-kulturelle forhold når vi skal beskrive et sted eller en
gruppes kollektive levemåte, væremåte og tenkemåte. Det får lettere fram tanken om
at det er flere aspekt ved en persons bakgrunn enn nasjonalitet eller etnisitet som
spiller inn. Ikke minst får det fram at det på grunn av for eksempel klasseforskjeller vil
kunne være dype skiller og kanskje også motsetninger innenfor det som kan kalles
en etnisk eller nasjonal gruppe. Det får kanskje også lettere fram at den enkeltes
tilknytning til en nasjonal gruppe kan være svært ulik, fra identifikasjon til
avstandstagen eller indifferens.
Arbeidet med kulturbegrepet i MIKS
I tredje semester ble temaet bruken av kulturbegrepet relatert til praksis ved
Johannes læringssenter. Under gis en mer detaljert framstilling av hvordan dette
arbeidet ble organisert. Dette tjener også som et eksempel på hvordan det ble
arbeidet med ulike tema i prosjektet gjennom foredrag, smågrupper, referatskriving,
oppsummering av referater og plenumsdrøftinger.
Følgende introduksjon og oppgaver ble gitt til diskusjon i smågrupper etter et
foredrag av Loveleen Brenna 7 :
”Loveleen Brenna understreket i sitt foredrag at hun prøver å fokusere på det
som er det felles menneskelige. Det gjør at det blir lettere å fokusere på og se
mennesket med hele dets personlighet, bakgrunn og nåværende sosiale
nettverk. De forskjeller som er mellom folk går på så mange ting, alder, kjønn,
om en er vokst opp på landet eller i en storby, familiesituasjon,
arbeidssituasjon, nettverk og selvsagt også hvilken nasjonal eller etnisk
bakgrunn man har.
Det synes imidlertid å være en tendens i samfunnet og så vidt vi forstår også
på Johannes å vektlegge forskjeller som kan ha med etnisk eller nasjonal
bakgrunn å gjøre på bekostning av det fellesmenneskelige og andre forskjeller
7 Hennes bok er også pensumlitteratur: Brenna, Loveleen Rihel 2008: MANZIL – mangfoldig
ledelse og utvikling. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag
22

mellom oss. Et problem her er om begrepet ”kultur” bidrar til dette. Begrepet
tas lett i bruk, men det betyr så mye forskjellig.
Problemet er at kulturbegrepet i daglig bruk stort sett refererer til forskjeller
basert på etnisk eller nasjonal opprinnelse. Slik kan en si at bruken av
begrepet medvirker til å opprettholde oppfatningen om at disse forskjellene er
så viktige. Dermed bidrar bruken av begrepet til å skape unødige skiller
mellom folk.
Samtidig refererer begrepet til noe positivt: ”Jeg har med meg mye fra
opprinnelseslandet mitt, ulike tradisjoner jeg setter pris på, et land med en
historie jeg er stolt av, normer og regler jeg vil ta vare på” etc. Med et
samlebegrep sier vi kanskje: ”Jeg vil ta vare på kulturen min, eller at det
norske samfunnet vil bli rikere med så mange ulike kulturer, kulturelt mangfold
er bra” osv.
Problemet er altså å ta vare på de positive aspektene, samtidig som man
reduserer de negative. Å forsøke å presisere og omdefinere kulturbegrepet
har vært prøvd, men synes altså ikke å fungere i det daglige. Spørsmålet som
melder seg er om vi kan erstatte ordet med andre ord som er mer presise i
den enkelte sammenheng. Dette kan være ord som samfunn, land, tradisjon,
bakgrunn, vaner, væremåte, forståelse, verdier, familie, slekt, livsstil osv.
Spørsmål:
1. Les gjennom den vedlagte artikkelen 8 og drøft hvordan kulturbegrepet
er brukt. Se om det er mulig å sløyfe det eller erstatte det med andre
(mer presise begrep) alle steder der begrepet er brukt.
2. Drøft om vi bør redusere bruken av begrepet ”kultur” og i stedet bruke
andre mer presise begrep i det daglige på Johannes?”
Svarene fra gruppene ble samlet og oppsummert. Denne oppsummeringen ble
gjennomgått på siste storsamling 3.semester. Under gis en del eksempler på
synspunkter som kom fram.
Spørsmål 1: Les gjennom den vedlagte artikkelen og drøft hvordan
kulturbegrepet er brukt. Se om det er mulig å sløyfe det eller erstatte det med
andre (mer presise begrep) alle steder der begrepet er brukt.
Vi tenker at ordet ”verdier” er et bedre ord i mange sammenhenger
Vi (på Johannes) bruker ordet mer som i ungdomskultur, kulturtilbud,
kulturpolitikk..
Ordet kultur hører med i ramsa. Hvorfor det er blitt slik, vet vi ikke.
Vi valgte å ikke skifte ut begrepene, selv om vi så at det med fordel kan gjøres
endringer, som blir mer presise.
8 Den artikkelen det refereres til i spørsmål 1 er et innlegg i Aftenposten 29. august 2010 av forsker
Cora Alexa Døving med overskriften: Det flerkulturelle Norge er ikke en fiks idé fra Arbeiderpartiet, men en
konsekvens av globalisering.
23

24
Til slutt endte vi opp med at ordet ”tradisjon” i mange sammenhenger kan
fungere synonymt med kultur. I Norge har vi for eksempel ikke en matkultur,
men mange mattradisjoner. Vi konstruerte til og med et nytt begrep –
”flertradisjonell”.
En kunne med fordel brukt det internasjonale Norge istedenfor det
flerkulturelle Norge.
.. i setningen ”I kjølvannet følger en rekke kulturelle og samfunnsmessige
utfordringer”, mener vi at innholdet i setningen blir like tydelig om man bare
bruker ”samfunnsmessige utfordringer”.
Vi liker ordet kultur, og det er en grunn til at hele verden bruker begrepet. Men
det kan være lurt å bruke andre mer direkte ord, avgrensende ord, når vi
snakker.
Gjennomgang av avistekst-”synonymordliste”:
• Kulturelle - mellommenneskelige
• Kulturkonflikt -verdikonflikt
• Kulturarv - norsk historie
• Andre kulturer - mangfoldet
• Bondekultur - livsstil på landet
• Bykultur - urbant liv
• Kystkultur - levekår ved havet
• Nasjonal minnekultur - nasjonalminner
• Kulturhistorie - historie om menneskets levemåte
• Kulturell tilhørighet - bør stå som det er
• Flerkulturelt samfunn - et mangfoldig samfunn med mennesker
med bakgrunn fra ulike land.
Når vi snakker om kultur, blir samlebegrepet for stort. En person er ikke først
og fremst representant for sitt land, eller kulturen fra dette landet, men sin
egen representant.
Er kultur noe vi skjuler oss bak når vi vil sette oss selv og andre i bås?
Spørsmål 2: Drøft om vi bør redusere bruken av begrepet ”kultur” og i stedet
bruke andre mer presise begrep i det daglige på Johannes?”
Gjennomgående svar: Ordet er nyttig og godt også på Johannes. Men vi må
være, og er, varsomme med bruken av ordet fordi det er generaliserende. Vi
kan komme i skade for å ignorere individualitet.
Vi bør prøve å sette fokus på konkrete ting i stedet for å bruke ordet ”kultur”.
Hvis vi f.eks. forklarer et problem med at ”det skyldes kulturen”, vil det stoppe
kommunikasjonen og ikke hjelpe oss til å finne en løsning. Hvis vi derimot

prøver å definere hva som er det konkrete problemet, vil vi kunne gå videre og
prøve å finne en løsning...”
Det er viktigere å fokusere på det som er likt enn ulikt og det mener vi at vi
gjør på Johannes i dag.
Alle i gruppen sier at det er lite kultursnakk på avdelingene. Hvis det kommer
en ny elev tenker vi på forhånd det vi har lært/erfart om hans/hennes
nasjonale kultur. Det gir forståelse om hva vi kan forvente oss og hvordan vi
på den beste måte kan ta imot eleven, inntil vi har blitt bedre kjent med hele
individet.
Kulturbegrepet er ikke noe som skaper problem, og vi vil ikke erstatte det med
andre begrep eller sløyfe det. Vi liker å si ”det er min kultur”. Min kultur – min
identitet..
”Tre stykker i vår gruppe har ikke Norge som fødeland. De forteller at de
opplever det som positivt at kulturbegrepet brukes i forhold til tradisjoner fra
deres hjemland, og at de får mulighet til å ta vare på en del av de tradisjonene
de er vokst opp med ved å relatere det til sitt lands kultur. De forteller at ved å
ivareta tradisjoner fra hjemlandet får man en mulighet til å skape en identitet
knyttet opp både mot fødeland og bostedsland.”
På norskavdelingen brukes uttrykk som ”fjernkulturell” og ”nærkulturell” for å
klassifisere elever. Dette kan selvsagt problematiseres, og det bør det
kanskje.
Vi er enige med Loveleen Brenna i at vi mennesker har flere likheter enn
ulikheter. Dette er noe som er svært viktig på den flerkulturelle arbeidsplassen
Johannes.
Vi må vise forsiktighet når det gjelder å sette hverandre i kulturelt betingede
båser. Dette kan for mange oppleves svært urettferdig. Ingen mennesker er
like, - vi er alle personligheter.
Ofte blir begrepet brukt om noe positivt når vi snakker om ”oss” og ”vår kultur”,
og noe negativt når vi snakker om ”de” og ”deres kultur”.
I det daglige livet på Johannes bør vi bruke mer presise begrep i stedet for
”kultur”:
tradisjoner, væremåte, bakgrunn, normer, skikk og bruk, vaner.
Som sitatene over illustrerer, viser diskusjonen hvordan de ansatte har ulike
erfaringer med hvordan ”kultur” ble brukt ved senteret og at det er også var ulike syn
på hvordan begrepet bør brukes. Det synes å være slik at bruken i utgangpunktet var
begrenset, men at den diskusjonen som har vært gjennom MIKS-prosjektet har ført til
ytterligere forsiktighet blant flere av deltakerne.
25

DEL III Evaluering og oppsummering
I en oppsummerende drøfting kan det være naturlig å ta utgangspunkt i
målsettingene som ble formulert for prosjektet. Den overordnede målsetting ble som
vi har sett innledningsvis formulert slik:
Prosjektet har som mål å utvikle en felles faglig basis for arbeidet ved
Johannes Læringssenter og samtidig framelske et arbeidsmiljø hvor den
enkelte ansatte kan bidra med sine kunnskaper og erfaringer. Prosjektet vil
legge til rette for at deltakerne sammen kan reflektere over egen praksis i
møte med sentrale faglige perspektiver. Etter at prosjektet er avsluttet skal
organisasjonen være i stand til å utnytte individuelle kunnskaper og
ferdigheter hos enkeltansatte og grupper på en bedre måte og utvikle
organisasjonen i lys av nye kunnskaper og erfaringer. Prosjektet skal på
denne måten sette organisasjonen i stand til å gi brukerne et bedre faglig
tilbud.
Prosjektet ble videre definert som en kompetanseutviklingsprosess. Det sentrale
virkemiddelet skulle være en styrt utviklingsprosess med læringsmål både på det
individuelle og det organisatoriske plan. Det ble også utviklet en studieenhet ved
Universitetet i Stavanger på 30 poeng som var åpen for de av de ansatte som ønsket
det og samtidig hadde de nødvendige formelle kvalifikasjoner.
I en nærmere presisering av disse målsettingene ble det skilt mellom individuelle
målsettinger for den enkelte deltaker og målsettinger for organisasjonen (s. 5).
Med bakgrunn i disse målene vil vi forsøke å drøfte relevans/nytte av og erfaringene
fra prosjektet. Det er ikke gjennomført noen evaluering utover deltakerevalueringen
og tilbakemeldinger underveis fra ansatte-gruppen. En drøfting av resultatene fra
prosjektet vil derfor være vanskelig. I stor grad vil et prosjekt som dette også handle
om å sette i gang eller påskynde prosesser som gir resultater over tid. Vi skal
allikevel først forsøke å oppsummere kort hvordan det har vært arbeidet med å
realisere de ulike målsettingene. Sammen med deltakerevalueringen vil dette danne
grunnlaget for en drøfting av erfaringene med prosjektet.
Arbeidsmåter for å realisere målsettingene
Individuelle målsettinger
- å gjøre rede for egen organisasjons målsettinger, aktiviteter og rolle i samfunnet
Temaet ble særlig arbeidet med i 3. semester gjennom forelesninger, gruppearbeid,
og en relativt omfattende prosess for å definere Johannes Læringssenter sin
hovedoppgave. Temaet var også sentralt i 1. semester knyttet til drøftingen av hvilken
plass den uformelle læringen skulle ha på Johannes
- å gjøre rede for teori om inkludering, flerkulturelle arbeidsplasser og
kommunikasjon
Det ble særlig arbeidet med inkluderingsbegrepet, kommunikasjon og
begrepsforståelse (konseptoversettelse), og hvordan en skal forstå begrepet kultur i
sammenheng med flerkulturelle arbeidsplasser. I denne siste sammenhengen har det
26

litt drøftet hvorvidt en sterk betoning av det flerkulturelle kan hemme utvikling av
profesjonell kompetanse og identitet.
- å vurdere hvordan brukernes individuelle bakgrunn og historie påvirker læring og
utvikling og tilpasse undervisningssituasjonen til dette
Dette temaet ble det i mindre grad arbeidet med direkte. Men temaet var oppe knyttet
til for eksempel familielæring hvor man ser at familier som er ekstra sårbare på grunn
av en vanskelig historie, lettere vil profitere på å være sammen. Videre var temaet
oppe i tilknytningen til drøfting av generelle holdninger ved senteret og gjennom
påminnelser om at elever (og ansatte) er individer og ikke (i første hånd i hvert fall)
representanter for en ”kultur”.
- å vurdere hvordan brukernes nåværende livssituasjon påvirker læring og utvikling
og tilpasse undervisningen til dette
Dette temaet ble det også kun i mindre grad arbeidet direkte med. Men det var et
perspektiv blant annet i 2. semester at man særlig bør forsøke å forstå en brukers
situasjon i lys av den nåværende livssituasjonen og ikke i første omgang tenke at
ufordringer eller problemer kan forstås gjennom den (kulturelle) bagasje brukeren har
med seg.
- å vurdere kritisk hvordan forestillinger om kulturelle forskjeller dannes og brukes i
samfunnet og på egen arbeidsplass
Dette teamet var som vi har sett sentralt i prosjektet.
- å analysere egen praksis i lys av faglige, organisatoriske og samfunnmessige
forhold
Dette var også sentralt i prosjektet. I svært mange av gruppearbeidene og i
refleksjonsoppgaver og eksamensoppgaver ble det drøftet hvilke konsekvenser
faglige, organisatoriske og samfunnsmessige forhold får for senteret og egen
arbeidsplass.
- å formidle egne erfaringer og refleksjoner til det faglige og sosiale fellesskapet på
arbeidsplassen
Dette var en gjennomgående rød tråd i prosjektet. Gruppearbeider og referater fra
disse bidro til det. Det samme gjorde refleksjonsnotater og eksamensbesvarelser.
Tekstene ble i stor grad gjort tilgjengelig på It`s learning og ble også oppsummert og
drøftet på storsamlinger. Ansatte var også forelesere, særlig i 1. og 3. semester.
Videre blir det nå gitt ut en bok med tekster fra MIKS.
Organisatoriske målsettinger
- å gi elevene et bedre faglig tilbud
Alle aktiviteter i prosjektet hadde til hensikt å gi et bidrag til denne målsettingen.
Noen aktiviteter gikk direkte på den pedagogiske virksomheten. Som eksempler kan
nevnes arbeid med uformelle læringsarenaer, hvordan bruke analyse av
mellomspråk for å tilrettelegge undervisningen, konseptoversettelse og familielæring.
Andre aktiviteter fokuserte i større grad på tilrettelegging av og rammebetingelser for
den pedagogiske virksomheten, men alle er tenkt å få en virkning på det faglige
27

tilbudet. Som eksempler kan nevnes situasjonen til de flerspråklige ansatte og
tydeliggjøring av Johannes Læringssentershovedoppgave.
- å utnytte individuelle kunnskaper og ferdigheter hos enkeltansatte og grupper på
en bedre måte
Dette var et sentralt element i prosjektet. Det ble både tematisert gjennom
forelesninger og gruppearbeid knyttet til organisasjonslæring, og prosjektet var også i
sin struktur og oppbygning et organisasjonslæringsprosjekt. Tilbakemeldingene fra
deltakerevalueringene indikerer at en lyktes med å dele erfaringer og kunnskaper på
tvers i organisasjonen. Dette er en forutsetning for å kunne utnytte individuelle
kunnskaper og ferdigheter hos enkeltansatte og grupper på en bedre måte. Disse
erfaringene fra MIKS ønsker Johannes Læringssenter å bygge videre på.
- å tilpasse organisasjonen til nye kunnskaper og erfaringer
For å kunne utnytte individuelle kunnskaper og ferdigheter hos enkeltansatte og
grupper i en organisasjon på en bedre måte, vil det i mange tilfeller være nødvendig
å gjøre større eller mindre organisatoriske endringer. I forlengelsen av MIKSprosjektet
er det foreslått flere tiltak:
• Videreutvikle og systematisere arbeidet med uformelle læringssituasjoner.
Videreutvikle samarbeidet med aktører utenfor Johannes læringssenter.
Innføre åpen dag der samarbeidspartnere og andre interesserte inviteres.
• Utvikle et prosjekt for å arbeide med rollen til de flerspråklig ansatte. Prøve ut
ulike typer roller basert på de formelle og uformelle oppgavene denne gruppen
i dag utfører.
• Styrke kommunikasjon og samhandling internt. Fortsette med grupper på
tvers av avdelingene. Øke den skriftlige kommunikasjonen internt, inkludert
det å bruke bilder. Gi tilbud om kollegaveiledning. Gi tilbud om kurs og
veiledning i skriftlige framstillinger.
• Utvide arbeidet med familielæring. Sette ned en gruppe som ser på konkrete
måter å videreutvikle denne arbeidsmåten.
Disse tiltakene vil kreve større eller mindre organisatoriske endringer.
Deltakerevaluering
Deltakerne fylte etter hvert semester ut et spørreskjema. Svaralternativene ble gitt
som en skala fra 1-6 der 1 var Svært dårlig eller Svært lite og 6 var Svært bra eller
Svært mye. Under vises svarene på noen spørsmål gjennom de tre semestrene.
(Svarprosenten har variert mellom 64% og 45 %)
Svaralternativer Høst 09 Vår 10 Høst 10
Hvor godt fornøyd var du med den første storsamlingen? 3,6 4,7 4,4
Hvor godt fornøyd var du med den andre storsamlingen? 4,4 4,3 4,2
Hvor godt fornøyd var du med mellomsamlingene? 4,0 4,4 4,7
Hvor godt fornøyd var du med småsamlingene? 4,2 4,5 4,2
Hvor godt fornøyd var du med ditt eget utbytte av MIKS-en? 4,2 4,5 4,0
Hvor godt fornøyd er du med din egen innsats? 4,1 4,1 3,8
Hvor fornøyd er du med at senteret har satt i gang MIKS-en? 4,6 4,5 4,4
28

Som det fremgår ovenfor ble MIKS-prosjektet som helhet og innholdet i de enkelte
semestrene vurdert positivt av de fleste som svarte på undersøkelsen. Det er
imidlertid en viss usikkerhet knyttet til den relativt lave svarprosenten, men det gis
ingen indikasjoner på at en høyere svarprosent ville gitt et annet resultat.
I tillegg til det som kommer fram i tabellen, refererer vi noen av kommentarene på de
åpne spørsmålene:
Ditt viktigste utbytte av MIKS-prosjektet?
• Innsikt i nye fagområder
• Fellesskapsfølelse gjennom felles prosjekt
• Jeg har fått kunnskap om viktige emner som gjelder jobben min
• Studiepoeng
• Det å bli kjent på tvers av avdelingene
• Tid til å reflektere over egen rolle
• Lære nye begreper og sette ord på den usynlige jobben
• Andre semester var mest engasjerende, selv om mellomsamlingene var bedre
3. semester
• En god ide å skolere alle ansatte i det samme, men det er svært vanskelig, for
ikke å si umulig å finne et nivå og temaer som passer for alle.
• Den kunnskapen jeg har fått del i har styrket meg som aktør i systemet, og
personlig.
Hva skal vi ta med oss videre fra MIKS-prosjektet?
• Fortsette samarbeidet på tvers av avdelingene og legge til rette for arenaer
som samler hele organisasjonen
• Dette prosjektet har hjulpet mye for å utvikle oss som profesjonelle. Derfor bør
vi ha flere slike prosjekt
• Felles forelesninger i sentertid
• Avdelingene må fortsette å presentere utfordringene sine
• Mer orientering fra morsmålslærerne
• Flere sosiale sammenkomster
• Bedre samarbeidet mellom ”vanlige” ansatte og lederne. Viktig at alle blir hørt
og får oppgaver de kan mestre. Trivsel er med på å skape et godt
samarbeidsmiljø
• Kompetansedeling og kompetanseutvikling på tvers av avdelingene.
Oppsummering
Det synes som om MIKS-prosjektet bidro til å utvikle det faglige fellesskapet ved
senteret og til mange faglige diskusjoner som har gått på tvers av avdelingsgrenser.
Prosjektet bidro også til å løfte frem og tydeliggjøre noen sentrale problemstillinger
som for eksempel uformell læring og kulturbegrepet, men det er antakelig å trekke
det for langt å si at JLS gjennom MIKS-prosjektet utviklet en felles faglig plattform.
Da synes det mer riktig å si at prosjektet vitaliserte den interne faglige diskusjonen og
at det nå etter at MIKS er avsluttet arbeides videre med å videreutvikle fora for å
ivareta denne diskusjonen både innenfor de ulike avdelinger og mellom dem.
29

Prosjektet gav også resultater gjennom å gi økt kompetanse til svært mange av
deltakerne. Det var knyttet stor spenning til om det lot seg gjøre å gjennomføre et
kompetanseutviklingsprosjekt som skulle omfatte alle ansatte. Noen mente at dette
var umulig. Det som allikevel gjorde det mulig var den sentrale tanken om at MIKS
skulle være et felles løft for organisasjonen. De som syntes innholdet eller deler av
innholdet var kjent fra før, ble oppfordret til å bidra til dette felles løftet. På denne
måten synes prosjektet å ha fungert forholdsvis bra, selv om denne problemstillingen
stadig ble aktualisert og drøftet underveis.
Flere deltakere (ca. 30) tok også 30 studiepoeng hver. Ut fra refleksjonsnotater og
eksamensbesvarelser fra særlig denne gruppen av deltagere, fikk vi gode
tilbakemeldinger på hvordan det faglige stoffet ble bearbeidet og anvendt. Flere av
disse tekstene ble også gjort tilgjengelig for andre. Mange av dem holder et høyt
faglig refleksjonsnivå og det virker rimelig å konkludere med at de deltakerne som tok
eksamener og vekttall, fikk et ekstra stort utbytte av prosjektet samtidig som de altså
også bidro til fellesskapet.
Underveis i prosjektet ble flere tiltak drøftet og noen også innført. Avslutningsvis
følger en kort oppsummering av ulike tiltak som har vært diskutert og som kan sies å
være et resultat av MIKS. Denne oppsummeringen kan ses som prosjektets forslag til
Johannes læringssenter. Langtidseffekten av MIKS-prosjektet vil selvsagt avhenge
av hvordan det arbeides videre med disse forslagene.
30
• Videreutvikle og systematisere arbeidet med uformelle læringssituasjoner.
Videreutvikle samarbeidet med aktører utenfor Johannes læringssenter.
Innføre åpen dag der samarbeidspartnere og andre interesserte inviteres.
• Tydeliggjøre Johannes Læringssenter sin hovedoppgave og arbeide for at
alle ansatte har en felles forståelse av denne.
• Utvikle et prosjekt for å arbeide med rollen til de flerspråklig ansatte. Prøve
ut ulike typer roller basert på de formelle og uformelle oppgavene denne
gruppen i dag utfører.
• Styrke kommunikasjon og samhandling internt. Fortsette med grupper på
tvers av avdelingene. Øke den skriftlige kommunikasjonen internt, inkludert
det å bruke bilder. Gi tilbud om kollegaveiledning. Gi tilbud om kurs og
veiledning i skriftlige framstillinger.
• Ha fortsatt fokus på hvordan kulturbegrepet brukes på Johannes
læringssenter.
• Utvide arbeidet med familielæring. Sette ned en gruppe som ser på konkrete
måter å videreutvikle denne arbeidsmåten.

VEDLEGG
Forord..........................................................................................................................
1
Bakgrunn......................................................................................................................
3
DEL I Mål, oppbygging og organisering.......................................................................
4
DEL II Prosesser og sentrale tema ............................................................................. 8
DEL III Evaluering og oppsummering.........................................................................
17
Prosjektbeskrivelse MangfoldInkluderingKultureltSamspill Inkludering og mestring i
en flerkulturell kontekst Johannes Læringssenter 2009/2010....................................
22
Videreutdanning for Inkludering og mestring i en flerkulturell kontekst 30
studiepoeng 2009/2010 Universitetet i Stavanger..................................................
30
Semesterplan høsten 2009 Emne 1: Språklæring og inkludering..............................
38
Virksomhetsrapport/kvalitetsrapport for MIKS-prosjektet etter første semester, høsten
2009 Emne 1: Språklæring og inkludering.................................................................
49
Semesterplan våren 2010 Emne 2 : Kommunikasjon, språk og kultur. ..................... 54
Virksomhetsrapport/kvalitetsrapport for MIKS-prosjektet etter andre semester, våren
2010 Emne 2: Kommunikasjon, språk og kultur.........................................................
62
Emne 3 : Den flerkulturelle arbeidsplassen Semesterplan høsten 2010....................
67
Virksomhetsrapport/kvalitetsrapport for MIKS-prosjektet etter tredje semester, høsten
2010 Emne 3: Den flerkulturelle arbeidsplassen.......................................................
75
31

Prosjektbeskrivelse
MangfoldInkluderingKultureltSamspill
Inkludering og mestring i en flerkulturell kontekst
Johannes Læringssenter 2009/2010
BAKGRUNN
Johannes Læringssenter er en arbeidsplass med ca 240 ansatte i Stavanger
kommune. Senteret gir opplæring til nyankomne flyktninger og innvandrere i norsk
språk og kultur. I tillegg tilbys voksne med særskilte behov, opplæring og/eller
tilrettelegging for å kunne fungere optimalt. Senteret arbeider innenfor både
førskole-, grunnskole- og voksenopplæringsfeltet.
Senteret framstår i dag som en flerkulturell arbeidsplass. Hovedoppgaven er å bidra
til at flyktninger og innvandrere kan mestre deres møte med sitt nye hjemsted. Dette
prosjektet vil videreutvikle den kompetansen som er i organisasjonen til å håndtere
de flerkulturelle utfordringer senteret står overfor både eksternt i forhold til brukerne
og internt i forhold til egne ansatte. Prosjektet er utviklet i et samarbeid mellom
Universitet i Stavanger, Senter for interkulturell kommunikasjon og Johannes
Læringssenter.
MÅLGRUPPE
Målgruppen for prosjektet er alle ansatte ved Johannes Læringssenter.
MÅL FOR PROSJEKTET
Prosjektet har som mål å utvikle en felles faglig basis for arbeidet ved Johannes
Læringssenter og samtidig framelske et arbeidsmiljø hvor den enkelte ansatte kan
bidra med sine kunnskaper og erfaringer. Prosjektet vil legge til rette for at deltakerne
sammen kan reflektere over egen praksis i møte med sentrale faglige perspektiver.
Etter at prosjektet er avsluttet skal organisasjonen være i stand til å utnytte
individuelle kunnskaper og ferdigheter hos enkeltansatte og grupper på en bedre
måte og utvikle organisasjonen i lys av nye kunnskaper og erfaringer. Prosjektet skal
på denne måten sette organisasjonen i stand til å gi brukerne et bedre faglig tilbud.
NAVN PÅ PROSJEKTET
32
Navnet på prosjektet er MangfoldInkluderingKultureltSamspill (MIKS) -
inkludering og mestring i en flerkulturell kontekst.

KOMPETANSEUTVIKLINGSPROSESS
Det sentrale virkemiddel for å nå målet for prosjektet vil være en styrt
utviklingsprosess med klare læringsmål både på det individuelle og det
organisatoriske plan. Det er også utviklet en studieenhet ved Universitetet i
Stavanger på 30 poeng som er åpen for de av de ansatte som ønsker det og
samtidig har de nødvendige formelle kvalifikasjoner. Denne studieenheten er utviklet
med henblikk på bruk i dette prosjektet, men den vil også kunne brukes i andre
sammenhenger. Det medfører at beskrivelsen av studieenheten i stor grad
overlapper med beskrivelsen av prosjektet. Det som allikevel faller utenfor rammen
av en studieplan er de organisatoriske læringsmål. Disse er dels knyttet til hele
studieenheten som en enhet og dels til hvert enkelt av de tre emnene. For å få fram
helheten i prosjektet vil vi her presentere både de individuelle og de organisatoriske
læringsmål for enheten som helhet og for de enkelte emnene.
LÆRINGSUTBYTTE
Etter MIKS-prosjektet skal deltakerne være i stand til:
- å gjøre rede for egen organisasjons målsettinger, aktiviteter og rolle i
samfunnet
- å gjøre rede for teori om inkludering, flerkulturelle arbeidsplasser og
kommunikasjon
- å vurdere hvordan brukernes individuelle bakgrunn og historie påvirker læring
og utvikling og tilpasse undervisningssituasjonen til dette
- å vurdere hvordan brukernes nåværende livssituasjon påvirker læring og
utvikling og tilpasse undervisningen til dette
- å vurdere kritisk hvordan forestillinger om kulturelle forskjeller dannes og
brukes i samfunnet og på egen arbeidsplass
- å analysere egen praksis i lys av faglige, organisatoriske og samfunnmessige
forhold
- å formidle egne erfaringer og refleksjoner til det faglige og sosiale fellesskapet
på arbeidsplassen
Etter MIKS skal Johannes Læringssenter som organisasjon være i stand til:
- å gi elevene et bedre faglig tilbud
- å utnytte individuelle kunnskaper og ferdigheter hos enkeltansatte og
grupper på en bedre måte
- å tilpasse organisasjonen til nye kunnskaper og erfaringer
LÆRINGSMILJØ, UNDERVISNINGS- OG LÆRINGSFORMER
Prosjektet vil gå over tre semestre, med oppstart høsten 2009 og avslutning høsten
2010. Det er lagt opp til totalt 33 samlinger.
Det vil bli arbeidet med emnenes innhold og mål gjennom felles forelesninger,
selvstendig litteraturstudium, deltakerpresentasjoner, diskusjonsfora og
gruppearbeid. En viktig del av arbeidet med studiet vil skje i mindre grupper. Det blir i
samlingene spesielt lagt vekt på å arbeide med faglige perspektiver som bidrar til økt
33

evisstgjøring og innsikt i egen rolle og til utvikling av ferdigheter knyttet til
egenutvikling. Disse perspektivene vil også bli vektlagt i forelesninger og
pensumlitteratur. Øvelse i refleksjon og analyse av egen arbeidsplass vil foregå både
i smågrupper og større grupper og materialet fra disse gruppene vil bli samlet og
danne grunnlag for faglig videreutvikling av Johannes Læringssenter. Et viktig
grunnlag for refleksjon vil være deltakernes egne observasjonsnotater som gjøres
gjennom hele studiet. Gode case som kommer fram gjennom disse
observasjonsnotatene vil bli brukt som diskusjonsgrunnlag i gruppene.
Litteraturlistene vil gi innføring i de viktigste faglige perspektivene som vil bli berørt i
studiet.
OPPBYGGING
MIKS inneholder tre emner.
Emne 1 Språklæring og inkludering,
Emne 2 Kommunikasjon, språk og kultur,
Emne 3 Den flerkulturell arbeidsplassen,
I Emne 1 står den pedagogiske settingen og den nære konteksten til brukergruppene
i fokus. I Emne 2 utvides perspektivene til hvordan migrasjon og innvandring
aktualiserer problemstillinger knyttet til kulturforskjeller og kulturell identitet og
hvordan dette skaper politiske, ideologiske og faglige debatter rundt integrering eller
inkludering. I Emne 3 samles disse temaene igjen for å undersøke deres relevans i
forhold til et organisatorisk perspektiv. I dette emnet tas det derfor utgangspunkt i
organisasjonsteori for å forstå organisasjonens pedagogiske praksis og ideologiske
og organisatoriske rammebetingelser. Med dette som basis vil mulige endringer av
praksis bli gjort til gjenstand for brede drøftinger i organisasjonen.
1. semester 2. semester 3. semester
Emne 1 Språklæring og
inkludering
Emne 2 Kommunikasjon,
språk og kultur
Emne 3 Den flerkulturelle
arbeidsplassen
ARBEIDSFORMER
Undervisningen vil ta utgangspunkt i deltakernes erfaringer og utfordringer, og bruke
disse som ressurs i undervisningen. Det er lagt opp til elleve samlinger på dagtid i
hvert semester. Arbeidsformene på samlingene vil veksle mellom forelesinger,
øvelser, gruppearbeid, framlegg og drøftinger i plenum.
Deltakerne deles inn i basisgrupper, som fungerer som faste arbeidsgrupper
gjennom hele semesteret. Det vil bli gitt oppgaver underveis som det forutsettes at
deltakerne arbeider med individuelt og i basisgruppene mellom samlingene.
Det legges vekt på aktiv deltakelse både i samlingene og i arbeidet med emnene
mellom samlingene.
34

KVALITETSSIKRING OG DELTAKEREVALUERING
Prosjektet vil bli fulgt opp av en faggruppe og en styringsgruppe. I tillegg skal det
velges ansatterepresentanter som vil ha regelmessige møter med disse for å ta opp
spørsmål som gjelder prosjektets kvalitet. Etter gjennomføring av hvert emne
utarbeides det en kort kvalitetsrapport i fellesskap mellom faggruppen og
ansatterepresentantene som leveres til styringsgruppen.
DELTAKELSE - KURSBEVIS
Dette er et obligatorisk kursprogram for alle ansatte ved Johannes Læringssenter
som er full stilling. ( Det vil bli laget egne retningslinjer for ansatte som arbeider
deltid). Det kreves deltakelse i minimum 75 % av undervisningssamlingene og
individuelt eller gruppebasert innlevert refleksjonsnotat som skal bygge på
observasjonsnotater gjort gjennom hele kurset. Det er utarbeidet egne retningslinjer
for refleksjonsnotatet. De som har deltatt i prosjektet vil bli tildelt et kursbevis.
Emne 1: Språklæring og inkludering
Innhold
I dette emnet vil selve språkopplæringen stå i sentrum. Innvandrerens bakgrunn og
nåværende situasjon i den lokale konteksten blir sett på som viktig for å forstå
hvordan vedkommende kan gjøre seg best mulig nytte av språkopplæringen.
Språkopplæringen blir vurdert med tanke på å kunne bidra til mestring og inkludering
inn i nettopp denne konteksten.
Læringsutbytte
Etter emnet skal deltakerne kunne:
• beskrive og drøfte sentrale prosesser knyttet til sosial inkludering med særlig
vekt på språkets betydning
• gjøre rede for ulike teorier for språklæring med særlig vekt på sosiale og
psykologiske faktorers rolle i språklæringen
• drøfte forholdet mellom språk og mening
• beskrive og drøfte hvordan innvandrere og flyktninger mestrer tilpasningen til
et nytt lokalmiljø
• reflektere over egen praksis i lys av teorier om mestring, inkludering og
språklæring
• demonstrere anvendelse av språkteorier og perspektiver på sosial inkludering
i planlegging og gjennomføring av praktisk arbeid
• bruke innsamlede og systematiserte erfaringer med ulike tilnærminger til
språklæringssituasjonen i den videre faglige utvikling av
opplæringsvirksomheten
35

Etter emnet skal Johannes Læringssenter kunne:
• Videreformidle lokal kunnskap om innvandreres situasjon i Stavanger som er
nyttig for inkludering og språklæring
• Bruke innsamlede og systematiserte erfaringer med ulike tilnærminger til
språklæringssituasjonen i den videre faglige utvikling av
opplæringsvirksomheten
Pensum (totalt 670 sider)
*Alghasi, Sharam, Katrine Fangen og Ivar Frønes 2006: Mellom to kulturer. Oslo:
Gyldendal. S. 13-68 (totalt ca 55 sider).
*Berge, Kjell Lars, Patrick J. Coppock og Eva Maagerø (red) 1998: Å skape mening
med språk: en samling artikler av Halliday, Hasan og Martin. Oslo: Landslaget for
norskundervisning, Cappelen. Følgende utdrag av del II leses: s. 67-79 og s. 80-
94 (30 sider).
Bergren, Harald og Kari Tenfjord 1999: Andrespråkslæring. Oslo: AdNotam
Gyldendal. Kapitlene 4, 5 og 8 (til sammen 75 sider).
*Engen, Thor Ola, og Lars Anders Kulbrandstad 2004: Tospråklighet og
minoritetsspråk og minoritetsundervisning. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag.
Kapittel 7 og 10 (40 sider).
*Eriksen, Thomas Hylland (red.) 2001: Flerkulturell forståelse. Oslo:
Universitetsforlaget. Kapittel 2 (til sammen 15 sider).
Kibsgaard, Sonja og Olaf Husby 2002: Norsk som andrespråk i barnehage og
småskole. Oslo: Universitetsforlaget. Innledning samt kapitlene 1, 2, 3, 4 og 5 (til
sammen 90 sider).
Säljö, Roger 2001: Læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv. Oslo: Cappelen
akademisk (275 sider).
*Wagner, Åse Kari H, Per Henning Strömqvist og Sven Uppstad 2008: Det
flerspråklige mennesket. En grunnbok om skriftspråklæring. Bergen:
Fagbokforlaget. Kapittel 11 (30 sider).
*Wistendal, Rita (red.) 2009: Flerspråklighet i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.
Kapitlene 1 og 2 (til sammen 60 sider).
Pensum merket med * er å få kjøpt i eget kompendium.
Emne 2: Kommunikasjon, språk og kultur
Innhold
I dette emnet blir makroperspektiver introdusert gjennom fokus på globalisering og
internasjonal migrasjon. Dette perspektivet danner et viktig grunnlag for det som er
emnets hovedfokus, nemlig hvordan kulturforskjeller og forestillinger om
36

kulturforskjeller stadig dannes og omdannes i kommunikative prosesser og samspill.
Kulturforskjeller ses her dels på som relativt stabile mønstre i personers væremåter
og oppfatninger, dels som flyktige konstruksjoner og fortolkninger som aktualiseres
og brukes i sosialt samspill. Emnet vil ta opp hvordan ulike begreper kan bli forstått
forskjellig fordi ulike personer har ulik bakgrunn, og drøfte hvordan dette kan påvirke
språklæring og informasjon. Videre vil emnet ta opp hvordan språkbruk knyttet til
kultur og kulturforskjeller kan bidra til å hemme eller fremme mestring og inkludering.
Læringsutbytte
Etter emnet skal deltakerne kunne:
• beskrive sentrale prosesser knyttet til globalisering og migrasjon
• drøfte kulturbegrepet og teori om kulturell identitet
• gjøre rede for ulike kommunikasjonsteorier
• drøfte hvordan kulturforskjeller og forestillinger om kulturforskjeller kan gjøre
seg gjeldende i kommunikative prosesser
• drøfte forholdet mellom språk, kultur og samhandling
• reflektere over egen praksis i lys av teorier om kommunikasjon, språk og kultur
• demonstrere anvendelse av teorier om kommunikasjon, språk og kultur i
planlegging og gjennomføring av praktisk arbeid
Etter emnet skal Johannes Læringssenter kunne:
• Vurdere hvordan forestillinger om kulturelle forskjeller skal gjenspeiles i
organisasjonens selvpresentasjon og pedagogiske praksis.
Pensum (totalt 620 sider)
al-Araki, Magid 2007: Kulturanalyse. Et verktøy for god kommunikasjon mellom
mennesker. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. Kapittel 1 og 5 (50 sider).
Dahl, Øyvind 2001: Møter mellom mennesker. Interkulturell kommunikasjon. Oslo:
Gyldendal Akademisk. Kapittel 2 og 3 (45 sider).
Eriksen, Thomas Hylland (red.) 2001: Flerkulturell forståelse. Oslo:
Universitetsforlaget. Kapitlene 3,4 (til sammen 35 sider).
Fuglerud, Øyvind 2000: Migrasjonsforståelse. Flytteprosesser, rasisme og
globalisering. Oslo: Universitetsforlaget. Følgende kapitler leses: Årsaker til
migrasjon; Migrasjon og globalisering (til sammen ca. 50 sider).
Fuglerud, Øyvind og Thomas Hylland Eriksen (red.) 2007: Grenser for kultur.
Perspektiver fra norsk minoritetsforskning. Oslo: Pax. Side 27-52 og s 111-130 (til
sammen ca 55 sider).
Kjeldstadli, Knut 2008: Sammensatte samfunn. Innvandring og inkludering. Oslo:
Pax. Kapitlene 3, 4, 5 og 8 (til sammen ca 120 sider.).
37

Otterstad, Ann Merete (red.) 2008: Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold – fra
utsikt til innsikt. Oslo: Universitetsforlaget. Side 149-176 og s 179-194 (45 sider).
Svennevig, Jan 2001: Språklig samhandling. Innføring i kommunikasjonsteori og
diskursanalyse. Oslo: Cappelen. Kapittel 4 og 5 (70 sider).
Wadel, Cato 2005: Samhandling og relasjoner: mellommenneskelig tenkning i
dagliglivet. Flekkefjord: Seek (120 sider)
Wistendal, Rita (red.) 2009: Flerspråklighet i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.
Kapitlene 4 og 5 (til sammen 30 sider)
(Mousavi, Saleh 2006: Se Emne 3)
Pensum merket med * er å få kjøpt i eget kompendium.
38

Emne 3: Den flerkulturelle arbeidsplassen
Innhold
I dette emnet tas det utgangspunkt i organisasjonsteori for å forstå organisasjonens
pedagogiske praksis og ideologiske og organisatoriske rammebetingelser. Spesielle
utfordringer knyttet til flerkulturelle arbeidsplasser vil stå sentralt. Fokus vil være på
hvordan organiseringen kan bidra til å oppfylle organisasjonens målsettinger og
visjoner og samtidig bidra til et psykososialt arbeidsmiljø som er preget av åpenhet i
forhold til den enkeltes erfaringer og kompetanse. Sentralt i denne sammenheng vil
være å tilrettelegge for læring både på et individuelt og et organisatorisk plan.
Læringsutbytte
Etter MIKS skal deltakerne kunne:
• gjøre rede for hvordan organisasjonenes rammebetingelser og
samfunnmessige rolle gir føringer både for målsettinger, organisering og
faglige virksomhet.
• analysere hvordan organisering av arbeidet påvirker egen faglig virksomhet
• vurdere kritisk hvordan kulturforskjeller og forestillinger om kulturforskjeller
påvirker arbeidsmåter og samhandlingsmønstre i organisasjonen
• samarbeide bedre med andre i organisasjonen
• gi innspill til organisatoriske endringer som fremmer organisasjonens utvikling
Etter MIKS skal Johannes Læringssenter kunne:
• Evaluere og eventuelt endre visjoner og målsettinger for senteret
• Framlegge en plan for videre arbeid med erfaringsutveksling og
kompetanseutvikling
Pensum (totalt 649 sider)
Bastøe, Per Øyvind, Kjell Dahl og Erik Larsen 2002: Organisasjoner i utvikling og
endring. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag (112 s.)
Brandi, Søren m.fl. 2004: Inkluderingsledelse: utnyttelse av mangfold i arbeidslivet.
Oslo: Universitetsforlaget (264 s. )
Brenna, Loveleen Rihel 2008: MANZIL – mangfoldig ledelse og utvikling. Oslo:
Cappelen Akademisk Forlag (176 s.)
Marnburg, Einar 1998: Nancy M. Dixon`s organisatoriske læring: hovedpunkter med
kommentarer. Steinkjær, Høgskolen i Nord-trøndelag. (48 s)
Mousavi, Saleh 2006: ”Tospråklige lærere i den norske skolen.” I Brock-Utne, B. og
Bøyesen, L. Å greie seg i utdanningssystemet i nord og sør: innføring i
flerkulturell og komparativ pedagogikk, utdanning og utvikling. Bergen:
Fagbokforlaget kap 5, s 65-79 (15 s)
Norhaug, Odd 1993: ”Kompetanseutvikling gjenom opplæring”. I Nordhaug, Odd m.fl.
Kompetansestyring. Oslo: Tano (s 67 – 79) (13 s.)
39

Samuelsen, Anne Sofie S. 2008. Lærende skoler – innovasjonsteori som redskap i
systemrettet arbeid. Statped skriftserie nr. 59. Levanger: Trøndelag
kompetansesenter (84 s.)
Pensum merket med * er å få kjøpt i eget kompendium.
ORGANISERING AV MIKS-PROSJEKTET
Universitetet i Stavanger, Senter for interkulturell kommunikasjon og Johannes
Læringssenter vil samarbeide nært i gjennomføringen av prosjektet. Det er derfor
nedsatt tre grupper som skal stå for gjennomføringen av prosjektet, en
styringsgruppe, en faggruppe og en intern koordineringsgruppe ved Johannes
Læringssenter. Mandatene til de to første gruppene er:
Mandat styringsgruppe:
Styringsgruppen består av to-tre repr. fra UiS, to repr. fra SIK og tre repr. fra
Johannes Læringssenter.
Oppgaver:
8. Gi overordna føringer ang. undervisningsprogrammet
9. Ha det overordnede ansvaret for undervisningsprogrammet
10.Gi uttalelser om studieplaner og undervisningsopplegg
11. Motta og bearbeide informasjon gjennom programmet som kan bidra til
organisatorisk læring. Foreslå tiltak overfor ledelsen ved Johannes
læringssenter.
12.Stå for den formelle kommunikasjon mellom studieprogrammet og UiS, SIK
og Johannes læringssenter.
13.Gi halvårlige skriftlige oppsummeringer/rapporter av framdrift og erfaringer
til UiS og Johannes læringssenter.
14.Evaluere programmet
Mandat faggruppe:
Faggruppen består av 9 personer, sammensatt av representanter fra UiS, SIK og
Johannes Læringssenter.
Oppgaver:
6. Utarbeide studieplaner. Ferdigstille utkast innen 1.april 2009. Endelig
godkjenning innen 1.mai 2009.
7. Organisere undervisningen
8. Stå for en vesentlig del av undervisningen
9. Gjennom undervisningsprogrammet samle erfaringer som kan bidra til
organisatorisk læring og videreformidle disse til styringsgruppen.
10.Gi en skriftlig oppsummering hvert halvår.
VIKTIGE DOKUMENTER I PROSJEKTET:
1. Prosjektbeskrivelsen (dette dokumentet): Gjelder for alle
2. Studieplanen: Gjelder i tillegg for de som ønsker å ta studiepoeng
40

Begge dokumenter legges ut på It`s learning
Videreutdanning for Inkludering og mestring i en
flerkulturell kontekst 30 studiepoeng 2009/2010
Universitetet i Stavanger
(Managing inclusion in a multicultural setting)
INNLEDNING
Endring og mobilitet preger samfunnet i større grad enn før. Det norske samfunnet
har i løpet av de siste tiårene blitt mer mangfoldig og flerkulturelt. I noen opplærings-
og utdanningsinstitusjoner preger dette i særlig grad både arbeidsfellesskapet og
organisasjonens virke. Dette gjelder ikke minst innenfor innvandrings og
integreringsfeltet. På slike arbeidsplasser, med et mangfold av kulturelle
uttrykksformer og språk, er det ekstra viktig for alle ansatte å være i dialog om hva
som skjer for å tolke opplevelser og erfaringer. Ansatte bør være spesielt opptatt av
den nære situasjonskonteksten der den pedagogiske virksomheten skjer, men også
den bredere kulturelle konteksten som er med å styre handlinger både hos barn,
ungdommer og voksne. Studiet bygger på og videreutvikler den flerkulturelle
kompetansen som allerede er til stede i organisasjonen gjennom å sette den inn i en
teoretisk sammenheng og gjennom å reflektere sammen over teori og praksis.
NAVN PÅ STUDIET
Navnet på studiet er videreutdanning i Inkludering og mestring i en flerkulturell
kontekst.
Det engelske navnet er Managing inclusion in a multicultural setting.
STUDIETS OMFANG
Studiet er på 30 studiepoeng.
MÅLGRUPPE
Målgruppen for studiet er ledere og ansatte ved flerkulturelle arbeidsplasser innenfor
utdanningssektoren.
MÅL FOR STUDIET
Studiet har som mål å videreutvikle en felles faglig basis for arbeidet ved flerkulturelle
arbeidsplasser innenfor utdanningssektoren og samtidig framelske et arbeidsmiljø
hvor den enkelte ansatte kan bidra med sine kunnskaper og erfaringer. Studiet vil
legge til rette for at studentene sammen kan reflektere over egen praksis i møte med
sentrale faglige perspektiver. Etter at studiet er avsluttet skal organisasjonen være i
stand til å utnytte individuelle kunnskaper og ferdigheter hos enkeltansatte og
grupper på en bedre måte og utvikle organisasjonen i lys av nye kunnskaper og
41

erfaringer. Studiet skal dermed sette organisasjonen i stand til å gi brukerne et bedre
faglig tilbud.
LÆRINGSUTBYTTE
Etter studiet skal studentene være i stand til:
- å gjøre rede for egen organisasjons målsettinger, aktiviteter og rolle i
samfunnet
- å gjøre rede for teori om inkludering, flerkulturelle arbeidsplasser og
kommmunikasjon
- å vurdere hvordan brukernes individuelle bakgrunn og historie påvirker læring
og utvikling og tilpasse undervisningssituasjonen til dette
- å vurdere hvordan brukernes nåværende livssituasjon påvirker læring og
utvikling og tilpasse undervisningen til dette
- å vurdere kritisk hvordan forestillinger om kulturelle forskjeller dannes og
brukes i samfunnet og på egen arbeidsplass
- å analysere egen praksis i lys av faglige, organisatoriske og samfunnmessige
forhold
- å formidle egne erfaringer og refleksjoner til det faglige og sosiale fellesskapet
på arbeidsplassen
OPPTAKSKRAV
For å kunne ta eksamen og få tildelt studiepoeng må man ha generell
studiekompetanse eller tilfredsstille krav til realkompetansevurdering etter gjeldende
regler. For øvrig gjelder de til enhver tid fastsatte forskrifter og reglement ved UiS.
UNDERVISNINGSSPRÅK
Undervisningsspråket er norsk.
LÆRINGSMILJØ, UNDERVISNINGS- OG LÆRINGSFORMER
Studiet er lagt opp som deltidsstudium over tre semestre.
Det vil bli arbeidet med emnenes innhold og mål gjennom felles forelesninger,
selvstendig litteraturstudium, studentpresentasjoner, diskusjonsfora og gruppearbeid.
En viktig del av arbeidet med studiet vil skje i mindre grupper. Det blir i samlingene
spesielt lagt vekt på å arbeide med faglige perspektiver som bidrar til økt
bevisstgjøring og innsikt i egen rolle og til utvikling av ferdigheter knyttet til
egenutvikling. Disse perspektivene vil også bli vektlagt i forelesninger og
pensumlitteratur. Øvelse i refleksjon og analyse av egen arbeidsplass vil foregå både
i smågrupper og større grupper, og materialet fra disse gruppene vil bli samlet og
danne grunnlag for faglig videreutvikling av organisasjonen. Et viktig grunnlag for
refleksjon vil være studentenes egne observasjonsnotater som gjøres gjennom hele
studiet. Gode case som kommer fram gjennom disse observasjonsnotatene vil bli
brukt som diskusjonsgrunnlag i gruppene.
Litteraturlistene vil gi innføring i de viktigste faglige perspektivene som vil bli berørt i
studiet. Alternativ litteratur må avtales med de faglig ansvarlige.
42

Universitetet i Stavanger bruker it’s learning som elektronisk
kommunikasjonsplattform. Tilgang til internett er derfor en forutsetning for deltakelse i
studiet.
OPPBYGGING
Studiet består av tre emner, hvert på 10 studiepoeng.
Emne 1 Språklæring og inkludering, 10 stp.
Emne 2 Kommunikasjon, språk og kultur, 10 stp.
Emne 3 Den flerkulturelle arbeidsplassen, 10 stp.
I Emne 1 står den pedagogiske settingen og den nære konteksten til brukergruppene
i fokus. I Emne 2 utvides perspektivene til hvordan migrasjon og innvandring
aktualiserer problemstillinger knyttet til kulturforskjeller og kulturell identitet, og
hvordan dette skaper politiske, ideologiske og faglige debatter rundt integrering eller
inkludering. I Emne 3 samles disse temaene igjen for å undersøke deres relevans i
forhold til et organisatorisk perspektiv. I dette emnet tas det derfor utgangspunkt i
organisasjonsteori for å forstå organisasjonens pedagogiske praksis og ideologiske
og organisatoriske rammebetingelser. Med dette som basis vil mulige endringer av
praksis bli gjort til gjenstand for brede drøftinger i organisasjonen.
1. semester 2. semester 3. seemster
Emne 1 Språklæring og
inkludering, 10 stp.
Emne 2 Kommunikasjon,
språk og kultur, 10 stp.
Emne 3 Den flerkulturelle
arbeidsplassen, 10 stp.
KVALITETSSIKRING OG STUDENTEVALUERING
Studiet vil bli fulgt opp av en faggruppe og en styringsgruppe. I tillegg skal det velges
studentrepresentanter som vil ha regelmessige møter med disse for å ta opp
spørsmål som gjelder studiets kvalitet. Etter gjennomføring av hvert emne utarbeides
det en kort kvalitetsrapport i fellesskap mellom faggruppen og
studentrepresentantene. Denne rapporten leveres til styringsgruppen.
ANSVARLIG FAKULTET OG INSTITUTT
Humanistisk fakultet, Institutt for kultur- og språkvitenskap.
Emne 1: Språklæring og inkludering (10 stp)
Innhold
I dette emnet vil selve språkopplæringen stå i sentrum. Innvandrerens bakgrunn og
nåværende situasjon i den lokale konteksten blir sett på som viktig for å forstå
hvordan vedkommende kan gjøre seg best mulig nytte av språkopplæringen.
Språkopplæringen blir vurdert med tanke på å kunne bidra til mestring og inkludering
inn i nettopp denne konteksten.
43

Læringsutbytte
Etter endt studium skal studentene kunne:
- beskrive og drøfte sentrale prosesser knyttet til sosial inkludering med særlig
vekt på språkets betydning
- gjøre rede for ulike teorier for språklæring med særlig vekt på sosiale og
psykologiske faktorers rolle i språklæringen
- drøfte forholdet mellom språk og mening
- beskrive og drøfte hvordan innvandrere og flyktninger mestrer tilpasningen til
et nytt lokalmiljø
- reflektere over egen praksis i lys av teorier om mestring, inkludering og
språklæring
- demonstrere anvendelse av språkteorier og perspektiver på sosial inkludering
i planlegging og gjennomføring av praktisk arbeid
- bruke innsamlede og systematiserte erfaringer med ulike tilnærminger til
språklæringssituasjonen i den videre faglige utvikling av
opplæringsvirksomheten
Arbeidsformer
Undervisningen i emnet vil foregå over elleve samlinger på dagtid. Her blir det gitt
forelesninger over pensum og relevant eksempelstoff. Studentene deles inn i
basisgrupper som vil fungere som faste arbeidsgrupper gjennom hele emnet. Det vil
bli gitt oppgaver underveis som det forutsettes at studentene arbeider med individuelt
og i basisgruppene mellom samlingene. En viktig oppgave for studentene vil være å
føre egne, individuelle dagboksnotater fra arbeidsplassen. Disse notatene vil danne
utgangspunkt for å beskrive case som det vil bli arbeidet med gjennom emnet.
Det legges vekt på aktiv studentdeltakelse både i samlingene og i arbeidet med
studiet mellom samlingene.
Arbeidskrav
Arbeidskravet i dette emnet er deltakelse i minimum 75 % av
undervisningssamlingene og individuelt innlevert refleksjonsnotat. Det er utarbeidet
egne retningslinjer for refleksjonsnotatet. Arbeidskravet må være godkjent før
studenten kan framstille seg til eksamen.
Vurderingsordning
Vurderingen i dette emnet består av en individuell hjemmeoppgave på 2500 ord.
Oppgaven går over fjorten dager og skal innleveres innen fastsatt frist. Det er
utarbeidet egne retningslinjer for oppgaven. Oppgaven vurderes med uttrykket
bestått/ikke bestått.
Studentevaluering
Etter gjennomføring av emnet utarbeides det en kort kvalitetsrapport i fellesskap
mellom faggruppen og studentrepresentantene. Rapporten leveres til
styringsgruppen.
44

Pensum (totalt 670 sider)
*Alghasi, Sharam, Katrine Fangen og Ivar Frønes 2006: Mellom to kulturer. Oslo:
Gyldendal. S. 13-68 (totalt ca 55 sider).
*Berge, Kjell Lars, Patrick J. Coppock og Eva Maagerø (red) 1998: Å skape mening
med språk: en samling artikler av Halliday, Hasan og Martin. Oslo: Landslaget for
norskundervisning, Cappelen. Følgende utdrag av del II leses: s. 67-79 og s. 80-
94 (30 sider).
Bergren, Harald og Kari Tenfjord 1999: Andrespråkslæring. Oslo: AdNotam
Gyldendal. Kapitlene 4, 5 og 8 (til sammen 75 sider).
*Engen, Thor Ola, og Lars Anders Kulbrandstad 2004: Tospråklighet og
minoritetsspråk og minoritetsundervisning. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag.
Kapittel 7 og 10 (40 sider).
*Eriksen, Thomas Hylland (red.) 2001: Flerkulturell forståelse. Oslo:
Universitetsforlaget. Kapittel 2 (til sammen 15 sider).
Kibsgaard, Sonja og Olaf Husby 2002: Norsk som andrespråk i barnehage og
småskole. Oslo: Universitetsforlaget. Innledning samt kapitlene 1, 2, 3, 4 og 5 (til
sammen 90 sider).
Säljö, Roger 2001: Læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv. Oslo: Cappelen
akademisk (275 sider).
*Wagner, Åse Kari H, Per Henning Strömqvist og Sven Uppstad 2008: Det
flerspråklige mennesket. En grunnbok om skriftspråklæring. Bergen:
Fagbokforlaget. Kapittel 11 (30 sider).
*Wistendal, Rita (red.) 2009: Flerspråklighet i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.
Kapitlene 1 og 2 (til sammen 60 sider).
Pensum merket med * er å få kjøpt i eget kompendium.
Emne 2: Kommunikasjon, språk og kultur (10 stp)
Innhold
I dette emnet blir makroperspektiver introdusert gjennom fokus på globalisering og
internasjonal migrasjon. Dette perspektivet danner et viktig grunnlag for det som er
emnets hovedfokus, nemlig hvordan kulturforskjeller og forestillinger om
kulturforskjeller stadig dannes og omdannes i kommunikative prosesser og samspill.
Kulturforskjeller ses her dels på som relativt stabile mønstre i personers væremåter
og oppfatninger, dels som flyktige konstruksjoner og fortolkninger som aktualiseres
og brukes i sosialt samspill. Emnet vil ta opp hvordan ulike begreper kan bli forstått
forskjellig fordi ulike personer har ulik bakgrunn, og drøfte hvordan dette kan påvirke
språklæring og informasjon. Videre vil emnet ta opp hvordan språkbruk knyttet til
kultur og kulturforskjeller kan bidra til å hemme eller fremme mestring og inkludering.
Læringsutbytte
Etter endt studium skal studentene kunne:
- beskrive sentrale prosesser knyttet til globalisering og migrasjon
- drøfte kulturbegrepet og teori om kulturell identitet
45

- gjøre rede for ulike kommunikasjonsteorier
- drøfte hvordan kulturforskjeller og forestillinger om kulturforskjeller kan gjøre
seg gjeldende i kommunikative prosesser
- drøfte forholdet mellom språk, kultur og samhandling
- reflektere over egen praksis i lys av teorier om kommunikasjon, språk og kultur
- demonstrere anvendelse av teorier om kommunikasjon, språk og kultur i
planlegging og gjennomføring av praktisk arbeid
Arbeidsformer
Emnet er praksisorientert, og undervisningen vil ta utgangspunkt i studentenes
erfaringer og utfordringer i veiledningssituasjoner. Det er lagt opp til elleve samlinger
på dagtid. Arbeidsformene på samlingene vil veksle mellom forelesinger, øvelser,
gruppearbeid, framlegg og drøftinger i plenum.
Studentene deles inn i basisgrupper, som fungerer som faste arbeidsgrupper
gjennom hele emnet. Det vil bli gitt oppgaver underveis som det forutsettes at
studentene arbeider med individuelt og i basisgruppene mellom samlingene. Også i
dette emnet skal studentene skrive egne, individuelle dagboksnotater fra
arbeidsplassen, som vil danne utgangspunkt for å beskrive case som det vil bli
arbeidet med gjennom emnet.
Det legges vekt på aktiv studentdeltakelse både i samlingene og i arbeidet med
studiet mellom samlingene.
Arbeidskrav
Arbeidskravet i dette emnet er deltakelse i minimum 75 % av
undervisningssamlingene og individuelt innlevert refleksjonsnotat. Det er utarbeidet
egne retningslinjer for refleksjonsnotatet. Arbeidskravet må være godkjent før
studenten kan framstille seg til eksamen.
Vurderingsordning
Vurderingen i dette emnet består av en individuell hjemmeoppgave på 2500 ord.
Oppgaven går over fjorten dager og skal innleveres innen fastsatt frist. Det er
utarbeidet egne retningslinjer for oppgaven. Oppgaven vurderes med uttrykket
bestått/ikke bestått.
Studentevaluering
Etter gjennomføring av emnet utarbeides det en kort kvalitetsrapport i fellesskap
mellom faggruppen og studentrepresentantene. Rapporten leveres til
styringsgruppen
Pensum (totalt 620 sider)
al-Araki, Magid 2007: Kulturanalyse. Et verktøy for god kommunikasjon mellom
mennesker. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. Kapittel 1 og 5 (50 sider).
Dahl, Øyvind 2001: Møter mellom mennesker. Interkulturell kommunikasjon. Oslo:
Gyldendal Akademisk. Kapittel 2 og 3 (45 sider).
46

Eriksen, Thomas Hylland (red.) 2001: Flerkulturell forståelse. Oslo:
Universitetsforlaget. Kapitlene 3,4 (til sammen 35 sider).
Fuglerud, Øyvind 2000: Migrasjonsforståelse. Flytteprosesser, rasisme og
globalisering. Oslo: Universitetsforlaget. Følgende kapitler leses: Årsaker til
migrasjon; Migrasjon og globalisering (til sammen ca. 50 sider).
Fuglerud, Øyvind og Thomas Hylland Eriksen (red.) 2007: Grenser for kultur.
Perspektiver fra norsk minoritetsforskning. Oslo: Pax. Side 27-52 og s 111-130 (til
sammen ca 55 sider).
Kjeldstadli, Knut 2008: Sammensatte samfunn. Innvandring og inkludering. Oslo:
Pax. Kapitlene 3, 4, 5 og 8 (til sammen ca 120 sider.).
Otterstad, Ann Merete (red.) 2008: Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold – fra
utsikt til innsikt. Oslo: Universitetsforlaget. Side 149-176 og s 179-194 (45 sider).
Svennevig, Jan 2001: Språklig samhandling. Innføring i kommunikasjonsteori og
diskursanalyse. Oslo: Cappelen. Kapittel 4 og 5 (70 sider).
Wadel, Cato 2005: Samhandling og relasjoner: mellommenneskelig tenkning i
dagliglivet. Flekkefjord: Seek (120 sider)
Wistendal, Rita (red.) 2009: Flerspråklighet i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.
Kapitlene 4 og 5 (til sammen 30 sider)
(Mousavi, Saleh 2006: Se Emne 3)
Pensum merket med * er å få kjøpt i eget kompendium.
Emne 3: Den flerkulturelle arbeidsplassen (10 stp.)
Innhold
I dette emnet tas det utgangspunkt i organisasjonsteori for å forstå organisasjonens
pedagogiske praksis og ideologiske og organisatoriske rammebetingelser. Spesielle
utfordringer knyttet til flerkulturelle arbeidsplasser vil stå sentralt. Fokus vil være på
hvordan organiseringen kan bidra til å oppfylle organisasjonens målsettinger og
visjoner og samtidig bidra til et psykososialt arbeidsmiljø som er preget av åpenhet i
forhold til den enkeltes erfaringer og kompetanse. Sentralt i denne sammenheng vil
være å tilrettelegge for læring både på et individuelt og et organisatorisk plan.
Læringsutbytte
Etter endt studium skal studentene kunne:
- gjøre rede for hvordan organisasjonenes rammebetingelser og
samfunnmessige rolle gir føringer både for målsettinger, organisering og
faglige virksomhet.
- analysere hvordan organisering av arbeidet påvirker egen faglig virksomhet
- vurdere kritisk hvordan kulturforskjeller og forestillinger om kulturforskjeller
påvirker arbeidsmåter og samhandlingsmønstre i organisasjonen
- samarbeide bedre med andre i organisasjonen
- gi innspill til organisatoriske endringer som fremmer organisasjonens utvikling
Arbeidsformer
47

Undervisningen i emnet vil ta utgangspunkt i studentenes erfaringer og utfordringer,
og bruke disse som ressurs i undervisningen. Det er lagt opp til elleve samlinger på
dagtid. Arbeidsformene på samlingene vil veksle mellom forelesinger, øvelser,
gruppearbeid, framlegg og drøftinger i plenum.
Studentene deles inn i basisgrupper, som fungerer som faste arbeidsgrupper
gjennom hele emnet. Det vil bli gitt oppgaver underveis som det forutsettes at
studentene arbeider med individuelt og i basisgruppene mellom samlingene.
Det legges vekt på aktiv studentdeltakelse både i samlingene og i arbeidet med
studiet mellom samlingene.
Arbeidskrav
Arbeidskravet i dette emnet er deltakelse i minimum 75 % av
undervisningssamlingene og individuelt innlevert refleksjonsnotat som skal bygge på
observasjonsnotater gjort gjennom hele kurset. Det er utarbeidet egne retningslinjer
for refleksjonsnotatet. Arbeidskravet må være godkjent før studenten kan framstille
seg til eksamen.
Vurderingsordning
Vurderingen i dette emnet består av en individuell hjemmeoppgave på 2500 ord.
Oppgaven går over fjorten dager og skal innleveres innen fastsatt frist. Det er
utarbeidet egne retningslinjer for oppgaven. Oppgaven vurderes med uttrykket
bestått/ikke bestått.
Studentevaluering
Etter gjennomføring av emnet utarbeides det en kort kvalitetsrapport i fellesskap
mellom faggruppen og studentrepresentantene. Rapporten leveres til
styringsgruppen
Justert Pensum (juni 2010) (totalt 653 sider)
Bastøe, Per Øyvind, Kjell Dahl og Erik Larsen 2002: Organisasjoner i utvikling og
endring. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag (112 s.)
Brandi, Søren m.fl. 2004: Inkluderingsledelse: utnyttelse av mangfold i arbeidslivet.
Oslo: Universitetsforlaget (s 1-170 )
Brenna, Loveleen Rihel 2008: MANZIL – mangfoldig ledelse og utvikling. Oslo:
Cappelen Akademisk Forlag (176 s.)
Marnburg, Einar 1998: Nancy M. Dixon`s organisatoriske læring: hovedpunkter med
kommentarer. Steinkjær, Høgskolen i Nord-trøndelag. (48 s)
Mousavi, Saleh 2006: ”Tospråklige lærere i den norske skolen.” I Brock-Utne, B. og
Bøyesen, L. Å greie seg i utdanningssystemet i nord og sør: innføring i
flerkulturell og komparativ pedagogikk, utdanning og utvikling. Bergen:
Fagbokforlaget kap 5, s 65-79 (15 s)
48

Norhaug, Odd 1993: ”Kompetanseutvikling gjennom opplæring”. I Nordhaug, Odd
m.fl. Kompetansestyring. Oslo: Tano (s 67 – 79) (13 s.)
Samuelsen, Anne Sofie S. 2008. Lærende skoler – innovasjonsteori som redskap i
systemrettet arbeid. Statped skriftserie nr. 59. Levanger: Trøndelag
kompetansesenter (84 s.)
Aamodt, Sigrun og Hauge, An-Magritt (red) (2008) Familielæring og andre modeller
innenfor flerkulturelt pedagogisk arbeid. Oslo, Universititesforlaget (s 1 – 98)
Anbefalt tilleggslitteratur:
• Handlingsplan 2010 for Johannes læringssenter
• NOU 2010:7: Mangfold og mestring
Pensum merket med * er å få kjøpt i eget kompendium.
49

Inkludering og mestring i en flerkulturell kontekst
Semesterplan høsten 2009 Emne 1: Språklæring og inkludering
13. august Storsamling Grupper Sted
08.15 – 08.45 Registrering Kjell Arholms hus
08.45 – 09.15 Introduksjon
240 KA, A1
09.15 – 11.30 Forelesning Dag Husebø:
Læring i praksis.
(Säljö)
11.30 – 12.15 Lunsj
12.15 – 13.00 Informasjon Arbeidsmåter 27(80?) KA, A1
240 KA, A1
13.15 – 15.00 Forelesning Dag Husebø:
Læring i praksis
Førskole Grunnskole Voksenopplæring
26. august Mellomsaml
ing
14.15 – 16.00 Forelesning 80
16.15 – 17.00 Seminar 27
50

2. september Småsamling
6 JLS
14.00 – 15.30 Gruppearbeid Intervjuer.
Individuelt arbeid.
9. september Småsamling
6 JLS
14.00 – 15.30 Gruppearbeid Oppsummering av
intervjuer i
gruppene.
Førskole Grunnskole Voksenopplæring
23. september Mellomsaml
ing
80
Jørn Pedersen: Språklæring.
Pensum: se oppslag på it’s
learning.
Gölin:
Tospråklighet.
Pensum: se
oppslag på it’s
learning.
14.00 – 16.00 Forelesning Åse Kari Hansen
Wagner:
Kultur for lesing i
barnehagen. Om
språkstimuleringsprosjektet
LESEFRØ
16.15 – 17.00 Seminar 6 i 30 min
27 i 30
min
51

30. september Småsamling
6 JLS
14.00 – 15.30 Gruppearbei
d
14. oktober Småsamling
6 JLS
14.00 – 15.30 Gruppearbei
d
Førskole Grunnskole Voksenopplæring
21. oktober Mellomsaml
ing
80
Eilef Gard: Språk og kultur.
Pensum: se oppslag på it’s
learning.
Gölin:
Tospråklighet.
Pensum: se
oppslag på it’s
learning.
14.00 – 16.00 Forelesning Gunn Helen O
Oxborough:
Å skape mening med
språk.
Barn og språk.
Barnehagen: hagen for
barn og språk?
16.15 – 17.00 Seminar 6 i 30 min
27 i 30
min
52

28. oktober Småsamling
6 JLS
14.00 – 15.30 Gruppearbei
d
4. november Småsamling
6 JLS
14.00 – 15.30 Gruppearbei
d
13. november Storsamling
240 UiS
08.15 – 10.00 Forelesninge
r
6
10.15 – 11.30 Gruppearbei
d
11.30 – 12.15 Lunsj
53

27
12.15 – 13.00 Oppsummer
ing av
gruppearbei
d
13.15 – 15.00 Forelesning 240
25. november
14.00 Eksamensop
pgaver
legges ut på
it’s learning
9. desember
14.00 Innlevering
av
eksamensbe
svarelse på
it’s learning
54

Virksomhetsrapport/kvalitetsrapport for MIKS-prosjektet
etter første semester, høsten 2009 Emne 1: Språklæring og
inkludering
Januar 2010
Rapport fra styringsgruppen
Innledning
Prosjektet ”Mestring og inkludering i en flerkulturell kontekst” (MIKS) har som mål å
videreutvikle en felles faglig basis for arbeidet ved Johannes læringssenter og
samtidig framelske et arbeidsmiljø hvor den enkelte ansatte kan bidra med sine
kunnskaper og erfaringer. Målgruppen er alle ansatte ved Johannes læringssenter til
sammen ca 220 personer.
Prosjektet går over tre semester, høst 2009 og vår og høst 2010. Det er utarbeidet en
egen prosjektbeskrivelse. Det er også anledning for de som ønsker det å ta eksamen
og på den måten få til sammen 30 studiepoeng. Det er utarbeidet en egen studieplan
kalt Inkludering og mestring i en flerkulturell kontekst.
Prosjektet er et samarbeid mellom UiS, SIK og Johannes læringssenter, og er
finansiert av Johannes læringssenter.
Prosjektet ledes av en styringsgruppe med medlemmer fra de tre institusjonene.
Styringsgruppen har følgende mandat:
”Styringsgruppen består av to-tre repr. fra UiS, to repr. fra SIK og tre repr. fra
Johannes læringssenter.
Oppgaver:
1. Gi overordna føringer ang. undervisningsprogrammet
2. Ha det overordnede ansvaret for undervisningsprogrammet
3. Gi uttalelser om studieplaner og undervisningsopplegg.
4. Motta og bearbeide informasjon gjennom programmet som kan bidra til
organisatorisk læring. Foreslå tiltak overfor ledelsen ved Johannes
læringssenter.
5. Stå for den formelle kommunikasjon mellom studieprogrammet og UiS, SIK
og Johannes læringssenter.
6. Gi halvårlige skriftlige oppsummeringer/rapporter av framdrift og erfaringer
til UiS og Johannes læringssenter.
7. Evaluere programmet”
Denne rapporten er styringsgruppens halvårlige rapport for høstsemesteret 2009.
Rapporten er i det vesentlige basert på og i stor grad sammenfallende med
faggruppens rapport.
Det faglige ansvaret ivaretas av en faggruppe. Faggruppen består av 9 personer,
sammensatt av representanter fra UiS, SIK og Johannes læringssenter.
Faggruppen har følgende oppgaver:
55

1. ”Utarbeide studieplaner. Ferdigstille utkast innen 1. april 2009. Endelig
godkjenning innen mai 2009.
2. Organisere undervisningen
3. Stå for en vesentlig del av undervisningen
4. Gjennom undervisningsprogrammet samle erfaringer som kan bidra til
organisatorisk læring og videreformidle disse til styringsgruppen
5. Gi en skriftlig oppsummering hvert halvår”.
I studieplanen står det under overskriften Kvalitetssikring og Studentevaluering:
”Studiet vil bli fulgt opp av en faggruppe og en styringsgruppe. I tillegg skal det
velges studentrepresentanter som vil ha regelmessige møter med disse for å ta opp
spørsmål som gjelder studiets kvalitet. Etter gjennomføring av hvert emne utarbeides
det en kort kvalitetsrapport i fellesskap mellom faggruppen og
studentrepresentantene. Denne rapporten leveres til styringsgruppen”.
Hovedaktiviteter i semesteret
Kurset startet med en kick-off fredag 8. mai 2009 på Clarion Hotel. Der deltok Jon
Erik Hagen med forelesning om norsk som andrespråk og Manuela Ramin
Osmundsen om inkludering og mestring i en flerkulturell kontekst.
Høstsemesteret startet med en storsamling for alle ansatte 13. august på UiS og
avsluttet med en storsamling 13. november, også på UiS. På første storsamling ble
det satt fokus på et sosiokulturelt syn på læring gjennom forlesning ved Dag Husebø,
samt at det ble gitt innføring i arbeidsmetoder for semesteret. På siste storsamling
oppsummerte Gølin K. Nilsen store deler av det faglige innholdet i semesteret.
Mellom storsamlingene ble det holdt tre mellomsamlinger som hver ble fulgt av to
småsamlinger i grupper på 6-7 medlemmer. Mellomsamlingene bestod av
undervisning i tre hovedgrupper: førskole, grunnskole og voksenopplæring. Ansatte
fra service ble fordelt på disse tre gruppene. Mellomsamlingene var lagt opp med
forelesing i to timer, deretter arbeid i smågrupper på ca seks-syv i hver gruppe, så til
slutt en oppsummering i mellomgrupper som bestod av fire smågrupper. Vi har hatt
224 aktive deltakere i semesteret.
Det vises til vedlagt semesterplan for første semester.
Organisering/adminstrasjon
Styringgruppen har bestått av: Marit Gjerseth (JLS), Knut J. Tveit (JLS), John
Reynier (JLS) Hallvor Lyngstad (UiS), Eilef Gard (UiS), Geir Skeie (UiS), Øystein
Lund Johannessen (SIK) og Sigurd Haus (SIK, leder for gruppen). Gruppen har hatt
4 møter våren 2009 og ett møte høsten 2009.
Prosjektet har blitt fulgt opp av en faggruppe som har bestått av representanter fra
hver av de tre samarbeidspartnerne: Marit Gjerseth, Anna Panfilova, Gölin K. Nilsen
og Anne Løe Matic fra JLS, Sigurd Haus, Øystein Lund Johannessen og Ellen Vea
Rosnes fra SIK og Margrete Vistnes, Hildegunn Fandrem og Eilef Gard (leder for
gruppen) fra UiS.
56

Faggruppa har hatt seks møter i perioden mai til desember. I tillegg arbeidet gruppa
aktivt fra januar til mai med utvikling av studieplanen og planleggingen av særlig
første semester.
Eksamen ble avholdt i perioden 25. november til 9. desember. 52 deltakere
gjennomførte eksamen. Eksamenskommisjonen bestod av Eilef Gard, Gølin K.
Nilsen, Sigurd Haus: Kjetil Fretheim var ekstern kvalitetssikrer. Gølin K. Nilsen gikk
midlertidig ut av kommisjonen og ble midlertidig erstattet av Rune Endresen i
utarbeidelsen av eksamensoppgavene da det kom fram at hun hadde nær familie
som skulle ta eksamen. 45 fikk bestått, 7 fikk ikke bestått. Tre har bedt om og fått
begrunnelse for sensuren, to har sendt inn krav om ny vurdering. Det blir gjennomført
ny eksamen 3. – 17. februar.
Ansattegruppen har sju deltakere som representerer de ulike avdelingene på
senteret. Ansatterepresentantene har samlet inntrykk og notert tilbakemeldinger
underveis. Ansattegruppen består av Hatice Demirbas, Mari Lima Sudmann, Siw
Fjelldahl, Fartun Aadan, Ellen Dalland, Anne Marit Andersen og Wigdis Melberg.
Gruppen har hatt møte med faggruppen om kvaliteten på prosjektet.
Marit Gjerseth har vært ansatt i 50 % stilling som stedlig leder for prosjektet ved JLS.
Hun har tatt hånd om organisering av gruppene og holdt løpende kontakt med
deltakerne.
Prosjektet har benyttet it’s learning som et svært viktig kommunikasjonsverktøy med
deltakerne.
Evaluering fra deltakerne
Evalueringen består av to deler: Oppsummering av evalueringsskjema som ble sendt
ut til alle ansatte og en mer kvalitativ evaluering fra ansatterepresentantene.
Oppsummering av evalueringsskjemaene
Spørreskjemaet var et enkelt ark med 8 spørsmål i tillegg til litt info om
avdelingstilhørighet, morsmål og stillingsstørrelse. Vi spurte også om de hadde tatt
eksamen og hvor mange samlinger de hadde deltatt på. 142 ansatte svarte på
spørreskjemaet. Dette er en svarprosent på 63,4. Fordelingen av de med norsk som
morsmål og de med annet morsmål enn norsk var helt jevn, noe som er et snitt av
senteret. Ca. 30 % av de som svarte hadde tatt eksamen. Her er representasjonen
større enn for senteret som helhet. 23,2 % (52 ansatte) avla eksamen i desember.
(Noen trakk seg på grunn av sykdom og skal ta eksamen i februar).
De ansatte ble bedt om å bruke skalaen 1-6 for å angi graden av tilfredshet med
prosjektet. Kick-off i mai fikk høyest skåre (4,9), storsamlingen i august fikk lavest
(3,6). Tilbakemeldingen på de andre samlingene varierer i liten grad. Alle skårer et
sted mellom 4 og 5. På spørsmål om hvor fornøyde de ansatte er med at senteret
har satt i gang dette prosjektet er skåren 4,6.
Svarene er oppsummert for hver avdeling (Førskole, Grunnskole, Voksenopplæring
og Service). Det er ingen store variasjoner mellom de ulike avdelingene. Førskolen
57

er mest fornøyd samlet sett (4,9), mens Grunnskolen og Service er minst fornøyd
(4,4).
Denne spørreundersøkelsen var ment som en stemningsrapport. Den gir oss ikke så
mye informasjon om hva vi bør jobbe mer med neste semester. Her fikk vi imidlertid
flere innspill fra ansattegruppen.
otat fra ansattegruppen
Faggruppen hadde møte med ansatterepresentantene 10. desember. De hadde med
seg en del inntrykk som de hadde notert underveis. Notatet ble gjennomgått muntlig
på møtet.
Positive sider ved kurset: Prosjektet oppleves som positivt både faglig og sosialt.
De ansatte er blitt bedre kjent med hverandre på tvers av avdelinger og fagfelt.
Følgende ble trukket fram: Fint å få mulighet til å oppdatere seg faglig i arbeidstiden.
Bra at de som ønsker det kan få ta studiepoeng. Bra at eksamen er frivillig. Bra med
veiledning i forbindelse med eksamen.
Negative sider som vi kan gjøre noe med/forslag til tiltak:
• Skrivekurs for eksamenskandidatene. Gjennomgå formelle krav.
• Fagstoff definert til ulike samlinger.
• Refleksjonsnotatet må rettes før eksamensoppgavene legges ut. Frustrerende
uten tilbakemelding før eksamen.
• Savner oversikt over hvordan eksamensbesvarelsen blir sensurert.
Vurderingskriterier etterlyses.
• Det burde vært flere oppgavevalg til eksamen.
• Innleveringstid kl. 14 var ikke så bra (da er vi på jobb).
• De som ikke skulle ta eksamen holder på bøkene – de må leveres og være
tilgjengelige.
• Fordele kapitler på lærere. Bra hvis 2-3 frivillige kan ha ekstra forelesning.
• Kollokviegruppe på fritiden for de som skal ta eksamen.
• Kutte ut gruppeveksling på mellomsamlingene (80-6-27) – max to type
grupper.
• Evalueringsgruppen må involveres i spørreskjema både før og etter at det
sendes ut.
• Det bør avvikles regelmessige møter mellom faggruppen og
evalueringsgruppen.
Andre saker som ble drøftet:
• Eksamen/arbeidstid. Noen ansatte kan bruke arbeidstiden til å lese pensum
og skrive oppgaver. Andre har ikke mulighet til dette. Her er svaret at alt som
gjelder eksamen er frivillig og skal holdes utenom arbeidstiden.
58

• Mye teori, lite teori. Noen syns det er for mye teori, andre mener det er for
lite faglig i forelesningene. Faggruppen mener at dette er et dilemma i en så
stor organisasjon, men at det er viktig å tone ned eksamen og gjøre stoffet
mest mulig tilgjengelig for alle.
• Undervisning på ulike nivå. Noen ville ha differensierte forelesninger. (Noen
for de med liten skolegang og noen for de med høy utdanning). Faggruppen
støtter ikke dette forslaget. Dette skal være et felles prosjekt, noe som skal
føre oss mer sammen. Det er viktig at alle får det samme tilbudet.
• Kultur først, så språk. Noen mente at vi skulle ha startet med emne 2 og
heller tatt språklæring etterpå. Her er det nok delte meninger. På grunn av ny
struktur på senteret mente JLS at det var viktig å konsolidere de ulike
fagfeltene først (førskole, grunnskole VO-felt) og at vi skulle starte med det
nære, det som foregår i undervisningen/opplæringen.
Oppsummering av semesteret
• Styringsgruppen er samlet sett fornøyd med gjennomføringen av semesteret,
faglig og praktisk. Gruppen har merket seg at i et så omfattende prosjekt vil
det hele tiden være behov for å gjøre justeringer basert på erfaringer fra de
ansvarlige og innspill fra deltakerne. Dette synes å ha fungert tilfredstillende.
• JLS har dette semesteret tatt et større faglig ansvar enn det som er planlagt
for de to neste semestrene. Dette har fungert svært bra.
• Å ”samle erfaringer som kan bidra til organisatorisk læring” ( se pkt 4 i de to
mandatene) har vært viet relativt liten oppmerksomhet i semesteret. Dette vil
bli vektlagt mer i de to neste semestrene.
Vedlegg
Semesterplan MIKS høsten 2009
13. August Storsamling
26. August Mellomsamling 14.15 – 17.00
2. September Småsamling 14.00 – 15.30 Gruppearbeid
9. September Småsamling 14.00 – 15.30 Gruppearbeid
23. September Mellomsamling 14.15 – 17.00
30. September Småsamling14.00 – 15.30Gruppearbeid
14. Oktober Småsamling14.00 – 15.30 Gruppearbeid
21. Oktober Mellomsamling 14.15 – 17.00
25. Oktober Frist for oppmelding til eksamen
28. Oktober Småsamling 14.00 – 15.30 Gruppearbeid
4. November Småsamling 14.00 – 15.30 Gruppearbeid
59

13. November Storsamling
25. November 14.00 Eksamensoppgaver legges ut på it’s learning
9. Desember 14.00 Innlevering av eksamensbesvarelse på it’s learning
60

Inkludering og mestring i en flerkulturell kontekst
Semesterplan våren 2010 Emne 2 : Kommunikasjon, språk og kultur.
22. januar Storsamling Sted
08.15 – 08.45 Registrering Kaffe & drøs Misjonshøg-skolens aula
08.45 – 09.00 Åpning Knut J. Tveit; MIKSsangen
09.00 – 09.15 Introduksjon Tematisk oversikt
over studiet og
semesteret v/ Eilef
Gard
09.15 – 11.30 Forelesning Øyvind Fuglerud:
Migrasjon og
globalisering
11.30 – 12.30 Lunsj Pastasalat
12.30 – 13.00 Informasjon Oversikt over
semesteret,
mellomsamlingene,
grupper, etc.
Øystein L.
Johannessen, Eilef
Gard, Marit Gjerseth.
13.00 – 13.15 Pause Kaffe, te.
61

13.15 – 14.30 Forelesning Amal Aden: ABC i
integrering
14.30 – 15.00 Samtale Amal Aden og Øyvind
Fuglerud
15.00 – 15.15 Avslutning Sigurd Haus
27. januar Mellomsamling Gruppe A Gruppe B Gruppe C
Hildegunn Fandrem Eilef Gard JLS
14.15 – 17.00 Forelesning Øystein Lund
Johannessen
3. februar Småsamling
14.00 – 15.30 Gruppearbeid JLS
10. februar Småsamling
14.00 – 15.30 Gruppearbeid JLS
3. mars Mellomsamling Gruppe A Gruppe B Gruppe C
Hildegunn Fandrem
14.15 – 17.00 Forelesning Eilef Gard Øystein Lund
Johannessen
62

10. mars Småsamling
14.00 – 15.30 Gruppearbeid JLS
17. mars Småsamling
14.00 – 15.30 Gruppearbeid JLS
7. april Mellomsamling Gruppe A Gruppe B Gruppe C
14.15 – 17.00 Forelesning Hildegunn Fandrem Eilef Gard Øystein Lund
Johannessen
14. april Småsamling
14.00 – 15.30 Gruppearbeid JLS
63

21. april Småsamling
14.00 – 15.30 Gruppearbeid JLS
3. mai kl 23.00 Innlevering av refleksjonsnotat
12. mai Storsamling
08.15 – 15.30 UiS
14. mai Tilbakemelding på refleksjonsnotat
Eksamensoppgaver legges ut på it’s learning
19. mai kl
12.00
Felles veiledning
19. mai kl
14.00 – 15.00
25. og 26. mai Individuell veiledning
2. juni kl. 14.00 Innlevering av eksamensbesvarelse
64

23. juni Sensur gjøres kjent
65

Virksomhetsrapport/kvalitetsrapport for MIKS-prosjektet
etter andre semester, våren 2010 Emne 2: Kommunikasjon,
språk og kultur
Oktober 2010
Rapport fra styringsgruppen
Innledning
Prosjektet ”Mestring og inkludering i en flerkulturell kontekst” (MIKS) har som mål å
videreutvikle en felles faglig basis for arbeidet ved Johannes læringssenter og
samtidig framelske et arbeidsmiljø hvor den enkelte ansatte kan bidra med sine
kunnskaper og erfaringer. Målgruppen er alle ansatte ved Johannes læringssenter, til
sammen ca 220 personer.
Prosjektet går over tre semester, høst 2009 og vår og høst 2010. Det er utarbeidet en
egen prosjektbeskrivelse. Det er også anledning for de som ønsker det å ta eksamen
og på den måten få til sammen 30 studiepoeng. Det er utarbeidet en egen studieplan
kalt Inkludering og mestring i en flerkulturell kontekst.
Prosjektet er et samarbeid mellom UiS, SIK og Johannes læringssenter, og er
finansiert av Johannes læringssenter.
Prosjektet ledes av en styringsgruppe med medlemmer fra de tre institusjonene.
Styringsgruppen består av tre representanter fra UiS, to representanter fra SIK og tre
representanter fra Johannes læringssenter.
Styringsgruppens oppgaver:
1. Gi overordna føringer angående undervisningsprogrammet
2. Ha det overordnede ansvaret for undervisningsprogrammet
3. Gi uttalelser om studieplaner og undervisningsopplegg.
4. Motta og bearbeide informasjon gjennom programmet som kan bidra til
organisatorisk læring. Foreslå tiltak overfor ledelsen ved Johannes
læringssenter.
5. Stå for den formelle kommunikasjon mellom studieprogrammet og UiS,
SIK og Johannes læringssenter.
6. Gi halvårlige skriftlige oppsummeringer/rapporter av framdrift og
erfaringer til UiS og Johannes læringssenter.
7. Evaluere programmet.
Det faglige ansvaret ivaretas av en faggruppe. Faggruppen består av ni personer,
sammensatt av representanter fra UiS, SIK og Johannes læringssenter.
Denne rapporten er styringsgruppens halvårlige rapport for vårsemesteret 2010.
Rapporten er i det vesentlige basert på og i stor grad sammenfallende med
faggruppens rapport.
Faggruppen har følgende oppgaver:
1. Utarbeide studieplaner.
2. Organisere undervisningen.
3. Stå for en vesentlig del av undervisningen.

4. Gjennom undervisningsprogrammet å samle erfaringer som kan bidra til
organisatorisk læring og videreformidle disse til styringsgruppen.
5. Gi en skriftlig oppsummering hvert halvår.
I studieplanen heter det under overskriften Kvalitetssikring og studentevaluering:
”Studiet vil bli fulgt opp av en faggruppe og en styringsgruppe. I tillegg skal det
velges studentrepresentanter som vil ha regelmessige møter med disse for å ta opp
spørsmål som gjelder studiets kvalitet. Etter gjennomføring av hvert emne utarbeides
det en kort kvalitetsrapport i fellesskap mellom faggruppen og
studentrepresentantene. Denne rapporten leveres til styringsgruppen”.
Denne rapporten er derfor også en kvalitetsrapport.
Hovedaktiviteter i semesteret
Semesteret startet med en storsamling for alle ansatte 22. januar på
Misjonshøgskolen og avsluttet med en storsamling 12. mai på UiS. På første
storsamling deltok Amal Aden, forfatter og foredragsholder, og professor Øyvind
Fuglerud fra Universitetet i Oslo. Fuglerud ga et innblikk i aktuelle tema omkring
migrasjon og Aden leverte et personlig og engasjert foredrag basert på egne
erfaringer som ung innvandrer fra Somalia.
Mellom storsamlingene ble det holdt tre mellomsamlinger som hver ble fulgt av to
småsamlinger i grupper på 8-10 medlemmer. I mellomsamlingene og på
småsamlingene var deltakerne gruppert på tvers av virksomhetsområdene. Temaene
på de tre mellomsamlingene var: Kultur, identitet og tilpasning (Hildegunn Fandrem),
Yrkeskunnskapen om likhet og forskjellighet, individualitet og fellesskap (Øystein
Lund Johannessen), og Konseptoversettelse (Eilef Gard). Disse temaene ble forelest
over tre ganger hver, slik at alle tre hovedgruppene i løpet av semesteret var
gjennom det samme stoffet, men i ulik rekkefølge. Mellomsamlingene var dette
semesteret lagt opp med forelesing i tre timer, inkludert tid for innspill og deltakelse
fra salen. Det var ikke arbeid i mindre grupper de dagene det var mellomsamlinger.
Etter hver mellomsamling var det arbeid i smågrupper to ganger, der gruppene
hadde fått arbeidsoppgaver fra mellomsamlingene. Hver gruppe skulle levere inn et
notat på it’s learning for hver mellomperiode. De som meldte seg opp til eksamen
måtte i tillegg levere individuelle refleksjonsnotat som skulle inneholde råd for JLS sin
virksomhet.
På siste storsamling oppsummerte Øystein Lund Johannessen, Hildegunn Fandrem
og Eilef Gard deler av det faglige innholdet i semesteret. Videre ble innspill
deltakerne har kommet med i ulike sammenhenger fra 1.semester presentert.
Samlingen ble avsluttet med et foredrag om familielæring av Sigrun Aamodt fra
NAFO.
Organisering/administrasjon
Styringsgruppen består av de samme medlemmene som første semester: Marit
Gjerseth (JLS), Knut J. Tveit (JLS), John Reynier (JLS) Hallvor Lyngstad (UiS), Eilef
Gard (UiS), Geir Skeie (UiS), Øystein Lund Johannessen (SIK) og Sigurd Haus (SIK,
leder for gruppen). Gruppen har hatt 2 møter i vårsemesteret.

Prosjektet har, som tidligere nevnt, blitt fulgt opp av en faggruppe som har bestått av
representanter fra hver av de tre samarbeidspartnerne: Marit Gjerseth, Anna
Panfilova, Gölin K. Nilsen og Anne Løe Matic fra JLS, Sigurd Haus, Øystein Lund
Johannessen og Gunhild Odden fra SIK og Margrete Vistnes, Hildegunn Fandrem og
Eilef Gard (leder for gruppen) fra UiS.
Faggruppa har hatt fem møter i løpet av semesteret.
I dette semesteret utgjorde Marit Gjerseth, Hildegunn Fandrem, Øystein Lund
Johannessen og Eilef Gard en arbeidsgruppe som koordinerte det faglige arbeidet.
Eksamen ble avholdt i perioden 19. mai til 2. juni. Det ble tilbudt et enkelt skrivekurs
før eksamensperioden. Ca ti deltakere deltok på dette. Etter at eksamensoppgavene
var lagt ut ble det gitt en felles veiledning. I tillegg fikk alle tilbud om individuell
veiledning fra foreleserne midt i eksamensperioden. 38 deltakere gjennomførte
eksamen. Eksamenskommisjonen bestod av Øystein Lund Johannessen, Hildegunn
Fandrem og Eilef Gard. 1.amauensis Kjetil Fretheim var ekstern kvalitetssikrer. 34
fikk bestått, 4 fikk ikke bestått.
Marit Gjerseth har vært ansatt i 50 % stilling som stedlig leder for prosjektet ved JLS.
Hun har tatt hånd om organisering av store deler av arbeidet og holdt løpende
kontakt med deltakerne.
Prosjektet har benyttet it’s learning som kommunikasjonsverktøy med deltakerne.
Ansattegruppen har sju deltakere som representerer de ulike avdelingene på
senteret. Ansatterepresentantene har samlet inntrykk og notert tilbakemeldinger
underveis. Gruppen har hatt møte med faggruppen om kvaliteten på prosjektet.

Evaluering fra deltakerne
Evaluering fra deltakerne ble i slutten av dette semesteret gjennomført i it’s learning.
Oppsummering av evalueringsskjemaene
Evalueringen hadde følgende deltakelse (1. og 2. semester)
Semester Sum Blank Service Førskole Grunnskole Voksenoppl.
Høst 09 141 18 17 23 42 42
Vår 10 123 4 11 10 46 52
Respondentene fordelte seg slik:
Svaralternativer Høst 09 Vår 10
Har du norsk som morsmål? 68 72
Har du annet morsmål enn norsk? 69 51
Har du tatt eksamen? 52 38
Oppsummering av evalueringsspørsmålene: (De ansatte ble bedt om å bruke
skalaen 1-6 for å angi graden av tilfredshet med prosjektet.)
Svaralternativer Høst 09 Vår 10
Hvor godt fornøyd var du med storsamlingen 13.8.09 og 22.1.10? 3,6 4,7
Hvor godt fornøyd var du med storsamlingen 13.11.09 og 12.5.10? 4,4 4,3
Hvor godt fornøyd var du med mellomsamlingene? 4,0 4,4
Hvor godt fornøyd var du med småsamlingene? 4,2 4,5
Hvor godt fornøyd var du med ditt eget utbytte av MIKS-en? 4,2 4,5
Hvor godt fornøyd er du med din egen innsats? 4,1 4,1
Hvor fornøyd er du med at senteret har satt i gang MIKS-en? 4,6 4,5
Kommentarer fra deltakerne
I kommentarfeltene kommer det fram ulike meninger om organisering og faglig
innhold. Noen rapporterer om stort utbytte fra småsamlingene, mens andre
rapporterer lite utbytte. Fra forelesningene rapporterer noen at forelesningene var for
vanskelige å følge, mens andre rapporterte at de var for grunnleggende.
Det kom fram mange forslag til forbedringer:
1. Viktig å ha noen som skal ta eksamen i alle smågruppene ellers kan det lett bli
ansvarsfraskriving.
2. Fokus på nyere forskning med tanke på de som har studert lignende fag før.
3. Spisse fagstoffet mer inn mot de enkelte avdelingene Knytte forelesningene
opp mot litteraturen på pensumlisten.
4. De som ikke er interessert og har fått nok kan få jobbe med tema som angår
deres egen hverdag.

5. Siste semester må sette fokus på hvilke konsekvenser MIKS får for oss som
senter. Hvilken lærdom skal vi trekke ut av dette?
6. Mindre kontroll i form av innlevering av referater.
7. Hente eksempler fra ansatte ved senteret som har opplevd positive og
negative ting på arbeidsplassen
8. Mer diskusjon om temaer knyttet opp til vårt daglige arbeid og hva vi kan gjøre
for å bli bedre
9. Alle må få tid til å lese i arbeidstiden. Noen bøker/artikler bør være
obligatoriske
10.Redusere annen møtevirksomhet. Det å utvikle planer kan vi alltid gjøre
senere
11. Det er tungt å gå på forelesning fra 14-17. En liten matbit før
mellomsamlingene hadde gjort oss mer opplagte
12.Lage nye smågrupper slik at vi kan samarbeide med ”nye” ansikter
13.Mer tid til smågruppene
14.Vet ikke. Syns det er så bra!
Kommentarer fra styringsgruppen
Faggruppen skriver i sin rapport: ”Faggruppen er glade for at MIKS-evalueringen
viser et relativt høyt nivå av tilfredshet blant deltakerne. Forslag til forbedringer vil bli
grundig gjennomgått i forbindelse med gjennomføringen av 3.semester, men allerede
nå kan nevnes at et helt sentralt aspekt siste semester vil være å arbeide med hvilke
konsekvenser MIKS kan få for arbeidet på Johannes slik særlig pkt 5 og pkt 8 over
tar opp”. Styringsgruppen slutter seg til disse synspunktene.
Styringsgruppen registrerer også at justeringer har blitt gjort fortløpende og
styringsgruppen synes prosjektet så langt har fungert meget tilfredsstillende.

Emne 3 : Den flerkulturelle arbeidsplassen Semesterplan
høsten 2010
11. august Storsamling Sted
08.15 – 08.45 Registrering. Kaffe & drøs Kjell Arholms
08.45 – 09.00 Åpning av skoleåret, sang og gjennomgang av programmet
09.00 – 09.30 Hva er oppgaven vår? Leder av Kommunalstyret for Oppvekst Odd
Kristian Reme
09.30 – 10.00 Hva er oppgaven vår? Rektor Knut J. Tveit
10.00 – 10.15 Pause
10.15 – 11.30 Hva er oppgaven vår? Innlegg med basis i Bastøe m.fl . Sigurd Haus
11.30 – 12.00 Lunsj
12.00 – 12.30 Evaluering av vårsemesteret. Marit Gjerseth
12.30 – 13.00 Kjenner du Johannes Læringssenter? Quiz
13.00 – 14.00 Hva er oppgaven vår? Hva bør være med i beskrivelsen av
hovedoppgaven til Johannes Læringssenter? Innlegg og
gruppearbeid
14.00 – 14.45 Plenumsoppsummering
14.45 – 15.00 Orientering om høstsemesteret
1. september Mellomsamling
14.00 – 17.00 Loveleen Brenna: Ledelse og mangfold – den ressursorienterte
skolen
8. september Mellomsamling
hus,
UiS
BI –
auditorium
Orre
14.15 – 17.00 Einar Marnburg: Organisasjonslæring BI –
auditorium
Orre
15.
september
14.00 – 15.30 15. september: Hvordan arbeider vi med uformell læring i dag?
Hvordan kan vi videreutvikle den uformelle læringen? Avdelingsvise
samlinger.
22.
september
Småsamling
14.00 – 15.30 Gruppearbeid: Hvordan bruker vi kulturbegrepet på Johannes?
Oppfølging etter innlegget til Loveleen Brenna. Smågruppene vi
brukte i vår.
29.
september
14.00 – 15.30 Avdelingslederne tar opp et aktuelt MIKS-tema JLS
6. oktober
14.00 – 15.30 Avdelingslederne tar opp et aktuelt MIKS-tema JLS
JLS
JLS

27. oktober Mellomsamling
14.00 – 17.00 Seminar med Sissel Østberg, som har ledet utredningen som
resulterte i rapporten (NOU)Mangfold og mestring
3. november Småsamling
14.00 – 15.30 Gruppearbeid – oppfølging etter Østbergseminaret JLS
10. november Småsamling
14.00 – 15.30 Gruppearbeid Tema: familielæring JLS
12. november
kl 23.00
Innlevering av refleksjonsnotat
18. november Tilbakemelding på refleksjonsnotat
BI –
auditorium
Orre
19. november Storsamling Aulaen, MHS
08.15 – 08.45 Registrering. Kaffe og drøs
08.45 MIKS-sangen
08.50 – 09.00 Velkommen til MHS. Ved direktør Kristin Fjelde Tjelle
09.00 – 10.00 Introduksjon/Gjennomgang av programmet for dagen. Sigurd Haus
Oppsummering av semesteret.
Kommunikasjon ved Marit Gjerseth
Tilbakemelding fra refleksjonsnotater
10.00 – 11.15 Familielæring på JLS. Anne Løe Matic og Siw Fjelldahl
11.15 - 12.30 Lunsj med quiz
12.30 –
13.30
”Kultur på Johannes” – oppsummering etter drøftinger i grupper
om bruk av kulturbegrepet på Johannes. Odd Ragnar Ommundsen
13.30 – 14.45 Hovedoppgaven til Johannes; Sigurd Haus
• Innledning
• Presentasjon av tilbakemeldinger
• Innlegg: Helge Dagfinn Andersen
• Presentasjon av nytt forslag
• Gruppesumming
• Plenumsoppsummering
14.45 – 15.00 Oppsummering/avslutning
22. november
kl 12.00
24. november
kl 14.00 –
15.00
Eksamensoppgaver legges ut på it’s learning
Felles veiledning
25. og 26. mai Individuell veiledning
6. desember
kl. 12.00
Innlevering av eksamensbesvarelse
23. desember Sensur gjøres kjent

3. januar På tvers er framover (Avslutningssamling) JLS
08.30 – 08.45 Kaffi og drøs
0845-0900 Velkommen og MIKS-sangen med konferansier Odd Ragnar
Ommundsen
0900-0945 Et lite tilbakeblikk
Odd Ragnar Ommundsen drar oss gjennom 3 semester med MIKS
ved hjelp av:
• Marit Gjerseth
• UIS/SIK
Knut J. Tveit
1000-1130 Et lite blikk framover på tvers – hva nå?
• Førskolen
• Grunnskolen
• Voksenopplæringen
Johannes Læringssenter
1130-1200 Lunsj
1200-1300 Statssekretær Lisbeth Rugtvedt ”Mestring, inkludering og
kompetanseutvikling”
1300-1315 Avslutning av dagen og MIKS-sangen for siste gang. Odd Ragnar
Ommundsen

Virksomhetsrapport/kvalitetsrapport for MIKS-prosjektet
etter tredje semester, høsten 2010 Emne 3: Den
flerkulturelle arbeidsplassen
Februar 2011
Rapport fra styringsgruppen
Innledning
Prosjektet ”Mestring og inkludering i en flerkulturell kontekst” (MIKS) har som mål å
videreutvikle en felles faglig basis for arbeidet ved Johannes læringssenter og
samtidig framelske et arbeidsmiljø hvor den enkelte ansatte kan bidra med sine
kunnskaper og erfaringer. Målgruppen er alle ansatte ved Johannes læringssenter, til
sammen ca 220 personer.
Prosjektet går over tre semester, høst 2009 og vår og høst 2010. Det er utarbeidet en
egen prosjektbeskrivelse. Det er også anledning for de som ønsker det å ta eksamen
og på den måten få til sammen 30 studiepoeng. Det er utarbeidet en egen studieplan
kalt Inkludering og mestring i en flerkulturell kontekst.
Prosjektet er et samarbeid mellom UiS, SIK og Johannes læringssenter, og er
finansiert av Johannes læringssenter.
Prosjektet ledes av en styringsgruppe med medlemmer fra de tre institusjonene.
Styringsgruppen har følgende mandat:
Styringsgruppen består av to-tre repr. fra UiS, to repr. fra SIK og tre repr. fra
Johannes læringssenter.
Oppgaver:
1. Gi overordna føringer ang. undervisningsprogrammet
2. Ha det overordnede ansvaret for undervisningsprogrammet
3. Gi uttalelser om studieplaner og undervisningsopplegg.
4. Motta og bearbeide informasjon gjennom programmet som kan bidra til
organisatorisk læring. Foreslå tiltak overfor ledelsen ved Johannes
læringssenter.
5. Stå for den formelle kommunikasjon mellom studieprogrammet og UiS, SIK
og Johannes læringssenter.
6. Gi halvårlige skriftlige oppsummeringer/rapporter av framdrift og erfaringer
til UiS og Johannes læringssenter.
7. Evaluere programmet”
Denne rapporten er styringsgruppens halvårlige rapport for høstsemesteret 2010.
Rapporten er i det vesentlige basert på og i stor grad sammenfallende med
faggruppens rapport.
Det faglige ansvaret ivaretas av en faggruppe. Faggruppen består av 9 personer,
sammensatt av representanter fra UiS, SIK og Johannes læringssenter.
Faggruppen har følgende oppgaver:
1. Utarbeide studieplaner. Ferdigstille utkast innen 1. april 2009. Endelig
godkjenning innen mai 2009.
2. Organisere undervisningen
3. Stå for en vesentlig del av undervisningen
4. Gjennom undervisningsprogrammet samle erfaringer som kan bidra til
organisatorisk læring og videreformidle disse til styringsgruppen
5. Gi en skriftlig oppsummering hvert halvår.

I studieplanen står det under overskriften Kvalitetssikring og Studentevaluering:
”Studiet vil bli fulgt opp av en faggruppe og en styringsgruppe. I tillegg skal det
velges studentrepresentanter som vil ha regelmessige møter med disse for å ta opp
spørsmål som gjelder studiets kvalitet. Etter gjennomføring av hvert emne utarbeides
det en kort kvalitetsrapport i fellesskap mellom faggruppen og
studentrepresentantene. Denne rapporten leveres til styringsgruppen”.
Hovedaktiviteter i semesteret
Semesteret startet med en storsamling for alle ansatte 11. august på UiS og avsluttet
med en storsamling 19. november på Misjonshøgskolen. Tema for første storsamling
var Hva er oppgaven vår? Odd Kristian Reme fra Stavanger kommune ga innspill fra
kommunens perspektiv og Sigurd Haus fra prosjektets perspektiv.
Mellom storsamlingene ble det holdt tre mellomsamlinger og seks småsamlinger i
grupper på 8-10 medlemmer.
Første mellomsamling var Loveleen Brenna, leder av Foreldreutvalget for
grunnskolen invitert til å snakke om Ledelse og mangfold – den ressursorienterte
skolen. Andre mellomsamling hadde Einar Marnburg, professor ved UiS, forelesning
om organisasjonslæring og tredje mellomsamling var Sissel Østberg, rektor ved
Høgskolen i Oslo og leder for arbeidet med NOU Mangfold og mestring invitert.
Siste storsamling oppsummerte semesteret, både gjennom en tilbakemelding fra
refleksjonsnotater og gjennom de to temaene familielæring og kulturbegrepet på
Johannes og en drøfting av hovedoppgaven for Johannes.
MIKS ble avsluttet med en samling for alle ansatte på Johannes læringssenter
3.januar 2011. Her ble prosjektet kort oppsummert og de tre avdelingene presenterte
sine erfaringer fra prosjektet samt planer videre. Videre ble de ansvarlige for
prosjektet takket for godt arbeid. Samlingen ble avlsuttet med et innlegg fra
statssekretær Lisbeth Rugtvedt ”Mestring, inkludering og kompetanseutvikling”
I januar og februar 2011 har det blitt arbeidet med rapportering og dokumentering fra
prosjektet.
Det vises til vedlagt semesterplan for tredje semester.
Organisering/adminstrasjon
Styringgruppen har bestått av: Marit Gjerseth (JLS), Knut J. Tveit (JLS), John
Reynier (JLS) Hallvor Lyngstad (UiS), Eilef Gard (UiS), Geir Skeie (UiS), Øystein
Lund Johannessen (SIK) og Sigurd Haus (SIK, leder for gruppen). Gruppa har hatt
ett møte høsten 2010.
Prosjektet har blitt fulgt opp av en faggruppe som har bestått av representanter fra
hver av de tre samarbeidspartnerne: Marit Gjerseth, Anna Panfilova, Gölin K. Nilsen
og Anne Løe Matic fra JLS, Sigurd Haus, Øystein Lund Johannessen og Gunhild
Odden fra SIK og Margrete Vistnes, Hildegunn Fandrem og Eilef Gard fra UiS. Leder
for gruppen tredje semester var Sigurd Haus.

Faggruppa har hatt 3 møter i løpet av semesteret. I tillegg har en mindre intern
arbeidsgruppe avholdt flere møter. Det har også vært flere samarbeidsmøter med
ledergruppen.
Eksamen ble avholdt i perioden 22. november til 6. desember. Etter at
eksamensoppgavene var lagt ut ble det gitt en felles veiledning. I tillegg fikk alle
tilbud om individuell veiledning fra foreleserne midt i eksamensperioden. 33 deltakere
gjennomførte eksamen. Eksamenskommisjonen bestod av Sigurd Haus, Hildegunn
Fandrem og Gunhild Odden. Kjetil Fretheim var ekstern kvalitetssikrer. 32 fikk
bestått, 1 fikk ikke bestått.
Det har blitt delt ut 148 deltakerbevis for deltakelse for hele MIKS-prosjektet.
Ansattegruppen har sju deltakere som representerer de ulike avdelingene på
senteret. Ansatterepresentantene har samlet inntrykk og notert tilbakemeldinger
underveis. Det ble avholdt et møte midt i semesteret. Storsamlingen og de to første
mellomsamlinger ble evaluert, og programmet for resten av semesteret ble
presentert. Det var gode tilbakemeldinger på samlingene så langt. Video-opptak fra
forelesningene ble meget godt mottatt. Av innvendinger kan vi nevne følgende:
• ledelsen bør være mer synlig i miks-programmet
• refleksjonsnotatene må gjøres anonyme hvis de skal være tilgjengelige for alle
ansatte
• vanskelig å finne den røde tråden dette semesteret
Det ble også bedt om at refleksjonsnotatene ikke skulle legges ut på its-learning,
fordi noen ønsket å skrive om interne saker der det ble vanskelig å anonymisere.
Refleksjonsnotatene ble derfor sendt på mail direkte til evalueringskommisjonen
dette semesteret. Ansattegruppen har bestått av Hatice Demirbas, Mari Lima
Sudmann, Siw Fjelldahl, Fartun Aadan, Ellen Dalland, Anne Marit Andersen og
Wigdis Melberg.
Marit Gjerseth har vært ansatt i 50 % stilling som stedlig leder for prosjektet ved JLS.
Hun har tatt hånd om organisering av gruppene og holdt løpende kontakt med
deltakerne.
Evaluering fra deltakerne
Evaluering fra deltakerne ble i slutten av dette semesteret gjennomført i it’s learning.
Vi fikk følgene antall utfylte skjemaer:
Semester Sum Blank Service Førskole Grunnskole Voksenoppl.
Høst 2010 100 0 10 16 37 37
Svarprosenten er lav, men det er god fordeling mellom avdelingene. 49 av de som
svarte har norsk som morsmål, og 51 har et annet morsmål enn norsk. Av de 33
kandidatene som tok eksamen, var det 23 som svarte på evalueringen. Det er
ingenting som tyder på at evalueringen hadde blitt nevneverdig annerledes med
større svarprosent.

Svaralternativene ble gitt som en skala fra 1-6 der 1 var Svært dårlig eller svært lite
og 6 var svært bra eller svært mye. Under vises svarene på noen spørsmål gjennom
de tre semestrene.
Svaralternativer Høst 09 Vår 10 Høst 10
Hvor godt fornøyd var du med den første storsamlingen? 3,6 4,7 4,4
Hvor godt fornøyd var du med den andre storsamlingen? 4,4 4,3 4,2
Hvor godt fornøyd var du med mellomsamlingene? 4,0 4,4 4,7
Hvor godt fornøyd var du med småsamlingene? 4,2 4,5 4,2
Hvor godt fornøyd var du med ditt eget utbytte av MIKS-en? 4,2 4,5 4,0
Hvor godt fornøyd er du med din egen innsats? 4,1 4,1 3,8
Hvor fornøyd er du med at senteret har satt i gang MIKS-en? 4,6 4,5 4,4
I tillegg til det som kommer fram i tabellen, referer vi noen av kommentarene på de
åpne spørsmålene.
Kommentarer til småsamlingene som stort sett var organisert avdelingsvis dette
semesteret:
• Gruppene på avdelingen fungerte bra
• Smågruppene skulle ikke vært overlatt til avdelingen i så stor grad
• Lite faglig utbytte
• Nyttig å bli kjent med tankegangen til andre ansatte og få innblikk i ulike
utfordringer på senteret
Kommentarer til foreleserne:
• Det har vært gode forelesere
• De hadde faglig tyngde og var godt forberedt
• Det var en fin ”miks” av foredragsholdere
• Marnburg og Brenna var spesielt gode
Hva har vært mest positivt 3. semester?
• Bevisstgjøring, faglig påfyll og bli bedre kjent med kolleger
• Få fram de ulike avdelingenes ressurser og se betydningen av å bruke
hverandre mer
• Lære om oppgaven til de tospråklig ansatte
• Organisasjonslæring
• Familielæring
• Jobbe med refleksjonsnotst og eksamen. Da lærte jeg mest
• Kjekt med sang, musikk og moro
Ditt viktigste utbytte av MIKS-prosjektet?
• Innsikt i nye fagområder
• Fellesskapsfølelese gjennom felles prosjekt
• Jeg har fått kunnskap om viktige emner som gjelder jobben min
• Studiepoeng
• Det å bli kjent på tvers av avdelingene
• Tid til å reflektere over egen rolle
• Lære nye begreper og sette ord på den usynlige jobben
• Andre semester var mest engasjerende, selv om mellomsamlingene var bedre
3. semester

• En god ide å skolere alle ansatte i det samme, men det er svært vanskelig, for
ikke å si umulig å finne et nivå og temaer som passer for alle.
• Den kunnskapen jeg har fått del i har styrket meg som aktør i systemet, og
personlig.
Hva skal vi ta med oss videre fra MIKS-programmet?
• Fortsette samarbeidet på tvers av avdelingene og legge til rette for arenaer
som samler hele organisasjonen
• Dette prosjektet har hjulpet mye for å utvikle oss som profesjonelle. Derfor bør
vi ha flere slike prosjekt
• Felles forelesninger i sentertid
• Avdelingene må fortsette å presentere utfordringene sine
• Mer orientering fra morsmålslærerne
• Flere sosiale sammenkomster
• Bedre samarbeidet mellom ”vanlige” ansatte og lederne. Viktig at alle blir hørt
og får oppgaver de kan mestre. Trivsel er med på å skape et godt
samarbeidsmiljø
• Kompetansedeling og kompetanseutvikling på tvers av avdelingene.
Kommentar fra styringsgruppen
Styringsgruppens vurdering av 3.semester er at dette semesteret har fungert meget
tilfredsstillende. Styringsgruppen vil takke faggruppen og alle andre som på ulike
måter har vært involvert for vel utført arbeid.

Senter for Interkulturell Kommunikasjon
2011
ISBN: 987-82-7721-120-6
ISSN: 1500-1474
Misjonshøgskolens forlag
Misjonsmarka 12, 4024 Stavanger, Tlf.: 51516247
Fax: 51516253, E-mail: forl@mhs.no