Tekst og tradisjon M. B. Landstad - TEORA - Høgskolen i Telemark

8.1. Landstad og Aasen i praksis
For å kunne jamføre Aasens landsmål og Landstads folkevisenorm direkte skal me sjå nærmare
på ein tekst som finst hos begge 1 :
Ivar Aasen: Prøver af
Landsmaalet i Norge
(1853, Side 84)
1.
Dar tykjer meg er vent aa vera
dar Drotten dansar med Drengjom.
Gauken gæl i grøne Lid,
og Fuglarne skaka med Vengjom.
2.
Dar er vent med Viningskyrkja,
naar Bruderna ganga i Flokkar;
dei tarv ikje bry seg med Ljos aa bera:
da lyser av Brudar-Lokkar.
3.
Haaret heve ho som Tiriltunga,
og Halsen er som Mjell,
og Augo er i Hausen sjaa
som Soli upp fyre Fjell.
4.
Hanen sit paa Budar-Hella
og Bonden giv honom Korn.
Rakken reikar i Bakkom nord
og Hyrdingen blæs i Horn.
86
M.B. Landstad:
Norske Folkeviser
(1853, side 385-386)
1.
Der tykkje me vént at vera
der drotten dansar með drengjo,
gaukin gæl i grönan lið
og fuglanne skaka vengjo.
2.
Vént er der með Viningskyrkjunn
nær brúrinne geng i flokkar
dei tar ‘ki brý seg fer ljósi bera,
deð lýser af brúrelokkar.
3.
Hárið ha’ hon som tiriltunga
og halsen var som ei mjöll,
og augo var i hausen sjá
som sóli kom upá fjöll.
4.
Hanen sit pá búrshella
og bonden gev en konn,
rakkin skvakkar i bakko norð
og hjurðingin blæs i honn.
1 Eg har tillate meg å justere strofenummereringa slik at dei to versjonane stemmer overeins; hos Aasen er
dei siterte strofene eigentleg nr. 1, 2, 4 og 5; hos Landstad nr. 1, 6, 8 og 9.