Tekst og tradisjon M. B. Landstad - TEORA - Høgskolen i Telemark
Tekst og tradisjon M. B. Landstad - TEORA - Høgskolen i Telemark
Tekst og tradisjon M. B. Landstad - TEORA - Høgskolen i Telemark
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
2. Skriftfesting av folkemål i Norden før ca. 1850<br />
Både i Noreg <strong>og</strong> i andre nordiske land finst det ein god del nedskriven litteratur på ymse<br />
dialektar frå eldre tid – for ein stor del høvesdikt (t.d. bryllaupsviser) <strong>og</strong> anna skjemt. Ein stor<br />
del av den eldre norske målførelitteraturen er gitt ut i dei seinare åra; jf. Dalen & Hagland 1985<br />
<strong>og</strong> Venås 1990. Skrivemåten i denne litteraturen er for det meste lydrett etter uttalen, men har<br />
<strong>og</strong>så mange “ufrivillige” innslag av det rådande skriftmålet, i Noreg altså dansk.<br />
Den første som skreiv opp færøysk språk, var Jens Christian Svabo (1746-1824), som<br />
m.a. samla <strong>og</strong> gav ut 52 balladar. Skrivemåten hans følgde uttalen nøye, slik me ser det i strofa<br />
til venstre under, som i hovudsak gir att hans eigen dialekt frå øya Vágar (det finst ein del<br />
dialektskilnad på Færøyane). Til høgre ser me den same strofa i Hammershaimbs<br />
standardort<strong>og</strong>rafi i si endelege form frå 1891:<br />
Svabo 1782 Hammershaimb 1891<br />
Kajsarin situr uj Gulsteuli Keisarin situr í gullstóli<br />
teâlar vi sujnar Drajngjir talar við sínar dreingir:<br />
Kveâr vitun teâr mujn Ovurman, "Hvar vitið tær mín yvirmann?<br />
teâ heâvi Ee hugsa lajngji. Tað havi eg hugsað leingi.<br />
For den som ikkje veit betre, kan dette sjå ut som nærmast to heilt ulike språk, men det er det<br />
ikkje; dersom ein les teksten til høgre med moderne normal færøysk uttale, lyder han om lag<br />
slik som ein kan sjå ut frå Svabos lydrette skrivemåte. Hammershaimbs ort<strong>og</strong>rafi er derimot<br />
såkalla etymol<strong>og</strong>isk, dvs. at ein skriv i samsvar med uttalen slik ein kan rekne med han var i<br />
seinmellomalderen. Dette inneber fleire viktige skilnader, m.a. desse:<br />
a) Hammershaimb skriv nyare diftongar som monoftong; jf. Svabo gulsteuli, teâlar,<br />
mujn : Hammershaimb gullstóli, talar, mín.<br />
b) Hammershaimb skriv hv for uttalen kv; jf. Svabo kveâr : Hammershaimb hvar<br />
c) Hammershaimb bruker den “stumme” konsonanten ð; jf. Svabo vi, teâ, hugsa :<br />
Hammershaimb við, tað, hugsað.<br />
Det er fleire grunnar til at skrivemåten er så ulik hos Svabo <strong>og</strong> Hammershaimb. For det første<br />
var formålet ikkje det same: Svabo hadde ingen tanke om å skape eit eige nytt færøysk<br />
skriftmål; siktemålet hans med oppskrifta var reint antikvarisk: å ta vare på ein munnleg<br />
litteratur <strong>og</strong> eit talemål som både han <strong>og</strong> mange i samtida rekna med snart ville gå tapt. For<br />
Hammershaimb var målet derimot å gjere færøysk til eit moderne nordisk skriftmål på line med<br />
dansk, islandsk <strong>og</strong> svensk.<br />
78