Tekst og tradisjon M. B. Landstad - TEORA - Høgskolen i Telemark
Tekst og tradisjon M. B. Landstad - TEORA - Høgskolen i Telemark
Tekst og tradisjon M. B. Landstad - TEORA - Høgskolen i Telemark
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
“Fer mánen skine <strong>og</strong> veginne felle sá vide”:<br />
Om språkforma i Norske folkeviser 1<br />
ARNE TORP<br />
1. Nasjonsbygging, folkesjel <strong>og</strong> folkemål på 1800-talet<br />
1800-talet er det store nasjonsbyggingshundreåret, i alle fall i dei nordiske landa. Dette gjeld<br />
som kjent <strong>og</strong>så på det språklege området, ettersom språket blir rekna som eit av dei fremste<br />
uttrykka for det tyskaren Johann Gottfried von Herder (1744-1803) kalla folkeånda, die<br />
Volksseele. Litterært meinte ein at folkeånda ytra seg reinast <strong>og</strong> mest uforfalska i den<br />
litteraturen som “folket” har skapt, dvs. den munnleg overleverte namnlause folkediktinga. I to<br />
andre nordiske land som fekk sine nye skriftspråk endeleg standardiserte midt på 1800-talet,<br />
spela nettopp denne litteraturen ei svært viktig rolle i nasjonsbygginga. Det gjeld i Finland, der<br />
Elias Lönnrot (1802-84) samla <strong>og</strong> gav ut den vidgjetne Kalevala-samlinga (1835), som fekk<br />
svært mykje å seie både for finsk språk <strong>og</strong> finsk nasjonalkjensle i det heile. Der gjeld <strong>og</strong>så på<br />
Færøyane, der skriftfesting av den rike færøyske ballade<strong>tradisjon</strong>en var eit viktig moment i<br />
arbeidet med å skape eit nytt færøysk skriftspråk. Dette arbeidet blei fullført kring 1850 av<br />
presten Vencelaus Ulricus Hammershaimb (1819-1909).<br />
I vårt land blei sjølvsagt ikkje språkforma i <strong>Landstad</strong>s Norske Folkeviser like viktig for<br />
norsk skriftmål i ettertida. <strong>Landstad</strong> hadde nok heller ingen planar om at hans målform skulle<br />
bli grunnlag for eit framtidig skriftmål. Det var derimot hovudtanken bak Ivar Aasens samtidige<br />
språkplanleggingsprosjekt, landsmålet. I denne artikkelen skal me sjå <strong>Landstad</strong>s arbeid med<br />
språket i folkeviseutgåva i samanheng både med skriftfestinga av færøysken <strong>og</strong> Aasens arbeid<br />
med landsmålet.<br />
1 I arbeidet med denne artikkelen har eg hatt svært god hjelp av kollega Magne Myhren, som har funne<br />
fram <strong>og</strong> lånt meg stoff som eg aldri hadde greidd å få tak i på eiga hand. Han har dessutan lese artikkelen<br />
i ein førebels versjon <strong>og</strong> komme med verdfulle merknader. Han får hermed hjarteleg takk for all god<br />
hjelp.<br />
77
Change language