Tekst og tradisjon M. B. Landstad - TEORA - Høgskolen i Telemark

More documents

Recommendations

Info

enhet, det handler om kristologi og trinitetslære. Kjønnsspesifikk tale truer med sitt krav om å bli tatt alvorlig av disse områder av teologien, og den rokker ved tilvante forestillinger. Kan hende står vi overfor et av historiens største paradigmeskifter, som teologien ikke slipper fra. Hvis det er sant at Gud like mye er vår far og mor, står vi i et fryktelig dilemma. Bare nitid leting etter svar, guddommelig tilsynekomst, kamp og tårer kan forløse det teologiske svar som foreløpig ligger i framtiden; men som med all mulig tyngde trenger seg på som nødvendig utfordring. Det de postfeministiske salmesyngere kan håpe på, er at det hellige igjen viser seg fram – i kvinne som i mannsskikkelse – for dikterne, og at de forteller oss i et poetisk språk hva de så, og gir oss sine ord som gaver. Postludium Landstad diktet salmer og redigerte salmebøker. Han vil bli husket for å ha diktet salmer med en dyp, melankolsk lengsel etter et annet sted, ofte kalt himmelen. Hans brudesalmer er blant annet preget av lengsel etter den frydefulle hvile man tenker seg å finne på dette andre sted. Kanskje er det underbetont at han med sin regissering av det store felles-medium framfor alle i vår nordisk, protestantiske bakgrunn – salmeboka – tok ansvar for det å gi folket varierte og mangfoldige bilder på det mest vesentlige i livet: forholdet mellom jeg’et, den andre, det andre/verden og kosmos som uttrykk for det hellige. Ett av disse relasjonelle bildene er brudebildet. Kanskje det sterkeste av alle, fordi det inkluderer alle livsforhold som elementer i sitt vesen. Gudsforholdet uttrykt som det relasjonelle forhold mellom elskende i verden har et ontologisk og et eksistensielt alvor i seg som overgår det meste. Som ekstrem fryd, ekstrem frykt og alt det som modifiserer mellom disse ytterligheter i levd liv lyser det i sin enkelhet, skjønnhet og kompleksitet. Det lyser også av Landstads innsats at dette er noe han har for øye i sin diktning og sitt redaksjonsarbeid. At melankolien tok overhånd kan ingen klandre ham for. Men det er godt at andre har hatt kraft og mot til å fornye brudemetaforikken i salmediktningen på mer livselskende måter, slik vi for eksempel med stor tydelighet kan se i Grundtvigs fornyede bruk av det samme bilde i sin salmeretorikk. For at salmen skal være en salme, må ikke minst det gode i menneskets erfaring være reflektert med teologisk tyngde. Ellers trues salmen med en type mismot som ikke svarer til salmens dypeste sannhet og hemmelighet: at forholdet til Gud er et kjærlighetsforhold; av ontologisk og eksistensiell karakter. Sorgen over det tapte, over død og krenkelse må sees i lys av det gode, ikke omvendt. Salmebokkommisjoner synes å ha glemt både brudebilders status og verdighet som uttrykk for gudsrelasjonen, og hvordan de bør brukes godt og videreutvikles. I stedet har de blitt nedtonet og delvis fjernet. Slik lar man menigheter og menigmann, menigkvinne og menigbarn 74
mangle et knippe umistelige uttrykk for de sterkeste krefter verden kjenner som tegn på kjærligheten mellom mennesker, mellom mennesket og verden, og i og med disse relasjoner, mellom Gud og mennesket. Men det er ikke for sent å lære av de gamle … også av Landstad, om kjærlighet, – hellig og alminnelig som den er – . 75
Page 1 and 2:
HiT skrift nr 4/2003 Tekst og tradi
Page 3 and 4:
Samandrag Landstads Norske Folkevis
Page 5:
Innhald Innleiing 7 Velle Espeland:
Page 9 and 10:
“Ukyndighed, uforstand og vandali
Page 11 and 12:
19 Melodier, der ere mig skriftlig
Page 13 and 14:
og skillingsviser i resten av Norde
Page 15 and 16:
Landstads redaksjon av tekstane Kri
Page 17 and 18:
tradisjon. Når det gjeld islandske
Page 19:
for 3 lige Stemmer. Christiania: Ca
Page 22 and 23:
inspirerte han til å samle sagn, h
Page 24 and 25: overnaturlig eller opphavs art. Tem
Page 26 and 27: Når Landstad fattet interesse for
Page 28 and 29: samtidig med at Landstad flyttet fr
Page 30 and 31: Imellem Svartdal og Hjartdals Hoved
Page 32 and 33: Faye, Andreas 1891: En Vandring gje
Page 34 and 35: dynamikk, i ei veksling mellom eksp
Page 36 and 37: miskunn, ikkje krav. Uttrykket “f
Page 38 and 39: frelsebodskapen skal ropast ut frå
Page 40 and 41: arnet og mora går hos Landstad ove
Page 42 and 43: Tekstar til foredraget om Landstads
Page 44 and 45: Jesu, kom med dine Summer, Og betal
Page 47 and 48: Salmetradisjon og bruderetorikk SYN
Page 49 and 50: mulig krenkelse av livet. Den salme
Page 51 and 52: Brudesymbolikk er et gammelt symbol
Page 53 and 54: tilbakeerobres ved nyskrevne salmer
Page 55 and 56: av at det mentalt er tette og nære
Page 57 and 58: Du da med Ordets Hammer Tidt banked
Page 59 and 60: Stem op, og syng en Brudesang! Lad
Page 61 and 62: Himmelen er et hjem, og den troende
Page 63 and 64: kjærlighet kan trenge inn i den in
Page 65 and 66: 5.Min Elskede, min Glæde, Udvalte
Page 67 and 68: har gått helt opp i den annen på
Page 69 and 70: som brudgommen kan gi bruden. Vi f
Page 71 and 72: fortidens tekster i jakt på forbil
Page 73: Salmebilder kan sies å være i tvi
Page 78 and 79: 2. Skriftfesting av folkemål i Nor
Page 80 and 81: 4. Historikaren P. A. Munch som fol
Page 82 and 83: 1978:174). Den same visa har han og
Page 84 and 85: endre skrivemåten. Det som likevel
Page 86 and 87: 8.1. Landstad og Aasen i praksis Fo
Page 88 and 89: vis som me gjer i dag, men i ordbok
Page 90 and 91: har former med d (Bruderna, Brudar-
Page 92 and 93: Vokalane i og e i endingar har eg f
Page 94 and 95: norsk skriftmål skulle vise denne
Page 97 and 98: Ibsens gjenbruk av Landstads visete
Page 99 and 100: korrumperte for verdilaust slagg. A
Page 101 and 102: han blødede ved sit sværd. Hun jo
Page 103 and 104: Madam Helseth (inde på gulvet.) Ne
Page 105 and 106: Det er forresten enda ei interessan
show all

Tekst og tradisjon M. B. Landstad - TEORA - Høgskolen i Telemark

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?