Tekst og tradisjon M. B. Landstad - TEORA - Høgskolen i Telemark

det hellige som “Min Elskede” til slutt vil forløse den lidende over til døden og “Brudesalen”. I
salme 244, hvor bruden pyntes “mod Verdens Aften” til avskjed, ser vi noe lignende, slik også i
salme 259 hvor korset er symbol på noe godt, og til slutt himmelen selv. Der vil de roser som
bryter ut av Jesu torner pryde og krone “Jesu Brud”. Var de gamle morbide og livsfornektende i
sin himmellengsel?
Peter Widmann mener nei. I en artikkel om Brorson gjør han nettopp forholdet mellom
tid og evighet slik det kommer til uttrykk i hans salmer til et viktig punkt i kritikken mot en
teologi og moral som baserer seg på tanken om livet som det egentlige, og døden som uegentlig,
tømt for innhold – selve intetheten. Hvis ikke, sier han, evigheten og himmelen oppfattes som
fylde og fullkommenhet, trues ikke bare det mest elementære trekk ved gudstanken, men også
den motivasjon som trengs for å gi tiden og livet deres rettmessige kvalitet. 1
Det er ikke uten videre gitt at den livsbejaende teologi så mange av oss ønsker å stå for,
står i rimelig sammenheng med de forestillinger vi har og har hatt om det evige i vårt århundre.
Himmelen er ganske tømt for bilder, og selvsagt ikke uten grunn. De erfaringer vi har gjort oss
det siste århundre har ikke oppmuntret til himmelske idealforestillinger om det gode liv. Til det
har vi opplevd for mange katastrofer og for store, forvirrende forandringer. Og kanskje bør vi
nøye oss med mer vage forestillinger om det hinsidige – enn med Brorsons og Landstads
frimodige brudebilder. Så stor tro på kjærligheten er det ikke enhver tid forunt å besitte! 2
Moralen må bli at når gudstanken og himmelbildene er sterke, styrkes motivasjonen for
å ta vare på og å gi tiden og livet kvalitet og beskyttelse. Derfor trenger vi fornyelse av
evighetsbildene, slik at tid og evighet får fortsette å sette hverandre stevne til fødsel av ny
livskraft og mot overfor trusler fra krenket liv, overfor dødskraft som krenkelse og
tilintetgjørelse...
Noe annet er at lengselen etter den/det andre på flerfoldig vis kan variere i
salmeuttrykket. Grundtvigs måte å lengte etter det gode, etter det himmelske eller
guddommelige på, var av en ganske annen karakter enn Landstads, og bekrefter derfor livets
egen godhet på en mer offensiv og optimistisk måte. Det ser vi ikke minst i hans måte å tradere
bruderetorikken på i Sang-Værket (1837).
Kjønnsroller, brudebilder og vår egen tid
Vi lever på en kant av kloden og i et århundre som kjenner kjønnsproblematikk, kjærlighet og
samlivsformer som ytterst påtrengende saker. Ofte får det oss til å vende oss avvisende mot
1 Peter Widmann, "Næsten oprunden" i Brorson, en bog i 300-året for salmedigterens fødsel,
Fredriksberg 1994.
2 Se Mc Dannell and Lang, Heaven, A History, New Haven and London 1988, særlig kap. 10: “Heaven in
Contemporary Christianity”, s. 307ff.
70