Tekst og tradisjon M. B. Landstad - TEORA - Høgskolen i Telemark

Innleiing
Institutt for kultur- og humanistiske fag ved Høgskolen i Telemark – Bø arrangerte fredag 4.
oktober 2002 eit seminar ved 200-årsminnet for folkeminnesamlaren og salmediktaren M. B.
Landstad. Seminaret fekk økonomisk støtte av Høgskolen i Telemark: Fellesadministrasjonen,
og Avdeling for allmenne fag, vidare av Telemark kyrkjeakademi og Akademika bokhandel.
Landstad som vart fødd i Finnmark i 1802, levde nokre viktige år i Telemark, i
Kviteseid og i Seljord. Han gav ut to av dei mest sentrale bøkene på 1800-talet – Norske
Folkeviser (1853) og Kirke-Salmebog (1869). Tanken med seminaret var mellom anna å
synleggjere breidda i Landstads forfattar- og utgjevingsarbeid, og å sjå Landstads innsats i ein
vidare kontekst.
På seminaret var det foredrag om Landstad som folklorist. Magister og viseforskar
Velle Espeland ved Norsk visearkiv i Oslo heldt foredrag om ”Landstad, Olea Crøger og
Lindeman. Samarbeidet om folkevisene”, og høgskolelektor ved Høgskolen i Telemark, Herleik
Baklid, tok for seg Landstads segnsamlingar.
Landstads verksemd som salmediktar og salmebokutgjevar vart sett i fokus av lektor
Laila Akslen, som også er spesialist på barokkdikting, og av grundtvigkjennar og
høgskolelektor ved praktisk teologisk seminar, Synnøve Heggem.
Førsteamanuensis og språkforskar Arne Torp ved Universitetet i Oslo heldt foredrag om
Landstads spesielle språkform i Norske Folkeviser, og professor Olav Solberg ved Høgskolen i
Telemark viste korleis Landstads viser vart gjenbrukt av Ibsen, i folkevisedrama og
samtidsdramatikk.
Seminarforedraga – enkelte i noko utvida form – ligg med dette føre som trykt
publikasjon. Redaksjonsnemnda vonar den vil få mange lesarar.
Bø, mai 2003
Herleik Baklid Peter Fjågesund Olav Solberg
7