Tekst og tradisjon M. B. Landstad - TEORA - Høgskolen i Telemark

som brudgommen kan gi bruden. Vi får i tillegg lagt inn spenningen mellom det svar som finnes
i tiden og det som finnes i evigheten.
Det underslås ikke at de trenger hverandre, de to elskende i salmen. Brudgommen har
også sin “Glæde” i bruden (strofe 1). 1 Det er ikke en selvsagt sannhet i den kristne retorikk om
kjærlighet, skal vi tro Torben Gudmund-Høyer, når han i en artikkel om “Det kristne ægteskab”
sier at “kærligheden er et behov. Og det ord er beklageligvis et forbudt ord i kristenheden, som
er optaget af en kærlighedstanke, der er så ren og guddommelig, at den ikke har noget med
behov at gøre. Men hvad skulle den ellers være andet end et behov, et gensidigt behov. Onde
bliver vore behov jo først, naar det andet menneske underlægges eller gøres til slave for egne
behov, og saa er der tale om blindhed, egoisme og en selvtilstrækkelighed, som kærligheden
aldrig vil kunne trives i, men som den maa gaa til grunde under.” 2
Svar i tiden og svar i evigheten
Det er ikke tvil om at at bruden i salmen klager over mangel på og ber om hjelp her og nå,
livskraft: “Saa Hjertets Baand maa briste, og Livets Kraft forgaa”. (strofe 1), “Vil Gud sig ei
forbarme, At gjøre Sjælen Sund”? (strofe 4). Det er vel heller ikke tvil om at brudgommen
ønsker å gi henne det, men svaret er allikevel tvetydig med hensyn til når og hvordan hans støtte
vil vise seg . For det første kan han (strofe 8) forsikre om at hun ikke har grunn til å tro at han
vil gå fra henne, slik hun føler han gjør, idet han innvender at hun skulle ha sluppet å ha angst
for det som ikke kan skje (angsten kan lyve...). For det andre minner han henne varsomt om at
vilkårene for kjærligheten er tunge, og at livskraft ikke uten videre er tegn på nærvær av kjærlig
kraft (strofe 9). For det tredje forsikrer han henne om at hans evne og vilje til å gi liv aldri kan ta
slutt. Og som fullbyrdelse av kjærlighetsforholdet vil han en dag sikre henne plass og forvandlet
skikkelse i et godt rom som varer evig (strofe 10).
Sterke krefter har i vårt århundre gått ut mot en kristendomsform som baserer seg på
himmellengsel og pilegrimsmyter. Livet skal leves her og nå. Forandring og rettferdighet skal
skje i tiden, ikke i evigheten. Troen anbefaler seg ved å vise sin evne til å styrke alle gode
krefter og formål. Jesus selv får rollen som en som står bak og støtter kampanjer mot
forurensing, undertrykkelse, krig og kapitalisme. Livsbekreftelse og livsutfoldelse er blitt
beskyttede og hellige ord.
Hva i all verden kan Brorsons erotiske himmellengsel stille opp mot slike idealer? Det
gjelder forresten ikke bare Brorson. Vi har sett at brudebildet hos Landstad stadig vekk er
knyttet til overgangen mellom liv og død, f.eks. salme 243, hvor angst og uro skal avløses når
1 Se også Landstad, nr. 68, strofe 6: “Du længes til din Jesum hen, Han længes efter dig igjen, Den begge
Siders Længsel maa Dog vis en nær Forening naa.”.
2 Samme, s. 41.
69