Tekst og tradisjon M. B. Landstad - TEORA - Høgskolen i Telemark

alminnelig levd liv, med sjalusi, undergang og med underfull makt til å finne nye rom og
utveier.
Fordi Brorsons tale om kjærlighet har i seg disse elementer, tenker jeg meg at talen om
den sviktede brud er et vellykket forsøk på sann gudstale, og i slekt med det vi finner i de store
litterære kunstverker og i Bibelens forellinger. Jan Erik Dyrkjøb har falt for fristelsen til å gi
Brorson rang i så måte ved å kalle hele hans Troens Rare Klenodie for “Brorsons
guddommelige komedie”. 1
Denne vilje og evne til å bruke erotisk språk som samtidig er religiøs retorikk, er det vi
har langt flere eksempler på i gamle Landstads salmebok enn i vår nåværende offentlige
salmebok.
Hellige, gjensidige bånd
Forestillingen om hellige bånd mellom kvinne og mann er primære, verdensvide og
grunnleggende. “Hieros gamos”, hellig ekteskap, er et urtema. Og tanken om den fullkomne
eksistens ligger i bunnen av slike forestillinger. 2
Tanker om gjensidighet, under og overordning er vesentlig for forståelsen av slike
grunnforestillinger. Misforståtte og misbrukte kjærlighetsbånd er noen av de sterkeste
maktmidler til ond makt som finnes.
Vi har i vår lutherske spiritualitetsform blitt ganske vant til å ta for god fisk at det er mer
edelt å gi enn å ta. Mens vi kanskje ikke har vært nok oppmerksomme på konteksten for denne
utveksling av gaver, etablering av maktforhold mellom giver og mottager, og det å sette fokus
på den frihet som må være kjærlighetstalens sentrum. Derfor kan det rettes kritikk mot mye
unyansert religiøs tale om nestekjærlighet som en slags enveiskommunikasjon, som til
forveksling ligner sann og sunn tale om det gjensidige i kjærligheten. 3
Hele grunnlaget for brudens klage hos Brorson, er en gjensidighet som består i forholdet
mellom henne og brudgommen, og de behov og rettigheter hun dermed har oppnådd.
Forutsetningen må være at brudgommen, Gud i salmen, like lite kan klare seg uten henne som
hun uten ham. Det er som om Brorson sier at Gud trenger verden for å kunne elske. Hva skulle
Gud ellers gjøre med himmerikets gaver?
Salmen viser også at man aldri kan gjøre seg til herre over den andre partens svar. Vi får
ikke engang vite hvordan det går for bruden i salmen. Vi får de kjærlighetserklæringer og løfter
1 Jan Ulrik Dyrkjøb, “Den livsalige gestalt, Arven fra pietismen og fra Brorson” i Brorson, en bog i 300året
for salmedigterens fødsel, Fredriksberg 1994, s. 175.
2 Se under “hieros gamos” i Eliade, The Encyclopedia of Religion, New York 1987.
3 Se Torben Gudmund-Høyer: “Det kristne ægteskab”, Kritisk forum for praktisk teologi, Okt. 95.
68