Tekst og tradisjon M. B. Landstad - TEORA - Høgskolen i Telemark

Tekst og tradisjon M. B. Landstad - TEORA - Høgskolen i Telemark Tekst og tradisjon M. B. Landstad - TEORA - Høgskolen i Telemark

06.09.2013 Views

alminnelig levd liv, med sjalusi, undergang og med underfull makt til å finne nye rom og utveier. Fordi Brorsons tale om kjærlighet har i seg disse elementer, tenker jeg meg at talen om den sviktede brud er et vellykket forsøk på sann gudstale, og i slekt med det vi finner i de store litterære kunstverker og i Bibelens forellinger. Jan Erik Dyrkjøb har falt for fristelsen til å gi Brorson rang i så måte ved å kalle hele hans Troens Rare Klenodie for “Brorsons guddommelige komedie”. 1 Denne vilje og evne til å bruke erotisk språk som samtidig er religiøs retorikk, er det vi har langt flere eksempler på i gamle Landstads salmebok enn i vår nåværende offentlige salmebok. Hellige, gjensidige bånd Forestillingen om hellige bånd mellom kvinne og mann er primære, verdensvide og grunnleggende. “Hieros gamos”, hellig ekteskap, er et urtema. Og tanken om den fullkomne eksistens ligger i bunnen av slike forestillinger. 2 Tanker om gjensidighet, under og overordning er vesentlig for forståelsen av slike grunnforestillinger. Misforståtte og misbrukte kjærlighetsbånd er noen av de sterkeste maktmidler til ond makt som finnes. Vi har i vår lutherske spiritualitetsform blitt ganske vant til å ta for god fisk at det er mer edelt å gi enn å ta. Mens vi kanskje ikke har vært nok oppmerksomme på konteksten for denne utveksling av gaver, etablering av maktforhold mellom giver og mottager, og det å sette fokus på den frihet som må være kjærlighetstalens sentrum. Derfor kan det rettes kritikk mot mye unyansert religiøs tale om nestekjærlighet som en slags enveiskommunikasjon, som til forveksling ligner sann og sunn tale om det gjensidige i kjærligheten. 3 Hele grunnlaget for brudens klage hos Brorson, er en gjensidighet som består i forholdet mellom henne og brudgommen, og de behov og rettigheter hun dermed har oppnådd. Forutsetningen må være at brudgommen, Gud i salmen, like lite kan klare seg uten henne som hun uten ham. Det er som om Brorson sier at Gud trenger verden for å kunne elske. Hva skulle Gud ellers gjøre med himmerikets gaver? Salmen viser også at man aldri kan gjøre seg til herre over den andre partens svar. Vi får ikke engang vite hvordan det går for bruden i salmen. Vi får de kjærlighetserklæringer og løfter 1 Jan Ulrik Dyrkjøb, “Den livsalige gestalt, Arven fra pietismen og fra Brorson” i Brorson, en bog i 300året for salmedigterens fødsel, Fredriksberg 1994, s. 175. 2 Se under “hieros gamos” i Eliade, The Encyclopedia of Religion, New York 1987. 3 Se Torben Gudmund-Høyer: “Det kristne ægteskab”, Kritisk forum for praktisk teologi, Okt. 95. 68

som brudgommen kan gi bruden. Vi får i tillegg lagt inn spenningen mellom det svar som finnes i tiden og det som finnes i evigheten. Det underslås ikke at de trenger hverandre, de to elskende i salmen. Brudgommen har også sin “Glæde” i bruden (strofe 1). 1 Det er ikke en selvsagt sannhet i den kristne retorikk om kjærlighet, skal vi tro Torben Gudmund-Høyer, når han i en artikkel om “Det kristne ægteskab” sier at “kærligheden er et behov. Og det ord er beklageligvis et forbudt ord i kristenheden, som er optaget af en kærlighedstanke, der er så ren og guddommelig, at den ikke har noget med behov at gøre. Men hvad skulle den ellers være andet end et behov, et gensidigt behov. Onde bliver vore behov jo først, naar det andet menneske underlægges eller gøres til slave for egne behov, og saa er der tale om blindhed, egoisme og en selvtilstrækkelighed, som kærligheden aldrig vil kunne trives i, men som den maa gaa til grunde under.” 2 Svar i tiden og svar i evigheten Det er ikke tvil om at at bruden i salmen klager over mangel på og ber om hjelp her og nå, livskraft: “Saa Hjertets Baand maa briste, og Livets Kraft forgaa”. (strofe 1), “Vil Gud sig ei forbarme, At gjøre Sjælen Sund”? (strofe 4). Det er vel heller ikke tvil om at brudgommen ønsker å gi henne det, men svaret er allikevel tvetydig med hensyn til når og hvordan hans støtte vil vise seg . For det første kan han (strofe 8) forsikre om at hun ikke har grunn til å tro at han vil gå fra henne, slik hun føler han gjør, idet han innvender at hun skulle ha sluppet å ha angst for det som ikke kan skje (angsten kan lyve...). For det andre minner han henne varsomt om at vilkårene for kjærligheten er tunge, og at livskraft ikke uten videre er tegn på nærvær av kjærlig kraft (strofe 9). For det tredje forsikrer han henne om at hans evne og vilje til å gi liv aldri kan ta slutt. Og som fullbyrdelse av kjærlighetsforholdet vil han en dag sikre henne plass og forvandlet skikkelse i et godt rom som varer evig (strofe 10). Sterke krefter har i vårt århundre gått ut mot en kristendomsform som baserer seg på himmellengsel og pilegrimsmyter. Livet skal leves her og nå. Forandring og rettferdighet skal skje i tiden, ikke i evigheten. Troen anbefaler seg ved å vise sin evne til å styrke alle gode krefter og formål. Jesus selv får rollen som en som står bak og støtter kampanjer mot forurensing, undertrykkelse, krig og kapitalisme. Livsbekreftelse og livsutfoldelse er blitt beskyttede og hellige ord. Hva i all verden kan Brorsons erotiske himmellengsel stille opp mot slike idealer? Det gjelder forresten ikke bare Brorson. Vi har sett at brudebildet hos Landstad stadig vekk er knyttet til overgangen mellom liv og død, f.eks. salme 243, hvor angst og uro skal avløses når 1 Se ogLandstad, nr. 68, strofe 6: “Du længes til din Jesum hen, Han længes efter dig igjen, Den begge Siders Længsel maa Dog vis en nær Forening naa.”. 2 Samme, s. 41. 69

alminnelig levd liv, med sjalusi, undergang <strong>og</strong> med underfull makt til å finne nye rom <strong>og</strong><br />

utveier.<br />

Fordi Brorsons tale om kjærlighet har i seg disse elementer, tenker jeg meg at talen om<br />

den sviktede brud er et vellykket forsøk på sann gudstale, <strong>og</strong> i slekt med det vi finner i de store<br />

litterære kunstverker <strong>og</strong> i Bibelens forellinger. Jan Erik Dyrkjøb har falt for fristelsen til å gi<br />

Brorson rang i så måte ved å kalle hele hans Troens Rare Klenodie for “Brorsons<br />

guddommelige komedie”. 1<br />

Denne vilje <strong>og</strong> evne til å bruke erotisk språk som samtidig er religiøs retorikk, er det vi<br />

har langt flere eksempler på i gamle <strong>Landstad</strong>s salmebok enn i vår nåværende offentlige<br />

salmebok.<br />

Hellige, gjensidige bånd<br />

Forestillingen om hellige bånd mellom kvinne <strong>og</strong> mann er primære, verdensvide <strong>og</strong><br />

grunnleggende. “Hieros gamos”, hellig ekteskap, er et urtema. Og tanken om den fullkomne<br />

eksistens ligger i bunnen av slike forestillinger. 2<br />

Tanker om gjensidighet, under <strong>og</strong> overordning er vesentlig for forståelsen av slike<br />

grunnforestillinger. Misforståtte <strong>og</strong> misbrukte kjærlighetsbånd er noen av de sterkeste<br />

maktmidler til ond makt som finnes.<br />

Vi har i vår lutherske spiritualitetsform blitt ganske vant til å ta for god fisk at det er mer<br />

edelt å gi enn å ta. Mens vi kanskje ikke har vært nok oppmerksomme på konteksten for denne<br />

utveksling av gaver, etablering av maktforhold mellom giver <strong>og</strong> mottager, <strong>og</strong> det å sette fokus<br />

på den frihet som må være kjærlighetstalens sentrum. Derfor kan det rettes kritikk mot mye<br />

unyansert religiøs tale om nestekjærlighet som en slags enveiskommunikasjon, som til<br />

forveksling ligner sann <strong>og</strong> sunn tale om det gjensidige i kjærligheten. 3<br />

Hele grunnlaget for brudens klage hos Brorson, er en gjensidighet som består i forholdet<br />

mellom henne <strong>og</strong> brudgommen, <strong>og</strong> de behov <strong>og</strong> rettigheter hun dermed har oppnådd.<br />

Forutsetningen må være at brudgommen, Gud i salmen, like lite kan klare seg uten henne som<br />

hun uten ham. Det er som om Brorson sier at Gud trenger verden for å kunne elske. Hva skulle<br />

Gud ellers gjøre med himmerikets gaver?<br />

Salmen viser <strong>og</strong>så at man aldri kan gjøre seg til herre over den andre partens svar. Vi får<br />

ikke engang vite hvordan det går for bruden i salmen. Vi får de kjærlighetserklæringer <strong>og</strong> løfter<br />

1 Jan Ulrik Dyrkjøb, “Den livsalige gestalt, Arven fra pietismen <strong>og</strong> fra Brorson” i Brorson, en b<strong>og</strong> i 300året<br />

for salmedigterens fødsel, Fredriksberg 1994, s. 175.<br />

2 Se under “hieros gamos” i Eliade, The Encyclopedia of Religion, New York 1987.<br />

3 Se Torben Gudmund-Høyer: “Det kristne ægteskab”, Kritisk forum for praktisk teol<strong>og</strong>i, Okt. 95.<br />

68

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!