Tekst og tradisjon M. B. Landstad - TEORA - Høgskolen i Telemark

Den eneste og sanne hengivelse mellom det hellige og det profane, “Brudgom” og
“Brud” sikres ved det eksistensielle: å komme til den andre part med seg selv, og ikke med
gaver eller effekter eller prestasjoner. Det er en skjærtorsdagssalme:
Du skjænker mig dig selv, Du selv min Deel vil være,
Min Jesu, ak hvad skal Jeg dig igjen forære?
Alt hvad jeg er og har, For intet regnes kan,
Alt hvad jeg kan og veed, Det veier ei et Grand.
Min Tro jeg skjænker dig, Min Brudgom! Jeg er Bruden,
Jeg vilde heller dø, End leve dig foruden;
Jeg lever - ikke jeg, Du lever selv i mig,
Og hvad jeg lever nu, Det lever jeg i dig. 1
Om endring
Den mest iøynefallende observasjon ut fra registreringen, er hvor mange av salmene med
brudemotiv som er fjernet i redaksjonshistorien, særlig i den siste revisjonen. For i tillegg til
dette, kommer den redigering av hver salme som også har skjedd, selv om salmen har blitt tatt
med ved revisjonene. Det er da også denne siste type redigering som det er mest fruktbart å
analysere, siden det som tidligere nevnt hører med til salmegenren at gammelt forsvinner og
nytt kommer til – også uten at det alltid skal eller bør tolkes som en avvisning eller kritikk av de
salmer som er blitt utelatt.
Der salmer med brudemotiv ikke er utelatt, er det gjennomgående slik at brudemotivet
er nedtonet, averotisert på en eller annen måte. Det tolker jeg som en bevisst nedtoning av de
erotiske element slik salmebokskommisjonene har funnet det for godt.
Følger av redigeringen
Når en fjerner eller i alle fall forringer de erotiske elementer fra salmepoesien, slik vi har sett at
det ble gjort i overgangen fra Landstad til Landstads reviderte og delvis til Norsk Salmebok,
fjernes noen av de fineste metaforer til belysning av gudsrelasjonen – og motsatt til belysning av
det oversanselige element i erotikken. Vi mister mulighet til å finne uttrykk for en kristelig lære
om erotikken, og havner i en nygrensk dualisme som verken tjener eros eller agape. 2 Det
borgerlige ideal har en tendens til å skille erotikken fra religionen, og gjøre kjærligheten
sanseløs – og dermed alt annet enn oversanselig. Den står i fare for å bli ikke sanselig,
biologisk/dyrisk. Aasmund Brynildsen sier i et essay at bare det vi i alminnelighet kaller
1 Nr. 314 (1, 6) Heinrich Elmenhast 1632-1704.
2 Nygren, A: Den kristne kärlekstanken genom tiderna. Eros och agape, 1930.
62