Tekst og tradisjon M. B. Landstad - TEORA - Høgskolen i Telemark

Kanskje vil brudebildene si oss noe om at religiøsitet og seksualitet har samme grunn i
den menneskelige bevissthet. 1 Kanskje vil de utfordre til spørsmålet om det er mulig å forestille
seg kjærlighetskraft uten samtidig å stille seg åpen for en transcendent, kjærlig kraft; hva enten
den forestilles som en personlig, elskende Gud eller som en anonym kjærlighetskraft i
tilværelsen.
Kjærlighetsforholdet mellom brud og brudgom kan tolkes som innbegrepet av alle typer
relasjoner: den mellom far og barn, mor og barn, mellom venner osv. slik at den er selve
urbildet på mellommenneskelige relasjoner. Nettopp derfor er brud og brudgomsbilder så
anvendelige når en skal snakke om “selve livet”, i betydningen mellommenneskelige forhold,
og “selve livet” i betydningen det hellige: Gud.
Brudebildene formidler forestillingen om et møte uten medier, uten “sak”. Møtet
mellom de elskende skjer for møtets egen skyld. De vil møte hverandre. De er selv saken. Eller:
dét som er mellom dem, selve møtet, er saken. Slik også i forhold til det hellige. Møte med det
hellige skjer ikke bare for en eller annen sak som det skal tjene. Vi søker og blir oppsøkt av det
hellige for relasjonens egen skyld.
Brudebilder assosierer både til kropp og sjel og ånd, familie og samfunn, reproduksjon,
fortid og framtid. Derfor er de vel egnet til å profilere spenningen mellom sterke motsetninger
og store sammenhenger i det usynlige i verden, og til å belyse forholdet mellom det usynlige og
det synlige på alle livets arenaer.
Registrering
Etter å ha lest gjennom alle salmene i Landstads salmebok, fant jeg ut at brudemotivene er
forholdsvis hyppige. Det knytter seg til ord som “Bryllups-Bord”, “Bryllupsklæde”, “Brudesal”,
“Brudedragt”, “Brudeskare”, “Brudesange”, “Bryllupsfest”, “Brudekrans” osv. Av og til opptrer
de som viktige og gjentatte ord i en salme, av og til opptrer de helt alene sammen med andre
motiv.
Det følgende er et skjema over de funn jeg gjorde i Landstad. Videre har jeg registrert
hvordan det har gått med disse salmene i Landstads reviderte og i Norsk Salmebok. Der det bare
står en strek, betyr det at hele salmen er utelatt i redigeringen. Forfatternavn og plassering i
salmebokas systematiske struktur er ikke tatt med i selve skjemaet, men det vil jeg kommentere
seinere.
Kanskje kan en moderne lesning av disse salmene være med på å fornye bruken av mer
sanselige motiv i salmene, slik at den dristighet de gamle hadde i omgang med religionen, kan
1 Se Karin Friis Plum, "Det himmelske favntag, Bibelsk seksualmetaforik", Dansk Teologisk Tidsskrift
53. årg. 1990, s. 161-182.
52