Tekst og tradisjon M. B. Landstad - TEORA - Høgskolen i Telemark

Brudesymbolikk er et gammelt symbol innenfor kristen spiritualitet, og går tilbake til
førkristne, gammeltestamentlige forestillinger om forholdet mellom Jahve og folket betraktet
som et kjærlighetsforhold (Hos. 1-3; Jer. 2; Esekiel 16).
Den tidlige kirke framstilte Maria som brud, og den fanget forholdet mellom Kristus og
kirken i brudebilder, med nytestamentlige forelegg (Matt.22, 1-10; 25, 1-13, 2.Kor. 11,2; Ef. 5,
22-32, Åp. 19, 7-9). Forholdet mellom hver enkelt troende ble tilsvarende framstilt, ofte med
anknytning til Høysangen, selv om Gud som brudgom ikke forekommer der. Bernhard av
Clairvaux er særlig kjent for sin bruk av brudemotivet.
Det annet Vatikankonsil utdyper bildet av kirken som brud, og framstilller kirkens
liturgiske bønn som “brudens stemme, som snakker til brudgommen”. 1 I den protestantiske
tradisjon finner vi brudemotivet i salmesangen, og Grundtvig forsøker med stort teologisk og
eksistensielt mot å nyskape denne billedbruk.
Brudemotivene representerer en oppmerksomhet omkring nære og intime relasjoner.
Siden samlivsformer er omstridte, gjennomgår en sterk endring i vår tid, og har evig aktualitet,
har jeg tro på å prøve å komme på innsiden av det som formidles fra de gamle gjennom slik
metaforbruk.
For det er slik med metaforer, at når f.eks. brud/brudgomsbildet brukes for å si noe om
et religiøst innhold, så henviser de til hverandres område. Det er ikke slik at bildet bare skal
illustrere “saken”. Derfor har de motivene som beskriver det religiøse forhold ut fra liv og lyst-
erfaringer også en tilbakemelding til de kjærlige relasjoner og partenes forhold til hverandre.
“Kjærligheten er sterk som døden”
Det er som om salmene vil si at i forholdet mellom det hellige og det profane, er det noe som
ligger nær og ligner forholdet mellom elskende – som brud og brudgom. Kan hende vil de ha
sagt leserne at det skal sterke og eksklusive kjærlighetsbilder til for å få uttrykt fylden og
dybden i de religiøse følelser og sannheter. 2 Motsatt forutsetter salmene at tilhørerne har
erfaring med erotikkens kraft, at de har opplevd at “kjærlighet er sterk som døden”, eller i alle
fall en levende forestilling om dette. Lite har teologien bidratt med til nå for å kaste lys over
erotikkens plass i det kristne landskap. 3 Vi har ingen vel utviklet hjertets teologi.
1 Praktisches Lexikon der Spiritualität, “Brautsymbolik”.
2 Se Jan Ulrik Dyrkjøb, “Den livsalige gestalt, Arven fra pietismen og fra Brorson” i Brorson, en bog i
300-året for salmedigterens fødsel, Fredriksberg 1994, s. 181: “Frelsen er for Brorson ikke bare en
retserkendelse, men et guddommelig og himmelsk favntag.”
3 Se Theodor Jørgensen, “Gudbilledlighed og seksualitet” hvor han sier at “menneskets seksualitet
fremdeles er et tabubelagt emne i den teologiske antropologi. En undtagelse er feministisk teologi.” (s.
216), Korset i Altet , Frederiksberg 1995.
51