Tekst og tradisjon M. B. Landstad - TEORA - Høgskolen i Telemark

mulig krenkelse av livet. Den salmesyngende befinner seg på et eksistensielt grunnplan sett i lys
av hellig nærvær og fravær.
Lidenskapelighet
Med sang er det slik at det indre menneske på en måte blir avbildet. For gjennom sangen trenger
det seg ut. Gjennom salmesangen er det noe i mennesket som vil uttrykke seg, trenge ut mot
livet selv og mot de andre som også synger.
Salmerommet kaller fram lidenskapelighet, både fordi sang i seg selv gjør det, og fordi
salmetekster kjenner og uttrykker slektskapet mellom lidelse og lidenskapelighet. Det hellige
selv både lider og elsker lidenskapelig. Det samme gjør jeg’et i salmene.
Mikrokosmos med døden som ramme
Salmerommet har preg av et mikrokosmos. Alt er i prinsippet til stede i en salme, i rammen av
motsetninger som liv/død, sorg/glede, motgang/medgang, lykke/ulykke, avgrunn/himmel. Det
tegnes i hver eneste salme et dramatisk bilde av virkeligheten, hvor det på en måte er gitt at alt
går bra til slutt. Men for å få til dét, må selv tap av all livskraft: døden i konkret og overført
betydning tolkes som potensial til enda mer liv enn det vi strengt tatt kjenner til av erfaring. Det
er en ganske ekstrem lesning av døden. Å lese døden som tegn på enda mer liv skal det gode
grunner til å gjøre. Det er som om man tviholder på det gode livs overmakt – av og til også mot
all erfaring, i det helliges navn.
Kamp-rom
Vi går inn i et kamp-rom når vi tar for oss salmer. Og hva er det det kjempes om? Det kjempes
om å oppnå det høyeste gode som overhode kan tenkes. I salmene kalles det Gud. Det kjempes
om å få gudens oppmerksomhet, dens gunst, dens beskyttelse for framtiden og ut over tiden. Vi
går inn i et rom der den kraft som stadig støtter eller svikter mennesket navngis som: Gud = den
støttende, død og djevel = den sviktende. Det misbruk eller de misforhold som hindrer
hengivelsen, den lykkelige og lystelige kontakt med det høyeste gode, med hellig godhet, kalles
synd og skam. Målet er evig hvile og lyst i et trygt rom.
Lesernes rolle
I salmerommet får leseren tildelt sin rolle på en mer ubluferdig og kontant måte enn i det meste
annen litteratur. Salmer er ikke brukslyrikk for ingen ting. Det er vel derfor de har kunnet
provosere så sterkt og framkalle så mye avvisning som de også har i historiens løp. Derfor må vi
lære oss å lese dem på nye måter. Salmer kan f.eks. leses som eksistensielle variabler over
temaer som smerte og fryd, makt og mening i alle mulige mellommenneskelige relasjoner; som
det livet selv byr på.
49