Tekst og tradisjon M. B. Landstad - TEORA - Høgskolen i Telemark
Tekst og tradisjon M. B. Landstad - TEORA - Høgskolen i Telemark
Tekst og tradisjon M. B. Landstad - TEORA - Høgskolen i Telemark
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Salme<strong>tradisjon</strong> <strong>og</strong> bruderetorikk<br />
SYNNØVE HEGGEM<br />
“Can a lover do more for his beloved than die?”<br />
St. Gertrude<br />
Det er mange grunner til å være oppmerksom på <strong>Landstad</strong>. Når hans navn fremdeles er i manges<br />
hukommelse, skyldes det vel først <strong>og</strong> fremst at hans navn er knyttet til de to autoriserte<br />
salmebøker i Norge fra 1870 (<strong>Landstad</strong>s salmebok) <strong>og</strong> 1924 (<strong>Landstad</strong>s reviderte) som først ble<br />
avløst av den nåværende salmebok fra 1985.<br />
Salmer har vært en del av den norske folkesjel fordi denne <strong>tradisjon</strong> på en særlig måte<br />
har kunnet uttrykke vår lokale variant av kristendommen. Samtidig har det ikke vært særlig<br />
oppmerksomhet omkring salmer i forskningens verden, noe som gjør at denne <strong>tradisjon</strong> er<br />
underkommunisert i vår felles hukommelse med de nødvendige fordypninger i salmens vesen<br />
<strong>og</strong> væremåte. For hva er en salme? Det vil enhver framstilling av salmer gi et svar på, direkte<br />
eller indirekte.<br />
Hvis vi for eksempel går til <strong>Landstad</strong>s store salmeverk for å si noe om ulike aspekt ved<br />
denne samling, redaktørens rolle, tekstenes preg, tekstenes virkningshistorie e.l., vil det alltid<br />
ligge til grunn en eller annen oppfattelse av hva en salme er <strong>og</strong> hva den ikke er.<br />
Selv går jeg i det foreliggende arbeid til <strong>Landstad</strong>s salmebok, <strong>Landstad</strong>s reviderte <strong>og</strong> til<br />
dels Norsk Salme Bok med en teori om salmer som jeg har opparbeidet meg i omgang med<br />
Grundtvigs salmer. Jeg mener at en salme er et språklig fenomen – med dimensjoner av<br />
kroppslig (kjønnet), relasjonell, estetisk, hellig <strong>og</strong> historisk art – som tematiserer<br />
kjærlighetsforholdet mellom mennesket, verden <strong>og</strong> Gud, på en situert måte, i uendelige<br />
varianter.<br />
Med denne teori om salmer har jeg lett etter konkrete brudemotiv i <strong>Landstad</strong>s salmebok,<br />
<strong>og</strong> sett litt på hvordan disse motiv endrer seg i den reviderte utgave <strong>og</strong> i den nyeste norske<br />
salmebok.<br />
For å gi et bilde av det fortolkningsrom jeg ser salmene ut fra, vil jeg ved hjelp av<br />
utvalgte tema i det følgende si noe om det jeg oppfatter som salmens rom. Deretter følger noen<br />
vurderinger av hva det kan bety å se etter salmer med brudemotiv. Videre har jeg registrert<br />
47
Change language