Tekst og tradisjon M. B. Landstad - TEORA - Høgskolen i Telemark
Tekst og tradisjon M. B. Landstad - TEORA - Høgskolen i Telemark
Tekst og tradisjon M. B. Landstad - TEORA - Høgskolen i Telemark
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
“Jeg løfter op til Gud min sang”: M. B. <strong>Landstad</strong>s salmar<br />
LAILA AKSLEN<br />
Den salmelina eg har valt som overskrift, er teken frå <strong>Landstad</strong>s mest lovpriste salme. Eg skal<br />
ikkje her blande meg i hyllingskoret, men bruke denne første lina til å gi ei svært kort innføring<br />
i mitt syn på kva ein salme kan vere, <strong>og</strong> dermed <strong>og</strong>så i det tolkings- <strong>og</strong> vurderingsgrunnlaget eg<br />
byggjer på, når eg omtalar <strong>Landstad</strong>s salmar.<br />
“Jeg – løfter op – til Gud – min Sang”: La oss byrje med det første ordet! Det har vore<br />
drøfta om “jeg”-bruk er uttrykk for ein meir individuelt personleg <strong>og</strong> kanskje privat salme, <strong>og</strong><br />
om “vi”-bruk viser at salmen er tenkt til kollektiv <strong>og</strong> meir offentleg lesing eller song, i t.d.<br />
kyrkje eller andaktsrom. Konklusjonen på desse drøftingane synest for det meste å vere at ein<br />
ikkje ut frå pronomenbruken kan avgjere om ein song eller salme er tenkt til å brukast på den<br />
eine eller andre måten. Også eit “jeg” eller “eg” kan sette ord på felles tru, opplevingar <strong>og</strong><br />
erfaringar, lovprising, takk <strong>og</strong> bøn. Det er likevel viktig å merke seg at det i ein salme ikkje er<br />
snakk om noko privat-lyrisk “jeg” eller “eg”, slik som t.d. i dikting frå romantikken.<br />
Kva er det så <strong>Landstad</strong>s “jeg” gjer når det “løfter op” sin song? <strong>Landstad</strong> har fleire<br />
uttrykk for denne rørsla frå jorda <strong>og</strong> mot det himmelske eller den guddommelege verda, <strong>og</strong> mot<br />
Kristus. For <strong>Landstad</strong> er det avgjerande viktig at Guds åsyn er vendt mot han, <strong>og</strong> at han kan<br />
løfte blikket mot Gud. At Gud kan ta sitt åsyn frå han, er ein forferdeleg tanke. Å ha Guds åsyn<br />
over seg er å leve under Guds velsignande nærvær, under den aronittiske velsigninga: “Herren<br />
velsigne deg <strong>og</strong> vare deg! Herren la sitt andlet lyse over deg <strong>og</strong> vere deg nådig! Herren lyfte si<br />
åsyn på deg <strong>og</strong> gjeve deg fred!” 1 Med salmediktinga si lever <strong>Landstad</strong> først <strong>og</strong> fremst under<br />
Guds åsyn, <strong>og</strong> han kan møte Guds åsyn med lovprising, trusvedkjenning takk <strong>og</strong> bøn, nedanfrå.<br />
Tanken om songen som eit velluktande røykjelsesoffer til Gud kan òg ligge i dette “løfter op til<br />
Gud”. Jf t.d. tittelen Siælens Sang-Offer på Dorothe Engelbretsdatters første bok.<br />
Salmeteksten kan <strong>og</strong>så rette seg mot “jeg”et si sjel, mot medsyngande, mot eit<br />
publikum <strong>og</strong> mot ein bibeltekst <strong>og</strong> personar i han. Såleis kan salmen, eller delar av ein salme,<br />
vere parafrase av ein bibeltekst, betraktning av ein bibeltekst, der diktaren talar til personar i<br />
bibelteksten eller lar dei tale til seg, utlegging <strong>og</strong> forklaring av teksten, truslære, forkynning <strong>og</strong><br />
formaning, tilseiing av evangeliet, trøyst <strong>og</strong> jubel, bøn <strong>og</strong> takk. Ein salmetekst får ein eigen<br />
1 Døme frå <strong>Landstad</strong>s salmar: nr 6: Str 2: O væk mig, vend fra Jordens Bo/Med Kakobs stærke Haab <strong>og</strong><br />
Tro/ Til Himlen mine Blikke! Str 3: Lys over mig en hellig Fred… Til tilvisingane mine har eg brukt<br />
Kirkesalmeb<strong>og</strong>, efter offentlig Foranstaltning samlet <strong>og</strong> udarbeidet ved M. B. <strong>Landstad</strong>, Kristiania 1893.<br />
33