Tekst og tradisjon M. B. Landstad - TEORA - Høgskolen i Telemark

kulturell periode. Performatikk, kontekstuelle aspekter og traderinga av sagna berører han ikke.
Informantenes navn opplyses bare i ganske få tilfelle.
Men en av dem han nevner som informant er Anne Golid. I fortellinga om Gaze
Sandland og Feggi Omthveit refererer han noe til henne. 1 Opprinnelig var Anne Golid av
gårdmannsslekt, men da hun giftet seg ble hun husmannskone. 2 Svært trolig har hun vært
informant for flere av Landstads innsamla sagn. Rikard Berge skildrer møtet mellom de to i
Norsk Sogukunst slik:
Den næste ho remsa for var vel Magnus Landstad; han hadde visst høyrt gjeti
henne av jomfru Crøger, og so sende han bod etter henne gong paa gong. Endeleg kom
ho til prestegarden, og de var endaa son til presten som førde henne uppaa kontore. Daa
han kom nedatt, spurde mor hans koss den “berømte” Anne Godlid saag ut:
“Hun er høinæset, tvelæpet og styg. Død og pine for et bergetroll,” sa guten.
Bergtrolle vart i prestegarden i dagevis, ein gong i aatte samfulle dagar, og presten
skreiv. Segnir og sogur og visur. Alltid leita ho fram noko nytt. Han sa de, presten, at
“det er umuligt at skrive op alt som er i det graa hue,” sa han. De “stoppa ikkje penn
der”, hermde godson til Anne etter honom. 3
Selv om vi ut i fra dette må kunne anta at Anne Golid har vært kilde for flere sagn, veit vi ikke,
med unntak av fortellinga om Gaze Sandland, hvor mange eller hvilke sagn Landstad har
skrevet opp etter henne.
Landstad var imponert over Annes gode minne. Når det gjaldt den førnevnte fortellinga
om Gaze Sandland, husket Anne godt etter opplesing hva som stod om hendelsesforløpet og
drapet i et gammelt skinnbrev. 4 Dette kommenterer Landstad på denne måten: “Vi have havt
Anledning til at erfare, at gamle Anne Godlids Hukommelse er at stole paa i slike Sager og nære
ingen Tvivl om at hendes Beretning i Hovedsagen er riktig.” 5 Dette vil med andre ord si at
Landstad vurderte henne som ei god og pålitelig kilde.
I forordet til Gamle Sagn om Hjartdølerne skriver Landstad: “Egde-Ungernes Saga er
samlet af en Prestefamilie i Hjartdal tildels efter en gammel Lægdekones Fortællinger […].” 6
Prestefamilien er familien Finkenhagen. 7 Men hvem var så denne gamle legdekona? Landstad
oppgir ikke hennes fulle navn, men helt på slutten av sagaen gir han noen ledetråder for å kunne
identifisere henne. Der skriver han: “Men den gamle halvfemsindstyveaarige Ragnild, som har
fortalt os det Meste af disse Sagn, […], forlod Verden just som hun var færdig med sin
Meddelelse, og kom til Jorden samme Dag, jeg forlod Thelemarken.” 8 En gjennomgang av
kirkeboka for Hjartdal viser at det kun forekommer ei legdekone Ragnild som døde omtrent
1
M.B. Landstad 1924, s. 68f.
2
Hodne 1979, s. 108f.
3
Berge 1924, s. 7f.
4
M.B. Landstad 1924, s. 68f.
5
Ibid., s. 69.
6
Landstad 1880, s. 3.
7
Ibid.
8
Ibid., s. 97.
27