Tekst og tradisjon M. B. Landstad - TEORA - Høgskolen i Telemark

Boka Mytiske Sagn fra Telemarken er hovedsakelig en samling av naturmytiske sagn.
Det vil si sagn som forteller om overnaturlige vesener og menneskers møte med dem. Blant
Landstads naturmytiske sagn finner vi sagn om Åsgårdsreia, jutuler, tusser, byttinger, riser,
hulder, nisser, deildegaster og trollkjerringer. I tillegg finns også noen sagn om det han kaller
Minder om Afgudsdyrkelsen. Av samlingens mest kjente sagn kan vi trekke fram sagnet om
Sølvkongen på Medheiden og bergtakingssagnet Helge-notra. Dessuten finner vi sagnet om
Skaane Bringsaas som St. Olaf fikk til å bygge Seljord kirke.
I den siste samlinga Fra Telemarken. Skik og Sagn, finnes sagn om kirker i Telemark og
et kapittel om dyrene som også inneholder en del sagnmateriale.
Inspirasjon til å samle sagn
En kan så stille spørsmålet hva eller hvem som inspirerte Landstad til å samle sagn og
ættesagaer. Nasjonalromantikken var i full blomstring mens Landstad virket som prest i
Telemark. I det nasjonalidentitetsskapende arbeidet var innsamling av folkedikting, med sagn
som en av genrene, en av byggesteinene. Og som innledningen med all tydelig viser, var
Landstad grepet av de nasjonalromantiske ideer. I henhold til forordet i Norske Folkeviser ville
han også være med på redningsarbeidet av folkediktinga. 1
Sommeren 1822 veit vi at folkeminnesamleren Simon Olaus Wolff besøkte familien
Landstad på prestegården i Seljord, men om han traff Magnus Brostrup vites ikke sikkert. 2 To år
seinere, dvs. sommeren 1824, kom Andreas Faye på besøk, mannen som noen år seinere ga ut
den første norske sagnsamlinga. “Student Landstad”, forteller han, fulgte han rundt til
interessante kulturhistoriske steder i Seljord. 3 Hvorvidt og i hvilken grad disse to besøkene
stimulerte M.B. Landstads interesse for folkeminner lar seg vanskelig avgjøre, men utenkelig er
det ikke.
En annen inspirasjonskilde for M.B. Landstad til å samle sagn, kan også være til stede.
Gjennom sin fetter Hans Peter Schnitler Krag på morssiden kan han ha blitt oppmuntret til dette.
Fetteren virket som prest bl.a. i Vågå, og i 1838 ga han ut Sagn, samlede i Gudbrandsdalen om
Slaget ved Kringen, 26 de August 1612. I de seinere år er det påpekt at flere på morsida til
Landstad arbeidet med kulturhistorisk stoff, og at dette kan ha fremmet hans interesse for
folkeminne. 4
1
Cf. M.B. Landstad 1853, s. IV.
2
Simon Olaus Wolff: Bruddstykker af en Thellemarksvandring i sommeren 1822, Rikard Berge: Simon
Olaus Wolff, Risør 1922, s. 16.
3
Andreas Faye: En Vandring gjennem en Del af Tellemarken og Grevskaberne 1824, Den norske
Turistforenings Årbog for 1890, s. 19.
4 Hans Th. Landstad 1989, s. 14, 69 og 233.
25