Tekst og tradisjon M. B. Landstad - TEORA - Høgskolen i Telemark

del av dem publiseres. I 1908 ble sagnet om Sølvkongen på Medheiden trykt i tidsskriftet
Norvegia. 1
Like før 1920 var det tydeligvis blitt tatt et initiativ til og blitt arbeidet med
tilrettelegging for trykking av Landstads etterlatte sagnsamlinger. Sentralt i dette arbeidet stod
Rikard Berge. 2 Men i februar 1920 ba Albert Landstad om å få returnert materialet fra Berge, og
avslutter brevet med “Trykning maa jeg altsaa for mit Vedkom. opgive”. 3 På spørsmål fra Berge
ga Albert likevel tillatelse til at noen få sagn ble trykt i årsskriftet til Historielaget for Telemark
og Grenland i 1920 mot at hans fars språk ble respektert. 4 I årsskriftet finnes sagnet om
Germund Berges Bane, flere sagn om Stormannadauden og sagn om Har-æva. 5 Videre fikk
Rikard Berge tillatelse til å publisere sagnet Orm Aaselands Brud i sin biografi om M.B.
Landstad samme år. 6
Men i løpet av få år kom likevel Albert på andre tanker når det gjaldt utgivelse av
sagnsamlingene. Like før sin død i 1923 skrev han forordet til sin fars samling Ættesagaer og
Sagn fra Telemarken . “De her udgivne Sagn har ligget færdige fra min Fader, M.B. Landstads
Haand, siden han i sin Tid forlod Telemarken,” skriver han. 7 Boka ble trykt året etter. Med
andre ord gikk det om lag 75 år fra dette sagnmanuskriptet var ferdig til det ble publisert. Boka
inneholder foruten en mengde nye sagn, også de tidligere trykte sagna om hjartdølene, sagna i
årsskriftet til Historielaget for Telemark og Grenland og sagnet i Berges biografi om M.B.
Landstad.
Men det fantes mer upublisert sagnmateriale blant M.B. Landstads etterlatte papirer. I
1920 ble Norsk Folkeminnelag stiftet, og det ble de som foresto trykkinga av det resterende
materialet i to bøker etter Alberts død. Den første kom i 1926 med tittelen Mytiske Sagn fra
Telemarken, den andre i det påfølgende året med tittelen Fra Telemarken. Skik og Sagn. Totalt
omfatter sagnmaterialet i underkant av 400 trykte sider.
Innholdet i sagnsamlingene
Boka Ættesagaer og Sagn fra Telemarken inneholder som tittelen sier ættesagaer. 8 Genren
ættesaga er en fortelling om en ætt og dens forhold i bygda og til sine sambygdinger.
Ættesagaen er satt sammen av flere sagn og enkeltopplysninger. Disse kan være av historisk,
1 Norvegia. Tidsskrift for det norske folks maal og minder, II bind 1908, s. 152f.
2 NBH, Ms.fol. 1801, Korrespondanse mellom Rikard Berge og Albert Landstad om utgivelse av sagnene,
våren 1920.
3 Ibid., brev av 12/2 1920.
4 NBH, Ms.fol. 1801, Korrespondanse mellom R. Berge og A. Landstad.
5 Historielaget for Telemark og Grenland. Aarsskrift 1920, s. 22-42.
6 NBH, Ms.fol. 1801, Korrespondanse mellom R. Berge og A. Landstad og Rikard Berge: M.B. Landstad,
Risør 1920, s. 135-139.
7 M.B. Landstad: Ættesagaer og Sagn fra Telemarken, Kristiania 1924, s. 5.
8 Da boka Gamle Sagn om Hjartdølerne også inngår i boka Ættesagaer og Sagn fra Telemarken, gis den
her ingen særskilt omtale m.h.t. innholdet.
23