Tekst og tradisjon M. B. Landstad - TEORA - Høgskolen i Telemark

inspirerte han til å samle sagn, hvem fortalte sagn til ham og hva kjennetegner
sagngjengivelsene hans?
Utgivelse av sagnsamlingene
Landstads sagnsamlinger ble først trykt etter hans død, dvs. lenge etter at nasjonalromantikken
hadde passert sitt høydepunkt og lenge etter at han hadde samla dem inn. Men hans
opprinnelige plan i 1848 var å utgi en del sagn som var “opsankede paa Thelebondens Ager”
som en del av folkevisesamlinga. 1 I et brev til Ivar Aasen våren 1852 og i forordet til Norske
Folkeviser har han imidlertid forlatt denne planen, og han håpet i stedet at de ville bli utgitt
særskilt seinere. 2 I august 1853 tilbød forleggeren Chr. Tønsberg seg å trykke sagnmaterialet
hans. 3 Men i sitt svarbrev fra midten av oktober skriver Landstad at han ikke kunne avstå tid til
dette nå p.g.a. salmebokarbeidet. “Jeg vilde gjerne nu have ordnet til Udgivelse min Samling af
Sagn, og jeg takker for Tilbudet om at overtage Forlaget, men det er mig ikke muligt nu at afsee
Tid der til formedelst Salmearbeidet. Lader Gud os leve, faar vi siden see hvad der kan blive af
det.” 4 Foregående høst hadde han påtatt seg oppdraget med å lage utkast til ei ny
kirkesalmebok. 5 I flere år framover ble han opptatt med dette, noe som altså medførte at
tilrettelegginga av sagnsamlingene for trykking ble lagt til side.
Først i si aller siste levetid tilrettela Landstad noe av sagnmaterialet sitt for utgivelse.
Bare tre dager før han døde i 1880 skrev han forordet til Gamle Sagn om Hjartdølerne. Her
skriver han at “Disse Sagn, som her leveres, have ligget færdige til Udgivelse, siden jeg var i
Thelemarken, […]”. 6 Dette var bare om lag ¼ av sagnsamlingene hans. Deretter skulle det gå
flere nye tiår før noe av det øvrige sagnmaterialet ble publisert.
Noen år etter at M.B. Landstad døde overdro kona Mina ei kasse med etterlatte papirer
etter han til deres eldste sønn Albert. Han fikk full råderett over dem. Denne Albert har av
ettertiden blitt satt i et noe uheldig lys fordi han gjorde lite for å gjøre kjent hvilke
kulturhistorisk verdifulle papirer som fantes i kassa. 7 Om originaloppskriftene til folkevisene
forble ukjente for allmennheten til etter hans død i 1923, så er ikke dette tilfellet for alle
sagnoppskriftene han var blitt overdratt. Selv om han også satt på disse i mange år, lot han en
1
M.B. Landstad: Prøver af Folkeviser, samlede i øvre Thelemarken, Norsk Tidskrift for Videnskab og
Litteratur 1849, s. 336.
2
Rolv Laache og Knut Liestøl: Aktstykke til soga um nordisk folkeminnegransking, Maal og minne
1926, s. 44 og M.B. Landstad 1853, s. XIX.
3
Nasjonalbiblioteket, Håndskriftsamlingen (NBH), Brevsamling nr. 751, brev av 21.aug. 1853.
4
NBH, Brevsamling nr. 6, brev av 18. okt. 1853.
5
Hans Th. Landstad 1989, s. 103.
6
M.B. Landstad: Gamle Sagn om Hjartdølerne, Christiania 1880, s. 3.
7 Hans Th. Landstad 1989, s. 99ff.
22