Tekst og tradisjon M. B. Landstad - TEORA - Høgskolen i Telemark

“Disse Sagn, som her leveres [...]”:
Om M. B. Landstads sagnsamlinger
HERLEIK BAKLID
I forordet til Norske Folkeviser skriver Magnus Brostrup Landstad:
Övre Thelemarken er ved sin afsondrede Beliggenhed, saavelsom paa Grund af Folkets
Karakteer, et af de Distrikter i vort Fædreland, hvor Oldtidens Sprog og Leveskikk
længst har har [sic.] vedligeholdt sig. Naar man kommer over Midheien til Hitterdal
eller Gransherred, bliver enhver Fremmed overrasket ved det Antike, som pludselig
fremstiller sig for ham i Huse, Dragter, Sprog og Levemaade, og han maa tro sig hensat
mange Aarhundreder tilbage lige ind i Sagatiden. Folket elsker det gamle Tilvante og
har Mistro til det Nye, som derfor seent vinder Fodfæste i Fjeldstuen. Hvor meget der
end i visse Retninger kan være at udsætte paa denne Folkets Tilbagebliven i Tidens
Ström, saa vil dog Sprogforskeren, Oldgranskeren, Poesiens og Nationalitetens Ven,
naar han faar Anledning til at gjöre sig bekjendt med Folket, finde Meget, som for ham
har Værd, og han vil föle sig taknemmelig for de ægte Malme, som endnu kunne brydes
i deres Fjelde, og for det Emningstræ, han finder gjemt og opsparet i de mörke Skove,
hvor Öxen endnu ikke har naaet hen. 1
I 1834 vendte M.B. Landstad tilbake til dette “afsondrede” og “tilbageblivende” sted som
nyutnevnt sogneprest i Kviteseid. Fem år seinere, dvs. i 1839, ble han utnevnt til å overta kallet
etter far sin i Seljord der han startet prestegjerningen året etter. Her ble han fram til 1849 da han
tiltrådte sognepreststillinga i Halden. 2 Det er hovedsakelig i denne 15-årige telemarksperioden
at Landstad som en “Nationalitetens Ven”, samlet inn folkeminner. Særlig er hans navn knyttet
til innsamling og utgivelse av folkeviser. Men hans samlinger omfatter også skikker, og ikke
minst folkediktingsgenren sagn. Dette siste er en side av hans innsamlervirksomhet som flere av
biografiene om han vier liten eller ingen oppmerksomhet. 3 I det følgende skal derfor Landstads
sagnsamlinger og arbeid med sagn behandles nærmere. Det skal gis en oversikt over
sagnsamlingene hans og innholdet i dem, foruten at vi skal stille spørsmålene: Hva eller hvem
1
M.B. Landstad: Norske Folkeviser, Christiania 1853, s. III.
2
H.G. Heggtveit (utg.): Salmedigteren Magnus Brostrup Landstads selvbiografi, Norvegia Sacra 1921, s.
118f.
3
Dette gjelder Halkild Nilsen: Magnus Brostrup Landstad. Hans liv og diktning, Kristiania 1921,
Egil Elseth: Magnus Brostrup Landstad. Kulturvilje og kristentro, Oslo 1997, Hans Th. Landstad: M.B.
Landstad på nært hold belyst med familiebrev, Seljord 1989 og Ivar Bjørndal: Magnus Brostrup
Landstad. Prest, dikter og borger i Fredrikshald 1849-59, Halden 2002. Rikard Berges biografi om M.B.
Landstad fra 1920 har derimot viet dette emnet noe større plass.
21