Tekst og tradisjon M. B. Landstad - TEORA - Høgskolen i Telemark

More documents

Recommendations

Info

HiT skrift nr 4/2003 ISBN 82-7206-208-9 (trykt) ISBN 82-7206-209-7 (online) ISSN 1501-8539 (trykt) ISSN 1503-3767 (online) Høgskolen i Telemark Postboks 203 3901 Porsgrunn Telefon 35 57 50 00 Telefaks 35 57 50 01 http://www.hit.no/ Trykk: Kopisenteret. HiT-Bø © Forfatterne/Høgskolen i Telemark Det må ikke kopieres fra rapporten i strid med åndsverkloven og fotografiloven, eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk 2
Samandrag Landstads Norske Folkeviser er ei av dei viktigaste bøkene som kom ut på 1800-talet, men kritikken mot bok og utgjevar har vore einsidig og unyansert. I sitt foredrag tar Velle Espeland opp forskjellige sider ved kritikken – ikkje minst den danske viseforskaren Svend Grundtvigs krasse kommentarar. Det heitte seg at Landstad skulle ha skalta og valta med viseoppskriftene, og dikta til strofer på eiga hand. At dette ikkje stemmer, vart klart i 1923 da Landstads originaloppskrifter kom for dagen. Kritikken mot Landstads bok heng i siste instans saman med dei store forventningane til prosjektet, og kva som realistisk sett kunne gjennomførast. Både for Landstad sjølv og for P.A. Munch som stødde opp om arbeidet, var det eit sentralt mål å vise samanhengen mellom folkevisene i sine norske målføre – og den norrøne litteraturen. Derfor måtte visene gjevast ei arkaisk og høgtidssam målform, og dette kunne ikkje sameinast med krava til ei vitskapleg utgåve. Det er mindre kjent at Landstad også samla folkesegner, og Herleik Baklid drøfter denne sida ved Landstads folkloristiske verksemd. Landstads segnsamlingar vart alle utgjevne etter at han sjølv var død. Ei av dei kom rett nok i dødsåret: Gamle Sagn om Hjartdølerne (1880). Av segnutgåvene går det fram at Landstad interesserte seg for personsegner, ikkje minst segner om kjende slekter og kjempekarar – desse slektssegnene er ei form for munnlege ættesagaer. Dessutan samla han og gav ut naturmytiske segner. Begge segntypar var utbreidde i Telemark, og Landstad har tydeleg skrive opp folkeviser og folkesegner parallelt. Det er ingen tvil om at Landstad har lært av Peter Chr. Asbjørnsens måte å gjenfortelje segner på – det skulle da også bare mangle, for Asbjørnsen var den store meisteren. Som Asbjørnsen plasserer Landstad informantane i eit forteljemiljø, og han brukar dessutan naturskildringar som stemningskulisser. Også som salmediktar og salmebokutgjevar sette Landstad varige spor etter seg i norsk kulturliv. I foredraget sitt definerer Laila Akslen salmen som bruksdikting. Ein salme må kunne syngjast og brukast av ”folk flest”, og melodiane spelar ei viktig rolle. På denne bakgrunnen tar Akslen opp nokre sentrale sider ved Landstads salmar. Akslen polemiserer mot den tradisjonelle oppfatninga av Landstad som tungsindig og einsidig oppteken av det hinsidige, og hevdar at han som salmediktar i høg grad er vend mot det jordiske, mot kyrkjefolket og mot naturen. Landstads salmar inneheld fleire skildringar av natur og menneskeliv og meir av glede og forventning enn f. eks. Kingos salmar. 3
Page 1: HiT skrift nr 4/2003 Tekst og tradi
Page 5: Innhald Innleiing 7 Velle Espeland:
Page 9 and 10: “Ukyndighed, uforstand og vandali
Page 11 and 12: 19 Melodier, der ere mig skriftlig
Page 13 and 14: og skillingsviser i resten av Norde
Page 15 and 16: Landstads redaksjon av tekstane Kri
Page 17 and 18: tradisjon. Når det gjeld islandske
Page 19: for 3 lige Stemmer. Christiania: Ca
Page 22 and 23: inspirerte han til å samle sagn, h
Page 24 and 25: overnaturlig eller opphavs art. Tem
Page 26 and 27: Når Landstad fattet interesse for
Page 28 and 29: samtidig med at Landstad flyttet fr
Page 30 and 31: Imellem Svartdal og Hjartdals Hoved
Page 32 and 33: Faye, Andreas 1891: En Vandring gje
Page 34 and 35: dynamikk, i ei veksling mellom eksp
Page 36 and 37: miskunn, ikkje krav. Uttrykket “f
Page 38 and 39: frelsebodskapen skal ropast ut frå
Page 40 and 41: arnet og mora går hos Landstad ove
Page 42 and 43: Tekstar til foredraget om Landstads
Page 44 and 45: Jesu, kom med dine Summer, Og betal
Page 47 and 48: Salmetradisjon og bruderetorikk SYN
Page 49 and 50: mulig krenkelse av livet. Den salme
Page 51 and 52: Brudesymbolikk er et gammelt symbol
Page 53 and 54:
tilbakeerobres ved nyskrevne salmer
Page 55 and 56:
av at det mentalt er tette og nære
Page 57 and 58:
Du da med Ordets Hammer Tidt banked
Page 59 and 60:
Stem op, og syng en Brudesang! Lad
Page 61 and 62:
Himmelen er et hjem, og den troende
Page 63 and 64:
kjærlighet kan trenge inn i den in
Page 65 and 66:
5.Min Elskede, min Glæde, Udvalte
Page 67 and 68:
har gått helt opp i den annen på
Page 69 and 70:
som brudgommen kan gi bruden. Vi f
Page 71 and 72:
fortidens tekster i jakt på forbil
Page 73 and 74:
Salmebilder kan sies å være i tvi
Page 75:
mangle et knippe umistelige uttrykk
Page 78 and 79:
2. Skriftfesting av folkemål i Nor
Page 80 and 81:
4. Historikaren P. A. Munch som fol
Page 82 and 83:
1978:174). Den same visa har han og
Page 84 and 85:
endre skrivemåten. Det som likevel
Page 86 and 87:
8.1. Landstad og Aasen i praksis Fo
Page 88 and 89:
vis som me gjer i dag, men i ordbok
Page 90 and 91:
har former med d (Bruderna, Brudar-
Page 92 and 93:
Vokalane i og e i endingar har eg f
Page 94 and 95:
norsk skriftmål skulle vise denne
Page 97 and 98:
Ibsens gjenbruk av Landstads visete
Page 99 and 100:
korrumperte for verdilaust slagg. A
Page 101 and 102:
han blødede ved sit sværd. Hun jo
Page 103 and 104:
Madam Helseth (inde på gulvet.) Ne
Page 105 and 106:
Det er forresten enda ei interessan
show all

Tekst og tradisjon M. B. Landstad - TEORA - Høgskolen i Telemark

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?