Tekst og tradisjon M. B. Landstad - TEORA - Høgskolen i Telemark

forfattarar. Vi aksepterer i dag at Landstad har laga viser som har gått inn i tradisjonen og vorte
folkeviser som til dømes “Kvenne-Karis vise” og visa om “Åsov Edland”.
Avrunding
Folkevisene i bunden form er langt klårare knytt til eit språk enn forteljingar i fri prosa. Difor er
dei også lettare å knyte til ei folkegruppe. Dette var bakgrunnen for at dei fekk ein slik stor og
viktig plass innanfor dei nasjonale rørslene i Nord-Europa. Dei fekk funksjon både som
nasjonale markørar og som utgangspunkt for skriftspråk og litterær stil.
Noreg skil seg ut på dette området. Hos oss var det Asbjørnsen og Moes eventyr som
fekk denne rolla. Dette er eigentleg eit paradoks, for eventyra er den mest internasjonale
folkediktinga vi har. Men eventyra hadde ei stor føremon: dei kunne forteljast i eit språk som
det litterære borgerskapet i byane kjende seg att i. Og det var dette borgerskapet som dreiv fram
det nasjonale prosjektet på 1800-talet. For dei vart telemarksdialektene i ein alderdommeleg
ortografi for eksotiske.
Først da nynorsken var vel etablert rundt 1900 og den nasjonale begeistringa greip om seg også
blant vanlege folk utover på bygdene, kunne folkevisene for alvor få sin plass i vår nasjonale
kanon.
Litteratur
Men dette fekk ikkje Landstad oppleve. Han døydde i 1880.
Alver, Brynjulf 1991: “Olea Crøgers innsamling av folkeminne i Telemarksbygdene”. I Årbok
for Norsk folkemuseum. Oslo.
Berge, Rikard 1920: M. B. Landstad. Risør: Erik Gunleikson.
Berggreen, A.P. 1861: Norske Folke-Sange og Melodier samlede og udsatte for Pianoforte.
København: Gyldendalske.
Bugge, Sophus 1858: Gamle Norske Folkeviser. Nytt opptrykk, Oslo1971: Norsk
folkeminnelag.
Espeland, Velle 1994: “Balladane i norsk kultur etter 1840”. Fródskaparrit 42. Bók s.53-60:
Torshavn.
Dahl, Erik 1956: Nordisk folkeviseforskning siden 1800. København: Schultz.
Espeland, Velle 2000: “Oral Ballads as National Litterature: The Reconstruction of Two
Norwegian Ballads”. In Estudos de Literatura Oral No 5, p. 19 – 31.
Espeland, Velle 2001: “Folkevisebegrepets idéhistorie”. I Allt under linden den gröna. Studier
i folkmusik och folklore tillägnade Ann-Mari Häggman 19.9.2001. Vasa: Finlands
svenska folkmusikinstitut.
Danmarks gamle Folkeviser (DgF) Udg. af Svend Grundtvig [m.fl.] I-XII København 1853 –
1976.
Landstad, Hans Th. [1989]: M. B. Landstad på nært hold belyst med familiebrev. Seljord:
Landstadinstituttet.
Lindeman, L. M. 1863: 30 norske Kjæmpevisemelodier med fuldstendig Text harmoniserede
18