06.09.2013 Views

Tekst og tradisjon M. B. Landstad - TEORA - Høgskolen i Telemark

Tekst og tradisjon M. B. Landstad - TEORA - Høgskolen i Telemark

Tekst og tradisjon M. B. Landstad - TEORA - Høgskolen i Telemark

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

M. B. <strong>Landstad</strong>, Olea Crøger <strong>og</strong> L. M. Lindeman<br />

Bak Norske Folkeviser stod først <strong>og</strong> fremst M. B. <strong>Landstad</strong>, men viktige bidrag kom <strong>og</strong>så frå<br />

Olea Crøger <strong>og</strong> L. M. Lindeman. Mellom <strong>Landstad</strong> <strong>og</strong> Lindeman var det eigentleg ikkje noko<br />

direkte samarbeid. Dei hadde ansvar for kvart sitt område: <strong>Landstad</strong> hadde tekstene, Lindeman<br />

melodiane <strong>og</strong> dei la seg ikkje opp i den andres vurderingar. Men det verkar ikkje som om desse<br />

to har stått heilt på same linje. Det syner seg i alle fall i arbeidet med salmeboka. Det var svært<br />

viktig for <strong>Landstad</strong> å gjere språket i salmane norsk. Lindeman derimot, som hadde samla ei stor<br />

mengde gode norske salmemelodiar, brukte ikkje ein av desse i si koralbok. Dei <strong>tradisjon</strong>elle<br />

melodiane vart først sett inn i koralboka til <strong>Landstad</strong>s reviderte salmebok frå 1926.<br />

Olea Crøger stod i ei mellomstilling mellom desse to. Ho skreiv opp både tekster <strong>og</strong><br />

melodiar, <strong>og</strong> vi veit at hennar bidrag til boka var stort <strong>og</strong> viktig. Frå eit moderne synspunkt<br />

burde hennar namn stått på tittelsida saman med <strong>Landstad</strong>s, men Lindemans namn står heller<br />

ikkje der. At Olea Crøger ikkje er nemnt i forordet, er ein myte utan grunnlag. Rett nok er ho i<br />

første omgang berre omtalt som “en Dame, der levende interesserer sig for Sagen”, men på<br />

slutten av forordet står det:<br />

Musikbilagene skyldes fornemmelig Præstedatteren Jomfru Olea Cröger, der <strong>og</strong>så<br />

forövrigt har en væsentlig Andeel i denne Samlings Istandbringelse, samt Organist<br />

Lindemanns velvillige <strong>og</strong> kyndige Bistand.<br />

Dette er faktisk <strong>og</strong>så einaste plassen der Lindeman blir nemnd. Når <strong>Landstad</strong> i første omgang<br />

nemner henne berre som en Dame, kan det <strong>og</strong>så ha vore for å beskytte henne. Ei<br />

embetsmannsdotter skulle ikkje stikke seg fram. Tida var annleis <strong>og</strong> kvinnerolla var annleis. Da<br />

pastor Tønnesen prøvde å hjelpe henne med å få publisert samlinga hennar i 1843, blir ho <strong>og</strong>så<br />

omtala berre som “en dame” i subskripsjonsinnbydelsen. Men Olea Crøger fortener å bli hugsa.<br />

Ho tok det første initiativet til å få publisert folkevisene. Ho hadde gått ut <strong>og</strong> inn hjå<br />

bygdefolket på ein måte som nok vekte forarging, men som resulterte i at ho hadde alle dei<br />

kontaktane som <strong>Landstad</strong> <strong>og</strong> Lindeman trong.<br />

Lindeman var sjølvskriven til arbeidet med melodibilaget. Alt i 1840 sto han for<br />

melodibilaget i den første norske folkeviseboka, Samling af Sange Folkeviser <strong>og</strong> Stev i Norske<br />

Almuedialekter. Og i 1841 gav han ut ei samling på 68 Fjeldmelodier. Lindeman var tidas store<br />

autoritet på norske folkemelodiar, ei rolle han hadde til han døydde i 1887. Han kjenner seg<br />

tydelegvis tråkka på tærne av at <strong>Landstad</strong> i forordet berre nemner han som Olea Crøgers hjelpar.<br />

Sidan boka kom ut heftevis, kunne han skrive eit svar som vart trykt på siste side av<br />

melodibilaget:<br />

Jeg skylder at gjøre opmærksom paa at iblandt de 114 Melodier, som jeg her har leveret,<br />

ere ikke alle at min egen Samling; men at jeg har optaget fordetmeste som Varianter ialt<br />

10

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!