Tekst og tradisjon M. B. Landstad - TEORA - Høgskolen i Telemark
Tekst og tradisjon M. B. Landstad - TEORA - Høgskolen i Telemark
Tekst og tradisjon M. B. Landstad - TEORA - Høgskolen i Telemark
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
M. B. <strong>Landstad</strong>, Olea Crøger <strong>og</strong> L. M. Lindeman<br />
Bak Norske Folkeviser stod først <strong>og</strong> fremst M. B. <strong>Landstad</strong>, men viktige bidrag kom <strong>og</strong>så frå<br />
Olea Crøger <strong>og</strong> L. M. Lindeman. Mellom <strong>Landstad</strong> <strong>og</strong> Lindeman var det eigentleg ikkje noko<br />
direkte samarbeid. Dei hadde ansvar for kvart sitt område: <strong>Landstad</strong> hadde tekstene, Lindeman<br />
melodiane <strong>og</strong> dei la seg ikkje opp i den andres vurderingar. Men det verkar ikkje som om desse<br />
to har stått heilt på same linje. Det syner seg i alle fall i arbeidet med salmeboka. Det var svært<br />
viktig for <strong>Landstad</strong> å gjere språket i salmane norsk. Lindeman derimot, som hadde samla ei stor<br />
mengde gode norske salmemelodiar, brukte ikkje ein av desse i si koralbok. Dei <strong>tradisjon</strong>elle<br />
melodiane vart først sett inn i koralboka til <strong>Landstad</strong>s reviderte salmebok frå 1926.<br />
Olea Crøger stod i ei mellomstilling mellom desse to. Ho skreiv opp både tekster <strong>og</strong><br />
melodiar, <strong>og</strong> vi veit at hennar bidrag til boka var stort <strong>og</strong> viktig. Frå eit moderne synspunkt<br />
burde hennar namn stått på tittelsida saman med <strong>Landstad</strong>s, men Lindemans namn står heller<br />
ikkje der. At Olea Crøger ikkje er nemnt i forordet, er ein myte utan grunnlag. Rett nok er ho i<br />
første omgang berre omtalt som “en Dame, der levende interesserer sig for Sagen”, men på<br />
slutten av forordet står det:<br />
Musikbilagene skyldes fornemmelig Præstedatteren Jomfru Olea Cröger, der <strong>og</strong>så<br />
forövrigt har en væsentlig Andeel i denne Samlings Istandbringelse, samt Organist<br />
Lindemanns velvillige <strong>og</strong> kyndige Bistand.<br />
Dette er faktisk <strong>og</strong>så einaste plassen der Lindeman blir nemnd. Når <strong>Landstad</strong> i første omgang<br />
nemner henne berre som en Dame, kan det <strong>og</strong>så ha vore for å beskytte henne. Ei<br />
embetsmannsdotter skulle ikkje stikke seg fram. Tida var annleis <strong>og</strong> kvinnerolla var annleis. Da<br />
pastor Tønnesen prøvde å hjelpe henne med å få publisert samlinga hennar i 1843, blir ho <strong>og</strong>så<br />
omtala berre som “en dame” i subskripsjonsinnbydelsen. Men Olea Crøger fortener å bli hugsa.<br />
Ho tok det første initiativet til å få publisert folkevisene. Ho hadde gått ut <strong>og</strong> inn hjå<br />
bygdefolket på ein måte som nok vekte forarging, men som resulterte i at ho hadde alle dei<br />
kontaktane som <strong>Landstad</strong> <strong>og</strong> Lindeman trong.<br />
Lindeman var sjølvskriven til arbeidet med melodibilaget. Alt i 1840 sto han for<br />
melodibilaget i den første norske folkeviseboka, Samling af Sange Folkeviser <strong>og</strong> Stev i Norske<br />
Almuedialekter. Og i 1841 gav han ut ei samling på 68 Fjeldmelodier. Lindeman var tidas store<br />
autoritet på norske folkemelodiar, ei rolle han hadde til han døydde i 1887. Han kjenner seg<br />
tydelegvis tråkka på tærne av at <strong>Landstad</strong> i forordet berre nemner han som Olea Crøgers hjelpar.<br />
Sidan boka kom ut heftevis, kunne han skrive eit svar som vart trykt på siste side av<br />
melodibilaget:<br />
Jeg skylder at gjøre opmærksom paa at iblandt de 114 Melodier, som jeg her har leveret,<br />
ere ikke alle at min egen Samling; men at jeg har optaget fordetmeste som Varianter ialt<br />
10