ST-Nytt nr. 6, 2011 - Sykehuset Telemark

STs strategi 2011– 2014:
1. Pasientbehandling og kvalitet.
2. Reduserte køer og ventetider.
3. Medisinske satsingsområder
4. Samhandling innen sykehusområdet
og mellom Sykehuset Telemark
og kommunene i Telemark
5. Utvikle organisasjon- ledelse og
arbeidsmiljø.
Flere operasjoner
73 flere operasjoner i år sammenlignet
med samme periode ifjor.Det er et
av resultatene av bedre-operasjonsprosjektet
som nå er avsluttet.
Takket genetikk-ener
Genetikk-pioneren Inger-Lise Hansteen
ble behørig takket av
ST-nytt
Bedriftsblad for Sykehuset Telemark
Nr. 6 – Mars 2011
TRIAGE neste
Det skal bli tryggere å komme inn til ST som øyeblikkelig-hjelppasient
når TRIAGE-metodikken innføres den 4. april. ST SiV og Prehspital
klinikk har samarbeidet tett fram mot felles D-dag for TRIAGE.
Klinikksjef Frank Hvaal vurdere samarbeidet mellom ST og SiV som et
lite stykke sykehushistorie.
Selvneglisjering
-Det skal bli tryggere å komme inn til ST som akuttpasient
når vi innfører triagering, fastslår leder for TRIAGE-prosjektet
Rebekka Li. Hun er klar på at de pasientene det haster
mest med i alle år har vært tatt godt hånd om på ST. Men
fordelen ved innføringen av den nye metodikken er at den vil
sikre en tryggere, mer systematisk og ensartet vurdering av
pasientene. Les mer på side 4 og 5.
Marianne Holm har fokusert på ekstrem
selvneglisjering i en FoU- artikkel.
235 på FoUkonferanse
235 sykepleiere fra HSØ ga forsknings-konferansen
god karakter...

Ekstrem selvneglisjering
Åtte- ti ganger på ti år har
Marianne Holm støtt på eldre
eneboere som lever sitt liv i
ekstrem urenslighet: Med søppel
og matrester som fl yter og en
bolig de færreste ville holde ut i.
Nå har hun samlet kunnskap og
skrevet en artikkel om et sjeldent
fenomen som er vanskelig å
håndtere både for pårørende og
hjelpeapparatet.
Artikkelen fi kk overlegen ved Alderspsykiatrisk
seksjon på trykk i Legeforeningens
tidsskrift rett før jul. Etterpå har
det strømmet på med positive meldinger
fra kolleger som har kommentert artikkelen.
Også Aftenposten har snust på
det tragiske og interessante fenomenet
som nå og da også dukker opp i mediene:
Da er det som regel naboer eller
pårørende som har reagert.
Et liv i ekstremt kaos og søppel
Mange har sett avisreportasjer der journalistene
møter et ubeskrivelig syn: I
eneboerens hus fl yter søppelet og rottene
herjer i et kaos der det ikke har vært gjort
reint på årevis. Det har gjort et sterkt inntrykk
også på Marianne Holm de gangene
hun har vært på besøk hos et menneske
som lever under slike forhold. Nå
har hun under arbeidet med artikkelen i
sin studiepermisjon. Her oppdaget hun
at det fi ns internasjonal kunnskap om
fenomenet: ”Ekstrem selvneglisjering”
heter det når mennesker lever i ekstrem
urenslighet samtidig som de motsetter
Lørdag 26. mars blir fasade og utebelysningen
ved ST slukket. Dermed
blir ST også med på verdens største
klimakampanje…
Miljøorganisasjonen WWF står bak
den globale kampanjen som skal få fl est
mulig til å slukke lys som et symbolsk
bidrag til å sette fokus på klima og få
ned strømforbuket i verden. I fjor deltok
to millioner nordmenn i Earth Hour.
2
seg å få hjelp. Tidligere brukte man begrepet
“Diogenes syndrom, om et fenomen
som i engelsk litteratur heter “squalor
syndrome.”Holm har søkt i fagtidsskrifter
verden rundt for å lære hva som er gjort
av internasjonale studier på fenomenet
som forekommer mange steder i verden
-ofte i storbyer der de skaper problemer
for naboer når lukt- og rotteplagen blir for
sterk. Det viser seg at ekstrem selvneglisjering
forekommer i alle aldre- men særlig
hos eldre. Det innebærer at de lever
i ekstrem urenslighet med søppel, råtten
mat, rotter og mus. -Hos noen går det så
langt at vi f. eks fi nner urin og avføring
i møblene. Her går det ikke på folk som
er litt dårlig til å rydde. Det er ganske ekstremt,
understreker Marianne Holm.
Etisk dilemma for storsamfunnet
Overlegen er åpen for at det er en etisk
balansegang for storsamfunnet enten det
er alderspsykiatrien, en fastlege eller
politiet som får inn slike bekymringsmeldinger:
Utfordringen er at den som
lever alene i kaoset ikke oppfatter det
som noe problem og derfor avviser alle
forsøk på å gi hjelp utenfra: Spørsmålet
som overlegen setter på spissen er: Når
kan samfunnet gripe inn i slike tilfeller
uten å begå et overtramp?
Overlegen håper artikkelen som oppsummerer
mye forskning og erfaringer
som er gjort, kan bidra til at de som
kommer borti slike saker kan gjøre
sikrere faglige vurderinger. Holm ser
ikke bort fra at Norge kunne ha mye å
lære av myndighetene i Australia. Der
Christian Borchgrevink Lund-Andersen
er spent på hvor mye strøm Sykehuset
Telemark vil redusere den timen kampanjen
varar. Earth-Hour kampanjen vil
foregå mellom klokken 20.30 og 21.30
lørdag 26. mars
Oppfordrer alle til å spare strøm..
– Det ville være fi nt om fl est mulig slår
av PCen og lyset på kontoret før de går
fra jobb, sier ingeniøren som bla job-
Marianne Holm har samlet kunnskap
om de som lever i ekstrem urenslighet
har de retningslinjer for hjelpeapparatet
når de kommer over tilfeller av ekstrem
selvneglisjering. -Vi vet ikke hvor mange
vi har i Norge. Det trenger vi egne studier
for å få svar på. Men internasjonalt regner
vi med at av 1000 personer over 60 år
som blir henvist til medisinske eller psykiatriske
avdelinger er det ca 0,5 prosnet
som lider av ekstrem selvneglisjering. Ca
halvparten av disse kan diagnostiseres
med demens, schizofreni og rusavhengighet.
Kan være riktig å gripe inn
Marianne Holm ser at det noen ganger
kan være riktig å gripe inn for å hjelpe et
menneske som man mistenker er alvorlig
psykisk syk og som kanskje ville fått et
langt bedre liv etter å ha fått behandling
og hjelp. Men der det ekstreme livet er et
eget valg, kan det være riktig å la eneboeren
leve sitt selvvalgte liv i søppel og
rot- så lenge ikke naboer eller dyr lider
under den spesielle livsstilen, mener artikkelforfatteren.
Slukker lyset over hele ST
ber med energireduserende tiltak
på ST. Kampanjen er en anledning til å
oppfordre STs 4000 ansatte til å spare
strøm når de kan uten at det går utover
komfort og sikkerhet: - I dag har vi en
energilogg knyttet opp mot alle bygningene
ved Sykehuset Telemark. Det betyr
at vi kan avlese hvor mye strømforbruket
faller i løpet den timen kampanjen varer,
sier Borchgrevink-Lund Andersen.

God-vaktinnsatsen i mål
Endelig er avviket som Sykehuset
Telemark fi kk i kjølvannet av
Arbeidstilsynets God-Vaktkampanje
lukket. – De 15 enhetene
som har jobbet med å bedre
arbeidsforholdene har gjort en
veldig god jobb, mener Mai Torill
Hoel.
HR-direktøren er fornøyd
med at en lang prosess
for å sette i gang tiltak der
det kunne være en mulighet
for opplevd sprik
mellom ressurser og oppgaver
på ST, er loset vel i havn. I februar
kom brevet fra Arbeidstilsynet som
konstaterer at pålegget er lukket:
Godt systematisk arbeid
”Etter Arbeidstilsynets vurdering har
virksomheten jobbet godt, systematisk
og målrettet med tiltakene. Det er høg
grad av involvering og medvirkning fra
vernetjenesten og tillitsvalgte selv om
engasjementet har variert noe,” står det i
godkjenningsbrevet som ble behandlet i
AMU på ST 8. mars i år. HR-direktøren
har merket seg at vedtaket i AMU understreker
at enhetene som har vært med i
God Vakt-prosjektet, fortsatt skal følges
De gjorde folk fl est oppmerksom på de
vanligste symptomene på slag- sykepleierne
fra slagenheten på ST. Årlig får
ST inn fl ere hundre slagpasienter..
Tre informasjonsstands klarte sykepleierne
fra slagenheten å avvikle for å få litt
blest rundt symptomer fl ere bør kjenne til
for å reagere raskt nok når uhellet er ute:
Ring 113 før det er for sent...
- Kjenner du igjen ett eller fl ere av disse
symptomene på hjerneslag så er det bare å
ringe 113 med en gang. Det er avgjørende
å komme så raskt som mulig til sykehus,
understreker Lene Halvorsen. I uke 11
markerte de hjernens uke med å dele ut
med argusøyne: - Selv om avvikene nå
er lukket, så betyr ikke det at jobben er
avsluttet. Vi må ha et kontinuerlig fokus
på arbeidsmiljø i alle klinikker, seksjoner
og enheter på Sykehuset Telemark, sier
Mai Torill Hoel.
Krevende God-vakt-arbeid
Arbeidstilsynet gjennomførte i 2005 og
2008 en kampanje der arbeidsmiljøet i
alle norske sykehus ble undersøkt. Resultatet
av God-Vaktkampanjen var at det
ble gitt pålegg ved de aller fl este sykehusene.
Alle fi kk likelydende generelle
pålegg om å sette i gang et internt arbeid
for å rette opp i arbeidsmiljøforholdene:
Arbeidstilsynet intervjuet ledere, tillitsvalgte
og verneombud på ST i 2008
om arbeidsforholdene. Etterpå kom et
pålegg om å sette inn tiltak for å forebygge
et mulig opplevd misforhold mellom
oppgaver og ressurser. Deretter gikk
klinikklederne sammen med tillitsvalgte
og verneombud gjennom utfordringene
og plukket ut 15 enheter i det “gamle “
Sykehuset Telemark der det måtte gjøres
noe med arbeidsforholdene. Så ble arbeidet
med å rette på det som ikke var godt
nok organisert som et prosjekt med Arbeidsmiljøutvalget
som styringsgruppe.
Enhetene som slet med arbeidsmiljøut-
brosjyrer/fl yers og svare på spørsmål fra
publikum som var ute på handlerunde på
Herkules og utenfor STs hovedinngang.
En eldre mann stopper opp et øyeblikk
tar imot brosjyra fra Lene halvorsen og
utbryter spontant:
Den brosjyra skulle jeg hatt før...
- Den brosjyra skulle jag hatt for 11 år
siden, sier mannen som røper at han
hadde opplevd at kona hans ble rammet
av slag. Men da visste han lite om hvilke
symptomer slag gir…
-Når du først kommer i prat er folk fl est
svært positive til at vi informerer, forteller
Lene Halvorsen. Brosjyren de raust
Arkivbilde fra et Arbeidstilsynsbesøk
i 2005. Nå er God-vakt- tiltakene fra
tilsynet i 2008 på ST endelig godkjent.
fordringer sørget for å lage handlingsplaner
med forslag til tiltak for å gjøre
noe med det som ikke fungerte som det
skulle.-Noen steder har tiltakene for å
bedre arbeidsforholdene gått på bedre
opplæring av ansatte. I andre enheter
har de f. eks intensivert arbeid for
å rekruttere spesialister, endre arbeidsrutiner
eller intern arbeidsfordeling
eller f. eks ved at det er tatt i bruk
ny teknologi, forklarer HR-konsulent
Bente Grindrud.
Info om slagsymptom
delte ut er ikke større
enn at den kan henges
på kjøleskapsdøra. Ca
1000 fl yers ble delt
ut I løpet av de tre
dagene. Her står de
fi re vanligste symptomene
på hjerneslag:
Lammelse i ansiktet
som kan arte seg som
et skjevt smil, lammelser i arm, vansker
med å fi nne riktig ord og utydelig tale.
Jo raskere en slagrammet kommer på
sykehus jo bedre er utsiktene til å unngå
hjerneskade, komme tidlig i gang med
rehabiltering og unngå komplikasjoner.
3

Sammen om TRIAGE
ST, SiV og Prehospital klinikk har
samarbeidet tett fram mot felles
D-dag for innføring av METTS
TRIAGE 4. april. Frank Hvaal
vurderer det praktiske samarbeidet
mellom ST og SiV rundt
innføring av TRIAGE som et lite
stykke sykehushistorie.
- Vilje til å fi nne felles løsninger er
hovedingrediensene i det jeg vil hevde er
en samarbeidssuksess mellom Vestfold
og Telemark, sier Hvaal. Han gir honnør
til alle som har deltatt aktivt - ikke minst
prosjektlederne Vivvi Bjørnø, Jon Erik
Steen Hansen og Rebekka Li som han
synes har fått samarbeidet til virkelig å
svinge.Klinikksjefen ser felles fagdager,
e-læringskursene,METTS-manualen og
den fl otte TRIAGE-fi lmen som bevis
på at samarbeid mellom sykehusene gir
bedre utnyttelse av ressursene. – Vi har
samarbeidet veldig tett og godt, fastslår
prosjektleder Rebekka Li med full støtte
av Annie Kittilsen og Arnhild Omdal
som har hatt sentrale oppgaver i prosjekgruppa
som har hatt ansvar for å innføre
TRIAGE på ST.
Applaus og høg stemning i Larvik
Det var applaus, og svært høg stemning
både den 1. og 8. mars da fl ere ti-talls
ansatte fra prehospital, og akuttmottakene
i Skien og Tønsberg var samlet til
et kick-off-arrangement for TRIAGEsatsingen
på Bølgen kino i Larvik.En
egen samarbeidsgruppe har jobbet med å
Samtidig med at ST blir et TRIAGE-sykehus,
innføres en ny akutt kurve som blir
fellesfor akuttmottakene ved ST og SiV.
-Den nye kurven er en forbedring av
Tønsberg og Skiens nåværende kurver,
sammen med ideer fra Sahlgrenska
sjukehus i Gøteborg, St. Olavs hospital
og Sørlandet sykehus, Arendal, som har
mange års erfaring med METTS- Triage,
sier spesialsykepleier Annie Kittilsen.
Hun er glad for at ST og SiV har klart
4
ST, SiV og prehospital feiret samarbeidet rundt innføringen av TRIAGE med stor
bravur i Bølgen kino i Larvik. Bildet under Arnhild Omdal, Rebekka Li og Annie Kit-
tilsen. Frank Hvaal mener ST og SiV har fått til praktisk samarbeid rundt TRIAGE.
samordne arbeidet som har resultert i at
ST og SiV har samlet seg om å benytte
den samme medisinske akuttkurven og
det samme triageringssystemet.
Samarbeid i praksis mellom ST og SiV
Sykehuset i Vestfold har erfaring med
triage siden 2008- men skifter nå fra
Manchester-metodikken til den svenskutviklede
METTS-TRIAGE-systemet.
Parallelt har Prehospital klinikk sin egen
METTS-observasjonskurve som de skal
følge. Under fagsamlingen i Bølgen
kino sørget Prehospital klinikkoverlege
å enes om en felles akuttkurve. Sammen
med Britt Hansen fra SiV og Helge
Olsen fra Prehospital klinikk har de
utarbeidet den nye kurven som snart
innføres.
Vil gi bedre samhandling
Annie Kittilsen tror METTS TRIAGE
som felles metode vil føre til bedre
samhandling mellom ambulanser og
Akuttmottaket. Metodikken krever at
overlege Jon-Erik Steen Hansen og seksjonsleder
Vivi Bjørnø fra SiV for solide
faglige innlegg om hva som er viktig når
METTS-metodikken skal innføres både
prehospitalt og i akuttmottak. Det ble
også høg stemning etter at den nye helproffe
TRIAGE-fi lmen var vist på storskjerm
og skuespillerne ble kalt opp på
scenen og takket med applaus og hver sin
blomsterbukett. –Nå har jeg inntrykk av
at mange er heltent på å ta i bruk triagering
fordi det kvalitetssikrer arbeidet med
pasientene, sier Rebekka Li.
Samlet bak felles akuttkurve
vitalparametre, kontaktårsak og triage
dokumenteres både i ambulansejournalen
og akuttmottakskurven.
Det gir et helhetlig bilde
av vurderinger og tiltak i behandlingsforløpet,
mener spesialsykepleier
Annie Kittilsen.
Annie Kittilsen: ST og SiV tar i
bruk den samme akuttkurven fra
4. april.

Tryggere for pasientene
Det skal bli tryggere å komme
inn til ST som øyeblikkelig-hjelp
-pasient når ST innfører triagering
4. april.-Hverdagen vil bli
tryggere både for pasienten og
for oss som er sykepleiere, fastslår
leder for TRIAGE-prosjektet
Rebekka Li .
Hun er klar på at de pasientene det
haster mest med i alle år har vært tatt
godt hånd om på ST. Men fordelen ved
innføringen av den nye metodikken er at
den vil sikre en tryggere, mer systematisk
og ensartet vurdering av pasientene.
Mer objektive vurderinger
Med triagering blir vurderingene gjort ut
fra objektive kriterier og dermed i mindre
grad styrt av den enkelte leges, sykepleier
eller ambulansearbeiders erfaring
og subjektive vurdering. I praksis betyr
det at en fersk lege eller en nyutdannet
sykepleier, vil bli styrt av metodikken
opp mot det som gir best medisinsk praksis.
Fra og med 4.april må nemlig alle
følge TRIAGE-manualen og medisinske
4. april løfter ST seg opp i en litt mer
profesjonell divisjon som akuttsykehus.
Fra da av ”styrer” METTS-TRIAGE- metodikken
alt fra ambulanseoperatører
til leger og sykepleiere som tar imot
øyeblikkelig-hjelp-pasienter i Skien.
Vegen fram har vært lang: Det var
Helsetilsynet som i 2007 sjekket landets
75 akuttmottak og dermed ubarmhjertig
avdekket at bare to sykehus holdt mål.
Nå er alle sykehusene pålagt å innføre
en eller annen TRIAGE-variant.
Pålegg fra Helsetilsynet
Helsetilsynet påviste bl.a at mange
pasienter lå i timevis i uten oppfølging.
De undersøkte hvordan akuttmottakene
fungerte i forhold til spesielt pasienter
over 80 år som kom inn på grunn av
redusert allmenntilstand. Her fallt
akuttmottakene igjennom bl.a fordi de
ikke kunne påvise at de ga den store og
parametere som pasientens blodtrykk,
respirasjon og hjerterytme. Slike vurderinger
sammen med kontaktårsak skal
sørge for å sorterere pasientene inn i fi re
ulike hastegrader: Rød, oransje, gul og
grønn.
Fire hastegrader i TRIAGE
De ”røde” pasientene kan ha en
livstruende tilstand som har krav på å bli
møtt av vaktansvarlig lege og sykepleier
i Akuttmotaket umiddelbart.
Oransje-pasienter har en alvorlig tilstand
som krever at en sykepleier overvåker
pasienten inntil legen kommer innen 20
minutter. Denne pasienten skal triageres
på nytt- etter 20 minutter.Med gul hastegrad
er ikke symptomene så illevarslende.
De pasientene kan vente på lege
opptil to timer, mens de grønne pasientene-
de med lavest hastegrad i verste fall
må vente fi re timer på lege. I løpet av
denne periodent vil de bli retriagert av
sykepleier og parametre dokumentert.
Blir tilstanden forverret kan pasienten
bli triagert til en høyere hastegrad eller
motsatt- ved bedring nedtriagert.Straks
utsatte pasientgruppa godt nok tilsyn.
Dokumentasjonen var ikke god nok på
at de eldre hadde fått tilsyn mens de
ventet på behandling. Det avviket blir
lukket når ST fra og med 4. april innfører
TRIAGE-metodikken som alle
norske sykehus er pålagt å innføre.
ST og SIV satser på METTS-TRIAGE
-Vi har valgt å satse på METTS-
TRIAGE- blant annet på bakgrunn av at
Sykehuset i Vestfold i fl ere år har kjørt
triage etter Manchestermodellen som de
ikke fant tilfredsstillende. SiV har med
bakgrunn i sine erfaringer kommet fram
til at METTS TRIAGE-metodikken passer
bedre for deres behov, sier Rebekka
Li som har ledet TRIAGE-prosjektet det
siste halvåret. TRIAGE-prosjektet
startet i 2008, men den første ombygningsløsningen
ble vurdert som for dyr.
Fra 4. april blir ST et TRIAGE-HF- det
gir tryggere paisientprioriteringer .
behandlingsrommene er fulle og alle behandlerne
opptatt, sendes nye pasienter
inn på TRIAGE-arealet. Fordelen med
den løsningen er at triagesykepleier har
mulighet til å vurdere pasientene kontinuerlig.
Blir en pasient brått dramatisk
dårligere, får pasienten ny hastegrad
og rykker raskere fram i ventekøen.
Fra 4.April vil samtlige pasienter blir
triagert, enten på behandlingsrom eller
inne i triagearealet etter gitte kriterier
og tidspunkter.
4. april blir ST et TRIAGE-HF
Deretter lå framdriften
i dødvanne i påvente av
at politikerne skulle ta
stilling til en felles legevakt
i Grenland- som
det ikke ble noe av. –
Nå har vi jobbet intenst
siden 1. oktober 2010.
Prosjektet har involvert et 20-talls talls
mennesker på ST, forteller Rebekka Li.
Hun er forberedt på at det vil ta litt tid
før den nye metodikken er skikkelig innarbeidet
i alle ledd på ST.
5

235 på forskningstreff
De fem bak sykepleiernes fagog
forskningsdager åpnet med
stil: I gamle sykepleieruniformer
fra Betanien hospital. De fylte
Skjærgården med 235 forskningshungrige
kolleger fra HF-ene
i Helse Sør Øst…
Elisabeth Sagafos sjefsykepleier på Betanien
Hospital ønsket sammen med STs
Marit Hägg velkommen under åpningen
tirsdag 15. mars. Der minnet hun om
at det var 25 år siden konferansen ble
innstiftet blant fagentusiastiske oversykepleiere
i Oslo-regionen. Denne
gangen hadde fem fra ST og Betanien
hospital tatt på seg vertskapet. – Vi har
tatt på oss de gamle uniformene fordi
vi er en del av en stolt tradisjon som
er overlevert fra sykepleierne som har
gått foran oss, minnet Sagafos om. Hun
håpet deltakerne ville være nysgjerrige
på hverandres forskningsbidrag.-Det er
moro for oss å se så mange dyktige og
kompetente kolleger samlet på ett brett,
innledet Marit Hägg som var klar på
at hun regnet med at konferansen ville
-Foreleserne holdt et faglig høgt nivå,
oppsummererMarit Hägg etter forskningskonferansen
for sykepleiere i
Langesund. Der var to sykepleiere fra
ST frampå med forskning på ansattes
holdninger og handlinger i forhold til
rusavhengige som blir innlagt.
I tillegg til knallgode skriftlige evalueringer,
kan arrangørene melde om mange
hyggelige e-post-tilbakemeldinger på
to-dagers-konferansen på Skjærgården
hotell og konferansesenter.Der innledet
nestor i norsk sykepleie Inger Margrethe
Holter med et kritisk blikk på
sykepleiernes arbeidsvilkår i dagens
helsevesen. – Holter tør å sette ord på
tanker som provoserer. Hun minnet oss
om at sykepleierne ikke må glemme
pasientenes behov midt oppi alle andre
krav. Hun hadde også et budskap om
at hvis sykepleieressursene og kompetansen
ikke er i tråd med de faglige
utfordringene, så fører det til det økte
6
Arrangørene f.v: Carla Migliosi, Marit Hägg, Elisabeth Sagafos, Anne Augestad
Larsen og Brith Løfgren.235 deltok på HSØs forsknings og fagdager i Langesund.
inspirere fl ere sykepleiere til å forske
videre. Elisabeth Sagafos gikk videre på
den tankebanen:
Forskning en søyle i sykepleiefaget
-Forskning og fagutvikling er en søyle
i vår kunnskapsbaserte praksis. Her
handler det om å stille spørsmål, granske,
forske og ikke minst publisere slik
at vi viser verden utenfor hva vi driver
med, sa Sagafos. Hun viste til at årets
arrangører hadde hatt 47 gode abstrakter
å velge blant. Av de var 26 sluppet
utgifter for sykehusene. For lav eller
feil bemanning kan føre til merutgifter i
form av pasienter som stadig re-innlegges
og fl ere sykehus-infeksjoner . Det er
ille for pasientene, men også kostbart
for helsevesenet, oppsummerer HR-konsulenten
som tror hovedinnlegget traff
sitt publikum.
Hvordan forbedre i hverdagen
På dag nr to fortalte Trulte Konsmo
seniorrådgiver i seksjon for kvalitetsutvikling
- GRUK/ Kunnskapssenteret på
hvordan forebedringer kan bli en kon-
gjennom nåløyet for å presenteres i kortform
for 235 kolleger under to-dagerskonferansen.
-Dette er en fagkonferanse
der korte innlegg gir smakebiter fra
fagutviklingsarbeider og forskningsprosjekter
som ligger bak innnleggene. Bruk
den anledningen til å ta tak i foreleserne,
snakk med hverandre og se på hvordan
de driver fagutvikling på nabosykehuset,
appellerte Sagafos før applausen løsnet
i salen. Så har da arrangørgjengen bak
fortjent sin applaus: Storkonferansen har
de tatt ved siden av krevende jobber.
God konferanseevaluering
Inger M. Holter traff sitt publikum som hovedforedragsholder for sykepleierne.
tinuerlig prosess i en travel hverdag.
Også sykepleiere fra ST og Betanien
var representert som foredragsholdere:
Fagutviklingssykepleier Brith Løfgren
presenterte et forskningsprosjekt som har
vurdert hvilken luftveishåndtering som
er mest skånsom ved fjerning av mandler
hos barn. Seksjonsleder for smerteenheten
på ST Eva Undall presenterte
sammen med høgskolelektor Rita Li en
studie som avdekker ST-ansattes handlinger,
holdninger og kunnskaper i forhold
til rusavhengige som er innlagt ved sykehuset.

73 fl ere operasjoner
73 fl ere operative inngrep fra
uke tre til uke 10 i 2011 sammenlignet
med samme periode
i fjor. Det er det mest håndfaste
resultatet av bedre-operasjonsprosjektet
som nå er avsluttet.
Et 20-talls ansatte som har deltatt
i prosjektet pluss ekstrainnsats fra
poliklinikkene i Porsgrunn har bidratt
til resultatet. -Her har vi fått til et løft. I
perioder i februar har drifta vært utrolig
med rundt 90-100 prosent utnytting av
operasjonsressursene. Her ser det ut
til at vi er blitt bedre til å planlegge og
koordinere aktiviteten på operasjonsstuene,
sier Kristine Aasen som har ledet
arbeidet for å få til bedre utnyttelse av
operasjonsstuene.
Planlegger på “onsdagsmøtet”
I fjor ble nye rutiner innført
for å få til enda bedre drift av
operasjonsstuene. Et viktig virkemiddel
var”onsdagsmøtet” der nøkkelpersoner
rundt operasjon-anestesi og poliklinikk
møtes for å planlegge neste ukes
operasjonsprogram.Det har åpnet for
mer realistisk planlegging slik at f. eks
Innsatsen for å bedre utnyttelsen av
operasjonsaktiviteten ser ut til å ha
gitt positive resultater. Men prisen har
poliklinikkene i Porsgrunn betalt. De
gjør fl ere av forundersøkelsene som
er nødvendig for å få til bedre operasjonsfl
yt.
-Vi har fått til mye i bedreoperasjonsprosjektet.
Men det vi
ikke klarte å forutse var at mye av
trøkket i forhold til å få gjort en bedre
utredning av pasientene ble fl yttet
til poliklinikkene i Porsgrunn. Det
er de som i praksis har gjort mye av
det viktige arbeidet med å sørge for
at pasientene er bedre utredet, før de
skal inn på operasjonsbordet, medgir
prosjektleder Kristine Aasen. Hun vet
at det var krevende for mange i fjor
høst da de nye rutinene ble innført.
Det er på onsdagsmøtet det skjer: Neste ukes operasjonsprogram planlegges der.
en spesialitet med få pasienter har avgitt
sin operasjonsstue til andre som har
fl ere på venteliste. Aasen ser at det også
har virket positivt at pasientene som
meldes opp til operasjon kommende
uke på ST, er bedre medisinsk utredet
i forkant.- Holder vi fast på de
arbeidsrutinene som nå er innarbeidet
gjennom prosjektet, tror jeg vi vil få se
enda bedre resultater etter hvert, sier
Kristine Aasen.
Høg ressursutnytting i februar
På grunn av omleggingen i Porsgrunn
har hun målt fra uke 3 til uke 10 i 2010
og 2011 mot hverandre. Her henter hun
ut økningen på 73 inngrep. Ombygging
av 1.etasjen i Porsgrunn som ga lavdrift
de to første ukene i januar har gjort det
Det ble gjort for å sikre bedre fl yt på
operasjonsstuene, færre strykninger og
mer effektiv drift.
Ingunn Holtar Rønning lederen for de
kirurgiske poliklinikkene i Porsgrunn
bekrefter at det er blitt mer å gjøre i
kjølvannet av prosjektet:
Poliklinikkene fi kk trøkket
-Flyttingen av journalopptak
og preoperativ klargjøring fra
innleggelsesdag til poliklinikk har bydd
på noen utfordringer for oss - blant
annet i forhold til pasientlogistikk
og endrede arbeidsprosesser. Mange
fagdisipliner er involvert i denne
klargjøringsprosessen og vi jobber for å
sikre god fl yt slik at pasientene opplever
effektive og trygge behandlingsforløp.
Vi har fått samlet en del av aktørene
umulig å sammenligne med driften på
samme tid i fjor.- I perioder i år, har
operasjonsdriften vært utrolig god.
Inngrepene som gikk tapt på grunn
av ombyggingen, er hentet inn igjen
ved utgangen av februar. Det er veldig
bra, mener Aasen. Hun viser til at
utnyttingen av operasjonsressursene
har økt og de to siste ukene i februar
lå utnyttingsgraden særdeles høgt på
mellom 90 og 100 prosent.
- Kan ikke presset bli for høgt da?
-Tanken er ikke at folk skal løpe mer
og fortere, men at endringer i rutiner
og bedre samhandling, skal få arbeidet
i og rundt operasjonsstuene til å fl yte
smidigere og bedre, svarer Aasen.
Poliklinikkene fi kk trøkket
som er involvert i den
“preoperative klargjøringssløyfa”
og dette må det tas høyde for
i planleggingen av det nye
Dagsykehuset Porsgrunn. Det
optimale vil være å etablere en
preoperativ klargjøringssone
hvor de ulike fagdisiplinene er
lokalisert slik at pasientene ikke
behøver å forfl ytte seg mer enn høyst
nødvendig, sier Ingunn Holtar Rønning
7

Feiret STs genetikkpioner
15. mars var det en aller siste
feiring for Inger-Lise Hansteen
76-åringen som startet som
genetiker på St. Joseph i 1971
gleder seg stort over at ST har
bygget opp en egen genetikkenhet..
Inger-Lise Hansteen ble feiret. 76-åringen
har levert 70 forskningsarbeider...
-Uten Inger -Lise Hansteens innsats
hadde det neppe vært noe genetisk miljø
ved Sykehuset Telemark. Inger-Lise
har jobbet med genetikk på ST i 40 år.
Dermed har hun lagt et solid grunnlag
som vi nå kan bygge videre på, konstaterer
enhetsleder Camilla Skjelbred.
Med kaffe, brus og fristende smørbrød
var det munter samling rundt langbor-
Jorunn Stubberød fra DPS Skien har
sendt en humoristisk, men alvorlig
ment ST-nytt-rose til samhandlingssjefen:
Mannen som løfter
kvinner:
På veg ned fra et møte i Skien, advarte
Geir Magnussen som hun kjenner
fra tidligere om speilblank is i bakken
ned mot Kverndalen og faren for å falle
på glatta med de følgene det kunne få. -
På tross av at jeg kjenner ham som nøktern
mann til vanlig, tenkte jeg at han
overdrev og begynte å begi meg nedover.
Det gikk ikke mange skritt før jeg lå der.
Like plutselig kjente jeg et par sterke
armer rundt livet som løftet meg på bei-
det for de ansatte som særlig de siste to
årene har vokst raskt på et fagfelt som
ser ut til å være i sterk medvind.
Fagfelt i medvind
I mai vil enhet for genetikk og miljø ha
16 ansatte. Men da Inger-Lise Hansteen
startet med sine kromosomanalyser på
St. Joseph var hun den eneste genetikeren
på sykehuset.Hansteen jobbet for
fullt helt fram til 70 år. Men selv etter at
hun gikk av med med pensjon har den
rutinerte forskeren holdt kontakt med
sin gamle arbeidsplass der hun har jobbet
for å få avsluttet de siste forskningsprosjektene
sine. Fire forskningsartikler
har hun sogar levert som pensjonist.
Når forskningspioneren gir seg i den
repektable alder av 76 år, har hun vært
med på å få fram utrolige 70 forskningsartikler
bla om hva slags følger det
har fått for ansatte å bli utsatt for f. eks
løsemidler, kvikksølv eller sveiserøyk
på arbeidsplassen. – Det har vært moro å
jobbe i alle år. Og det har vært en fantastisk
utvikling innenfor genetikken på ST
de siste årene. Det er fl ott at sykehuset
har satset på dette feltet, mener genetikk-pioneren
som nå endelig kan nyte
sin frihet som heltidspensjonist.
En samhandlingsmann
na. Det var litt av et løft- for å si det sånn.
Jeg må lure på om mannen driver styrketrening?
Jeg takket litt beskjemmet og
tok en annen veg videre.
Lytt til samhandlingssjefen..
Moralen må være: Lytt til en advarsel fra
samhandlingssjefen! Man kan jo ikke vite
hvor mange damer, han orker å løfte på,
skriver Jorunn Stubberød med humor og
glimt i øyet om den handlekraftige samhandlingssjefen:
Mannen som dermed
fi kk demonstrert hvordan samhandling
kan fungere i praksis- på glattisen.
Imponerende, vil ST-nytt-redaktøren
tilføye for egen regning...
Har du et tips til ST-nytt?
Kontakt Jørn på tlf. 3741 eller e-post: jorn.ertsaas@sthf.no
De ble valgt inn i
ST-styret for ansatte
-Valget av ansattrepresentanter
til det nye ST-styret, gikk ganske
smertefritt. Men oppslutningen på
bare 25 prosent, var jo ikke så høg,
oppsummerer Marit Skau Bjørge.
Hovedverneombudet som også leder
valgstyret, er lettet over at ansattrepresentasjonen
i det nye ST-styret
nå er klar for en to-årsperiode: Thor
Helge Gundersen, Fagforbundet, Ellen
Årøen, Delta, Marie Landsnes
fra NITO og Ann Iserid Vik-Johansen,
NSF ble valgt inn med Tor Severinsen
fra Akademikerne som 1. vara. Trude
Tennefoss Fostervold fra Den norske
jordmorforening er 1. vara fra Deltalista.
Sender en liten rose...
Marit Skau Bjørge benytter samtidig
anledningen til å sende en
ST-nytt rose til webredaktør Marit
Hansen og ST-nytt-redaktøren for
“eksepsjonelt god hjelp og service” i
forbindelse med nyhetsformidlingen
under valget på ansattrepresentanter
til ST-styret.
Rose til Palliativ
enhet-gjengen...
Berith Bråstøyl har hatt en så fl ott
praksisperiode på Palliaitiv enhet
at hun sender en ST-nytt rose til
alle der. -Jeg ble så godt tatt i mot
og dere har lært meg masse, både
faglig og menneskelig, skriver
Berith i en post.
Ansvarlig utgiver Adm. dir. Arne Rui
Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef
Øivind Johannesen
tlf. 35 00 35 89
Redaktør: Informasjonskonsulent
Jørn Ertsaas
tlf. 35 00 37 41
Trykk: Erik Tanche Nilssen A/S
Tekst og foto: Jørn Ertsaas