Det undrande språket: arbeidsoppgåver og bakgrunnsstoff
Det undrande språket: arbeidsoppgåver og bakgrunnsstoff
Det undrande språket: arbeidsoppgåver og bakgrunnsstoff
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
17. mai 2004 i Oslo: Janniche Burud,<br />
Susann Pettersen <strong>og</strong> Khadaija Iszal<br />
frå Holmlia skole les tekstar av Ivar<br />
Aasen ved grava hans.<br />
Foto: Tone Granholt/Nordstrands Blad<br />
MAKT<br />
Demokrati er å delta. Den som vil delta aktivt i eit<br />
moderne samfunn, må meistre <strong>språket</strong>. Då må det<br />
<strong>språket</strong> vere tilgjengeleg for alle. Slik var det ikkje<br />
i Noreg på 1800-talet. Skrift<strong>språket</strong> var for eit<br />
mindretal. Mange sa at noko måtte gjerast, men<br />
det var Ivar Aasen som gjorde det. Etter kvart<br />
kunne difor fleire bruke sitt eige skriftspråk <strong>og</strong> si<br />
eiga stemme, <strong>og</strong> fleire fekk røysterett. Å demokratisere<br />
<strong>språket</strong> var med <strong>og</strong> demokratisere samfunnet.<br />
Dei mange røystene slapp til.<br />
<strong>Det</strong> går mangt eit menneske <strong>og</strong> ser<br />
seg fritt ikring for Ivar Aasens skuld.<br />
Tarjei Vesaas i diktet ”Ivar Aasen”, Dagbladet 18.11.1950
Change language