05.09.2013 Views

Det undrande språket: arbeidsoppgåver og bakgrunnsstoff

Det undrande språket: arbeidsoppgåver og bakgrunnsstoff

Det undrande språket: arbeidsoppgåver og bakgrunnsstoff

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

- Snakkar som eit trestykke - NRK S<strong>og</strong>n <strong>og</strong> Fjordane - NRK Nyhende<br />

verkar fjern frå den tanken at det er med <strong>språket</strong> vi løfter kunnskapen», heiter det i<br />

avisinnlegget.<br />

«Han snakkar som eit trestykke på vatnet, drivande i likesæla.»<br />

Må endre <strong>språket</strong><br />

Solheim meiner at ministeren må endre <strong>språket</strong>, <strong>og</strong> snakke noko som liknar meir på<br />

nynorsk, eller legge heilt om til bokmål.<br />

Erik Solheim<br />

- Solhjell har ikkje gløymt sin opphavsdialekt, <strong>og</strong> han er verken så gammal eller dum at det<br />

skulle vere vanskeleg for han å endre på <strong>språket</strong> sitt, seier Solheim til nettstaden.<br />

”Kongens menn <strong>og</strong> kvinner bør truleg snakke slik at ikkje den ufrivillege eigenparodien er<br />

det første vi tenkjer på. <strong>Det</strong> er vanskeleg med Solhjell. Han snakkar som eit trestykke på<br />

vatnet, drivande i likesæla”, skriv han i innlegget.<br />

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell ville ikkje kommentere saka i dag.<br />

Kva meiner du om knotinga til ministeren ? Bør han skjemmast, eller er det<br />

naturleg når ein flyttar frå der ein har vakse opp ? Sei di meining.<br />

Kommentarer (33)<br />

Delta i diskusjonen her.<br />

Vis alle<br />

To knot or not to knot<br />

Side 2 av 6<br />

Skrevet av Utflyttar<br />

Dei som har dei sterkaste innvendingane mot ”utvatning” av talemålet er nok personar som har budd <strong>og</strong><br />

levd om ikkje heile, så brorparten av liva sine i eit miljø omkransa av nynorske dialekter. Etter å budd 10<br />

år vekke frå eit slikt miljø, med opphald i Storbritannia, Sverige <strong>og</strong> Oslo, har eg store problem med å<br />

halde meg strengt til dialekta mi. <strong>Det</strong> handlar om å tilpasse seg ulike situasjonar, <strong>og</strong> då blir det for<br />

trongsynt å sittje på sin eigne høge språkhest <strong>og</strong> sjå ned på dei som ikkje forstår deg som om det kun er<br />

deira feil. <strong>Det</strong> er klart at ein korrigerar <strong>språket</strong> litt når ein snakkar med svenskar, <strong>og</strong> etter nokre år med<br />

det som praksis – då er det ikkje rart at det set farge på dialekta di. Knoting er alt anna enn vakkert å<br />

høyre på, men det er veldig vanskeleg å unngå det til fulle<br />

<strong>Det</strong> finns andre former for knoting <strong>og</strong>så. Nordmenn som snakkar engelsk har ofte ein særprega uttale<br />

som er alt anna enn vakkert å høyre på. Men det er den uttalen som kjem nordmenn naturleg. Dersom du<br />

eksempelvis bur i Storbritannia ein periode, er sannsynet tilstades at du etterkvart snakkar ein engelsk<br />

der du ikkje vil bli ferska som nordmann men ein gong du opnar munnen. <strong>Det</strong> er ingen som skyt deg for<br />

at du ikkje held på den opprinnelege dialekta, men det er heller ingen som bryr seg om du ikkje klarar å<br />

leve opp til Oxford-engelsk språkstandard<br />

Etter årevis med å måtte forklare ord som røynda <strong>og</strong> hugnad, fundert på kva slags nynorsk ord som<br />

erstattar usikkerhet <strong>og</strong> andre ”an-be-het-else”- ord, har eg gradvis bytta ut ord i mitt nynorske<br />

skriftspråk. I jobbsammenheng skriv eg bokmål, noko som gjer sitt til at språka veks meir saman<br />

Resultatet er at mitt nynorske skriftspråk er meir likt tale<strong>språket</strong> mitt no enn før. Eg brukar aldri ord som<br />

ljos, ljod, likesæla, til dømes, røynda i tale<strong>språket</strong> mitt, <strong>og</strong> ser derfor ingen grunn til å blande det inn<br />

skrift<strong>språket</strong>. Tale<strong>språket</strong> mitt vil sikkert opplevast som noko knotande av folk heimanfrå, medan eg<br />

Oslo får skryt for å halde på dialekta. Ingen kan gjere alle til lags, men eg snakkar tydeleg <strong>og</strong> blir forstått<br />

av alle<br />

Eg beundrar dei som har budd lenge i ein by som Oslo <strong>og</strong> som endå klarar både å skrive perfekt nynorsk<br />

<strong>og</strong> å snakke ei slags standardisert, nynorsk dialekt. Opplesarar på nyhendene er gode døme på dette<br />

men bakom dette ligg det oftast knallhard trening for å passe inn i reglane NRK har for dialektbruk på<br />

skjermen<br />

Ved å flytte omkring <strong>og</strong> tilpasse <strong>språket</strong> til ulike situasjonar er det vanskeleg å beholde dialekta <strong>og</strong><br />

skrift<strong>språket</strong> i si strengaste form. Då er det klart at ein tergar på seg ein <strong>og</strong> annan språkfantast. For meg<br />

er det viktigare at <strong>språket</strong> flyt bra, at <strong>og</strong>/å ikkje blir brukt fullstendig vilkårleg <strong>og</strong> at tegnsetting <strong>og</strong><br />

grammatikk følgjer reglane. I røynda er det jo <strong>og</strong>så slik at for å få opplevinga av at ein tekst flyt bra, lyt<br />

ein forstå alt som blir skreve. Slik er det <strong>og</strong>så i virkeligheten<br />

Svar Varsle<br />

mhtml:file://Q:\03 Samarbeidspartar\370 Grunnskular <strong>og</strong> vidaregåande skular\377 De...<br />

25.09.2008

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!