På Bølgelengde 03/2009 - Familie & Medier

Sommersuksess 

side 4-6, 18-19 

Jarle Haugland: 

- Lytt til de 

rette stemmene 

side 12-13 

Audhild Gregoriusdotter 

Rotevatn: 

Parallelle univers 

side 9 

Ny storfilm side 2-3 

PÅ BØLGELENGDE 

Nr. 3 2009 69. årgang

21 år siden Kamilla og Tyven 

Nå er hun tilbake med ny storfilm 

Foto copyright: Penelopefilm/Simon Mein 

Egentlig skulle hun bli sykepleier og 

jobbe på barnehjem i Puerto Rico. 

Takket være en ivrig sekretær fra KKL 

bestemte hun seg for å satse på filmskole. 

Nå er Grete Salomonsen tilbake med 

ny film, og igjen er de kristne verdiene 

viktige. 

Bjørn Olav Hammerstad - boh@fom.no 

Grete Salomonsen ønsker å lage film der 

kristne verdier fremstår som normale. 

- Jeg ønsker å normalisere at en familie kan 

holde sammen i vanskeligheter, at det er 

naturlig å be, at man ikke trenger å bryte 

loven for at ting skal bli bra. 

I Kamilla og Tyven ble tyven et Guds barn 

2 På bølgelengde 3/09 www.fom.no 

Robin Pedersen Daniel som Yohan og Grete Salomonsen. 

etter at Kamilla hadde levert ham en bibel 

da han satt i fengsel. Håp og forsoning er 

viktig for Salomonsen. 

- Tilgivelse gir håp til mennesker og glede 

til å kunne leve videre. Dette er sentrale 

temaer også i filmen Yohan. 

Fortellingen om Yohan - 

Barnevandreren 

Yohan handler om en gutt som utvandrer til 

Amerika på slutten av 1800-tallet. Han må 

arbeide hardt for å tjene penger og møter 

mye motstand underveis. I motsetning til 

mange virkelige barnevandrere går det bra 

for Yohan. Filmen er bygget på en rekke intervjuer 

med barnevandrere og deres barn 

og barnebarn. 

- De mange historiene jeg har fått fortalt 

Navn: Grete Salomonsen 

Født: 1951 

Sivil status: Gift med 

Odd Hynnekleiv 

Aktuell med: Filmen Yohan 

danner grunnlaget for fortellingen om Yohan. 

Noen barn mistet livet og noen ble alvorlig 

skadet fordi de måtte utvandre til Amerika. 

Men fattigdommen i Norge gjorde at mange 

ikke hadde noe annet valgt enn å utvandre til 

Amerika når de ble 15-16 år. Filmens hovedperson 

lykkes likevel, forteller Salomonsen, 

som ønsker at denne historien skal formidle 

håp til barn. 

For Salomonsen er minst like opptatt av 

barn som hun er opptatt av film. 

- Egentlig skulle jeg utdanne meg til sykepleier 

og jobbe på et barnehjem i Puerto 

Rico. Men så møtte jeg Erling Ruud fra KKL 

(nå Familie & Medier). Han var hjemme hos 

mine foreldre en gang og fikk se noen korte 

filmer jeg hadde laget på et 8mm filmkamera. 

Han ga meg ikke fred den sommeren. Han 

var fast innstilt på at jeg burde gå filmskole 

og satse på formidling gjennom filmen, forteller 

Salomonsen. 

- Det var kjærlighet ved første blikk 

Med utdanningsstipend fra KKL dro Salomonsen 

til London for å prøve seg på filmskole. 

- Etter noen uker visste jeg at dette var rett. 

Salomonsen gikk ut som beste elev og ble 

premiert med et stipend fra skolen til videre 

studier. Samtidig i Norge hadde en ung 

mann ved navn Odd Hynnekleiv søkt på en 

rekke filmskoler utenlands. Han hadde også 

fått studiestipend fra KKL og ble anbefalt 

å kontakte en ung kvinne som het Grete 

Salomonsen for tips om studier.

- Odd dro til Oslo for å høre meg fortelle 

om studiene mine på et arrangement i regi 

av KKL. Vi traff hverandre og det sa pang. 

Det var kjærlighet ved første blikk, forteller 

Salomonsen. 

Odd Hynnekleiv dro på samme filmskole 

som Grete og utdannet seg som filmfotograf. 

I ettertid har han vært hennes ektemann 

og faste samarbeidspartner i film- 

selskapet Penelope Film siden 1980. 

Vant manuskonkurranse 

KKL sitt engasjement i paret Salomonsen/ 

Hynnekleiv skulle ikke ta slutt ved anbefalinger 

og stipend. Etter filmskolen lyste 

KKL ut en manuskonkurranse. Grete skrev 

et manus om en kylling som het Pipp med 

tema hentet fra Skapelsen. Manuset vant 

konkurransen. Dette førte til innspilling av 

filmen som senere ble vist på over 50 kinoer 

i Norge. 

- Den fikk i tillegg pris på en filmfestival i 

Salerno, Italia, forteller en opprømt 

Salomonsen. 

Og navnet ble Penelope 

Etter suksessen med barnefilmen Pipp var 

Grete og Odd fast bestemt på at de måtte 

etablere et selskap og satse på film. Dermed 

ble Penelope Film etablert. 

- Navnet Penelope er hentet fra gresk mytologi 

og står for trofasthet, utholdenhet 

og tålmodighet. Men det var ikke denne 

betydningen som inspirerte oss til navnevalget. 

Det var en liten jente som jeg passet da 

jeg studerte i London. Hun var halvt gresk 

og halvt kinesisk, og hun het Penelope. Da 

moren hennes ble alvorlig syk ble jeg satt 

opp som verge for den lille jenten. Moren 

ble heldigvis frisk igjen. Det hele gjorde 

sterkt inntrykk på meg. Så derfor valgte vi 

navnet Penelope, forteller Salomonsen. 

Ventet i 20 år 

Utholdenhet og tålmodighet har definitivt 

preget Penelope Film siden starten i 1982. 

De fikk ingen statlig støtte for å produsere 

Kamilla og Tyven, fordi de valgte å jobbe 

utenfor produksjonsmiljøet i Oslo. 

- På den tiden var policyen at film skulle 

produseres i Oslo, for da kunne man samle 

alle ressursene på et sted. Det kunne vi ikke 

gå med på, så vi laget to filmer om Kamilla 

helt uten statstøtte, bare med private investorer, 

forteller Salomonsen. 

Filmene som er sett på kino av flere hundre 

tusen nordmenn, og på dvd av enda flere, har 

blitt en av Nordisk Film sine filmklassikere. 

- Etter den enorme suksessen med Kamilla 

og Tyven trodde vi at den statlige støtten 

ventet på oss rundt neste sving. Det 

var ikke tilfelle. I 20 år har vi jobbet med 

forberedelsene til Yohan og først for to år 

siden fikk vi støtte, sier Salomonsen. 

Nye kjendiser på rollelisten 

Som i Kamilla og Tyven I og II finner man en 

rekke kjente personer i filmen Yohan: 

Veronica Flaat (som spilte Kamilla da hun 

var seks), Dennis Storhøi og Agnethe G. 

Haaland var med i Kamilla og Tyven I og II 

og er også med i Yohan. 

Nye personer på rollelisten er blant annet: 

Alexander Rybak, vinner av Eurovision Song 

Contest, spiller felespilleren Levi, Aylar Lie, 

tidligere glamourmodell, spiller sigøynerjenten 

Raya, Morten Abel, artist i bandet 

September When, spiller lærer og Alejandro 

Fuentes, Idol-deltaker og artist i Hallelujaguttene, 

spiller ferjemannen. Morten Harket 

har også blitt med i en liten rolle i denne filmen 

også. Dessuten spiller Kris Kristofferson 

gamle Yohan som har emigrert til USA 

og forteller om sitt liv som barn i Norge. 

Foto copyright: Penelopefilm/Simon Mein 

Fakta: 

• Opptakene til filmen YOHAN skjer i 

løpet av 2008 og 2009. 

• Filmen lanseres på kino i Norge 11. 

desember 2009. 

• YOHAN regnes som en av de 

største barnefilmproduksjoner i 

Norge, basert på antall skuespillere, 

opptakssteder og budsjett, med et 

budsjett på 35 millioner kroner. 

• Manuskriptet har nærmere 100 

spesifiserte roller og flere hundre 

statister. 

• Mange dyr er med på filmen, som ulv, 

bjørn, hester, kyr og høner. 

• Stab på 50 – 60 personer i Norge. 

• Egen produksjonsstab i USA. 

• Handlingen foregår i indre deler av 

Sørlandet, Arendal, Kristiansand og 

New York. 

• Filmen produseres parallelt både 

på norsk og engelsk, og skal distribueres 

til 30 land. 

• YOHAN produseres i Kristiansand 

av Penelope Film som er mest kjent 

for spillefilmene om Kamilla og 

Tyven i 1988-89. 

3 På bølgelengde 3/09 www.fom.no

Våre medlemmer har ordet 

Takk for sist! Det har vært en glede å treffe mange av våre trofaste medlemmer 

i den store og mangfoldige Familie & Medier-familien rundt i hele 

landet. Årets sommeraksjon ble en stor suksess. 

Vi har fått inn 2274 underskrifter til oppropet vårt og 626 nye medlemmer. 

Til våre nye medlemmer vil vi si et varmt og hjertelig: velkommen! 

Alle dere gjør det mulig for oss å jobbe for et bedre språk i mediene, kjempe for 

friheten til å velge de kanalene man vil ha inn i sin stue, arbeide for at barna skal få en 

tryggere mediehverdag, støtte opp om gode initiativ i mediene og mye mer. 

Hvem er Familie & Medier? Det er oss. I dette nummeret av På Bølgelengde vil vi presentere 

noen av dere som vi traff rundt om på de ulike arrangementene. 

• Hva opptar deg i dagens mediebilde? 

• Hva synes du er Familie & 

Mediers viktigste oppgave? 

Elin Salbu, Os, Oase i 

Skien 

• Jeg leser og er oppdatert 

på kirkelige nyheter 

og misjon i tredje 

verden. Kristendomsforfølgelse 

og hvilke kår forfulgte lever 

under opptar meg. Ellers prøver jeg 

å følge med på vanlige nyheter, men 

tiden strekker ikke til for å lese mange 

aviser. 

• Jeg synes det med å være vaktbikkje 

inn mot film- og spillbransjen og tvsendinger 

er viktig. Jeg setter pris 

på at dere fremmer gode verdier og 

holdninger og bidrar til at de blir satt 

på dagsorden. Veldig bra at dere er 

tilgjengelige og synlige i mediever- 


denen, og at dere uttaler dere med 

kompetanse som blir hørt og verdsatt. 

Helge Ulvestad, 

Balestrand, Oase i Skien 

• Nyheter generelt 

opptar meg. Jeg synes 

det er dårlig dekning av 

kristne nyheter. Jeg synes 

at der ofte er en uheldig utvelging av 

nyheter. Der er mange fordreide opp- 

lysninger når det gjelder Israels situasjon 

i det norske mediebildet. 

• Familie & Mediers viktigste oppgave er 

å kjempe for at kristen forkynnelse, slik 

som andakten, har en plass i det verdslige 

mediebildet. De er et korrektiv til 

den verdslige vinklingen der en underkjenner 

en del sannheter som vi ville 

fått frem gjennom et kristent livssyn. 

Ikke nødvendigvis gjennom forkynnelse 

men i vinklingen av samfunnsspørsmål. 

Sommeraksjonen 

2009 

Oddny Årdal, Florø, 

Oase i Skien 

• Det er ikkje rett det 

norske medier kunngjer 

om Israel. Dei er so 

veldig Palestinavenlege. 

Eg synes dei er venstrevridde heile 

kompaniet. 

• Eg synes BarneVakten er veldig viktig. 

Dei held vakt over bornas medie- 

kvardag. 

Else og Roald Sture, 

Sandnes, Sommer i Sør, 

Grimstad 

• Roald: Jeg leser mest 

aviser og er generelt 

interessert i hva som 

rører seg i verden. Vi har nettopp fått 

ny biskop hos oss og følger hvordan 

den saken blir framstilt i media. Kirkepolitikk 

er viktig. Og så følger jeg alltid 

med hvordan det går med Viking – 

sport er viktig! 

• Else: Jeg synes Familie & Mediers 

viktigste oppgave er å påvirke mediene. 

Hvor går grensen for hva som 

er akseptabelt og ikke, både når det 

gjelder innhold og språk? Vi vet at 

dere har vært med å stoppe filmer, 

det er bra. Barn suger til seg alt, på 

godt og vondt 

• Roald: Det er viktig å skape gode 

holdninger og hjelpe foreldre og barn 

med grensesetting. Det opptar oss 

mest hva barna får inn. De påvirkes 

mer enn oss.

Egil Svartdahl, Oslo, 

Actfestival, Mosjøen 

• Mediene har gått fra å 

være ideologisk baserte 

med partitilknytning, til 

å være kommersielle. 

Lønnsomhet styrer mediene. Dette 

fører til at folk får det de vil ha, heller 

enn det de trenger. Noe som igjen 

fører til mer overfladiske aviser. Dette 

er en utfordring. Avisene og kanalene 

blir for like. 

Jeg savner verdiforankring og verdiformidling 

istedenfor medier som selger 

det kunden vil ha. 

• Jeg synes Familie & Mediers viktigste 

oppgave er å prøve å bekrefte det 

positive. Peke på det vi vil oppnå, heller 

enn det man vil unngå. Jeg er ikke 

skapt for protest. 

Elisabet Henanger, 

Ørsta, Generalforsamlingen 

til NLM, Bergen 

• Jeg ser omtrent ikke 

tv. Jeg synes det har en 

voldsom underhold- 

ningsfaktor. Enkelte ting kunne vœrt 

mer faktaorientert enn nyhetsorientert, 

både når det gjelder nyheter 

og andre program. Det er også ofte 

et meget slepphendt språk i mediene. 

• Jeg synes kanskje det viktigste er 

det som går på barn og ungdom. Å 

kunne fokusere på verdier som står 

fast og det å orientere seg i mylderet 

er viktig. Min generasjon vokste opp 

med én kanal, nå er det tusen å velge 

i. 

Cathrine Vernes, 

Lørenskog, Oase i Skien 

• For oss er den jobben 

dere gjør med å veilede 

i mediejungelen for å 

trygge og skjerme barna 

veldig viktig. Det finnes mye som kan 

være skummelt og skadelig for barn. 

Som mor og student er det ikke så 

lett å få tid til å ha oversikt selv. 

Oddrun Maria 

Nordås, Mosjøen, Actfestival, 

Mosjøen 

• Jeg synes det er viktig 

at Familie & Medier sier 

ifra til mediene. Både når 

det gjelder det positive og det negative. 

BarneVakten er også veldig viktig. 

Jeg ønsker at mange flere skulle melde 

seg inn som medlemmer, for det er 

med på å trygge barnas framtid. 

Gudmund og 

Oddrun Gjelsten, 

Ålesund, Oase i Skien 

• Jeg har fulgt Familie & 

Mediers arbeid i mange 

ti-år. De har en viktig 

rolle for å korrigere maktmisbruk i 

mediene. Jesus hadde stor respekt for 

mennesker og trampet ikke over dem. 

All kommunikasjon har til hensikt å 

fremme møte mellom mennesker. Når 

kommunikasjon derimot blir brukt 

som maktmiddel og for å manipulere, 

da er det fare på ferde. 

Jan Petter Hagen, 

Frogner i Sørum, Camp 

Meeting, Oslo Kristne 

Senter 

• Familie & Mediers 

viktigste oppgaver er 

å informere foreldre, påvirke politisk, 

samt påvirke mediebransjen. 

Det synes jeg dere gjør godt. Det er 

positivt at dere kommer i dialog på et 

saklig grunnlag og samarbeider med 

de ulike aktørene for å beskytte barna. 

Anne Mari Schiager 

Topland, Grimstad, 

Sommer i Sør 

• Familie & Medier kommer 

ikke med pekefinger 

men med god informa- 

sjon. Det er utrolig vanskelig å være 

oppdatert når den teknologiske utviklingen 

går så fort. Barna våre catcher 

de nye mulighetene og trendene 

lenge før oss. Jeg er veldig glad for 

nyhetsbrevet jeg får på mail. 

Som lærer blir jeg veldig inspirert av 

Damaris. De gir gode spørsmål til 

aktuelle filmer. 

Fortsettelse neste side 


Annelise og Frode 

Hansen, Bodø, 

Actfestival i Mosjøen 

• Frode: Jeg er opptatt 

av å benytte 

mediene på en hensiktsmessig 

måte. 

Og jeg ser det som 

veldig viktig å ha grunnleggende verdier 

i bunnen når vi bruker mediene, 

slik at vi ikke blir styrt av dem. Selv er 

jeg en flittig mediebruker. Å få informasjon 

via mediene er viktig for meg, 

både gjennom aviser, tv og internett. 

Jeg ønsker å være en bevisst mediebruker. 

Media er fascinerende, positivt, 

spennende og farlig. 

Annelise: Vi har to barn som står på 

terskelen til medieverdenen. Jeg er 

opptatt av at vi som foreldre forbereder 

dem så de kan være best mulig 

rustet til å ta gode valg i sitt forhold 

til mediene. 

• Annelise: Det er viktig for meg at 

Familie & Medier gir opplysninger 

som har et kristent perspektiv. Og så 




Inspirerte oss til bønnespalte 

Det er mange måter å mobolisere 

på. En av dem er å be. 

- Jeg vil bare takke dere for det arbeidet 

dere gjør i Familie & Medier. Jeg følger med 

og ber, var den oppmuntrende meldingen 

Annie-Thora Treldal kom med. Hun besøkte 

vår stand på Oase i Skien. - Vi er en 

gruppe som kommer sammen hver uke for 

å be for mediene, dere må gjerne ringe oss 

trengs dere som vaktbikkje i forhold 

til mediene – på en positiv måte. Det 

er viktig at noen sier fra. Dere har 

større anledning enn privatpersoner 

til å gjøre det. Familie & Medier har 

og er en røst som kan være med på 

å forandre. Det er viktig at dere får 

mange medlemmer, for desto sterkere 

blir røsten over for politikerne. 

Frode: Som lærer er min erfaring at 

lærere har stor tillit til BarneVakten. 

De har klart å opparbeide seg et rennomé, 

som medspillere, ikke en neiorganisasjon. 

Foreldre generelt står 

overfor de samme utfordringene, og 

etterspør gode råd. Informasjon, opplysning 

og rådgivning i forhold til den 

gruppen er veldig viktig. Jeg har selv 

vært på kurs med BarneVakten; veldig 

bra! 

Annelise: Som førskolelærer sier jeg 

meg enig i alt læreren sa. Når jeg 

er usikker i en sak, sjekker jeg hva 

BarneVakten sier. Vi bruker BarneVakten 

som medierådgiver. 

om det er spesielle saker dere vil vi skal 

be for, sier hun videre. Dette inspirerte oss 

til å lansere en bønnespalte. Det er mange 

måter å mobilisere på. Vi vil ha en fast 

spalte med bønneemner i På Bølgelengde. 

Bønn er viktig, enten man ber alene eller i 

fellesskap med andre. 

Dagfnnn 

Høybråten, 

Oslo, Actfestival i 

Mosjøen 

• Mediebildet er 

i rask endring på 

grunn av nettmediene. 

Norske 

redaktører har ikke tatt på alvor 

nettredaktøransvaret, i forhold 

til debattsidene. Redaksjonen 

bør ikke feige ut her. 

Litt mindre råskap og mer 

rimelighet i behandling av enkeltmennesker 

også noe som 

opptar meg. Personer blir utsatt 

for hets i mediene. Enten det er 

Gerd Liv Valla eller Osmundsen - 

de har fått for røff behandling. 

• Familie & Medier er en viktig 

vaktbikkje som står for gode 

verdier, formidler kunnskap og 

er en uredd stemme i den offentlige 

debatten. 

Foto: KrF 

Be for 

• Guds ledelse og velsignelse over 

arbeidet 

• Mer Jesus i mediene 

• Kontakten med myndigheter og 

medier 

• Ansatte i Familie & Medier 

• Det nye internettprosjektet (s14)

Navn 

Adresse 

E-post 

Har du sett artiklene 

med denne vignetten 

i DagenMagazinet? 

Det er Drøm-kampanjen som har gjort artiklene mulig 

DagenMagazinet har lenge hatt et sterkt engasjement for kristne som forfølges for 

sin tro, men vi vil gjøre gjøre mer. Vi vil løfte de forfulgte enda tydeligere frem. Derfor 

er drømmen vår å kunne sette av en journaliststilling til å arbeide bare med de 

forfulgtes sak. Vi ønsker å sende journalister til de landene der kristne blir forfulgt, 

møte de menneskene som betaler dyrt for troen og fortelle historiene deres. 

Ja, jeg vil bestille DagenMagazinet for kr. 199,- pr mnd. uten bindingstid. 

Postnr. Sted 

Svarsending: 

Svarsending 8008 

0097 OSLO 


Frikanalen vil nå 80 prosent 

Kultur- og kirkedepartementet har 

gjennomført en høring for å åpne 

opp for en bredere distribusjon av 

Frikanalen. Det er mange kristne 

organisasjoner og lag som lager programmer 

på kanalen, og de vil med 

den nye ordningen nå 80 prosent av 

det norske tv-markedet. Kanalen blir 

å finne både på RiksTV og på kabelanlegg 

landet over. Familie & Medier 

har gitt sin aktive støtte til nyordningen. 

- Dette representerer en styrking av 

mediemangfoldet og er et viktig kultur- 

politisk grep. Familie & Medier har vært 

med på å kjempe fram Frikanalen som 

en åpen fjernsynskanal for det frivillige 

Norge. Den er viktig for demokratiut- 

vikling og vil på en god måte styrke det 

Møter og gudstjenester på tv 

De kristne sendingene med møter 

og gudstjenester går nå på Frikanalen 

søndag klokken 12. Det er P7 

Kristen Riksradio som har ansvaret 

for denne sendetimen, men det vil 


sivile samfunn, skriver Familie & Medier i 

sin høringsuttalelse. Vi får mange spørsmål 

om Frikanalen. Her er to av de viktigste: 

Når går de kristne programmene? 

Frikanalen sender hver dag fra 1200 til 

1730. De kristne programmene går fra 

klokken 1500 hver dag unntatt mandag, 

med repriser på formiddag. De kristne aktørene 

produserer også andre typer programmer. 

Du kan se det på sendeplanen 

på www.frikanalen.tv. Familie & Mediers 

kommentarprogram, Medieinspektørene, 

går på ulike tider i siste del av uken. 

Hvor kan vi se Frikanalen? 

Frikanalen sender på RiksTV (kanal 24) på 

det digitale bakkenettet. De som ikke har 

tilgang på RiksTV kan se programmene på 

nett-tv; www.frikanalen.tv. Nå kommer den 

komme forkynnelse fra ulike forsamlinger 

og kirker. Familie & Medier 

har arbeidet lenge for å få NRK til å 

ha faste gudstjenester på tv som på 

radio søndag formiddag. Det har ikke 

vært mulig, men nå kan alle få med 

seg kristen forkynnelse på Frikanalen. 

- Vi har de siste par årene drømt om å få 

starte med tv-sendinger. I februar kunne 

redaktør Finn H. Andreassen i Frikanalen 

fortelle at vi var tildelt sendetid hver søn- 

også på kabel-tv. Vi vil informere mer om 

dette senere. 

dag fra 12-13, med tanke på programserien 

”God søndag”. Så drømmen går nå i oppfyllelse. 

Dette er en dør Gud har åpnet 

for oss, sier radiopastor – og nå tv-pastor 

– Johnn Hardang. 

Det er også klart at programmet Møteplassen 

fra EIKON vil bli sendt søndag 

klokken 1430. Bak selskapet EIKON 

står Norea Mediemisjon, Misjonsselskapet, 

Normisjon, Frikirken og Misjonssambandet. 

De produserer også magasinprogrammet 

Bazar som sendes tirsdag klokken 

1630.

Gjestespalten: 

Parallelle 

univers 

Verdidebatten har drukna i finanskrisa. Det er lett å setje 

fokus på verdiar, når alt det andre går på skinner. Når landet 

er inne i ei økonomisk krise, er det lite plass til å reflektere 

over religion og tru. Debattane finst, i aller høgaste grad, 

men i hovudsak i kristne publikasjonar. Eller så handlar det 

om Snåsamannen. Det er vel og bra. 

Spørsmålet er om kyrkja og kristen-Noreg når ut til ålmenta 

med bodskapen sin, utanfor dei faste foruma. Aviser som 

Vårt Land, DagenMagazinet og Norge IDag har, saman med 

tidsskrift, debattar kring tru og kristendom. Dette er viktige 

møteplassar for alle som er interesserte i desse spørsmåla. 

Men kva om det vert to parallelle univers? 

Faren er at ein pløyer heile debatten vekk frå aviser som 

er tilgjengelege for folk flest, i ein gjennomsnittleg kiosk og 

bensinstasjon. Kva med dei som ikkje er aktive i kyrkjelyden 

eller som les kristne aviser? 

Og ikkje minst kan ein lure: kvifor omtalar ikkje nasjonal 

presse slike spørsmål oftare, utanfor - også utanfor lesarbrevspaltane? 

Har debattar om kristen tru og kristendom vorte for 

snevre? Har den alminnelege lesar vorte trøytt etter stats- 

kyrkje- , ekteskapslov- og homofilidebatten? Er det for 

gamaldags og treigt å debattere kristen tru? Er det kontroversielt? 

Eller er det rett og slett; Kjedeleg? 

Eg høyrde nettopp ei preike, av ein ung prest, som meinte 

at kyrkja ikkje skulle meine så mykje om miljøvern, sport 

eller andre ”trivielle” samfunnsspørsmål, men konsentrere 

seg om si hovudoppgåve: nemleg verdispørsmål. Eg forstår 

frustrasjonen til den unge presten. Faren er imidlertid at ein 

får ei kyrkje som berre snakkar om seg og sitt, inne i si eiga 

boble. 

Frykta kan vere at kyrkja utvatnar bodskapen sin, og spelar 

Foto: Privat 

Audhild Gregoriusdotter 

Rotevatn (1975) har 

arbeidd som journalist 

og redaktør i ti år. 

No er ho skribent og 

kommunikasjonsrågjevar 

i I&M Kommunikasjon i 

Ålesund. 

på arenaer ein ikkje har kompetanse. Eg er ikkje så redd for 

det. Kristen tru handlar om så veldig mykje meir enn dei ti 

bod. Kyrkja må gå i takt med samfunnet og samstundes vere 

ein tradisjonsberar. Då må ein delta aktivt i kvardagsdebattane. 

Det er ein vanskeleg, men nødvendig balansegang. 

Folk er interesserte. 1500 billettar i Nidarosdomen vart 

rivne vekk, for å lytte til samtalen mellom ”Snåsamannen” 

Jorald Gjerstad og biskop Tor Singsaas. Mange hevdar at ein 

nyreligiøsitet er i ferd med å skylle inn over landet. Deltek 

kyrkja i denne debatten? 

Eg ynskjer meg ei kyrkje og kyrkjelege organisasjonar som 

kan engasjere seg i kvardagsnyheitene. Som er ein del av 

kvardagen vi alle lever i og strevar med kvar dag. Eg skulle 

til dømes gjerne ha drøfta miljøvern med mørebispen. Den 

dagen kyrkja og verdidebatten berre skal handle om seg 

sjølv, talar ein berre for den harde kjerne i kyrkjelyden. 

Eg ynskjer meg ei aktiv kyrkje, som har meiningar om dei 

daglegdagse nyheitene. Som ser og engasjerer seg i heile 

aspektet av mennesket og livet. Som når ut til dei som 

ikkje oppsøkjer kyrkja . Og når pressa ikkje er interessert, 

må kyrkja gjere arbeidet sjølv. Oppsøke. Meine. Debattere. 

Skrive. Snakke. Vere der folk er. På fleire plassar enn frå 

preikestolen. 

No er det val. Politikarane er snakkekåte som aldri før. 

Klarer kyrkja å utfordre dei sentrale politikarane våre til å 

drøfte spørsmål om tru, tvil og religion? Det er verdt eit 

forsøk. 


NRK: Nei til banning 

Foto: NRK / Glenn Slydal Johansen 

Banning skal ikke forekomme blant 

programledere og i programmer på 

NRK, er konklusjonen til Kringkastingsrådet 

etter møtet 27. august. 

Det var enighet om at NRK skal formidle 

et godt språk, og banning bidrar ikke til 

dette. 

Oppdatering: lederskifte i Familie & Medier 

Prosessen med ansettelse av ny 

generalsekretær i Familie & Medier 

er under arbeid. 

Søknadsfristen på stillingen var 15. august, 

og derfor forelå det ingen avklaring angående 

stillingen på det tidspunkt dette 

nummeret av På Bølgelengde gikk i trykken. 

- Vi har fått flere gode søkere med 

variert bakgrunn, og begynner umiddelbart 

selve ansettelsesprosessen med å gå 


Det nytter 

Tusen takk til alle dere som har deltatt i 

aksjonen og skrevet under på oppropet, 

Ja til et bedre språk i mediene. Det nytter. 

– Jeg er veldig glad for at Kringkastingsrådet 

støtter vårt syn og vårt opprop, sier 

konstituert generalsekretær Bjørn Olav 

Hammerstad. 

gjennom søknadene, lage prioriteringsliste 

og ta ut de mest aktuelle med tanke på 

intervju, opplyser styreleder for Familie & 

Medier, Kenneth Andresen. 

På styremøte i Familie & Medier 14. september 

vil arbeidsutvalget i styret orientere 

om saken og framdriften, samt at det 

vil settes en frist for når saken skal være 

ferdigbehandlet. 

- Vi har som mål å sette dato raskt, og 

Bjørn Olav Hammerstad fra Familie & Medier 

leverte 2 274 underskrifter til Kringkastingssjef 

Hans-Tore Bjerkaas. 

TV 2 utfordres 

Hammerstad utfordrer samtidig TV 2 til 

å se på denne saken. – De bør ta en debatt 

internt og sette opp kjøre-regler for 

hvordan de skal bruke språket. Dersom 

de forholder seg like seriøst til denne 

problemstillingen som NRK, vil det heve 

deres troverdighet som riksdekkende tvkanal, 

mener han. 

Viktig med tilbakemeldinger 

– Tilbakemeldinger til NRK blir registrert 

og seriøst behandlet og brukt til å underbygge 

saker som kommer opp i Kring- 

kastingsrådet. Den ene telefonen du tar 

eller e-posten du skriver er veldig viktig, 

sier Hammerstad. 

komme til en endelig avklaring så fort 

som mulig, avslutter Andresen. 

Det jobbes nå etter en lest der Geir 

Magnus Nyborg jobber som spesialrådgiver 

og Bjørn Olav Hammerstad som 

konstituert generalsekretær. Lederskiftet 

fant sted 1. august.

Einar Lundes vitjing på Voss 

Foto: Eivind Algrøy 

Takk til Einar Lunde som vitja ”Voss 

Familie & Medier Kristent Medie- 

forum” i vår. 

Avisen Vårt Land ble etablert i 1945 og har siden 

den gang vært den ledende, kristne dagsavisen 

i Norge. Vårt Land ønsker å være en avis som 

bruker både HODET og HJERTET når nyheter skal 

formidles. 

Et slikt avisalternativ må gi leserne RO til å 

fordype seg, ROM for den gode samtalen og gi 

TID til å forklare hvorfor noe skjer. Vår visjon er 

derfor å være: 

Bestill nå på 

www.vl.no/3mnd 

eller ring 22 310 350 

1. mai hadde ”Voss Familie & Medier Kristent 

Medieforum” invitert Einar Lunde til 

Voss. Han skulle fortelja frå åra sine i Afrika. 

Det vart ei stor oppleving! I 1 1/2 time sat 

me fengsla av eit kåseri så spennande at 

me heilt gløymde tid og stad. 

Me vart tekne med på hendingar som ikkje 

har kome fram i NRK-reportasjane hans. 

Det at han sjølv er i live er og ikkje anna 

enn eit under. Det er mest uråd å plukke ut 

noko av alle opplevingane han fortalde om. 

Men Einar Lunde har - etter stort påtrykk 

av mange - gjeve ut to bøker om åra sine 

i Afrika. ”Paradisveien - dramatiske år i 

Afrika,” og ”Safari - Blant folk og røvere i 

Afrika.” Anbefalast! 

synspunkt 

samfunn 

verden 

kristenliv 

kultur 

En bro mEllom mEnnEskEr, tro og tankE 

synspunkt - 

– politisk fri og uavhengig kristen dagsavis – 

Grunnlagt 1945 

Sjefredaktør/administrerende direktør 

HelGe SimonneS 

«Når forandringens 

vinder blåser, bygger 

noen levegger. Andre 

bygger vindmøller», 

sier et ordtak. 

Vårt Land ønsker 

å bygge vindmøller. 

Derfor 

forsøker vi å 

stille utfordrende 

spørsmål både 

til oss selv som 

organisasjon - 

og til våre lesere. 

UtVikLinGsredaktør 

Ingrid Erøy Fagervik 

Spørsmål bidrar ofte til å oppdage 

forbedringspotensial og dermed legge 

grunnlaget for vekst og utvikling på stadig 

nye områder. Kanskje vi kan utfordre deg 

med perspektivene våre av og til også? 

Du treffer oss på papir, internett og VLTV, 

blant annet. Nye formidlingsverktøy 

kommer helt sikkert - budskapet og dere 

mottakere står uansett fast som det mest 

verdifulle vi har. 

Kjenner du vinden i 

håret? » 

Takk til Mari Bryhn som kom heilt frå 

Trondheim for å syngja, til Synne Hirth 

Klovning som spela piano og til Folkeakademiet 

Voss som støtta tilskipinga! 

Takk for at du kom til Voss, Einar Lunde! 

Gud velsigne deg! 

Verden er et komplisert sted, 

« 

og det er ikke Vårt Lands oppgave å gjøre den enda 

vanskeligere. Tvert i mot, Vårt Land satser på oversiktlig 

bakgrunnsstoff. Det er også vårt mål å ha en 

rettferdig utenriksdekning, det vil si en skikkelig 

dekning av Den tredje verden. Det er ikke alltid vi 

lykkes, men vi prøver. » 

Vårt Land ønsker å være 

landets beste avis innen 

området kristenliv 

– og vi mener vi ofte lever opp til våre høye mål. 

Den som leser Vårt Land skal bli bredt og saklig 

orientert om nyheter og hendelser landet rundt. 

Men vi formidler ikke bare nyheter og meninger, 

vi vil også inspirere våre lesere ved å fortelle om ulike 

måter å drive kristent arbeid på, i kirker, menigheter 

og foreninger. » 

« 

Vårt Lands tone 

Helsing frå 

Gullaug Lindberg, Voss 

Mari Bryhn fra Trondheim 

sang ”Jeg er i Herrens 

hender” komponert av 

Sigurd Lunde, far til Einar 

Lunde. 

Les oss i 3 mnd 

for KUN kr 569,- (20% rabatt) 

« 

Journalistikk er ikke bare “hvem, hva, hvor”. Det er 

også å forklare sammenhenger og gi vår tolkning av 

det som skjer ut fra vårt verdigrunnlag. 

Måten vi skriver på, tonen i stemmen vår, er en like 

viktig del av avisens verdigrunnlag som de meningene 

vi gir uttrykk for. Et hovedanliggende i Vårt Land er en 

respekt for leserne og for de personene vi omtaler. 

Vi er ikke ute etter å propagandere, men vil ut fra vårt 

verdigrunnlag bidra til at folk får impulser til å tenke selv. » 

Utenriksredaktør 

Bjarte Botnen 

kristenLiVsredaktør 

Jon Magne Lund 

kommentarredaktør 

Erling Rimehaug 


Bli kjent med: 

Jarle Haugland 

Ungdom & Mediers nye leder 

Jarle Haugland vil hjelpe ungdom å 

lytte til de rette stemmene. Denne 

høsten tar han over etter Andreas 

Gravdal som rådgiver i Ungdom & 

Medier. 

Hvordan vil du kort beskrive deg 

selv? 

Jesusetterfølger, lang, Startsupporter, veldig 

glad i familien, bok- og musikkelsker. 

Hvilket forhold har du til Familie & 

Medier fra tidligere? 

Jeg kjenner til organisasjonen og hva den 

jobber for, men ikke mer enn det. Så dette 


er en forholdsvis ny verden for meg. Jeg 

ble medlem i sommer mens jeg var på 

generalforsamlingen til Normisjon for å 

verve medlemmer. 

Hvorfor Ungdom & Medier? 

Fordi ungdommer er en utrolig bra og 

viktig aldersgruppe å jobbe med. Det 

er en viktig alder for identitetsdanning, 

både når det gjelder valg av livssyn og i 

forhold til kropp, sex og selvfølelse. Her 

er media en viktig aktør i ungdommers 

liv, og forteller dem mye om hvordan de 

bør være, se ut og oppføre seg. Jeg har 

lyst til å være med på å hjelpe dem til å 

Foto: Linda Askeland 

lytte til de rette stemmene; de stemmene 

som forteller om et menneskeverd som 

er hevet over utseende, dyktighet og 

popularitet. Drømmen er at ungdommer 

kan se seg selv i speilet hver morgen og 

stolt fortelle seg selv: ”Jeg er skapt i Guds 

bilde og elsket med en evig kjærlighet!” 

Hvilken bakgrunn har du? 

Jeg er pastorutdannet fra NLA og 

Ansgarskolen og jobbet i Bergens 

Indremisjon som ungdomssekretær fra 

2001 og frem til i sommer. 

Hva brenner du for akkurat nå? 

Akkurat nå brenner jeg for at vi må bringe 

Jesus og budskapet om gjenopprettelse 

ut til mennesker rundt oss. Guds folk 

er et utsendt folk, sendt for å være et 

godt budskap blant våre medmennesker. 

Bare tenk på hva evangeliet er: Et 

budskap om kjærlighet, fred, forsoning, 

gjenopprettelse, tilhørighet, rettferdighet, 

helhet og fullkommenhet! Min drøm er at 

mennesker må møte dette gjennom våre 

liv. 

Hva har du gjort i sommer? 

I sommer har jeg vært på Sørlandet hos 

familie og svigerfamilie. Det ble tre uker 

med bading, bøker, en tur i Dyreparken, 

fiksing av utedo på hytta og masse tid med 

dem jeg er glad i. En god ferie.

Ungdom & Medier 

Jeg mangler… 

Foto: jtbball81@sxc.hu 

I reklamejungelen av stemmer som 

ønsker vår oppmerksomhet er det 

avgjørende for oss hvem vi faktisk 

hører. 

Jarle Haugland - jarle@fom.no 

Jeg innrømmer det. Jeg synes reklame er 

gøy. Et overraskende poeng, en vinkling 

som fanger oppmerksomhet, en historie 

som får meg til å le. Til min glede har mye 

tv-reklame gått fra produktopplysning til 

småsketsjer. Da blir det mye gøyere for 

oss som ikke gidder å skifte kanal i reklamepausene. 

Skape misnøye 

Det er også fascinerende å reflektere over 

hvordan reklamebransjen bruker de virkemidlene 

de kan for å få oss til å kjøpe nettopp 

deres produkt. Hvis man er ærlig, så 

er det en ganske kynisk bransje. Først må 

de fange oppmerksomheten vår. Den ene 

roper høyere enn den andre. Og i noen 

tilfeller må man tøye grensene langt for å 

vinne oppmerksomheten til kjøperne. 

Deretter må man skape en følelse av misnøye, 

en opplevelse av at noe mangler, en 

forståelse av at livet blir lykkeligere med 

deres produkt. Uten den misnøyen, uten 

forbrukernes lengsel etter nye ting, vil 

produsentene få dårligere kår. 

Fange oppmerksomheten 

En amerikansk undersøkelse sier at vi blir 

utsatt for nærmere 3000 kommersielle 

budskap hver dag. Det finnes ikke norske 

tall for dette, men vi kan nok anta at vi 

ikke ligger veldig langt bak. Hva gjør disse 

budskapene med oss? 

Alle har et mål om å fange din oppmerksomhet. 

Alle har et mål om å selge produktet 

som skal gi deg litt mer lykke. I en 

slik jungel av oppmerksomhet er det lett 

å miste noe. Det er lett å gå glipp av hverdagens 

velsignelser. 

Tilfredshet - en trussel 

Reklamens største trussel må være men- 

nesker som er tilfreds med tingenes tilstand. 

Når jaget etter lykken stopper opp 

i en erkjennelse av at gleden befinner seg 

i nåtiden, kan det være at reklameguruene 

må bruke sin kreativitet på andre felt. Men 

det hadde kanskje ikke vært så dumt? 

Tenåringstiden er en veldig viktig tid for 

identitetsdannelse. Da skal man finne ut 

hvem man er og finne sin egen vei videre 

som voksent menneske. Hvilke stemmer 

lytter man til da? 

...ingenting 

Kanskje det er på tide å stoppe opp, gi livet 

nok stillhet til at en gammel stemme får 

snakke inn i våre liv. En stemme som tegner 

ut en ny retning, preget av takknemlighet 

og hvile. ”Herren er min hyrde. Jeg mangler 

ingen ting.” sa David i Salme 23. 

Lite visste vel han om hvor viktig den 

erkjennelsen ville være også i 2009. 

Foto: benjamin@sxc.hu 


Internettmisjonæren 

- sluttet i TV 2 for å lede misjonsprosjekt på internett. 

Foto: Egill J. Danielsen 

Torgeir Hauge skal lede Norges 

første virkelige misjonssatsing på 

internett. 

Han ble født i Japan i 1982. Som en 

følge av at foreldrene var misjonærer 

for Norsk Luthersk Misjonssamband 

tilbrakte han tolv av sine første 14 leveår 

i der. 

Hvordan var ditt møte med Norge? 

– Å komme som 14-åring til Askøy utenfor 

Bergen var en blandet opplevelse. Som 

lyslugg skulle Norge være hjemlandet mitt, 

men det kunne på mange måter oppleves 

som mer fremmed enn den overhøflige 

bukkekulturen i Østen, forteller Torgeir. 

Etter 13 år i Norge trives han likevel godt 


som bergenser, selv om dialekten skulle 

tilsi at han hører hjemme noe lenger sør. 

Hva er din bakgrunn? 

– I 2002 begynte jeg på journalistikkstudiet 

med fordypning i radio og fjernsyn på 

Mediehøgskolen Gimlekollen i Kristian- 

sand. I en kombinasjon med Interkulturell 

Forståelse fra Norsk Lærerakademi sitter 

jeg igjen med en bachelorgrad, og har 

inntil videre lagt studiene på hylla. 

Etter et år med vernepliktavtjening som 

sjåfør for NATO i Tyskland kom han hjem 

til Bergen og begynte å jobbe i TV 2. Der 

har han vært i to og ett halvt år med 

varierte oppgaver. - Jeg har vært innom 

flere stillinger i teknisk avdeling. Siden 

januar i år har jeg hatt en todelt stilling. 

Med ansvar for den daglige flyten på redigeringsserverne 

til nyhetene og sporten, 

og kvalitetskontroll av de tekniske sidene 

ved programmer og tekst, forteller han. 

Hvorfor slutte i TV 2 og begynne i 

Indremisjonsforbundet (ImF)? 

– I TV 2 har erfaringene vært mange og 

store, og læringskurven har vært bratt. 

Når jeg nå søker meg inn i kristent arbeid 

med nyere media, så er ikke dette tilfeldig. 

Johanne Pauline, som jeg er gift med, 

og jeg, har ofte snakket om at vi på sikt 

gjerne vil ha jobber som er mer verdi- 

basert, sier Torgeir. 

Han ser det som spennende og utfordrende 

å ta fatt som prosjektleder for 

dette nettevangeliseringsprosjektet. – Det 

representerer noe helt nytt, både for meg 

personlig og for det kristne arbeidet i 

Norge. Ingen andre organisasjoner har 

tidligere satset så stort og konkret på å nå 

ikke-kristne mennesker gjennom internett. 

Med tanke på hvor viktig nettet er for 

nordmenn flest, og hvor mye vi alle bruker 

dette mediet til å sosialisere oss og søke 

informasjon, så er det på tide at vi inntar 

vår plass der også, avslutter Hauge. 

• Nytt nettevangeliseringsprosjekt 

• Prosjektansvarlig Torgeir Hauge 

• Prosjektstart 1. september 

• Samarbeid mellom ImF, Kristen 

Riksradio og Familie & Medier 

• Norsk utgave av Knowing God og 

Why Jesus. Se www.godrev.com

- Et avgjørende positivt bidrag 


Rune Helge Rasmussen (32) ble i vår 

tildelt et mediestipend fra Familie & 

Medier (F&M) for et filmseminar han 

utvikler for Damaris. 

Han skal utvikle et seminar i filmanalyse 

som skal gi deltakerne en grunnleggende 

innsikt i sentrale aspekter ved filmfortellingene. 

- Et spesielt fokus vil være rettet 

PSSST! Søknadsfrist 

for nytt mediestipend er 31.10.09. 

Kontakt Familie & Medier for mer 

informasjon 

Skjenet 10 

5353 Straume 

Tlf. 56 33 67 00 

Fax 56 33 67 01 

www.grafisk-trykk.no 

mot referanser til den kristne tro og Gud 

i moderne, vestlige filmer. Seminaret vil 

være basert på et tilsvarende kurs som 

Tony Watkins har utviklet for Damaris i 

Storbritannia, og vil av den grunn være 

sterkt inspirert av hans arbeid og teorier, 

forteller Rasmussen. 

Stipend fra Familie & Medier 

Styret i Familie & Medier har for 

våren 2009 tildelt ni mediestipend. 

Masterstipend er tildelt Øyvind Gustavsen, 

Oslo, til journaliststudier ved 

Columbia University, New York og Espen 

Sem Sørmo, Kristiansand, til masterstudier 

ved Senter for journalistikk og Handelshøgskolen 

i Bodø. 

Forskningsstipend er tildelt Stefan T. 

Fisher-Høyrem, Kristiansand, til et doktorgradsprosjekt 

ved Oxford Brookes 

University, England og Terje Steinulfsson 

- Jeg er svært takknemlig for stipendet fra 

F&M, og vil gjøre mitt beste for å levere 

et godt produkt til Damaris. Uten støtten 

ville det nok ikke blitt mulig å lage seminaret, 

og F&Ms stipendordning har derfor 

vært et avgjørende positivt bidrag, avslutter 

Rasmussen. 

Skjerdal, Høvåg, til doktorgradsstudier 

ved Universitetet i Oslo. 

Andre mediestipend er tildelt Sorthvit 

media, Oslo, til utvikling av nettsted og 

til medarbeiderutvikling, Marte Blyseth 

Pedersen, Oslo, til produksjon av dokumentar 

om opprettelsen av en afrikansk 

nyhetskanal, og Rune Helge Rasmussen, 

Straume, til utvikling av seminar for 

Damaris Norge. 

Slavomir Slavik, Slovakia og Tore Hjalmar 

Sævik, Straume, har fått europeisk konferansestipend. 

Velkommen til en av landets mest moderne grafiske bedrifter 

Scanning - Repro - Bildebehandling - Design - Tekstforfatting - Sideombrekking - Rådføring - Profilutforming - Bøker 

- Brosjyrer - Kontortrykksaker - Digitaltrykk - Kopiering - Bannere - Messeprofilering - Personalisering - Adressering - 

Ekspedisjon over hele landet 

www.grafisk-trykk.no 


Damaris: 

Skyld og nåde i Det hvite hus 

Frost/Nixon er en viktig film både 

for USAs historie og for mediehistorien. 

Men filmen om landets hittil 

største mediebegivenhet er også 

spekket med begreper som skyld 

og nåde, tilgivelse og muligheten for 

gjenopprettelse. 

Eivind Algrøy - eivind@damaris.no 

Om filmen 

Frost/Nixon er et drama som tar for seg det 

berømte intervjuet David Frost (Frank Langella) 

gjorde med den da avgåtte presidenten 

Richard Milhous Nixon (Michael Sheen) i 

1977, tre år etter Watergate-skandalen. 


Michael Sheen i rollen som Nixon 

Konspirasjonen som ble kjent som Watergate, 

foregikk i tidsrommet 1972 til 1974, og 

strakte seg helt opp til presidentnivå. Ulovlighetene 

som ble gjort i denne perioden 

ledet til at Richard Milhous Nixon ble den 

første president i USAs historie som har 

måttet gå av midt i en periode. Nixon kunn- 

gjorde sin avgang den 8. august 1974, og fikk 

senere full benåding av sin etterfølger Gerald 

R. Ford. Handlingen i Frost/Nixon begynner 

altså tre år senere, idet Nixon går med på å 

bli intervjuet i fire økter av David Frost, en 

britisk komiker og programvert. 

Kampene 

Nixon forlanger 600 000 dollar for in- 

tervjuet, og Frost må personlig låne store 

beløp fra venner og bekjente. Vi følger også 

Frost og hans tre medarbeidere, reporter 

Bob Zelnick (Oliver Platt), forfatter James 

Reston Jr. (Sam Rockwell) og produsent 

John Birt (Matthew Macfayden) i deres undersøkelser 

og forarbeid til intervjuene. 

Selve intervjuene presenteres som en retorisk 

og intellektuell boksekamp mellom 

tungvekteren Nixon og lettvekteren Frost. 

Frosts medarbeidere fortviler over Nixons 

tilsynelatende triumf i de første intervjuene. 

Både Zelnick og Reston Jr. hadde personlige 

motiver om å avdekke Nixon som en korrupt 

mann. I stedet må de se på at alle angrep 

fra Frost blir parert briljant av retorikeren 

Nixon. Til slutt får imidlertid Frost 

hull på byllen, og vi ser at Nixons retoriske 

plattform begynner å vakle. 

Forenklet finale 

Peter Morgan skaper en forenklet filmfortelling 

der en karakter vinner over den 

andre, mye tydeligere enn i de faktiske 

intervjuene. Den virkelige James Reston 

Jr forklarer i The Smithsonian Magazine at 

Nixon riktignok brøt sammen og innrømmet 

å ha sviktet sine venner og sitt land, 

men at han umiddelbart kom til seg selv 

igjen og la skylden for sine handlinger på 

andre. Han sier også at det ikke fikk noen 

varige konsekvenser for hans holdninger. At 

Nixons tilståelse blir tillagt større betydning 

i filmen trenger ikke være en svakhet ved

filmen. I stedet kan det være et virkemiddel 

for å peke tydeligere på forholdet mellom 

skyld og tilståelse. Reston, som altså så Nixon 

som en fiende av USA, konkluderer slik: 

”Til syvende og sist handler det ikke om 

Nixon og Watergate. Det handler om menneskelig 

oppførsel, og tar opp tema som 

skyld og uskyld, motstand og opplysning, 

tilståelse og frelse. Det er tema som ren 

historie sjelden kan utkrystallisere.” 

Skyld 

Det er interessant og selvsagt ikke tilfeldig 

at Morgan velger å spisse filmen, i stedet for 

å ta mer komplekse forhold i betraktning. 

Spesielt skyld, uskyld, tilståelse og nåde er 

tema som menneskeheten alltid har kjempet 

med både i et livsynssperspektiv og i en 

mer snever rettslig forståelse av begrepene. 

Apostelen Paulus forklarer i sitt brev til 

romerne at ”alle har syndet” og ”mangler 

Guds herlighet” (Romerbrevet 3,23). Nixon 

er et åpenlyst eksempel på at også toppledere 

er tilbøyelige til å føle på en slik skyld, 

og vi får se litt av hva det koster ham – i 

hvert fall i filmen – å bære på dette. Nixon 

fikk en benåding fra høyeste hold, noe som 

gjorde at han unnslapp rettslig forfølgelse. 

Men Fords nåde kunne ikke ta bort følelsen 

av skyld. Dette peker på spørsmålet om hva 

nåde egentlig er, og hvorfor det ifølge det 

kristne livssynet er så avgjørende hvem vi 

får nåde fra. 

Tilståelse 

Nixon blir framstilt som en karakter som 

har trådt feil og nå bærer på en stor byrde. 

Frost ser at denne byrden tynger ham, og 

han bruker det til sin fordel ved å si: ”hvis 

ikke du [erkjenner skyld], vil du bli hjemsøkt 

resten av ditt liv.” Det er fascinerende å se 

presidenten i det han forsøker å finne ord 

for å beskrive sitt eget svik. Det peker både 

på løgnens lammende kraft og den kampen 

det innebærer å stå opp for sannheten. 

Nixons motiv for intervjuene var å gjenvinne 

et godt rykte i det amerikanske folk, 

men ifølge Frost/Nixon forlot han intervjuene 

med en lettet følelse etter at han har 

erkjent sine feiltrinn både for seg selv, Frost, 

og i realiteten hele nasjonen. 

Frelse 

Men en erkjennelse av skyld alene tar den 

ikke bort. Det kunne kanskje få Nixon til 

å føle seg bedre, men i følge det kristne 

livssynet er det ikke nok. Selv den minste 

flekk vil virke forstyrrende på et hvitt lerret. 

Fordi Gud er perfekt, og fordi han ikke 

tolererer feil, blir hans målestokk perfeksjon. 

Det er et mål som åpenbart er umulig å leve 

opp til for oss mennesker – og som derfor 

kan synes urimelig å forlange. 

Den eneste måten et menneske kan få sin 

skyld fullstendig utslettet, er ifølge Bibelen 

gjennom Guds sønn, Jesus Kristus. Det 

er først og fremst overfor ham at vi må 

erkjenne vår skyld, og det er hans tilgivelse 

vi trenger. Den har en helt annen styrke og 

betydning enn en benåding fra presidenten. 

Filmtittel: Frost/Nixon 

Genre: Drama 

Med: Michael Sheen, Frank Langella, Sam Rockwell, Kevin Bacon, Matthew 

Macfadyen, Oliver Platt, Rebecca Hall, Toby Jones 

Regi: Ron Howard 

Manus: Peter Morgan 

Distributør: United International Pictures 

Aldersgrense: 11 år – inneholder blant annet en scene med videoopptak av 

realistiske krigsskildringer. (Statens Filmtilsyn) 


“... Slekters gang” 

Møte med to ferske medlemmer 


– Dette vil jeg være med på. Jeg har 

tenkt lenge at jeg skulle melde meg 

inn hos dere, flott at dere er her, kommer 

det fra en smilende og kvikk 

dame. 

Linda Askeland - linda@fom.no 

Ordene lyder som musikk i ørene. Vi er 

på Oase i Skien og har stand der for å 

informere om arbeidet og verve nye medlemmer. 

- Du skjønner, min far var med på 

å lede dette arbeidet da jeg var liten, fortsetter 

damen, som jeg får vite heter Elin. 


Noe senere kommer jeg i kontakt med 

en flott ung dame. – Ja, dette vil jeg være 

med på, dere gjør en viktig jobb, sier hun, 

nesten før jeg får sagt noe om hvem vi 

er. – Du skjønner, min bestefar var aktivt 

med, fortsetter hun. Jeg føler jeg nettopp 

har hørt noe lignende, og husker den 

kvikke damen fra noen timer tidligere. 

– Du er vel aldri i slekt med en som 

heter Elin, spør jeg. – Min mor heter det, 

repliserer hun. 

Elin og Anne er henholdsvis datter og 

datterdatter av, den gangen KKLs (nå 

Familie & Medier), generalsekretær Har- 

Elin Brandt Austerheim, hjelpepleier, 

Tysværvåg, Haugesund 

Anne Austerheim, student 

Menighetsfakultetet i Oslo 

Datter og datterdatter av tidligere 

generalsekretær i Kristelig 

Kringkastingslag – Harald Brandt. 

ald Brandt. Jeg bestemmer meg for å få en 

prat med dem. 

Elin, hva opplevde du at var din fars 

hjertesak? 

– Han brant for mediene og laget han var 

generalsekretær for. Han brant for at alle 

skulle forstå hvor viktig det var å utdanne 

kristne mediefolk. Han var nok framtids- 

retta. Han så det enorme potensialet som 

lå i media, den makten mediene ville få. 

Og hvor viktig det var å få kristne i posi- 

sjoner der. 

Jeg tror jeg gav bort noe av pappaen min



til dette arbeidet, fortsetter Elin. Jeg var ti 

år, så dette er 40 år siden. Han gav mye av 

livet sitt. Han reiste tre uker i strekk, var 

hjemom og vasket klær, pakket kofferten 

og reiste ut igjen. På kryss og tvers i hele 

landet. Han var i kirken, i pinsebevegelsen, 

i bedehuset, overalt. For det gjaldt jo hele 

Norge. 

Kanskje det er den arven som gjør at 

jeg er så tverrkirkelig, kommer det ettertenksomt. 

Så fortsetter hun – Jeg er 

litt stolt over at KKL tenkte de store 

tankene allerede da. Jeg tror kanskje at 

organisasjonen er mer aktuell i dag enn 

de forstod den gangen at de ville bli. 

Hvorfor valgte du å bli medlem i Familie 

& Medier nå, Anne? 

– Jeg synes dere gjør en viktig greie. TV 

og media utvikler seg, og mye i negativ 

retning. Det er mange ting spesielt barn 

og unge burde blitt vernet for. Jeg forstår 

det slik at dere gjør en god jobb der. 

Dere får til noe og har innflytelse. Det er 

det ikke så mange kristne organisasjoner 

som har på dette feltet. 

Hva synes du, Elin, er den viktigste 

oppgaven til Familie & Medier? 

– Utover at dere sier ifra, og sier stopp! 

Nei! er det at det samles en opinion, viktig. 

Folk har et sted å gi sin stemme, slik at det 

blir synlig hva vi mener. Når man står flere 

sammen er man sterkere. Vi synliggjør hva 

vi mener ved medlemskapet. 

Her bryter Anne inn – Du ringer ofte inn 

og sier i fra, mamma. Du er ikke redd for å 

ytre din mening. – Ja, men jeg roser også, 

svarer Elin. Når flere i et fellesskap ringer 

og gir ros for samme programmet, er det 

ti henvendelser som skal til før de sender 

det i reprise. Det var i alle fall det de sa 

når jeg spurte. Vi er en bønnegruppe som 

har testet det, og programmet vi ønsket, 

ble sendt på nytt. Det er viktig med både 

ris og ros, sier hun. 

Anne, hva vil du si til din generasjon? 

– Akkurat det du jobber med tror jeg 

mange på min alder mener noe om, men 

vi er ikke bevisste. Vi blir lett enige i at et 

program er dårlig. Men vi ser på det likevel. 

For eksempel Paradise Hotel, med sine 

dårlige holdninger. Jeg tror nok man kan 

bli mer bevisstgjort som medlem av 

Familie & Medier. Hun fortsetter – Vi 

sluker mer og mer og tåler mer og mer. 

Det er litt skremmende, vi blir bedøvet. 

Nå som voksen må jeg være ansvarlig 

for mine valg, men som 13 – 14 åringer 

må foreldrene… Her bryter Elin inn – Ja, 

husker du når Big Brother kom? Du var ikke 

veldig blid når jeg satte foten ned, sier hun. 

– Unge voksne bør absolutt bli mer be- 

visste sine holdinger og hva de ser på, slår 

Anne fast, som en avslutning på sin appell 

til sine jevnaldrende. 

Elin bryter inn og får siste replikken – Min 

mann og jeg har begynt å sette oss ned 

på forhånd og se gjennom kveldens tvprogram 

og velge ut hva vi ønsker å se. 

Ikke la tv stå på hele kvelden. Vi som voksne 

trenger også å være selektive. Jeg tror 

mange hadde sett mindre, og kanskje fått 

tid til andre ting, om de hadde gjort det. 

Jeg takker for samtalen, og ønsker nok 

engang velkommen med på laget til 

Familie & Medier. 


Annonse: 

Nytt fra Damaris 

Theofilos – et nytt tidsskrift ser dagens lys 

I slutten av september utgis første nummer av Theofilos. 

Dette tidsskriftet er til for deg som vil grave dypere i den 

kristne troen, og hvordan den forholder seg til aktuelle 

spørsmål i samtiden. Theofilos inviterer leserne til refleksjon 

over ulike deler av livet – kultur, kunst, filosofi, film og 

mer. Dette blir gjort ut fra en overbevisning om at kristendommen 

er relevant for alle områder av livet. 

I vårt første nummer ser vi nærmere på hvordan vi kan 

kommunisere, forsvare og forklare kristen tro. Neste nummer 

kommer i slutten av november og fokuserer på hvem 

Jesus er. Damaris Norge eier tidsskriftet, som gis ut sammen 

med Mediehøgskolen Gimlekollen og Credoakademin. 

Se www.theofilos.nu for mer informasjon. 

Spesialtilbud – bli abonnent nå! 

Det er enkelt – og rimelig – å bli 

abonnent på Theofilos. 

2009 - 90,- (2 nr) 

2009/10 - 320,- (6 nr) 

Ordinær årspris 295,- (4 nr) 

Støtteabonnement til 500,-. 

Epost: Send bestilling til post@theofilos.nu. 

Skriv ”Abonnement Theofilos” i emnefeltet. 

Post: Send et brev til: Theofilos v/Mediehøgskolen 

Gimlekollen, Serviceboks 410, 4604 Kristiansand. 

Skrive navn, adresse og e-post adresse ved bestilling. Betal 

90,- for 2009, 320,- for 2009/10 eller støttemedlemskap 

500,- til kontonummer: 3000.21.76234 Merk innbetalingen 

med navnet ditt og ”Theofilos”. 


LUNDE FORLAG 

Mange mennesker i vår tid søker etter åndelighet. 

Livssynsmarkedet er stort, og mulighetene 

er mange. I boka Søker: Gud møter 

du fl ere mennesker som har søkt i forskjellige 

åndelige miljøer, men som til slutt fant 

troen på Jesus Kristus. 

For mange er det som skjer på livssynsmarkedet 

helt fremmed. I boka kan du få mer innsikt i det som rører 

seg her. Flere eksperter på området er intervjuet. 

Mykbind m/klaff, pris kr 269,- 

Krish Kandiah 

LIVET 

HVA ER VITSEN? 

Boken inviterer deg til å se nærmere 

på noen svært viktige spørsmål: 

Hvem skal jeg være i dag? 

Hva er det meningen jeg skal 

gjøre? Hvorfor er jeg så forvirra? 

Hva i all verden er det som skjer? 

Hvilken vei skal jeg ta? Hvor 

tar livet mitt veien? 

«Krish er som alltid en glitrende formidler. På en kreativ, engasjerende 

og troverdig måte kopler han her de store livsspørsmålene til Bibelens 

store fortelling. De mange eksemplene fra hverdagsliv og populærkultur 

gjør boka svært lettlest og aktuell.» 

Margunn Serigstad Dahle, Mediehøgskolen Gimlekollen 

Mykbind, pris kr 149,- 

Johanna Hundvin Almelid 

SØKER: GUD 

OM ÅNDELIG LENGSEL I VÅR TID 

BØKENE KAN DU KJØPE I DIN LOKALE BOKHANDEL 

ELLER PÅ WWW.LUNDEFORLAG.NO

Bli med på å forme 

morgendagens 

mediesamfunn! 

Verveslipp 

Mitt navn: 

Min adresse: Postnr/ Sted: 

Alle nye medlemmer får 

gratis medlemskap 

ut hele 2009 

Nytt medlem 

Navn: Type medlemsskap: (pris pr. år) 

Adresse: Postnr/ Sted: Enkeltmedlem: 0,- (225,-) 

Telefon: E-post: Familiemedlemsskap: 0,- (275,-) 

Født: Student: 0,- (150,-) 

Verv og velg en premie 

Ordinær pris i parantes. 

Sommerlandet av Disippel foran tv 

Eivind Skeie av Nick Pollard og Steve Coush 


PÅ BØLGELENGDE 

Familie & Medier 

Skjenet 2, 5353 Straume 

Tlf.: 56 31 40 50 Fax: 56 31 40 51 

E-post: post@fom.no 

Web: www.fom.no 

Bankgiro: 3000.14.66824 

I redaksjonen: Bjørn Olav Hammerstad (ansvarlig), 

Linda Askeland (redaktør) og Jarle Haugland 

Layout: www.grafisk-trykk.no 

Trykk: Grafisk Trykk AS 

Medlemskontingenten: 

Enkeltmedlemskap kr. 225,- pr. år, 

Familiemedlemskap kr. 275,- pr. år, 

Student/skoleelev kr. 150,- pr. år 

Medlemskapet løper til det blir oppsagt. 


Svarsending 8023 

0097 Oslo 


Medieadresser: 

NRK Hovedkontor NRK TV P2 Bjørnstjerne Bjørnsons pl.1 

0340 Oslo Telefon: 23 04 70 00 www.nrk.no 

NRK P1/PeTre Otto Nilsens v. 2 Tyholt 7052 Trondheim 

Telefon: 73 88 14 00 www.nrk.no 

TV 2 Postboks 2, 5803 Bergen Telefon: 55 90 80 70 www.tv2.no 

P4 Postboks 414, 2601 Lillehammer Telefon: 61 24 84 44 www.p4.no 

TV Norge Biskop Gunnerusgt. 6 0150 Oslo Telefon: 21 02 20 00 

www.tvnorge.no 

TV3 Hammersborg torg 1 Postboks TV3 Youngstorget 0028 Oslo 

Telefon: 22 99 00 13 www.tv3.no 

P7 - Kristen Riksradio Knappskog, 5353 Straume, Telefon: 56 32 17 01, 

www.p7.no 

TV Inter Postboks 162, Kalbakken 0953 Oslo 

Telefon: 22 80 49 50 www.tvinter.no 

Radio Norge, Kråkerøyveien 2 Postboks 144 1601 Fredrikstad 

Tlf: 69 70 76 00 www.radionorge.fm 

Norea Mediemisjon Bergtorasv. 74 4604 Kristiansand 

Telefon: 38 14 50 00 www.norea.no 

LYNOR Serviceboks 410 4604 Kristiansand 

Telefon: 38 14 50 00 www.lynor.no 

IBRA RADIO Postboks 2, Tveita 0671 Oslo 

Telefon: 22 75 75 40 www.ibra.no 

Norsk Lokalradioforbund Skippergt. 14 0152 Oslo 

Telefon: 22 40 27 20 www.lokalradioforbundet.no 

Stortinget 0026 Oslo 

Telefon: 23 31 30 50 www.norge.no 

Medietilsynet Postboks 444 1607 Fredrikstad 

Telefon: 69 30 12 00 www.medietilsynet.no

Reaksjoner 

Har du positive og negative reaksjoner 

på program i tv og radio? Ta direkte 

kontakt med de ulike 

radio- og tv-kanalene. Vi 

vet at 10-20 reaksjoner 

regnes som en lytterstorm 

og legges merke 

til. Send gjerne en kopi 

til Familie & Medier. 

linda@fom.no 

Lydverket, P3 

24. juni 

dame på tråden 

Jeg er forundret over at NRK kan reklamere 

for dop og drap. Tittelen på et av 

intervjuene fra Hovefestivalen som lå på 

nettsiden var: elsker dop og norske jenter. 

Den ble senere endret til stilige mordere. 

Jeg stiller spørsmål om hvilke verdier NRK 

vil formidle til norsk ungdom generelt. 

Særlig P3 er eksponent for destruktive 

verdier. Det virker som de prøver å tøye 

alle lover og regler. Dette påvirker negativt. 

Takk 

4. mai 

dame fra Skien 

Jeg vil bare takke dere for det arbeidet 

dere gjør i Familie & Medier. Jeg følger med 

og ber mye for dere og for mediene. Vi er 

en gruppe som kommer sammen hver uke 

for å be for mediene. 

Ut i naturen: Min sjuande vår 

10. juni 

Dame fra Hauge i Dalane 

Ut i naturen: Min sjuande vår. Dette var et 

fantastisk program 

for hele familien! 

Det samme vil 

jeg si om programmene 

Der 

ingen skulle tru at nokon kunne bu. 

Negativt: Hvorfor all den banningen på tv. 

Det er en stor skam, forstår ikke at de 

som styrer vil godta dette… Likedan i programoversikten, 

det vises de mest brutale 

scener av filmer som kal komme. 

Voldelig egenreklame 

13. april 

dame fra Nedstrand 

Hei! 

Nå begynne eg å bli provosert over TV 2 

sin egenreklame for programmer. Tirsdag 7. 

april sendte TV 2 eit flott program om Akvariet 

i Bergen. Rett før programmet går 

på lufta, kjem det reklame for påskekrimmen 

med veldig blodige virkemidler. Dette 

er så unødvendig. Og nå i ettermiddag såg 

eg på Påskepreik-programma i reprise med 

bl.a. Egil Svartdahl. I pausen mellom dei to 

sendingane viser dei reklame for kva filmar 

som blir sendt på TV 2 filmkanalen i påska. 

Her var det mykje som ikkje var egna for 

små barn. Eg veit at dei vil pirre nysgjerrigheten 

til folk, men må dei alltid vise dei 

mest voldelige klippa? 

En god nummer to - 30. mars 

mor til tre gutter, ni, syv og fem år 

I går kveld, kom jeg 

innom programmet 

”En god nummer 

to”, og jeg må si jeg 

var glad at ikke 

ungene mine satt sammen med meg da. 

For den samleie -scenen som kom vil jeg 

helst ikke at min ni-åring skal se riktig 

ennå. … det er helt forkastelig å sende 

sånne scener så tidlig på kvelden. 

Vi foreldre skal selvfølgelig bestemme hva 

ungene ser på, og da vet vi jo fra nå av at 

TV 2s humorserier kan inneholde ganske 

”voksne” scener. Håper at dere reflekterer 

over hvilket sterkt medium bilde-mediet 

er. Det kan sette spor i et barnesinn i 

lang tid!! Ellers har dere mange gode programmer 

som vi koser oss med, og vi ser 

gjerne en god humorserie, men da med et 

”barnevennlig” innhold. 

Fortsett kampen mot banning 

2. april 

mann fra Kristiansand 

Hei! 

Takk for brev av 31.03 

der det nevnes at banning 

er tatt opp med NRK og 

TV 2. 

Vil gjerne understreke at 

dette arbeidet må fortsette 

kontinuerlig. 

TV 2 er verst og har stadig banning i programmene 

sine, f.eks. programmet forleden 

om flytting da et par skulle ha tvillinger. 

Mannen sa ”jævlig” for annethvert ord og i 

beste sendetid. 

Det er trist at idrettsfolk banner, for disse 

sendingene går til alle døgnets tider, og 

sees av mange barn. 

Flyttefeber 

2. april 

dame fra østlandet 

Jeg reagerte veldig på språkbruken i programmet 

NRK 1, Flyttefeber. 

Ringte NRKinfo og sa i fra. Holder dette 

for at de skal motta klagen? 

Vet at mange reagerte, også de som banner 

selv. 


En bønn fra Erling Ruud 

Grete Salomonsen og hennes mann Odd 

Hynnekleiv er historiske i norsk filmsammenheng. 

Deres filmeventyr startet med et 

stipend fra Familie & Medier (tidligere KKL). 

I dette bladet kan du lese om deres reise fra 

filmskolen i London, produksjonen av klassikeren 

Kamilla og Tyven og nå den helt nye 

familiefilmen Yohan. 

Salomonsen ble inspirert til å satse på film 

etter et besøk av vår mann, landsleder i 

KKL, Erling Ruud. Han var fast bestemt 

på at Grete Salomonsen burde satse på 

å formidle de gode nyhetene gjennom 

film. Flere år senere, ikke lenge etter at 

ekteparet Salomonsen/Hynnekleiv startet 

filmselskapet Penelope Film, døde Erling 

Ruud. Hans betydning for norsk film er 

større enn de fleste aner. 

I Varteig menighetsblad så langt tilbake 

som i 1978 gjengis følgende fra Ruud: 

”Enkle mennesker som lever på himmelens 

bølgelengde er Guds medium i massemedia. 

Det er slike Gud bruker til alle tider, i 

all kristen tjeneste, også i massemedia.” 

Han skrev videre at han ønsket at KKL 

skulle utdanne unge kristne til å stå for 

sannhetene i mediene. 

”Mange unge kristne har sagt ja til et hellig 

kall til å tjene Gud ved å stå for sannheten 

i massemedia, og vi takker Gud for disse. 

Vi ber også at Herren må la Norge få 

stadig flere som vil være Guds medium 

på himmelens bølgelengde i massemedia, 

både her hjemme og utover all jorden.” 

Det er 31 år siden Ruud skrev disse or- 


dene, men budskapet er like viktig. 

Da jeg i sommer snakket med Egil Svartdahl 

kunne han bekrefte at stipendet han 

fikk fra Familie & Medier var viktig i forberedelsene 

til det som senere skulle bli 

Søndagsåpent på TV 2. 

Vi ber om det samme som Erling Ruud 

gjorde i 1978, at stadig flere må gjøre som 

Salomonsen/Hynnekleiv og Svartdahl. Å 

bringe sannheten og det naturlige kristenliv 

ut i mediene på stadig nye måter, til 

stadig nye mennesker. 

Ditt medlemskap, din støtte og dine bønner 

gjør det mulig. 

Det står jo skrevet: Hvor herlig lyder fottrinnene 

av dem som bringer godt budskap! 

Rom. 10,15 

Bjørn Olav Hammerstad 

konstituert generalsekretær 


Ettersendes ikke, men returneres 

med opplysninger om ny varig 

adresse. Returadresse: Familie & 

Medier, Skjenet 2, 5353 Straume 

Familie & Medier er et organ for følgende 

organisasjoner og trossamfunn: 

• Blå Kors • De Frie Evangeliske Forsamlinger • Den Evangelisk 

Lutherske Frikirke • Den Evangeliske Forsamling • 

Den indre Sjømannsmisjon • Den Norske Israelsmisjon • 

Den Norske Sjømannsmisjon • Det evangelisk-lutherske 

kirkesamfunn • Det Hvite Bånd • Det norske Baptistsamfunn 

• Det Norske Misjonsforbund • Det Norske Misjonsselskap 

• Evangelisk Orientmisjon • Frelsesarmeen i Norge 

• Guds Menighet Vegårshei • Holy Riders • Indremisjonsforbundet 

• Karisma Senter • Kristen Muslimmisjon • 

Credorkirken • Metodistkirken • Normisjon • Noregs 

Kristelege Folkehøgskolelag • Norges KFUK/KFUM • 

Norges Kristelige Student og Skoleungdomslag • Norges 

Samemisjon • Norsk Luthersk Misjonssamband • Norsk 

Søndagsskoleforbund • Pinsebevegelsen i Norge • 

• Ungdom i Oppdrag • Åpne Dører • 

Styret i Familie & Medier: 

Kenneth Andresen, Vigdis Berland Øystese, Kjersti Falk 

Berg, Susanne Ward Ådlandsvik og Roger Dahl. 

Varamedlemmer: Stig Ryland, Egill Danielsen og Bjørn 

Simon Olsen. 

Fakta om Familie & Medier: 

• En kristen røst i mediebildet • Arbeider for 

bevisstgjøring i forhold til medier og kultur • Et kritisk 

fokus på mediesektoren • BarneVakten - gode råd om 

barn og medier • Stipend til høyere medieutdanning, kurs 

og prosjekter • Støtte til misjon i radio og fjernsyn 

• Medeier i P7 Kristen Riksradio • Medeier i Damaris 

Norge AS

På Bølgelengde 03/2009 - Familie & Medier

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?