Om CompLex

Hans Chr. Aakre (red.)
UTVALGTE ARTIKLER
I RETTSINFORMATIKK
COMPLEX
INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK
UNIVERSITETSFORLAGET
6/85

IBM Bergen: Dreggsalmennmg 10/12. tlf (05) 31 55 00
IBM Stavanger: Auglendsdalen 81, tlf (04) 58 85 00
IBM Trondheim: Kongensgt 60. tlf (07) 53 06 44
IBM Oslo: Dronning Maudsgt 10-11. tlf (02) 20 54 50

FORLAG
GRAFISK INDUSTRI
f A B H IIIU S FAfclHII IU b F A B K IIIU S K B H I I I U S F A B H IIIU b FABRI IIU S F A B H IIIU b F A H H IIIU S FABI
IU S F A B R ITIU S F A B R IT IU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R m U S F A B R ITIU S F A B R ITIU S FA B R ITIU S
F A B R ITIU S FABRmUS F A B R IT IU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S FAB I
IU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S FA B R ITIU S
F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R IT IU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A 8 R ITIU S FABI
IU S F A B R ITIU S F A B R IT IU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S
F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S FABI
IU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A 8 R IT IU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S
F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F-SBRITIUS F A B R ITIU S FABI
IU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A ® ^ ''\ > F A B R ITIU S FA B R ITIU S
F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F ^ >
IU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A ^
FA B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A £ >
IU S F A B R ITIU S F A B R IT IU S F A B R ITIU S F A P ;
F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A f ^
IU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B J^ .
FA B R ITIU S F A B R ITIU S F A * ;
IU S F A B R ITIU S F A R » ;
FA B R ITIU S F A P S -
IU S FABRI
F A B R ITIU S
IU S FAB R IT
F A B R ITIU S I
IU S FAB R ITIL
F A B R ITIU S F*
IU S F A B R ITIU
F A B R ITIU S F A t
IU S F A B R ITIU S
F A B R ITIU S FABfc
IU S F A B R ITIU S i
F A B R ITIU S FABRI
IU S F A B R ITIU S F«
F A B R ITIU S FAB R ITI
IU S F A B R ITIU S F A l
F A B R ITIU S FAB R ITIU
IU S F A B R ITIU S FAB I
F A B R ITIU S F A B R ITIU S FABI
F A B R ITIU S FABI
felTIUS FA B R ITIU S
F A B R ITIU S FABI
P U S FA B R ITIU S
FA B R ITIU S FABI
JS F A B R ITIU S
kB RITIUS FABI
FA B R ITIU S
JRIT1US FABI
F A B R ITIU S
IIT IU S FABI
Lf a b r i t i u s
I T IU S FABI
tB R ITIU S
HUS FABI
3RITIUS
JS FABI
FA B R ITIU S
JS F A B R ITIU S FABI
F A B R ITIU S FA B R ITIU S
F A B R ITIU S F A B R ITIU S FABI
F A B R ITIU S F A B R ITIU S FA B R ITIU S
FA B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S FABI
F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S FA B R ITIU S
F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S FABI
FA B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S FAJBRITIUS
F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S FABI
IU S F A B R ITIU S F A B R IT IU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S FA B R ITIU S
F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S FABI
IU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S FA B R ITIU S
F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S FABI
IU S F A B R ITIU S F A B R IT IU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S FA B R ITIU S
F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S F A B R ITIU S FABI
DATASATS
ELEKTRONISK TRYKKING
INFORMASJONSDISTRIBUSJON
FABRITIUS A S
BROBEKKVN 80
P BOKS 1156 SENTRUM
0107 OSLO 1
TELEFON (02) 64 08 88
TELEX 18 137 fabrin
TELEFAX (02) 64 32 83

iNrjftk.formingfor
JUSEDB
Postboks 7557. SKillebPkk. OSLO 2
F'(istgiK' *> 1.196 54 UdfiKgiro U2tX)

SDS' TJENESTER
STATENS DATASENTRAL HAR SOM OPPGAVE A LEVERE
DATATJENESTER T IL FORVALTNINGEN. PR I DAG ER CA
100 STATLIGE INSTITUSJONER OG ETATER BRUKERE AV
SDS' DATAKRAFT OG U LIK E SERVICETILBUD
I TJENESTENE INNGÅR BL A. DATABEHANDLING PÅ
SENTRALE ANLEGG. RÅDGIVNING OG KONSULENTBISTAND VED
EDB-ANSKAFFELSER. SYSTEMUTVIKLING OG PROGRAMMERING
SLUTTBRUKERSYSTEMER DATABANKTJENESTER OG OPPLÆRING
’ LOVDATA" ER EN AV DATABANKTJENESTENE VED SDS HER ER
BL A GJELDENDE LOVER OG SENTRALE FORSKRIFTER TILGJEN­
GELIGE I FULL TEKST FOR SØKING OVER TELENETTET FRA DE
FLESTE TERMINALTTYPER OGSÅ PERSONLIGE DATAMASKINER
KAN BRUKES SOM TERMINALER FOR SØKING I LOVDATAS BASER
SDS-TILBUD PERSONLIGE DATAMASKINER
STATENS DATASENTRAL HAR FUNNET AT APRICOT PC DEKKER
EN REKKE AV DE KRAV SOM BØR S TILLE S TIL F L E K S IB IL IT E T
OG MULIGHETER FOR INTEGRERING I S10RRE SYSTEMER
APRICOT PC LEVERES MED EN REKKE NYTTEPROGRAMMER SOM
STANDARD SDS KAN OGSÅ TILB Y ET S P ES IELT PROGRAM
SOM MULIGGJØR BRUK AV APRICOT SOM NOTIS-TERM INAL MOT
UTSTYR FRA NORSK DATA. BÅDE FOR TEKSTBEHANDLING OG
DOKUMENTOVERFØRING PROGRAMMET GIR DESSUTEN ANLEDNING
T IL KOMMUNIKASJON MED HONEYHELL BULL MASKINER

CompLex nr. 6/85
Institutt for rettsinformatikk
Niels Juels gate 16
0272 O SLO 2
Hans Chr. Aakre (red.)
UTVALGTE ARTIKLER
I RETTSINFORMATIKK
Universitetsforlaget AS
Oslo

© Universitetsforlaget AS, 1985
ISBN 82-00-07656-3
Utgivelsene i skriftserien CompLex støttes
Den norske Bankforening
Norsk Arbeidsgiverforening
Televerket
Norsk senter for informatikk A/S
Den Norske Advokatforening
Norges Forsikringsforbund
Orkla Industrier
Norsk Hydro
Statens Datasentral
Digital Equipment Corporation A/S
Industriforbundets Servicekontor
Printed in Norway
by GCS A/S, Oslo

F o r o r d
I mitt a rbeid som høgskolelektor ved SLHK* med utdanning
av lærere i r e t t s l æ r e o m r å d e t på v i d r e g å e n d e skole, ble
jeg oppfordret av rektor Simensen å u n d ersøke om LOVDATA
burde integreres i vår undervisning.
Lovdata viste seg å være svært nyttig. Så nyttig at
vi opprettet vår egen u n d e r v i s n i n g s d a t a b a s e (N O V A * S T A T U S )
på SLHKs N D - 100. U t v i k l i n g e n av denne førte meg til IRI
og spesialfaget Jus&edb.
Under arbeidet med fordypningsdel II om rettslige
i n f o r m a s j o n s t e o r i e r , hadde jeg gleden av å lese en rekke
utmerkede f o r s k n i n g s r a p p o r t e r fra IRI. Med ny teknologi
på vei inn i skolen fant jeg en rekke arbeider som var
aktuelle for å k o n k r e t i s e r e u n d e rvisningen i rettslære-
fag. De mest a k t u e l l e er samlet i denne antologien.
Det er min tro at a r t i k l e n e også kan være til nytte
utenfor skoleverket.
Utvalget av a r t i k l e r er i første rekke gjort med
pedagogisk siktepunkt. Edb har d e f i n i t i v t nådd rettslære-
faget. S p ø r s m å l e t blir nå hvordan dette vil influere på
u n d e r v i s n i n g s m e t o d e n .
Den lærerstyrte del av u n d e rvisningen blir å lære
studentene å lære. S t u d e n t e n e må begripe de grunnleggende
juridiske b e g reper innenfor den lovgivning som er pensum.
Videre må de tilegne seg en oversikt over organiseringen
av stoffet.
Artikkelen om informasjonsspredning av lover må sees
i lys av r e t t s l æ r e f a g e t .
Det samme gjelder lovspråk/lovteknikk som er et
speilbilde av de p e d a g o g i s k e problemer rettslære undervisningen
reiser.
Når det g j e l d e r juridisk metode søker vi å ta dette opp
i utdanningen av rettslære lærere. Derfor artiklene om
r e t t s k i ldebruk (4&6 ) -
Når det g j e l d e r referansestrukturen er dette et for meg
ukjent v e rktøy i Norge i r e t t s l æ r e u n d e r v i s n i n g e n . Jeg tror
en b e v istgjøring om lovstruktur kan bidra til en mer
poengtert undervisning.
G j e l d s b r e v l o v e n har lange tradisjoner i r e t t s l æ r e ­
undervisningen. S p ø r s m å l e t er nå om edb-tiden har redusert
dens betydning. Derfor artikkel 7 om fordringer på edb.
D e o n tiske systemer med datamaskin som s a k sbehandler er
et stikkord for a r t ikkel 8.
Artikkel 9 og 10 gjelder konkret bruk av edb som oppslag
verk. H vilke har vi og h v ordan bruke dem?
A n t o l o g i e n a v s l u t t e s som seg hør og bør med en visjon.
Uten rektor S i m e n s e n s forståelse av b e t y d ningen av å
holde rettslærer utdanningen ajour med u tviklingen innen

e t t s i n f o r m a t i k k e n og hjelp fra Jon Bing,
Th o m a s Prebensen Steen, sekretær og bibliotekar, alle I R I ,
ville samlingen aldri blitt noe av. Alle takkes for et
h y g g e l i g og inspirerende samarbeide.
S L H K , Hønefoss, 1. august 1985
Hans Chr. Aakre
*STATENS L Æ R ERHØGSKOLE I HANDELS- OG KONTORFAG har ca. 50
a n s a t t e og driver faglig-pedagogisk utdanning innen
ø k o n o m i s k e og administrative områder på faglærer-, a d j u n k t -
og lektornivå. Etterutdanning, forskning og u t v i k l i n g s ­
arbeid, programsentral for edb og l æ r e m i d d e l s e n t r a l .

I N N H O L D
1 . Plikt til i n f o r m a s j o n s s p r e d n i n g
- av Jon Bing og T r y g v e Harvold
- fra s k r i f t s e r i e n jus &edb nr 4A, s 46-59
Institutt for privatrett, avd for e d b - s p ø r s m å l ,1973
2 . Lovspråk oc; p o p u l a r i s e r i n g
- av Jon B m g
- fra s k r i f t s e r i e n jus&edb nr 41, s 11-76
Institutt for p r i v a t r e t t , a v d for e d b - s p ø r s m å l ,1980
3. L ovteknikk
- J u s t i s d e p a r t e m e n t e t s lovavdeling,kap 1,2 og 3
4 . I n f o r m a s j o n s s y s t e m og r e t t skildebruk
- av Jon Bing og T r y g v e Harvold
- fra S k r i f t s e r i e n jus&edb nr 4A, s221-232
Institutt for p r i v a t r e t t ,avd for e d b - s p ø r s m å l ,1973
5. R e f e r a n s e s t r u k t u r e n i lover
- av Jon Bing
- fra s k r i f t s e r i e n jus&edb nr 4A, s 149-201
Institutt for p r i v a t r e t t ,avd for e d b - s p ø r s m å l ,1973
6. Fra problem til resultat
- av Jon Bing
- fra C o m p L e x 14/83, s 1-34
U n i v e r s i t e t s f o r l a g e t , 1983
7. Papirløs p e n g e k r a v s r e t t
- av Olav Torvund
- fra Jussens venner nr 5/84, s 186-195
Universitetsforlaget, 1984
8. D a t a m a s k i n a s s i s t e r t e forvaltningssystemer i et
forvaltnincjsrettslig p e r s p e k t i v
- av Jon Bing
- fra J u ssens v e n n e r nr 5/84, s 174
Universitetsforlaget, 1984
9. Lovdata
- av T rygve H a rvold
- fra J u ssens v e n n e r nr 5/84, s 162
U n i v e r s i t e t s f o r l a g e t , 1984
10. Generelt om f o r h o l d e t m e l l o m recall og presisjon
- av Jon Bing og T r y g v e Harvold
- fra s k r i f t s e r i e n j u s&edb nr 9, s 40
Institutt for p rivatrett, avd for e d b - s p ø r s m å l ,1974
11. M u l i g hetens skjerm
- av Jon Bing
- fra Boken er død! Leve boken!, s 37-53
Un i v e r s i t e t s f o r l a g e t , 1985
side
10
51
61
69
103
126
134
143
154
1
180

1. Plikt til informasjonsspredning
Av Jon Bing og Trygve Harvold
1.1. Utgangspunktet.
Spredning av informasjon om rettsregler er en forutsetning for at retten skal
oppfylle sin adferdsregulerende funksjon. Dette fører til at staten (administrasjonen)
nærmest i egeninteresse vil spre kunnskap om rettsregler. I dette avsnittet
skal vi forsøke å belyse i hvilken utsrekning det eksisterer en plikt til informasjonsspredning.
Spørsmålet om lovers og forskrifters kunngjøring og om virkningen av manglende
kunngjøring er omfattende og sammensatt. Det er behandlet utførlig i
teorien. (*l) Her er hensikten bare å belyse problematikken omkring informasjonsspredning.
Kri vet om kunngjøring av lover henger sammen med kravet til skrevne lover.
Gjennom hele rettshistorien vil man finne eksempler på hvordan kravene til informasjons
»predning og skriftlighet har spilt inn - fra den gang Gresus Slaviu stjal
potifikaLiollegiets rettslige formularer til problematikken omkring elektroniske in-
formasjo issystemer.
Krav«?t til skriftlighet henger kanskje i første rekke sammen med at skrevne
lover ble oppfattet som en garanti mot vilkårlig rettsanvendelse. Formålet med 12-
tavleloven skal f.eks. ha vært å innskrenke vilkårligheten i konsulenes jurisdiksjon.
Hovedformålet med grl. §96’s påbud om at ingen skal dømmes uten etter lov er
på samme måte å gi en garanti mot vilkårlige straffedommer.
Skriftlige lover vil i utgangspunktet kunne hindre vilkårlige avgjørelser selv
om de ikke blir kunngjort. Men om det ikke er noen logisk nødvendig sammenheng
mellom kravene til skriftlighet og kunngjøring er de i praksis nær beslektet.
Det er en mager trøst å vite at avgjørelser er konsekvente så lenge som de
grunner seg i "hemmelige” lover. (*2)Og skriftlighet er en nødvendig forutsetning
for et effektivt kunngjøringssystem.
Aubert har begrunnet kunngjøringsplikten slik:
’ Og da Staten krtzver, at Alle skulle lyde dens Love, maa det vare dens
Pligt at sørge for, at denne Kundskab kan erhverves. Heraf flyder med
Nødvendighed en Handling, hvorved Loven bringes til almindelig Ktindskab
(*3)
Den samme hovedtanken uttrykkes noe mer tidsmessig i Forvaltningskomiteens
innstilling:
(*1) Jfr. f.eks. Frede Castberg "Norges Statsforfatning” (3. utgave, Oslo 1964) II,
s. 207 og Augdahl i.c., s. 54.
(*2) Så "hemmelige" må imidlertid lovene ikke bli at heller ikke en konfliktløser -
typisk en dommer - ikke finner frem til dem. Et uoversiktelig regelsystem kan skape
slike "hemmelige” regler. Dette illustrerer at et brukbart informasjonssøknings-
system er en forutsetning for rettsikkerhet - se nærmere nedenfor under pkt. 4.3
og 4.4.
(*3) L.M.B. Aubert l.c.. s. 265, jfr. også s. 277
i

*Det hører til selve rettstatens ide at det skal bestå en adgang for borgerne
til å bli kjent med lovene. Lovenes kunngjøring bør derfor ikke bare
være en instruks eller et påbud til administrasjonen. Selv om positivt
kjennskap til lovene under den strøm av bestemmelser som gis i vår tid
i stor utstrekning må en fiksjon, bør den enkelte iallfall gis høve til å holde
seg orientert om de bestemmelser som særskilt berører ham9.
(*4)
1.2 Lovregler om knnngjøringen av lover og forskrifter.
Hovedregelen om kunngjøring av lover finner man i lov av Norsk Lovtidend
m.v. av 19. juni 1969 nr. 53 §1. Denne bestemmer bl.a. at alle lover skal
trykkes i Lovtidende. Loven avløser den eldre lov av 1. april 1876, men skal ikke
innebære andre realitetsendringer enn de som følger av tilpassningen til forvaltningsloven.
(*5)
Før loven av 1876, var tinglysning den normale kunngjøreLsesmåte for lover.(*6)
Imidlertid ble lovene også trykket, i henhold til en resulosjon fra 1815 skulle alle
"anordninger” trykkes. De trykte eksemplarene av loven ble sendt til utvalgte
embetsmenn og andre. Noen egentlig kunngjøringsordning var det ikke tale om -
trykksaken ga tinglyserne og embedsarkivene de nødvendige eksemplarer, samtidig
som det ble sørget for at loven faktisk var tilgjengelig på bestemte steder.
Kunngjøringssystemet var imidlertid lite tilfredsstillende. Aubert understreker
at tinglysningen var uegnet til å spre kunnskap om en ny lov raskt og i en stor
krets: dette så meget mer fordi tingene ofte var Ute besøkt
*Det ligger da nær i Stedet at benytte det Middel, som nutildags er
det mrksomste naar Noget skal bringes til almindelig Kundskab, nemlig
Udbredelse gjennom Trykken*.
Forhistorien til loven av 1876 indikerer at hovedbegrunnelsen for utgivelsen av
Norsk Lovtidend har vært ønsket om å skape et bedre informasjonsspredningssys-
tem, et system som på en bedre måte enn tinglysning kunne bære informasjon om
lover frem til borgerne. I vår sammenheng kan det ha interesse å peke på at man
gjorde dette ved å bruke den teknikk "som nutildags er det virksomste” - nemlig
en periodisk trykksak. Det er grunn til å tro at en slik trykksak fungerte på en
ganske annen måte i slutten av forrige århundre enn den gjør i dag.(*7) På det
(*4) Innstilling fra Komiteen til å utrede spørsmålet om mer betryggende fonner
for den offentlige forvaltning (Justisdepartementet 1958) s. 323-325, jfr. også
Frihagen "Forvaltningsloven” Oslo 1967, s. 285-286. Se også Simitis l.c., s. 49-
50. Simitis hevder at et best mulig kunogjøringssystem er en del av rettsstatens
rasjonalitet.
(*5) Jfr. Ot.prp. nr. 29 (1968-69) s. 1.
(*6) Jfr. fremstillingen hos L.M.B. Aubert, s. 267 flg., og Erik Dæhlin, "Noen trekk
fra den historiske utvikling av kunngjøringsvirksomheten”, vedlegg 3 til Innstilling
om Statens informasjonstjeneste, s. 95.
(*7) Sml. f.eks. Johan Bojer i "Læregutt”.
2

tidspunkt ble offisielle trykksaker visstnok i større utstrekning lest av den vanlige
borger, og trykksaken druknet ikke i en flom av annet lesestoff. Utviklingen har
ført til at folk i dag på en ganske annen måte må velge i tilbudet av trykksaker
- noe som oppfordrer til å diskutere på ny hvorvidt utbredelse gjennom trykken
"nutildags" er det virksomste middel.(*81
Som nevnt ble lover allerede før Lovtidende trykt og distribuert til embetsmenn
og andre rettskildebrukere. Dette er i seg selv en viktig og nødvendig oppgave, og
det er i første rekke denne oppgaven som Lovtidende i dag løser.
Selv om denne oppgaven er nødvendig, ble - såvidt vi kan se - Lovtidende opprinnelig
først og fremst begrunnet med at man gjennom den kunne spre kunnskap
om nye lover blandt borgerne. Dette burde kanskje føre til at man påny så på
de midler som står til rådighet når man vil spre kunnskap om lovstoff, og vurderte
hvilke som ville være mest virksomme når dette skulle bringes til alvinnelig
kunnskap. (*9)
Det heter i loven om Norsk Lovtidend at det "skal inneholde” grunnlovsbestemmelser,
lover provisoriske anordninger m.v. Loven innebærer altså en helt klar
kunngjøringsplikt for disse sentrale rettskildefaktorene, begrenset til trykking i
Norsk Lovtidende.
Vi har flere dommer om tolkningen av dette påbudet. Den første er vissnok Rt.
1918;/ s. 287 om en plakat fra Statens rationeringsdirektorat som ikke var inntatt
i Lovtidende. Retten nøyde seg her med å fastslå at reglene ikke ble ugyldige eller
uforbindene av denne grunn,
* da de efter bestemmelsens eget innhold skulde trade i kraft straks".
Denne avgjørelsen blir lagt til grunn i den neste dommen, Rt. 1919 s. 307,
hvor man uttaler seg prinsipielt om tolkningen av loven av loven av 1876 §1:
*.... denne forskrift kan efter min mening blot oppfattes som et paabud
tU administrationen, hvis overt

Fig. 1/5/2: Presedenaforhold mellom dommer om kunngjøring av lov og forskrifter.

Dette må i utgangspunktet være avgjørende for rettetilstanden også etter
den nye loven om Lovtidende. Dommene fra 1918 og 1919 er blitt oppfattet
som bindende både i rettspraksis og teori. Castberg(*10) kritiserer imidlertid
denne tolkningen sterkt, og mener det er lite rimelig at påbudet betraktes som
utelukkende adressert til administrasjonen.
*Ikke bare står man her overfor et bud, som åpenbart skal tjene til å
beskytte borgerne overfor det ofentlige. At tilsidesettelse av et slikt bud ingen
følger skal kunne få, stemmer dårlig med forvaltningserettens holdning
for Øvrig...
Meget tyder på rettsoppfatningene på dette området har utviklet seg siden
dommene i 1918 og 1919, kanskje særlig de siste par ti-årene.(*ll) Som nevnt
nøyde man seg i 1918 kort å konstatere at manglende kunngjøring spilte mindre
rolle fordi bestemmelsene etter eget innhold skulle tre i kraft straks. I Rt. 1950
s. 609 er det referert et lignende tilfelle. Det dreide seg om overtredelse av en
kunngjøring fra Prisdirektoratet. Retten uttalte at
”det kan eller min menxng ikke antas at disse bestemmelser som betegner
seg selv som kmmgjøring (kunngjøring nr. 56), og hvis overtredelse
er belagt med straff, skulle være gjeldende rett endog før de ble forsøkt
kunngjort eller brakt til deres kunnskap som de i første rekke er rettet til”.
I utgangspunktet bygger man her på en tolkning av bestemmelsenes eget
innhold. Men det kan vel betviles hvorvidt det er grunn til å legge noe mer i
ordet "kunngjøring” enn i ordet "forskrift” eller "plakat”.
Resultatet virker imidlertid umiddelbart rimelig - jfr. også Forvaltningskomiteens
innstilling s. 322. Imidlertid bør det understrekes at man i dette tilfellet
ikke diskuterer tolkningen av loven om Lovtidende, og det ble - såvidt vi kan se -
i dommen ikke referert til noen av de tidligere avgjørelsene.
Et annet moment - som er antydet i dommen fra 1950 - er i hvilken utstrekning
en bestemmelse er forsøkt kunngjort. Selv om forholdet til loven om Lovtidende
skulle være avklaret etter dommen i 1919, vil man i en rekke dommer finne en
diskusjon av hvorvidt kunngjøringen er å anse som tilstrekkelig eller forsvarlig.
Jfr. f.eks. lagmannsrettens bemerkninger ( tiltrådt av Høyesterett) i Rt. 1945 s.
13 flg., særlig s. 25, Rt. 1953 s. 965, Rt. 1953 s. 1206 og Rt. 1953 s. 1386.
De tre dommene fra 1953 gjelder alle kunngjøringen av prisforskrifter. Ikke
i noen av tilfellene fant retten at det var pålagt administrasjonen å kunngjøre
forskriftene i Pristidende eller Lovtidende. I Rt. 1953 s. 965 legger retten likevel
vekt på at vedkommende er gjort kjent med reglene gjennom en notis i Stavanger
(*10) Innledning til forvaltningsretten, 3. utg., Oslo 1955 s. 14. Jfr. Augdahl l.c., s.
54 flg.
(*11) Et kuriøst eksempel: antagelig ut fra en slags tanke om at kunngjøringen i
prinsippet skaper forutberegnelighet, ble de nye reglene om gevinstbeskatning av
aksjer gjort gjeldende fra 5. oktober 1972. Denne datoen er ikke knyttet til noen
formell handling, men var den dag almenheten gjennom en pressemeldning faktisk
ble gjort kjent med regjeringens forslag.
4

Aftenblad, og i Rt. 1953 s. 1206 peker retten på at forskriftene er sendt vedkommende
bransjeorganisasjon og inntatt i bransjebladet.
Den siste dommen, Rt. 1953 s. 1286, inneholder en prinsipiell diskusjon.
Dommen forutsetter at forskriftene ( om maksimalpriser) ikke ville vært bindende
hvis de "overhodet ikke” hadde vært kunngjort. I dette tilfellet var særtrykk
sendt forskjellige interesserte, men ikke vedkommende part. Rettens flertall mente
at vedkommende part burde forsøkt å bringe på det rene hvorvidt maksimalpriser
var fastsatt. Mindretallet hevdet at man må sette "strenge krav til kunngjøring
om at maksimalpris er fastsatt”, og mente at kunngjøringen i dette tilfellet ikke
var foretatt på "forsvarlig måte”:
*...når slike meddelelser ikke har vairt adressert til almenheten eller
til den gruppe av små næringsdrivende som de saksøkte representerer, som
man kunne gjort ved en melding om prisfastsettelsen i Pristidende, i dagspressen
eller på annen måte, må det vttre et vilkår for inndragning av
merprisen at vedkommende har kjent til eller burde ha kjent til at maksimalpriser
var fastsatt
Vi ser av disse dommene en utvikling i argumentasjonen bak avgjørelsene. I
1918 nøyde man seg med å konstatere at forskriftene kom til anvendelse til tross
for at kunngjøringsplikten var forsømt. I 1953 diskuterte både rettens flertall og
mindretall hvorvidt man burde eller ikke burde ha kjent forskriftene og hvorvidt
forskriftene var forsvarlig kunngjort - selv om det her for så vidt var på det rene
at administrasjonen ikke var forpliktet til å kunngjøre dem, hverken etter loven
om Lovtidende eller prisl. §12. Etter min mening harmonerer den siste type
resonnement bedre med de ideer som det innledningsvis ble hevdet at begrunnet
kunngjøringsplikten.
På denne bakgrunn er det ikke uventet at Forvaltningslov komiteen i sin innstilling
velger å bryte med den til da gjeldende rettstilstand.(*12) Dette resulterte i
fvl. §38 (om formkrav og kunngjøring) og §39 [virkningen av forsømt kunngjøring),
som gir den hovedregel at en ikke kunngjort forskrift ikke kan påberopes
Bmed mindre det påvises enten at forvaltningsorganet på annen forsvarlig
måte har gjort forskriften kjent for offentligheten eller for vedkommende
erverv, fag, interessegruppe eller for den forskriften påberopes overfor, eller
at vedkommende har fått kjennskap til forskriften*.
Som man ser, gir denne paragrafen anvisning nettopp på en bedømmelse av
hvorvidt kunngjøringen er "forsvarlig” - noe som korresponderer godt med premissene
i dommen fra 1953.
Her har dommen i Rt. 1968 s. 1312 også krav på interesse. En fiskebåteier
ble ilagt bot for overtredelse av visse brannforskrifter. Forskriftene var kunngjort
på vanlig måte i Norsk Lovtidend og Meddelelser fra Sjøfartsdirektoratet,
og var dessuten inntatt i Norsk Fiskaralmanakk fra 1965. 1 den enstemmige
høyesterettsdommen heter det bl.a. :
Sammenlignet med dommen i Rt. 1953 s. 1386 synes det som om retten stiller
srengere krav til at forskriften skal være forsvarlig kunngjort. Dette kan henge
(*12) Jfr. Innstillingen fra Forvaltningslovkomiteen s. 230 flg og s. 447-448.
5

*Rettspraksis har stilt strenge krav til næringsdrivendes plikt til å holde
seg a’ jour med gjeldende bestemmelser for deres næring. Og særlig hvor
det gjelder sikkerhetsforskrifter, er dette av den største betydning for deres
effektivitet.
I dette tilfelle ble imidlertid helt nye plikter til å foreta arbeider av
betydelig omfang pålagt fiskebåteiere på et område hvor tidligere ingen
særbestemmelser gjaldt. Under disse forhold er jeg enig med herredsretten
i at det ikke kan bebreides tiltalte som uaktsomhet at han ikke har holdt
seg underrettet om innholdet av Norsk Lovtidend eller Fiskaralmanakken.
Heller ikke kan det etter mitt syn betegnes som uaktsomt at han ikke har
fulgt med i Meddelelser fra Sjøfartsdirektoratet som etter hva det er opplyst
bare blir tilstilt eiere av fartøyer på over 50 tonn. Noen særskilt oppfordring
til å anstille selvstendige undersøkelser på annen måte kan jeg ikke
se han har hatt.
Etter de opplysninger som foreligger, er det kunngjønngsmåten som i
dette tilfelle har vist seg ikke å være tilstrekkelig til å bringe kjennskap til
nye forskrifter ut til den befolkningsgruppe de er beregnet på. Særlig hvor
det som her er pålagt en positiv plikt til å foreta konkrete ombygningsar-
beider, synes det påkrevd å foreta mer effektive tiltak for at bestemmelsene
skal få den tilsiktede effektivitet9.
sammen med at hensynet til reglenes effektivitet er enda sterkere når det gjelder
forskrifter om maksimalpriser enn når det gjelder sikkerhetsforskrifter. Men det
kan også henge sammen med endringer i rettsoppfatningen - dommen falt året
etter at forvaltningsloven ble vedtatt.
Argumentasjonen omkring hvorvidt kunngjøringsplikten er oppfylt eller ikke
har i rettspraksis utviklet seg nokså langt fra utgangspunktet i dommen fra 1918.
Dessuten har forvaltningsloven klart brutt med den etablerte rettstilstand. Spørsmålet
er hvorvidt dette kan få innflytelse på tolkningen av loven om Norek Lovtidend.
Forvaltningslovens regler gjelder forskrifter. De aller fleste av dommene gjelder
også forskrifter - bare Rt. 1937 s. 42, Rt. 1945 s. 13 og s. 27 gjelder lover.
Disse tre dommene bygger imidlertid alle på Rt. 1919 s. 307 som prejudikat.
Denne dommen gjelder kunngjøring av en forskrift, og den rettssetning dommen
gir uttrykk for, er for så vidt satt til side av fvl. §§38 og 39.
Imidlertid er loven om Lovtidende blitt erstattet av en ny lov etter at forvaltningsloven
ble vedtatt. I den forbindelse ble det - som nevnt - uttalt at den
ikke innebar noen annen realitetsforandring enn det som var nødvendig for å gjennomføre
en endring av kunngjøringsplikten også for lovers vedkommende, ville det
vært naturlig å gi uttrykk for dette i forbindelse med lovendringen.
H ensynet bak kunngjøringsplikten kan også være noe forskjellig for lover og
forskrifter, sml. Forvaltningskomiteens innstilling s. 323:
*Hva som bør gjelde med hensyn til ikrafttreden og kunngjøring ved
Stortingets lovgivning som foregår under full offentlighet, er det her ikke
grunn til å komme inn på. De administrative lovforskrifter står imidlertid
ikke i denne henseende i den samme stilling som de lover Stortinget gir“.
Ikke desto mindre uttaler komiteen seg også om hva som bør gjelde for kunngjøring
av lover noen avsnitt lengre ned - jfr. det som er sitert innledningsvis.
Komiteen slutter seg til Castbergs kritikk, og impliserer at gjeldende rett på dette
punkt strider mot "selve rettsstatens ide”.
C

På bakgrunn av de sterke de lege ferenda-bensynene og den utviklingen som
har funnet sted i rettspraksis, bør det være mulig å hevde at man ikke lenger er
bundet av dommene fra 1918 og 1919 ved tolkningen av loven om Lovtidende. På
bakgrunn av argumentasjonen i senere domspraksis, synes det tvilsomt at en sed-
vanerettsdannelse har funnet sted. I betrakning av den oppmerksomhet som man
i dag retter mot forholdet mellom individ og administrasjon - f.eks. i forbindelse
med pereonlighetsvernproblemet - synes det å være all grunn til å vurdere kunngjøringsplikten
av lover på ny.
1.3 Regler i grunnloven om knnngjørmg av lover.
Hvis det er riktig at kunngjøringen av lover er en del av "rettsstatens grunnide”,
kunne man kanskje vente at grunnloven hadde inneholdt regler som stadfestet
kunngjøringsplikten. Regler som direkte uttaler noen kunngjøringsplikt,
finner man ikke. Imidlertid inneholdt grunnloven i den form riksforsamlingen på
Eidsvoll først hadde gitt den, en slik bestemmelse i §97, hvor det het at loven
ikke skulle "gielde, førend den er bekiendtgjort”. Ordene ble imidlertid sløyfet av
komiteen som skulle sette grunnloven i stil og orden.
Castberg hevder at årsaken ikke var at påbudet ble ansett for selvsagt, men
for å bane vei for den lære at kunnskap om ny lov kunne erstatte kunngjøring.
(*13)
Den nevnte lære synes å harmonere med det prinsipp som er kommet til uttrykk
i fvl. §39. Imidlertid gir grl. §97 i første rekke et forbud mot å gi lover
tilbakevirkende kraft. I den forbindelse har det vært diskutert hvorvidt det tidspunkt
hvorfra en lov kan virke er utferdigelsen eller kunngjøringen. Her har man
- med støtte i ordlyden - hevdet at grl. §97 ikke inneholder et forbud mot å gi
lover virkning før kunngjøringBtidspunktet selv om den som rammes ikke har fått
kunnskap om loven på annen måte.
Hvis Castbergs påstand om bakgrunnen for endringen i grl. §97 er riktig, vil
vel tolkningen være tvilsom. Den er imidlertid stadfestet av rettspraksis - her
påberoper man seg nettopp de dommer som foran er blitt omtalt i forbindelse
med loven om Lovtidende.(*14)
Selv om man antar at denne rettspraksis ikke lenger er bindene for tolkningen
av loven om Lovtidende, må man godta at den er avgjørende for tolkningen av
forbudet i grl. §97. Hvis man altså skal hevde at kunngjøring er en betingelse
for at loven skal bli bindene, må man begrunne dette i en tolkning av loven om
Lovtidende. Det er selvfølgelig ikke noe i veien for at en lov kan stille opp et påbud
som er skjerpende i forhold til grl. §97.
Uansett hva man mener om dette spørsmålet, vil vel grl. §97 forutsette at lover
skal kunngjøres, og at vi dermed kan utlede en kunngjøringsplikt av grunnloven. I
forbudet mot å gi lover tilbakevirkende kraft, er det naturlig å lese en forutsetning
om at lovene blir kunngjort. Dette gjelder for så vidt også grl. §96 - selv om
hovedformålet med denne bestemmelsen er å unngå vilkårlige straffedommer. I
påbudet om at ingen må dømmes uten etter lov, kan man lese en forutsetning om
at loven blir kunngjort slik at borgerne faktisk får en mulighet til å etterleve den.
(*13) Jfr. Castberg l.c.. I s. 310-311, II s. 206-208
(*14) Jfr. f.eks. Augdahl l.c. s. 54-58

Disse forutsetningene er vage, og gir ingen veiledning med hensyn til hvordan
loven skal kunngjøres. Men man kan vel antyde at når forutsetninger om
kunngjøring kan finnes i grunnloven, er det en sterk oppfordring til en så god
kunngjøringsmåte som mulig.(*15)
Også en tredje av grunnlovens paragrafer har interesse i vår sammenheng,
nemlig grl. §94 om utarbeidelsen av en alminnelig sivil- og kriminallovbok. I den
diskusjon som er blitt ført omkring hvorvidt man bør kodifisere privatretten, har
man brukt argumenter som tar utgangspunkt i den rolle en lovbok ville spille i
informasjonsspredning og- søkning.
Fredrik Stang(*16) argumenterer imot en slik kodifikasjon. Han tar som utgangspunkt
at borgerne bør ha kunnskap om lovene slik at de tvister om livsforhold
de er fortrolige med, kan forutsi resultatet. En slik informasjonsspredning mener
han ikke kan skje for hele lovens vedkommende fordi
*rettens omraa.de i nutiden er saa uendelig utstrakt, at den aldrig mere
kan bli folkeeie”.
Nærmest "folkelig oppfatning* kommer uskrevne rettsregler - en lov kan leg-
menn
9som regel ikke fortolke uten at vikle seg ind » ain egen tankes garn,
men et ræsonnemeiit om, hvad der indenfor deres livssfære bør vare ret,
fører de med stor dygtighet og sikkerhet“.
Stang innrømmer riktignok at skrevne rettsregler kan være en hjelp, men
hevder at de også er en fare.
*Og netop i nutidens videnskabelig avfattede lovbøker mener jeg, at
faren trær sterkt frem, de kan ikke læses uten av skolede jurister."
På oss virker nok Stangs resonnement noe overraskende. Riktignok viser vår
diskusjon ovenfor under pkt. 1.2 at et ekspertorientert og et publikumsorien-
tert informasjonssystem må virke forskjellig, og "nutidens videnskabelig avfattede
lovbøker” er vel nettopp eksempler på ekspertorienterte informasjonssøkningssys-
temer. Men ellers synes det som om Stang i første rekke i de refererte avsnitt
avveier skreven mot uskreven rett, og hevder at uskreven rett er å foretrekke.
Hvis imidlertid en rettsendring blir vedtatt ved lov, da må denne på en eller annen
måte formidles videre til den gruppe hvis adferd lovendringen skal regulere.
Stangs argumentasjon virker relevant for en slik problemstilling.
Dette er påpekt av Sjur Brækhus(*17), som hevder at skreven rett er å foretrekke
fremfor den uskrevne. Han anfører hensynet til informasjonssøkning - en
(*15) Jfr. Simitis l.c. s. 48 fig., som bruker en lignende regel i ABGB §2 som
argument for at staten skal ta i bruk elektronisk databehandling til å løse det han
kaller "den rettslige informasjonskrise”.
(*16) Fredrik Stang: ”Bør de nordiske land gå til en kodifikation av sin privatret?”
Forhandlingene ved det tolvte nordiske juristmøte, Kristiania 1922, se særlig s. 13
flg-
(*17) Brækhus: ”Bør privatrett kodifiseres?” i juridiske arbeider fm sjø og land
s. 5 fig., særlig 8. 9-11.
8

lovbok er mer publikumsorientert enn domssamlinger og juridiske teori. Derfor
vil legmenn bare hvor det foreligger "en noenlunde moderne og fullstendig lov” ha
mulighet for å danne seg en selvstendig oppfatning. Klare lovregler gjør det mulig
å løse enklere tvister og gjør brukeren oppmerksom på når spørsmål er så tvilsomme
at han bør søke sakkyndig assistanse.(*18) Slik vil man kunne forhindre
at "den økonomiske eller sosialt sterkeste’ vinner konflikten. Brækhus mener også
at en lovbok også vil ha en sterk informasjonsspredende funksjon - både i forhold
til jurister og legmenn. Under henvisning til Sveits^rivatrettslovbok, sier han at
*i den grad lovfestningen letter tilegnelsen av stoffet, betyr det derfor
en dyktiggjørelse av studentene, en hevning av juriststandens nivå og en
høyning av rettskulturen“.
Diskusjonen omkring den nye sivile lovbok fører huigt fra utgangspunktet i
xgrl. §94. Imidlertid er det for oss interessant å se argumentasjonen i informasjonssystemenes
perspektiv. Det viser klart at diskusjonen omkring rettslige
informasjonssystem ikke er av helt ny dato. Riktignok åpner datamaskiner for
en ny teknikk for spredning og avsøkning av lovstoff. Men det er bare et nytt
middel til å takle de samme problemer som bl.a. er diskutert i forbindelse med
kodifikasjon av privatretten.
1.4. E D B og informasjonsspredning.
Det har ovenfor vært gjort rede for administrasjonens plikt til å kunngjøre
lover, forskrifter etc., og sådd tvil om det gjeldende informasjonsspredningssystem
er det beste og mest effektive.
Noe alternativ i form av utkast til et EDB-basert informasjonsspredningssystem
vil vi ikke fremme i denne sammenheng.(*19) Vi bare nevner den mulighet
som selektiv delgivning av informasjon (SID) åpner, ved at man effektivt kan utsende
nytt regelatoff til de grupper reglene er særlig aktuelle i forhold til. Vi
nevner også muligheten datamaskinstyrt filmsetting gir for på en enkel måte å
produsere emnesamlinger av lover, forskrifter m.v. Meget taler for at man har
oppfordring til å vurdere de muligheter den nye teknikk gir, ettersom systemet for
utkastskrivning allerede er under utredning.
(*18) Jfr. også Simitis I.e., s. 49 flg., særlig s. 54-55. Simitis sier bl.a. at "das
Gesetzbuch ist letzlich nicht anderes als konkretsierte Rationalitæt" (s., 49-50)
(*19) Dette er skissert i JURIS, pkt. 27.1 og 29.
9

2. LOVSPRÅK OG POPULARISERING
av Jon Bing
Denne artikelen er skrevet som en utredning for Skjemautvalget,
og er del av Institntt for privatsrett,
avdeling for EDB-apørsmÅl i rettsinformatikk
med proøektbetegnelsen N O R IS (37).
2. 1. M ellom folklighet og presisjon
2.1.1 Rettsystemets dobbelte funkqjon
Et samfunns rettsystem har to grunnleggende funksjoner - det skal virke ad-
ferdsregulerende, bl.a. ved å forebygge konflikter og det skal bidra til å løse konflikter.
Uttrykket "konflikter* vekker forestillingen om åpne tvister hvor to eller flere
parter har motstridende og ufenlige interesser. I juridisk sammenheng vekkes ofte
forestillingen om den typen tilspissede konflikter som blir avgjort foran en domstol.
I denne utredningen vil det ikke bli tatt opp hva som er eller kan være "konflikter”
eller problem. Men det kan være hensiktsmessig å fremheve at man selfølgelig
også må ta hensyn til de ikke erkjente konflikter, f.eks. den situasjon at en person
av mangel på kunnskap om gjeldende rett eller mangel på en annen resuss.
unlater å utnytte sin rettighetsposisjon. Et eksempel kan være en ufør som ikke
gjør sin situasjon kjent for trygdekontoret, og dermed går glipp av de trygdeytelser
vedkommende ville hatt krav på etter lov om folketrygd.
Disse ikke erkjente konflikter er en uensartet og viktig gruppe. De er usynlige,
men er avdekket av f.eks. forskningen omkring folks behov for rettshjelp. Og de
blir da en indikasjon på at rettssystemet ikke løser- eller løser på en mangelfull
måte - en av sine grunnleggende funksjoner. Dette impliserer en nokså sterk kritikk
mot et moderne samfunn som nettopp har tatt rettsystemet i bruk for å påvirke
den enkeltes atferd, og tilføre svake grupper ressurser de har manglet.
Et annet forhold, som heller ikke vil bli diskutert i denne utredningen, er
hvordan uttrykket "rettslig konflikt" best kan forståes - f.eks. i forhold til til en
"politisk konflikt" eller "følelsesmessig konflikt". Det sentrale er at en "rettslig
konflikt” er en tvist som juridisk argumentasjon kan bidra til å løse, og hvor det
faktisk også er påbudt tillatt at det argumenteres for en løsning med juridiske
argumenter.
Slik karakteristikken presenteres her, kan det i noen grad virke som om
den biter seg i halen: en "juridisk konflikt” er den type konflikter som
kan løses med "juridisk argumentasjon". Løsningen av dette tilløpet til et
paradoks finnes i at det eksisterer normer som bestemmer når en beslut-
tning skal fattes ved hjelp av juridisk argumentasjon. EX typisk eksempel er
et problem brakt inn for et forvaltningsorgan eller en domsstol. Også problem
som kan bringes inn for slike organ, vil måtte løses i slag skyggen av
denne mulighet. Sosiale normer vil også kunne peke ut juridisk argumentasjon
som en akseptabel metode for problemløsning. Jfr. om definisjonen
av jurtdtske problemer f.eks. Bing 1975:7.
10

Det faller også utenfor denne utredningen å forsøke å gi en generell beskrivelse
av eller forklaring på hva som ligger i (eller bør ligge i) uttrykk som "gjeldende
rett” eller "rettssystemet".
For å klargjøre ordbruken, bør det likevel understrekes at det til grunn for
denne fremstillingen ligger en modell av en nokså skapende prosess som kan kalles
"juridisk argumentasjon”. Denne argumentasjonen må alltid ta utgangspunkt i
så kalte "rettskildefaktorer” - eksempler er lover, forskrifter, rettsavgjørelser o.l.
På grunnlag av argumenter hentet fra disse faktorene, ved hjelp av normene som
gjelder for juridisk argumentasjon (f.eks. tolkningh argumenteres det for eksistensen
av bestemte normer som kommer til anvendelse på et aktuelt faktum. Disse
normene gir da anvisning på løsningen av problemet eller konflikten.
Denne forståelsen av juridisk argumentasion gjør "gjeldende rett" til resultatet
av en prosess som er forankret i rettskildefaktorer, og som flølger gjeldende
prinsipper for slik argumentasjon. I den utstrekning det er rom for tolkningstvil
eller hvor ulike metoder gyldig kan anvendes, vil to jurister på gyldig måte kunne
argumentere for avvikende løsninger av ett problem eller en konflikt. I denne forstand
oppfattes "gjeldende rett" som et relativt begrep med et visst innebygget
slingringsmonn.
Fremstillingen bygger på en modell av rettslige besluttnngsprosesser som
er presentert i flere arbeider, f.eks. Bing 1975, Bing 1976 og Bing Harvold
1977:15-^2. Terminologi og visse nyanseringer skiller denne modellen fra
den tradisonelle oppfatning eller beskrivelse av juridisk metode - men disse
avvikene er knapt relevante i forhold til de spørsmål som vil bli streifet i
denne utredningen.
Den sentrale typen av rettskildefaktorer er loven eller formell lov. Hvis man
ser bort fra grunnlov og konstitusjonell sedvanerett, vil også være den faktor som
har høyest sang. I denne utredningen er det loven og lovspråket som skal stå i
sentrum.
I folks bevissthet er nok fremdeles gjeldende gjeldende lover og gjeldende rett
stort sett synonymer. Hvis vi igjen unnlater å gå inn på detaljene i en slik sammenligning,
kan det være grunn å peke på lovene på to måter representerer en
stadig mindre del av det totale volum av rettslige normer som er representert som
skreven rett.
For det første vokser volumet av lover langsommere enn volumet av forskrifter,
administrative avgjørelser og rettslige avgjørelser, jfr. Aubert 1976:118-120. Og
derav følger - for det andre - at lovene blir relativt mer generelle. De gir uttrykk for
rammer og målsetninger snarere enn et et uttrykk for lovens detaljer og nyanser.
Dette behøver ikke å bety at loven representerer gjeldende rett dårligere enn
tidligere. Det er f.eks. mulig at den forhåndsmessige mengden normer som bare
fantes som utskreven rett var meget større enn tidligere. Men uskreven rett i form
av kutymer eller sedvanerett ville være kjent for folk, de ville i egentlig forstand
være en del av kulturen. Denne typen normer har lite behov for å bli kunngjort
eller aktivt brakt frem til folks kunnskap. Det har alltid vært den skrevene retten,
som er et resultat av lovgivers eller andre rettskapende organers aktivitet, som har
hatt behov for å bli formidlet frem til den ekelte adressat, den enkelte borger.
Hvis betrakningen ovenfor er riktig, vil det altså si at tidligere - da loven
representerte en større del av den skrevene retten - kunne man nøye seg med
å formidle lovtekst frem til borgerne. Og borgerne kunne på sin side gjennom
kunnskap om lovene, skaffe seg kunnskap om det viktigste som skjedde av endringer
av rettssystemet.
11

Betrakningene munner ut i en advarsel om å tro at komunikasjon av lovens
tekst vil være en like tillfredsstillende løsning av av almenhetens innformasjonsbe-
hov i dag som tidligere. Men med dette forbeholdet, kan man likevel konsentrere
seg om loven og lovspråket. Loven er fremdeles den sentrale typen av rettskilde-
faktorer, og lovens språk er typisk for juristens språk - og kan derfor tjene til
å eksemplfisere eller illustrere de problemer som knytter seg til å popularisere
kunnskap om rettsystemer. Nettopp for loven er en så sentral type av rettskilde-
faktorer, og fordi kunnskap om gjeldende rett tradisjonelt er blitt knyttet så sterkt
til kunnskap om lov, er lovenes språk utformet med bevissthet om rettssystemets
to hovedfunksjoner: konfliktforebygging og -løsning. Dette er klart erkjent av de
som er ansvarlig av språklig utforming av lover - i en en svensk rettledning heter
det f.eks.- (Statsrådberedningen 1967:3-4):
”1 stilistisk avseende kan forfattningsspråket givitvis aldrig bit helt enhetlig
t. Det kan exempelvis vara svårt att undvika en mer komplicerad
stil nar man beskriver en tecknisk innveklad materia. Sjålfallet bor man
dock strå ve efter at utrycka aven invecklande sammanhang i en klar och
låttforståelig språklig form. Det dr således inte någon ursåkt for ett krånglig
skrivsått, att materian år inveclad. Inte minst på områden dår folk i
allmånhet måste kunna tolka forfattningstext får hoga krav stålles på att
stilen år enkel och låttfalig. Dette gåiler t.ez. skattelagstiftningen."
Dette må tas som et representativt uttrykk for den holdningen som ligger bak
språklig utforming av lover. Det er også et nokså optimistisk utsagn. Det forutsetter
at kompliserte normstrukturer kan uttrykkes i enkle, språklige strukturer.
Selv om man kan slutte seg til dette som en optimistisk hypotese, må man vel
i realismens navn kunne påpeke at om kompliserte språk ikke kan "unnskyldes”
av kompliserte normsammenhenger, så kan det "forklares" av disse.
I og for seg kan det også være grunn til å peke på det trivielle forhold at
kunnskap om lovgivningenes innhold bare kan formidles med språk. I forhold til
rettsedvaner og kutymer har man det alternativ at forståelsen formidles som en
del av kulturen (i vid forstand): man lærer de rettslige normenes innhold ved å
vokse opp i en en samfunn hvor handlinger styres av disse normene.
Enkelte sentrale lovfestete normer er stadig sterke sosiale normer, de beres
oppe av publikumssedvaner og allminnelig aksepterte holdninger. Et eksempel
kan være de sentrale straffebudene som forbud mot drap, forbud mot legemes-
bekrenkelse osv. Men det er klart i en diskusjon om lovspråk, ville det være
uheldig å ta som eksempler normer som har en slik dobbelt- begrundelse. Det
ville være riktigere å ta eksempler hvor lover blir gjennomført for å endre adferd
eller holdninger, eller for å gi grupper ressurser de tidligere manglet. I disse
tilfellene vil kunnskap om de lovfestete normene måtte formidles i språk.
Man blir da stilt overfor et lærlings-problem: de normene er rettet til, må lære
innholdet av dem. Og dette læringsproblemet har minst to aspekter. For det første
kan det være vanskelig å lære normene fordi de er formulert i et unødig komplisert
språk. Det er denne situasjonen som er den optimistiske fra Statsrtådberedningen
impliserer. Men dernest kan være vanskelig å lære fordi normene, dvs. den del av
rettsystemet som beskrives, er komplisert og utformet slik at det er vanskelig å
knytte dem til enes egene situasjon og bakgrunnskunnskap. I slike tilfeller hjelper
ikke enkelte språk: læringsproblemet er av sematisk natur.
Og med dette forbeholdet kan det kanskje virke som om Statsrådberedningen
har valgt et uheldig eksempel. For skattelovgivingen er i hvert fall ikke bare
12

eksempel på en lovgivning formulert i kompliserte språk, men også på en del av
rettsystemet hvor normene er kompleks og sammensatte.
Det bør kanskje understrekes at det finnes mange andre forhold som også
bidrar til å gjøre den formidlingsprosessen som er karakterisert ovenfor vanskelig.
Det er f.eks. et behov ikke bare for en enkel språklig fremstilling, men for det enda
det mer elementære: et kunngjøringssystem som sikrer kunngjøring om lovendring
(eller en annen endring i rettssystemet relevant for den enkelte) når frem. Personlig
tror jeg nok at dette leddet i det norske, rettslige informasjonssystem ikke nettopp
er det sterkeste.
Denne utredningen avgrenses imidlertid mot spørsmål om kunngjøringssys-
temer. Den konsentrerer seg om hvordan rettslige normer - da særlig lovfestete
normer - kan få et populært, språklig uttrykk.
2.1.2. Sivillovboken
Som et eksempel på en diskusjon som er relevant for denne utredningens emne,
skal nevnes diskusjonen omkring den norske sivillovboken. Dette eksemplet er
interessant i mange sammenhenger når man tar opp utviklingen av det norske,
rettslige informasjonssystem.er skal prøve å fremheve de aspekter som kan ha
interesse i forhold til popularisering i lovspråk.
Grunnlovens 894 foreskriver at det skal utarbeides en ny sivil- og straffelovbok.
Begrunnelsen var dobbel: for det første ønsket man å gjennføre en oppryding i
lovene fra enevoldstiden, og for det andre ønsket man å gjøre loven mer tilgjegelig
for borgerne.
Dette grunnlovspåbudet ble ikke oppfylt. Vi fikk mot slutten av århundret en
alminnelig, borgelig straffelov. Men sivillovboken ble ikke - og er ikke - realisert.
Imidlertid var og er ønskeligheten av en kodifisering av sivilretten et dik-
skusjonstema. I et inlegg fra 1922, argumenterte Fredrik Stang mot en slik kodifisering.
Han anså at "rettens omraade i nutiden er saa uendelig utstrakt, at den
aldrig mere kan bli folkeie" (Stang 1922:14). Stang erkjenner selvsagt behovet for
den enkelte til å ha kunnskap om loven på de livsområder de er fortrolige med.
Men han mener at uskreven rett lettere kan gi en slik kunnskap enn lovbøker,
”En lov kan de (vor handelsstand og vore bønder) som regel ikke fortolke
vikle sig ind i sin egen tankes gam. ...Er retsregelen i hele dens utstr

man kan kan støtte seg på sosiale normer og rettssedvaner, så er det ikke behov
for å popularisere de rettslige normene.
Imidlertid er ikke alltid valget, slik Stang antyder det, mellom skreven og
uskreven rett. Og da blir et par andre aspekter ved hans syn viktige. For det
første hans Impliserte kritikk mot "nutidens vitenskaplig avfattende lovbøker” som
kreves juridisk metode for å kunne brukes. Dette er et relevant poeng også i vår
sammenheng. Dernest kan man merke seg tendenser til oppfatning av lovfestete regler
som kan virke noe daterte: troen på en rettslig norm "i hele dens utstrækning”
overhodet kan lovfestes.
Et moderne bidrag til denne diskusjonen er Brækhus artikkel fra 1968. Han
argumenterer for at en kodifisering har fordeler fremfor uskreven rett, og summerer
dem i tre punkter: "Loven er letttilgjengelig, av rimelige omfang og normalt nokså
lett å forstå" (Brækhus 1968:8). Også Brækhus peker på at legfolk ikke har mulighet
til å tilegne seg engang "hovedregelen på rettens mange områder, og han
kan ikke trenge så grundig inn i de enkelte emner at han uten faghjelp kan løse
vanskeligere tilfelle* (Brækhus 1968:10). Derfor er også lovboken avgjørende, sett
fra legmannens synspunkt:
*Bare hvor det foreligger en noenlunde moderne og fullstendig lov, har
han mulighet for å kunne danne seg en sevstendig oppfatning av gjeldende
rett. Han har ikke tid eller forutsetninger for å kunne pløye domssamlingene,
og den juridiske teori vil v

’’Sivillovboka må prentast i så stor opplag at ho kan bli billeg nok til at
kvar mann kan ha ho, både til lærebok t samfunnskunnskap og til rettleiing
i rettsspørsmål som han kjem bort i.9
Sivillovbokutvalgets arbeid har resultert i en rekke viktige kodifiseringer av
sentrale, privatrettslig emner. Men noen "sivillovbok" har har vi ennå ikke -
de sivilrettslige lovene er fremdeles spredd, og representerer ingen fullstendig
kodifisering av privatretten.
Likevel kan diskusjonen være et eksempel p i hvordan hensyn til kunngjøring
og popularisering av lover ligger under og farver holdningene.
Det bør understrekes at diskusjonen omkring sivUlovboken bare er ett
eksempel på diskusjonstema som er relevante for problemstilleingen bak
denne utredningen. Som nevnt så vever diskusjoner om kunngjøring og
diskusjoner popularisering seg sammen, på grunn av disse to forholdenes
vitale betydning for å komunisere kunnskap om rettsystemet til 9legfolk9.
Enkelte andre eksempler tril bli streifet senere , f.eks. under pkt. 6 - For ordens
skyld bør det vel også minnes om at diskusjonen omkring sivillovboken
har andre aspekter som ikke er berørt, f.eks. sammenhengen med de store
kodifiseringsarbeidene i Europa på slutten av 1800-tallet, og den juridiske
ideologi som disse bygget på.
2.1.3 Oppsummering
I dette dette avsnittet er det tatt utgangspunkt i rettsystemets dobbelte funksjon:
forebygging og løsning av konflikter. Det er pekt på at lovens sprik utformes
i spenningsfeltet melleom disse to formilene. Og det er gitt ett eksempel fra det
norske rettssystemet p i et et arbeid som har hatt til formil samtidig bedre i
realisere disse formilene: den norske sivillovboken skulle både gjøre konflikter
lettere og løse, og bringe loven nærmere publikum.
Imidlertid må man jo reise spørsmålet om ett språklig uttrykk samtidig kan
løse begge disse to funksjonene på en tillfredstillende måte. Lewis/Horabin/Gane
(1967:26) sier i sin oppsummering:
9...we make the strong claim that continous prose is an inadquate instrument
for communicating complex rules an regulations.9
En nærliggende løsning ville være å la de to funksjonene bli ivaretatt av to separate,
språklige uttrykk for den samme normen: en spesialisert, presis normbeskriv-
else for de som skal håndheve den og løse konflikter på grunnlag av den, en populær
versjon som tar sikte på å beskrive normen for den den angår (sml. Simitis
1970:128). I en diskusjon av de problemer som oppstår i den situasjon at lov-
givingen skal administreres av et datamaskinbasert system, er en lignende løsning
foreslått overveid for norsk retts vedkommende (jfr. Bing 1977:221).
Nedenfor i denne utredningen vil enkelte aspekter og problemer ved popularisering
av lovtekster bli diskutert. Men allerede denne innledende diskusjonen
har kunnet antyde hvordan disse problemene er intimt knyttet til grunnleggende
verdier ved vårt rettssystem.
15

2.2 Fra ord til mening
2.2.1 Tolking
Det kan være hensiktsmessig å sondre mellom rettslige normer og rettskilde-
faktorer. En rettslig norm er "innholdet” eller "meningen” av de rettskildefak-
torer som er relevante i forhold tildet problem som diskuteres. Sondringen mellom
rettskildefaktorer som er relevante i forholde til det broblem som diskuteres.
Sondringen mellom rettskildefaktorer og normer svarer da til den tradisjonelle
sondringen mellom ord og innhold, syntaks og sematisk.
I praksis er de fleste rettskildefaktorene tekster. Hovedeksemplet - som ogsd
er sentralt i vår forbindelse - er lover: disse er pr. defenisjon skriftlige. Men argumenterer
for eksistenten av gjeldende rett med utgangspunkt i rettskildefaktorer.
Ønsker man å beskrive forbindelsen mellom rettskildefaktorer og normer
helt korrekt med den terminologi som er valgt i denne utredningen, ville det
måtte inføres visse forbehold og modifikasjoner i dette avsnittet. Det synes
imidlertid ikke å være hensiktsmessig. Jeg nøyer meg derfor med å gjøre
oppmerksom på at det finnes visse prinsipielle forbehold knyttet til bruken
av særlig sedvanerett og "konkret rimelighet9 som er prinsipielt viktige, men
ikke av for stor praktisk betydning innenfor denne utredningens ramme.
En rettslig norm eksisterer aldri uavhengig av en rettskildefaktor - normen må
alltid forankres eller kunne føres tilbake til en rettskildefaktor, som altså typisk er
en tekst, f.eks. en lovtekst. Forbindelsen mellom rettskildefaktor og norm velger
jeg å kalle tolking.
"Tolking" kan være en trivell prosess, som nærmest er identisk med den prosess
som ligger bak transformasjonen av ordene i en novelle til en fortelling. Men likevel
går alltid veien fra ord til mening gjennom en juridisk teknikk eller metode. Når
det gjelder lovtekster, anses denne metoden - lovtolkingen - som en sentral del av
juridisk metodelære.
Årsaken til at dette forholdet er interessant i forbindelse med en utredning
om lovspråk og popularisering, er selfølgelig at denne juridiske metoden skyter seg
mellom det språklige uttrykket (f.eks. lovteksten) og "gjeldende rett”.
Har man tilegnet seg denne metoden, står man rustet til å kunne argumentere
for hva som er "gjeldende rett”. Men hvis man ikke kjenner til denne metoden,
kan man komme i skade for å "misforstå" elle "feiltolke” teksten - man bruker ikke
de korrekte eller gyldige reglene for å transformere ors til mening.
Dette kan være et første poeng i forbindelse med de problemer man møter ved å
gi "legfolk” informasjon i form av orginale lovtekster. Ettersom "legfolk” ikke sitter
inne med den nødvendige tolkningsmetode, kan det oppstå "feiltokninger” . Problemets
praktiske betydning beror fult ut på i hvilken grad den juridiske metode
for tolkning skiller seg fra en "naturlig” forståelse av lovteksten. I denne sammenheng
vil en popularisering ha som samme oppgave gjennom alternative språklige
uttrykk å rydde av veien de vanskeligheter som skapes av den spesifikt juridiske
"tolkning” . Og dette kan være, som som det skal antydes nedenfor, en ambitiøs
oppgave.
Det kan være hensiktsmessig å se på juridisk tolkning som en argumentasjon.
Juristen kan hente "argumenter” fra rettskildematriale. Disse argumentene brukes
så til å bygge opp en "rettslig norm” eller et system av rettslige normer. Skjematisk
kan man fremstille den rettslige tolkningsprosessen som i figur 1.
10

ig. 1 - /odell av rettslig tolking son en argumentasjon
Denne modellen brukes til å isolere visse forhold av betydning for "tolkingen".
For det første må juristene bestemme hvilke rettskilde faktorer som er "relevante”
i forhold til det som skal belyses. Problemet selv karkteriseres av visse
faktiske omstendigheter somforeligger - f.eks. en klients situasjon. Retslige normer
gjengis vanligvis i den stiliserte formen "Hvis F (situasjon) så V (virkning)". Dette
er i modellen gjenngitt som en to-leddet enhet med et "F"-segment og et "V"-
8egment. Disse to leddene er bundet sammen på en måte som illustrerer følgen
av at "F" foreligger - typisk beskrevet med modale verb som "kan", "bør" o.l.
I denne skjematiske form kan f.eks. stri. §141 gjengis som i fig. 2 nedenfor:
Fig. 2 - Skjematisering av stri. §141
F: “Den, som ved falske Forespeilinger eller anden underfundig Adftzrd
forleder nogen til at udvandre her fra Riget, eller tom medvirker hertil,’’
(kobling underforstått: "skal’) V: vstraffes med Bø de r eller med Fangsel
xndtil 1 Aar.“
Fordi rettskilde faktorer representerer rettslige normer, vil man der finne beskrevet
de faktiske situasjoner som kan brukes som argumenter for hvilket omfang
"F”-segmentet i normen dekker. En rettskildefaktor er da relevant når den faktiske
situasjonen beskrevet i faktoren svarer til den faktiske situasjonen som karakteriserer
det aktuelle problemet.
Dermed har man også pekt på et nytt element i tolkningsprosessen som kan
være problematisk: snbsnniqjonen, innordningen av faktiske situasjoner under
normer. Det kan være tvil om "F"-segmentets utstrekning eller nøyaktige innhold.
Denne tvil kan bare avklares ved at det argumenteres omkring innholdet av "F"-
segmentet. I vårt eksempel med stri. §141 vil man selvsagt ta utgangspunkt i
lovteksten. Men det er ikke vanskelig å si at eventuelle dommer omkring bestemmelsen
kan hjelpe til å avklare hva som i f.eks. ligger i uttrykket "underfundig
Adferd”. Eller kanskje dette uttrykket er forklart i forarbeidene.
Nettopp ved å kalle denne tolkningsprosessen en argumentasjon, understreker
man noe av det dynamiske og skapende i denne prosessen. Og denne dynamikken
er det som kan skape problemer når en jurist blir bedt om og uttale seg om
et spørsmål i sin alminnelighet eller løsreven fra et aktuelt eksempel - dvs. dn
situasjon man står i når man ønsker å popularisere lovteksten. Disse problemene
kan summeres i noen punkter.
17

Det vil være Bpråklige vanskeligheter subsumsjonen. Lovens formuleringer
er ofte svært generelle eller vage. Formuleringene i rettssavgjørelser vil være partikulære.
Det aktuelle problem er beskrevet også på et partikulært nivå, men
representerer en prinsipielt ny faktisk situasjon som kan belyses på et utall måter
- med primærdokumenter, partsforklaringer, vidner osv. Og konfrontasjonen mellom
språklig beskrivelse av virkeligheten i rettskildematerialet og problemet slik
partene erfarer det kan skape subsumsjonsproblemer.
For å konkretisere kan nevnes et eksempel fra Btng/Harvold 1973:111.
Et svensk materiale av forvaltningsdomstolenes avgjørelser ble undersøkt,
og de språklige uttrykkene som svarte til lovens selsomme generelle uttrykk
”doda jordbruksinventarier9 ble identifisert. Som eksepler på partikulære,
språklige uttrykk finner man "kylskåp". 9tvåttmaskin9, 9diskmaskin9, 9byg-
gnadsmaterial9, 9brunn”, 9plåt", 'taket9, *utsåde9 og ”fodermedel9. Denne
variasjonsbredden finnes i så lite som 7 avgjørelser, og gir vel en slags indikasjon
på hvilke problemer for subsumsjonen som kan skapes av forskjeller
i språklig generalitetsnivå.
Man vil måtte lokalisere alle relevante rettskildefaktorer - dvs. alle
faktorer som man kan hente argumenter fra som kan bidra til å klarlegge inholdet
av den eller de normer normer som kommer til anvendelse på det aktuelle tilfellet.
Dette idielle mål vil skjelden nås i praksis - man vil stanse når man føler man
har "tilstrekkelig" argumenter. Denne diferanse til de idielle krav vil vanligvis bli
uttrykt som et forbehold fra juristenes side.
Motstykkene til problemene med det fragmentariske rettskildebildet, er normenes
fragmentariske natur. Hva en norm er, er selvsagt ikke gitt. Det er lett
å se hva som er en lovparagraf. Men normer ha ikke samme veldefinerte grenser.
Som en del av selve tolkingen, vil det derfor være naturlig å bestemme hva som
er den hensiktsmessige norm eller struktur av normer for å vurderer det aktuelle
spørsmål. Og grensene her kunne være gjennstand for tvil.
Disse tre typene av problemer knytter seg til det som kan kalles tolkingen. Det
er alle problemer som kan slå ut i at en jurist ikke ønsker å uttale seg generelt
eller popularisere normen uten å ta forbehold om at utsagnet er omtrentUg. Det er
delforklaringen til at jurister nødig uttaler seg uten å ta utgangspungt i et konkret
tilfelle, eller uten å kunne diskutere mulige untak og nyanser.
Til dette kommer et annet moment, som ikke henger sammen med
tolkingen, og som med et stikkord kan kalles 9konkret rimelighet9 eller
9hensynet til et godt resultat9. Det er akseptert i norsk rett at man fra selve
den situasjonen som oppstår rundt det aktualiserte problem, kan hente argumenter.
Selv om rettskildematerialet synes å gi argumenter styrer mot
en bestemt løsning , dvs. et bestemt innhold av 9V9-segmentet i normen, sd
kan man hevde at denne løsningen vil vare 9uheldig9. Dermed oppstår det
argumenter som gyldig kan beskyttes i den juridiske besluttningsprosessen,
og styre resultat mot et annet og 9bedre9 alternativ. Det bør understrekes
at det nok er en forholdsvis beskjeden form for korrigering som kan oppnås
på denne måten, men likevel er det en ny delforklaring på at juristen alltid
vil holde muligheten for unntak i det konkrete tilfelle på gløtt.
I dette avsnittet er det ikke gjort foraøk på å presentere noe annet enn et
prekspektiv på den juridiske tolkningsprosess. Hovedpoenget i dette perspektivet
er at denne prosessen er en argnmentasjon - den er dynamisk skapende.
18

Ved å fremmstille tolkningsprosessen på denne måten, er det også illustrert
at det kan være villedende å snakke om popularisering av laver. En lov er bare
et resultat av et rettskildebilde. Når man skal popularisere gjeldende rett, er
det de rettslige nonnene som skal fremstilles, det er ikke lovteksten som skal
omformuleres. Nøyer man seg med å forenkle språket i loven, har man kanskje
bidratt til å gjøre en av de viktigste rettskildefaktorene lettere tilgengelig. Men
bare hvor kunnskap om denne ansees tilstrekkelig for å forstå gjeldende rett,
vil en popularisering av lovteksten samtidig være popularisering og formidling av
gjeldende rett.
2.2.2 Eksempler på tolking av ord og uttrykk
Som en eksemplifisering av de mer generelle synspunkter som det er redgjort
for foran under pkt. 2.1, kan man se på metoder for tolkning av orf og uttrykk
i lovtekst. Det er bare eksempler som nevnes, men disse kan illustrere hvordan
det kan oppstå forskjell mellom en "naturlig" og en "juridisk”forståelse av et ord
eller uttrykk.
Utgangspunktet er den ”naturlige” forståelse. I seg selv kan det være
vanskelig å forklare hva som er den "naturlige forståelse” av et ord. Ord har
ikke veldefinerte meninger. De er like pekere mot en forståelse av virkeligheten.
Følger man pekeren inn mot forståelsen, vil mange forhold påvirke den nøyaktige
betydningen man vil legge i ordet. Et slik forhold kan være "sammenheng”, noe
som kan illustrere med et kjent eksempel som tar utgangspunktet i ordet "mann".
Dette er et vanlig brukt ord, som vi er fortrolig med hva betyr. Men kobler man
det sammen med visse andre ord, vil man få illustrert hvordan denne betydningen
farves av sammenhengen, jfr, Rommetveit 1972:64.
Fig. 3 - Ordet "mann" i ulike sammenhenger
mann - udyr
mann - sønn
mann - kvinne
Dette understreker at selve språket er et upresist redskap, som kan skape
forståelsesproblemer. Under påkjenning av de krav som presisjon som en lovtekst
stiller til språket, kan en del av disse generelle problemene bli akuttte. Et eksempel
er et ord som har uskarpe grenser mot sin egen negasjon - når blir en klynge trær
til "skog” , når blir et skur til "byggning”, når blir et hefte til "bok”. Når sUke ord
brukes i lovtekster, blir den vaghet som knytter seg til ordene et tolkningsproblem
som m å må løses når man skal ta stillin til om den normen som representeres av
lovtekster, kommer til anvendelse eller ikke på et aktuelt tilfelle.
Naturlig forståelse av ord bygger altså på vurderinger, hvor man trekker på sin
allminnelige kunnskap om språkbruk. Denne vurderingen kan vekke tvil og skape
diskusjon. Men den er i prinsippet ikke juridisk, den følger de rettslinjer som er
en del av norsk språkkultur.
Imidlertid finnes det ord som - brukt i en lovtekst - må tolkes ved hjelp av en
jnridisk vurdering. Enkelte ord står som markører for å varsle om at det må
skje en avveiling. Et typisk eksempel for et slikt ord er "uaktsomhet”.
19

Ordet “bok” kan tjene som eksempel. Det har en ’ naturlig’ betydning.
Men forholdet til andre ord kan være problematisk - ’ hefte”, ’ tidsskrift’ ,
’ løsbladsamling’ osv.
EHter en alminnelig akseptert internasjonal defenisjon, som også brukes
av Statistisk sentralbyrå er en ’ bok’ en ’ ikke-periodisk publikasjon på minst
49 sider’ . I bransjeavtalen mellom forlegger- og Bokhandelforentngen er
’ Bok’ definert som skrift ’ av den art som registreres i Norsk Bokfortegnelse’,
en fortegnelse utgitt av Universitetsbibloteket. Hvis ordet ’ bok’ ble
brukt i en lovtekst, ville begge disse defenisjonene va.re alternativer for
nærmere avgrensning mot ’ ikke-bok’ . Men det ville sikkert også være rom
for andre muligheter.
"Uaktsomhet” er et kriterium brukt i mange forbindelser, og er bl.a. hovedbetingelsen
for at det skal foreligge erstatningsansvar. Ordet "uaktsomhet” har en
naturlig betydning som også godt karakteriserer den rettslige betydningen. Men
når grensen for hva som skal anses for å være "uaktsomt” skal trekkes, forutsetter
dette en juridisk vurdering. Denne vurderingen bygger typisk p i identifisering
av omstendigheter som anses som "relevante” for skjønnet, og en veiing av disse
omstendighetene mot hverandre innenfor rammen av den konkrete situasjon.
Også her vil det sprenge rammene for fremstillingen å gjøre rede for den
normteoretiske bakgrunn - det synes tilstrekkelig å karakterisere hvordan
dette skjønnet utøves. Dette typen ord kan kalles ’ avveiingsmarkører’, og
gis anvisning på at det skal foretas en rettslig avveiing. Jfr. nærmere
Sundby 1974:197
Selv om både naturlig språklig forståelse og den juridiske tolkningen av ord som
"uaktsomhet” forutsetter avveiing, så er altså aweiingene av kvalitativt forskjellig
art. Den juridiske avveiing må følge de normer i gjeldende rett som styrer denne
vurderingen. Disse normene er skjelden uttrykt i samme rettskildefaktor som
man finner markøren. F.eks. må normene for avveiingen av hvorvidt en konkret
handling er "uaktsom” utledes av rettspraksis ved hjelp av juridisk teori. En
lovtekst kan nok bruke ordet "uaktsom”, men vil ikke gi anvisning på hvordan
man bestemmer at en handling er uaktsom.
Dermed blir disse ordene problematiske for en som leser lovene. De bærer ikke
selv bud på at de skal tolkes på en kalitativtforekjellig måte fra andre ord. Selv
fra en erfaren jurist, kan det komme en overraskelse at et ord skjuler en vurdering
snarere enn et "faktum” - og for en "legmann" blir denne risikoen større.
Et eksempel på et slikt ord kan være ’ bosatt’ . Dette synes å referere
seg til noe ganske helt konkret noe som nærmest er observerbart: hvor er
vedkommende bosatt? Men i f.eks. sammenhengen ”bosatt i riket’, skjuler
ordet en juridisk vurdering omkring det som kalles domicil -prinsippet i
norsk, internasjonal privatrett - en ulovfestet lære med røtter langt tilbake
i norsk og utenlandsk teori. Folketrygdloven bruker f.eks. dette kriterium
for å bestemme hvem som er trygdet (jfr. §1-2 nr. 1), og det er ingen enkel
vurdering å bestemme om en pensjonist som har slått seg ned i varmere og
billigere strøk fremdeles er ’ bosatt’ i Norge.
Selv om slike ord markerer en juridisk avveining, er det ikke tydelig for andre
enn de som oppfanger varselet. I seg selv forteller ikke ordene at de skjuler juridiske
20

vurderinger - og det er svært mange slike ord i lovgivningen. Ord som "kan”,
"bør*, "rimelig” , "vanligvis” osv. gir også anvisning på aweiinger, men vil ofte
selv varsle om at en slik avveiing skal foretas.
Andre typer av ord er gjennom lovgivningen mer direkte gitt en mening som
kan avvike fra den naturlige forståelsen. Det typiske eksemplet er legaldefln-
Ujjoner
Legaldefenisjoner er hyppig brukt t teknikk. 1 en undersøkelse av 5 sentrale,
formue rettslig lover (kjøpsloven, abetalingsloven, gjeldsbrevloven, forsikring
savtaleloven og avtaleloven), ble det identifisert 11 legaldefinisjoner.
Disse omfattet såpass alminnelige ord som "kjøp“, "handlende", "kontant-
pris", og "tingenes verdi" og mer spesifikt juridiske ord som "omsetningsgjeldsbrev"
og "forsikringstageren". Jfr. Bing/Harvold 1973:175.
Bruk av legaldefenisjoner har den fordel at det er gjort et eksplisitt forsøk
på å definere ordets betydning i forhold til en bestemt lov. Dette forutsetter
imidlertid (1) at leseren er klar over at ordet er definert i loven, og (2) at han
finner definisjonen.
Et kuriøst eksempel er bruk av ordet "attra" i landssvikloven av 1947.
Under forhandlingene i Odelstinget, ba representanten Løberg om en forklaring
på ordet. Representanten Skogen svarte at dette fremgikk av lovteksten
selv, og poengterte sin mening om uttalelsen: "Så her kunne det for
den saks skuld vera det same om ein hadde nytta eit kinesisk ord". Jfr.
Brakhus 1956:83, og Skogen 1969:167 om hvorfor ordet "attra" ble valgt.
I tillegg til de egentlige legaldefenisjoner, finnes det "presiserende passuer”
(Jfr. Lovteknikk 1971 pkt. 3.2.3), f.eks. presiseringen av hva som ligger i å gi
meddelelse” i avtl. §40 (sml. FAL §33). Disse løser visse tolknings spørsmål uten
å gi en fullstendig defenisjon av det aktuelle uttrykket.
En viss likhet med definerte ord og uttrykk har også det som er blitt kalt
’’koblingsord” . Slike ord brukes til å knytte sammen bestemmelser som er sprett
gjennom lovene. Enkelte bestemmelser foreskriver hva som er nødvendig for At en
bestemt tilstand skal oppstå, og andre bestemmelser foreskriver hva B o m skal skje
hvis tilstanden foreligger. Dette er beskrevet skjematisk nedenfor:
Fig. 4 - Koblingsord og frament ariske bestemmelser
Hvis (Fl,F2...Fn) så (koblingsord)
Hvis (koblingsord) så (Vl,V2 ...Vn)
som kan omskrives til
Hvis (Fl,F2...Fn) «å (Vl, V2...V„)
Et eksempel hentet fra Eckhoff (1971:49) viser noe av strukturen rundt koblingsordet
” ekteskap”
21

Fig. 5 - Strukturen rundt koblingsordet "ekteskap”
vigsel i statskirken gjensidig underholdsplikt
ormuesf ellesskap
vigsel i dissenter— »ekteskap -^særregler om gaver
menighet \ ^ b a r n blir født i ekteskap
borgerlig vigsel jiarverett
Det er lett å se at dette byr på fordeler, bl.a. gjør det mulig en enklere språklig
struktur i lovteksten. Men man skaper samtidig en mer innfløkt sammenheng
bestemmelsene imellom, noe som gir opphav til egene tolkningsproblemer, jfr.
Eckhoff (1971:51). Samtidig vil koblingsordet bli definert av ett sett bestemmelser,
og kan da lett få betydning som avviker fra det ordet har i vanlig språkbruk. Det
er f.eks. lett å se att "ekteskap” i fig. 5 gis en trivell betydning som mangler
mange av de moralske, religiøse eller etiske aspekter som dette ordet sikkert har i
dagligtale.
Det siste eksemplet kan samtidig tjene som en oppsummering. Det vesentligste
poenget som er diskutert foran, er hvordan juridiske normer kan komme inn og
sammen med vanlige normer for språkforståelse være med å bestemme innholdet
av ord og uttrykk. Og gjennom denne påvirkningen kan det dermed oppstå en
forskjell mellom betydningen av lovens ord og betydningen av de samme ord i
annen tekst.
Rettssystemet er i stadig utvikling. Det treffes avgjørelser ved domstolene og i
forvaltningen. Mange av disse avgjørelsene knytter seg til begreper brukt i loven.
Det oppstår tvil om en kampinghytte er en "bygning" i bygningslovens forstand.
Spørsmålet blir avgjort av en domsstol, og denne dommen blir en rettskildefaktor.
Etter dette tidspunkt kan man ikke lengere nøye seg med å bruke sin alminnelige
språkforståelse ved tolkning av utrykket "bygning” - nå er også dommen
om camping-hytta en relevant faktor som det kan utledes argumenter fra.
Dette kan være små korreksjoner eller presiseringer gjennom konkrete avgjørelser.
Men ofte vil det bygge seg opp et stort materiale omkring slike sentrale ord
og uttrykk - f.eks. ord som "ufør” eller "yrkeskvinne” i forhold til folketrygdloven.
Deter da lett å skjønne at en jurist nærmer seg med respekt oppgaven å fortelle
hva som ligger i ordet "ufør” . Det er noe som forutsetter kjennskap til hele den
overveldene praksis, og som gjør at enhver forklaring vil bli forbeholden.
På denne måten kan altså ord føres over fra og være "vanlige" ord til å bli
markører for rettslige aweiinger, eller til å bli ord med et innhold presisert i
faktorer uten for loven selv.
2.2.3 Lovens struktur
I denne utredningen skal det ikke gjøres rede for tolkningsproblemer i sin
alminelighet, eksemplene i pkt. 2.2 kan være tilstrekkelige for å illustrere hvilke
problemer man kan stå ovenfor i forsøket på å popularisere loven. Likevel bør det
nevnes at lovens struktur kan skape separate og særskilte problemer. Loven har,
på grunn av at den er en tekst, en begynnelse og slutt. Den er organisert etter
22

dette sekvensielle mønstret med en viss konsekvens. En typisk struktur er vist i
fig. 6, jfr. Bing/Harvold 1973:181.
Fig. 6 - Typisk struktur i en lov
Fc.Li.es -
- 4.
l , T ~
beste+nmeLi

2.2.4 Lovspråk og fagspråk
Det finnes et juridisk fagspråk. Imidlertid er de teknisk, juridiske termer ikke
typisk for lovspråket. Skogen (1969:153) sier:
Målet i lovene er ikkje og skal ikkje vera eit juristmål eller fagmål som
andre enn dei rettslærede har vanskeleg for å skyna. At juristane seg i
mellom har ymse ord og segjemåter som ikkje er vanlege millom folk elles,
er nok so...
Men dette juristmålet eller fagspråket ser ein ikkje noko til i lovene -
og der bør det ikkje få stikka hovudet fram i det heile."
Det er midlertid, etter mitt skjønn, ikke bare (eller først og fremst) valget
av ord som skaper broblemer ved ikke-juristers tolkning av lover, men de særlig
tolkningsprinsipper som legges må legges til grunn, og som ikke-jurister vanskelig
kan beherske fullt ut. Nettopp fordi lovspråket er blitt til i spenningsfeltet mellom
kravet til presisjon og folkelighet, har man fått sen situasjonen at lovspråket
inneholder ord med "dobbelt bunn”, jfr. Brækhus 1956:24, som nettopp understreker
at
"... en lang rekke av dagliglivets uttrykk (blir) benyttet i en spesifikk
faglig betydning;... "
Et eksempel kan være de betegnelser som i straffeloven brukes for å kvalifisere
graden av skyld - "uaksomhet", "grov uaksomhet”, "forsett” og "overlegg*. Dette
er ord som alle sammen forutsetter juridiske vurderinger, og som styrer viktige
elementer av normen - jfr. f.eks. de ulike bestemmelsene om forsettlig, overlagt
uaksomt drap i stri. §§233 og 239. Men i dagligtale brukes disse ordene som
omtrentlige synonymer, jfr. f.eks. Norsk synonymordbok (Gundersen 1970),
som angir "forsettlig” som et synonym for "overlagt".
Det er altså ikke vanskelig å påvise klare forskjeller mellom naturlig forståelse
av ord og uttrykk, og den juridiske betydning av de samme ord og utrykk. I
forhold til denne utredningen, kan det likevel være av interesse å få en indikasjon
på hvor betydningsfull denne forskjellen egentlig er.
Naturligvis er det ytterst vanskelig å få slike indikasjoner. Et forsøk representerer
Fjeldvig/Flataker 1976. Dette forsøket tok utgangspunkt i tre typer med
ord, hver gruppe med 16 forskjellige ord. En type bestod av "juridiske” ord som
f.eks. "avtale”, "løfte", "drap" osv. Dette var som hadde karakter av juridiske
fagtermer, men som samtidig var en del av dagliglivets utrykk. Neste type bestod
av "nøytrale” ord, som f.eks. "skole" , "blomst", "byrå" osv. En siste gruppe
bestod av "ledende” ord som "elske", "skurk", "fattig" osv. Dette var ord som var
valgt ut for å ha et innhold som kunne slå sterkt ut i forsøket De tre ordtypene
ble blandet før de ble presentert for forsøkspersonene.
Forsøkene ble gjennomført ved at ordene ble gitt verdier fra 1 - 7, i forhold
til tre forskjellige skalaer: skalaen "negativ - posetiv”, skalaen "svak - sterk” og
skalaen "passiv - aktiv”.
Ordene ble gradert av tre grupper - en gruppe juridiske studenter, en gruppe
andre studenter og en gruppe elever ved en grunnskole.
Hypotesen var at man kunne forvente en observert forskjell i tolkningen - slik
den ble målt på disse skalaene - mellom de juridiske studentene på den ene siden og
de andre forsøkspersonene på den annen side, i forhold til gruppen "juridiske" ord.
24

Fjeldvig/Flataker (1976:26) fant ikke tilstrekkelig støtte for å hevde at juristera
reaksjon på "juridiske" ord var forskjellig fra andre språkbrukere, mens reaksjonen
på de øvrige ordene var den samme.
"Riktignok har vi fått kartlagt forskjeller i reaksjonen på juridiske ord,
men det har vi også for de to andre ordtypene. Vi kan med andre ord, på
grunnlag av denne-testen, ikke påpeke noe spesielt når det gjelder jurister
og deres fagspråk."
Visse forskjeller ble likevel registrert (Fjeldvig/Flataker 1976:26-27):
".. . de juridiske studentene reagerte forskjellig fra de to andre gruppene
på juridiske ord i forhold til skalaens passiv/aktiv. Det er da grunn til å
spørre om dette skyldes at jurister legger en større handling i disse ordene
enn andre språkbrukere. Et juridisk ord som f.eks. 9avtale vil kanskje av
en jurist lett assosieres med den juridiske prosess som knytter seg til dette
ordet. For det andre så viste det seg at de juridiske studentene reagerte
mye sterkere - sett i relasjon til skalaen svak/sterk - både på det nøytrale
ord og 9ledende9 ord i forhold til de to andre gruppene. Hva dette skyldes
er vanskelig og si. En mulighet kan kanskje verre at en jurist vil vurdere
et ord (eller et utsagnJ mer inngående enn en annen språkbruker, noe som
kommer til uttrykk i juristenes reaksjon på ordet, Man skal i dette tilfellet
heller ikke se bort ifra at sosiale - eller andre politiske faktorer kan komme
inn i bildet.9
Undersøkelsen til Fjeldvig/Flataker var lite ambisiøs og hadde lite omfang. Når
den likevel er gitt såpass mye plass her, er det til dels fordi den ikke er publisert,
og dels fordi den negative hovedkonklusjonen gir opphav til visse nye hypoteser.
Ilovedintrykket var altså at jurister stort sett reagerte på sine egene fagord på
samme måte som andre språkbrukere. Dette kan tyde på at fagordene også for
juristen først og fremst er del av dagliglivets språk. Han må være seg bevisst at
han opptrer som jurist for å ta i bruk den juridiske metode, og da kanskje legge
noe mer spesifikt juridisk i ordene.
Dette kan kobles tilbake til noe som er nevnt tidligere i forbindelse med ordet
”uaksomhet”. Dette ordet brukes i en spesifikk juridisk betydning som anvisning
på at en vurdering styrt av rettslige normer, skal gjennomføres. Likevel karakteriseres
denne vurderingen ved innholdet av den naturlige forståelsen av ordet.
Etter min mening, kan dette lett anses for å være et resultat av at lovspråket
(og juristspråket) er blitt til i spenningen mellom presisjon og folkelighet. For å
oppnå presisjon, er særlige metoder for tolkninger blitt skapt, som gjør at ordene
får en spesifikk faglig betydning. Men for å beholde folkeligheten, brukes fagtermer
som er identisk med dagliglivets ord for tilnærmelsesvis det samme. Riktignok
sondres det i straffeloven mellom "overlegg” og "forsett", men meningen av disse to
tekniske termene karakteriseres godt ved den naturlige språkforståelse. Juridiske
ord har et felles kjernefelt av mening av dagliglivets ord, og dette kjernefelt er ofte
det vesentlige.
Dermed kan man kanskje likevel gi en positiv og optimistisk oppsummering
av diskusjonen omkring lovspråk i spenningen mellom presisjon og foLkelighet:
Lovspråket er sin egen popularisering.
25

2.3 Lovstil
2.3.1 U tform ing av lover
På grunn av den helt sentrale betydning som lover har for rettsystemet, er
det i de fleste land bestemte prosedyrer som skal sikre at lovene utformes på
en måte som gjør dem formåltjenlige. Slike prosedyrer kan vanskelig vurderes
uavhengig av andre trekk ved det nasjonale rettssystem - som f.eks. den aksepterte
lovtolkningsteori, måten lovforslag fremmes på o.l.
Som et eksempel kan man nevne lovforarbeider anvendes. / norsk rett
spiller lovforarbeiderne en stor rolle ved tolkning av lover - de er nettopp
en type rettskildefaktorer som ofte vil innholde overlegninger om hvordan
ord skal forstås eller hvordan sammenhengene i normsystemet er uttrykt.
Derfor har man muligheten for å plassere betrakninger som anses for viktige
i en konfliktløsende situasjon t forarbeidende, og kan stole på at hvis
det oppstår konflik om hvordan en bestemmelse skal tolkes, vil forarbei-
deme være den første type av faktorer som undersøkes. Argumenter fra
forarbeiderne tilegges svært stor vekt ved lovtolkning. På grunn av denne
funksjonen til forarbeider i det norske systemet, kan man unngå en del
detalj bestemmelser, akseptere uklarhet m.v. i selve lovteksten. I engelsk
rett anses det svært tvilsomt om man kan benytte forarbeider ved lovtolkning,
og argumenter hentet fra forarbeider har i alle fall langt mindre vekt.
Derfor må lovteksten utformes mer omhyggelig, noe som utvilsomt bidrar
til å forklare den mer omstendelige lovstilen i England. - Det kan kanskje
også være noe av forklaringen på den mer uoversiktlige situasjonen i England:
til tross for at dette er et rettssystem hvor indeks til gjeldende lover
i Storbritanina ca. 500 sider lenger enn Lovsamlingen, som rommer den
fullstendige i gjeldende norske lover. Sml. Dale 1977:103
I Norge fremmes de fleste lovforslag av regjeringen gjennom proposisjon til
Odelstinget. Lovforslagets vil ofte ha passert Justisdepartementets lovavdeling,
iennomfører en lovteknisk kontroll med bl.a. språket. Under behandlingen i
ftortinget kan det selvsagt bli foretatt endringer i lovteksten, og i prinsippet er
det også formannen i den aktuelle stortingskomité som velger endelig målform.
Selv om det altså gjennomføres en lovteknisk kontroll i forbindelse med lovgivning8pro8e8sen,
vil det kunne oppstå "ukontrollerte” endringer under veis.
Den norske kontrollen er forholdsvis beskjeden sammenlignet med den
man finner i enkelte andre land. Et nærliggende eksempel er Finland, hvor
man på grunn av det to-språklige samfunnet får særskilte problemer ved den
språklige utformingen av lover - jfr. f.eks. Karlgren 1977.
Dette beviste arbeidet med teknisk kontroll av lovenes språklige utforming, har
før til at det er stilt opp visse retningslinjer. Disse retningslinjene er til dels uttrykt
skriftlige som veiledninger (jfr. eksempler fra Norge og Sverige, Lovteknikk 1971
og Statsrådberedningen 1967). Dels er disse retningslinjene diskutert i juridisk
teori. Viktige eksempler fra Norge er Gjeldsvik 1929 og 1938, Gjeldsvik 1940 (et
tilsvar til Kruse 1939), Brækhus 1956 og Skogen 1969.
Uten å gjøre retten i norsk teori urett, må det kunne hevdes at den stort
sett har vært en del av den alminnelige, språkpolitiske diskusjonen - hvor særlig
26

motsetningene mellom nynorsk og bokmål er blitt tatt opp. Selv om dette har vært
prspektivet, er det selvsagt også felles rettningslinjer blitt tatt opp - gjerne for å
argumentere for hvilke av de to språkformene som best oppfylte retningslinjnes
anbefaling.
I denne utredningen er det ikke hensiktsmessig å komme inn på eller å ta opp
diskusjonen om bokmål eller nynorsk som lovspråk. Heller ikke er det formålstjenlig
å gjengi retningslinjene særlig inngående, særlig ettersom disse er "kodifisert”
og gjort lett tilgjenelig gjennom Lovteknikk 1971. Nedenfor i pkt. 3.2 skal bare
enkelte utvalgte retningslinjer, av særlig betydning i forhold til spørsmålet om
popularisering av lover, nevnes.
2.S.2 Enkelte ntvalgte retningslinjer for utforming av lover
Lovspråket skal være konsekvent. Dette kravet formuleres gjerne i maksismen
"ett ord, ett begrep” (jfr. f.eks. Tapper 1973:85) Hellner (1973:173) fremhever
bl.a. at dette strider mot estetiske eller stilistiske hensyn som man hellers ofte
tar når man utformer en tekst - bruk av synonymer, riktighet i ordvalg, ansees
vanligvis som stilistiske grep som kan benyttes med hell, og i lovspråk er denne
typen variasjon en uting.
Hellner (1969) har gjennomført en datamaskinassistert analyse av svenske,
formuerettslige lover, og kunne her bl.a. avdekke visse spesielle ikke- konsekvenser,
jfr. eksemplene 1969:131-132, bl.a. hvorvidt det er eller det ikke er forskjell på
bruken av de to ordene "land" og "riket" i svensk lovspråk. (En slik forskjell kan
det være i norsk lovspråk, hvor "riket" omfatter visse besittelser som Svalbard, og
Jan Mayen, men ikke Peter Is øy og Bouvetøya.)
Konsekvens har betydning for bruk av homografer og synonymer.
En homograf er en ordform som bærer to meninger - et typisk eksempel kan
være "far" som kan bety "far til barnet” eller "far etter rev”. Homonymer i en
lovtekst vil kunne forstyrre maksimen ”ett ord", "ett begrep” og gjøre ett ord til
mere enn ett begrep.
Det forekommer nokså mange homonymer i lovtekst. Et eksempel kan være
ordet "avslag”. Dette kan bety avvisning, f.eks. "avslag av tilbud", men også
nedsettelse, f.eks. "avslag på en pris". Ordformen forekommer i lovspråk i begge
betydninger.
Oftere enn man finner helt klare homonymer, vil man stå overfor spørsmålet
om to ord egentlig betyr nøyaktig det i to sammenhenger. Her er den klare
rettningslinjen at maksimen "ett ord, ett begrep” bare gjelder innenfor rammen
av en lov. En avgjørelse som avklarer innholdet av ett ord i forhold til en lov, har
liten vekt for å bestemme innholdet av det samme ordet i en annen lov.
Et typisk eksempel på dette er ordet "offentlig tjenestemann”. Dette ordet
brukes - og defineres - i lov om offentlige tjenestemenn av 15.2.1918 nr. 1 §1. Men
ordet brukes også i andre sammenhenger - f.eks. i stri. §121 om offentlige tjenestemenns
taushetsplikt. Det er på det rene at betydningen av ordet i straffeloven
ikke følger defenisjonen i tjenestemannsloven.
Men men også innen samme lov kan man finne nokså klare eksempler på homografer.
Et svært kjent eksempel er ordet "legemsfornærmelse” som i stri. §228
faktisk brukes i tre distinkte betydninger (jfr. Andenæs 1964:22).
Også synonymer kan forstyrre maksimen "ett ord, ett begrep” og gjøre flere
ord til samme begrep. Det finnes sikkert mange eksempler på dette. De enkleste
27

er de kontekstuavhengige synonymene, f.eks. variasjoner av samme ord skapt av
ulik rettskrivning ("skib”, "skip” eller "oreigning", "ekspropriasjon") eller ulik
bøyning ("mand”, mænd"l.
Bortsett fra slike trivielle synonymer, er det vanskelig å edentifisere egentlig
synonymitet. Selv om to synes å bety stort sett det samme, vil man alltid kunne
bruke som argument at forskjellig ordform er tegn på forskjellig betydning. Det
finnes ingen måte som man autorativt kan slå fast at det foreligger full synonymitet
- man vil bare gjennom f.eks. domspraksis få kasuistiske eksempler på dette, i
prinsippet kan det likevel foreligge en viss forskjell i meningsinnholdet.
Et eksempel hvor det foreligger klart forskjelliig ordvalg, kan hentes fra fotografiloven
av 17.6.1969 nr. 5, §§17 og 18. Her brukes det, i forbindelse med de
beføyelser man kan gjøre gjeldende om eneretttil et fotografisk bilde krenkes, både
"skadebot” og "vedlagt". I nynorsk lovspråk er dette vanligvis to ord med klar
forskjellig innhold - "skadebot” er "erstatning for økonomisk skade” , mens "vederlag”
er noe mer, f.eks. kan det være det vederlag man vil kunne oppnå i handel og
vandel. I naboloven av 16.6.1961 nr. 15 brukes disse ordene nettopp i en slik klar
forskjellig betydning i §9, jfr. Brækhus/Hærem 1971:130-134. Imidlertid er denne
variasjonen i ordbruken kommet inn i fotoloven under behandlingen i Stortinget
fr. Bing/Schiøtz 1977:266), og det hevdes at den ikke kan taa til inntekt for at
S
et med vederlag” i fotol. §18 er ment noe annet eller mer enn "skadebot". Er
dette riktig har man et tilfelle av synonymi mellom de to ordene.
Variasjon i ordbruken o.l. er stilistiske virkemidler som i vanlig prosa brukes for
å gjøre fremstillingen mer levende. I lovspråk er dette idialet erstattet med kravet
til konsekvens. Derfor kan lovspråk bli monotomt, med mange gjentagelser. I seg
selv er dette et stil trekk som preger lovspråket, og som i allefall kan gjøre det
uvant, om ikke vanskelig, å lese.
Et annet stilistisk knep er bruk av metaforer eller bilder: "løpe som en vind”,
"smile som en sol" osv. Slike vendinger finner man rett og slett ikke i lovspråk.
Dette kommer av at lovspråk beskriver normer, og i den sammenheng blir ikke
metaforer funksjonelle. Lovspråk foreskriver, det beskriver ikke. Jfr. Olivecrona
1964:44 som sier:
“..(det råttsliga språkets) primåra uppgijt år inte att återspegla verk-
ligheten utan att influera på vad som sker. For detta syfte anvånds ord
som innehåller kånsloladdade apeller, ord som utløser eller hammar handlingsimpulser
samt ord med teknisk funktion.9
Personlig tror jeg at metaforer og språklige bilder er noe av det som gjør
normalprosa lett å forstå. Mangelen av dette i lovspråk, kan gjøre språket fattigere
på bilder, med færre forbindelseslinjer fra abstrakte til konkrete begreper. Dermed
blir det vanskeligere å fatte, vanskeligere å relatere til den virkelight man kjenner.
Dette kan kompenseres ved bruk av eksemplifiseringer. Og dette er hyppig
brukt teknikk i lovtekst, og kan ofte inneholde overaskende konkrete eksempler,
jfr. f.eks. FAL §79 i.f. som presiserer hva som anses som "skade voldt ved ild eller
brann":
”Det anses således ikke som brandskade om panel er svidd ved hete fra
ovnen, eller om gnister fra tobakkspipe eller ildsted har svidd huller i klar."
Er det korrekt at bruken av abstrakte ord i seg selv kan være årsak til vanskeligheter
med å forstå lovtekst, synes det å være grunn til å anbefale bruken av
28

eksempler. Dette vil også faktisk innføre en slags dobbelht i normbeskrivelsen - et
generelt nivå, hvor normen beskrives fullstendig; og et konkret nivå, hvor normen
bare karakteriseres ved typiske eksempler. Sml. den løsningen som er antydet
foran under pkt. 1.3.
Foran under pkt. 2 er det diskutert bruk av fagord i lovteksten - ord med
spesifikk juridisk betydning, ord som er definert eller presisert i lovteksten m.v.
Men den står i sammenheng med bruk av fremmedord og andre uvanlige ord.
Fremmedord skal etter alminnelig aksepterte retningslinjer ikke forekomme i
lovspråk. Det forekommer nok visse eksempler - selv om dette vil være ord som
har vunnet plass i norsk vokabular. I de fem formuerettslige lovene undersøkt i
Bing/Harvold 1973 (jfr. Bing 1974:4), fant man for det første en gruppe fremmedord
i kjøpsloven - de såkalte "incotermer" som brukes i avtaler om levering av
varer ("cif” , "franco” osv.). Dette er ikke så mye fremmedord, som definerte termer
som stilles til disposisjon for bruk i kontrakter med visse foreskrevne virkninger i
henhold til internasjonale avtaler.
For det andre fant man mer økonomisk orienterte fremmedord, som f.eks. ”in
blanco”, "bonus”, "endossement” og "obligo”. Blant disse ordene var også "embargo”
- dette er i alle fall såpass fremmed at representanten Helland i Stortinget
like før jul 1973 etterlyste en forklaring. Også disse ordene er vel snarere spesielle
faguttrykk enn fremmedord - og kan vurderes i denne sammenheng.
Den største striden har kanskje stått om hva som skal regnes som fremmedord
eller lånord - jfr. f.eks. diskusjon mellom Kruse (1939) og Gjeldsvik (1940) om
"romanske" og "tyske” lånord.
Ett kurriøst eksempel på typisk forenkling av engelsk rettsspråk skal
nevnes. Tradisjonene er selvsagt enda sterkere i det engelske enn i det
norske rettsspråket, og går tilbake til den tiden da adelsmenn snakket fransk,
prestestanden latin og handelsmenn engelsk. Som et resultat av dette,
brukes fremdeles fraser hvor tre synonymer - ett med rot i hvert av språkene
- er med, f.eks. innledningsfrasen i et testament hvor arvelateren Bgive, devise
and bequeathe9 sine etterladenskaper. Jfr. Nekvalsi u.å.:12.
Også uvanlige ord bør, etter retningslinjene, unngås. Dette kan være lite nt-
bredte ord eller gammelmodige ord. I norg er denne delen av diskusjonen lett
blitt en diskusjon om bruk av spesielle nynorske uttrykk (jfr. Brækkhus 1956:33
om former som "attra", "vitra", "kverrsetja” og "itak"), og bruk av alderdomlige
bokmålsformer (jfr. f.eks. Haugaland 1973:430 som påpeker at ordformen "sig”
er anvendt i forvaltningsloven av 10.2.1967). Det er også rettet kritikk mot bruk
av nødvendige sammensatte ord - jfr. igjen Hauglands eksempler på
"... språklige misfostre av ord som f.eks. oppfinnelseshøydekrav, tvangs-
lisenssøknad, legemiddeloppfinnelser, parlamentariker drøft else, nyhetsgransknings-
instituttet osv.”
De fleste alderdommelig ord i lovene skyldes ikke dårlig lovgivningsteknikk,
men lovenes alderog den relativt sterke utviklingen i skriftspråket siden begynnelse
av dette århundret. Selv om derfor årsaken er historisk, og ikke "dårlig
lovteknikk", er dette i seg selv blitt en vanskelighet ned bruk av lovene. Bestemmelsen
fra straffeloven, gjengitt foran under pkt. 2.1, kan i så måte tjene til
eksempel.
20

Et kuriøst forslag av Professor Jon Skeie - som tok initiativet til opprettelse
av sivillovbokutvalget, jfr. foran under pkt. l.£ - kan også nevnes.
Skeie gikk sterkt for bruk av nynorsk som lovspråk, og mente også at man
da måtte fornye lovspråket:
”...um det skulle hende at eit ord som er rette (og beste) nemnigi i
norsk, ikkje er ålkjent, lyt me setja det tilsvaranda bokmålsordet i parentes
etter9.
Igjen ser man en slags paralell til tanken om normbe skrive Ise på to
nivå, jfr. foran under pkt. 1.3.
2.3.3 Visse målbare trekk ved lovstil
Foran er visse retningslinjer for utforming av lover beskrevet, og det er gitt
eksempler på hvordan disse retningslinjene er eller ikke er fulgt i praksis.
En slik beskrivelse gir selvsagt et visst inntrykk av lovenes lesbarhet. Imidlertid
ville det være interessant også og kunne suplere den kvalitative beskrivelsen med
en kvantitiv beskrivelse - hvor man fant frem til visse trekk ved loven som lot seg
måle, og som kunne tjene som indikasjoner på karakteristiske trekk i lovstil.
Den beste indikasjonen vile man kanskje fått ved hjep av den såkalte les-
barhetsindeks. En lesbarhetsindeks bygger på hypotesen om at en tekst som består
av korte setninger og korte ord er lettere og lese enn en tekst som består av lange
setninger og lange ord. Det er også en rettningslinje for utforming av lover, jfr.
f.eks. Lovteknikk 1971:18.
Dte finnes flere typer av lesbarhetsindekser. Ordenes lengde kan f.eks. måles i
tegn eller stavelser, indeksen utvikles på grunnlag av hele teksten eller stikkprøver
osv. Pålitligheten av forskjellige indekser er omstridd, og det er også helt klart at
hypotesen om at korte setninger og korte ord indikerer høy gra av lesbarhet, ikke
fult er gyldig. En forfatter som Rainer Maria Rilke. plasserer sin poesi ytterst
gunstig i lesbarhetsindeks, men den er selvsagt vanskelig tilgjengelig (jfr. Fucks
1968:32).
En lesbarhetsindeks gir egentlig bare mening når den kan brukes komperativt
- når norske lovtekster kan sammenlignes med andre, norske tekster. De fem,
formuerettslige loven undersøkt i Bing/Harvold 1973 hadde gjennomsnittlig or-
dlengde (for meningsbærende ord) på ca. 6 tegn. Dette indikerer sannsynligvis
forholdsvis lav grad av lesbarhet - men noe sammenlignende matriale er ikke lett
tilgjenngelig.
Det kan likevel veere kuriøst å nevne at dette gir samme gjennomsnittlige
setning slengde som Julius Ctzsar De Bello Gallico, og høyere
gjennomsnittlig setningslengde enn Karl Marx D a i K apital, jfr. Fucks
1968:42.
En indikasjon på lange setninger er bruk av såkalte "stoppord” - dvs. ikke-
meningsbærende ord som f.eks. pronomen, konjuksjoner, preposisjoner osv. Engelsk
har et forholdsvis høyt innhold av "stoppord* (Morgan 1971:8), og det samme
er iakttatt for norsk lovspråk (Bing 1974:16) "Stoppord" er netopp ord som er
nødvendige for å bygge opp kompleks grammatikalske strukturer, og det høye
innholdet av "stoppord" kan også være en indikasjon på at lovspråket har en lav
lesbarhet. Imidlertid Annes det her alternative forklaringer, f.eks. lavt innhold
av visse meningsbærende ord (f.eks. egennavn), hyppig bruk av pronomen som
substantiv, mange eksemplifiseringer m.v.
30

Ut fra kravet til konsekvens ville man kanskje også kunne vente at forholdet
mellom totalt antall ord og antall forskjellige ord er anderledes i lovspråk enn
normalprosa. Morgan (1971:2) snakker om lovspråk fattigdom på ord som bruk
av et "preferred vocabulary”.
For norsk lovspråk har vist seg at det ikke går an å finne noen signifikant
forskjell i forholdet mellom totalt antall ord og antall forskjellige ord mellom
lovspråk og normalprosa (f.eks. avispråk), jfr. Bing 1974:10.
Resultatene som presenteres i det følgende er basert på analyser av 5 for-
muerettslige lover (Bing/Harvold 1973) og avisspråk etter en liste offentliggjort av
prosjekt for datamaskinell språkbehandling ved Universitetet i Bergen, jfr. Heggstad
1971.
Likevel kan det være riktig å snakke om et "preferert vokabular". Lovspråket
inneholder mange abstrakte substantiv ("ting", "gjerning”, "handling", "kjøp",
"avtale"), og færre konkrete substantiv ("taburett", "fingerring", "gatesten") -
noe som speiler den generelle utformingen av normene. Verb forekommer i både
presens og fortid, og en nokså stor andel i passiv. Adjektivene og adverbene er få,
og de som forekommer er abstrakte. Hyppigst er adverbet "ikke" eller "ikkje", fulgt
av adverbet "samme". Typiske eksempler på adverb og adjektiver er gradringer
som "god", "stor", "grov", "flere", "straks* osv. Dette bygger opp antagelsen om
at språket mangler konkrete referanser, og gjør de bluss av farve og overaskelser
som gjør normalprosa levende og nært (saml. Bing. 1974:15).
Når man akal forklare hvorfor ikke kravet til konsekvens slår ut i signifikant
lavere antall forskjellige ord i forholde til det totalt antall ord,
spiller antagelig bruken av nynorsk, dialekt og alderdommelig ordformer
ikke en uvesentlig betydning. Selv om ett og samme ’ ord’ brukes, vil det
finnes mange sørgelige versjoner av det i Lovsamlingen - f.eks. ’ søn’ ,
’ sønn’ og son’ .
Et klart eksempel på at man opererer med et preferert vokalbular’ er
Europarådets engelskspråklige traktater, hvor forholdet mellom forskjellige
ord og totalt antall ord viser at språket er uvanlig ’fattig’ . Dette kommer
sikkert av flere forhold - traktatene samler seg om visse emner, de skrives i
bestemt tradisjon holdt i hevd av Europarådets sekretariat, og de formuleres
ofte av folk som ikke har engelsk som sitt morsmål, og derfor ikke behersker
et stort ordforråd. Jfr. Erikstad 1979:3
Et interesant trekk i frekvenslister over lovspråk er den relative rangeringen
av konjuksjonene "og" og "eller". I avisspråk har "og" rangnummer 2 (det nest
hyppigst brukte ordet) og "eller" har rangnummer 38. I lovspråk har "eller"
rangnummer 3, mens "og" har rangnummer 10.
Denne i og for seg overaskende forskjellen mellom normalprosa og lovspråk er
nok egentlig ikke vanskelig å forklare. Lovspråk vil hyppig bruke alternativer i formuleringer
av en norm, og disse alternativene knyttes sammen med "eller". Samtidig
bruker ofte normalprosaen paradoksalt nok ofte "og" som et slagB synonym
for "eller* - "mann" og "kvinne" behøver ikke å bety "både mann og kvinne”, men
kan brukes omtrentlig i betydningen "en hvilken som helst mann eller kvinne".
Et annet trekk ved loven som slår ut i ord frekvensen, er det Gjeldsvik (1929:9-
12) kaller "um-stil", dvs. at normene beskrives ved hjelp av "hvis...så..."-formelen.
Ser man f.eks. på konjuksjonen "hvis", finner man at denne i lovspråk er
rangert som nummer 27, mens den i avisspråk først kommer som nummer 123.
Dette avsnittet viser på mange måter hvor liten kunnskap vi har om de kvantitative
trekk ved lovspråk som skiller normalpropsaen. Denne manglende kunnskap
31

knytter seg også til henvisningsstrukturer i lover og andre syntatiske trekk. Hvor
betydningsfult det er å utdype kunnskapen, kan det vel være delte meninger om -
men perspektivet "popularisering av lover” skaper i hvertfall visse hypoteser som
det kunne vært interesant å få belyst.
2.4. A lternativ representasjon av normer
2.4.1 Innledning
I avsnittene foran er det gjort rede for visse aspekter ved lovspråk som kan
skape vanskeligheter når ikke-jurister forsøker å tilegne seg innholdet av de normene
som er representert av lovteksten. I dette avsnittet skal enkelte alternative
metoder for representasjon av normene diskuteres.
Det er imidlertid ikke alternative metoder for represantasjon av rettslige normer
i sin alminnelighet som skal tas opp, men snarere metoder som gjør popnlaris*
ering av normene lettere.
Denne avgrensningen vil føre til at enkelte viktige alternative metoder faller
utenfor.
En av disse metodene er deontisk logikk eller normlogikk. Det er logikk som
har utviklet en egen notasjon for representasjon av normer, og som ved hjelp av
denne representasjonen, kan beskrive normenes innhold svært presist. Notasjonen
er imidlertid en spesialist verktøy. Den forutsetter også stort sett at vaghet, ambivalens,
tilløp til motsetninger og andre logisk sett tvilsomme elementer i lovfestede
normer ryddes bort før normen kan reprenteres. Dermed vil det si at metoden
forutsetter løst en del av de grunnleggendetolkningsproblemene som er bakt inn i
lovspråket. Metoden gir visse hjelpemidler til å avdekke at slike problemer finnes,
men stort sett må slike logiske svikt - f.eks. en motsigelse mellom to normer - løses
utenfor metoden, ved hjelp av vanlige, juridiske tolkningsprinsipper. I forhold til
popularisering, har denotisk logikk kanskje interesse som verktøy til å avdekke
struktur og mulige motsetninger i lovfestede normer. Men det blir i høyden et
verktøy for de som skal popularisere. En norm uttrykt i den deontiske logikks
notasjon er knapt enkel å tilegne seg.
En annen, noe uformell metode, er brukt av deontiske systemer Dette er satt
som betegnelse på datamaskinbaserte systemer som representerer en rettslig norm
- eller en del av en slik norm - i programmer. Slike systemer er det ingen mangel
på i norsk forvltning; et hovedeksempel er bostøtteordningen, som er basert på
datamaskinassistert saksbehandling og avvender programmer hvor normene fullt
ut er representert, (jfr. Rynning 1976, Hafli 1979).
I bostøtteordningen deontiske system bit det funnet normer som bare
var representert i programmet. Datamaskinprogrammene var altså ikke
bare en representasjon eller en spesifikasjon av rettslige normer utdeltav
stortingsvedtak, forskrifter e.lign., men hadde i dette tilfellet faktisk status
av forskrifter i forvaltningslovens forstand, jfr. Rynning 1976:50, Bing
1977:221-222. Man kan jo reflektere over hvor lett tilgjengelig disse normene
var for publikum i sin alminnelighet.
Deontiske systemer er heller ikke noe generelt alternativ for popularisering
av lovfestste normer. Men det finnes bestemte typer av deontiske systemer som
32

nettopp er beregnet på inviduell planlegging eller å gi informasjon om gjeldende
rett i forhold til den enkeltes spesielle situasjon. Slike skrankemodeller vil bli
berørt nedenfor under pkt. 4.4.
2.4.2 Snllivana reform
I delstaten New York ble det introdusert et lovforslag av Peter Sullivan (republikansk
representant fra White Plains) som ble kalt "plain English- loven". Dette
forslaget ble vedtatt, og loven trådte i kraft fra 1.6.1978. Loven stiller krav til
språket i forbrukerkontrakter når kontraheringssummen er mer enn S 50 000. I
slike tilfelller må kontrakten fylle følgende to hovedkrav, jfr. Siegel u.å.:
"1. Written in a clear and coherent manner using words with common
everyday meanings;
2. Appropriatly divided and captioned by sections
Denne loven - som sies å skulle gjøre "legalese” ulovlig i forbrukerkontrakter
(Allen/Engholm 1979.12} - er blitt forbilde til tilsvarende forslag i omentrent ett
dusin delstater, med enaa fler som forbereder slike lover (Nekvalsi u.å.:14). Det
finnes eksempler (bl.a. New Jerseys lov) hvor lesbarhetsindekser brukes for å
bestemme hvorvidt språket i kontraktene er "plain” - jfr. Siegel u.å.
Sullivans reform er ikke rettet mot lovspråket selv s, men mot "legalese” i
forbrukerkontrakter. Loven må ses i sammenheng med andre lovgivningstiltak for
å styre vernet av forbrukernes interesser, regulere standarkontrakter m.v.
Kuriøst nok har Allen/Engholm 1979 påvist at språket i selve loven
knapt holder den standard av leslighet som loven foreskriver for forbrukerkontrakter
Likevel er Sullivans reform intressant og relevant i forhold til denne utredningen.
Den representerer en reaksjon mot juristspråket, "legalese". Den foreskriver
at visse typer rettslige tekster - forbrukerkontraktene - skal ha en høy grad av lesbarhet.
Det er trukket konsekvenser av dette for så vidt gjelder føderale, rettslige
dokumenter - presidenten har pålagt at disse skal avfattes uten bruk av "legalese”
(jfr. Nekvalsi u.å.:14), og konsekvensen for lovgivningen er trukket, jfr. f.eks.
uttalelsen av Robert H. Blumberg, direktør for det største forlaget av juridiske
dokumenter i USA (Nekvalsi u.å.:ll,19):
Some (of the laws) are vague, while others have gotten so bogged down
in mandating the number of words per sentence, sentence per paragraph and
others measures that they’ve overlooked their supposed objective of readability...”.
Dette er en påminnelse som også gjentas av andre (f.eks. Allen/Engholm
1979:1) - det er naivt å tro at leslighet er et enkelt produkt av korte setninger,
enkle ord og lesbarhetsindekser (sml. foran under pkt. 3.3).
33

Erfaringen med Sullivans reform er også relevante. Det har visst seg at en
bevisst innsats for å forenkle språket i kontrakter, har båret frukter. Men dette er
ikke noen rent språklig bearbeidelse. Bak forenklingen ligger en juridisk analyse
for å kartlegge betydningen av den normen som er representert. Dette kombineres
med erfaringen fra praksis - f.eks. ser man på hvor hyppig man får bruk for visse
typer unntak. Hvis det viser seg at et unntak nok har en viss prinsipiell funksjon,
men praksis har vist seg fullstendig uaktuelt, strykes unntaket.
Ved denne kombinasjonen av juridisk innsikt, praktisk erfaring og språklig
kompetanse er det mulig å oppnå vesentlig høyere lesbarhet. Men samtidig viser
dette at en slik innsats er resurskrevende. Det kan vel reises spørsmål om f.eks.
den legislative forberedelsen som idag skjer i Lovavdelingen (sml. foran under pkt.
3.1) er gitt tilstrekkelig resusser til at lovspråket kan granskes og forberedes på
samme måten. Sansynligvis ville det i Norge være mer praktisk å la dette bli et
spårsmål om alternativ representasjon av lovfestede normer, og sørge for at det
organ som populariserer setrale lover har den nødvendige tilgang på juridiske og
språklig kompetanse, og til disposisjon det nødvendige erfaringsmatrialet.
2.4.3 Normaliserte lovtekster
Normalisering ("normalieed drafting") er betegnelsen på en metode for utforming
av lovtekst utviklet av professor Layman E. Allen ved University of Michigan.
Allen er kjent for sin interesse for normlogikk, og normaliseringen bygger på en
logisk analyse av lovteksten. Metoden er beskrevet i flere arbeider sammen med
Rudy Engholm, jfr. f.eks. Allen/Engholm 1978A, 1978B og 1979.
I denne utredningen vil det føre for langt å beskrive metoden bak normalisering.
Stort sett benytter Allen/Engholm seg av to prinsipper - flytdiagrammer med
en notasjon relatert til logiske relasjoner, og tekster hvor den logiske strukturen er
representert i nummerering av de språkUge elementene, innrykk m.v.
Som et svært enkelt eksempel på bruk av denne metoden, kan man ta den
alderdommelige bestemmelsen i NL 6-10-2 om eiers ansvar for skade voldt av visse
dyr (sml. Eckhoff 1971.56):
"Fanger mand Skade af Manda Hora, eller Nød eller nogen andet Fet,
eller Hund, som gaar løa, og den aom Skaden fik, ikke aelv foraaraagede
det, da akal den, aom F er et, eller Hunden, ejer, give Badskerløn.*
For ordens skyld kan det nevnes at bestemmelsen er gjeldende norsk lov, og i
og for seg ikke et uaktuelt eksempel for popularisering - den gjelder jo ansvar for
hunder og andre husdyr.
Første trinn er en oppdeling av teksten i elementer. Dette kan gjøres f.eks.
som vist i fig. 8.
Fig. 8 - NL 6-10-2 oppløst i elementer
a) Fanger mand skade
b) af anden Mands Hors, eller Nød, eller nogen andet Fæ,
c) eller Hund,
d) som gaar løs,
34

e) og den som Skaden fik, ikke selv foraarsagede det,
f) da skal den som Fæet, eller Hunden, ejer, give Badskerløn.
Allerede i en slik oppdeling m i man ta stilling til mange spøramil. Oppdelingen
skal foretas slik at man far elementer som er homogene, og kan bruxes som
enhetlige elementer i den logiske struktureringen av teksten. Her kunne man f.eks.
ha vurdert om elementet "b" er tilstrekkelig homogent. En alternativ struktur er
vist i fig. 9.
Fig. 9 - Alternativ oppdeling av elementet "b* fra fig. 8
b il af anden Mands Hora,
b2) eller Nød,
b3) eller nogen andet Fæ,
Ved den alternative strukturen fir man kanskje bedre frem tolkingsproblemer
som knytter seg til tolkingen av ordene som betegner ulike typer av husdyr, og
lettere øye p i tolkingsproblemer som f.eks. hva som menes med "nogen andet Fæ”
- tenkes det bare p i f.eks. sau, geit, esel, osv., eller kan det være mulig at dyr som
vanligvis ikke kalles "fe” kan komme inn, f.eks. en gasse.
Etter at lovteksten er oppløst i elementer, foretas en logisk strukturering av
elementene. Nedenfor i Fig. 10 er det vist to mulige logiske strukturer av NL
6- 10- 2 .
Alternativ 10.1
>— a ~ C el ‘ d — e
Alternativ 10.2
>— a --- fb |— e — > f
«c —~ cU l
Fig. 10 - Logisk strukturering av NL 6-10-2.
De to strukturene i fig. 10 representerer noksi klare alternativ. Etter strukturen
i fig. 10.1 er elementet "d" ("som gaar løs") kumulativt med de andre
elementene "a" - "d", dvs. at man bare har rett til "Badskerløn" dersom man har
fitt skade av en annens manns hest "som gaar løs". Alternativet i fig. 10.2 viser
en annen mulighet, nemlig at elementet "d" bare skal knyttes til elementet "c”
("Hund") - dvs. at man ogsi fir "Badskerløn* om man fir skade av en hest som
leies.
I Norge er NL 6-10-2 tolket i henhold til den strukturen som er vist i
fig. 10.2 - jfr. f.eks. Rt. 1954 s. 710. Dette er imidlertid ikke den eneate
forsvarlige tolkingen, noe som demonstreres med all ønskelig tydlighet av
tolkingen av den likelydende bestemmelsen i Christian Vs Danske Lov,
som er den motsatte. Som EckhofT (1971:56) sier:
*Hvilken (tolking) man vil velge, beror først og fremst på hva man synes
gir den beste regel, og det kan det vel vare plass for delte meninger om.”
35

Etter at den logiske strukturen er fastlagt, kan man så gi bestemmelsen en
normalisert form ved hjelp av innrykk, nummereringer og uthevelser, jfr. fig. 11.
Fig. 11 - NL 6-10-2 i normalisert form
HVIS
1. Mand fanger Skade af:
2. anden Mands Hors, eller Nød, eller nogen andet Fæ,
ELLER
3. Hund, som gaar løs,
OG
4. den som Skaden fik, ikke selv foraarsagede det,
DA
5. skal den, som Fæet, eller Hunden, ejer, give Badskerløn.
Dette lille eksempelet viser at "normaliseringen” ikke nettopp er noen svært
problematisk metode. Det er en nokså enkel metode for å tvinge den som utformer
en lovtekst til å tenke gjennom logikken i teksten, og eventuelt omformulere den
for å gjøre strukturen klarere.
Jfr. også Lovteknikk 1971:10-12 om inndelingen og underinndelingen av en
lov, hvor man ved bruk av ledd, nummer, litra m.v. kan skape en struktur som
svarer til den anbefalt av Allen/Engholm.
Metoden er primært utviklet som et redskap i utformingen av lover, men kan
også benyttes for å avdekke logikken og strukturen i en foreliggende tekst - slik
som i vårt eksempel ble gjort med NL 6-10-2.
Hensikten med normaliseringen er å oppnå mer lesbare lovtekster. Layman
Allen har gjort et forsøk med dette, jfr. Allen/Engholm 1979:23:
* .. over a periode of nine years at the University of Michigan Law
School, groups of second and third-year students were given tests designed
to measure comprehensionof various sectiopns of the Internal Revenue Code.
Correct answers depended on the ability to logically relate relevant portions
to the statutes rather than the ability to analogize or to make semantic
judgements. Students using normalized versions of the statutes answered
questions about 20 percent faster and about SO percent more accurately than
they did using the original text of the statutes.*
Dette er ikke ubetydelige resultater oppnådd med enkle midler. Men det ligger
nok en begrensning i metodens orientering mot strukturelle problemer. Etter
normaliseringen er det helt klart (jfr. fig. 11) at ansvaret bare omfatter løshunder,
og at annet fe kan gå i tjor. Men analysen har antagelig ikke gjort det synderlig
klarere for leseren hva som menes med det spesielle og alderdommerlige yttrykket
"Badskerløn”.
2.4.4 Algoritmisering og deontiske systemer
Som en del av sin normalisering av lovfestede normer, brukte Allen/Engholm
en form for flytdiagrammer som klargjorde den logiske strukturen i den representerte
normen. Flytdiagrammer er en helt generell metode for å representere
36

sammenhengen mellom elementene i en struktur. Slike diagrammer brukes bl.a.
som forarbeider til datamaskinprogrammer. I forbindelse med deontiske systemer
(jfr. foran under pkt. 4.1) er flytdiagrammer tatt i bruk for å representere normer.
På samme måter er også andre hjelpemidler utviklet særlig med sikte på å gi hjelp
ved programmering, også tatt i bruk for å representere normer. Et typisk eksempel
er beslntningstabeller, som ved å liste kriterier i tabellena venstre kolonne,
gir anvisning på virkningen. For et enkelt eksempel på en beslutningstabell som
representerer en rettslig norm, se Bing 1977:199.
Selv om disse metodene kain være en hjelp til å skaffe bedre innsikt i normsys-
temer, og dermed en støøte for den som skal popularisere normen, gir de sjelden
en mer "populær* normbeskrivelse enn den man kan gi i tekst. Det skal trening
til for å bruke en besluningstabell eller tolke et flytdiagram.
Imidlertid kan et flytdiagram brukes til å organisere et system av spørsmål som
skal besvares med "ja* eller "nei", og som styrer brukeren fra ea utgangsposisjon
frem til et resultat. Dette er en strategi for å popularisere representasjonen av en
norm - brukeren behøver bare å svare på relativt enkle spørsmål, og flytdiagrammet
fører ham trygt mot det korrekte svaret for den aktuelle situasjon.
En slik representasjon av normer er blitt kalt en "algoritmisering", jfr. Lewis-
/Horabin/Gane 1967.
Hvor heldig navnet er, kan det vel være delte meninger om. En 9algoritme9
er en betegnelse på et entydig sett av regler eller prosesser. Den
anvendes særlig i forbindelse med utarbeidelse av datamaskinprogrammer,
hvor man f.eks. har utviklet en særlig notasjon for å beskrive algoritmer på
en måte som er uavhengig av det valgte programmeringsspråk. Den typen
med flytdiagrammer som er karakterisert foran, har nok det til felles med
algoritmer at de representerer 9an orderly sequence of instructions for solving
a problem9 (Lewis/Horabin/Gane 1967:7), men de er vesentlig mindre
veldefinerte enn en ordinær algoritme. Lewis/Horabin//Gane er klar over
at de overskrider den vanlige betydningen av betegnelsen (1967:7-8), og det
er vel tvilsomt om man i dag, etter mer enn ti års innarbeidelse av koblingen
mellom datamaskinprogrammer og algoritmer, ville finne betegnelsen
like velegnet. I denne utredningen synes det ikke å være oppfordring til å
komme med terminologiske nydannelser, og jeg anvender derfor terminologien
til Lewis/Horabin/Gane i forbindelse med beskrivelsen av den metoden
de har gått inn for.
Igjen vil det kanske være lettere å forklare algorimisering med et eksempel. Jeg
har valgt forvaltningslovens §§18 og 19, som gir hovedregelen om en parts adgang
til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Dette er en lovfestet norm som det
naturligvis er svært aktuelt å fremstille på en måte som er lett å fatte for den
enkelte borger.
Utgangspunktet er lovteksten i fvl. §§18 og 19:
* §18 (partenes adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter)
En part har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter for så
vidt ikke annet følger av reglene i denne paragraf eller §iØ. Dette gjelder
også etter at det er truffet vedtak i saken.
En part har ikke krav på å gjøre seg kjent med dokument som et
forvaltningesorgan har uttarbeidd for sin interne saksforberedelse. Han
har heller ikke krav på å gjøre seg kjent med dokument for den interne
saksforberedelse som er utarbeidd
37

a) av et underordenet organ
b) av særlige rådgivere eller sakkyndige
c) av et departement til bruk i et annet departement.
Bestemmelsen « foregående punktum gjelder også dokument om å
innhente dokument som er nevnt under bokstavene a, b eller c.
Selv om dokumentet er unntatt etter reglene i et annet ledd, har
parten rett til å gjøre seg kjent med de deler av det som inneholder
faktiske opplysninger eller sammendrag eller annen bearbeidelse av faktum.
Dette gjelder likevel ikke faktiske opplysninger uten betydning for
avgjørelsen og heller ikke når opplysningene eller bearbeidelsen finnes «
et annet dokument som parten har adgang til.
Annet ledd gjelder ikke innstilling rådmannen (kontorsjefen) eller
fylkesrådmannen gir når vedtak skal treffes av organ opprettet i medhold
av lov 12. november 1954 nr. 1 om styret i kommunene eller lov 16.
juni 1961 nr. 1 om fylkeskommuner.*
"§19 - (innskrenket adgang til visse slags opplysninger)
En part har ikke krav på å få gjøre seg kjent med de opplysninger i
et dokument
a) som er av betydning for rikets sikkerhet, forholdet til fremmede
stater eller landets forsvar,
b) som angår tekniske innretninger, produksjonsmetoder, forretningsmessige
analyser og berekninger og forretningshemmeligheter ellers, når
de er av en slik art at andre kan utnytte dem i sin egen næringsvirksomhet,
eller
c) som det av hensyn til hans helse eller hans forhold til personer
som står ham rutr, må anses utilrådelig at han får kjennskap til; likevel
slik at opplysningene på anmodning skal gjøres kjent for en representant
for parten når ikke særlige grunner taler mot det.
Med mindre det er av vesentlig betydning for en part, har han heller
ikke krav på å få gjøre seg kjent med opplysninger i et dokument som
gjelder
a) en annens persons helseforhold, eller
b) andre forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre.
Kongen kan gi forskrifter som for særskilte saksområder utfyller eller nærmere
fastlegger hvordan §§1S og 19 skal anvendes. Når tungtveiende grunner taler for
det, kan forskriftene også gjøre unntak fra disse paragrafer."
Formålet med algorimiseringen er å gi en adekvat beskrivelse av normen i
form av spørsmål som kan besvares ved *ja" eller "nei". Man kan tenke seg en
utgangsposisjon hvor forvaltningstjenestemannen sitter overfor en part, og har en
bunke med sakens dokumenter foran seg. Han tar opp dokumentene, og følger så
flytdiagrammet inntil han kan ta stilling til om parten har eller ikke har adgang
til helt eller delvis å gjøre seg kjent med dokumentet.
38

Er vedkommende part i saken?
Er dokumentet utarbeidet
til intern saksforberedelse
av
- organet selv, eller
- underordnet organ, eller
- særlig rådgiver eller
sakkyndig, eller
- annet departement ?_______
|NCi
Inneholder dokumentet
- forretningshemmeligheter
som kan utnyttes i næringsvirksomhet
av andre, eller
- opplysninger av betydning
for rikets sikkerhet?_______
Jl"*1
Er det på grunn av partens
helse eller av hensyn til
personer som står ham nær
utilrådelig å gi ham kjennskap
til visse opplysninger?________
JA
m
Ikke rett til
se dokumentet
/K. JA
1
Er det anmodet om at
opplysningene skal
gjøres kjent for en
partsrepresentant?
j JA
Er det særlige grunner
som taler mot dette?
Ikke rett til inn
Er dokumentet innstill!
fra rådmann eller fylke
mann for kommunalt elle
fylkeskommunalt orgar.'.-
Inneholder dokume
faktiske opnlysr-ii
Er disse av be tyd:
for avgjørelser.'.
*>ei
JA
Fremgår disse av
andre dokumenter
som er tilejensreli
Ntl
JiL
Rett til å se de
deler e.l. av
dokumentet som
inneholder disse
opplysningene
Ikke rett til å
gjøre seg kjent
med disse opplysningene
5 /V/s
Opplysningene gjøres
kjent for parts-
1 - - v
Inneholder doicumentet
opplysninger om
- annen persons helse ,eller
- andre forhold som a v
særlige grunner bør vernes?
- MCI
wei
Er det av veser.tli§
JA betydning for parte
å gjøre seg kjent
med disse opp-
1 våningene?________
JA
Rett til å gjøre seg kient med
dokumentet (resten av dokumentet)
Fig. 12 - Fvl. §§18 og 19: Partsinntekt i "algoritmisert” form
38 6

Fvl. %19, 2.ledd åpner mulighet for utferdigelse av forskrifter. Denne
delegasjonsklausulen er ikke representert i fiytdiagrammet, hverken som et
forbehold om at eventuelle forsbifter bør konsulteres , eller som en ekspansjon
av regelen ved hjelp av de normer forskriftene etablerer.
For ordens skyld understrekes at fig. 12 bare er ment som et eksempel,
og ai diagrammet ville blitt vesentlig ryddigere om ikke begrensningene i en
skrivemaskin og til en A^-side var til stede.
Med utgangspunkt i fiytdiagrammet i fig. 12, kan man også peke på flere
vanskeligheter ved denne formen for representasjon.
For det første løser ikke diagrammet alle tolkningsproblemene. Det første
spørsmålet forutsetter at brukeren vet hvordan en "part” er definert i fvl. 5 2, l.ledd
litra e. Bruken av slike ord med en spesifikk betydning representerer selvsagt et
problem også i fiytdiagrammet.
Problemet kunne i dette tilfelle vært redusert ved at man, som det første
spørsmålet, bygget inn legaldefinisjonen, slik at spørsmålet ble lydende: *Er
vedkommende en person som avgjørelsen vil rette seg mot, eller som saken
direkte gjelder?”
Dette kan tjene som et enkelt eksempel på hvordan slike flytdiagrammer
kan ekspanderes. Et annet eksempel på hvordan slike flytdiagrammer kan
ekspanderes. Et annet eksempel ville va.re en ekspansjon til bestemmelsene
i flv. §20 om hvordan dokument skal gjøres tilgjengelig, eller til %21 om
klage på avslag om å gjøre seg kjent med dokumenter.
Et annet problem er sondringen mellom "dokument" og "opplysninger”, som
bare ufullstendig er løst i diagrammet. Diagrammet søker å løse samtidig spørsmål
- om parten har rett til å gjøre seg kjent med dokumentet
- om det er opplysninger i dokumentet som har rett til å gjøre seg kjent med
selv om han ikke har rett til å gjøre seg kjent med dokumentet, og
- hvorvidt det er opplysninger han ikke har rett til å bli gjort kjent med, selv
om han har rett til å se dokumentet.
Dette problemet ligger nok også i den lovfestede normen. Diagrammet i fig. 12
løser stort sett problemet tilfredsstillende, med det forbehold den etiplete linjen i
diagrammet representerer: selv om man har rett til å gjøre seg kjent med relevante,
faktiske opplysninger i et intert dokument, gjelder unntakene i fvl. §19. Muligheter
for mer tilfredsstillende løsninger - basert på "opplysning” - er helt klart til stede.
E t tredje forhold som også illustreres av fig. 12, er kravet til fullstendighet.
Hvis et slikt flytdiagram skal kunne brukes med trygghet, så må alle mulige alternativ
være representert. I lovteksten (fvl. §18, l.ledd, 2 pkt.) sies det eksplisitt
at en part har innsynsretten i behold etter at vedtaket er fattet. Dette er representert
i diagrammet ved at unntak ikke er tatt med for denne situasjonen. Det
helt generelle forholdet at onnlatelser i en normbeskrivelse blir en del av denne
beskrivelsen, blir svært tydlig i slike flytdiagrammer.
Lewis/Horabin/Gane summerer opp det som anses å være de vesentligste
fordelene ved algoritmisering av normbeskrivelser slik (1976:26):
Algoritmisering av normer er en god introduksjon til deontiske systemer.
Som nevnt finnes det en rekke typer av deontiske systemer (sml. oversikten i Bing
39

"... the reader need only work through material that is relevant to his
own cicumstances, and the material itself is always expressible in syntactically
simple form. ... it imposes less strain on the reader’s memory, it is
less vulnerable to misinterpretation, and is generally less time- consuming. *
1977, Hansen/Meringdal 1978). I denne utredningen er det særlig de systemene
som er utformet med sikte på å "popularisere normer” som har interesse.
Et slikt system kan faktisk tenkes som en automatisering av et slikt diagram
som vist i fig. 12. Man kan tenke seg at den som ønsket informasjon, fikk
disponere en terminal. Denne terminalen var tilknyttet et skrivemaskinstastatur
og to svarknapper - "ja"-knapp og en "nei"-knapp. Brukeren fikk en meny over
hvilke rettsområder systemet kunne gi ham opplysninger om. F.eks. velger han
da "partsinnsikt etter forvaltningsloven" ved å skrive det på tastaturet (i seg selv
en "legalese”-frase). Så kommer det første spørsmålet på skjermen, og den enkelte
trykker inn "ja* eller "nei"-knappen.
Fordelene ved et deontisk system fremfor en algoritmisert representasjon på papir
er flere. Brukeren blir ikke forvirret av en tilsynelatende kompleksitet skapt av
grener som er uten intresse for ham selv. Strukturen kan gjøres vilkårlig kompleks.
Det kan bygges inn flere nivåer - f.eks. kan brukeren gis en "vet ikke"-knapp, og
systemet vil falle ned på en større grad av detaljering, ta kortere skritt med hvert
spørsmål. Systemet kan foreta beregninger - f.eks. kalkulere skatt på grunnlag
av inntektsopplysninger m.v. som brukeren gir i løpet av dialogen. Systemet kan
"forklare" vanskelige elementer i normpresentasjon. F.eks. er brukeren interessert
i hvilke "særlige grunner" som kan tale mot at en partrepresentant blir gjort kjent
med helseopplysninger. Systemet kan da "forklare" dette ved å hente uttalelser fra
forarbeidene, eksempler fra rettspraksis, utdrag fra litteraturen osv., og vise dette
til brukeren. Brukeren vil da faktisk få tilgang til så mye informasjon som gjennom
utdrag fra rettskildefaktorer eller særskilt utarbeidete forklaringer er knyttet til
dette elementet i normbeskrivelsen.
Systemet kan også simulere skjønnsmessige avgjørelser for brukeren.
F.eks. kan systemet hevde at det er *80% sannsynlighet* for at en person
med de skavanker som er beskrevet, xril v

man har erfaringer fra publikumsorienterte datamaskinsystemer. Årsaken synes å
ligge i at pulikum ikke savner så mye positive elementer i en personlig kontakt,
som de er lettet over at visse negative elementer mangler. Datamaskinsystemet
er alltid høflig, det blir aldri irritert over gjentagelser og feil, og det har alltid like
god tid. Dette i motsetning til en opptatt advokat eller en offentlig tjenestemann,
som finner spørsmålet trivielt og uintressant.
Det kan nok ligge enda mer bak disse erfaringene. Ved juridiske s kranke-
modeller vil f.eks. ofte en klient prøve å finnne den gunstigste mulige
strategi for f.eks. å få mest trygd. Ovenfor en tjenestemann kan han kive
seg for slik å spørre om alternativer - noe som man selv likevel kan føle at
blir oppfattet som et forsøk på å v

Dette er egentlig en ganske triviell observasjon. Ingen popularisering har vel
til oppgave å finne en alternativ måte å uttrykke nøyaktig den samme normen.
Det aksepteres at popularisering innebærer forenkling.
Forenkling kan skje på det språklige plan. Det synes liten grunn til å tvile
på at man kan komme langt med å oppløse vanskelige setningsstrukturer, forklare
ord, gi eksempler osv.
Men forenklingen vil vanligvis også skje på det innholdsmessige plan. Man
vil konsentrere seg om typetilfeller, og det kan være noe vanskeligere å bestemme
hvilken grad av ufullkomenhet som kan aksepteres.
Og dette spørsmålet - som på mange måter er kjernen i den aweiing som
populariBeringen forutsetter - kan vanskelig besvares generelt. Spørsmålet er også
sentralt i den uaktsomhetsvurdering som Ugger til grunn for avgjørelsen om man
er ansvarlig for en mangel ve den populære fremstillingen.
Et vesentlig element skal likevel berøres: hvordan den populære fremstillingen
erklærer sin egen natur.
Av og til er populære fremstillinger formulering som en forklaring til en lovfestet
bestemmelse. Leseren kan da se den lovfestede bestemmelsen, og blir bevisst
at det er forskjell på forklaringen og bestemmelsen. I slike tilfeller vil det være
tydelig for leseren at den populariserte forklaringen ikke er identisk med, og kan
være ufullstendig i forhold til, de lovfestede normene.
Imidlertid vil man ofte i populære fremstillinger ønske å unngå gjengivelse av
de originale lovtekstene e.l. For det første kan en slik gjengivelse skape negative
reaksjoner hos leseren - man ønsker å unnfå at det i den populære fremstillingen
finnes biter av tekst som er vanskelig tilgjengelig. Dernest kan man ønske at
den populære fremstillingen skal være vesentlig kortere enn f.eks. lovteksten. Et
særtrykk av folketrygdloven er på ca. 90 sider. En brosjyre med en populær
fremstilling av hvilke rettigheter man har etter folketrygdeloven, vil man nok ønske
å holde nede på et langt lavere sideantall.
Den populære fremstillingen må derfor selv inneholde klar beskjed om at den
ikke er utorativ, og at den er ufullstendig. Dette bør suppleres med henvisninger til
hvor man kan få ytterligere informasjon om det aktuelle normsettet - f.eks. hvilket
offentlig organ man kan henvende seg til, eller hvilke mer fullstendige skriftlige
fremstillinger som er tilgjengelige. Slik reduseres risikoen for at den enkelte skal
tro at en populær fremstilling utgitt av det offentlige er en autorativ og utfyllende
fremstilling av gjeldende rett.
2.6.2 Ansvar
Utgangspunktet er den situasjon som foreligger hvor det offentlige har utgitt en
popularisert versjon av et lovfestet normsett - f.eks. i form av en brosjyre. Denne
fremstillingen har vært misvisende eller ufullstendig. En person hevder at han har
gått glipp av en fordel fordi han stolte på at fremstillingen var en fullstendig og
korrekt beskrivelse av gjeldende rett.
Med "ansvar” siktes det altså her til "erstatningsansvar*, dvs. plikt til å erstatte
økonomisk tap. Man må her forutsette at det er på det rene at det foreligger
Årsakssammenheng mellom den mangelfulle fremstillingen og den fordelen
skadelide har gått glipp av, og at tapet var pAregnelig. Dette er - i vår sammenheng
- ingen trivielle forutsetninger. Man må også forutsette at fordelen skadelidte
har gått glipp av, representerer et økonomisk tap.
42

Under disse forutsetningene vil det være aktuelt å diskutere hvilket erstat-
n i n g B g n m n l a g skadelidte kan påberope seg. I utgangspunktet vil dette måtte
bli u a k B o m h e t .
Spørsmålstillingen blir da om mangelsen ved den populære fremstillingen kan
tilskrives uaktsomhet hos noen som representerer det offentlige. Svarer man
bekreftende på dette, vil man i prinsippet konstatere erstatningsplikt under de
forutsetningene som er nevnt foran.
Det ligger i naturen til en populær fremstilling at den vil være mangelfull.
Selv den mest aktsomme kan derfor ikke, når en populær fremstilling utformes,
unngå at den ikke på en fullkommen måte gjengir gjeldende rett. Det er derfor
ikke tilstrekkelig å slå fast at fremstillingen er mangelfull, man må også påvise at
mangelen er en "uaktsom popularisering^.
Denne vurderingen vil nødvendigvis bli helt konkret, hvor man tar hensyn
til f.eks. hensikten bak den populære fremstillingen, arten av feil, skadelidtes
mulighet til å forstå at fremstillingen ikke var autorativ, og adgang til supplerende
opplysninger osv.
Noen veiledning kan man få av diskusjonen av advokaters ansvar for råd til
klienter. En populær fremstilling av gjeldende rett har jo mye til felles med et råd
som en advokat gir en klient. Men forskjeller er det også nok av - populariseringen
er generell, rådet er spesielt; populariseringen er rettet mot en klient eller i alle
fall en svært begrenset gruppe personer.
Likevel synes det å kunne hevdes at aktsomhetsvurderingen må være minst
like streng for det offentlige populariseringsvirksomhet som for advokaters rådgivende
virksomhet.
Utgangspunktet er at advokaten har som oppgave å kjenne lov og rett - tar
advokaten feil, er det naturlig at det økonomiske tap som oppstår, rammer advokaten,
ikke klienten - jfr. Blom 1947:12.
Dette er et svært idealt utgangspunkt. Ved hjelp av analog til dommerens
ansvar for uriktige avgjørelser (domstollovens §201), modifiseres dette ansvaret dit
hen at advokater bare har ansvaret for åpenbare feil - jfr. Blom (1947:13), som
også argumenterer for at hvis det foreligger åpenbar feil, er det ikke ubetinget
klart at dette kan anses uaktsomt:
"...selv ved dem (de åpenbare feil) må man st hen til fonspørstltns
art, hvor mtgtt arbeid og hvor stor betaling oppdraget forutsettes å betinge,
hvilkt sikktrhtt sakføreren i sin uttalelst har gitt uttrykk for, og hvilken
erfaring og ansttlst vtdkommendt sakfører har."
Det kan synes rimelig å trekke inn slike momenter når man skal vurdere
hvorvidt det råd en advokat har gitt sin klient, er uaktsomt. Men momentene
er nettopp av en slik karakter at de synes å ha liten vekt når det offentlige vil
påberope seg dem som argumenter for at en åpenbar feil ikke er uaktsom.
Hvis det offentlige først utgir en populær fremstilling av gjeldende rett, så kan
man knapt unnskylde mangler ved at forfatteren har hatt liten tid eller stort arbeidspress,
at han ble dårlig betalt e.l. Det offentlige får selv bære risikoen for at
de tilstrekkelige ressurser er stilt til rådighet, og at de valgte medarbeiderne har
den nødvendige faglige kompentanse. Det må også ta risikoen for at populariseringen
fremstår som den er: en populær - og dermed i noen grad ufullkommen
- fremstilling av gjeldende rett.
Dermed synes man å kunne komme frem til en slags konklusjon: det offentlige
er ansvarlig hvis tap oppstår på grunn av Åpenbare feil i den populære fremstilling.
43

Selv om skjønnstemaet "åpenbare feil" er noe mer spesifikt enn "uaktsomt",
så er vel ennå konklusjonen vagere enn man skulle ønske.
En viss veiledning kan man kanskje få av teori og praksis omkring spørsmålet
om når det offentlige anses erstatningsansvarlig fordi det oppstår tap på grunn av
et forvaltningsvedtak som er ugyldig fordi det mangler hjemmel eller strider mot
lov o.l.
Man har eksempl på at det i slike tilfelle er blitt idømt erstatning, jfr. Rt.
1965 s. 466:
Saken gjaldt et motoraykkelfirma som var blitt påført tap fordi det ikke
var blitt tildelt prøvenummer for motorsykler, prøvenummer var her tildelt
av Hordaland politikammer, som var uriktig organ. Derfor ble prøvenum-
meme inndradd av Bergen politikammer, som samtidig unnlot å utdele nye
prøvenummer før ny søknad var vurdert. Høyesteretts flertall anså dette
som en "unødvendig formalitet", og tilkjente firmaet erstatning. -1 teorien
anses avgjørelsen som problematisk, ettersom det sy nes tvilsomt om Bergen
politikammer handlet naktsomt. Jfr. Frihagen 1977:149 som fremhever
at en rettsoppfatning som kan deles av et mindretall i Høyesterett, knapt
kan anses som uaktsomt.
Dette er altså et eksempel på at erstatning synes tilkjent uten subjektiv skyld
fra det offentliges side. Eckhoff (1978:603) trekker imidlertid frem et par andre
dommer, hvor det offentlige er frifunnet for erstatning med den begrunnelse at det
ikke
kan bebreides forvaltningsorganet at det hadde misforstått loven.
R t. 1034 s. 330. Helserådet hadde forbudt grisehold i Solemskogen.
Hjemmel for et slikt forbud forelå kun hvis strøket kunne anses for å vatre
"villamessig bebyggelse". Hvorvidt strøket var av en slik karakter, ble ansett
for å vare en skjønnsmessig vurdering domstolen kunne overprøve. Flertallet
fant det ikke nødvendig å ta stilling til hvorvidt vedtaket var ulovlig, fordi
det mente at kommunen ikke kunne bli erstatningsansvarlig når helserådet
ikke hadde opptrådt uaktsomt.
R t. 1072 i. 578. Høyesterett fant at bygningsrådet bare kunne
nedlegge midlertidig byggeforbud når de rettslige vilkår for å få stadfestet
region- eller generalplanvedtekt var tU stede. Høyesterett fant at ett av de
aktuelle vedtak derfor manglet hjemmel. Imidlertid ble det ikke gitt erstatning.
Vedtakets ugyldighet skyldtes alene at bygningsrådet hadde grepet feil
med hensyn til et vanskelig tolkninpsspørsmål: erstatningsansvar ble ikke
funnet å vare tU stede siden skyld ikke var utvist.
Eckhoff (1978:604) kritiserer denne avgjørelsen, jfr. også Frihagen (1977:150),
som summerer synspunktet slik:
"Etter mitt skjønn er det ønskelig med en utvikling i retning av et objektivt
ansvar for svikt i det offentliges myndighetsutøving overfor borgerne.
Tap pga. slike driftsuhell ved statsapparatet bør fordeles på borgerne - ikke
ramme den enkelte som tilfeldigvis er utsatt for feilen."
44

Bide Eckhoff og Frihagen antyder altså at det kan argumenteres for et objektivt
ansvar når det oppstår tap på grunn av feil forståelse av gjeldende rett hos
det offentlige ved myndighetsutøvelse.
Det er imidlertid klare forskjeller mellom situasjonen ved myndighetsutøvelse
og utgivelse av populære fremstillinger. Myndighetsutøvelsen er helt spesifikk, og
retter seg mot den enkelte borger. Det vil kunne anvendes sanksjoner mot den
som ikke retter seg etter vedtaket. I denne situasjonen synes det å være gode
argumenter for et objektivt ansvar for rettsvillfarelser hos det offentlige.
Når en populær fremstilling utgis, er det selvsagt ikke et pålegg rettet til noen
om å gjøre eller unnlate å gjøre noe spesielt. Det er muligheter for å innhente andre
synspunkter på forholdet. Den manglende aktualisering i forhold til den enkelte
synes å gjøre argumentasjonen til fordel for objektivt ansvar vesentlig svakere.
Men likevel kan man hevde at diskusjonen sier noe om uaktsomhetsvurderin-
gen. Hvis det foreligger en åpenbar feil i fremstillingen av gjeldende rett, og det
er på det rene at en enkeltperson har handlet i tillit til denne rettsoppfatningen,
og dette har ført til et tap for vedkommende, synes det mye som taler for at man
vil kunne argumentere for erstatningsansvar. Aktsomhetsvurderingen vil være så
streng at åpenbare feil i fremstillingen av gjeldende rett knapt kan unnskyldes.
2.0 Pnbllcatio: en avslutning
Foran er det offentliges ansvar for feil i populære fremstillinger undersøkt.
Motstykket kunne være: hva med det offentliges ansvar for at populære fremstillinger
om gjeldende rett ikke kommer frem til publikum. Hva med ansvaret for
unnlatelse av å spre kunnskap om gjeldende rett blant allmenheten?
Publieatio er det latinske uttrykk som karakteriserer at det som betingelse for
lovens gyldighet, må skje en kunngjøring. Det latinske uttrykket brukes ikke fordi
det er et faguttrykk eller et fremmendord, men fordi det ved å være latin viser at
kunngjøring er en tradisjon som går like tilbake til røttene av vår rettsordning - til
lagmannens formulering av gjeldende rett på tinget og til romerrettens oppslåtte
tavler på offentlige plasser.
Kunngjøring er ikke det samme som popularisering. Som understreket innledningsvis,
vil kunngjøring være formidling frem til den enkelte, mens popularisering
går på budskapets utforming og lesbarhet. Dette viser at kunngjøring er noe
langt mer grunnleggende enn popularisering. Før man undersøker det offentliges
ansvar for eventuelle populariserte fremstillinger av gjeldende rett, må man understreke
at det finnes et ansvar for kunngjøring av gjeldende rett. Og man
bør stille seg spørsmålet om denne kunngjøring skjer på en tilfredstillende måte i
dagens samfunn.
Kunngjøringen er i en viss utstrekning lovregulert. Alle nye lover skal kunngjøres
i Norsk Lovtidend, og alle forskrifter skal kunngjøres der for at de skal
kunne påberopes overfor den enkelte borger, jfr. Lov om Norsk Lovtidend m.vm
av 19.6.1969 nr. 53 §1, jfr. fvl. §§38 og 39.
Dette er en formell kunngjøring. Det er tvilsomt om den når ut til de profesjonelle
rettskildebrukere, og på det rene at den ikke når ut til almenheten - noe
som allerede opplagstallet (8 - 9 000 eksemplarer) indikerer, jfr. Hallan 1973:25.
Dette synes også alminnelig erkjent. For lover er situasjonen rimelig tilfredsstillende,
fordi gjeldende lover samles i kompilasjonen Norges Lover hvert annet
år. Det er denne publikasjonen - ikke Norsk Lovtidend - som er hovedkilden til
45

kunnskap om lover, sml. Lovteknikk 1971:8:
”Som en fordel ved å bruke lova form uansett om lov er nødvendig,
kan nevne» at lovbestemmelser er den rettskilde som det for jurister, og
også for en del andre ’ brukere“, er enklest d skaffe seg adgang til, jfr,
lovsamlingen.9
Det hører med til bildet at Lovsamlingen er utgitt på privat, ikke offentlig
initiativ.
For forskrifter finnes det imidlertid ikke noe slikt konsolidert system som samler
alle gjeldende forskrifter. Det arbeides riktignok for tiden med et register over
gjeldende forskrifter (RGF), men det er enda et stykke frem før til og med et
register er etablert. I dag må det være riktig å hevde at det knapt finnes det
departement som har oversikt over hvilke forskrifter som er gjeldende innen sitt
eget område.
En av rettshistoriens "herostratiske" beretninger er fortellingen om den romerske
keiser Caligula som ønsket å kunne fortsette å bøtlegge folk for overtredelse
av en muntlig gitt skattelov. Han fant seg omsider tvunget til i kunngjøre loven,
men lot dette skje på en tavle så liten, og med så små bokstaver, at ingen kunne
skrive av lovteksten (jfr. Sundberg 1978:124-125).
Caligula ville sikkert sett muligheter i vårt rettssystems mangelfulle rutiner
for kunngjøring. Vi er spart for slike ubehagelige erfaringer, ikke på grunn av
at våre rutiner for kunngjøringer er så meget bedre, men fordi vi har innebygget
visse garantier i vårt samfunn som hindrer personer som Caligula i å misbruke
rettssystemet.
Norsk Lovtidend ble introdusert som et bedre kunngjøringssystem, et system
som mer effektivt kunne bære kunnskap om lovene ut til almenheten. Derfor
valgte man den teknikk som "nutildags er den virksomste" (Aubert 1877:274), en
periodisk trykksak. Og det er grunn til å tro at Lovtidende omkring 1875- 80
hevdet seg på en ganske annen måte enn tilfellet er i dagens situasjon.
Kanskje tiden er kommet til også å se på hvilken rolle pnbllcatlo bør spille,
ikke bare formelt, men reelt i vårt samfunn - og vurdere om ikke det offentlige
kan ha et ansvar for å finne frem til hvilken teknikk for spredning av kunnskap om
gjeldende rett som "nutildags er den virksomste”.
46

Litteratur
Allen, Layman E. Engholm, Rudy C.(1978A)
"Normalized Legal Drafting and the Query Method”, Journal of Legal Education,
380-412
Allen, Layman E. Engholm, Rudy C.(1978B)
”A Guide for Legal Draftsmen at Normalized Text”, ms., Ann Arbor
Allen, Layman E. Engholm, Rudy C. (1979)
"To be plain, English need Clear Structure”, ma., Ann Arbor
Andenæs, Johs. (1664)
Spesiell strafferett, Universitetsforlaget, Oslo
Aubert, L.M.B. (1877)
De norske retskilder og deres anvendelse, Mailings boghandel, Christiania
Aubert, Vilhelm (1976)
Rettens sosiale funksjon, Universitetsforlaget, Oslo
Bing, Jon (1974)
"Bruk av datamaskin i analyser av lovspråk" ms., Oslo
Bing, Jon (1975)
"Fra problem til resultat”, Jussens Venner, 1-32
Bing, Jon (1976)
*A Model of Legal Information Retrieval as a Part of the Decision Processd”,
Informatica e diritto,259-287
Bing, Jon (1977)
"A Sketchy Introduction to Deontic Systems", Europarådet, C1-1U(77)6, Strasburg
Bing, Jon (1977)
" Automatiseringsvennlig lovgivning", Tidsskrift for Rettsvitenskap, 195-229
Bing, Jon Harvold, Trygve (1973)
Rettskildebruk og informasjonssystemer. Skriftserien Jus og EDB nr. 4,
Oslo
Bing, Jon Harvold, Trygve (1977)
Legal Decisions and Inform ation Systems, Universitetsforlaget, Oslo
Bing, Jon Schøitz, Cato (1977)
"Oppreisning for enkelte personvernkrenkelser”, Jussens venner, 241- 270
Blom, Knut (1947)
Sakførerens rettslige ansvar, Norsk forsikringsforeningens publikasjoner nr. 23
Brækhus, Sjur (1956)
"Sprogstrid og lovsprog” i Falkanger Lødrup Selmer Selvig 1968, 18-39
Brækhus, Sjur (1968)
"Bør vår privatrett kodifiseres?” i Falkanger Lødrup Selmer Selvig 1968, 5 -15
Brækhus, Sjur Hærem, Axel (1971)
47

Norak tingsrett, Universitetsforlaget, Oslo
Dale, William (1977)
Legislathre Draft ing: A New Approach, Butterworths, London
Eckhoff, Torstein (1971)
Rettskildelære, Johan Grundt Tanum, Oslo
Gckhoff, Torstein (1978)
Forvaltningsrett, Johan Grundt Tanum, Oslo
Erikstad, Ole martin (1979)
A Comparative Stndy in Antomatie Text Retrieval, NORIS (31), Papers
on Computer« and Law no. 34
Falkanger, Thor Lødrup, Peter Selmer, Knut Selvig, Erling (1968)
Juridiske arbeider fra ^jø og land, Univeritetsforlaget, Oslo
Fjeldvig, Tove Flatanger, Ole Bjørn (1976)
Respons p i ord, ms., Oslo
Frihagen, Arvid (1977)
Forvaltningsrett ID , Universitetsforlaget, Bergen
Fucks, Wilhelm (1968)
Nach allen Regeln der Knnst. Deutsche Verlags-Anstalt, Stuttgard
Gjeldsvik, Markvard (1940)
"Det fælles nordiske sprog og rettsprog". Tidsskrift for Rettsvitenskap, 184-
210
Gjelsvik, Nikolaus (1929)
"Nokre ord um den juridiske ordlista og den juridiske stilen"
Gjelsvik, Nikokaus (1938) Von og veg, Oslo
Gundersen, Dag (1970) Norsk synonymordbok, Gyldendal, Oslo
Hafli, Tor (1978)
Bostøtteordningen, skriftserien Jus og EDB nr. 32
Hallan, Tore (1973)
K atalog over trykte rettskilder, Universitetsforlaget, Oslo
Hansen, Johs. Meringdal, Thorbjørn (1978)
R apport om lovmodeller. NORIS (19), Skriftserien Jus og EDB nr. 25
Haugland, Jens (1973)
"Lovspråk”, Lov og rett, 430-432 Heggstad, Kolbjørn (1971)
Norak aprÅkdata, rapport nr. 1 Nordisk institutt, Universitetet i Bergen.
Hellner, Jan (1969)
"Analys av lagtext med hjalp av datamaskin". Selmer 1969: 125-142
Hellner, Jan (1973)
"Svensk lågstil". Tidskrift ntgiven av Jnridiska Foreningen i Finland, 169-
183
48

Karlgren, Hans (1977)
"Term-tuning", 4th Symposium om Legal D ata Processing in Europe Europarådet,
Strasbourg
Kruse, Vinding (1939)
"Det fælles nordiske sprog og rettsprog* Tidsskrift for Rettsvitenskap, 268-281
Lewis, B.N. Horabin, I.S. Gane, C.P. (1967)
Flow charts, logical trees an algorithms for rules and regulations. HMSO,
London
"Loven skal bli folkelesnad" (1951), Norsk tidend, 29.11
Lovteknikk (1971)
Vegledning om utforming av lovtekster Justisdepartementets lovavdeling,
Oslo
McCoy, Richard W. Chatterton, William A. (1968)
"Computer-Assisted Legal Services" Law an Computer Technology, 11.2-7
"M ed lov skal land byggjast ..." (1969)
Universitetsforlaget, Oslo
Morgan, Richard (1971)
"The Nature of Statue Law or Parliament speaks in high-level language” ms.,
Nottingham
Nekvalsi, Charles (u.i)
"The new Wordsmiths"
Olivecrona, Carl (1964)
Det rattsliga språket og verkligheten, Gleerups, Lund
Reiner, Günter (1976)
"Ein Ansatz zur Explizierung gesetzlicher Strukturen", Rödig 1976: 273-280
Rommetveit, Ragnar (1972)
spr&k, tanke og kommunikasjon, Universitetsforlaget, Oslo
Rynning, Paul (1976)
En fremstilling og vurdering av reglene for tildeling av bostøtte, NORIS
(13), Skriftserien Jus og EDB nr. 17
Rödig, Jürgen (1976)
Studien su einer Theorie der Gesetsgebung, Springer, Berlin
Selmer, Knut S. (1969) (red.)
Nordisk gjenklang, Oslo
Siegel, Alan (u.å.)
"Plain English’ Results*
Simitis, Spiros (1970)
Informationskrise des Rechts und Datenverarbeitung, C.F.Müller, Karlsruhe
Skogen, Ketil (1969)
49

"Kring norsk lovmil", ”Med lov ..." 1969: 151-170
Stang, Fredrik (1922)
"Bør de nordiske land gaa til en kodifikasjon av sin privatret?" Forhandlingene
ved det tolvte nordiske juristmøte, Kristiania 1922
Statsrådberedningen (1967)
Språket i lagar oeh andra forfattningar, Stockholm
Sundberg, Jacob W.F. (1978)
Fr. Eddan t. Ekelof, Studentlitteratur, Stockholm
Sundby, Nils Kristian (1974)
Om normer, Universitetsforlaget, Oslo
Tapper, Colin (1973)
Compnters and the Law, Weidenfeld and Nicolson, London
50

3. LOVTEKNIKK
Vegledning om utforming «v lovtekster
Utarbeidd i Justisdepartementets lovavdeling desember 1971
3.1 Innleiing
3.1.1 Hva slags spørsmål som tas opp i denne Vegledningen
Uttrykket ’’ lovteknikk” kan brukes i skiftende betydning. I denne vegledning
tar man bare opp spørsmål som knytter seg til utformingen av lovtekster.
Disse spørsmål er til dels av rent teknisk eller terminologisk karakter. I noen
utstrekning er det imidlertid også tatt opp innholsmessige spørsmål som ofte reiser
seg ved utforming av lovbestemmelser. Det er i denne sammenheng redegjort for
momenter av betydning for valget og gjort forsøk på å angi hvordan en bestemt
løsning kan gis uttrykk i en lovtekst. Det sier seg imidlertid selv at ved problemer
av sistnevnte type er det vanskelig å ha full oversikt over de aktuelle alternativer,
og at normalregler må brukes med kritikk.
Vegledningen er skrevet med sikte på alle som arbeider med utforming av
lovbestemmelser. Justisdepartementet finner det ønskelig at notatet blir alminnelig
kjent, og at det deles ut til utredningsutvalg som skal utforme lovforslag.
Vegledningen er et foreløpig forsøk på å lette det tekniske arbeid ved lovforberedelsen.
Erfaring vil kunne vise at det må foretas endringer og suppleringer
innenfor den ramme som nå er valgt. Og det kan være grunn til senere også å
ta opp spørsmål som ikke er behandlet i denne omgang. Dette gjelder bl.a. stan-
dariseringspørsmål. Videre kan det være aktuelt å få samlet en del opplysninger
og synspunkter som gjelder utredningsformene og saksbehandlingen.
Med sikte på senere utgaver er Justisdepartementet interessert i kommentarer
til det nåværende rundskriv og synspunkter på hva som senere bør føyes til.
3.1.2 N år skal lov brukes?
Etter legalitetsprinsippet er heimel i lov nødvendig for vedtak som innebærer
inngrep i private forhold. Lov er dessuten nødvendig for endre annen formel lov.
Lovformen kan brukes oså i andre tilfelle, og i praksis gjøres det i meget stor
utstrekning. Dette er for det første tilfelle når lovgiveren tar opp et emne hvor
bare enkelte spørmål krever regulering i lovs form (jfr. foregående avsnitt), men
hvor det er naturlig å ha et samlet regelverk som dekker hele emnet. Eksempel på
dette har man ved trygdelover og annen lovgivning om fordeling av statsmidler;
lovs form er nødvendig for (blant annet) pålegg om premie- eller avgiftsbetaling,
men ikke for utdelingen av midlene.
Lov er imidlertid også blitt brukt i tilfelle hvor vedkommende emne ikke byr
på noen spørsmål som nødvendiggjør lovs form. Det kan f.eks. ha framstilt seg
som ønskelig av politiske grunner at Stortinget medvirker og får ansvar for reglene
51

(utover det som følger av behandlingen av saken i form av eventuell St.prp. eller
St.meld.). Til dels kan vel også psykologiske eller andre grunner ha spilt inn;
reglene kan ønskes gitt en mer "opphøyd* status i folks bevissthet ved at de ikles
lovs form.
Som en fordel ved å bruke lovs form uansett om lov er nødvendig, kan nevnes
at lovbestemmelser er den rettskilde som det for jurister, og for en del andre
"brukere*, er enklest å skaffe seg adgang tiljfr.lovsamiingen. Videre kan hensynet
til rettssikkerheten anføres, for så vidt bestemmelsene inneholder saksbehandlingsregler,
garantier mot vilkårlighet, osv. På den annen side må man ta i
betrakning ulempene ved å bruke lovs form: kostnader, arbeid, m.m. Stortinget
bør ikke belastes i utrengsmål, videre kan lovformen skape en uheldig mangel på
elastisitet og bli en uheldig konservativ faktor. Hvor det ikke er nødvendig med lovs
form, må den derfor brukes med kritikk, og opplegget må ikke gjøres unødvendig
stivt. Dette bør man særlig ha for øyet i spørsmål hvor rettssikkerhetssynspunktet
ikke kommer inn, f.eks. i spørsmål om forvaltningens organisasjon, utgiftsfordeling
mellom offentlige myndigheter, o.l.
I praksis vil man oftere stå overfor spørsmålet om hvor detaljert loven skal
være, enn spørsmålet om det skal gis lov eller ikke. Det kan her være grunn til
å minne om adgangen til å ta inn fullmaktsbestemmelser i loven, slik at visse
spørsmål overlates til regulering ved forskrifter gitt av Kongen/administrasjonen.
Dette gjelder for det første organisatoriske spørsmål (forvaltningsorganenes oppbygging,
egenforvaltning m.m., utgiftsfordeling), men også spørsmål om detaljene
m.h.t. stoff som rettslig sett eller av andre grunner krever lovheimel. Her må det
utøves et konkret kjønn m.h.t. hvor mye det er naturlig å ta inn i selve loven, og
hva som har så pass preg av detalistoff at det hører mer heime i forskrifter. I en
viss utstrekning vil Kongen være kompetent allerede i kraft av grunnloven §3 og
alminnelige statsrettslige prinsipper.
3.2 Oppbygging og inndeling av lovutkast, lovenes form
og betegnelse, m.v.
3.2.1. Oppbyggingen av en lov
Det er ikke egentlig faste regler for oppbyggingen av en ny lov, dvs. rekkefølgen
av de forskjellige typer bestemmelser. Men man må selvsagt ta sikte på å få en
oppbygging som er systematisk, klar og oversiktlig.
Enkelte spørsmål om oppbygging av endringslover er behandlet nedenfor i
2.6— 2.8. Se også illustrasjon i Vedlegg.
3.2.2. Inndelingen av en lov
3.2.2.1. Det er hensiktsmessig at det brukes standardiserte betegnelser på
underinndelingen innen en lov, slik at lovgiverne slipper å tenke over valget av
betegnelse i det enkelte tilfelle. Lovavdelingen vil tilrå at man som anminnelig
regel bruker følgende betegnelser:
52

Kapittel, nummerert med romertall
§, nummerert med arabertall
nr., nummerert med arabertall
ledd, unummerert
bokstav, nummerert med liten bokstav
punktum, unummerert periode
(Se nærmere om de enkelte betegnelsene nedenfor i 2.2.2.— 2.2.5.) Hensynet
til konsekvens innen samme lov bør imidlertid føre til at man ved enaring i eldre
lover beholder vedkommende lovs system for betegnelser, forutsatt at disse er
brukt noenlunde konsekvent i loven.
Ved henvisning til ledd eller punktum (som er unummerert, jfr. ovenfor)
skrives nummeret med bokstaver ("annet leda tredje punktum"). Hvor det brukes
inndeling i nr., skrives derimot nummeret med tall ("nr. 5”). Komma mellom
paragrafenes tall, leddet, nummeret, osv. er overflødig og bør sløyfes. (Altså: ”514
femte ledd nr. 2 første punktum", ikke "§14, 5. ledd, nr. 2, 1. punktum”.)
De enkelte paragrafer, ledd osv. bør ikke være for lange. Normalt bør det ikke
være mer enn 3—4 ledd i en paragraf.
Plasseringen av bestemmelsene må være logisk begrunnet; det kan ha be*
tydning for meningen i lovteksten hva som står i en særskilt paragraf, et særskilt
ledd, et særskilt nr. osv., og hvor i loven eller i paragrafen bestemmelsen plasseres.
F.eks. skal en bestemmelse som knytter seg til både første og annet ledd i en paragraf,
ikke plasseres som annet punktum i annet ledd, men eventuelt som et eget
tredje/siste ledd.
Ofte passer det å ta generelle bestemmelser først, unntak og spesialbestemmelser
senere. Man vil da kunne unngå en del henvisninger og forbehold senere i
lovteksten. En annen teknikk er kasustikk (eksemplifisering) med en etterfølgende
generell bestemmelse.
Skal det et annet sted vises til en bestemmelse, kan det — for å få henvisningen
noenlunde kort — være en fordel at den står i et eget ledd (eller nr.).
3.2.2.2. Innen en ”ny lov” er den vanlige underinndeling som kjent paragrafer
(betegnet som ”§”). Ofte er paragrafene samlet i kapitler. Ved mer omfattende
lover (kodifikasjoner) hender det at kapitlene igjen er samlet i bolker eller deler
(se f.elfs. tvistemålsloven 13 august 1915 nr. 6 og luftfartsloven 16 desember 1960
nr. 1).
Overskrifter på deler; kapitler og paragrafer kan lette oversikten. Iallfall for
kapitler bør det som alminnelig regel brukes overskrift. Under de enkelte kapitlene
kan det være overskrifter for en del paragrafer som hører sammen. Denne
innndeling kan enten ha form av unummererte titler eller være angitt som nummererte
avsnitt, eventuelt ved store bokstaver. (Se som eksempel luftfartsloven 16
desember 1960 nr. 1 og sjøfartsloven 20 juli 1893 nr. 1).
Som alminnelig regel bør paragrafene være fortløpende nummerert gjennom
hele loven, uansett kapittelinndeling.
I enkelte tilfelle (se lov 17 juni 1966 nr. 12 om folketrygd og lov 13 juni 1969 nr.
26 om skadeerstatning i visse forhold) er det brukt en kombinert kapittel- og
paragrafnnmmerering (slik at f.eks. første paragraf i tredje kapittel betegnes
som ”§3-1"). Dette kan være praktisk av hensyn til senere innarbeiding i loven av
nye områder.
De enkelte deler av en endringslov bør ikke betegnes med paragrafer, men
f.eks. romertall (se eksempel i vedlegg). Man unngår da slikt som at endringslovens
Sl inneholder endringer i f.eks. §§1, 5 og 7 i den tidligere lov.
53

3.2.2.3. Den vanligBte underinndeling innen en paragraf er ved " ledd” (bør
ikke betegnes "avsnitt”). Et ledd begynner innrykket på linjen, uten noe tall eller
noen bokstav foran.
I maskinskrevne lovutkast er leddet ofte ikke markert ved innrykk. Dette kan
skape vansker, særlig ved overgang til ny side, og bør derfor unngås.
3.2.2.4. Den første underinndeling i en paragraf kan ogBå være ved " nr.” (bør
ikke betegnes "punkt" — som lett kan foveksles med punktum (periode) — eller
”post”|. Det er da angitt et tall (1, 2, 3, osv.) først på linjen. Et slikt nr. kan
inneholde flere ledd.
Nr. kan videre brukes i opprekninger innen de enkelte ledd (i tilfelle hvor nr.
ikke er brukt som første inndeling i paragrafen.
Underinndeling kan også — og bør fortrinnsvis — skje ved ” bokstav (bør
ikke betegnes "litra" eller "punkt”). Det er da angitt en liten bokstav (a, b, c,
osv.) først på linjen. Førsteinndeling av paragrafen bør i alminnelighet ikke skje
ved bokstav.
3.2.2.5. Det kan videre være aktuelt å vise til ”p n n k t n m" (bør Ikke
betegnes "punkt", og heller ikke "setning” idet et punktum kan omfatte flere
setninger).
Det er f.eks. en rekke setninger i de to første punktum i forvaltningsloven §14:
*Den som av et forvaltningsorgan blir pålagt å gi opplysninger, har
rett tilå klage over pålegget dersom han mener at han ikke har plikt eller
lovlig adgang til å gi opplysningene. Klage, som kan vtzre munteltg, må
fremsettes straks når den pålegget angår er til stede, og ellers innen S
dager."
3.2.3. Henvisninger til andre lover
3.2.3.1. Når det i en lov skal vises til en annen lov, bør denne i alminnelighet
betegnes ved sin dato, deretter nummeret — som nå reknes som en del av den offisielle
betegnelse (jfr. Justisdepartementets rundskriv 10 juli 1968 og 29 september
1969) — og endelig den fullstendige tittelen. F.eks.: "lov (av) 19 juni 1969 nr. 53
om Norsk Lovtidend m.v.”.
3.2.3.2. Enkelte kjente lover kan det imidlertid vises til ved "kort- titler”.
Dette gjelder klart når kort-tittelen er tatt inn i den offisielle tittel på loven (f.eks.
"forvaltningsloven" og "Bil ansvar lova"), men også i en del andre tilfelle. F.eks.
kan det vises til "straffeloven” , "avtaleloven" og "skifteloven".
Det er særlig ved henvisninger innen (vanlige) lovparagrafer at det er behov
for å bruke slike kort-tittler. Når en lov skal endres, brukes i innliingssetningen
(se om denne nedenfor i 2.8.2.) den fullstendige henvisningsformen som beskrevet
i 2.3.1.
54

3.2.4. Tilleggalov
Tilleggslover innebærer at stoffet blir spredt på flere lover, og kan lett føre til
at man mister oversikten. Det bør derfor ha en særlig begrunnelse dersom man
skal bruke formen tilleggslov (istedenfor endringslov — som blir innarbeidd i den
opprinnelige lov — eller ny lov, jfr. 2.6. nedenfor).
3.2.6. M idlertidig lov
Betegnelsen "midlertidig lov” bør unngås når tidsbegrensning ikke er fastsatt
i lovteksten.
Skal en midlertidig lov senere gjøres permanent, kan dette skie ved en endringslov
der "Midlertidig lov” i lovens tittel endres til "lov", og der bestemmelsen
om hvilket tidspunkt loven skal gjelde til, går ut.
3.2.6. Endringslov eller ny lov
Når en lov skal endres, bør det overveies om dette best gjøres ved en endringslov
eller ved en helt ny lov som avløser den gjeldende lov. Den siste framgangsmåten
bør i alminnelighet velges når endringene har vesentlig omfang og prinsipiell betydning.
Ny lov bør videre velges når det er behov for å revidere lovteksten også
på andre punkter — f.eks. på grunn av annen lovgivning eller nyere praksis —
eller når det er behov for å endre språk og systematikk i loven.
3.2.7. En eller flere endringslover?
Normalt bør det ikke gis flere atskilte endringslover om endringer som har
tilknytning til hverandre, ette gjelder uansett om en "hovedlov” endres med konsekvens
at også andre lover må endres, eller om det gjøres endringer i flere "like-
ordnete" lover. Endringene bør i slike tilfelle samles i en felles endringslov, som
f.eks. kan være delt i romertall for hver lov som endres (se eksempel i Vedlegg).
Det vil også være en fordel lovteknisk og praktisk at flere mindre endringer
i samme lov blir samlet i en felles endringslov, istedenfor å komme i spredte endringslover
samme år.
3.2.8. Endring i lover (jfr. eksempel i Vedlegg).
Endring i lover kan dels komme som en konsekvens av en ny lov, dels være
hovedformålet med vedkommende lovgivning. Punkt 2.8.1. nedenfor gjelder bare
sistnevnte type, de ”rene endringslover” .
55

Man skal (selvsagt) ta sikte på å presentere endringene slik at det er så
enkelt så mulig å se hva endringen består i, og dermed hvordan vedkommende
lov/bestemmelse for framtiden skal lyde.
3.2.8.1. I utkast til "rene endringslover” settes tittelen normalt opp slik:
"Utkast til lov om endring om lov
Særlig ved endringer i større lover eller når samme lov endres flere ganger med
kort mellomrom, kan det være praktisk å angi i endringslovens tittel hva endringen
gjelder. F.eks.: "Utkast til lov om endringer i straffelovens bestemmelser om straff
for grovt tyveri m.m.”, "Utkast til lov om endring av reglene i ekteskapsloven m.m.
om mekling i ekteskapssaker”.
3.2.8.2. Endringslover (eller endringsbestemmelser i "blandete lover”) i n n
leies som regel enten med en setning etter mønsteret "I lov ...skal følgende
bestemmelser lyde:", eller med en setning etter mønsteret "I lov ...gjøres følgende
endringer”. I det første tilfellet følger så de enkelte paragrafer (ledd,nr., osv.) i
endret ordlyd, uten noen nærmere innleiing. I det andre tilfellet må det angis etter
hvert hva de enkelte endringer går ut på (f.eks. ”§1 skal lyde:”, ”54 oppheves.”,
osv.). Man ikke generelt si at noen av mønstrene er det riktige. Den første typen
bør imidlertid ikke brukes når en bestemmelse oppheves. Men går endringene bare
ut på visse bestemmelser skal lyde så og så, er denne typen å foretrekke for å slippe
å gjenta ordene "skal lyde” for hver paragraf. Ellers vises til vedlagte eksempel
på endringslov.
Er det bare en endring, kan formulering forenkles (”I lov ...skal §2 første ledd
lyde:”).
I innliingssetningen skal det i kke vises til tidligere endringslover.
3.2.8.3 Når det ved en lovendring skal skytes inn en eller flere nye paragrafer i
en lov, bør man likevel som hovedregel beholde den tidligere paragrafnummerering
uendret. En vanlig teknikk er å gi de nyinnskutte paragrafer a-, b-, og c-nummer.
(Se som eksempel straffeloven §§39 a og 39 b.)
Når den nye paragraf skal inn helt til slutt eller helt i begynnelsen av et kapittel,
må det angis i hvilket kapittel den nye paragraf skal stå.
Når et ledd oppheves eller et nytt føyes til, bør det normalt sies at de følgende
ledd "rykker opp” eller ”ned". F.eks.:
*§5 annet ledd oppheves. Nåvaz rende tredje og fjerde ledd blir nye annet og
tredje ledd.“
Dersom det andre steder er vist til vedkommende ledd, bør de imidlertid ikke
forrykkes, for da kan henvisningen bli misforstått. (Oppheves et ledd uten at de
etterfølgende rykker opp, markeres det opphevde ledd ved tankestrek i lovsamlingen.)
Ved oppheving av bestemmelser som er nummerert (med tall eller bokstaver),
gjelder tilsvarende utgangspunkt som for unummererte ledd, men det kan her være
noe mer som taler for at etterfølgende bestemmelser kan beholde sitt nummer og
ikke forykkes. I prinsippet er det et hensiktsmessighetsspørsmål om man vil rette
opp rekkefølgen, og det må særlig legges vekt på om det andre steder er vist til
vedkommende nummer eller bokstav.
3.2.8.4. Når ett ord endres en rekke steder — f.eks. "sakfører” til "advokat",
eller "trygdekasse" til "trygdekontor" — kan dette gjøres ved en fellesmop-
prekning. F.eks.:
56

*7 følgende bestemmelser skal odene “trygdekasse", “trygdekassen“,
“trygdekassens“, “den trygdekasse" endres

3.3 Terminologi m.v.
3.3.1. Innleiing
Når lovteksten utformes, må det legges vekt på at ordvalget og setningsbygningen
blir slik at de som skal bruke loven, lett vil kunne lese og forstå den. Det må
stilles større krav til enkelhet og lettfattelighet når det gjelder en lov som henvender
seg til allmenheten, enn når det dreier seg om en lov som er bereknet på
adressater med spesielle forutsetninger for å forstå lovteksten. De enkelte setninger
bør så vidt mulig være korte og presise. Beskrivelsen av teknisk innviklete forhold
kan stille store krav til lovkonsipisten, og det kan undertiden være vanskelig å få
til en tilstrekkelig enkel og lett forståelig lovtekst uten at det skjer på for sterk
bekostning av presisjon og entydighet.
Det må stilles strenge krav til lovens systematiske oppbygning og til en konsekvent
terminologi, jfr. nærmere nedenfor (bl.a. 3.2.2.).
3.3.2. Terminologi — generelt
3.3.2.1. Unødig brak av fremmedord bør unngås. Bruk i steden norske
ord (f.eks. "mengde” istedenfor "kvantum").
Det bør utvises forsiktighet med fagnttrykk. Selv i lover som vesentlig henvender
seg til fagfolk, kan det etter omstendighetene være grunn til å erstatte slike
betegnelser med uttrykk som er mer alminnelig kjent og forstått.
Det er imidlertid ikke grunn til å sky fremmedord eller faguttrykk som er glidd
inn i norsk språk, f.eks. "internasjonal" (istedenfor "mellomfolkelig"). Videre sier
det seg selv at fremmedord og faguttrykk må kunne brukes hvor man ikke har
andre ord som kan gi nøyaktig samme mening.
3.3.2.2. En vanlig feil er at det i det samme lovutkast brukes forskjellige betegnelser
for samme forhold eller begrep (f.eks. både "representanter" og "medlemmer").
Bl.a. for å unngå tolkingstvil er det ønskelig å brake en og samme
betegnelse konsekvent i hele utkastet. Det bør legges vekt på en ensartet terminologi
også i beslektete lover f f.eks. aksjeloven og den spesielle selskapslovgivning)
eller i lover som angår forskjellige sider av samme forhold (f.eks. arvelovgivningen
og lovgivningen om arveavgift).
3.3.2.3. Dersom lovgiveren ikke bevisst vil overlate spørsmål til domstolenes
eller forvaltningens skjønnsmessige vurdering, bør de ord og uttrykk som brukes,
ha et klart avgrenset betydningsinnhold. En flertydig eller uklar betegnelse
bør søkes erstattet med et mer eksakt uttrykk eller supplert med en presiserende
passus, eller loven bør utstyres med en legaldefmisjon (gjerne i en av de første
eller siste paragrafer: "I denne lov forstås med ..."). F.eks. må uttrykket "norsk
selskap” ikke brukes uten at det presiseres nærmere hvilken tilknytning selskapet
skal ha til Norge (f.eks. om selskapet skal være registrert her, om styret skal ha
sete i Norge, om styremedlemmene eller deltekeme skal være norske statsborgere
eller bosatt i Norge e.l.).
3.3.2.4. Overflødige sondringer må unngås (f.eks. kan uttrykket "fysiske
og juridiske personer* erstattes av ordet "alle”, "enhver” e.l. når lovens regler
58

gkal gjelde på samme måte hva enten det dreier Beg om "furidiske” eller "fysiske”
personer).
3.3.2.5. Som utgangspunkt brukes ikke forkortninger i lovtekster. Unntak
gjøres for mer anerkjente eller alminnelige forkortninger (eksempelvis ”m.v.”,
"o.l.", ”kr.”). Tallstørrelser kan skrives enten med bokstaver eller med arabertall.
Det vises for øvrig til 5.1. nedenfor om terminologiske spørsmål i forbindelse
med forvaltnignsloven.
3.3.3. KaBuistikk
3.3.3.1. Uttrykket ” juridisk person” bør helst ikke brukes. Som alternativ
kan velges uttrykket "selskap, forening, sparebank, stiftelse og kommune”, eller
en formulering med utgangspunkt i forvaltningloven §6 første ledd bokstav e. Ved
bruk av betegnelsen ” eget rettssubjekt” bør man være klar over hvilken sammenheng
det brukes i, og at uttrykket medfører vanskelige tolkningsspørsmål med
hensyn til ansvarsbegrensning, partsevne i prosess, instruksjonsmyndighet m.v.
Dersom uttrykket brukes, kan det være ønskelig å presisere i lovteksten eller motivene
hvilken selvstendighet som er tilsiktet.
3.3.3.2. Begrepet ” kommune” kan omfatte så vel fylkeskommune som primærkommune,
jfr. f.eks. forvaltningsloven §1 annet ledd. I enkelte lover framgår
det av sammenhengen at uttrykket "kommune” er forutsatt å skulle bety bare
primærkommune, og noen presisering av yttrykket er i så fall ikke nødvendig.
Uttrykket "fylkeskommune" kan brukes i bestemmelser som ikke skal omfatte
primærkommuner.
Skal det gjelde samme regler for alle primærkommuner — og det er det vanlige
i dag — bør man ikke bruke uttrykket "herreds- og bykommune?*, men bare "kommuner”
. Dersom det skal gjelde forskjellige regler for herreds- og bykommuner,
brukes uttrykkene "bykommune” og "herredskommune” eller eventuelt "herred”
istedenfor "herredskommune".
Dersom kommunene pålegges oppgaver eller gis myndighet, bør det i alminnelighet
framgå hvilket eller hvilke organer innen kommunen som skal utføre oppgavene.
Det alminnelige er at oppgavene legges til fylkesting, fylkesutvalg, kommunestyre
eller formannskap. Man bør i denne forbindelse være merksam på
delegasjonsspørsmålet (se nedenfor i 6.).
3.3.3.3. Uttrykkene " opphold” og " bopel"/" bosted" eller "heimsted"
nyttes for å angi en persons tilknytning enten til et land, eller til et mer spesifisert
område, f.eks. en rettskrets (se tvistemålsloven §§18 flg.}. Ønsker man å angi at
en person skal ha en forholdsvis varig/fast tilknytning til landet, eventuelt til et
område, brukes uttrykket "bopel”/"bosted” eller "heimsted". Som regel vil det
kreves at personen har sitt faste tilknytningspunkt til landet eller til vedkommende
område. Adjektivene "fast" eller "vanlig" er derfor overflødige ved disse begrep.
Dersom man ikke ønsker å kreve noen bestemt tilknytning — annet enn at vedkommende
person er der — brukes "opphold. Som mellomgruppe kan nyttes "fast
opphold”.
59

Da det kan være tvil om hva som i det enkelte tilfelle ligger i uttrykkene
"bopel" eller "opphold", er det ønskelig at dette blir klargjort i motivene.
3.3.3.4. Ordet ” han i en lovtekst omfatter både menn og kvinner når det ikke
framgår av lovteksten at det bare siktes til menn. Ordet " hun bør bare anvendes
når bestemmelsene utelukkende gjelder kvinner.
3.3.3.5. Man bør vise oppmerksomhet i valget mellom ordene " kan”, " skal”
og " bør", se nedenfor 4.8. om bruken av oruene "kan* og "skal" ved delegasjonsbestemmelser.
3.3.3.6. Betegnelsen "foreldre" omfatter i alminnelighet også adoptivforeldre,
og betegnelsen " barn" også adoptivbarn. Begrepene " foreldre" og * forsørger"
faller ikke sammen.
60

4 Informasjonssystem og rettskildebruk
Av Bing, Harvold
4.1. Karakteristiske trekk ved rettskildebruken innen trygderetten.
Under pkt. 4.2.2. har vi vist at det innenfor trygderetten finnes et forholdsvis
bredt spektrum av rettskildefaktorer, og en rekke forskjellige rutiner for spredning
av disse faktorene til brukergrupper og brukere. Bildet bør imidlertid ikke gjøres
så detaljert at hovedtrekkene blir borte.
Innenfor trygdeadministrasjonen er Rikstrygdeverkets rundskrivsamling krumtappen
i informasjonssystemet. Til og med når det gjelder lovtekster, vil rund-
8kriv8amlingen på sitt område erstatte lovsamlingen. Alle rutiner for spredning
av kunnskap om rettskilder og oppbygging av "databaser" (f.eks. prinsipparkiv),
må nærmest oppfattes som supplement til rundskrivsamlingen.
(a) Modell av kildebruk.
Under samtalene forsøkte vi å få et bilde av modellen for kildebruk. Vi hadde
kanskje på forhånd en anelse om at den modell som i rettskildeteorien blir stilt
opp, ikke helt ble fulgt i praksis. Samtalene ga imidlertid et helt entydig bilde
for alle brukergrupper innen administrasjonen: saksbehandlerne fant intuitivt
frem til aktuelle lovbestemmelser, og gikk deretter ned til forskrifter og videre til
rundskriv.
I dette må man imidlertid være forsiktig med å lese noen bekreftelse på at brukerne
følger teoriens anbefalinger. Det er vel mer sannsynelig at rettskildebrukeren
- nettop på grunn av rundskrivsamlingens dominerende rolle som "database” - blir
et speilbilde av samlingens systematikk.
(b) Rettskildefaktorens relative vekt - særlig om rundskriv og forarbeider til
lover.
Det synes å være en viss variasjon med hensyn til hvilken vekt brukerne legger
på de forskjellige rettskildefaktorene.
Dette gjelder særlig rundskrivene. Rikstrygdeverket utformer disse med med
den ytre etat som primær adressat. Imidlertid lot det til at også Rikstrygdeverkets
egne saksbehandlere støtter seg tungt til rundskrivene (sml. notat 2 (RTV) pkt.
5.2 og 6.3). Rundskrivenes relative vekt syntes å øke på veien nedover i administrasjonen.
På den annen side var ankeinstansen, Trygdeverket, lite villig til å se
på rundskrivene som annet enn en kilde til kunnskap om administrativ praksis.
(Sml. notat 5 (TR) pkt. 5.1, jfr. notat 1 (STA) pkt. 3.1).
Den relative vekt som brukeren legger på rundskrivene, beror selvfølglig også
hvorvidt de regler rundskrivene gir uttrykk for er bindende for ham. Vi antar at
trygdesekretariatene og trygdekontorer er bundet av rundskrivene.(* 1)
Et annet eksempel er forarbeidene til lover, også en rettskildefaktor med
forholdsvis liten selvstendig gjennomslagskraft. Sosialdepartementets trygdekontor
legger stor vekt på lovforarbeider Hfr. notat 1 (STA) pkt. 3.2, sml. også notat
2 (RTV) pkt. 6.4 hvor det er nevnt at Rikstrygdeverket ved tolkning av lover legger
stor vekt på dens formål). For Trygderetten (jfr. notat 5 (TR) pkt. 5.1) er også
forarbeidene en viktig rettskildefaktor. I vårt eksempel haade trygdesekretariatet
på eget initiativ gått til anskaffelse av forarbeidene (se notat 3 (FN) pkt. 5.2).
I trygdekontoret hadde derimot ikke saksbehandlerne tilgang til noe systematisk
(*1) Sml. f.eks. Frihagen "Offentlighetsloven. Kompetanse etter fritt kjønn”. (Oslo
1971) s. 301.
61

samling av forarbeider. Av samtalene fikk vi det inntrykk at saksbehandlerne ofte
fant lovforarbeidene lite opplysende (sml. notat 2 (RTV) pkt. 6.3).
(c) Ekstensiv og intensiv bruk av rettskildefaktorer.
Spredningen av rettskildefaktorer gjennom trygdeadministrasjonen og saksbehandlerne
tilgang til faktorene kan etter dette samenlignes med den bruk det gjøres
av dem. En slik sammenligning gir et entydig bilde.
De øverste organene er karakterisert ved ekstensiv rettskildebruk. Forholdsvis
mange rettskilder trekkes inn i den konkrete besluttningsprosess. Gjennom en
harmonisering av forskjellige rettskilder kommer brukeren så fram til et resultat.
Jo lenger ned gjennom organisasjonen vi kom, desto med intensiv ble rettskilde-
bruken. Spekteret av rettskildefaktorer smalnet. Samtidig blir bruken av enkelte
rettskildefaktorer (særlig rundskriv) intensivert.
Dette kan illustreres med å vise til bruken av forarbeider og rundskriv. Forarbeidene
blir ofte benyttet til å finne "lovens formål" - noe som er nødvendig hvis
man ønsker å hamonisere rettskildefaktorene og finne en løsnong f.eks. gjennom
tolking av lov og forskrifter. Når man ved trygdekontorene ikke har forarbeidene
lett tilgjengelig, men legger stor vekt på rundskrivene, betyr dette at svarene
der forsøkes lest ut av rundskrivene - uten at en harmoniseringsprosess ut fra et
overordnet mål
("lovens formål”) vil finne sted.
Hvilke organer som skal regnes som overordnet og underordnet i dette bildet,
kan være diskutabelt. Sosialdepartementets trygdeavdeling (som imidlertid
Øinput vps stort sett har en annen type saker enn de øvrige organer), Trygderetten
og deler av Rikstrygdeverket vilvære typiske overordnete organer. Mellomgruppen
utgjøres av deler av Rikstrygdeverket og fylkesnemdene med trygdesekretariatene.
De underordnete organene er i første rekke trygdekontorene.
Den rettskildebruk som er karakterisert ovenfor, kan være funksjonell sett ut
fra organenes oppgaver. Det er f.eks. rimelig at overordnete organer - som bl.a.
skal avgi uttalelser i tvilsomme saker (*2) og behandle ankesaker - har mulighet
for ekstensiv kildebruk. Og det er rimelig at organer som behandler et stort antall
rutinesaker har en intensiv kildebruk. Intensiv kildebruk vil være mindre
tidskrevende og mer effektiv enn ekstensiv kildebruk. Fra et prinsipielt Btand-
punkt er vel ekstensiv kildebruk mer ønskelig. Men skal det kunne gjennomføres
i praksis, må informasjonssystemet være slik at ekstentiv kildebruk ikke blir mer
tidskrevende eller kostbart enn den intensive kildebruken er i dag.
(d) Informasjonsbehov.
Vårt utgangspunkt var også å undersøke de problemer saksbehandlerne har
med å orientere seg blandt de eksisterende rettskildefaktorene. Vi ville også karakterisere
det vi kan kalle "informasjonssøkingen”.
På grunn av rundskrivsamlingens oppbygging, vil man gjennom de relevante
lovbestemmelsene også faktisk ha funnet de potensielt relevante forskrifter og rundskriv.
Dette er en så liten tekstmasse at det for saksbehandlerne sjelden byr på
problemer å orientere seg. Det normale er at saksbehandleren straks går til de
regler som er relevante for saken. Eventuelle problemer er oftere knyttet til bruk
eller forståelse av de relevante reglene enn til å finne dem.
Riktignok fant vi eksempler på at saksbehandlerne for sitt personelige bruk
hadde opprettet et stikkordregister for rundskrivene som tillot søking etter andre
(*2) Sml. rundskriv 08-00 avsnitt IV.
G2

kriterier enn lovparagrafer (sml. notat 5 (TK) pkt. 5.5). Men noe stort behov
fant vi ikke i så måte.
Informasjonsbehovet var i første rekke rettet mot kasuistisk informasjon -
presedenser og kjennelser. Hvis et databasert informasjonssystem skal lette saksbehandlernes
arbeid, er det i førete rekke her informasjonssituasjonen kan bedres.
(Sml. f.eks. notat 2 (RTV) pkt. 6.1 og 6.2, notat 5 (TR) pkt. 5.4.)
(e) Spesialisering som strategi ved informasjonssøking.
Gjennom samtalene forsøkte vi å bringe på det rene i hvilken grad saksbehandlerne
var spesialiserte - deres problemspektrum. Trygderetten er det eneste organ
hvor det ikke er gjennomført noen spesialisering etter sakens art (jfr. notat 5 (TR)
pkt. 4.2). I Rikstrygdeverket, fylkessekretariatet og trygdekontoret er saksbehandlerne
til dels i meget stor graid spesialiserte (jfr. notat 2 (RTV) pkt. 4, notat
3 (FN) pkt. 4 og notat 4 (TK) pkt. 4). Det ble under Bamtalen antydet at en
såpass stor grad av spesialisering kunne være uheldig - dels kunne den senke saksbehandlernes
faglige nivå, dels skapte problemer ved sykdom o.l. Spesialiseringen
ble begrunnet med at saksbehandlingen ble raskere, mer effektiv.
Spesialiseringen gir klarligvis en vesentlig del av forklaringen på at saksbehandlerne
kan gå intuitivt til de relevante regler: Fordi problemspektrummet er
snevert kan den enkelte saksbehandler sette seg godt inn i de potensielt relevante
rettskilder.
Ønsker man - ut fra synspunkter som antydet ovenfor - å komme bort fra
spesialiseringen og utvide den enkelte saksbehandlere problemspektrum, ville dette
rokke ved en forutsetning for at informasjonssøkingen skal skje like effektivt som i
dag. For å opprettholde en like effektiv informsjonssøking, ville det ha kunnet bli
nodvendig å skape et system som assisterte den enkelte saksbehandler i søkingen.
Dette vil kunne være et argument for å innføre et nytt informasjonssystem,
f.eks. et datamaskinbasert system.
4.2 SnbsTunøjon og infonnasjonBgituasjon
Foran under pkt. 1.1 har vi beskrevet en prinsippmodell av en juridisk beslutningsprosess.
Sentralt i denne modellen står utvelgelsen av "sakens kjennsg-
jerninger” og "de relevante rettsregler". Det er en nøye sammenheng mellom
disse to faktorene. "Sakens kjennsgjerninger” er faktiske forhold som ”de relevante
rettsregler* tillegger betydning. Gjennom en vekselvirkning mellom funne
"relevante rettsregler" og revisjon av utvalget *kjensgjerninger* får man omsider
en slik beskrivelse av saken og et slik utvalg av rettsregler at man kan påbegynne
den egentlige bedømmelsen. Bestemmelsen av kjensgjerninger og relevante rettsregler
korresponderer til det man vanligvis kaller *subsumsjon".
Når 8ubsumsjonen er gjort, vil dette prinsipielt langt på vei bestemme sakens
utfall. Man beveger seg da inn i en bedømmelsesfase hvor fakta og rettsregler
blir sammenlignet under påvirkning av visse andre faktorer. Det er på dette
stadium vanskeligere å gå tilbake og på ny revurdere hvorvidt utvalget av sakens
kjensgjerninger og rettsregler er riktig eller fullstendig.
I beskrivelsen ovenfor, går det frem at det i førete rekke er trygdekontorene
som foretar subsumsjonen. Det er disse som finner "alle opplysningene som har
betydning for saken” (jfr. rundskriv 08-00 avsnitt n i pkt. 6).
Riktignok kan trygdesekretariatet innhente tillegsopplyninger, men dette forut­

setter selvfølgelig at det av trygdekontorets egen fremstilling er mulig å se at den
er ufullstendig eller på noen måte mangelfull. I denne forbindelse er det viktig
å peke på at det regekmessig bare er trygdekontoret som gjennom sin kontakt
med den trygdesøkende får kjennskap til alle sakens mangfoldige fakta. De senere
organer vil bare se trygdekontorets utvalg, sakens kjensgjerninger. Ettersom disse
er plukket ut på gunnlg av de rettsregler trygdekontoret antar er aktuelle, vil det
på et senere stadium i sakbehandlingen være vanskelig å se at subsumsjonen er
uriktig.
I denne sammenheng er trygdekontorenes informasjonssituasjon interessant.
De "relevante rettsregler" som trygdekontoret kan finne frem til, er selvfølgelig
begrenset av det volum rettsregler som kan avsøkes. Etter det vi fant ovenfor,
var trygdekontoret det organ innen trygdeadministrasjonen som hadde den minst
tilfredsstillende informasjonssituasjon.
Fra et retts8ikkerhet88ynspunkt(*3) ville det være ønskelig å gi trygdekontorene
et bredere rettskildespektrum. Dvs. at man ønsker å gi trygdekontorene
mulighet for mer ekstensiv rettskildebruk. Som nevnt ovenfor er dette i dag
kanskje ikke praktisk mulig fordi det nåværende informasjonssystem gjør ekstensiv
rettskildebruk tidkrevende. Konklusjonen skulle dermed bli at det ut fra et
rettssikerhetssynspunkt ville være ønskelig å endre informasjonssystemmet slik at
ekstensiv rettskildebruk ble mindre tidkrevende.
La oss imidlertid straks føye til at vi ikke tror dette er mer enn et prinsipielt
problem i forhold til trygderetten. Subsumsjonsproblemet er antagelig her enklere
enn på mange andre rettsområder. Den trygdeBøkende nærmer seg trygdekontoret
med et krav - om uførepensjon, om ytelser ved yrkesskade osv. Selve kravet
vil ofte gjøre subsumsjonsproblemet helt selvfølgelig. Det er bare unntaksvis at
trygdekontoret må analysere situasjonen nærmere for å finne ut hva slags trygd
eller støtte den trygdesøkende har krav på. Og selv da vil sannsynligvis ikke et
bredere rettskildespektrum føre til en endret subsumsjon. Det faktum at brukerne
finner oppslag på lovparagraf tilstrekkelig for søking i rundskrivsamlingen, tyder
på det samme: sakene subsumeres lett under bestemte paragrafer.
Vi har tatt opp problemet med subsumsjon og informasjonssituasjon fordi vi
antar det er generelt problem. I de fleste hierarkiske firvaltningsgrener vil det
være kontorer med kontaktflate mot publikum som foretar subsumsjonen. Disse
vil sikkert regelmessig ha det snevreste rettskildespektrumet. Derfor vil det kunne
oppstå situasjoner som er betenkelige fra et rettssikkerhetssynspunkt.
4.3 Informasjonssystemet og harmonisering av avgjørelser
To krav som stilles til forvaltningsrettslige avgjørelser er at de skal være mest
mulig forutberegnlige og at like saker skal bedømmes likt. Dette er to elementer i
kravet om rettssikkerhet (*4). Men hvis man også oppfatter det som krav til informasjonssystemet,
vil det na enkelte spesifikke konsekvenser. Vi vil diskutere dette
nærmere med utgangspunkt i Trygderettens kjennelser, se nedenfor under pkt. 4.4.
Her vil vi bare relatere dette til det som er blitt kalt "harmoniseringsspørsmål” i
notatene.
*3) Sml. nedenfor under pkt.4.2.4 (4).
*4) Jfr. Torstein Eckhoff "Effektivitet og rettssikkerhet i den offentlige forvaltning",
Rettferdighet og rettssikkerhet (Oslo 1966) s. 384 flg.
64

Som det fremgår av notatene(*5) er det et problem å unngå sprikende avgjørelser
innen samme organ eller mellom organer på samme plan innen administrasjonen.
Innen en så stor forvaltningsgren som trygdeadministrasjonen er det klart
dette problemet blir følbart. Det er i notatene referet eksempler på "sprik” - se
f.eks. notat 2 (RTV) pkt. 7 og notat 4 (TR) pkt. 5.2 og 7.
Harmoniseringsproblemet kan takles på flere måter. En sentralisering av den
endelige beslutningsmyndighet (f.eks. hos fylkesnemd eller kontorsjef) vil virke
harmoniserende. Detaljerte regler for behandling og vurdering av sakene (f.eks.
rundskriv) vil også virke harmoniserende. Og endelig vil det virke harmoniserende
at alle brukere får tilgang til de samme rettskildene.
Dette siste aspekt er mest interessant i vår sammenheng. En forutstning for
at likhtsprinsippet kan realiseres, er at brukerne får tilgang til de samme potensielt
relevante rettskildene. Det kan selvfølgelig likevel oppstå tvil om hvordan en
bestemt bestemmelse eller kjennelse forstås. Men det er et minimumskrav at alle
brukerne med utgangspunkt iden samme saken har muligheten til å gi de samme
premissene. Oppstår det forskyvninger i beslutningsgrunnlaget vil det ooppstå en
tilsvarende fare for vilkårlighet i beslutningene.
I den utstrekning de relevante rettskilder i en sak finnes i Rikstrygdeverkets
rundskrivsamling, vil det i dag sannsynligvisvære liten fare for at vilkårlighet skal
oppstå på grunn av forskjellige rettslige premisser.
I vanskeligere saker er det imidlertid nødvendig med en mer ekstensiv rettskilde-
bruk. Her vil det lettere kunne oppstå informasjonssvikt - tilgangen til f.eks.
Trygderettens kjennelser eller lovforarbeider er forskjellige for ulike organer -
sannsynligvis også på samme plan.
Ovenfor har vi drøftet faren for uriktig subsumering, og funnet at den ikke var
sælig stor innen trygderetten. Men også faren for usaklig forskjellsbehandling (av
riktig subsumerte saker) vil være et argument for å endre inforasjonssystemet.
4.4 Hvilken beslutningsmodell karakteriserer trygderettslige avgjørelser?
Hittil har vi nærmest forutsatt at trygderettslige avgjørelser treffes overensstemmende
med en juridisk beslutningsmodell. En beskrivelse av denne er gitt ovenfor
under pkt. 1.1. Som det fremgår av notatene, virket det også som om de enkelte
beslutningsfattere nokså selvfølgelig la til grunn en slik beslutningsmodell. Dette
kan skyldes at en etor del av saksbehandlerne i de høyere forvaltningsorganene er
jurister. Men lovene synes å forutsette det samme: Trygderettens saksbehandlere
skal ha juridisk embetseksamen og rettens formann skal være jurist. Alt tyder
på en klar forutsetning om at avgjørelsene bør treffes overensstemmende med en
juridisk beslutningsprosess.
Det karakteristiske for en juridisk beslutningsprosess er at avgjørelsen treffes
overensstemmende med et sett behandlingsregler. Hvis beslutningsfatteren har
fulgt behandlingsreglene, er avgjørelsen "riktig". (Sml. det som er sagt ovenfor
under pkt. 2 om formale, målrettede systemer.)
Innenfor trygderetten kan det være riktig å peke på at en annen type beslutningsprosess
ellers dominerer, Nemlig den medisinske. I en medisinsk beslutningsprosess
vil saksbehandlingsregler spille en underordnet rolle. Det dominerende
(*5) Sml. notat 2 (RTV) pkt. 7, notat 3 (FN) pkt. 6.3, notat 4 (TK) pkt. 7 og
notat 5 (TR) pkt. 7.

kriteriet på hvorvidt en avgjørelse er riktig eller ikke, er virkningen på pasienten.
(En medisinsk beslutningsprosess kan altså oppfattes som et ikke-formalt,
målrettet system.)
Det er nærliggende å tro at den medisinske beslutningsprosessen virker inn
på trygderettslige avgjørelser. Vår undersøkelse er ikke egnet til å belyse dette,
men vi finner det sannsynlig at beslutningsfattere ofte vil føle valget meuom de to
beslutningsmodellene som et dilemma.
Dette underbygges av Løchens og Marthinsens undersøkelse av fylkesnemda.
Løchen og Marthinsen deler nemdene opp i flere "typenemder” som karakteriseres
av forskjellige tendenser (*6). De peker på at variasjonene mellom nemdene mest
gjaldt de rettslige og behovspregede. (*7) En "rettighetsnemd" er karakterisert
ved at juridiske overveielser dominerer, og at det sentrale blir å avgjøre hvorvidt
søkeren fyller lovens vilkår. I en behovsnemd blir folketrygdloven et mulig terapeutisk
instrument - middel til å oppnå bestemte mål. (*8)
Etter vår mening demonstrerer nettopp dette at fylkesnemdene arbeider i et
speningsfelt mellom juridiske og medisinske beslutningsmodeller. Dette er kanskje
særlig utpreget i fylkesnemdene; som formann i et administrativt organ må
fylkeslegen lett oppleve denne speningen. Men det gjelder ganske sikkert generelt
for trygderettslige avgjørelser - bl.a. spiller sakkyndige uttalelser fra leger en stor
rolle. Slike uttalelser kan bli utformet med henblikk på hvilket endelig resultat
(trygd - ikke trygd) som legen anser heldigst for sin pasient. Den faglige bakgrunn
til mange av saksbehandlerne gjør det også mindre selvfølgelig å legge en rendyrket
juridisk beslutningsmodell til grunn.
Nå er ikke motsetningene mellom den juridiske og medisinske beslutningsmodell
fullt så store som antydet ovenfor. Den juridiske beslutningsmodell tillater at
"hensynet til et godt resultat", dvs. konkrete rimelighetsbetraktninger trekkes
inn som en rettskildefaktor. Denne rettskildefaktoren har liten gjennomslagskraft,
men åpner likevel en mulighet for juristen til å ta hensyn til virkningen av beslutningen.
På grunn av spenningen mellom juridisk og medisinsk beslutningsmodell, kunne
vi gjette på at "hensynet til et godt resultat” spiller en større rolle innen trygderetten
enn ellers. Beslutningsfatteme innen trygderetten vil gjennom denne Sikkerhetsventilen"
kunne finne et kompromiss mellom rettslige og medisinske beslutninger.
Vår undersøkelse er kanskje utilstrekkelig til å bekrefte dette. Men den oppmerksomhet
saksbehandlerne viet konkrete rimelighetsbetrakninger, viser at det
må være følbart. Særlig i notatet fra Rikstrygdeverket går det tydelig frem som en
alminnelig oppfatning at avgjørelsene var mer skjønnspregete enn tradisjonell juridisk
metode ville tilsi. Det er i notatet antydet flere forklaringer på dette - vil vil
her bare peke på at spenningen mellom juridisk og medisinsk beslutningsmodeller
kan være en delforklaring.
(*6) Løchen og Marthinsen l.c. s. 138-139 stiller opp fem nemdtyper: "temponemd”,
"rettighetsnemd”, "behovsnemd", "moralistnemd” og ’’tilfeldighetsnemd”
i
*7) Løchen og Marthinsen l.c. s. 146.
*8) Løchen og Marthinsen l.c. s. 142-143.

4.5 Advokater og publikum som brukergruppe
4.5.1 Publikums stilling
Publikum trenger innsikt i trygderettens regler for å vite når de er eller blir
berettiget trygd. Vårt system virker stort sett slik at publikum selv må initiere
søknaden om trygd. Dette forutsetter at vedkommende har fått kunnskap - informasjon
- om at han er eller kan være berettiget trygd.
Det er på det rene at publikum har utilfredsstillende kjennskap til sine rettigheter
i forhold til trygdesystemet. (*9) Dette vil si at det informasjonsspred-
ningssystem som skulle ført informasjonen frem til den enkelte, ikke har fungert
tilfredsstillend. (*10)
Vi skal ikke her gjøre rede for det trygderettslige informasjonsspredningssystem
i detalj. Rikstrygdeverket forsøker å holde publikum orientert gjennom brosjyrer,
annonser o.l. Vi antar at de fleste får informasjon gjennom kontakt med leger (i
forbindelse med det forhold som gjør dem berettiget til trygd), kontakt med andre
trygdede eller kontakt med forvaltningen (særlig ved henvendelse til trygdekontoret).
Man kunne tenke seg at systemet ble forbedret - f.eks. gjennom en selektiv
delgivning av informasjon (SDI) basert på opplysninger i det sentrale personregister
eller et fremtidig, sentralt diagnoseregister.
Eskelan og Finne (*11) har summert betingelsene for at en person skal påberope
seg en rettighetsposisjon (f.eks. rett til trygd):
(1) Han må kjenne regelen som konstituerer rettighetsposisjonen.
(2) Han må forstå at regelen gir nettopp ham en rettighet.
(S) Han må alt i alt føle at han har noe å vinne ved å fremsette og
forfølge et krav.”
De to første av disse betingelsene korresponderer meget nøye til de betingelsene
som vi - på et prinsipielt grunnlag - har satt til at data skal transformeres til
informasjon.(*12] For det første kreves en kommunikasjon: vedkommende må
ha mulighet til a bli kjent med reglene (betingelse 1). Dernest kreves forsåelse
av innholdet, dvs. informasjon (betingelse 2). For at man skal velge å handle på
grunnlag av innholdet, må dessuten denne informasjonen være relevant (betingelse
2). Dette bestyrker antagelsen om at publikums manglede innsikt i trygderetten,
skyldes et mangelfullt informasjonssystem. En effektivisering av informasjon-
sspredningssystemet vil være en grunnleggende forutsetning for å kunne yte en
mer tilfredsstillende rettshjelp.(*13)
4.5.2 Advokatenes stilling
(*9) Vi støtter oss her og i det følgende på "Almenhetens behov for rettshjelp" av
Ståle Eskeland og Just Finne, Institutt for statsrett og folkehjelp 1972.
*10) Om informasjonsspredning generelt, jfr. ovenfor pkt. 1.5.2 og 1.5.3.
* llj L.c. s. 29
*12) Jfr. ovenfor under pkt. 1.3.4.
*13) Man kunne naturligvis også diskutere hvorvidt et publikumsorientert infor-
masjonssøking8system burde utvikles - om dette, se ovenfor under pkt. 1.2.
67

Advokaten vil av sin klient bli presentert for et problem. For klienten - publikum
- er informasjonsspredningen det sentrale, den er forutsetning for at klienten
skal bli klar over sin mulige rett og dermed søke hjelp hos f.eks. en advokat. Men
for advokaten vil det sentrale bli informasjonssøkingen - muligheten til å finne frem
til de relevante rettskildene.
Vi fikk gjennom denne samtalen et meget bestemt inntrykk av at den alminnelige
oppfatning var at advokater hadde meget liten kjennskap til trygderett.
Dette er f.eks. antydet som forklaring på at Trygderetten i så liten utstrekning
benytter seg av adgangen til å oppnevne prosessfullmektig for den ankede part
(jfr. ankel. §24, 2. ledd].(*14)
Denne manglende kjennskap til trygderett kan forklares på flere måter: det er
ikke obligatorisk fag på universitetet, det er et nokså nytt område, lovgivningen
er forholdsvis innviklet osv. Vi nøyer oss her med å peke på et par momenter av
interesse i vår sammenheng.
Innen trygderetten finnes en meget god samling av de mest aktuelle rettskilde-
faktorene: Rikstrygdeverkets rundskrivsamling. Rundskrivsamlingen gir mulighet
for effektiv informasjonssøking. Hvis advokater hadde adgang til denne, ville de
nokså lett kunne få et perspektiv på gjeldende rett innen et bestemt problemfelt.
I dag har valigvis ikke advokater samlingen - og i dette forhold finner vi en
vesentlig forklaring på at de er dårlig orientert om trygderett. De mangler faktisk
muligheten for effektiv informasjonssøking - den mulighet enhver saksbehandler
innen trygdeadministrasjonen har. Advokatenes eget informasjonssystem er for
dårlig utbygget.
Og i dette finner vi kanskje også en enda mer nærliggende årsak for at advokater
sjelden arbeider med trygderettslige saker. Fordi informasjonssituasjonen
er dårlig, vil det kreve en del tid å skaffe seg den nødvendige oversikt over de
potensielt relevante rettskilder. Det innebærer at selv relativt enkle problemer
kan bli tidkrevende. Det klientell som har trygderettslige problemer, vil ofte ikke
være særlig betalingsdyktig. Dermed blir denne typen saker lite attraktive for
advokater.(*15)
Hvis advokater fikk lettere tilgang til trygderettslige rettskilder, ville informasjonssøkingen
ta mindre tid og spørsmål kunne besvares raskere og billigere.
Dette vil kunne fære til at advokater bedre enn i dag blir i stand til å ivareta sin
oppgave innen trygderetten.
Både for publikum og advokater bunner den utilfredsstillende situasjonen bl.a.
i et utilstrekkelig informasjonssystem. I forhold til publikum er ikke informasjon-
sspredningssystemet utbygget godt nok. Advokatene omfattes ikke av de dis-
tribusjonsrutiner som i dag gjør informasjonssøking mulig.
Et datamaskinbasert informasjonssystem ville kunne endre på situasjonen.
Særlig ville det kunne gjøre advokatenes informasjonssøking lettere - som nevnt
tror vi advokatenes problemer ofte er et kommunikasjonsproblem; rettskildene er
vanskelige å fremskaffe, men ikke vanskelige å bruke eller forstå.
(*141 Jfr. også Eskeland ogFinne s. 33 som hevder at de fleste advokater har "liten
eller ingen kunnskaper innenfor sosialrettslige disipliner”.
(*15) Sml. eskeland og Finne s. 34.

5. Referansestruktur i lover
av Jon Bing
En undersøkelse av referansene i kjøpsloven, avbetalingskjøpsloven,
avtaleloven, forsikringsavtaleloven og gjeldsbrevloven.
5.1.1. Bakgrunn for undersøkelsen.
Et hovedproblem i maskinell informasjonssøkning er naturlig nok valget av
søkekriterier. Ved hjelp av søkekriteriet skal en datamaskin finne frem til opplysninger
som brukeren av systemet finner relevante. Brukeren vil, når han vurderer
f.ek8. de paragrafer systemet har funnet frem til, bedømme relevansen ut fra
en forståelse av paragrafene og det problemet han søker besvart. Datamaskinen
kan ikke bygge på noen tilsvarende forståelse.
En paragraf kan oppfattes som en mening (en semantisk funksjon) uttrykt ved
ord (en syntaktisk funksjon). Mellom meningen og ordene er det nær sammenheng
- det er nettopp gjennom forståelsen av ordene at brukeren kan vurdere paragrafens
relevans. Når datamaskinen er avskåret fra å bygge på forståelse av ordene, må
brukeren velge ord som han vet (eller tror] er så nær knyttet til den meningen han
anser for relevant, at en relevant paragraf vil bruke ordene.
På grunn av den dominerende rolle ordene spiller i forståelsen av lovtekst, har
teorien viet lovspråket oppmerksomhet også før muligheten for maskinelle informasjonssystemer
gjorde ord til aktuelle søkekriterier. Imidlertid har en lov andre
syntaktiske trekk enn ord, f.eks. referanser. Disse var i vår sammenheng særlig
interessante, fordi de egner seg som søkekriterier i et maskinelt informasjonssystem.
Imidlertid er referansene et såpass viktig trekk i lovenes syntaks, at de - på
samme måte som lovspråk - bør ha krav på selvstendig interesse.
Denne undersøkelsen er et første forsøk på å diskutere "meningen” med referanser.
Vi har fortrinnsvis interessert oss for den interne referansestruktur - dvs.
referanser mellom de enkelte paragrafene i en lov. Undersøkelsen er kanskje mer
omfattende og detaljert enn utgangspunktet begrunner - vi ble fascinert av strukturen
og det den fortalte om lovgivning og lovgivningsteknikk. Ettersom dette
visstnok er en av de første undersøkelsene av sitt slag, våger vi å presentere en
del arbeidsnotater nærmest beregnet på eventuelt videre arbeid med mer konkret
siktepunkt.
Ettersom det i samarbeid med Norsk Regnesentral er utarbeidet WIC-lister
(Word in Context-lister) for 5 sentrale, formuerettslige lover, fant vi det naturlig
å legge disse til grunn for undersøkelsen.
5.1.2. Hva er en referanse?
Logisk kan en referanse (*1) oppfattes som en pil fra en tekstenhet (for eksempel
en paragraf) til en annen tekstenhet, begrunnet med at det eksisterer en
sammenheng mellom de to tekstenhetene.
(*1) Med "referanser” tenker man her og i det følgende på "henvisninger” . Andre
steder i rapporten er "referanse” brukt om adresse (identifikasjon) av tekstenheter
som resultat av søking.
69

Det kan sondres mellom implisitte og eksplisitte referanser.
En eksplisitt referanse gir en direkte henvisning til en annen tekstenbet gjennom
en adresse, leseren kan umiddelbart tolke referansen som en pil fra en teksten-
het til en bestemt, annen tekstenhet. I lovteksten skjer dette gjerne ved referanser
av typer "jfr. stri. §294 nr. 2*, "se foregående paragraf" o.l.
En implisitt referanse er en sammenheng mellom to tekstenheter som ikke
umiddelbart er synlig. F.eks. bruker kjpl. §39 ordet "handlende” og dette impliserer
en referanse til kjpl. §4 som definerer dette uttrykket.
Denne undersøkelsen har i første rekke tatt sikte på å granske de eksplisitte
referanser. Disse kan konstateres enkelt og mekanisk - av en utrenet leser eller
maskin. Dette i motsetning til de implisitte referanser, som bare kan konstateres
gjennom en forståelse av tekstenhetene, en forståelse selv sofistikerte programmer
vanskelig kan erstatte.
Når det gjelder eksplisitte referanser i lovsamlingen, kan man sondre mellom
det som kan kalles autentiske og redaksjonelle referanser.
En autentisk referanse er en del av selve lovteksten. Et eksempel er kjpl. §71,
2. ledd:
*Hva her er bestemt, finder tilsvarende anvendelse, hvis kjffberen har
forpligtet sig til at betale mod saadant Jragtbrev, som er omtalt i %16.m
En autentisk referanse kobler to deler av loven sammen på en slik måte at
teksten i den ene delen (i dette eksemplet §16) blir en del av teksten i den andre
delen (§71).
Premissene for den virkningen som er beskrevet i kjpl. §71, er gitt gjennom
henvisningen til §16. Referansen til §16 lager altså en sløyfe (subrutine) i lovens
ellers sekvensielle struktur.
Den fremgangsmåten som lovgiveren har valgt i eksemplet kan oppfattes som
alternativ til å gi §71 et tillegg som beskriver fraktbrevet på samme måte som i
§16, eller som et alternativ til å stille opp en legaldefinisjon av "saadant fragtbrev”.
De redaksjonelle referansene er prisipielt forskjellig fra de autentiske referansene.
En redaksjonell referanse kan oppfattes som en konklusjon eller en påstand
fremsatt av en leser. Leseren studerer lovstoffet og fremsetter en påstand: i forhold
til tekstenhet a er tekstenhet b relevant.
Som eksempel kan man ta kjpl. §14, som omhandler ytelsenes samtidige utvekslinger.
I forhold til denne finner leseren at kjpl. §71, som omhandler forståelsen av
uttrykket ”kontant mot konnossement”, er relevant. Denne påstanden om relevans
ligger bak den redaksjonelle referanse fra §14 til §71.
I dette tilfelle er påstanden om relevans ikke kontroversiell. Dette gjelder nok
generelt for lovsamlingens redaksjonelle referanser - forbindelsene de påpeker er
sjelden kontroversielle. Men likevel er de bare påstander, altså noe prisipielt annet
enn autentiske referanser, som gjør Bammenhengen mellom de to paragrafene til
en del av selve loven.
For lovsamlingens vedkommende er de redaksjonelle referanser ogBå en påstand
om innholdsmessig (materiell) sammenheng.2)
Innholdsmessig sammenheng er en implisitt referanse, og den redaksjonelle
referanse tjener i disse tilfelle det formål å gjøre den implisitte referanse eksplisitt.
(*2) For andre tekster kan det jo tenkes å være referanser med mer formell begrunnelse;
f.eks. at to tekster stammer fra samme tidspunkt, er skrevet av samme
forfatter m.v.
70

Ettersom referanser knytter sammen bestemmelser med innholdsmessig sammenheng,
vil de fungere som forbindelseslinjer mellom likeartet stoff. Referansene
grupperer bestemmelsene etter emne på en måte som korresponderer til hvordan
lovgiveren har samlet beslektede paragrafer tekstmessig nær hverandre eller i ett
kapittel. Den "typografiske” strukturen i en lov er begrunnet ut fra at bestemmelser
med bestemte former for innholdsmessige sammenhenger plasseres i et
bestemt forhold til hverandre.(*3)
Lovgiveren kan imidlertid ikke velge mer enn en "typografisk” struktur - det
er teknisk umulig. Det er imidlertid sjelden at innholdet i loven føyer seg etter
en så enkel struktur - det vil som oftest gå forbindelser frem og tilbake mellom
paragrafene. Det er disse forbindelsene man fremhever gjennom redaksjonelle
referanser - man kan si at de er alternative i forhold til den "typografiske” struktur.
Mens den "typografiske" struktur kan oppfattes som sekvensiell - som en rekke
bestemmelser som følger etter hverandre - vil referansestrukturen nærmest bli et
nettverksdiagram; forbindelsene løper frem og tilbake, på kryss og tvers.
Det er dette nettverk av forbindelser som her skal diskuteres.
5.1.3. Begrunnelser for referanser
Redaksjonelle referanser er påstander om innholdsmessig sammenheng. Men
hva slags sammenheng skal det være mellom tekstdelene, og hvor sterk må denne
sammenheng være for at leseren velger å sette frem påstanden om sammenheng i
form av en eksplisitt, redaksjonell referanse?
Det er vanskelig å svare på disse spørsmålene, og svarene vil vel også ha mindre
praktisk interesse. Men man kan kanskje nevne noen hovedtyper av sammenhenger
som synes å berettige referanser.
(1) Man referer fra §n til §m fordi §m allerede inneholder en referanse til Sn.
En referanse kan oppfattes som en rettet pil fra en del av teksten til en annen
del. Når en referanse er etablert fra §m til §n, skulle det i seg selv være grunn god
nok til å etablere en referanse fra §n til §m.
Det finnes noen hovedtilfelle referanser som er velegnet til å begrunne eksplisitte,
redaksjonelle referanser. For det første når §m inneholder en autentisk,
eksplisitt referanse til Sn* For det annet når §m inneholder en implisert referanse
i form av en legaldefinisjon til §n.
(2) §n er et unntak eller en hovedregel i forhold til §m, eller §n inneholder
samme eller tilsvarende regel som §m.
Slike sammenhenger vil berettige referanser både fra §n til §m og omvendt.(44)
Det finnes også eksempler på at loven inneholder den samme, materielle regel
i to helt adskilte paragrafer. Et eksempel er arvel. §31 som er identisk med efl.
§23, 2. ledd.
Begrunnelsene for disse referansene vil kunne gi anledning til større tvil enn de
tilfeller som er nevnt under (1). Referansen innebærer i dette tilfelle en påstand
(*3) Jfr. f.eks. Lovteknikk (Justisdepartementet, Oslo 1972) pkt. 2.2.1. "Plasseringen
av bestemmelsene må være logisk begrunnet: det kan ha betydning for meningen
i lovteksten hva som står i en særskilt paragraf, et særskilt ledd, et særskilt
nr. os v., og hvor i loven eller i paragrafen bestemmelsen plasseres.”
(*4) Sml. her "Lovteknikk” pkt. 2.2.1. og nedenfor under pkt. 4.1.
71

om at Sn er et unntak/hovedregel/samme regel i forhold til §m.
(3) §n har betydning for tolkningen av §m, dvs. at §n kan brukes som argument
for en bestemt tolkning av §m.
Det er antagelig vanskelig å finne eksempler p i referanser som tydelig er begrunnet
på denne måten. En påstand om relevans ved tolkning vil som regel bli
fremmet i forbindelse med et konkret spørsmål • ikke som en generell setning.
(4) §n regulerer deler av det samme faktiske forhold som §m.
Et faktisk forhold er regulert ved en rekke rettsregler spredd på forskjellige
lover. For lettere å skaffe seg overblikk over rettstilstanden på området, knyttes
rettsreglene sammen med referanser. For brukeren av lovsamlingen vil det være
naturlig å ta utgangspunkt i det som er hovedloven eller hovedbestemmelsen på
området, og gjennom referanser derfra lete seg frem til andre relevante regler.
Eksempler på at referanser har denne begrunnelsen, er ikke vanskelig å finne.
Se f.eks. lov om aksjeselskaper §108, som i note 1 viser til gbl. §23. §108 gir regler
om utbetaling av utbytte, gbl. §23 omhandler utbyttekuponger.
Selv om det i prinsippet er mulig å skille mellom den type begrunnelse som er
nevnt under (2), og den som er omhandlet her, vil det vel i praksis være vanskelig
eller umulig å holde gruppene ut fra hverandre.
(5) §n gir anvisning på samme rettsvirkning som §m.
Et eksempel kan være kjpl. §§22, 29 og 46. §22 omhandler hevning for en
levering i de tilfelle selgeren skal levere etterhånden. §§29 og 46 omhandler også
hevning i tilsvarende situasjon, men på andre premisser. Fra kjpl. §22 er det da
også henvisning til kjpl. §§29 og 46.
I de tilfeller som ble nevnt under (4), ble referansene brukt til å gruppere
bestemmelser som regulerte samme faktiske forhold. I dette tilfelle brukes referansene
til å gruppere bestemmelser som gir anvisning på den samme rettsvirkning.
5.2.1. Metoder for å beskrive referansestrukturen.
For nærmere å kunne undersøke referansestrukturen i lovsamlingen, er det
nødvendig å lage en oversikt over den. Man tok derfor sikte på å finne frem til
metoder å avbilde referansestrukturen på. (*5)
(*5) I Law and computer technology nr. 2, 1972 s. 34 er det nevnt at man
som biprodukt av å bringe the Revised Code of Washington over på maskinlesbar
form har fått såkalte "Cross-Reference Tables” av hver "section" i lovene. "This
table, which grafically indicates all other sections of the code in which the section
at inquiry is cited, is invaluable to persons who may be drafting legislative bills
as a means of determining what other sections of the code may be affected by the
change which they are proposing.” Hva slags grafisk avbildning som ble brukt -
f.eks. nettverksdiagram eller referansematriser - er ikke kjent.
72

5.2.1.(1) Nettverksdiagram
Som nevnt kan strukturen oppfattes som et nettverk med hver paragraf som
en node. (*6) Referansene representeres da av linjene i nettverket. P i den måten
får man en oversikt over hvordan referansene knytter paragrafene sammen.
Slike nettverk er en kjent måte å fremstille referansestrukturer på. Jfr. f.eks.
Eugene Garfield i The foundation of Access to Knowledge (red. Edward B.
Montgomery, New York 1968) s. 166 flg. hvor han gjengir et nettverksdiagram
for DNA’s historie basaert på en bestemt bok. (*7) Stephen M. Marx har konstruert
et referansenettverk for 24 Supreme Court-dommer knyttet til "Lottery” -
referansene går der til tidligere dommer.(*8)
Nedenfor vises et eksempel på et nettverksdiagram over referansestrukturen i
avbetalingsloven. Det er ikke sondret mellom autentiske og redaksjonelle referanser.
Diagrammet omfatter bare interne referanser (referanser mellom de
enkelte paragrafer innen loven), eksterne referanser (referanser fra avbetalingskjøpslovensi
paragrafer til paragrafer i anare lover) er ikke inntegnet.
Diagram 5/2/1: Nettverksdiagram over avbetalingskjøpslovens referanser.
f *6) Node: Sentralpkt. i et system, pkt. hvor linjer skjærer hverandre.
(*7) Jfr. nærmere om Garfields system nedenfor under pkt. 5.5.1.(2).
(*8) Stephen M. Marx "Citation Networks in the Law” Jurimetrics, 1970 s. 127-
128.
73

Nettverksdiagrammene viser klart hvilke paragrafer som er knyttet sammen.
De paragrafer som er sentrale i referansestrukturen (i diagrammet ovenfor §4)
pekes ut ved at de samler et knippe av linjer i sin node. De viser ogBå klart hvilke
paragrafer som faller utenfor referansestrukturen.
Nettverksdigrammene har imidlertid også svakheter. Referansene gjengis ikke
som "rettede piler*. Selv om dette prinsipielt er mulig - f.eks. ved å sette ret-
ningspiler på forbindelseslinjene - er det i praksis vanskelig å unngå at det ikke
går ut over klarheten. Man mister også fort oversikten over nettverket når det blir
mange noder og mange linjer. Et nettverksdiagram over kjøpslovens 71 paragrafer
gir således et forvirrende inntrykk.
Nettverksdiagrammene egner seg best til fremstilling av mindre referanses-
trukturer - i praksis er de i denne undersøkelsen benyttet når man ønsker å danne
seg oversikt over understrukturer eller referansenettverk rundt en bestemt para-
graf.(*9)
5.2.1.(2) Referansematriser.
Vi valgte derfor å utarbeide referansematriser over alle de lovene forsøket omfattet.
Referansematrisene bygges opp ved at man langs de to aksene i et koordinatsystem
avmerker samtlige av lovens (gjeldende) paragrafer. Når man skal avmerke
en referanse - f.eks. fra §n til §m, finner man n på ordinat-aksen og m på abcisen.
Punktet (n,m) avmerkes og viser entydig at den aktuelle referanse går fra §n til
§m. Diagrammet nedenfor illustrerer prinsippet bak oppbygningen av matrisene.
Diagram 5/2/2: Oppbygning av referansematriser:
I motsetning til forholdet ved nettverksdiagrammer vil en referanse fra §n til
§m klart bli skilt ut fra en referanse fra §m til §n. Slike korresponderende
referanser - som gir uttrykk for en binding mellom de to samme paragrafer -
(*9) F.eks. undersøkelsen av strukturen rundt kjpl. §17, jfr. nedenfor under pkt.
5.6.
74

vil altså bli uttrykt med to ulike punkter i matrisen, to punkter som vil ligge
symmetrisk om diagonalen, symetriaksen - se nærmere nedenfor under pkt. 5.3
I diagrammet er det også relativt enkelt å sondre mellom autentiske og redaksjonelle
referanser. I eksemplet nedenfor er autentiske referanser gjengitt som
punkter og redaksjonelle referanser som kryss.
Som et eksempel gjengis den matrisen som ble utarbeidet over avbetalings-
kjøpsloven.
Diagram 5/2/3: Referansematrise over avbetalingskjøpsloven:
I matrisene er alle lovens referanser paragrafene imellom avmerket, også når
det forekommer referanser fra en paragraf til en rekke paragrafer (f.eks. referanser
fra kjpl. §7 til kjpl. §562-65). Hvis imidlertid referansen viser til et kapittel, er de
ikke avmerket (f.eks. referanse fra gbl.§30 til kap. 3). Heller ikke referanser som
går til en bestemt paragraf og de derpå følgende er avmerket (f.eks. fra FAL §18
til §§97 flg.).
Matrisene ble laget for å danne bakgrunn for de analysene som presenteres
i denne undersøkelsen. Imidlertid har det vist seg at matrisene kan ha en egenverdi
for rettskildebrukere som ønsker å skaffe seg en oversikt over en lovs interne
referansestruktur.(* 10)
(*10) Jfr. også ovenfor ved note 5.
75

Folketrygdloven har f.eks. totalt 171 paragrafer, og er bygget opp ved hjelp
av utstrakt bruk av autentiske referanser - vesensforskjellig i sin referansestruktur
fra de lover som er undersøkt her. fl alt har folketrygdloven ca. 260 autentiske
referanser). Hvis man f.eks. under aroeidet med en foreslått lovendring ønsker å se
ringvirkningene av denne, kan man ved å bruke en matrise raskt spore referansene
til andre paragrafer, også de som referer til den aktuelle paragraf og som ikke er
"besvart" med en redaksjonell referanse.
6.2.1.(3) Referanseprofiler.
Med utgangspunkt i matrisene var det enkelt å danne referanseprofiler, dvs.
oversikter som demonstrerte hvor mange referanser det går til eller fra hver paragraf.
En referanseprofil er et søylediagram. Langs den horisontale aksen i diagrammet
avmerkes lovens paragrafer. Langs den vertikale avmerkes antallet referanser
som er knyttet til hver paragraf.
Referanseprofiler kan dannes både for til-referanser og fra-referanser - alt etter
som man velger å telle opp hvor mange referanser som går til hver paragraf eller
fra hver paragraf. (Dvs. hvorvidt antallet referanser projiseres ned på ordinat-
eller abcisseakse i en referansematrise).
Likegyldig om man velger å danne en til- eller fra-profil, vil profilen dannes
på grunnlag av det totale antall referanser i loven. Enhver fra-referanse er
selvfølgelig også en til-referanse - det kommer an på om man betrakter referansen
fra "avsenders" eller "mottagers" synspunkt.
I undersøkelsen valgte man å legge hovedvekten på til-profiler. Delvis kommer
dette av at man slik avdekker en latent struktur i loven: det er lett å finne frem
til hvilke paragrafer som har mange fra-referanser knyttet til seg, men uten en
systematisk opptelling vil man ikke finne hvilke som har et stort antall til-referanser
knyttet til seg. Delvis henger det også sammen med den hypotese at sentrale eller
viktige paragrafer vil tiltrekke seg et stort antall til-referanser, (se nedenfor under
pkt. 5.3.2).
Som et eksempel gjengis nedenfor avbetalingslovens til-profil. De fylte søylene
representerer redaksjonelle referanser, de åpne søylene autentiske referanser.
76

Diagram 5/2/4: Referanseprofil over avbetalingskjøpsloven:
I alt inneholder avbetalingskjøpsloven 32 referanser. Dette gir et gjennomsnitt
på 1.7 referanser pr. paragraf (gjennomsnittet er inntegnet som en horisontal
linje).
Maksimum antall til-referanser er knyttet til akpl. §4, med 5 referanser. En
sammenligning med en fra-profil viser at maksimum antall fra-referanser er de 7
referansene som går fra akpl. §15 (sml. diagram 5/2/3).
5.2.2. Hovedtrekk av referansestrukturen
De lovene som ble valgt ut til forsøket er materielt sett beslektet. I tid spenner
de over ca. 30 år, fra kjøpsloven av 1907 til gjeldsbrevloven av 1939. Det er likevel -
skulle man tro - relativt likeartede lover, og man skulle da vente at lovens struktur
stemte nokså godt overens.
For å sammenligne de 5 lovenes referansestruktur, var det nødvendig å danne
seg et grovt bilde av dem. Det ble gjort gjennom nedenstående tabell. Tabellen
tar utgangspunkt i disse tallene:
Pt = Det totale antall paragrafer i loven
Rt = Det totale antall referanser i loven
Rg = Gjennonsnittlig antall referanser knyttet til hver paragraf
Po = Antall paragrafer som faller utenfor referansestrukturen
Tabell 5/2/5: Referanser, gjennomsnitt m.v.
Pt Rt Rg Po
Kjøpsloven 71 255 3.6 6
Avbetalingskjøpsloven 17 32 1.7 2
Avtaleloven 41 68 1.7 6
Forsikring8avtaleloven 126 307 2.4 5
Gjeldsbrevloven 39 49 1.3 12
Tabellen viser at referansestrukturen varierer betydelig fra lov til lov. Gjennomsnittlig
antall referanser knyttet til hver paragraf (Rg) varierer fra 3.6 til 1.3.
77

Forklaringene på dette kan være mange - bl.a. er det vanskelig å vite hvorvidt
man måler forskjeller i lovteknikk eller i redaksjonens fiittighet til å sette referanser.
F.eks. kan forklaringen på kjøpslovens høye gjennomsnittlige antall pr.
paragraf enten være at kjøpsloven har spilt en så sentral rolle i juridisk teori at
den redaksjonelt er godt gjennomarbeidet eller at kjøpsloven er en relativt gammel
lov, bygget opp på en slik måte at referansene skaper en viktig understruktur.
Selv om strukturene er forskjellige, forsøkte vi å finne frem til visse felles
hovedtrekk.
En nærliggende hypotese er at tallet på de paragrafene som faller utenfor
referansestrukturen, og som altså ikke er knyttet til noen annen paragraf gjennom
referanser (Po), er avhangig av det gjennomsnittlige antall referanser knyttet til
hver paragraf (RgJ.
For å bringe dette på det rene, kan man regne ut hvor stor del av hver lov
som utgjøres av paragrafer som faller utenfor referansestrukturen, og sammenholde
dette med det gjennomsnittlige antall referanser knyttet til hver paragraf. I
tabellen nedenfor svarer Poi til den prosent Po utgjør av Pt.
78

Tabell 5/2/6: Paragrafer utenfor referansestrukturen:
Kjøpsloven
Foreikringsavtaleloven
Avbetalingskjøpsloven
Avtaleloven
Gjeldsbrevloven
Rg Poi
3.6 8.5
2.4 4.0
1.7 11.7
1.7 14.6
1.3 30.8
Antagelsen om at jo større Rg var, desto mindre ville Poi være, synes å bli
bestyrket av tallene - selv om korrespondansen ikke er si fullstendig.
Tabellene viser imidlertid at forholdsvis flere referanser etterhvert blir knyttet
til paragrafer som allerede er del av referansestrukturen. Enkelte paragrafer
vil altsi alltid falle utenom - dette vil antagelig være paragrafer som har en supplerende
funksjon i forhold til lovens regler.
Ser man p i de paragrafer som faller utenfor kjøpslovens referansestruktur,
finnex- man at 3 av de 6 (Q§2, 19 og 20) nærmere bestemmer hva "kjøp” betyr og
omfatter. Og i foreikringsavtaleloven finner man at 1 av paragrafene angir nåx
loven skal komme til anvendelse (FAL §1, korresponderer til kjpl. §2), men 3 av
dem gir en nærmere presisering av innholdet av bestemte foreikringstyper (§§71,
81 og 82).
6.2.3 Spredning
Et viktig trekk av referansestrukturen er spredningen, dvs. et mil som forteller
hvor jevnt antallet referanser er fordelt p i lovens paragrafer. For beregning av
spredning (I), har vi anvendt en formel som bygger p i Inger Rosensgrens uttrykk
for korrigert frekvens: (*11)
h
Pt
Her stir x for antallet referanser pr. paragraf, Pt det totale antall paragrafer
i loven, Rg for det gjennomsnittlige antall referanser pr. paragraf og n for antall
paragrafer. Verdien av I vil g i fra 0 mot 1 med øket spredning - jo jevnere
referansene er fordelt, jo nærmere vil I ligge 1.
(*11) Inger Rosengren: Projektet Modernt tysk tidningssprik i Sture Allen og Jan
Tnavenius: Språklig databehandling, Lund 1970 s. 69.
79

Tabell 5/2/7: Spredning:
Kjøpsloven
Avbetalingskjøpsloven
Avtaleloven
Forei k ri ngsav t aleloven
Gjeldsbrevloven
5.2.4 Kapittelbinding
0.84
0.64
0.60
0.40
0.45
En av de kraftigste organiserende krefter i loven, er kapitlene. Det er vanskelig
å finne en tilfredstillende definisjon av "kapittel". Avbetalingskjøpsloven mangler
helt kapitler, i kjøpsloven er kapitlene bare overskrifter - av og til bare en paragraf,
av og til over grupper av paragrafer. Forsikringsavtaleloven er inndelt i romertall
(I - V), innen hvert romertall opereres det med kursiverte overskrifter, oppdeling
i litra (FAL II er oppdelt i A - E) og arabertall (FAL II B er oppdelt i I og 2).
Som kapittel er her valgt FAL’s romertall.
Et kapittel samler bestemmelser som - sett ut fra i hvert fall ett synspunkt
- materielt hører sammen. Det at lovgiveren samler paragrafer i ett kapittel,
innebærer altså en påstand om (eller kanskje riktigere: en konstatering av) at
bestemmelsene har en innholdsmessig sammenheng.
Også en referanse er en påstand om innholdsmessig sammenheng. Man skulle
derfor tro at kapittelbindingen virker inn på referansestrukturen. To hypoteser
kan stilles opp.
(a) Ettersom kapittelet samler paragrafer med innholdsmessig sammenheng,
er det mindre behov for med referanser å peke ut den samme sammenhengen.
Referansestrukturen blir komplementær til kapittelstrukturen.
fb) Ettersom kapittelets paragrafer har en sterk innholdsmessig sammenheng,
vil det også nettopp mellom disse paragrafene at man ved referanser trekker
forbindelseslinjer - begrunnelsen for en referanse er jo nettopp innholdsmessig sammenheng.
Referansestrukturen underbygger kapittelstrukturen.
(c) Hvis man ser nærmere på hypotesene (a) og fb) ovenfor, kunne man være
fristet til å gjette på at hvis loven er lang, vil det d11 relativt hyppige referanser mellom
paragrafene innen kapitlene. Hvis loven er kort, vil imidlertid referansestrukturen
i liten grad være bundet til kapitlene, ettersom loven da i stor utstrekning
vil inneholde likeartet stoff.
Av de lovene som undersøkelsen omfatter, kan bare forsikringsavtaleloven regnes
regnes som "lang", og selv den inneholder relativt ensartet stoff. Vi ville
antagelig fått andre resultater hvis f.eks. strukturen i straffeloven var blitt undersøkt.
Vi definerte kapittelbinding (k) som forholdet mellom antallet referanser innen
kapitlene og det totale antall referanser. Dette uttrykket vil gå mot 1 med økende
kapittelbinding.(12)
(12) I praksis ble kapitlene tegnet inn på selve referansematrisene, og dannet en
serie kvadrater langs symmetriaksen. Deretter tellet man opp antallet punkter
innenfor kvadratene og sammenholdt dette med det totale antall punkter.
80

Regner man ut dette for de 4 lovene som har kapitler, får man nedenforstående
tabell:
Tabell 5/2/8: Kapittelbinding:
Kjøpsloven
Avtaleloven
Foreikringsavtaleloven
Gjeldsbrevloven
Rk k
65 0.39
25 0.37
169 0.56
25 0.51
Man skal være forsiktig med å lese noen bekreftelse på den ovenstående hypotese
(c) i tabellen, selv om foreikringsavtaleloven har sterkest kapittelbinding.
FAL I har som tittel "Fellesregler for alle forsikringsarter”, mens de andre
romertallene tar for seg de forskjellige artene. Ved undersøkelse av kapittelbindin-
gen kan det være riktig å anse FAL I som generelt i forhold til FAL II, III og
IV. FAL IV inneholder slutningsbestemmelser, og vil derfor også kunne anses som
generell. (Den omfatter imidlertid bare §§125 og 126, og spiller i vår forbindelse
mindre rolle.) Det kunne være interessant å undersøke kapittelbindingen i de andre
av foreikringsavtalelovens kapitler - hvis man altså holdt FAL I og V utenfor.
Hvis man setter Rkm = antallet referanser innen FAL II, III og IV, og setter
Rm = det totale antall referanser til eller fra paragrafene i FAL II, HI og IV, får
man følgende uttrykk:
Dette støtter den antagelse at referansestrukturen i foreikringsavtaleloven er
avhengig av kapittelstrukturen. Tallene viser at referansene bare i liten utstrekning
peker ut av kapittel-kvadratene, og at når de peker ut, peker de mot det
generelle kapitlet (FAL I), da særlig mot legaldefinisjonene i FAL §2. 31 % av
foreikringsavtalelovens referanser går til FAL §2.
Dette er et annet uttrykk for lovens innholdsmessige oppbygning: paragrafer
som innholdsmessig henger sammen, behandles i samme kapittel, en generell del.
Når referansestrukturen såpass sterkt føyer seg etter dette mønsteret, tyder det på
at organiseringen av stoffet er "vellykket”, hverken lovgiveren selv eller redaksjonen
har funnet det nødvendig å bygge opp andre strukturer ved hjelp av referanser.
5.3 Symm etri i referanseatmktnren
5.3.1 Symmetri
an-tal-L punkter in n e n fo r k a p » tl« n e _ W
det t o t a le a n ta ll punkter l »oatrieen Rt
I referansematrisene vil referanser mellom de samme paragrafer (en referanse
fra §n til §m og en annen referanse tilbake fra §m til §n) ligge i samme avstand fra
den diagonale aksen som går gjennom matrisen. Et slikt referansepar er ovenfor
kalt korresponderende referanser.
81

Hvis alle referansene i en lov var korresponderende, ville alle punktene i matrisen
ligge symmetrisk rundt aksen. Et blikk på matrisene - sammenlign diagram
5/2/3, referansematrisen for avbetalingskjøpsloven - er nok til å overbevise om at
dette ikke er tilfelle. Vanligvis går referansene bare en vei, de "besvares* ikke med
en referanse tilbake igjen.
Både autentiske og redaksjonelle referanser peker ut innholdsmessig sammenheng.
Hvis det altså går en referanse fra §n til §m, betyr dette at §§n og m på en
eller annen måte er beslektet. La oss anta at det går en referanse fra §n til §m,
uten at denne besvares med en referanse fra
§m til §n. Dette får betydning for tolkningen av hva slaga innholdsmessig
sammenheng det finnes mellom disse to paragrafene. I forhold til §n er det relevant
å kjenne §m, men ikke omvendt.
Gjennom måling av symmetri kan man derfor få et innblikk i hva slags sammenhenger
som finnes mellom paragrafene i en lov. Utgangspunktet er troen
på at hvis paragrafene i en lov er fike interessante i forhold til hverandre, vil
det være sterk symmetri i referansestrukturen. Vi antar også at man gjennom
å forklare manglende symmetri i referansestrukturen, kan man få innblikk i den
underliggende strukturen av innholdsmessige sammenhenger i loven. Derfor blir
nettopp symmetri og manglende symmetri et viktig hjelpemiddel til gjennom en
mekanisk registrering av eksplisitte referanser å si noe om lovenes innholdsmessige
oppbygning.
Første trinn er å måle symmetri i en referansematrise. Som mål for symmetri
velger vi forholdet mellom antallet korresponderende punkter i en referansematrise
og det totale antallet punkter i matrisen:
s B antallet korresponderende punkter i en referansematrise
det totale antall punkter i matrisen
Dette uttrykket vil gå fra 0 til 1 med økende symmetri. Hvis man regner ut s
for avbetalingskjøpslovens vedkommende, vil man få:
S - — » 0.25
3?
dvs. at en fjerdedel av referansene er korresponderende.
Det er forbundet med stort arbeid manuelt å beregne symmetrien. Av make-
lighetsgrunner har vi derfor begrenset oss til de 3 lovene som har mest oversiktlige
referansematriser:
Tabell 5/3/1: Symmetri
Avbetalingskjøpsloven a = 0.25
Avtaleloven s = 0.65
Gjeldsbrevloven 8 = 0.57
Stikkprøver indikerer at symmetrien ikke er ubetydelig i lovens referanses-
truktur - over halvparten av referansene i avtale- og gjeldsbrevloven er korresponderende.
Dette indikerer for så vidt at i forhold til en bestemt paragraf vil ofte
både til- og fra-referanser være interessante. Referansestrukturen består like meget
av forbindelseslinjer mellom paragrafer som linjer (rettete piler) fra en paragraf
til en annen.
82

Imidlertid tyder resultatet på at i mange tilfeller vil en referanse fra §n til
§m være mer relevant enn en referanse tilbake fra §m til §n. Nedenfor er dette
undersøkt noe nærmere ved at man dels har tatt utgangspunkt i de paragrafer
som det refereres hyppigst til (pkt. 5.3.2) og dels har tatt for seg legaldefinisjonene
(pkt. 5.3.3).
5.3.2 Hva slagB paragrafer refereres det hyppigst til?
For å finne årsaken til manglende symmetri, er det naturlig å ta utgangspunkt
i de paragrafer det refereres til og undersøke hva slags regler disse inneholder. Vi
valgte å se nærmere på alle paragrafer som det var referert til dobbelt så hyppig
som gjennomsnittet eller hyppigere.
Tabell 5/3/2: Paragrafer med flest til-referanser:
Kjøpsloven
Avbetalingskjøpsloven
Avtaleloven
Forsikringsavtaleloven
Gjeldsbrevloven
Disse paragrafene kan forsøksvis inndeles i grupper:
(a) Legaldeflniajoner.
Kjpl. §4, abkjl. 54, FAL §2 og gbl. §11.
Tilsammen 4 paragrafer. Referansene til abkjl. 54 er imidlertid kanskje oftere
begrunnet med at den gir anvisning på hva selgeren kan godskrive seg.
(b) Presiserende pasnsser(* 13)
Avtl. 540 ("gi meddelelse"), FAL §33 (som korresponderer til avtl. §40 og
presiserer når en oppsigelse anses avgitt).
Tilsammen 2 paragrafer.
(c) Bestemmelse av betydning av ord når de brukes i avtaler(*14)
Kjpl. §§62,63 og 64 (definisjon av klausulene "fob", "c&F og "cif”).
Tilsammen 3 paragrafer.
(d) Overgangsbestemmelser
Gbl. §36 -
Tilsammen 1 paragraf.
554, 27, 28, 52, 62, 63, 64
§§4, 12
5§19, 32, 39, 40
§§2, 16, 33, 45, 73, 86
§§11, 13, 36
Sum
7
I alt utgjør paragrafene i de fire kategoriene (a) - (d) 11 av de 22 paragrafene
i tabell 5/3/2. Felles for disse er at de i forhold til lovteksten kan oppfattes som
(*13) Uttrykket er hentet fra Lovteknikk pkt. 3.2.3. Det korresponderer noenlunde
med hva Augdahl kaller autentiske tolkninger i snever forstand, jfr. Rettskilder s.
72.
(*14) Dette er forskjellig fra legaldefinisjoner, ettersom det ordet som behandles,
ikke defineres med henblikk på hvilken betydning det skal ha når det brukes i
loven, men når det brukes i en avtale.
83
2
4
6
3

"subregler", som en slags modifikasjon underordnet andre regler * regler som ikke
får mening uten i forbindelse med andre regler. Dette er helt typisk når det
gjelder legaldefinisjoner, presiserende passuser og overgangsbestemmelser - men
også gruppe (c) må anses å inneholde slike "subregler": Det karakteristiske for
slike ord som disse paragrafene behandler, er at de modifiserer den deklaratoriske
hovedregel.
Nedenfor er da listet de resterende 11 paragrafene med stikkord om hva de
inneholder:
Kjpl. §27: Kjøpers reklamasjonsplikt ved forsinket levering.
Kjpl. §28: Virkningen av betalingsforsinkelse.
Kjpl. §52: Kjøpers reklamasjonsplikt ved mangler.
Akpl. §12: Forliksmegling, skjønnsfastsettelse av tingenes verdi.
Avtl. §19: Forholdet når fullmakt er tilbakekalt, men fullmaktsgiveren har
særlig grunn til å tro at fullmektigen vil fortsette å bruke den.
Avtl. §32: Virkningen av feilskrift og forvanskning av viljeserklæring.
Avtl. §39: Re integra-regelen.
FAL §16: Selskapets krav på premie ved oppsigelse av avtalen.
FAL §45: Forsettelig fremkalling av endringer som fører til fareøkning.
FAL §73: Selskapets rett til det som erstattes ved utbetaling av erstatning for
totaltap.
FAL §86: Panthavers (og andre innehavere av tinglige rettigheter) stilling ved
forsikring på fast eiendom.
Gbl. §13: Legitimasjon ved omsetningsgjeldsbrev.
Også mange av disse reglene representerer "subregler” i forhold til lovteksten.
Tydelig er dette for avtl. §39, som er et generelt forbehold i forhold til de andre
av avtalelovens regler om tidspunkt for den gode tro.
Også reklamasjonsreglene kan vel oppfattes som "subregler" i forhold til reglene
om misligholdsforføyelser ved forsinkelse og mangler.
Hvis det er riktig at den paragrafen med flest til-referanser ofte fungerer som
"subregler" i loven, ville man vente at det til disse er knyttet flere til- enn fra-
referanser. "Subregler” er underordnet andre regler. Det vil derfor være mer
relevant å få en referanse til "subreglene” fra de "overordnete” regler, enn en
referanse fra "subreglene" til de "overordnete" regler.
Hvis vi sammenligner antallet til-referanser med antallet fra-referanser for de
paragrafene som er nevnt i tabell 5/2/2, så skulle vi derfor vente at paragrafene
nar langt flere til-referanser enn fra-referanser.
Tabell 5/3/3: Til- og fra-referanser for paragrafer med flest til-paragrafer.
til fra
Kjøpsloven 69 45
Avbetalingskjøpsloven 10 2
Avtaleloven 29 25
Foraikringsavtaleloven 129 23
Gjeldsbrevloven 19 14
256 109
Selv om vi tar hensyn til det store utslaget som FAL §2 representerer (med 96
til-referanser og 0 fra-referanser), og til at vi har tatt utgangspunkt i de paragrafer
84

med flest til-referanser (og derfor måtte vente å finne flere til- enn fra-referanser),
bekrefter resultatet påstanden om at paragrafer med flest til-referanser er "subregler”
i forhold til de øvrige reglene.
Forskjellen mellom til- og fra-referansene vil derfor gjøre utslag i referans-
e8trukturens symmetri. Dette kan man illustrere ved å sammenligne forholdet
mellom fra- og til-referanser med det målet som tidligere er funnet for symmetri,
s.
Tabell 5/3/4: Symmetri og forholdet fra-/til-referanser:
Fra
Til s
Avbetalingsloven 0.20 0.25
Avtaleloven 0.86 0.65
Gjeldsbrevloven 0.74 0.57
Tabellen viser klart at jo flere til-referanser i forhold til fra- referanser, desto
lavere er symmetrien. En av hovedårsakene til at symmetrien er såpass lav i
referansestrukturen, er altså at det relativt hyppig refereres til paragrafer som
inneholder "subregler”.
Det kunne være fristende å hevde at jo lavere verdi for s vi finner, desto
større antall "subregler” inneholder loven. En slik påstand mangler vi imidlertid
(foreløbig) belegg på. Vi bør vel også peke på at alle rettsregler i en viss
utstrekning er "subregler” i forhold til bestemte regler.
I konvensjonell litteratursøkning er det vanlig å hevde at en artikkel som siteres
ofte, er en viktig artikkel. Man mener altså at frekvensen av til-referanser kan være
en indikator på artikkkelens betydning.
Dette kunne for så vidt også være en nærliggende hypotese for lovtekst. Undersøkelsen
viser imidlertid klart at hypotesen ikke holder. Her er det ikke "viktige”
paragrafer som først og fremst blir pekt ut, men paragrafer som inneholder
"subregler” .
I lovene representerer en referanse innholdsmessig sammenheng. Tar man dette
som utgangspunkt, blir det naturlig at nettopp paragrafer med "subregler” pekes
ut. Referansene i f.eks. en vitenskapelig artikkel har en annen funksjon:
de peker ut arbeider som den aktuelle forfatter bygger på, derfor vil "viktige”
arbeider få mange til-referanser. Årsaken til at den nevnte hypotesen ikke holder
stikk for lovenes vedkommende, finner vi altså i at referanser fungerer forskjellig i
litteratur og i lovtekst.
5.3.3 Legaldefiniqjoner
En legaldefinisjon er en definisjon som gir et bestemt uttrykk en bestemt betydning
i relasjon til en bestemt lov.
Et eksempel er FAL §2, som definerer utrykkene "selskapet”, "forsikringstager-
en" og "den sikrede". Gyldigheten av definisjonen er uttrykkelig begrenset til loven
selv. Imidlertid kan en legaldefinisjon være veiledende for uttrykkets betydning
også når det brukes i andre lover. Når det gjelder FAL §2, vil vel definisjonen
være veiledende for hva man generelt vil legge i uttrykkene "forsikringstageren”
85

og den "sikrede".(* 15} Når det gjelder definisjonen av "selskapet", er imidlertid
den sterkt avvikende lra den betydningen man naturlig vil legge i uttrykket hvis
det forekommer i andre sammenhenger, f.eks. gbl. §23.
Når det definerte uttrykket brukes som en del av teksten, vil det implisere en
referanse fra vedkommende paragraf til paragrafen som inneholder legaldefiniajo-
nen (i eksemplet FAL §2). Gjennom bruken av det definerte uttrykk inkorporeres
definisjonen i den paragrafen som bruker det definerte uttrykk. Legaldefin isj onen
fungerer altså på samme måte som en autentisk referanse (se ovenfor under pkt
5.2 og 5.4.1), og kan oppfattes som et alternativ til disse. Hvorvidt man velger å
bruke en legaldefinisjon som i FAL §2 eller en autentisk referanse som i kjpl. §71,
er vesentlig et lovteknisk spørsmål.
Begrunnelsen for å bruke en legaldefinisjon vil alltid være å gi et mer presist
innhold.(*16) Bruk av autentiske referanser kan imidlertid ha andre begrunnelser.
På grunn av legaldefinisjonens funksjon, er den referansen bruken av definerte
uttrykk impliserer lett å konstatere, og derfor godt egnet til å begrunne redaksjonelle
referanser, jfr. ovenfor under pkt. 5.1.3. Det burde også føre til en relativt
høy hyppighet med referanser til paragrafer med legaldefinisjoner. Hyppigheten
bør måles mot hvor hyppig det definerte uttrykk forekommer i loven.
I det materialet som undersøkelsen omfatter finner man 11 legaldefinisjoner
fordelt på 9 paragrafer.
Tabellene nedenfor er stilt opp ved at man i diagrammer over referansehyp-
pighet har lest av det totale antall referanser til den aktuelle paragraf med legaldefinisjon
(Rd).
Etter å ha funnet det totale antall til-referanser, finner man i WlC-listen det
totale antall paragrafer som bruker det definerte uttrykket (WIC). Man har her
sett bort fra forekomster i overskrifter og naturligvis også forekomster i paragrafen
som inneholder definisjonen.
Deretter bruker man referansematrisene og sammenligner de paragrafene som
bruker det definerte uttrykket, med de som referer til paragrafen som inneholder
legaldefinisjonen. I kolonne Rw oppgis hvor mange paragrafer som både referer
til paragrafen med legaldefinisjonen og som inneholder det definerte uttrykk.
Tabell 5/3/5: Legaldefinisjoner og til-referanser.
Rd WIC Rwd
Kjpl. §2 "KJØP" 0 77 -(*17)
Kjpl. §3 *KJØB AF GJENSTANDE SOM
ER BESTEMT EFTER ART” 3 3 3
Kjpl. §4 " HANDELS KJØB"
"HANDLENDE" 10 11 10
Abkjl. §1 "KJØP PÅ AVBETALING"
” AVBETALINGSPRISEN” 3 5 3
Abkjl. §4 * KONTANTPRIS” 6 0 0
Abkjl. §3 "TINGENS VERDI” 2 3 2
FAL §2 ” FORSIKRINGSTAGEREN”
”DEN SIKREDE”
"SELSKAPET” 96 107 96
Gbl. §11 "OMSETNINGSGJELDSBREV” 7 8 5
(*15) I de tekster forsøket omfatter, blir ikke uttrykkene "forsikringstageren" eller
"aen sikrede" brukt i andre lover enn FAL.
(*16) Jfr. "Lovteknikk" pkt. 3.2.3.

Gbl. §24 -ENKLE GJELDSBREV" 0 1
Tabellen ovenfor indikerer entydig at de referansene som bruk av legaldefinerte
uttrykk impliserer, ofte blir gjort eksplisitte gjennom redaksjonelle referanser.
Tilknytningen fira paragrafen med legaldefinisjonen til paragrafen som bruker
det definerte uttrykk er antagelig mindre viktig. En paragraf med en legaldefin-
isjon gir bare en regel om hvordan andre regler skal forstås. Den er ikke selvstendig,
den er "underordnet” reglene som bruker det definerte uttrykk. Logisk kan
man derfor betrakte legaldefinisjonen som en særlig typisk "subregel” i lovteksten.
Når f.eks. "FORSIKRINGSTAGEREN” forekommer i FAL §104, kan man her
oppfatte dette som en setning som sier til brukeren "gå til §2 og les hva FOR­
SIKRINGSTAGEREN betyr”.
Det er derfor ikke uventet at paragrafene med legaldefinisjoner ikke har referanser
til alle de steder hvor det definerte uttrykket forekommer.
I tabellen nedenfor er Rf: totalt antall referanser fira paragrafen med legaldefinisjonen,
WIC: det totale antall forekomster av det definerte uttrykk (det samme
som under tabell 5/3/5) og Rwf: hvor mange av de paragrafene det er referert til,
inneholder det definerte uttrykk. Jo større samsvar det blir mellom kolonnene, jo
sterkere er sambandet mellom referansestruktur og bruk av legaldefinisjoner.
Tabell 5/3/6: Legaldefinisjoner og fra-referanser.
Rf WIC Rwf
Kjpl. §2 0 77
Kjpl. §3 3 3 3
Kjpl. §4 9 11 9
Abkjl. §1 0 5 -
Abkjl. §3 1 3 1
Abkjl. §4 1 0 -
FAL §2 0 104 -
Gbl. §11 1 8 0
Gbl. §24 1 1 0
Sammenligner man tabell 5/3/5 og 5/3/6, ser man legaldefinisjonene som begrunnelse
for redaksjonelle referanser fra to sider: Tabell 5/3/5 viser i hvilken utstrekning
referanser til paragrafen som inneholder legaldefinisjonen er begrunnet
ved bruk av det definerte uttrykk (sammenligning av kolonne Rd og Rwd), mens
tabell 5/3/6 viser i hvilken utstrekning referanser fra en paragraf som inneholder
en legaldefinisjon, begrunnes ved bruk av det definerte uttrykk (sammenligning
kolonne Rf og Rwf). Sammenligning med kolonne WIC vil i begge tilfelle gi et
inntrykk av konsekvensen.
Man får her det inntrykk at det i kjøpsloven i etor utstrekning er kryssreferanser
(symmetri). I kjøpsloven kan man gjennom note 1 til §4 få tilgang til samtlige
paragrafer som bruker uttrykket "HANDELSKJØB*. Dette kan man vel ta som
en indikasjon på at det er et behov for en slik symmetri. Mna anvender - som
nevnt innledningsvis - referansene som et hjelpemiddel til å organisere stoffet på
en bestemt måte, i dette tilfelle rundt legaldefinisjonen "HANDELSKJØB”.
Når dette ikke er gjort i de andre lovene på samme måte som i kjøpsloven,
kan det ha flere forklaringer - f.eks. at de andre lovene ikke er like velbrukte
som kjøpsloven. Vi ser imidlertid hovedårsaken i at legaldefinisjoner er typiske
”8ubregler". Mens det i de 5 lovene går 128 referanser til paragrafer som inneholder
legaldefinisjoner, går det fra paragrafene med definisjoner i alt bare 16
87

eferanser.(*18) Bruk av legaldefinifljoner vil derfor føre til mindre symmetri i
referansestrukturen.
Et forhold av en viss interesse er en undersøkelse av hvordan legaldefinisjoner
formuleres. Hvis mønsteret de formes etter er tilstrekkelig konsekvent og entydig,
vil det være mulig å lage en algoritme som fanger opp alle og bare legaldefinisjoner
i den avsøkte teksten.
Slike algoritmer er utarbeidet bl.a. i forbindelse med det britiske STATUS-
pro3jektet.(*19) Systemets søkespråk, QUEST, inneholder en setning som kalles
DEFINE. Hvis det utrykket som man ønsker å finne en mulig legaldefinisjon av
kalles X, vil DEFINE-setningen kunne skrives slik:
X.AND. (MEAN.OR.MEANS.OR.MEANING.OR.INCLUDE.OR.INCLUDES.-
OR.DEFINED.OR. DEFINITIONS.OR.DEEMED.OR.CONSTRUED)(-|- 12,-12)
Denne setningen betyr at uttrykket "X" m i finnes sammenstilt med ett eller
flere av de innbyrdes alternative ordene som er samlet i den første parentesen. Den
siste parentesen krever at avstanden mellom disse ordene og "X" ikke må være
mer en tolv ord. I praksis har man funnet at denne setningen fanger opp alle
definisjoner i den britiske atomenergilovgivning (138 661 ord).
En gjennomgang av de 11 legaldefinisjoner som forsøkets materiale inneholder,
viser at de er bygget opp på følgende måte:
Tabell 5/3/7: Former for legaldefinisjoner.
Kjpl. §2 X ansees (i denne lov) som Y
Kjpl. §3 Ved X forstaaes(i denne lov) Y
Kjpl. §4 Ved X forstaae8(i denne lov) Y
Kjpl. §4 Som X ansees Y
Akpl. §1 Ved X forstås (i denne lov) Y
Akpl. §1 X kalles (i denne lov) Y
Akpl. §3 Ved X forstås Y
Akpl. §4 Med X forstås Y
FAL §2 Med X mener (denne lov) Y
FAL §2 X er Y
FAL §2 X er Y
Gbl. §11 X er Y når Z
Gbl. §23 Med X er (i denne lova) ment Y
Gjennomgangen viser at Belv om legaldefinisjonene nok er bygget opp etter
et visst mønster, kan det være vanskelig - selv for det ytterst begrensete eksem-
plifikasjonsmaterialet undersøkelsen omfatter - å stille opp en god søkealgoritme.
(*18) Ser man bort fra forsikringsavtaleloven, blir forholdet noe mindre dramatisk,
31 til-referanser mot 16 fra-referanser.
(*19) Jfr. G. B. F. Niblett og N. H. Price: "The STATUS project: Searching Atomic
Energy Law by Computer, Culham Laboratory 1969. G. B. F: Niblett og N. H.
Price: Mechanized searching of Acts of Parliament i Inform. Stor. Retr. 1970
8. 296. Sml. Casmir Borkowski, Louis Cepanec, J. Speeerling Martin, Virginia
Salko og Siegfried Treu: "Struc-ture and Effectivness of The Citation Identifier,
an Operational Computer Program for Automatic Identification of Case Citations
in Legal Literature”, Journal of ASIS, Januar-februar 1970 s.8.
88

Særlig vil formelen "X er Y” skape vanskeligheter. På den annen side er det antagelig
mulig å fange opp noen definisjoner, særlig der hvor ord som "FORSTÅES”
eller "ANSEES” forekommer sammen med ”1 DENNE LOV”.
89

5.4 A U T E N T ISK E R E F E R A N S E R
5.4.1 Ensrettet r efer anses t rult tur
Ed særlig interesse knytter seg til bruken av autentiske referanser, ettersom
dette ikke bare er påstander om innholdsmessige sammenhenger i loven, men sammenhenger
som er en del av loven - jfr. ovenfor under pkt. 5.2. Et bilde av den
autentiske referansestrukturen er altså også et bilde av en side av lovteknikken
som er anvendt.
Tabellen nedenfor fremstiller den autentiske referansestrukturen. I tabellen
står Pt for det totale antall paragrafer i loven. Rt for det totale antall referanser,
Ra for det totale antall autentiske referanser, Rag for det gjennomsnittlige antall
autentiske referanser knyttet til hver paragraf og Rai for hvor mange prosent av
det totale antall referanser utgjøres av autentiske referanser.
Tabell 5/4/1: Autentisk referansestruktur.
Pt Rt Ra Rag Rai
Kjøpsloven 71 255 40 0.56 16
Avbetalingskjøpsloven 17 32 25 1.47 78
Avtaleloven 41 68 9 0.22 13
Forsikringsavtaleloven 126 307 84 0.67 27
Gjeldsbrevloven 39 49 21 0.54 43
Det totale antallet autentiske referanser (Ra) og det gjennomsnittlige antallet
autentiske referanser pr. paragraf (Rag) kan ses som uttrykk for lovgiverens
teknikk. Som man ser, er det gjennomsnittlige antallet autentiske referanser
forholdsvis stabilt.
Prosenttallet for hvor stor del de autentiske referansene utgjør av det totale
antallet referanser (Rai), forteller noe om det behov som man har følt for
å supplere med redaksjonelle referanser. Når de redaksjonelle referansene blir
forholdsvis flere, blir Rai mindre. Som man ser, er avtaleloven i størst grad
blitt supplert med redaksjonelle referanser i forhold til de autentiske - den bar
da også et uforholdsmessig lavt gjennomsnittlig antall autentiske referanser. Av-
betallngsloven er bare i liten utstrekning blitt supplert - og har et uforholdsmessig
høyt gjennomsnittlig antall autentiske referanser. Vi kan derfor antyde at de to
typene referanser - redaksjonelle og autentiske - i en viss utstrekning er alternative.
I arbeidet med referansematrisene, skilte man mellom autentiske og redaksjonelle
referanser. Man kunne da iaktta et mønster som gjentok seg fra lov til
lov. De fleste autentiske referansene ble avmerket over symmetriaksen. Dette vil
si at de fleste autentiske referanser henviser til foregående paragrafer - bare i
liten utstrekning henvises til etterfølgende paragrafer.
Nedenfor er det gjengitt en tabell som viser dette forholdet. Under "bak"
har man gitt tallet for antall paragrafer som refererer til foregående paragrafer,
under "frem” tallet for paragrafer som refererer til etterfølgende paragrafer. I
den siste kolonnen, B, har man angitt hvor mange prosent av det totale antall
autentiske referanser (kolonne Ra i tabell 5/4/1), som peker bakover, dvs. refererer
til foregående paragrafer.
90

Tabell 5/4/2: Ensretting.
Bak Frem B
Kjøpsloven 36 4 90
Avbetalingskjøpsloven 20 5 80
Avtaleloven 4 5 44
Forsikringsavtaleloven 76 8 90
Gjeldsbrevloven 16 5 76
Med unntak av avtaleloven, (*20) viser tabellen helt klart at det langt overveiende
antall av autentiske referanser peker bakover, mot foregående paragrafer.
Hvis man begynner å lese en lov forfra, vil man altså sjelden finne referanser til
noe man ikke har lest.
Forklaringene på dette finner man i det forhold at lovgiveren gjerne samler
generelle bestemmelser først i loven, f.eks. i et eget kapittel. Dessuten avsluttes
loven gjerne med overgangsbestemmelser. En typemodell for oppbyggingen vil
altså være
Fei lesre.3 ler 4---- ---- ovargarør^g iG-r.
Som man ser, vil det være naturlig for de kasuistiske reglene å vise fremover
til de generelle reglene, og det vil være naturlig at overgangsreglene viser fremover
til både fellesregler og kasusistiske regler, f.eks. for å avgrense deres virkeområde
i tid.
Dette kan illustreres med et diagram over oppbyggingen av forsikringsav-
taleloven.
i FAL XI
1
FAL I
■
^-----------------Ifal iii
i-------- j
,
*
IPAl
y l
j
4 FAL HZ
Hvis man ser på referansematrisen for forsikringsavtaleloven, viser det seg at
de autentiske referansene stort sett følger pilene i diagrammet. F.eks. går det
fra de to paragrafene i FAL V hele 14 autentiske referanser fremover til de andre
romertallene.
Undersøkelsen av kapittelbinding (jfr. ovenfor under pkt. 5.2.4) viser også
tydelig at FAL H, IH og IV er sideordnet i forhold til hverandre, og at det bare i
liten grad refereres dem imellom. (Bindingen for FAL n, HI og IV ble beregnet til
k = 0.79.)
(*20) Avtaleloven var også atypisk etter tabell 5/4/1. Dette kan indikere at det i
avtaleloven er brukt en annen lovteknikk enn i de andre lovene.
91

Det er sannsynlig at man innen hvert romertall finner en gjentagelse av den
modellen som er vist i diagrammet ovenfor, slik at regler som er felles for flere
paragrafer innen kapittelet blir plassert først. (*21)
Den oppbygningen som er avbildet, kan man kalle en pedagogisk oppbygning av
loven. Loven er bygget opp som en løpende tekst, med de generelle bestemmelsene
som en innledning og overgangsbestemmelsene som en avslutning.
Imidlertid er det sjelden at en lov blir lest som en løpende tekst. Man gir
direkte inn p i den paragraf eller den gruppe paragrafer man har bruk for - uten
i først gi gjennom de foranstiende paragrafene. Det er ingen logisk grunn for at
lover skal være bygget opp slik skissert, men det kan være hensiktsmessig av andre
irsaker.
I denne undersøkelsen er det mest naturlig i se p i loven som et nettverk av
regler med inbyrdes forbindelser. Med et slikt bilde av regelstrukturen i tankene,
er det nærliggende i tenke seg at det er like nødvendig med en henvisning fra en
generell bestemmelse til en særbestemmelse som omvendt. Med utgangspunkt i
en generell bestemmelse skal lovbrukeren kunne nøste seg frem til unntakene.
Slik er altsi ikke den autentiske referansestrukturen i de undersøkte lovene
bygget opp. En nærliggende forklaring er altsi at lovgiveren tenker seg loven lest
fra begynnelse til slutt, og bare refererer til regler man allerede har lest. Det
kan imidlertid ogsi henge sammen med de autentiske referansenes funksjon - de
knytter to deler av teksten sammen til lov. Og det kan være at slike forbindelser
bare gir en vei - dvs. at de regler det henvises til, er "underordnet" i forhold til
de det henvises fra.
Uten i gi nærmere inn p i dette, kan man peke p i en uttalelse i Lovteknikk,
hvor det hevdes at man ved i ta generelle bestemmelser før spesielle, vil "kunne
unngi en del henvisninger og forbehold senere i teksten”.(*22) Det er vanskelig
i forsti hva man mener med denne uttalelsen. Undersøkelsen viser tydelig at det
refereres tilbake til generelle bestemmelser. Den anbefalte fremgangsmite synes
derfor ikke i føre til færre henvisninger enn om spesielle bestemmelser var blitt
plassert først. Det vil være lovgiverens stilling til hvorvidt det skal refereres
fra spesielle til generelle regler som er avgjørende - ikke om de generelle reglene
plasseres før eller etter de spesielle i den løpende tekst. Begrunnelsen for i plassere
generelle bestemmelser først m i man lete etter i andre forhold - det er vel en
alminnelig oppfatning at regelsystem lettest lar seg fremstille p i en slik mite.
5.4.2 Symm etri og autentiske referanser.
Nir en autentisk referanse knytter en forbindelse fra §n til §m, skulle dette i seg
selv være god nok grunn til redaksjonelt i referere tilbake fra §m til §n (jfr. foran
under pkt. 5.1.3). Den autentiske referansen kobler to deler av loven sammen slik
at den ene delen blir en del av teksten i den andre delen. Den autentiske referansen
etablerer derfor alltid en innholdsmessig sammenheng mellom to tekstdeler. Det
eneste redaksjonen behøver i vurdere er hvorvidt sammenhengen er si sterk og av
en slik art at den kan begrunne redaksjonelle referanser.
(*21) Jfr. ogsi anbefalingen i Lovteknikk pkt. 2.2.1 hvor det heter at "ofte passer
det i ta generelle bestemmelser først, unntak og spesialbestemmelser senere”.
(*22) Lovteknikk pkt.2.2.1.
92

Umiddelbart skulle man tro at dette hyppig var tilfelle. Hvis vi beregnet
symmetrien med utgangspunkt i de autentiske referansene, skulle vi altså vente at
den er høyere enn symmetrien for loven generelt. I nedenstående tabell er Ra det
totale antall autentiske referanser, Rb antallet besvarte redaksjonelle referanser,
sa er symmetrien rundt de autentiske referansene (Rb over Ra) og s verdien for
symmetri som vi har funnet tidligere i tabell 5/3/1.
Tabell 5/4/4: Symmetri rundt autentiske referanser.
*t> sa &
Kjønps toven +0 19 0.48
Av bet-a.1 ‘in&sMoarpolov&n V5 4 0.16 0.25
Avtale-Lovon 98 2 0.22. 0.65
forsncringsoVtoLe Loven *4 20 0.24
Cj j e 1

Tabell 5/5/1: Eksterne referanser. Lt Lu Re Ru
Kjøpsloven 16 16 40 40
Avbetalingskjøpsloven 16 13 48 24
Avtaleloven 26 25 59 58
Forsikringsavtaleloven 25 22 46 41
Gjeldsbrevloven 24 24 58 58
For utgangslovene under ett 68 61 251 221
I tabellen er det vel nærliggende å tolke tallene for Lu og Ru som uttrykk for
hvor nøye loven er knyttet til annet lovstoff. Som man ser, er avtaleloven den loven
som både er knyttet til flest andre lover fLu = 25), og som har flest referanser
(Ru = 58). Gjeldsbrevloven har omtrent ae samme tallene; den er knyttet til 24
andre lover med 58 referanser. Dette til tross for at avtale- og gjeldsbrevloven
bare er på snaue halvparten av forsikringsavtalelovens lengde. Dette kan tyde på
at avtaleloven og gjeldsbrevloven inneholder bestemmelser som er mer generelle
enn kjøps-, avbetalingskjøps- og forsikringsavtaleloven. Jo mer generell en lov er,
desto større kontaktflate vil den antakelig ha med andre lover.
I litteratursøkning bruker man bibliografisk kobling som et uttrykkfor at
det eksisterer en innholdsmessig sammenheng mellom to dokumenter. (*23) Man
sammenligner to dokumenter ved å sammenligne de referanser de inneholder. Inneholder
de forholdsvis mange identiske referanser, anser man dokumentene for
"like". (*24)
Hvis man tar utgangspunkt i et sett dokumenter og undersøker de referansene
disse dokumentene inneholder, så vil de referansene som alle eller mange av dokumentene
har felles, antagelig peke ut nye dokumenter som er "like" med utgangs-
dokumentene.
Hvis vi anvender dette på undersøkelsen av de eksterne referansene, kan vi si
at de lover som det er henvist til fra alle de 5 utgangslovene (kjøpsloven, avbe-
talingskjøpsloven, avtaleloven, forsikringsavtaleloven og gjeldsbrevloven) sannsynligvis
er interessante for sentrale, formuerettslige spørsmål.
Når vi undersøker de felles referansene, får man nedenstående tabell:
Tabell 5/5/2: Eksterne referanser til samme lover.
0 lover er felles for 5 av utgangslovene.
5"”””4”” , dvs. ca. 7% av Lt.
17 " " * " 2 " " , * » 25% " " .
43 " " ikke felles , ” " 63% " ” .
De 5 lovene som er felles for 4 av utgangslovene, er gjengitt i nedenstående
tabell, ordnet slik at den loven med den største summen referanser (sum) kommer
først.
Tabell 5/5/3: Lover pekt ut av eksterne referanser.
(*23) Jfr. Garfield l.c. s. 169 flg. M.M. Kessler: Bibliographic coupling extended
in time: Ten case histories i Inform. Stor. Retr. 1963 s. 163 definerer enheten
for bibliografisk kobling som "one item of reference used by two papers”.
(*24) Kessler l.c.: " A number of papers constitute a related group ... if each member
of the group haa at least one coupling unit to a given test paper Dette anses
som et "criterion of likeness".
94

KJPL ABKPL AVTL FAL GBL SUM
Sjøfartsloven 3 3 7 2 15
Konkursloven 3 2 1 6 12
Tvangsfullbyrdelsesloven 3 5 - 2 1 11
Avtaleloven 3 1 - 2 5 11
Akkordloven 3 2 1 1 7
Det er utvilsomt at de lovene som slik er blitt pekt ut, er interessante i
forbindelse med sentral formuesrett. Vi gikk nærmere inn på referansene for å konstatere
hvilke paragrafer i de utpekte lover som to eller flere av utgangslovene
henviste til. Nokså overraskende var det nesten ikke felles referanser. Selv om
altså utgangslovene peker mot en og samme lov, peker de nesten utelukkende på
forskjellige paragrafer innen loven. Det eneste unntaket er avtl. 5530 og 33 som
det refereres til både fra gbl. §15 og fra FAL §5. (*25)
Dette overraskende resultatet viser at det er svært få paragrafer som er like
relevante for flere lover.
Det kan ha en viss interesse å se nærmere på de eksterne referansene mellom de
5 sentrale, formuerettslige lovene som undersøkelsene omfatter. Som utgangspunkt
kan man stille opp referansene på samme måte som i tabell 5/5/3. Tabellen viser
antallet referanser som knytter de 5 lovene sammen.
Tabell 5/5/4: Eksterne referanser mellom de 5 formuerettslig lover.
KJPL AKPL AVTL FAL GBL SUM (til)
Kjøpsloven 1 2 3
Avbetalingskjøpsloven 2 1
Avtaleloven 3 1 • 2 5 11
Forsikringsavtaleloven 3 - 2 5
Gjeldsbrevloven 1 6 7
Sum (fra) 3 3 12 2 7 27
Dette viser at av et totalt antall på 251 referanser (Rt), så er det bare 27
som binder de fem lovene sammen, dvs. ca. 9,3 % av det totale antall referanser.
Sambandet mellom de 5 lovene er altså ikke særlig sterkt.
Hvis vi går nærmere inn på de 27 referansene, kan de løses opp i 28 referanser
fra en paragraf til en bestemt paragraf i en annen lov pluss 4 referanser til andre
lover under ett. (Summen blir da 32. Ettersom enkelte paragrafer refererer til mer
enn 1 paragraf i en annen lov, blir den høyere enn summen i tabell 5/5/4).
Vi regnet ut symmetrien i denne strukturen, dvs. forholdet mellom antall
korresponderende referanser og det totale antall referanser. Vi fant at
s ^ =l 0.69.
32
Det er altså i meget stor grad kryssreferert mellom lovene. Ser vi bare på
referansene mellom enkeltparagrafer i lovene, slik at man regner ut fra et totalt
(*25) Mellom disse 4 paragrafene er det sterk indre sammenheng: FAL §5 og gbl.
§15 er begge viktige modifikasjoner av avtl. §§30 og 33.
95

antall referanser p i 28, stiger s til hele 0.75. Dette viser at det er en vesentlig
større symmetri i den eksterne enn i den interne referansestrukturen. Etter det
som er sagt foran om symmetri, indikerer dette høye tallet at eksterne referanser
i mindre utstrekning enn de interne peker mot "subregler". Eksterne referanser
knytter hovedsakelig forbindelser mellom "jevnbyrdige" regler. Undersøkelsen k*"
indikere at man i forhold til en lov sjelden finner subregler i andre lover.
De eksterne referansene peker ut innholdsmessige sammenhenger mellom regler
i utgangsloven og regler i de utpekte lover. Som man nedenfor kommer tilbake
til (jfr. pkt. 5.6). vil ofte meningslikhet ogsi innebære identisk ordbruk. Vi var
interessert i i undersøke hvor mange av de referansene som er nevnt i tabell 5/5/3
man kan finne ved hjelp av en relativt enkel ordsøkning i WlC-listen.
(a) Konkursloven. Antall eksterne referanser: 12 paragrafer. Valgte søkeord:
KONKURS - førte til funn av 6 av de 12 paragrafene (FAL §26, kjpl. §§39, 40 og
41, avtl. §§23 og 24), pluss 7 nye relevante paragrafer (FAL §§28, 95, 109, 116, 117,
123 og 125). TVANGSAKKORD: Førte til funn av 1 av de 12 paragrafene (kjpl.
§39). Ikke funnet: Gbl. §§2, 17, 29, 30 og 39.
(b) Sjøfartsloven Antall eksterne referanser: 15 paragrafer. Valgte søkeord:
Lov om SJØFARTEN - førte til funn av 2 av de 15 paragrafene ( avtl. §31 og FAL
§126). SKIP eller SKIB eller SKIBET - førte til funn av 7 av de 15 paragrafene
(kjpl. §62, FAL §§59, 72, 67, 68, 71, 75, 63 og 76, KJPL. §§10 og 67). Ikke funnet:
Gbl. §13, avtl. §10, kjpl. §§16 og 39, FAL §64.
(c) Akkordloven. Antall eksterne referanser: 7 paragrafer. Valgte søkeord:
AKKORDFORHANDLING - førte til funn av 6 av de 7 paragrafene - kjpl. §§39,
40, og 41, avtl. §§23 og 24 og FAL §26, pluss 3 nye, relevante paragrafer (FAL §§28,
95 og 125). Ikke funnet: Gbl. §17.
(d) Tvangsfullbyrdelsesloven. Antall eksterne referanser: 11 paragrafer.
Valgte søkeord: TVANGSFULLBYRDELSE eller TVANGSFULLBYRDELSES­
LOVEN - førte til funn av 5 av de 11 paragrafene (Abkl. §510, 12 og 13, FAL §§93
og 118) pluss en ny, relevant paragraf (FAL §85). UTLEGG eller UTLEGGSFOR­
RETNING førte til funn av 2 av de 11 paragrafene (abkl. §§9 og 11). Ikke funnet:
Kjpl. §§17, 48 og 59 og gbl. §29.
(e) Avtaleloven. Antall eksterne referanser: 11 paragrafer. Valgte søkeord:
AVTALELOVEN eller LOV OM AVSLUTNING AV AVTALER - førte til funn av
3 av de 11 paragrafene (gbl. §§15 og 17, FAL §5). Ikke funnet: Kjpl. §§1 og 61,
gbl. §§8 og 25, FAL §11.
Vi tenker oss at en rettkildebruker vender seg mot de 5 sentrale, formuerettslige
lovene med spørsmil om hvilke bestemmelser i disse lovene som er relevante i
forhold til konkursloven, sjøfartsloven etc. For i finne svar p i dette, søker han pi
oppslagsord i lovteksten • han har altsi ikke adgang til i søke p i de redaksjonelle
referansene. P i denne miten kan man fi et mil p i effektiviteten i et system som
utelukkende baserer seg p i fulltekst.
Som effektivitetskriterier er her brukt presisjon og recall, jfr. pkt. 2.1.5 og
2.2. Vanskeligheten ved miling av recall er naturligvis i finne det totale antall
relevante referanser. Her er det totale antall satt Uk summen av eksterne referanser
fra de 5 utgangslovene til vedkommende lov. I de tilfellene vi ved søkningen fant
ytterligere relevante paragrafer, er disse lagt til. Ettersom det er vanskelig i mile
det totale antall relevante paragrafer, blir de gjengitte tallene usikre. Men vi har
her den fordelen at det totale antall relevante paragrafer som utgangspunkt er
angitt av en 3. maann - nemlig den som har anført de (autentiske eller relevante)
referanser.
96

Tabell 5/5/5: Effektivitet av WlC-søkning:
Ekst.ref.
Recall Presisjon Recall
Sjøfartsloven 0.60 0.47 1.00
Konkursloven 0.74 1.00 0.63
Tvangsfullbyrdelsesloven 0.71 1.00 0.79
Avtaleloven 0.30 1.00 1.00
Akkordloven 0.90 1.00 0.70
På grunn av hvordan vi har bestemt det totale antall relevante referanser,
favoriseres klart recall målt for de eksterne referansene. Likevel ser man at den
bare i to tilfeller er lik 1, dve. at man i 3 tilfelle ved hjelp av den svært enkle
søkningen i WIC-listen, fant nye relevante paragrafer. Og i to av tilfellene er
recall høyere for søkning på WIC-listen enn ved bruk av eksterne referanser.
Tallene for presisjon er her - på grunn av hva som er kalt relevante paragrafer
- av mindre interesse.
Dette enkle simulasjonsforsøket viser at søkning på ord kan være en verdifull
støtte for en rettskildebruker. En enkel WlC-liste basert på lovens tekst vil i
stor utstrekning kunne avdekke sammenhenger mellom lover, som ellers kan være
vanskelig å finne.
5.6 Lik ordbruk og meningslikhet
Påstanden om at to paragrafer har en innholdsmessig sammenheng bygger
naturligvis på en forståelse av paragrafene, en sammenligning av paragrafenes
mening eller betydning. Meninger blir uttrykt med ord. Hvis to paragrafer helt
eller delvis har samme meningsinnhold, virker det umiddelbart sannsynlig at paragrafene
også vil korrespondere i ordbruk, paragrafene vil i denne betydning være
"Uke".
Det er interessant i forhold til maskinelle informasjonssystem. En datamaskin
kan ikke foratå en paragraf, men den kan sammenligne vokabularet i to paragrafer
og avgjøre hvorvidt de er "like".
Som fremstilt ovenfor under pkt. 5.3.3. impliserer legaldefinisjoner referanser
mellom paragrafer. Legaldefinisjonene kan ses som et spesielt klart tilfelle av det
som er hevdet ovenfor: lik ordbruk impliserer en innholdsmessig sammenheng,
innholdsmessig sammenheng begrunner en referanse.
Foruten legaldefinisjoner gjelder dette særlig visse juridisk-tekniske uttrykk -
som f.eks. "ekteskap" eller "risiko*. Disse uttrykkene brukes til å knytte sammen
regelfragmenter i lovene, og spiller derfor en viktig, systematisk rolle. (*26) Man
har f.eks. på den ene side reglene om hvordan ekteskap kommer i stand, på den
andre side hvilken virkning det får at ekteskapet er kommet i stand. Slike ord
finnes det mange av.
Eckhoff nevner som et typisk eksempel ordet VAAGNAD i kjøpsloven. Ordet
VAAGNAD forekommer i alt 15 ganger i kjøpsloven, hvorav en gang i overskriften
til 517. Disse forekomstene er fordelt på 10 paragrafer. Fra §17 går det redaksjonell
(*26) Jfr. Eckhoff l.c. s. 25, 49-50
97

eferanse til 6 paragrafer (§537, 60, 62-65). Alle disse inneholder ordet VAAGNAD
og kan dermed begrunnes gjennom bruken av det systematiske ordet. Til §17 går
det redaksjonelle referanser fra 5 paragrafer (§§7, 21, 37, 44 og 60). Også alle
disse inneholder ordet VAAGNAD, og kan begrunnes på samme måte. Bare to av
paragrafene er referert til fra §17, og svarer selv p i referansen med henvisning tU
§17 (§§37 og 60). Imidlertid er alle paragrafer som inneholder ordet VAAGNAD
knyttet sammen enten med referanser fra eller til §17.
Ettersom de redaksjonelle referansene i lovsamlingen er påstander om innholdsmessig
sammenheng, bestyrker denne lille undersøkelsen mistanken om at paragrafer
som korresponderer i bruk av teknisk-juridiske uttrykk også har en innholdsmessig
sammenheng.
I dette tilfellet ble "likhet” mellom paragrafer definert som paragrafer som inneholdt
ordet VAAGNAD. Det er en meget snever definisjon, og ordet VAAGNAD
fungerer i kjøpsloven på en måte som ikke er svært forskjellig fra en legaldefinisjon.
Mer interessant ville det være å generalisere denne fremgangsmåten, slik at
man fikk et program som gjennom en sammenligning av ordbruken i forskjellige
paragrafer kunne peke ut sammenhenger som kunne begrunne referanser; i sin mest
ambisiøse form ville dette være et program for automatisk å etablere redaksjonelle
referanser i en samling med lovtekster.
Peter Selpel har foretatt visse upubliserte studier av muligheten for å etablere
automatiske kryssreferanser på grunnlag av lik ordbruk. Med utgangspunkt i den
svenske kjpl. §39 har han rangert de paragrafer som etter definisjonen var "like”
med §39.
De helt foreløpige resultatene er forholdsvis lite tilfredstillende, og indikerer
antagelig at den definisjonen av "likhet" som man opererte med, var utilstrekkelig.
Under forsøket ble "likhet" definert som lik ordbruk når man så bort fra de ord
som ble utelukket i følge en forholdsvis liten stopp-liste (knapt 100 ord).
I forsøk av denne art spiller definisjonen av "likhet" en helt sentral rolle.
Sannsynligvis må man bygge på en sammenligning av de ord som har en særlig
systematisk betydning for jurister eller som brukes med særlig intensjonsdybde i
loven - noe som i utpreget grad gjelder legaldefinerte uttrykk og juridlsk-tekniske
ord som VAAGNAD.
Selv om man kommer frem til en god definisjon av "likhet", er det likevel
sannsynlig at mange innholdsmessige sammenhenger som bygger på en forståelse,
ikke impliseres av "lik" ordbruk. Den innholdsmessige sammenhengen speiles altså
ikke av "lik" ordbruk, og kan derfor ikke spores gjennom en maskinell søkning på
datte grunnlag. (*27)
Interessant i denne forbindelse er et aspekt av det sveitsiske juridiske infor-
masjonssøkningssystemet til UNIDATA. (*28)
(*27) Muligens er dette forklaringen i forhold til kjpl. §39 som giennom redaksjonelle
referanser er knyttet til §§14, 15, 28, 57 og 62. Dette indikerer at disse
paragrafene har en innholdsmessig sammenheng med §39. Imidlertid er det (ved
manuell gransking) vanskelig å finne denne sammenhengen på noen entydig måte
speilet i ordbruken; det finnes ingen særlige uttrykk eller kombinasjoner av uttrykk
som knytter denne gruppen paragrafer sammen på lignende måte som gruppen
rundt §17 ble knyttet sammen av VAAGNAD.
(*28) Bernhard Vischer: Das Dokumentationssystem der UNIDATA AG. i Materialen
zur Rechtsinformatik s. 71 fig. Jfr. også om forsøk med UNIDATA’s system,
Bernhard M. Prestel: Datenverarbeitung in Dienste juristischer Dokumentation i
EDV und Recht, bind 3.
98

Systemet inneholder et (planlagt) program, ZITATOR, Bom skal spore de
"ytre* (eksplisitte) referanser fra et dokument til et annet. Det inneholder imidlertid
et annet program, SOCITATOR, som skal spore "indre" (implisitte) sammenhenger.
Dette gjøres ved å mile "likhet" (Ähnlichkeit). (*29) Likhet kan i
UNIDATA’s system defineres på to måter.
^1) Man tar utgangspunkt i ett dokument og isolerer alle meningsbærende
ord i dette dokumentet, søkeordene. Deretter henter man frem alle dokumenter
i systemet som minst inneholder ett av søkeordene. Disse dokumentene rangeres
slik at man øverst plasserer det dokument som inneholder flest ulike søkeord. I
dette tilfellet defineres altså likhet kun som forekomster av søkeord.
(2) Den andre metode er en utbygning av den første. Her tar man foruten
antallet ulike søkeord også hensyn til hvor hyppig søkeordene forekommer i de
funne dokumentene og hvor mange ikke-søkeord de funne dokumentene inneholder
- i praksis vil det si at man tar hensyn til lengden av dokumentet.
UNIDATA hevder å ha meget gode erfaringer med bruk av disse metodene.
I sammenlignende forsøk har søkesystemet også vist å gi gode resultater. (*30)
Dette støtter troen på at man på grunn av "likhet" i ordbruk kan spore innhcldsmes-
sige sammenhenger mellom tekster.
5.7 Systemer som bruker referanser som søkekriterinm
Såvidt man har kjennskap til, er ikke referanser systematisk utnyttet som
Bøkekriterium i noe operativt, juridisk informasjonssystem. Som nevnt har det
sveitsiske systemet til UNIDATA mulighet både til å søke på eksplisitte og implisitte
referanser, men forsøksresultatene sier lite utover at systemets definisjon
av likhet mellom dokumenter i praksis har gitt gode resultater.
For så vidt kan det sies at ethvert system som har et synonymleksikon, søker
på visse typer impliserte referanser. Bruken av automatiske synonymleksikon -
thesauri - forutsetter en viten om (eller tro på) at det mellom to forskjellige
ord er et så nøye innholdsmessig samsvar, at bruken av det ene ord impliserer
en referanse til paragrafer hvor også det andre forekommer. Implisitte referanser
i denne betydning har liten interesse her - om synonymer og problemer i den
forbindelse vises til avsnitt 2.4.4 i rapporten.
I en rekke systemer er det mulig å søke på eksplisitte referanser i en begrenset
forstand, det vil si at referansen er en del av den søkbare teksten. I et søkesystem
som inneholder abstrakter av dommer, kan man f.eks. stille spørsmålet: "gi meg
dommer som inneholder ordet KJØPSLOVENS §17". Dermed vil man få utskrift
av de dommer som inneholder en eksplisitt referanse til kjpl. §17. Et slikt system
er begrenset, for så vidt som det oppfatter referansen som uttrykk i den løpende
tekst - en søkning på referanse er ikke forskjellig fra en søkning på et fritt valgt
ord fra teksten.
De fleste systemer med en database av dommer legger imidlertid vekt på at
referanser til lover tas med i abstraktene som danner basen. Det samme gjelder
*29) Vischer l.c. s. 80-82.
*30) Prestel l.c. s. 52.
99

eferanser til litteratur. Eksempler på dette er rattsfallsregisteret for den svenske
kammarråtten og prejudikatregistret forden finske Hogsta forvaltningsdomstolen.(*31}
Noen Bystematisk utnytting av referanser ut over dette kjenner man ikke. Eksemplene
er også - som nevnt - begrenset til systemer med dommer som database.
Noe forsøk på å bruke referanser i forbindelse med lovteksten i et fulltekstsys-
tem kjenner man ikke eksempler på. (*32) Årsaken til det er vel delvis at de
fleste land mangler et så godt utgangspunkt som den norske lovsamling danner.
Men antagelig også at man ikke ønsker å "klusse” med lovteksten, og vil unngå
opprettelsen av supplerende søkeregistre.
Innenfor litteratursøkning er referanser som søkekriterium relativt mye brukt.
Man kan her skille mellom systemer basert på ulike prinsipper.
(1) "Snowball"-systemet. (*33) Som utgangspunkt for søkningen tar man
en nyere artikkel som er relevant for aet spørsmål man ønsker belyst. Man finner
frem til de referansene artikkelen inneholder, går til de nye artiklene og følger deres
referanser osv. Fordelen ved systemet er at litteraturen på området raskt blir gjennomgått.
Enqueter har også vist at man foretrekker referanser fremfor "abstract
journals”, dvs. journaler med komprimerte synopsis av innholdet i artiklene.
Ulempene ved "snowball"-systemet er summert slik:
(a) Søkeren blir avhengig av forfatterens nøyaktighet i å samle litteraturreferanser.
(b) Rask tilgang til eldre (foreldet) litteratur.
(e) Brukeren må ta hensyn til forfatterens språklige begrensning (provinsialisme
).
Ettersom et rettslig informasjonssøkningssystem tenkes som et status-system
og bare inneholder gjeldende lover, vil referansene ikke peke til uaktuelle (foreldet)
lovstoff.
De relativt få referanser som gir opplysninger om endringer o.l., som fører over
i historisk lovstoff, fører ut av basen og vil være blindgater. I denne sammenheng
kan man se bort fra disse referansene.
Systemet er også - nærmest definisjonsmessig - begrenset til norsk lov, og det
vil derfor være unødvendig å ta hensyn til "forfatterens språklige begrensning".
Altså står bare den første innvendingen tilbake - systemets kvalitet står og
faller med kvaliteten av de referanser som er knyttet til paragrafene.
Vurdert ut fra erfaringene med denne typen litteratursøkningssystem synes
det imidlertid som om referanser kan være et velegnet søkekriterium i et juridisk
informasjonssøkesystem.
(*31) Jfr. f.ek8. Bør je Alpsten: Informationssystem for rattsvåsendet, bilag 2
(Samarbetsorganet tor ADB inom rattsvåsendet, 31.5.72) og Pekka Hallberg:
Något om ADB-behandling av rattsfall i Finland s. 8 (15.6.72).
(*32) Riktignok gir systemer som STATUS og UNIDATA mulighet for å finne
eksplisitte referanser - de skilles fra resten av teksten med spesialtegn. Referansene
kan imidlertid ikke utnyttes på annen måte enn andre ord eller begreper i
søketeksten.
(*33) Fremstillingen baserer seg vesentlig på Th.P. Loosjes: "On Documentation
of Scientific Literature”, Butterworths 1967.
100

(2) ’’Referanseindekser” . De såkalte "citation indexes" eller "referansein-
dekser” fungerer motsatt av det system som er beskrevet under (1). (*34) Her tar
man utgangspunkt i et standardverk innenfor det aktuelle område, og spør etter
nyere litteratur som henviser til dette verket.
Forskjellen på "snowball"-systemet og et system basert på ” referanaeindekser”
er mer prinsipiell enn praktisk (se nedenfor) - i det første tilfelle er søkelogikken:
"Gi de referanser til andre artikler som artikkel X inneholder", i det andre tilfellet:
"Gi de artikler som refererer til artikkel Y*.
Eksempler på et operativt, komersielt litteratursøkningssystem basert på "refer-
anseindekser" er det amerikanske Science Citation Index (SCI), grunnlagt av Eugene
Garfield, som også "oppdaget" denne søkelogikken. (*35)
Låde etter "snowball" og referanseindeks-metoden baseres søkningen på et
referanse-nettverk i likhet med det som er beskrevet foran under pkt. 5.2.1. Imidlertid
kunne søkelogikken i et påtenkt, juridisk informassjonssystem kunne være
forskjellig fra den som er beskrevet under (1) og (2).
Årsaken er at man for litteratursøkningen naturlig nok opererer med referanser
som rettete piler, sml. ovenfor under pkt. 2. Derfor er det forskjell på
spørsmålene "hvilke artikler refererer artikkel X til” og "hvilke artikler refererer
til artikkel X”; dette blir forskjellen mellom det som tidligere er blitt kalt artikkel
X ’s fra og til referanser.
I et tenkt, juridisk informasjonssystem kan det imidlertid etableres referanser
mellom paragrafer. Når man spør om referansene knyttet til en bestemt paragraf,
får man altså beskjed både om de paragrafer det refereres til og de paragrafer som
selv refererer til utgangs- paragrafen.
Forskjellen kan klargjøres med et eksempel ved å ta kjpl. §39 som utgangspunkt.
Etter søkelogikken i "snowball"-systemet ville man spørre: "Hvilke paragrafer
har kjpl. §39 referanser til?" Svaret ville gi §§14, 28, 57 og 62. Etter søkelogikken
i "referanseindeks"-systemet ville man spørre: "Hvilke paragrafer inneholder selv
en referanse til §39?" Svaret ville da gi §§14, 15 og 62. Og etter søkelogikken i det
tenkte, juridiske informasjonssystemet ville spørrelogikken bli: "Hvilke paragrafer
er knyttet med referanser til kjpl. §39?" Svaret ville da her gi §§14, 15, 28, 57 og
62. Et litteratursøkningssystem bygges opp kronologisk. Derfor vil det i slike
system være naturlig å oppfatte referansene som rettete piler. Den antydete
søkelogikken for et juridisk informasjonssøkningssystem baserer seg på den antagelse
at i prinsippet er en paragrafs til-referanser like interessante for brukeren
som dens fra-referanser.
Det er denne antagelse som ovenfor er diskutert i forbindelse med målingen av
symmetri. Undersøkelsen har vist at i mange tilfelle (omtrent halvparten) vil en
referanse fra §n til §m besvares med en referanse fra §m til §n. Vi har forsøkt å
begrunne at når dette ikke er tilfelle, indikerer det at referansen går fra en paragraf
til en "subregel" - en regel som i forhold til paragrafen er underordnet. Vi mener
imidlertid at også i tilfelle hvor det av denne grunn er naturlig å oppfatte referansen
som en rettet pil, kan det for enkelte brukere være interessant å få til-referansene.
Et eksempel: med utgangspunkt i en sentral "subregel" som f.eks. avtl. §39
ønsker brukeren å få svar på hvilke andre paragrafer som modifiseres av re integra-
regelen. Dette er en søkning som hverken kan gjennomføres tilfredstillende ved
bruk av søkeord valgt i den fulle teksten eller ved hjelp av bare fra-referanser.
*34) Loosjes, l.c. 8. 75.
*35) Jfr. for en prinsipiell diskusjon av systemet, Engene Garfield, The Foundation
of Access to Knowledge, (Sycarus University 1968), s. 169-196.
101

Det ville ikke være riktig å ta stilling til spørsmålet om et tenkt systems
søkelogikk ber. Imidlertid kan man antyde at det for juridisk informasjonssøkning
synes rimelig å åpne muligheten for søkning på både til- og fra-referanser.
102

)
6. FRA PROBLEM TIL RESULTAT
Modell av den juridiske beslutningsprosess
av Amanuensis Jon Bing
6.1 Innledning
Det som presenteres her er utkast til en modell av den juridiske beslutningsprosess.
Det ligger en forholdsvis sterk reservasjon i ordet "modell”, den er ikke
noe forsøk på å beskrive hvordan en jurist resonnerer eller argumenterer. Den er
et forsøk på å beskrive hvilke elementer som en juridisk beslutning prinsipielt
består av og som man gjennom €>. analyse av beslutningen vil kunne finne frem
til. Det må også fremheves at modellen naturlig nok innebærer en sterk forenkling
av en juridisk beslutning. Det er f.eks. bare gjort spede forsøk på å beskrive eller
karakterisere innholdet av de forskjellige elementene og stadiene i modellen.
Modellen er et forsøk på å beskrive den juridiske beslutningsprosess slik den
fremstilles etter alminnelig akseptert rettskildelære. Fremstillingsteknikken - særlig
bruken av blokkdiagrammer (flowcharts) - kan være uvant, men innholdet er
mer eller mindre velkjent. Behovet for å presisere og relatere de forskjellige elementene
vil sikkert likevel skape en viss friksjon - om ikke mot teori, så mot
terminologi.
I praksis vil mange av de elementene som er beskrevet i modellen for en jurist
være inuitive, og det kan virke noe virkelighetsfjernt å prøve å fange dem i en
modell. På samme måte vil de forskjellige elementene gjensidig påvirke hverandre
kontinuerlig gjennom tankeprosessen - noe som ikke kan finne noe tilfredsstillende
uttrykk i en modell.
se Figur 1. på neste side.
103

Fig. 1. Den juridiske beslutningsprosess - oversikt med henvisninger
• Om hrmd*n m»n kom mr r Ircm til ukm i
1 («ku.*« r* 2-4
1 Om hvordin mm komme i frrm ul cn
M>khår f»**# •• rrlt»hiW#f»kiorr». w fif 5—6
< D SofcrproMurn Drt*))(rrmtttll «f

som om det var en løpende prosess med en begynnelse og ett resultat.
Til tross for at det derfor finnes svakheter med det å konstruere modeller av
juridiske beslutninger, synes det likevel som om denne angrepsvinkel kan være fruktbar
for en diskusjon av beslutningsprosessen, dens enkelte elementer og forholdet
mellom disse. De begreper man vanligvis opererer med er så flyktige og vage at
det knapt kan skade om de for en gangs skyld nærmest bokstavelig talt blir gjort
firkantete.
Modellen er primært utviklet med sikte på å diskutere søkeprosessen som del
av beslutningsprosessen, og automatisering f programmering) av juridiske beslutningsprosesser.
Disse utgangspunktene har sikkert merket modellen, men det synes
likevel å kunne anvende i en generell diskusjon av juridiske beslutningsprosesser.
Modellen ble opprinnelig inspirert av Helge Johan Thues innledning "En metode
for juridisk problemløsning" på Institutt for privatretts forskningsseminar 20.1.-
1972. Jeg bygger også på Echoffs modeller (jfr. 1971:25, 30) og Andenæs’/Kvammes
modell (jfr. 1969: 19). Verdifulle impulser er hentet fra den tyske debatten
omkring * Rechtsinfomatik", særlig fra Gartska og fra oversikten hos Slayton (1974:
3-6) Naturligvis har jeg også stjålet mange tanker fra mine medarbeidere ved Institutt
for privatretts avdeling for EDB-spøremål, kanskje særlig fra Trygve Harvolds
arbeidsnotater til prosjekt NORIS. Forløpere til den modellen som her presenteres,
finnes i BING/Harvold (1973: 2-10) og Bing (1974: 100-102). Et utkast til denne
artikkelen ble dessuten behandlet på Institutt for privatretts forskningsseminar
9.5.1974, og det er tatt hensyn til synspunkter som kom frem der.
Det finnes en annen hovedtype av juridiske beslutningsmodeller - matematiske
eller statiske modeller f. eks.utviklet med sikte på å kunne "forutsi” dommerad-
ferd, sml. Aubert 1968: 141-151. Slike modeller kan også brukes i forsøk på å
kartlegge hvilke argumenter av rettslig og ikke-rettslig art som er relevante.
6.2 Litt om ordbruk
Enkelte ord brukes i denne artikkelen med noe spesielt betydning.” Jurist”
blir her for korthets skyld brukt om alle som arbeider med juridiske problemer,
uansett om vedkommende har en formell juridisk utdannelse eller ikke. (Sml.
Stadier 1973: 75. Luhmann 1966: 10)
” Beslutningsprosess” og "beslutning brukes her også om juridiske slutninger
som ikke inneholder noen beslutning, men bare danner en mening om et
juridisk problem (Sml. Eckhoff 1971: 23, jfr. også Ekmann 1970: 15).Slayton
(1974: 3) bruker uttrykket "the lawyering process" om denne prosessen.
"Relevant er et besværlig begrep. Her brukes det om et argument som en
bestemt jurist finner at har betydning for resultat i forhold til ett bestemt problem.
Det sies ofte at "relvant" kan være noenlunde ensbetydende med "potensiell
beviskraft”, jfr. Evers 1970: 65. Noe mer spesifisert kan man si at et argument er
relevant hvis:
1) resultatet ville bli forskjellig hvis argumentet manglet eller
2) styringsnormer krever at juristen skal vurdere hvorvidt argumentet
tilhører gruppe 1). eller
S) juristen finner det selv påkrevet å vurdere hvorvidt argumentet tilhører
gruppe 1).
105

Om problemer i forbindelse med relevans-vurdering, jfr. Bing/Harvold 1974
pkt. 2.1.3 (2)
” Styringsnormer” er i denne artikkelen brukt om en rekke forskjellige prinsipper
som regulerer selve den juridiske beslutningsprosess. Dette i motsetning
til materielle rettslige normer som regulerer de problem som er utgangspunkt
for beslutningsprosessen. Styringsnormene vil altså definere eller gi rammen for
den juridiske beslutningsprosessen. Hvordan man eventuelt kan finne frem til
styringsnormene vil bli streifet nedenfor under pkt. 8. Styringsnormene er i modellen
markert ved bruk av figuren.
0.3 Fra problem til beviste fakta
0.3.1 Utgangspunktet
For ofte kan det virke som om man i diskusjonen av "juridiske problemer"
ensidig knytter an til rettslige normer, et inntrykk som vel har sin årsak i at
man ønsker å gjennomføre en generell diskusjon. Men det kan være grunn til å
understreke at et juridisk problem aldri kan tenkes isolert fra det virkelige liv. Selv
i en prinsipiell diskusjon av rettslige normer (Kan gbl. §29 anvendes analogisk?)
forutsettes - mer eller mindre uttalt - et saksforhold.
Et juridisk problem vil for den praktiserende jurist alltid ha sin rot i et problem
eller en situasjon som har oppstått for ett eller flere mennesker - en situasjon som
er hentet fra "virkeligheten". Denne situasjonen er det naturlige utgangspunkt
når man skal diskutere den juridiske beslutningsprosess.
Situasjonen oppstår for en eller flere personer som vi i det følgemde kaller
"klienten”. For at en juridisk beslutningsprosess skal aktiviseres, må klienten
henvende seg til en jurist. Han må altså være bevisst at problemet er eller kan være
av juridisk art. Ofte vil juridiske problemer frobli uløste hos klienten nettopp fordi
han ikke er klar over at en hnvendelse til en jurist kan bidra til å løse problemet,
sml. Eskeland/Finne 1973: 200-205. (M)
Uten at vi går nærmere inn på det, kan vi gå ut fra at bevissthet om at
problemet er av juridisk art forutsetter at beskjeden innsikt i de rettslige normer
som er relevante for vedkommende klients situasjon. Selv om altså klienten helt
mangler den nødvendige juridiske ekspertise til selv å gjennomføre en juridisk
argumentasjon med sikte på å løse sitt problem, må klienten ha såpass juridisk
innsikt at han aner i hvilke situasjoner en slik argumentasjon vil kunne hjelpe
ham. Dette fører oss over i å påpeke nødvendigheten av spredning av informasjon
om rettslige normer - hvilke regelverk det bør spres informasjon om, hvordan
spredningen kan skje osv. Denne diskusjon skal vi ikke forfølge videre her. (Jfr. f.
eks.Offentlig informasjon og publikums informasjonsbehov 1970 og Aubert
1968: 66-76.)
I sjeldne tilfelle lar vt klienten selv være jurist. Men dette gjelder bare
ganske få tilfelle - selv om vi lar *jurist" ha den vide betydning som nevnt
(*1) Kontakten mellom "virkeligheten” og juristen beskrives for enkelhets skyld
ved kontakt jurist-klient. For bestemte grupper av jurister vil kontakt med "virkeligheten”
etablere på andre måter enn gjennom en klient - f. eks. at juristen selv
analyserer "virkeligheten" og finner frem til de problemer den skjuler. Dette er f.
eks. typisk for retssvitenskapsmannens arbeid.
106

foran under pkt 2. Selv om 9klient9 og "jurist9 i disse unntakstilfellene
er forenet i samme person, spiller dette større rolle for terminologien enn
argumentasjon i det følgende
Juristen er altså selv ikke part i problemet, men opptrer som rådgiver for en
part ( Normalt vil det være en eller flere "motparter" inne i bildet, men dette er
ikke nødvendig) Advokaten vil være rådgiver for sin klient. Forvaltningstjenestemannen
har enkeltborgere eller juridiske peraoner som sine klienter. Dommeren
har også en "klient" i vår bruk av ordet - det er selvfølgelig ikke en enkelt av de
stridende parter, men heller det fellesskap de stridende parter representerer foran
domstolen.
6.3.2 Juridiske problem
Som rådgiver for sin klient mangler juristen førstehånds kjennskap til problemet.
Han vil først og fremst bli kjent med problemet gjennom klientens fremstilling
av det. Og det førete han må ta stilling til er hvorvidt eller hvilke deler av
problemet som er juridisk.
Fig 2. Fra totalproblem til juridisk problem
IVrl juttilltkr
protilrm %nm
dfl 4»
\ irltrlijjhctfn t _ ------- _
t “ “ .\.|(ifi)\nin»i
^ ------ ----- ' pnntippcr «*•*
• l,w w in ei c»
--- - —* juriditk
1 I o u lp n ililc m r l
tom d d «v
| «irkrlighrlrn
Dette er ikke fullt ut så trivielt som det kan lyde. Hvis en person klager over
dårlig helse, dårlige boforhold, familieproblemer og svak økonomi er det ikke uten
videre klart at hans problem kan løses ved at juristen på klientens vegne krever
uførepensjon, bostøtte og skilsmisse. De juridiske problemer kan ofte være knyttet
sammen med - eller være et symtom på - andre og underliggende problemer, sml.
Eskeland/Finne 1973 87. Det kan hende at legehjelp , assistanse av sosialkurator
og voksenopplæring ville være bedre egnet for å løse klientens problem enn den
assistanse juristen kan gi.
Juristen er likevel henvist til å skjære ut av totalproblemet det eller de del-
problemer som han mener er av juridisk art. Dette vil si at juristen må vite hva
som er et juridisk problem. I alminnelighet vil ikke dette by på vanskeligheter.
Juristen er ekspert - han har innsikt i rettssytemet og vil derfor nærmest intuitivt
gripe de delproblemer som er av juridisk art. Som en karakteristikk kan det vel
107

sies atet juridisk problem er et problem
■om en juridisk argumentasjon kan bidra til løsningen av. Dette er en
pragmatisk karakteristikk, men for vårt formål synes den tilstrekkelig.
Hvis man ser noe nærmere på når juridisk argumentasjon kan bidra til å løse
et problem, vil man kunne nevne tre hovedeksempler:
1) Det finnes bindende normer som gir anvisning på at en bestemt problemtype
kan løses juridisk. Typisk eksempel er her forvaltningsavgjørelser
- de fleste vedtak treffes med hjemmel i lov som forutsetter at vedtakene er
resultat av en juridisk beslutningsprosess.
S) Problemet er en tvist som kan bringes mn til judisiell avgjørelse.
Muligheten for domstolbehandling vil kaste en slagskygge over et slikt problem,
og gjør det naturlig å formulere løsningen som resultat av en juridisk
beslutningsprosess.
8) De impliserte parter (eller juristens arbeidsmiljø) aksepterer at en
juridisk argumentasjon er relevant. Hvorvidt partene aksepterer relevansen
av juridisk argumentasjon avhenger selvfølgelig av en rekke faktorer, særlig
juristenes prestisje eller effektivitet som er knyttet til juridisk argumentasjon
( en juridisk beslutning er på sin måte en effektiv måte å løse en
tvist på).
Diskusjonen av hvilke forhold som gjør at en tvist ender som rettsak kan belyse
hva som er et "juridisk problem", jfr. Aubert 1968: 109-125. Knudsen 1973: 273
synes å mene at et juridisk problem karakteriseres ved at det er avgjørende for
beslutningen og dens innhold ...om et angitt faktum er tilstede”. Hans formål
med bruken av uttrykket "juridisk problem" er et noe annet. Men det synes
utilfredsstillende i en karakteristikk å utelukke som juridisk beslutninger tilfeller
hvor det avgjørende f. eks. er vurderingen av et faktum som er konstatert å
være til stede. Jeg tror også at det er uheldig å hevde at når et administrativt
organ er gitt valgmuligheter i loven, si er det ikke en juridisk beslutning å velge
mellom disse muligheter (selv om det kanskje kan sies at valget skjer på grunnlag
av legitime men- ikke-rett3lige argumenter). Jfr. det som sies under pkt. 6.1.
6.3.3 Sakens sannsynlige fakta
Når juristen, vanligvis på grunnlag av en løs saksfremstilling fra klientenes side
har skåret ut det juridiske problem, må han bringes sakens fakta på det rene.
108

Ettersom juristen mangler førstehånds kjennskap til saken, må han på annen
måte skaffe seg rede på hva som er sakens fakta. Juristen vil vanligvis være henvist
til å lese disse fakta ut fra forskjellige former for bevismidler - samtale med klienten
og andre impliserte, studier av dokumenter osv.
En del av sakens fakta vil være notoriske (partenes identitet, problemets gjenstand
o.l.) Men det finnes visse beskjedne normer for hvordan juristen skal komme
frem til sakens sannsynlige fakta.
For det første finnes det normer som krever at visse typer av fakta skal søkes
innhentet. Både domstoler ( jfr.rl.190 og strpl. §331, 5 ledd) og forvaltningen (jfr.
fvl. §13) har en plikt til å påse at saken er tilstrekkelig opplyst før en avgjørele
treffes. Mangelfull opplysning kam føre til at avgjørelsen blir ugyldig (sml. f.eks.
Frihagen 1966: 104-118).
For det annnet finnes det visse normer for hvordan bevisføring kan skje og
hvordan bevis bør vurderes. Hos oss er disse normene nokså beskjedne, men i
anglo-amerikanske land spiller de en større rolle. Våre normer for bevisføring
vil f.eks antagelig avskjære at saksbehandleren ved et trygdekontor kan bygge på
rykter han har overført i godt lag en lørdagskveld (men saksbehandleren kan ta
skritt med å sikte på å opplyse det "beryktede" forhold). Fra prosessen kan man
nevne diskusjonen om hvorvidt det kan bygge på bevismidler ervervet på ulovlig
måte, jfr. Andenæs 1962: 336-341.
Stort sett bygger imidlertid juristen på alminnelig menneskekunnskap og livserfaring
når han på grunnlag av bevismidler søker å komme frem til sakens sannsynlige
fakta. Når han er i tvil, vil han holde seg til det som er mest sannsynlig.
Muligens bør vi også trekke inn en annen type med vurderingsnormer - en
slags klient-lojalitet. Det kan hende at klientens saksfremstilling avviker fra det
som strengt tatt fortoner seg som det mest sannsynlige. Juristen vil vel da ofte
akseptere klientenes fremstilling og bygge på den, selv om han i B it t stille sinn
mener at han nå bygger på noe annet enn det mest sannsynlige. Og klient-lojalitet
vil vel også farve hva juristen anser for å være mest sannsynlig.
£!
l>rt juruliikr
prnhlrm *om
irkrlighrta
f Mi.ilprublrm..m «Ici 4%
Mf Lr l»i(Krir»i
-Å
Priirnppcr for
AV
PriniiLpc* lo»
hrvMf

6.3.4 Sakens beviste fakta
Fig 4. Fra problem til beviste fakta
1r»
lai
U iltlitilo
Fig 5. Avgrensing av rettskildefaktorene
Det kan hende at normer som bestemmer tvilsrisiko (eller bevisbyrde) kommer
inn som et korrektiv og gjør sakens "beviste fakta” forskjellig fra de "sannsynlige
fakta”. Hovedeksemplet er tvilsrisikoen i straffesaker - hvor det heter at "rimelig
tvil” må komme tiltalte til gode. Man kan imidlertid også anvende mer diffuse
normer, f. eks. med utgangspunkt i en vurdering av resultatets virkninger. (Sml.
den utførlige diskusjonen med henvisninger i Bratholm Hov 1973: 287-310.)
Normene for tvilsrisiko vil altså kunne ha sin rot i en helhetsvurdering av
saken eller en vurdering av resultatets virkninger. I forhold til modellen av beslutningsprosessen
vil dette si at den tilbakevirkning fra resultat som
110

6.4.3 Tilgjengelighetsfaktor
Denne totale mengde med rettskildefaktorer vil imidlertid sjelden eller aldri
være tilgjengelig for vår jurist. Ut av denne totalmengden vil det bli skåret ut
et langt mindre delmengde. Denne delmengden bestemmes av tilgjengelighetsfak-
torer, jfr. Blekeli Selmer 1974 ved fig. 3
Den søkbare basen som en mindre del av den totale mengde rettskildefaktorer
__ y
K rih L ililr
lA t o r rn e
A
Avyrrmtnntfk
prinw ppcf Cnt
h u lk e u k v lr r .u i
°K *,ppf«*lningri
k.l«M -k l..»ei
Det kan nevnes to hovedtyper av tilgjengelighetsfaktorer. Den første - og
i Denne sammenhengen viktigste - er de faktorer som bestemmer rettskildefak-
torenes fysiske tilgjengelighet.
Typisk blant de fysiske tilgjengelighetsfaktorene er det vi kan kalle avstanden
fra juristen til rettsskildefaktorene. Det er trivielt å påpeke at en jurist lettere vil
slå opp i de bøker som han har tilgjengelig på sitt eget kontor enn i de som
finnes i et bibliotek. Riktignok er det fullt mulig for ham å bestille en bok som i
forhold til det problem han arbeidet med, kan være relevant - men det vil kreve
en innsats fra juristens side: han må f. eks. skrive og sende en bestilling, vente til
boken kommer osv. Undersøkelser av rettskildebruk innen forvaltningen indikerer
at selv kort avstand ( f. eks. til et presedensarkiv som befinner seg i annen
etasje) kan føre til at juristen i praksis ikke bruker rettskildefaktorene. Jfr. f. eks.
Føyen/Harboe/Lie 1973: 92 og Bing/Harvold 1973: 276.
Et eksempel på at fysiske tilgjengelighetsfaktorer har begrenset den søkbare
base av rettskildefaktorer, er også Eckhoffs undersøkelse av domstolenes bruk av
lovforarbeider som begrunnelse for lovfortolkning jfr. 1971: 74. I begrunnelsene
til domstoler med sete utenfor Oslo, fant han nesten ingen henvisninger til lovforarbeidene.
Eckhoff antyder en sammenheng med bedre biblioteksforhold i Oslo
- med andre ord at rettskildefaktortypen lovforarbeider var lettere tilgjengelig i
Oslo.
Den andre typen tilgjengelighetsfaktorer kan karakteriseres som brnkervenn-
lll

lighet. Et typisk eksempel er de årganger av Retstidende som er trykket med
gotiske typer. Gotisk skrift er for de fleste vanskeligere å lese enn latinsk skrift
- derfor vil man kvie seg for å slå opp i disse bindene, selv om de er fysiske lett
tilgjengelig.
Søkesystemet • den mulighet juristen har til å finne relevante opplysninger i
en samling rettskildefaktorer - kan også oppfattes som en tilgjengelighetsfaktor.
Men vi velger å behandle det særskilt. Dels fordi det vil være spesielt - søkingen
vil ta utgangspunkt i en enkelt sak eller en bestemt problemstiling, jfr. nedenfor
under pkt 4.4. Men særlig fordi søkingen nettopp retter seg mot den søkbare
basen av rettskildefaktorer - en base som primært defineres av andre tilgjenge-
lighetsfaktorer enn søkesystemet Det er nær sammenheng mellom søkesystemer og
tilgjengelighetsfaktorer. Et bedre søkesystem vil gjøre det mulig å avsøke en base
på kortere tid. Den frigjorte tiden kan brukes til å overvinne tilgjengelighetsfaktorer
og slik faktisk resultere i en utvidelse av den søkbare basen.
Tilgjengelighetsfaktoren definerer altså en base av rettskildefaktorer for juristen.
Denne basen vil sjelden være entydig definert til f. eks. innholdet av juristens
eget bibliotek. Det er alltid mulig å utvide søkingen til å omfatte nye bok- eller
dokumentsamlinger. Utvidelsene til nye delbaser utenfor juristens "egen base” blir
imidlertid stadig mer kostbare målt i tid, penger og anstrengelser, dvs. den innsats
som er nødvendig for å overkomme tilgjengelighetsfaktorene. Disse "omkostningene”
vil i praksis stille en grense for hvor stor base juristen har "råd" til å trekke
inn. Vurderingen av hva man har ”rid” til, vil imidlertid være avhengig av bl.a
den betydning juristen legger på det problem han arbeider med. F. eks. vil vel
hensynet til en innflytelsesrik klient kunne begrunne økt innsats og derav følgende
utvidelse av den søkbare basen.
Forholdet mellom den søkbare basen og det totale antall rettskildefaktorer
som kan tenkes å være relevante for juristen, kalles eoverage, jfr. Bing 1974:
103 med henvisninger. Her skal jeg ikke gå inn på de problemer som knytter
seg til måling av eoverage, men vil gjerne understreke betydningen av det forhold
eoverage representerer. Ingen jurist kan anvende rettskildefaktorer som ikke er en
del av hans søkbare base. Hvis han mangler en viktig monografi, noen bind av
Retatidende e.lign., så kan han heller ikke støtte seg på de rettskildefaktorene
disse inneholder når han arbeider med et problem.
Den Bøkbare basen representerer derfor den øverste grense for hvilke rettskildefaktorer
juristen kan støtte seg på, og dermed også en grense for kvaliteten av den
tjeneste han kan yte sin klient.
0.4.4 Søkeproøesaen
Vi har nå bragt vår jurist frem til det punkt at han sitter med på den ene
siden et problem, beskrevet at beviste fakta, og på den annen side med en base
søkbare rettskildefaktorer.
Juristens problem er altså å finne de rettskildefaktorer som er relevante i
forhold til problemet. Det er med andre ord nødvendig å gjennomføre en søkeprosess
med sikte på å finne frem til de relevante rettslige normer.
112

Fig. 7. Søkeprosess
Sukb«. b.»*
•» rriutWtfr
Krlr% jntr
^ triuLifak
iSoirA*Kum«ni^ ——s.
li/iknmfi
(H.n.iptKf \
Xr-
En rettslig norm kan oppfattes som to-delt: en del av normen beskriver betingelsene
for at den er funnet relevant. Disse to delene kan henge sammen på forskjellige
måter ("kan", "må” osv.)
Som eksempel kan tas stri. §21. Faktadelen lyder "Dømmes nogen, der udstaar
Hefte, til Fængsel". Virkningdelen lyder " Fuldbyrdelsen af denne Straf f bliver)
atraks at paabegynte og den anden midlertidig at stille i Bero". Sammennengen
mellom de to delene er beskrevet av uttrykket "som Regel".
Denne beskrivelsen av en norm er for enkel til at den kan brukes til å analysere
normer, men den er tilstrekkelig til at vi kan se nærmere på søkeprosessen.
Søkeprosessen beskrives i det følgende ut fra hvordan maskinell (f. eks. datamaskinell)
Bøking foregår. Imidlertid synes det ikke som om det er prinsipielle
forskjeller på maskinell eller manuell søking, selv om søkeprosessen slik blir beskrevet
forholdsvis omstendelig.
Søkingen gjennomføres ved hjelp av et søkeargument. Søkeargumentet må
ta utgangspunkt i sakens beviste fakta, som er det eneste juristen på dette stadium
kjenner i den konkrete saken.
Juristen bruker søkeargument til å "kamme" gjennom den søkbare basen av
rettskildefaktorer. Denne kammingen foregår ofte ved hjelp av hukommelsen - juristen
slår opp på en bestemmelse med en fakta-del som han mener korresponderer
med ett eller flere av de beviste fakta i saken (Slayton 1974: 15). Men han kan også
betjene seg av søkesyetemer - f. eks. brukes Lovsamlingens stikkordregister e.
lign. Vi skal ikke her gå nærmere inn på hvilken avgjørende rolle søkesystemene
spiller i den juridiske beslutningsprosess. Jeg vil likevel påpeke at søkesystemet
113
—iakU.

setter en skranke for hva juristen kan gjøre seg håp om å få ut av sin søkbare
database.
Som eksempel kan nevnes presedensarkiv innen statsforvaltningen. De fleste
presc 'ensarkiv er systematisert med lovparagraf som arkivnøkkel. Dvs. at man
ikke kan bruke sakens beviste fakta som søkeargument, men må formulere søke-
argumentet som en lovparagraf. Slike arkiv er uegnet til leting etter presedenser -
dvs. saker med nær identiske fakta. Velger juristen feil subsumsjon, vil han faktisk
være avskåret fra å finne en identisk sak som ligger i arkivet (jfr. Bing 1974: 114
med henvisninger).
På den annen side skulle det være unødvendig å presisere at et godt søkesystem
ikke på noen måte kan erstatte manglende juridisk innsikt og fantasi hos brukeren.
Ved hjelp av søkeargumentet, kammer juristen ut et første utvalg rettskildefak-
torer. Etter vår språkbruk er disse rettskildefaktorene gjerne et sett med tekster,
f. eks. lovparagrafer og dommer. (*2)
Juristen er altså kommet frem til rettskildefaktorer, ikke til rettslige nonner.
For at en rettskildefaktor skal forvandles til en rettslig norm, må rettskildefaktoren
forstås. Det vil vanligvis bare innebære den trivielle ting at juristen leser den
funne teksten. Men vi forutsetter at enhver forståelse av rettskildefaktorer også
innebærer en tolkning av rettskildefaktorene. Om hva som nærmere legges i
"tolkning”, se nedenfor under pkt. 5.1.
Juristen foretar en rent foreløpig tolkning av rettskildefaktorene med hensyn
på fakta - han vurderer med andre ord om hvorvidt fakta-delen i de normer han
kan utlede av rettskildefaktorene, korresponderer med sakens
Dette er er en forståelsesprosess, og gjennom denne prosessen vil juristen vinne
ny innsikt i hvilke normer som er eller kan være relevante i forhold til det aktuelle
problemet.Han går derfor tilbake til sakens beviste fakta (og eventuelt trenger han
på ny ned mot problemet som del av virkeligheten) for å nente frem nye, relevante
fakta, formulere supplerende søkeargumenter osv.
Vi ser altså når juristen velger beviste fakta for å bruke dem i søkeargumentet,
velger han også ut fakta som han antar er rettslig relevante. Bekreftelsen på at
et faktum er rettslig relevant , får han ved at en rettsig norm - som han finner frem
til - peker ut faktumet som relevant. (*3) Men vi ser også at juristen, for å foreta
den første seleksjonen blant de beviste fakta og slik stille opp søkeargumentet,
må ha en viss anelse om hvilke fakta som anerkjennes som relevante av normene.
Denne anelse har han i kraft av sin generell ekspert-innsikt i rettssystemet.
Søkeprosessen er en prosess som nærmest biter seg selv i halen på grunnlag
av første gangs søk vinnes ny innsikt i de rettslige normene som er eller kan være
relevante for problemet, på dette grunnlag redefineres søkerargumentet, ny innsikt
vinnes osv. inntil man føler seg overbevist om at man ikke lenger kan finne flere
rettskildefaktorer hvis relevans bør vurderes.
Når denne runddansen mellom rettskildefaktorer og fakta er avsluttet, sitter
juristen tilbake med på den ene side et sett med rettskildefaktorer han mener er
relevante for problemet, og på den annnen side med problemets rettslig relevante
*2) Men de kan også være muntlige utsagn , f.eks. om sedvaner eller kutymer.
*3) Det er vel egentlig påfallende få fakta som plukkes ut som rettslig relevante
når man har i tankene hvor komplekst og nyansert totalproblemet er. Noe av
forklaringen kan være den revisjon av resultatet som "konkreterimelighetsbetrak-
tninger” kan føre til jfr. nedenfor under pkt. 7. Men noe av forklaringen kan også
være at for å demonstrere "likhet for loven”, får man en tendens til å begrense
de fakta som skal tillegges vekt. Sml.Eckhoff (1971b: 294-298) om objektorientert
likedeling.
114

fakta. (*4)
P i dette stadium i beslutningsprosessen kan vi si at juristen har foretatt en
BubsnmBjon. Dette skulle ogsi korrenspondere med vanlig ordbruk, sml. Eckhoff
1971: 117.
0.6 Fra ø n b s n i n B j o i i til "gjeldende rett”
6.5.1 Utgangspunkt
Juristen har p i dette stadium i beslutningsprosessen ikke kommet frem til
hvilke rettslige normer som skal finne anvendelse p i problemet. Riktignok mitte
han foreta en foreløpig tolkning for i gjennomføre subsumsjonen, men for enkelhets
skyld tenker vi oss at tolkningen primært finner sted p i dette stadium i
beslutningsprosessen.
Modellen forutsetter at det finnes rettskildeprinsipper som avgrenser hvilke
typer av tekster eller utsagn som kan brukes som retskildefaktorer. Disse rettskilde-
faktorene brukes som rimateriale eller argumenter for eksistensen av en rettslig
norm. (*5) Det er denne prosessen jeg kaller "tolkning".
Tolkningen blir styrt av en type rettskildeprinsipper som kalles tolkningsprin-
sipper. Tolkningsprin8ippene er forholdsvis vage og det kan herske uenighet
om hvilke prinsipper som bør følge (sml. diskusjonen om hvorvidt et subjektivt
eller objektivt tolkningsprinsipp skal brukes ved lovtolkning, Augdahl 1961: 73)
Kunnskap om tolkningsprinsippene fir man først og fremst gjennon sin juridiske
utdannelse og erfaring. (*6)
Fig. 8. Tolkningsprosess
H
Jukrm |
j^f.kt. * r-
P bcvuic )å f . ic
(akt 4
Tolknmgrprmti pc»
j
[ R clcvantr I R clrva n ic J j i f FulU olkeic
retikildc
laktort
I i normer I l relevante
* tulkcl med r r normer
lic n n n p i
I hent>npi
__k ____ i I_
(*4) Vi antar at det også kan tenkes andre av de beviste fakta som er saklig relevante,
jfr. nedenfor under pkt. 6.1 (2).
(*5) En tekst som ikke er rettskildefaktor (f. eks. en avisartikkel), kan altsi heller
ikke brukes som argument for eksistensen av en rettslig norm.
(*6) Eckhoff 1971 117-145 kan tjene som eksempel på en fremstilling av prinsipper
for lovtolkning. Evers 1970: 43-58 gir en kortfattet oversikt over karakteristikk av
ulike tolkningsprinsipper.
115
/

I en begrenset utstrekning vil også rettskildefaktorene inneholde uttalelser som
gir anvisning på hvilke tolkningsprinsipper som skal følges eller hvilket alternativ
som skal legges til grunn. Typisk er en uttalelse i høyesterettsdom om forståelsen
av et tvilsomt lovsted, f.eks. Rt. 1957 s. 788 hvor gbl. §29, 2 ledd blir ansett for å
kunne anvendes analogisk på pengefordringer som ikke er knyttet til gjeldsbrev.
Det er alminnelg akseptert at man i tolkningen kan trekke inn tekster
og utsagn som strengt tatt ikke er rettskilde/aktorer. I praksis er det vel
knapt noen prinsipiell grense for hva man kan legge vekt på i tolkning av
en rettskildefaktor. F. eks. kan man kanskje hevde at forhandlingene i
Stortinget ikke er noen rettskildefaktor, men man vil vel naturligvis legge
vekt på uttalelser om forståelsen av en lov, som fremkommer i debatten.
Dette kan kanskje begrunne en noe restriktiv holdning til hva man ønsker
å anerkjenne som rettskildefaktor. Kanskje f. eks. lovforarbeider ikke
behøver å anses som en selvstendig rettskildefaktor, men bare som tolkn-
ingsgrunnlag for lovteksten. En slik diskusjon kan vel lett bli terminologisk
flisespikking, og det gir vel et dekkende uttrykk for realiteten når lovforarbeider
pekes ut som rettskildefaktor
Tokningen kan • og vil vel i praksis som regel - bygge på flere rettskildefaktorer.
Dette kommer av at en rettskildefaktor (altså f. eks. lovparagraf eller en dom)
sjelden gir noen fullstendig beskrivelse av den rettslige normen. Vanligvis ma
juristen isolere en gruppe med rettskildefaktorer, og på grunnlag av en samlet
forståelse utlede en norm. (*7)
Det kan lett hende at juristen oppdager at det blant de rettskildefaktorer han
har under tolkning, finnes argumenter som kan brukes til å begrunne avvikende
rettslige normer. F. eks. finnes det to dommer som synes å legge avvikende
forståelse av en lovbestemmelse til gninn.
I disse tilfellene er det vanlig å si at man foretar en harmonisering av
rettskildefaktorene, jfr. Aarbakke 1966: 499 flg. og Eckhoff 1971: 270. Jeg
ser på dette som en del av tolkningen, som et Bkritt på veien frem mot en rettslig
norm.
Blant tolkningsprinsippene finnes det også visse prinsipper for hvordan en
harmonisering mellom rettskildefaktorer skal skje . Disse bygger først og fremst
på en rangering av rettskildefaktortyper, som f.eks. "lov går foran rundskriv”.
Imidlertid kan man vel trygt si at disse styringsnormene er forholdsvis vage og
usikre (jfr.Aarbakke 1966: 508), blant annet er de behandlet av teorien i langt
mindre utstrekning enn f. eks. prinsipper for lovtolkning. Dette vil i praksis si at
tolkningen i slike tilfeller vanskelig vil få et entydig resultat * den rettslige norm
som blir resultat av tolkningen er upresis og inneholder spillerom for forskjellige
oppfatninger.
I forhold til modellen er det viktig å understreke nettopp dette aspektet. Tolkningsprinsippene
er så vage at en tolkning foretatt overensstemmende med disse
antagelig bare unntaksvis vil ha som resultat en klar og entydig rettslig norm.
(*7) Sml. fremstillingen av normers fragmentariske oppbygging hos Eckhoff 1971:
46-51.
116

6.5.2 Harmonisering av rettslige normer
Ofte vil juristen gjennom tolkningen komme frem til flere rettslige normer som
er relevante for problemet, f. eks. en norm som bestemmer at en person er erstatningspliktig
og en annen norm som bestemmer hvordan erstatningens omfang
skal beregnes. (*8) Undertiden vil juristen oppleve at det er motstrid mellom de
relevante, rettslllige normene han er kommet frem til. Disse må da harmoniseres
- og det er her snakk om harmonisering av rettslig normer i motsetning til
den harmonisering av rettskildefaktorer som er en del av tolkningen. Harmonis-
eringsprinsippene vil også i dette tilfelle ta utgangspunkt i en rangering mellom
typer av rettskildefaktorer, slik at f. eks. en norm som er bygget på argumenter
fra en eldre lov. Om harmonisering mellom rettslige normer, jfr. Eckhoff 1971:
275-307 og Andenæs Kvamme 1969: 34-41.
Figur 9. Harmoniseringsprotesen
V /
Tolkning og harmonisering av rettslige normer er langt på vei alternative prosesser.
Vi kan f. eks tenke oss at juristen tolker rettskildefaktorene A, B og C med
hensyn på hverandre og finner frem til normen n. Eller vi kan tenke oss at juristen
tolker de tre rettskildefaktorene separat og finner frem til tre normer a, b og c som
er i innbyrdes motstrid. Deretter harmoniseres disse til normen n.
Selv om tolkning av rettskildefaktorer og harmonisering av rettslige normer i
praksis lett glir over i hverandre og vanskelig kan adskilles, kan det være ønskelig
og hensiktsmessig å sondre mellom disse to prosessene - og denne sondringen synes
i prinsippet nokså klar. Hvorvidt man velger å beskrive et konkret problem som
knyttet til tolkningen eller harmonisering , vil etter dette være et spørsmål om
en hensiktsmessighetsvurdering - hva man ønsker å understreke : vanskelighetene
med å finne frem til en norms innhold (tolkning) eller vanskelighetene med å forene
(*8) Hvorvidt man i det konkrete tilfellet ønsker å snakke om en eller flere normer,
vil langt på vei være et hensiktsmessighetsspørsmål.
117

motstridende normer (harmonisering av rettslige normerl.
Også her er det viktig å underetreke at i forhold til modellen vil resultatet
av tolkningen og harmoniseringen sjelden være en klar og entydig rettslig norm.
Styringsnormene er så vage at juristen har betydelig spillerom også etter at tolkning
og harmonisering er gjennomført. Selv om to jurister er enige om hvilke
rettslige relevante fakta en sak har og hvilke relevante rettskildefaktorer som skal
leges til grunn, og de er enige om hvilke tolknings-og harmoniseringsnormer som
skal anvendes, vil det de kommer frem til ha et betydelig spillerom for avvikende
oppfatninger.
6.6.3 * Gjeldende ret t”
Resultatet av tolkning og harmonisering velger jeg og kalle "gjeldende rett”.
Etter min ordbruk blir altså "gjeldende rett* identisk med den eller de rettslige
normer som er resultatet av en tolkning og harmonisering med utgangspunkt i
relevante rettskildefaktorer og rettslig relevante fakta.
Etter denne ordbruken blir "gjeldende rett ” primært bestemt av de styringsnormene
som regulerer den juridiske beslutningsprosess.Avvikende oppfatninger av hvilke
styring8normer som kommer til anvendelse, vil også kunne medføre avvikende opp-
fatniger om hva "gjeldende rett” er.
Imidlertid er styringsnormene (rettskildeprinsippene) vage. Det kan være begrunnet
uenighet om hvorvidt en tekst eller oppfatning er en rettskildefaktor ( f.
eks. en administrativ avgjørelse), eller hvorvidt man skal lege vekt på en rettskildefaktor
som man kan ta hensyn til (skal man overse eller regne med en byrettsdom
?). Det kan også være uenighet om hvilke tolknings-og harmoniseringsnormer som
bør legges til grunn. (*9) (Sml. Andenæs Kvamme 1969: 22)
"Gjeldende rett” vil derfor lett ikke bli entydig - i modellen oppfattes det som
et normintervall snarere enn en bestemt norm. "Gjeldende rett" gir grenser for
den norm som kan finne anvendelse, men innen disse grenser kan det være større
eller mindre slingringsmonn. (*10)
Det er altså fullt mulig for to jurister å forsvare avvikende standpunkter uten
å krenke rettskildeprinsipper eller ta standpunkt som ikke er overensstemmende
med "gjeldende rett".
For å komme frem til et resultat, må juristen velge en bestemt norm innen
normintervallet. Hvordan dette valget er fremstilt i modellen , beskrives i neste
avsnitt.
6.6. Fra "gjeldende rett" til resnltat
(*9) Ofte vil uenighet bunne i ulik oppfatning av sakens beviste fakta - men da
har vi ikke å gjøre med forskjellige oppfatninger av "gjeldende rett” innenfor
rammen av en beslutningsprosess, men med forskjeller mellom to eller flere ulike
beslutningsprosesser.
(*10) Denne oppfatningen av "gjeldende rett" faller vel stort sett sammen med
Stones (1968: 192-320) "leeways left by ’the guides og law’"
118

Det bør understrekes at et normalintervall slik det oppfattes i modellen,
også kan oppstå på grunn av de selve rettslige normene. En lov kan inneholde
skjønnspregete bestemmelser, f.eks. en rettslig standard som "god
tro”, "utuktig" eller "uaktsom9. Dette vil etterlate en større eller mindre
grad av frihet for juristen til å vurdere hvilke av de beviste fakta som er relevante.
- Ofte vil det være et samspill mellom diskresjorurre normer og andre
rettskilde]aktorer enn den faktor som inneholder den diskrsjonære normen.
F.eks. vet juristen fra rettspraksis at visse av de beviste fakta er relevante
i forhold til lovbestemmelsen som bruker uttrykket "god tro9. Disse
vil bli plukket ut som rettslige relevante fakta sliknevnt foran under pkt.4 4-
Men når juristen er kommet frem til det stadium vi har kalt "gjeldende
rett", har han fremdeles mulighet for å plukke frem beviste fakta som han
mener er saklig relevante for denne spesielle sak i forhold til skjønnstemaet
9god tro".
6.6.1 Verdivalget
Juristen er på dette stadium konfrontert med problemet at han skal velge en
bestemt norm ut fra det normalintervall som "gjeldende rett" representerer. I
modellen forutsettes det at dette valget styres ved hjelp av verdipremisser.
Fig. 10. Verdipremissenes rolle og betydning for resultatet.
Denne prosessen - som i modellen kalles verdiutvelgelse av rettslige normer
- er sannsynligvis forholdsvis sammensatt. Jeg nøyer meg her med å gi et par
hovedeksempler på hva som kan skje i denne prosessen.
119

1) Verdipremissene kan fungere som ikke-rettslig harmoniseringsprinsipper.
Det problemet som juristen på dette stadium konfronteres med, har meget til
felles med det han konfronteres med når det er motstrid mellom normene, jfr.
foran under pkt. 5.2. Juristen kan på dette stadium velge ut den norm han foretrekker
ut fra bestemte ikke-rettslige prinsipper • f.eks. bevisste eller ubevisste
oppfatninger av moralsk, etisk eller politisk karakter. De ikke-rettslige harmonis-
eringsprmsippene kan sikkert også være forholsvis situasjonsmessige holdninger,
f.eks. ønsket om å velge en norm som juristens klient eller overordnete billiger.
Typer av den klient-lojalitet som ble nevnt ovenfor under pkt. 3.3, finner vi her
igjen som verdipremisser. (Sml. Buchanan og Headrick sitert av Slayton 1974: 3.)
De ikke-rettslige harmoniseringsprinsipper vil lett kunne være subjektive, og
de vil ganske sikkert i høyere grad være subjektive enn de rettslige harmoniseringsprinsipper.
Likevel må det sterkt understrekes at det er fullt ut legitimt å
aktivisere disse ikke-rettslige harmoniseringsprinsippene på dette stadium i beslutningsprosessen.
Juristen har allerede funnet frem til "gjeldende rett", og det er
først for valget av norm innen dette intervallet at de ikke-rettslige verdipremisser
får betydning.
Unntaksvis kan rettskildefaktorer gi anvisning på hvilke verdipremisser som
skal komme til anvendelse - formålsbestemmelsen i en lov kan lett fungere på
denne måten (et typisk eksempel er prisl. §1). Men vanligvis vil det bare være
aksepterte verdioppfatninger - påvirket av juristens utdannelse og erfaring - som
vil bli aktivisert. (*11) Disse vil, som nevnt, lett være subjektive. Men det er
ganske sikkert viktig å understreke at de også å være akseptable. Sannsynligvis
bestemmer det sosiale press som øves mot den enkelte jurist fra kolleger og miljø
langt på vei hvilke verdipremisser den enkelte jurist føler seg berettiget til å ta
hensyn til.
2) Verdipremissene * slik de er karakterisert ovenfor - vil også kunne bli aktivisert
for å plukke ut saklig relevante fakta. Før dette stadium har saken vært
karakterisert av de beviste fakta som er funnet å være rettslig relevante, dvs. at
det til ethvrt rettslig relevant faktum finnes en korresponderende faktadel av en
rettslig norm. Men, som antydet i forbindelse med normintervallet foran under
pkt. 5.3, vil det ofte være forutsatt at man kan ta hensyn til beviste fakta som
ikke er rettslig relevante (i den betydning som nettopp ble skissert). Dette gjøres
vel f.eks. når man foretar et såkalt "all round skjønn” i forbindelse med en uakt-
somhet8vurdering.
Verdipremissene vil her fungere som en slags piler som peker ut hvilke av de
beviste fakta juristen i denne konkrete sak vil legge vekt på som relevante. Enkelte
av verdipremissene vil altså på samme måte som de rettslige normer inneholde en
faktadel som juristen (sikkert helt ubevisst eller intuitivt) sammenligner med de
beviste fakta.
Ikke absolutt alle fakta kan på denne måten trekkes inn, vi forutsetter at det
foretas en saklighetsvurdering. Det er visse beskjedne - men viktige - prinsipper
for hvilke fakta som det ikke skal anses som saklig å ta hensyn til, f.eks. kjønn eller
politisk oppfatning hos en av partene (jfr. Frihagen 1966: 64 med henvisninger).
Som eksempel kan vi tenke oss en jurist med verdipremiss at det bør tas hensyn
til distriksutbyggingen. På dette stadium leter han derfor blandt de beviste fakta,
og finner at en av partene er bosatt i et utkantstøk. Innenfor normintervallet velger
han så den norm som er gunstigst for utkantstrøk-beboere. (Hvorvidt hensynet er
saklig, vil vel bero på problemets art.)
(*11) Muligens er "hensynet til omsetningens tarv" eksempel på et verdipremiss som
podes inn gjennom utdannelsen.
120

Det kan være at det jeg her har kalt ikke-rettslig harmonisering og utvelgelse
av saklig relevante fakta er to alternativer for å beskrive samme prosessen. Det
kan også hende at det finnes mer hensiktsmessige måter å fremstille dette stadium
på. Likevel kan vel argumentasjonen illustrere den rolle som jeg har kalt
"verdipremisser” spiller for en jurist.
Muligens kan verdipremissene brukes som en del-forklaring til hvordan det
dannes forholdsvis rigorøse hjelperegler gjennom praksis i tilfelle hvor rettskilde-
faktorene åpner for et friere skjønn. Juristen kan i den aktuelle situasjon være
opptatt av å skape forutberegnelighet for klientene eller å beskytte seg selv mot
press eller kritikk. Dermed får juristen verdipremisser som peker ut ett eller et
lite antall beviste fakta som saklig relevante. Gjennom praksis (tidligere praksis
blir rettskildefaktorer for senere praksis) strammes dermed normintervallet i
"gjeldende rett” drastisk inn. Sml. Eckhoffs eksempler i 1971b: 356-357.
6.0.2 Resultatet
Juristen sitter nå tilbake med fulltolkete, harmoniserte og verdivalgte normer.
Disse er (må være, ellers er beslutningsprosessen ennå ikke nådd dette stadium) så
klare at normens eller normenes virkningsdel (jfr. foran under pkt. 4.4) nærmest
er identisk med resultatet. Resultatet oppstår ved normens eller normenes virkningsdel
relateres til sakens beviste fakta, slik at juristen hva virkningen vil bli for
det konkrete problem.
Juristen har nå altså omsider kommet frem til resultatet for det problem som
klienten presenterte for ham. Men beslutningsprosessen stanser ikke her - dette
resultatet vurderes, noe som kan ha til følge at hele eller deler av prosessen blir
gjennomløpet på ny.
6.7. Vurdering av resultatet - tilbakekobling
Det er alminnelig å regne "hensynet til et godt resultat” eller "konkret rimelighet"
som en selvstendig rettskildefaktor. (Andenæs/Kvamme 1969: 22 synes å
bruke "reale hensyn" om denne faktortypen - etter min språkbruk vil "reale hensyn”
heller være saklig relevante fakta, jfr. foran under pkt. 6.1.) Karakteristisk
lor en rettskildefaktor er, i forhold til modellen, at den gjennom tolkning og harmonisering
er med på å bestemme det normintervall som representerer "gjeldende
rett”. Men på det stadium i prosessen hvor juristen i henhold til modellen angrep
rettskildefaktorene, kjente han prinsipielt ikke til resultatet. I modellen fremkommer
derfor vurderingen av resultatet som er tilbakekobling.(*12)
(*12) Det bør kanskje minnes på at denne modellen bare gir et prinsipielt bilde
av beslutningsprosessen. En jurist vil sjelden i praksis arbeide seg fremover stadium
for stadium slik det her er beskrevet, og juristen vil derfor sikkert på et langt
tidligere stadium ta hensyn til mulige resultater og vurderingen av disse. Sannsynligvis
vil han i praksis på et relativt tidlig tidspunkt danne seg en forestilling om et
"fortrukket resultat”, sml. det Soelberg (1967: 23, 26) kaller "chocie candidate”.
121

Fig. 11. Hensynet til et godt resultat
/T o lknin g» y
( \
\ Uarmnnur ringt
yprimippfr
v _ _ 7 r r n . _
K rir
rn itk ild r
Norm m l r
Vrrdiprrmn
V n d iu tw lg n
nurmn
Rettslig og
Mklif
relevante
(akta
Vurdering j
m u lia tft
I modellen forutsettes det at vurderingen av resultatet skjer på bakgrunn av
de samme verdipremisser som er nevnt ovenfor under pkt. 6.1.(*13) I praksis er
vel dette stadium nær beslektet med den utvelgelse av saklige fakta som er nevnt
ovenfor under pkt. 6.1 (2). Det er imidlertid en viss prinsipiell forskjell. Når
juristen plukker ut saklig relevante fakta, bygger han på problemets eller sakens
beviste fakta, altså på fakta som vanligvis vil ligge i fortiden og være en del av
sakshistorien. Når juristen vurderer resultatet, tar han hensyn til de virkninger
resultatet vil ha for klienten eller hans omgivelser - og dette vil være fremtidige
virkninger. Mens argumentasjonen opp til dette stadium fortrinnsvis har vært
fortidsorientert, blir den her fremtidsrettet.
Hensynet til et godt resultat føres inn i prosessen som en relevant rettskildefaktor.
Dermed er det skjedd en relevant endring i det grunnlag resultatet er
bygget på. Juristen må derfor gjennomløpe beslutningsprosessen en gang til for å
se om dette relevante endringen er så viktig at den også begrunner en endring av
resultatet. Hvis juristen finner å måtte justere resultatet, vil det nye resultat bli
vurdert, vurderingen tilført som en relevant rettskildefaktor osv. inntil juristen er
fornøyd med resultatet.
At dette "foretrukkete resultat” kan styre store deler av beslutningsprosessen, vil
vel i praksis forekomme forholdsvis ofte. Sml. også Eckhoff 1971: 29.
(*13} Buchanan og Headrick(sitert etter Slayton 1974: 3-4) legger vekt på klient-
lojalitet som verdipremiss ved vurdering av resultatet. Juristen "would seek to
construct a legal argument that would justify the actions of his client... His search
strategy is to identify the string of rules that both leads to a desierd result and
plausibly encompasses a set of fact that account for what has happened to his
client.”
122
v —
_ j

Tilbakekoblingen av vurderingen av resultatet kan pd en måte oppfattes
som en sikkerhetsventil i en beslutningsmodell som er fortidsorientert
og lite konsekvensorientert. Gjennom *hensynet til et godt resultat” kan
den juridiske beslutningsmodell nærme seg en konsekvensorientert beslutning.
En interessant demonstrasjon av dette fikk vi en undersøkelse av
rettskildenruk innen trygdeadministrasjonen, jfr. Bing/Harvold 1973: 228.
Trygdeadministrasjonen er dominert av ikke- jurister som i sin argumentasjon
er vant med å legge hovedvekten på klientens helse og velferd. Dette
er typisk konsekvensorienterte beslutninger hvor spørsmålet om hvorvidt
klienten blir bedre er avgjørende. Nettopp derfor ble det lagt forholdsvis
større vekt på *hensynet til et godt resultat * i den rettslige saksbehandlingen
innen trygdeadministrasjonen, dermed ble avstanden mellom den juridiske
og medisinske beslutningsmodell redusert.
0.8. Målsettingen for den juridiske beslntnigsprosess
Vi har foran skissert en modell av den juridiske beslutningsprosess. Denne
modellen åpner for en rekke spørsmålsstillinger, og kan brukes til å besvare noen
av dem. Det synes forholdsvis klart at modellen forutsetter at den juridiske beslutningsprosess
lar seg beskrive som et formalt, teleologisk system. Hva som nærmere
ligger i dette, skal vi ikke her gå inn på (jfr. om dette Bing/Harvold 1973: 61-64).
Dermed er det også sagt at beslutningsprosessen må ha en målsetting overordnet
til det å komme frem til et resultat.
Her skal det ikke gjøres noe forsøk på å diskutere hvilken eller hvilke målsettinger
beslutningsprosessen har eller bør ha. Det synes klart at en slik målsetting må bli
relativt luftig og ideel. Sannsynligvis vil målsettingen nærmest bli noe i retning
av "den juridiske beslutningsprosess bør være slik at rettssikkerheten best mulig
ivaretas”, "den juldisl:o beslutningsprosess bør være rettferdig” eller "den juridiske
beslutningsprosess bør være slik at lovens formål best mulig realiseres”.
Slike ideelle målsettinger er i seg selv så abstrakte at de vel er lite nyttige.
Men det er mulig bryte ned f.eks. rettssikkerhetsidealet og rettferdighetsidealet
til mer konkrete elementer, jfr. Eckhoff 1966: 388-391 og 1971b.
Denne typen målsettinger spiller antagelig stor rolle for hvordan jurister velger
styringsnormer for sin beslutning. F.eks. når man står foran valget mellom
subjektivt og objektivt tolkningBprinsipp for lover, vil kanskje det subjektive prinsipp
kunne sies sterkest å fremme idealet "realisering av lovens formål" (noe som
forsåvidt er tvilsomt), mens det objektive prinsipp kanskje vil være bedre egnet til
å skape forutberegnelighet, noe som er et av elementene i rettssikkerhetsidealet.
En kritisk vurdering av mulige aktuelle styringsnormer i forhold til en erklært
målsetting vil sikkert kunne bli fruktbar - og kanskje også avklarende.
På et noe annet plan kan modellen brukes for å analysere bestemte beslutningssystemer
innen forvaltningen med utgangspunkt i aksepterte målsettninger.
På ny kan forutberegnelighet (som del av rettssikkerhetsidealet) tjene som eksempel.
Modellen indikerer at hvis forutberegnelighet skal sikres, er det et minstekrav
at to forskjellige jurister kan komme frem til det samme normintervall som representerer
"gjeldende rett”. Dette vil igjen si at to forskjellige jurister må ha
tilgang til de samme rettskildefaktorer (dvs. at de må ha den samme søkbare base
av rettskildefaktorer), for det er på tolkning av disse at de bygger kjennskap til
rettslige normer. I undersøkelser av rettskildebruk i forvaltningen har vi funnet
klare eksempler på at denne forutsetning svikter - dvs. at det finnes beslutningsys-
temer som er konstruert slik at to jurister ikke har samme mulihet til å finne frem
til relevante rettskildefaktorer. Dermed er også forutberegneligheten, og med den
123

ettssikkerheten, rokket.(* 14)
LITTERATUR
Andenæs, Johs. (1962) Straffeprosessen, Oslo.
Andebaes, Johs./Kvamme, Helge (1969) "Om grunner til uenighet om
rettsspørsmål* i Selmer (1969: 19-44).
Aubert, Vilhelm (1969) Rettssosiologi, Oslo.
Augdahl, Per (1961) Rettskilder, Trondheim.
Bing, Jon (1974) "Rettskildebruk og informasjonssøking som del av
saksbehandlingen", Larv og rett s. 99-115.
Bing, Jon/Harvold, Trygve (1973) Rettskildebrnk og informasjonssystemer,
Oslo (stensil).
Bing, Jon/Harvold, Trygve (1974) Førsøk i tekstsøking på avgjørelse
fra svenake forvaltningsdomstoler, Oslo (stensil).
Blekeli, Ragnar Dag/Selmer, Knut S. (1974) To artikler om individ
og informasjonsbehandling, Oslo (stensil).
Brattholm, Anders/Hov, Jo (1973) Sivil rettergang, Oslo.
Eckhoff, Torstein (1966) Rettferdighet og rettssikkerhet, Oslo.
Eckhoff, Torstein (1971) Rettskildelære, Oslo.
Eckhoff, Torstein (1971b) Rettferdighet, Oslo.
Ekman, Bo (1970) Beslntsrationalisering, Stockholm.
Eskeland, Ståle/Finne, Just (1973) "Rettshjelp” , Oslo.
Evere, Jan (1970) Argumentaqjonsanalys for jurister, Stockholm.
Frihagen, Arvid (1966) Villfarelse og ugyldighet i forvaltningsretten,
Oslo.
Føyen, Arve/Harboe, Einar/Lie, Arne (1973) Rettskildebrnk innen
skatteadministrasjonen, Oslo (stensil).
Gartska, Hansjurgen "Eine Regelungsmodell der Rechtanwendung” i
Jahrbuch fur Rechtssoiiologie und Rechttheorie nr. 2 s. 347.
Knudsen, Gudmund (1973) "Litt om forvaltningen og juridisk metode”,
JuBsens venner, s. 271-284.
Lang, Friedrich/Bock, Friedrich (1973) Wiener Beitrage «ur elektronischen
Erschliessung der Information im Recht, Wien.
Luhmann, Niklas (1966) Recht und Autom ation in der öffentliche
Verwaltung, Berlin.
Offentlig informasjon og publikums informasjonsbehov 1070,
Rapport fra kontoret for intervju-undersøkelser nr. 17, Statistisk Sentralbyrå,
Oslo 1971.
(*14) Ytterligere eksempler på hvordan modellen er brukt til å undersøke sammen
henger mellom rettssikkerhet og deler av beslutningssystemet finnes hos Bing 1974
111-115 med henvisninger.
124

Selmer, Knut S. (red.) (1969) Nordisk gjenklang. Festskrift til
Carl Jacob Araholm , Oslo.
Slayton, Philip (1974) Electronic Legal Retrieval, Ottawa.
Soelberg, Peer O. (1967) "Unprogrammed Decision Making", i Industrial
management review vol. 8 nr. 2 8. 19-29.
Stadler, Gerhard (1973) "Benutzerforschung vor der Anvendung der
EDV in Rechtsbereich” i Lang/Boch (1973: 73-120).
Stone, Julius (1968) Legal System and Lawyers1 Reasonings, Sydney.
Aarbakke, Magnus (1966) "Harmonisering av rettskilder”, TfR s. 499-
518.
125

7. Papirløs pengekravsrett
Av forskningBstipendiat cand. jur. Olav Torvund
7.1. Innledning
Kruger formulerer på s. 8 i "Pengekrav" det som er utgangspunktet for denne
artikkelen: "Læren ompengekrav er...i Btor grad dokumentorientert: Det er tale
om en analyse av rettsregler som knytter an til ytre abstrakte formalia, bruk av
veksler, sjekker, remburs, gjeldsbrev, pantobligasjoner o.s.v." I denne sammenhengen
kan vi også ta med noen dokumenter som strengt tatt ikke hører under
pengekrav: Aksjebrev og transportdokumenter. Deune type dokumenter, som
altså er noe av det sentrale innen læren om pengekrav, er helt enkelt i ferd med å
forsvinne, i alle fall innen for de områder som betyr noe i en større sammenheng.
Sett i dette perspektivet står vi i dag overfor en dramatisk endring innenfor denne
disiplinen.
Jeg vil i denne artikkelen forsøke å gi en oversikt over hva som i dag rent
faktisk er i ferd med å skje, se på hva slags funksjoner papiret har og peke på noen
rettslige spørsmål som følger av at papiret forsvinner, samt å antyde noen mulige
svar på disse spørsmål.
7.2. Papiret forsvinner
Flere av de områder hvor nevnte dokumenter håndteres, befinner seg i dag i
noe bort imot en krisesituasjon. Papiret kan være praktisk når det er en Øinput
vps begrenset transaksjonsmengde som skal håndteres, men når det blir hundretusener
eller millioner av transaksjoner, blir papiret for tungt. Dagens problemer
i dokumenthåndtering og registrering Bkyldes i hovedsak at transaksjonsmengden
er større enn hva de tradisjonelle systemer kan klare.
Datamaskiner gjør det mulig å lagre, bearbeide og overføre data uten at det
samtidig er nødvendig å sitte med store hauger av papir. Det er i dag mulig å
lagre dat som tilsvarer 500.000 maskinskrevne A-4 sider, som igjen tilsvarer ca.
70 lovsamlinger, på en video-disk som er på størrelse med en vanlig LP-plate.
Alle data brennes inn som ørsmå spor ved hjelp av laser. De magnetplater som i
dag vanligvis brukes for lagring i et datasystem har ikke så stor kapasitet som en
video-disk, men tar likevel langt mindre plass enn papir.
I et datasystem kan vi lett søke gjennom store datamengder for å plukke ut
akkurat det vi er interessert i. Dette kan være en bestemt person, bankkonto
eller eiendom, eller det kan være en lovbestemmelse. Data kan overføres hurtig
og billig via telenettet. Skal den informasjon som vi vil overføre være knyttet til
et tradisjonelt papirdokument, tvinges vi til også å transportere papiret, noe som
tar tid. Posten kan ta flere dager, mens en tilsvarende melding kan overføres via
telenettet i løpet av Bekunder. Disse egenskapene kan utnyttes slik at vi blir kvitt
de problemer som papirhåndteringen skaper. Men samtidig som man kvitter seg
med papirene, mister man også det som tradisjonelt har være bindeleddet mellom
transaksjonen og de regler som skulle styre den. Det dokument som reguleringen
er knyttet til, finnes ikke lenger.
Innenfor enkelte områder har man allerede i lang tid benyttet elektroniske
systemer i stedet for papir. Andre områder står overfor en overgang til papirløse
126

systemer, og det eer ut som om denne utviklingen i dag er ved å skyte fart. Nedenfor
er omtalt noen av de områder hvor vi klarest kan se en slik utvikling.
Betalinger skjer i dag i stigende grad gjennom elektroniske systemer, uten
bruk av et dokument som f.eks. en sjekk. Som enkeltpersoner møter vi denne
utviklingen gjennom bruk av minibanker, på en rekke bensinstasjoner og enkelte
forretninger hvor vi kan betale i en automat ved hjelp av et lite plaatkort med en
magnetBtripe. Men det er når det gjelder Btørre overføringer at slike systemer er
virkelig utbredt. Lønnsutbetalinger skjer gjerne ved at en bankdatasentral får et
magnetbåndmed betalingsdata. Dette kjøres inn i Bystemet, og overføringen fra
arbeidsgiver til alle de ansattes konti skjer automatisk og uten at det formidles
noe papir. Når vi bruker vår konto, er det datamaskinene som holder styr på
hvor mye vi har til rådighet. Hadde bankene basert seg på bruk av dokumenter,
ville dagens lønnskontosystemer helt enkelt vært umulige å håndtere. 1300 banker
i 35 land erknyttet sammen gjennomdet internasjonale bankdatanettet SWIFT
(Society for Worldwide Interbank Financial Telecommunication). Gjennom dette
nettet formidles daglig nær 500.000 betalingstransaksjoner. Til og fra Norge går
det hver måned ca. 200.000 transaksjoner over SWIFT-nettet, og ca. halparten
av alle våre utenlandsbetalinger skjer på denne måten.
Innenfor varetransport har man i stor utstrekning basert seg på at varemot-
tager får et transportdokument som legitimerer dennes rett til lasten, typisk
et konossement ved sjøtransport. Dokumentet må leveres til transportøren før
den utleverer lasten. Problemet i dag er at lasten svært ofte kommer fram før
dokumentet, og det er dyrt å la et skip ligge noen dager for å vente på posten skal
komme. Resultatet blir gjerne at lasten utleveres uten at noe dokument presenteres.
Også her arbeides det derfor med løsninger hvor papiret forsvinner, slik at
"transportdokumentet" kan overføres via telenettet.
Gjeldsbrevet har tradisjonelt vært et viktig redskap for håndteringen av
pengekrav. Gjeldsbrevloven anvendes i stor grad analogisk utenfor sitt egentlige
område, og er nærmest blitt en alminnelig lov om pengekrav. Den kan derfor ha
betydning selv om gjeldsbrevet forsvinner. Innskuddsbøker forsvinner sakte, men
sikkert, slik at gbl. kap. 4 blir gjenstandsløs. Langt mer dramatisk er imidlertid
at omsetningsgjeldsbrevene er i ferd med å forsvinne.
Den virkelig store gruppen omsetningsgjeldsbrev er ihendehaverobligasjonene
som omsettes i obligasjonsmarkedet. Ved årsskiftet 83/84 sirkulerte det obligasjoner
med en pålydende verdi på ca. 130 mrd. kr. Til sammenlikning hadde
våre tre største banker, DNC, Kreditkassen og Bergen Bank i 1983 tilsammen en
forvaltningskapital på ca. 90 mrd. Riktignok velger banker alltid å bruke omsetningsgjeldsbrev
overfor sine lånekunder, slik at de på samme måten i størst mulig
grad sikrer sine egne interesser, men disse gjeldsbrev omsettes ikke i praksis. Så
lenge et gjeldsbrev ikke omsettes, er det liten forskjell mellom omsetningsgjeldsbrev
og enkle gjeldsbrev.
Hver gang det skal utbetales renter på disse obligasjoner, som regel to ganger
i året, må alle obligasjonene hentes fram, og rentekuponger klippes fra. Det
er et enormt arbeid å hente fram alle obligasjonene to ganger i året og klippe
rentekuponger fra disse.
Obligasjoner vil snart være tapt for gjeldsbrevloven. Danmark har allerede
i over et år hat et "papirløst" obligasjonsmarked hvor man i stedet for å utstede
gjeldsbrev registrerer alle krav i en verdipapirsentral. Det arbeides med å
etablere en tilsvarende verdipapirsentral i Norge. Flere av de store obligasjon-
sutstederne, deriblant Norges Bank, har allerede etablert sine egne "papirløse”
innskrivningssystemer. Dette medfører en drastisk reduksjon av området for
gjeldsbrevlovens kapittel 2. Loven vil leve videre, men den skyves over i en slags
127

pensjonisttilværelse hvor den kan leve stille og tilbaketrukket.
I forslaget til ny lov om personforsikring (NOU 1983:56) er foreslått at livsforsikringsselskapene
skal opprette livsforsikringsregistre, og at disse reistre tillegges
funksjoner som rettsvernregistre. Dermed avskaffes livaforsikringB polisen som
verdipapir.
Alle aksjeselskaper skal i dag utstede aksjebrev til samtlige aksjonærer. Ved
omsetning skal disse sendes inn til selskapet for transportpåtegning eller ombyt-
ting. Med dagens aksjeomsetning skaper denne papirhåndteringen store problemer
i omsetningsapparatet. Det er derfor foreslått å avskaffe aksjebrev i de selskaper
hvis aksjer omsettes hyppig, og erstatte disse med registrering i en verdipapirsen-
tral. Også offentlige registre som tinglysnings- og firmaregisteret står foran en
overgang til datamaskinbaserte systemer, men her er det hovedsak bare snakk om
effektivisering av eksisterende rutiner. De vil ikke få nye funksjoner i forhold til
hva de har i dag.
7.3 Papirets funksjoner
Papiret brukes for lagre og å formidle informasjon. Jeg skal her ikke begi
meg inn på noen drøftelse av det meget problematiske begrepet "informasjon".
Heller ikke skal jeg si særlig mye om datamaskiner. Det er imidlertid nødvendig
å forstå at informasjon ikke er det samme som et papir påført trykksverte i et
bestemt mønster. Informasjon er det meningsinnhold som vi forsøker å formidle
via papiret; og papiret blir på denne måten bare en bærer av informasjon. For å
feste informasjonen til informasjonsbæreren, bruker vi tegn. En forutsetning
for å kunne formidle onformasjon er at både sender og motteker vet hva tegnene
betyr. Et meningsinnhold kan formidles på mange forskjellige språk, men det er
en forutsetning for kommunikasjon at begge parter forstår det språk som nyttes.
Dette skiUet mellom informasjon og informasjonsbærer er en liten erkjennelsesme-
sig nøtt som må fordøyes før det er mulig å forstå den utvikling vi i dag står
overfor. Det er etterhvert blitt vanlig å skille mellom data og informasjon, slik at
man med data mener de tegn som brukes, mens informasjon er det meningsinnhold
som legges i de aktuelle data.
Papir er en blandt mange informasjonsbærere. Når vi snakker, bæres informasjonen
av lydbølger, og snakker vi telefonen omdannes disse lydbølgene til
elektroniske signaler, som igjen transformeres tilbake til lydbølger. Det som gjør
papir til en spesiell informasjonsbærer, er at tegnene låses til et medium som ikke
er helt uhåndterlig. Når noe er skrevet på et papir er det ikke helt enkelt å fjerne
tegnene, og man vil alltid kunne finne spor som viser at noe er fjernet. Det er
også mulig å lage papiret slik at man kan finne ut om noe er original eller en
kopi, selv om moderne kopieringsteknikk har gjort det stadig lettere å lage falske
dokumenter. Et papirdokument kan også være utstyrt med en original personlig
signatur, aora eventuelt kan granskes av ekrifteksperter. Det finnes en rekke andre
informasjonsbærere hvor tegnene på samme måte er låst til mediet. Bruk av
steintavler som dokumenter vil ikke skape noen vanskeligheter rent juridisk, men
de praktiske problemer er åpenbare.
I et datamaskinbasert system vil data stadig overføres og kopieres fra et medium
til et annet, og det vil ikke være mulig å peke på en "original", alle data
lagres og overføres til standardiserte tegn. Strengt personelige tegn tilsvarende en
128

personlig signatur er det ikke plass til i systemet. Datainnholdet i et elektronisk
medium kan endres uten at endringen etterlater spor.
Papiret brukes for å formidle transaksjonenes informasjonsinnhold til mottageren.
Dette kalles gjerne papirets informasjonsfunksjon (se f.eks. Roger Henriksen
1984). Betegnelsen er etter min mening ikke helt heldig, i og med at alle
funksjoner som her er av betydning, er forskjellige informasjonsfunksjoner, men
jeg velger allikevel å bruke denne terminologien her. Den tekst som måtte finnes
i et papirdokument, og dermed også det som er transaksjonens innhold, vil uten
videre kunne overføres til et datasystem.
Et papirdokument er et bevismiddel vi er vant til å håndtere. Det som kan
bevises ved hjelp av papirdokumentet er at dets innhold ikke er endret, og at en
bestemt person har sendt eller i alle fall undertegnet dokumentet. Det inneholder
mye informasjon i tillegg til teksten, en type informasjon som kan kalles bevis-
informasjon. Evnen til å bære denne type informasjon betegnes som papirets
bevisfunksjon. Denne bevisinformasjonen kan ikke uten videre overføres i et
datasystem, og ved en overgang til datamaskinbaserte systemer mister vi papirets
bevisfunksjon. Datasystemene må derfor konstrueres slik at de også har innebygget
erstatninger for denne funksjonen.
Den tredje funksjonen som ivaretas av papiret, er det som kalles dens sym-
bolfunksjon. Papiret kan representere noe utenfor seg selv, f.eks. et pengekrav,
ret til skipslast osv. Det kan fungere som et symbol for noe annet. Denne sym-
bolfunksjonen er papirets evne til å fungere som et legitimasjonstegn (se nærmere
Augdahl, 5 utg., s. 55-56).
Symbolfunksjonen er ikke en egnskap i papiret, men noe som papiret tillegges
gjennom regler knyttet til dette. Men både informasjons- og bevisfunksjonen
er nødvendige forutsetninger for at noe skal kunne tillegges en symbolfunksjon.
Skal et datamaskinbasert system tillegges en symbolfunksjon, er det derfor først
nødvendig å reetablere en bevisfunksjon i systemet. Dette er en faktisk forutst-
ning for å kunne etablere en symbolfunksjon, og det dreier seg først og fremst om
systemets sikkerhet.
I en pengekravrettslig sammenheng er symbolfunksjonens andre side mer interessant:
De regler som tillegger et dokument denne funksjonen. Det er relativt
uproblematisk å tilfredsstille de faktiske forutstninger, men regelverket vil
fortsatt være knyttet til de gamle symbolene. Sjekkloven gjelder bare for de
dokumenter som tilfredsstiller sjekklovens formkrav. Dersom en transaksjon med
nøyaktig samme innhold som en sjekktransaksjon gjennomføres i andre former,
faller transaksjonen utenfor sjekkloven. De obligasjoner som i dag er registrert i
papirløse innskrivingssystemer hos de enkelte obligasjonsutstedere, er ikke negotiable.
Når papiret fjernes, tilfredsstiller obligasjonene ikke lenger kravene i gbl.
§11. Dermed opphører disse å være omstningsgjeldsbrev, og de kommer inn under
reguleringen av enkle krav. Denne reguleringen består som kjent i analogisk
anvendelse av gjelsbrevlovens kapitler 1 og 3, ved siden av avtalene. Det er her
verdt å merke seg at det ikk er egenskaper ved selve papiret som avgjør, men de
regler som er knyttet til dette. I Danmark er papirløse fordringer som er registrert
i Værdipapircentralen negotiable, fordi de her har en egen lov som tillegger disse
negotiabilitetsvirkninger.
129

7.4. Konsekvenser av at papiret forsvinner
Studerer vi noen av de eksisterende datamaskinbaserte systemer, finner vi at
disse er laget på teknikkens premisser. Systemavdelingene har ikke hatt tanke for
de kanskje kunne komme til å gripe inn i juridiske prosesser, og vi har konsentrert
seg om å få et system som fungerer i praksis. Dermed er vi jurister på en rekke
områder tvinget til å tilpasse jussen til de premisser som alt er valgt av andre.
Juristene har på sin side ikke fulgt med i hva som har skjedd innenfor denne
sektoren, og har derfor ikke stilt spørsmål ved løsninger som er valgt. Når sant
skal sies, så har det vel vært heldig for utviklingen at juristene, med sin evne til
å konstruere teoretiske problemer, ikke blandet seg inn før systemene hadde vist
seg levedyktige. Dristighet, fantasi og satsing på radikale løsninger er ikke noe vi
læres opp til gjennom det juridiske studiet, og jeg tviler på at jurister vil akseptere
mange av dagens løsninger på det tidspunkt de ble innført.
Denne laissez faire-holdningen gikk så lenge man konsentrerte seg om områder
som i svært liten grad er lov- og konvensjonsregulert. Til tross for at noen hundre
milliarder kroner årlig formidles gjennom bankenes og Postverkets betalingssystemer,
har ikke lovgiver funnet denne betalingsformidlingen særlig interessant.
Derfor kunne systemavdelingene her i ro og mak innføre helt nye systemer uten
å bli hindret av longivningen, og uten at omverdenen riktig forsto hva som var i
ferd med å skje.
Innskrivingssystemer for obligasjoner beveger seg nærmere lovgivningen, men
fortsatt er det ingen bestemmelser som krever at det skal utstedes papir. Konsekvensen
av at papir ikke utstedes, blir at obligasjonene ikke lenger er nego-
tiable, men det kan man leve med. Det er store institusjonelle investorer som
pensjonskasser, livsforsikringsselskaper og banker som sitter på størstedelen av
obligasjonsmassen, og det er Iten bevegelse i markedet. Enkel håndtering av obli-
gasjonsmassen har derfor vært viktigere enn enkel omsetning.
Innenfor sjøtransport er det vanskeligere å gjennomføre endringer fordi kon-
ossementer i så stor grad er konvensjonsregulert, og reguleringen forutsetter et
dokument. Det er ikke noe i veien for å velge løsninger som bryter med konvensjonene,
men det forutsetter at alle de involverte parter aksepterer den valgte
løsning. Innenfor et stort og ikke helt oversiktlig marked kan det være vanskelig
å få stadig skiftende parter med på slike løsninger, man er avhengig av å ha et
regelsett som partene kjenner, og som de kan stole på. Dermed må de juridiske
spørsmål trekkes inn i systemutviklingen. Forenkling av dokumenthåndtering og
innføring av EDB i internasjonal handel har da også vært et av de områder hvor
nordiske jurister har nedlagt et stort arbeid.
Dersom man ønsker å innføre et papirløst aksjesystem, er det ikke lenger mulig
å holde juristene utenfor. Aksjelovens §3—5 inneholder et utrykkelig krav om at
det skal utstedes aksjebrev i alle aksjeselskaper. Et papirløst aksjesystem forutsetter
derfor endringer i gjeldende aksjelovgivning, og det klarer ikke systemavdelingene
å gjennomføre på egenhånd.
7.5 Regulering av ” papirløBe dokumenter”
Vi kan velge to hovedstrategier når vi skal foreta tilpasninger mellom jussen
og den endrede virkelighet. Den ene muligheten er å konstruere datasystemene slik
at de kan ivareta de samme funksjoner som de tradisjonelle papirsystemer. Dette
130

gir en enkel løsning sett fra en juridisk synsvinkel, men kan teknisk være svært
komplisert. Alternativet er å endre regelverket slik at dette bedre passer til den
nye teknikken. De to strategier kan betegnes som henoldsvis den tekniske og
den juridiske angrepsvinkel. Man velger gjerne her som ellers den løsning som
er enklest for seg selv. Systemererne velger den juridiske angrepsvinkel fordi det
skyver problemene over til juristene, mens juristene nok vil være fristet til å velge
den tekniske angrepsvinkel.
På lang sikt har det liten hensikt å påtvinge verden et komplisert system bare
fordi dette gjør det mulig å holde fast ved gamle regler. Den juridiske angrepsvinkel
— en tilpasning av reglene — vil derfor være det eneste riktige i lengden. Innenfor
områder hvor regekverket i stor grad er fastlagt gjennom internasjonale konvensjoner,
f.eks. internasjonal transportrett, kan det imidlertid være nødvendig å
velge en midlertid løsning basert på en teknisk angrepsvinkel fordi det er en så
lang og tung prosess å endre konvensjonene.
Den tekniske angrepsvinkel forutsetter at vi kan formidle noe som kan framstå
som et originalt dokument hos mottager. Han skal være sikret mot at det finnes
likestilte dokumenter eller kopier han ikke kjenner til. Han må kunne være sikker
på at avsender virkelig er den som er oppgitt, og han må kunne kontrollere at
meldingen ikke er endret. Endelig må han kunne sikre seg bevis i tilfelle konflikt.
Et sentralt element i et slik system er kryptering. Det betyr at alle meldinger
sendes i en kode som sikrer at bare mottageren kan lese meldingen, og at ingen
andre enn en bestemt peraon kan ha Bendt eller endret den uten at dette oppdages.
Konvensjonelle krypteringssytstemer har den svakhet at sender og mottager
på forhånd må ha blitt enige om de kodenøkler som skal brukes. Det kan
de ikke gjøre uten at de kjenner hverandre, og systemene er lite anvendelige i et
åpent og fritt marked. Et system som kan løse disse problemene, dersom det
tekniske holder hva det lover, er "public key crypto system". Det er basert på
at alle personer har to nøkler, en kodingsnøkkel og en dekodingsnøkkel. Kodede
meldinger kan ikke dekodes ved hjelp av kodenøkkelen, og det er også mulig å
beregne dekodingsnøkkelen ut fra dette. Dermed kan kodenøkkelen være offentlig
og kan publiseres på samme måte som et telefon-nummer, mens dekodingsnøkkelen
er hemmelig. Systemet kalles gjerne "one way trap door" fordi det virker som en
dør man bare Iran forsere en vei. I et slikt system vil A kunne sende en melding
til B kryptert med B’s kodenøkkel, og meldingen vil da ikke kunne leses av andre
enn B.
Prosessen i et public key crypto system kan også inverteres, slik at en melding
kodes med avsenderens hemmelige dekodingsnøkkel, og den kan da bare gjøres
ved hjelp av vedkommendes offentlig kjente kodenøkkel. Dette gjør det mulig å
"signere" et dokument, fordi signaturen forutsetter kunnskap om den hemmelige
nøkkel.
Dersom en uvedkomende skulle ha klart å skaffe seg kjennskap til en annens
persons hemmelige nøkkel, vil han kunne benytte denne til falske signaturer. Det
vil ikke være mulig ut fra signaturen å avgjøre hvem som har skrevet den. Alle
"elektroniske signaturer" har visse svakheter av denne type, men er nok langt
sikrere enn de ferdigtrykte navnetrekk som i dag benyttes på en rekke verdipapir.
Et dokumenteystem basert på en slik angrepsvinkel forutsetter også noen
"svarte bokser" i de involverte partere datasystemer. Disse sørger for at en melding
slettes i avsenderens system så snart meldingen er sendt, og hos mottageren så
snart denne har videresendt eller tatt utskrift av meldingen. Systemet er nærmere
beskrevet i Henriksen 1982 og CompLex 10/83 kap. 3.
Public key crypto system bygger på en meget avansert matematikk som ligger
langt over min fatteevne, og jeg er derfor ikke i stand til å vurdere om systemet
131

har den sikkerhet som er lovet.
En juridisk angrepsvinkel vil alltid forutsette at den aktuelle rettighet registreres.
Det kan være et sentralt register hvor alle rettsstiftelser av en viss type
registreres, f.eks. slik løsøreregisteret fungerer, eller det kan være et desentralt system
med en rekke registringssteder. Det siste forutsetter at de involverte parter
først blir enige om registreringssted. Dette vil typisk være en bank, men det kan
også være et særskilt opprettet register. Knut Helge Reinskou har utredet et EDB-
basert system for sjøtransport med en juridisk angrepsvinkel i "Konnossementer
og EDB”, Marius nr. 59. To mer praktisk rettede studier innenfor samme område
er "The Cargo Key Receipt System” og "The INTERTANKO project". Disse er
omtalt av henholdsvis Kurt Grønfors og Per Gram i blandt annet Comlex No.
10/83 kap. 5 og 6.
I et registreringssystem sendes meldinger til og fra registreringsstedet. Også
her er det nødvendig å kontrollere at meldingene kommer fra riktig avsender og
at de ikke er blitt endret. Problemene med kryptering er derfor aktuelle også her.
En over gang fra et papirbasert dokumentsystem til et papirløst registreringssystem
medfører en overgang fra et to- til et tre-parts forhold. Det vil aQti være en
tredjemann som registrerer den transaksjon som er foretatt. Denne overgangen kan
illustreres ved å se på betalingsformidling. En gang foregikk dette ved en direkte
overlevering av kontanter fra debitor fra kreditor. Dette er fortsatt det vanlige
når det gjelder de helt små transaksjoner, men betaling via bank blir mer og mer
utbredt. Ofte skjer transaksjonen ved at debitor leverer en betalingsanvisning,
f.eks. en sjekk, til kreditor, noe som skaper en illusjon av et direkte oppgjør, men
avregningen skjer over konto i banken. Det hele blir rene bokføringstransaksjoner.
Systemet kan anskueliggjøres ved å se på betalinger i gull mellom stater. Begge
stater kan ha sin gullbeholdning liggende i Fort Knox, og alt som skjer er at land
A gir en instruks om at et visst antall gullbarrer skal flyttes over i land B’s haug.
De får så beskjed tilbake om at gullet er flyttet. Dermed er betalingen foretatt
selv om alt gullet fortsatt befinner seg i det samme rommet.
Beveger vi oss tilbake til utgangspunktet, ser vi at de eksisterende regler for
det meste tar utgangspunkt i transaksjoner direkte mellom debitor og kreditor.
Det forutsettes at et dokument overleveres mellom partene, og reglene tar utgangspunkt
i dette. Ute i det praktiske liv er man i ferd med å forlate denne fremgangsmåten,
og man går i stedet over til systemer hvor transaksjonene registreres
av en tredjemann. Det finnes i dag svært få regler som regulerer forholdet til slike
tredjemenn, og pengekravsretten er derfor i ferd med å bevege seg enda lenger
bort fra lovreguleringog over til avtaleregulering. Gjennomgående er imidlertid
også denne avtalereguleringen lite utviklet. Store beløp formidles via bankgiro,
men ingen har noen gang sett avtalevilkår for denne tjenesten. Alt vi har å holde
oss til er det som står på giro-blanketten, hvilket er fint Ute. Rettstilstanden innenfor
disse områdene er derfor i dag svært usikker. Et tilsynelatende enkelt problem
som å fastslå når et beløp er kommet fram, blir vanskelig innenfor slike systemer.
Utgangspunktet etter gbl. §3 er klart: Kravet skal betales hos kreditor, og beløpet
har ikke kommet fran før kreditor har fått det. Problemet er bare det at beløpet
aldri kommer fram til kreditor. Det bare fortsetter å være der det alltid har vært:
I banken.
Den utfordring vi i dag står overfor, er å erstatte dokumentreglene med andre
regler som er bedre tilpasset dagens virkelighet. Systemer for rettighetsregistrering
vil få en mer dominerende plass, og juristene må begynne å tenke i nye baner når
det gjelder slike systemer. Tinglysningsutvalget kan bli stående som eksponent
for et foreldet syn på registreringssystemenes rolle når de i sin innstilling skriver
(NOU 1982:17, s. 27):
132

"Praktiske og økonomiske hensyn gjør at man ikke kan lage register for
alle typer formuesobjekter. Det er nødvendig å gjøre et utvalg, og da vil
objekter med lang levetid, høy verdi og relativt lav omsetningshastighet
peke seg nt som velegnet (min uth.).v
I dag er utgangspunktet nærmest det stikk motsatte. Det er dokumentenes
meget høye omsetningshastighet og korte levetid som gjør at man ønsker å erstatte
dem med et register over aktuelle rettigheter.
Når man ute i det praktiske liv er i ferd med i vende bort fra papiret, m i også
pengekravsretten orientere Beg bort fra disse dokumentene.
7.6 Litteratnr
I en kort artikkel er det ikke mulig å gi mer enn et overfladisk bilde av det
som er i ferd med å skje innen pengekravsretten som følge av innføring av ny
informasjonsteknologi. Jeg vil derfor nevne et lite utvalg av litteratur som burde
være av interesse for den som vil se nærmere på problemene.
Cecilia Magnusson og Olav Torvund (red): Jnristen i datasamhellet, Nor-
stedts Forlag, Stockholm 1984, inneholder blant annet en artikkel av Roger Henriksen
om "Juridiske spørgsmål vev indføring af papirløse dokumenter i international
handel” og en artikkel av Olav Torvund om "Elektronisk betalingsformidling” . De
er begge typiske oversiktsartikler, men går noe dypere innen sine felt enn hva jeg
har kunnet gjøre her.
En mer omfattende oversikt over rettsspørsmål ved innføring av papirløse
transportprosedyrer finnes i "Legal acceptance of international trade data
transmitted by electronie means”, NORDPRO, Special paper no. 3, CompLex
10/83. Denne inneholder i alt 10 artikler om emner innen dette problemområdet.
Roger Henriksen presenterer i "Legal aspects of Paper-less International
TVade and Transport”, Jurist- og Økonomforbundets Forlag, København 1982,
en teori basert på bruk av public key crypto system hvor han vekger en teknisk
angrepsvinkel.
Knut Reinskou presenterer et system basert på en juridisk angrepsvinkel i
"Konnossementer og E D B ", Marius nr. 59, september 1980.
Olav Torvund drøfter nærmere problemer rundt elektronisk betalingsformidling
i "Betalingsformidling. Rettsspørsmål ved automatisering av forbruk -
errettede betalingssystemer”, CompLex 6/83.
Gert Bo Gram og Bent Mebus: "Værdipapircentralen — En Håndbog”,
G.E.C. gads forlag, København 1984 gir en oversikt over det danske papirløse
obligasjonssystemet.
Christen Boye Jacobsen: ”Lov om værdipapircentral", Jurist- og Økonomforbundets
Forlag, København 1983, er en kommentar til den danske loven, og gir
en analyse av de juridiske sider ved etablering av et papirløst obligasjonsmarked.
Etablering av en norsk verdipapirsentral og overgang til et papirløst aksje- og
obligasjonssystem er under utredning, og en innstilling vil ventelig foreligge når
dette leses.
133

8. Datamaskinassisterte forvaltningssystemer i et
forvaltningsrettslig perspektiv
Av førsteamanuensis dr. jnris Jon Bing
1. Innledning: Edb og forvaltningens hverdag
Det er ingen overdrivelse å si at edb er blitt en del av hverdagen til offentlig
forvaltning. Skatteadministrasjonen bruker sentrale edb-anlegg for beregning av
skatt og utskriving av skattekort. Folketrygdloven er helt fra begynnelsen utformet
med sikte på at sentrale deler av saksbehandlingen skal automatiseres, og våren
1984 er utbygging av edb-systemer orientert mot de enkelte trygdekontorer vedtatt.
Eksemplene er mange og viktige.
Norge • og de andre skandinaviske land - er faktisk kommet langt i automatiseringen
av forvaltningen, lengre enn land vi gjerne tenker på som mer teknisk
avansert enn oss selv, f.eks. USA eller Vest-Tyskland. Dette kommer av at det
ikke bare er tekniske, men også visse organisatoriske og politiske forutsetninger
som må ligge til rette for at automatisering skal gjennomføres.
Uten å forfølge spørsmålet, kan man peke på at de nordiske velferdssamfunn
forutsetter masseforvaltning, samtidig som befolkningen er såvidt liten at samfunnene
er overblikkbare. Den er også så liten at det var praktisk mulig å innføre
nasjonale forvalrningssystemer ved hjelp av de edb-systemer som sto til rådigheti
slutten av 1960-årene. Og på dette tidpunkt var en slik automatisering kanskje
også mindre politisk kontroversiell enn den etterhvert er blitt. Personverndebat-
ten kom til Norge først sommeren 1970, og spørsmålet om medbestemmelse for
ansatte ved innføring av edb ble også først reist i begynnelsen av 1970-årene.
Resultatet er faktisk at man i Norge har en offentlig forvaltning som er automatisert
i uvanlig høy grad. Dette skaper mange interessante, rettslige problemstillinger.
Men før man går over til å skissere enkelte av disse, kan det kanskje
være grunn til å understreke hvilken betydning edb-systemene har for å forstå
moderne masseforvaltning.
Det fremheves gjeme at man skal se på administrative og økonomiske konsekvenser
av lovgivning. I dag skaper edb-systemene betydelige administrative
konsekvenser ved endringer på områder hvor det finnes datamaskinassisterte forvaltningssystemer.
Man kan ikke lenger tenke på den typiske forvaltningsavgjørelse
som truffet av en tjenestemann som klarlegger sakens fakta ved å innhente opplysninger
gjennom telefon og dokumenter, og så treffer sin avgjørelse i form av et
skriftelig vedtak. Den typiske forvaltningsavgjørelse treffes ved hjelp av datamaskinassisterte
systemer, hvor saksbehandleren henter opplysninger fra edb-systemer,
og overlater til edb-systemer å gjennomføre deler av saksbehandlingen eller beslutningsprosessen.
Dette er kanskje en del av forvaltningens hverdag som man ikke klarer å formidle
tydelig nok. I dag lærer man f.eks. hvordan sluttpensjonspoeng beregnes etter
folketrygdloven.Det er viktig for en forståelse av trygdesystemet, og viktig når
man skal forklare f.eks. en klient hvordan trygden beregnes. Men det er ikke
viktig i den dagkige saksbehandlingen. Sluttpensjonspoenget beregnes av et edb-
system og blir et register som kan konsulteres av saksbehandleren. Som del av
saksbehandlingen blir normalt denne beregningen ikke utført.
I forbindelse med jus og edb møtes man ofte av de som fremholder den automatiske
dommer som skrekkvisjon - man har erstattet dommeren med en maskin som
på grunnlag av data skriver ut en avgjørelse. Det mest skremmende ved denne
visjonen er kanskje at Jet slett ikke er urealistisk bilde av hvordan mange typer av
134

forvaltningsavgjørelser blir tatt i dag. Det er kanskje ikke viktige eller dramatiske
avgjørelser - men det er mange av dem. Og det er rettspolitisk viktig å ikke bare
interessere seg for de avgjørelser som er vanskelige eller kontroversielle, men også
de som angår mange mennesker.
Edb er et verktøy for masseforvaltning. Masseforvaltning angår mange mennesker.
Det er en grunn til at det kan være viktig å interessere seg for virkningen
innføring av edb kan få på forvaltningsrettslige problemstillinger.
8.2. L itt om deontiske systemer
8.2.1. Programmering som tolkning
En diskusjon av edb og forvaltningsrett forutsetter en viss innsikt i edb- systemer,
særlig den typen systemer som kalles "deontiske systemer*.
Dette er en betegnelse for systemer som representerer rettslige normer i datamaskinprogrammene.
Vi er vant til å se regler uttrykt i naturlig språk, f.eks. som en lovbestemmelse
eller forskrift. Ved hjelp av tolkningsprinsipper og andre elementer fra juridisk
metode, kan disse tekstene forstås, og vi danner oss kunnskap om de rettslige
normer som skal komme til anvendelse. Denne kunnskapen kan vi igjen bruke til
å videreformidle innholdet i regelen - f.eks. forklare den til en klient med andre
ord, diskutere den i en utredning osv.
For datamaskinprogrammer er det utviklet kunstige programmeringsspråk.
Disse språkene er omfattende, men likevel svært forskjellig fra naturlig språk. Den
avgjørende forskjellen er at de er entydige i den betydning at en programsetning
for en maskin betyr bare en ting. De ordene som programmeringsspråket består
av, kan nok for mennesker bety flere ting - "type" kan f.eks. være det engelske
ordet for å skrive, eller det norske ordet for kategori.
Er man i tvil om hva et vanlig ord betyr i en lovtekst, må man bruke juridisk
metode og argumentere for tolkningen. Og man vet at andre jurister som bruker
den samme metoden likevel kan komme til et annet resultat, uten at uenigheten
indikerer at noen tar "feil” , men bare at spørsmålet er "tvilsomt" (i alle fall inntil
det får en autoritativ avgjørelse).
I forhold til ordene i et datamaskinprogram kan tvil løses ganske enkelt ved å
observere datamaskinen. Man bruker ordet "type” i programmet, og observerer
hva datamaskinen gjør på grunnlag av denne instruksjonen. Det eksisterer en
objektiv og absolutt tolkning av enhver gyldig programsetning for en bestemt
maskin.
Et eksempel kan illustrere problemet med tolkningen av regler. I ftl. §8—
4 nr. 4, 2. ledd finnes det en særregel for beregning av poengtall i forbindelse
med uførepensjon for "kalenderår hvori en trygdet har avtjent militær eller sivil
førstegangstjeneste”. Dette er i utgangspunktet en enkel regel, men forutsetter
selvfølgelig at man kan fastslå når betingelsen er oppfylt. Ved en unormal
avvikling av tjenesten vil tolkningstvil kunne realiseres — har f.eks. den trygdede
avtjent tjeneste når man dimitteres samme dag som man møter? Eller dagen
etter? Eller når man har vært inne en uke? For manuelle systemer kan man
vel stole på at sakbehandleren løser slike spørsmål etter sakens egenart og øvrige
fakta, men skulle man lage et datamaskinprogram, ville man ikke ha denne muligheten.
Hvis man hadde opplysninger om hvor mange dager tjenesten hadde
135

vart, kunne man selvsagt lage en hjelperegel som f.eks. gikk ut på at "hvis
man har avtjent førstegangstjenestemer enn n antall dager i kalenderåret” så
kommer bestemmelsen til anvendelse. Dette enkle og ufullstendige eksemplet
kan illustrere hvordan programmene tvinger frem detaljene og generelle tolkn-
ingsløsninger på grunnlag av en lovtekst som inneholder tolkningsspørsmål, selv
når disse spørsmålene er svært beskjedne. - Som vi skal se nedenfor under pkt.
2.3, vil det også være alternative måter å løse denne oppgaven på i forhold til
datamaskinassisterte forvaltningssystemer.
Dermed ser man et av de store problemene ved å lage datamaskinassisterte
forvaltningssystemer. De reglene som forteller hva systemene skal utføre, er gjerne
skrevet i naturlig språk. Et naturlig språk er nødvendigvis mer eller mindre vagt,
og åpner for en viss valgfrihet, en viss tolkningstvil. Når man skal lage datamaskinprogrammene,
må denne tolkningen avklares. Reglene blir entydige og bestemte.
Enhver programmering basert på lover, forskrifter osv. vil nødvendigvis bety en
tolkning av de samme rettskildene. Og dette er en tolkning som ikke bare får
virkning for en enkel sak, men for alle de sakene — vanligvis tusenvis av saker —
som avgjøres ved hjelp av programmer.
Åpenbart vil en slik tolkning være en juridisk kvalifisert oppgave. Det vil jo
kreve en uvanlig presis og detaljert gjengivelse av innholdet i de aktuelle rettskilde-
faktorene. Likevel er det vel tvilsomt om jurister deltar tilstrekkelig aktivt ved
utformingen av slike programmer, og tvilsomt om f.eks. jurister gransker programmene
når de ønsker å analysere eller kritisere det aktuelle rettsområdet. Det
er naturligvis ikke akseptabelt at nettopp denne autoriative tolkningen ikke står
i fokus for juristens interesse, men av forståelige grunner vil man vel ofte vike
tilbake for å sette seg inn i programdokumentasjonen.
8.2.2 Programmer gom forskrifter
Man ser her straks et nytt hovedspørsmål som knytter seg til de situasjoner
hvor det oppstårforskjeller mellom de rettslige normer som fremgår av de tradisjonelle
rettskildene, og de som fremgår av datamaskinprogrammet. Hvis denne
forskjellen er slik at man kan si at de utgjør et vedtak som bestemmer rettigheter
eller plikter til de personer hvis saker behandles av systemet, får datamaskinprogrammet
karakter av forskrift i forvaltningslovens forstand (fvl. §2 litra c).
Det er hevdet at slike programmer er funnet. Et eksempel gir Rynning 1976:50
i forbindelse med kriteriet for utmåling av bostøtte som bare fremgår av programmene
for bostøtteordningen.
Dette har en rekke konsekvenser.
For det første forutsetter dette at det foreligger delegasjon til det organ som
har gjennomført programmeringen. Det vil normalt være naturlig å tolke selve pro-
grammeringsoppdraget som en delegasjon. Men dette er nok en uvant synsvinkel
på et slikt oppdrag, og kanskje en synsvinkel som kan være nyttig - Det viser
nemlig at det ikke først og fremst er et teknisk arbeid, men utøvelse av forval-
ningsmynighet.
For det andre må forskriften publiseres, jfr. fvl. §38. Det er selvsagt naturlig
å velge den mulighet som nevnes i fvl. §32, 2. ledd - nemlig kunngjøring i form
av en "kort omtale av forskriften med opplysning om hvor teksten kan fåes eller
130

finnes”. Dette kan man gjøre når "praktiske hensyn gjør det hensiktsmessig ”, og
det må man ubetinget anta at gjelder i forhold til regler som ellers bare fremgår
av datamaskinprogrammer.
Man kunne naturligvis bevde at alle rettigheter og plikter skulle fremgå av
tradisjonelle forskrifter, og at programmene bare skulle framstå som en tolkning
av disse. Dette må være det klare utgangspunkt og målsetningen. Men hvis det
skulle være vanskelig å uttrykke dette på annen måte enn i programmets detaljerte
form, kan man altså velge den muligheten som er nevnt ovenfor.
Hvis det ikke skjer en kunngjøring, kan faktisk ikke forskriften som utgangspunkt
påberopes overfor den enkelte (fvl. §39). Det vil altså kunnes si at
forvaltningslovens slagskygge gjør at alle vedtak produsert ved hjelp av det aktuelle
datamaskinassisterte forvaltningssystemet, kan trekkes i tvil.
F.eks. var det ikke aktuelle programmet nevnt hos Rynning 1976:50 kunngjort,
og det skaper da i prinsippet et problem i forhold til de par hundre tusen vedtak
som årlig blir produsert ved hjelp av bostøttesystemet.
Dette er et aspekt ved programmering av forvaltningssystemer som nok ofte
er blitt oversett. Det viser at programmeringen i bunn og grunn er regelmakeri
av samme karakter som lovgivning eller utarbeidelse av forskrifter - bare på et
så detaljert nivå at de enkelte reglene eller programmsetningen blir trivielle, og
derfor også ofte anses som uinteressante. Det er de selvsagt ikke, for de hekter
seg inn i hverandre og skaper store regelverk av betydning for mange mennesker.
Derfor er det naturlig å se på denne virksomheten også i juridisk perspektiv.
8.2.3 Fra vage til faate kriterier
I eksemplet ovenfor fra folketrygdloven ble det foreslått at "avtjent førstegangstjeneste”
skulle presiseres som regelen "hvis man har avtjent førstegangstjeneste
mer enn n antall dager i kalenderåret” så anses man for å ha "avtjent førstegangstjeneste”
- men erstatter altså uttrykket "avtjent førstegangstjeneste” med en mer detaljert
regel, som bygger på opplysninger om "antall dager avtjent i kalenderåret*.
Her ser man et kriterium er skiftet ut med et annet — kriteriet "avtjent
førstegangstjeneste” er skiftet ut med en henvisning til et bestemt antall dager.
"Dager” er et nokså fast kriterium, dvs. at det ikke er store vanskeligheter
i forbindelse med å tolke og anvende kriteriet. Man kan konstruere problemer i
forbindelse med deler av dager: Hva hvis vedkommende ble dimittert kl. 0700 om
morgenen, skal man da regne de syv timene som ”en dag" eller ikke? Men med
unntak av slike marginale problemer, ser vi få problemer med å anvende dette
kriteriet.
Imidlertid er det også en annen mulighet. Man kan beholde kriteriet "har
vedkommende avtjent førstegangstjeneste i kalenderåret". Dette vil da også være
et kriterium som kan anta to verdier, "ja” eller "nei”. For behandlingen med
edb må da opplysningene om dette foreligge - et "ja" eller "nei" bestemt av en
saksbehandler.
Men dette kriteriet er ikke fast. Som eksempelet har demonstrert, vil det
kunne være begrunnet tvil om tolkningen. To forskjellige saksbehandlere vil altså
kunne gi forskjellig svar på dette spørsmålet presentert med den samme, tvilsomme
saken.
137

Dette demonstrerer en annen egenskap ved slike systemer . Man hevder ofte
at datamaskinsystemer behandler alle saker likt. Det er riktig — men bare i den
utstrekning de er beakrevet identisk. Og som vårt eksempel demonstrerer, vil to
like saker kunne bli beskrevet forskjellig, og dermed også bli behandlet forskjellig.
I og for seg er dette kanskje ikke så anderledes enn i manuelle systemer, hvor
to forskjellige saksbehandlere kan subsumere fakta på avvikende måte. Men det
er allikevel en interessant forskjell - i manuell saksbehandling har man på en måte
den koniroll som ligger i at man ser avgjørelsen som en helhet. Man kan ta hensyn
til det som ofte kalles "et rimelig resultat", eller i alle fall få et inntrykk av de
konsekvenser subsumsjonen har for utfallet. Hvis man har en delvis automatisk
saksbehandling, kan denne forbindelsen mellom forutsetning og resultat lettere
skjæres over - og dermed får man ikke den innebyggede vekselvirkningen og kontrollen:
Urimeligheten oppdages ikke, subsumsjonen etterprøves ikke.
Dette er bare det første eksempelet på en forskyvning i retning av det man
kan kalle "grensesnittet mot virkeligheten". Et datamaskinprogram representerer
en regelstruktur, men det er en tom regelstruktur. For at regelen skal få noe å
virke på, må hver sak beskrives i henhold til strukturen. Boksen med etiketten
"dager" må fylles med et tall, boksen med etiketten "avtjent førstegangstjeneste”
må fylles med et "ja" eller "nei".
Denne virksomheten kan foregå på to måter. Enten henter datamaskinpro-
grammet verdien fra et register som allerede er etablert - f.eks. pensjonspoen-
gregisteret, som blir beregnet for hver norsk borger på grunnlag av opplysninger
fra skatteadministrasjonen og grunnbeløp hvert år uavhengig av hvorvidt vedkommende
har noen aktuell trygdesak eller ikke. Eller så må opplysningen spesifiseres
av en saksbehandler.
Saksbehandlerens spesifikasjon kan oppfattes som en slags utfylling av et skjema.
Når alle skjemaets rubrikker er fylt ut, gjennomføres "beregningen" av vedtaket
automatisk.
Derfor er viktig å understreke betydningen av denne skjemautfyllingen. Det
er ikke registrert av "fakta”, men en del av selve beslutningsprosessen, et vil
alltid være visse vurderinger som må foretas for å kategorisere virkeligheten i
den terminologi som datamaskinprogrammet forutsetter - om disse kategoriene er
"dager” eller "avtjent førstegangstjeneste" eller "skyldig". Vurderingene vil bevege
seg langs en skala fra faste til vage kriterier — men det vil alltid i prinsippet være
vurderinger.
Denne aksentueringen av at beskrivelsen av saken impliserer vedtaket, er typisk
for datamaskinbaserte systemer, og gjør det altså nødvendig å understreke at den
som registrerer opplysninger ikke bare er observatør eller referent, men en beslut-
ningsfatter.
For å rutinisere registreringen, kan det være hensiktsmessig å velge så faste
kriterier som mulig. I stedet for å operere med "avtjent førstegangstjeneste”, lager
man en liten ekstra programbit som bestemmer om hvorvidt førstegangstjeneste er
avtjent ved å få opplysninger om antall dager - som i eksempelet foran. Dermed kan
det se ut som om man har redusert preget av beslutningsfatting ved registrering.
Men prinsipielt er det fremdeles tilfelle at registreringen determinerer resultatet.
Det gjør at man må stille visse krav til vedkommendes innsikt i den sammenheng
opplysningene skal utnyttes. Den som registrer, er en saksbehandler og må
ha innsikt i saksområdet og avgjørelsestemaet for på en adekvat måte å registrere
opplysninger, blant annet løse den kanskje beskjedne, men likevel prinsipielt viktige
tvil som kan knytte seg til kategorisering av saksforholdene selv i forhold til
de faste kriterier.
138

Dessverre vil jo dette også føre til at arbeidsinnholdet blir mer rutinepreget for
saksbehandleren - og dermed igjen før til at det kan bli vanskelig å opprettholde
tilstrekkelig kompetansenivå for de som gjennomfører registreringen.
8.2.4 Registerkoblinger
Det ble foran under pkt.2.3 hevdet at det var to måter å bestemme verdier
for kriteriene— enten ved registrering eller ved utnyttelse av registre etablert uavhengig
av den enkelte saksbehandling.
Slike registre må imidlertid også selv etableres. Pensjonspoengregisteret må
etableres ved at noen registrerer det aktuelle grunnbeløpet, og ved at de 21 riktige
tallene for inntekt innhentes fra skatteadministrasjonen. Hos skatteadministrasjonen
er inntektene beregnet på grunnlag av visse tall fra skatteyterens selvangivelse
som er blitt registrert.
Går man langt nok tilbake, vil man i praksis alltid finne visse opplysninger som
det har vært nødvendig å registrere. Det er alltid et menneske som representerer
edb-sy8temets grensesnitt mot virkeligheten—men dette mennesket kan sitte langt
borte, i en annen insitusjon og arbeide med helt andre spørsmål enn de som slal
avgjøres.
Det er selvsagt fristende med registerkoblinger. Ved å utnytte opplysninger
som allerede finnes hos en annen myndighet, vil man slippe å bruke en saksbehandler
til å registrere disse opplysningene på nytt for den aktuelle saksbehandling.
Men slike registerkoblinger skaper også en rekke problemer. Mest omtalt er
kanskje personvernproblemene, men her skal to andre problemer nevnes.
For det første har man igjen det forhold at registerkoblingen representerer en
tolkning - det er en påstand om at den opplysning som er registrert i et bestemt
register, er identisk med den opplysning man trenger i den aktuelle saksbehandling.
Hvis man f.eks. kobler seg til skatteadministrasjonens register over inntekt,
hevder man at det er det samme inntektsbegrepet man nå trenger. Og det behøver
det naturligvis ikke å være - skatteadministasjonens inntektsopplysninger refererer
seg alltid til en tidligere inntektssituasjon, ikke til den aktuelle. Ingen ville vel falle
på tanken om å bygge avgjørelsen av hva en person tjener ved tildeling av arbeidsledighetstrygd
eller sosial stønad på en opplysning om hva vedkommende har
hatt i inntekt før vedkommende mistet jobben (selv om denne opplysning kan
ha betydning ved beregning av Btørrelsen på bidrag).
I datamaskinprogrammer vil variablene ha navn, f.eks. "inntekt” eller "avtjent
førstegangstjeneste”. Disse navnene vil være som en slags stikkord, egnet som
merkelapper for de forhold de betegner. Men slike stikkord er sjelden tilstrekkelig
som definisjoner, og slike definisjoner finner man i programmene enten i form
av underliggende regler (beregning av * inntekt”) eller kanskje i programdokumentasjonen.
At to variabler har samme navn, indikerer selvsagt at de har noe med hverandre
å gjøre. Men det betyr ikke at de er identiske. Jurister har vennet seg til at
to identiske ord kan tolkes forskjellig i forskjellige sammenhenger. Den samme
mistanke mot ord bør man overføre på edb-systemenes variabelnavn. Man må
foranstalte en nærmere undersøkelse før man kan konstatere at det faktisk er
identitet.
Registerkoblinger er derfor en slags legaldefinisjoner, som sier at "i system
A skal dette ordet forstås på samme måte som i system B”. Og akkurat som
139

legaldefiniejoner er kritiske for en jurist, bør også registerkoblinger være det.
For det andre skaper registerkoblinger kompliserte sammenhenger mellom systemer.
For å fortsette med det enkle eksemplet basert på sammenheng mellom
skatte- og trygdesystemene: Hvis man endrer adgangen til å trekke fra gjeldsrenter
ved beregning av inntekt, vil man endre inntektsbegrepet og dermed grunnlaget
for beregning av pensjonspoeng, noe som igjen vil føre til en relativt høyere alderspensjon.
Virkningene sprer seg gjennom forvaltningssystemene gjennom registerkoblingene.
Dette er i seg selv hverken en ulempe eller en fordel. Men hvis registerkoblingene
er mange, kan sammenhengen mellom endring i forhold til ett system og
virkning i forhold til et annet bli svært uoverblikkbare, nesten overraskende.
Den som vurderer endringen, har kanskje bare de primære virkningene for øyet.
Uheldige sidevirkninger vil kanskje ramme små grupper som ikke har innsikt eller
ressurser til å "melde tilbake” til forvaltningen at de er blitt fanget i uheldige
omstendigheter.
En type slike anomalier kalles "fattigdomsfeller” ("poverty traps”), hvor f.eks.
sosiale ydelser er knyttet til inntektene, og disse ydelsene faller bort raskere enn
disponibel inntekt øker. Et slikt tilfelle er dokumentert for dansk rett av Byrgesen
1975.
Noe eksempel har man ikke fra Norge. Men det kan likevel nevnes et eksempel
fra bostøtteordningen, Rynning 1976:22— 24.Gruppen av de som er berettiget til
bostøtte, går etter bestemte regler, og skal bidra til å dekke differansen mellom
rimelige og faktiske boutgifter. Til gruppen av berettigete hører bl.a.de som har
fått et behovsprøvet utbedringa- eller reparasjonslån fra Husbanken. Får man et
slikt forholdsvis rimelig lån, blir man altså berettiget til bostøtte. Men får man
ikke et slikt lån, og derfor må ut på det dyrere lånemarkedet slik at boutgiftene
øker, er man ikke beretiget til bostøtte.
8.2.5 Skjønn om edb
Ofte forutsetter forvaltningsavgjørelser skjønn. En almindelig forståelse av en
skjønnsmessig avgjørelse er at den forutsetter lagt vekt på en rekke momenter.
Karakteristisk er at
(1) man kan ikke på forhånd bestemme uttømmende hvilke momenter som
kan tillegges vekt - det er altså i prinsippet alltid mulig at en ny sak inneholder
et moment av en type som aldri før har vært tillagt vekt, men som kan tillegges
vekt i denne saken; og
(2) at man aldri på forhånd kan bestemme hva slags vekt som vil bli lagt på
de relevante momenter.
Etter denne forståelsen av skjønn (som er bygget på den normteori som særlig
er utviklet av Torstein Eckhoff og Nils Kristian Sundby), er skjønnsmessige avgjørelser
ikke-deterministiske. Det betyr at de ikke kan representeres av et data-
maskinprogram.
Dette er en absolutt grense for representasjon av normer i datamaskinprogrammer.
Hvis regelverket inneholder skjønn, er det bare tre muligheter for å hanskes
med dette på i forhold til et datamaskinassistert system.
For det første kan man ved en regelrevisjon fjerne skjønnet. Man kan f.eks.
erstatte det med en vekttallsregel eller en hovedregel med et stort antall unntak. I
140

praksis kan man da få en regelstruktur som virker på samme måte som skjønnet,
men i prinsippet er karakteren av skjønn fjernet: Nå er reglene deterministiske
- det er fastlagt på forhånd nøyaktig hvilke typer av momenter som skal kunne
anses som relevante, og hvilken vekt de skal ha i enhver situasjon.
Dette behøver ikke være en dårlig løsning. For menneskelige saksbehandlere er
det uhensiktsmessig å arbeide etter en hovedregel med et stort antall, for eksempel
flere hundre, unntak. Da er det lettere å gi en regel som kaller seg selv hovedregel,
og gi en anvisning på at man kan gjøre unntak i "særlige tilfelle”, dvs en henvisning
til skjønn.
Et edb-system kan ikke hanskes med en henvisning til skjønn, men aksepterer
gjerne en hovedregel med noen hundre unntak.
Noe bestemt om hva som er det beste for borgerne, kan man nok ikke si. Det
er åpenbart at det på enkelte saksområder er ønskelig å kunne ta hensyn til den
konkrete saks egenart. På den annen aide åpner et system av hovedregel med
unntak for en høyere grad av forutberegnelighet, og gjør det mulig å gi en presis
og uttømmende begrunnelse for vedtaket.
For det andre kan man skyte skjønnet ut til en manuell delbeslutning. Dette
har vi allerede gitt eksempler på - ved registrering av “avtjent førstegangstjeneste”
gjennomføres det et skjønn for vurdering av hvorvidt man skal registrere verdien
av denne variabelen som "ja" eller ”nei”.
Dette er en svært vanlig måte å løse problemet med skjønn i forhold til datamaskinassisterte
forvaltningssystemer. Man skyter skjønnsavgjørelsen ut til en
manuell delproaeas som nærmest får preg av å være en registrering av opplysninger.
Man kan godt se på skjønnsmessige avgjørelser som en type vage kriterier, hvor
vagheten forutsetter at det gjennomføres en spesiell type juridisk beslutning.
Den samme typen problemer med en slik utskytning som er nevnt i forhold
til vage kriterier, gjør seg også geldende i forhold til 8kjønnamessige vurderinger
- men de blir kanskje enaa tydeligere. Sammenhengen mellom skjønn og resultat
blir revet over. Og kanskje kan skjønnet bli maskert som registrering, og dermed
bli frarøvet sitt adekvate, juridiske perspektiv.
Ett av de mest interessante aspektene ved datamaskinbaserte forvaltningssystemer
er derfor hvordan skjønn, avveininger eller vurderinger kan behandles - og
her vil det sikkert være fruktbart å se nærmere på de etablerte systemene.
Det kan nevnes at ved Institutt for rettsinformatikk er nettopp medellering
av vurderinger ofret betydelig oppmerksomhet. Det er bl.a. utviklet et system
for analyse av rettslige avgjørelser (SARA) som tillater modellering av binære
vurderinger, og som er alminnelig tilgjengelig for interesserte.
Den tredje måten å hanskes med skjønn i forhold til datamaskinassisterte forvaltningssystemer
er at systemet velger ut "uvanlige” saker etter bestemte regler,
og at disse overprøves av en saksbehandler i etterhånd. Dette er faktisk en nokså
interessant mulighet som kan lø8e behovet for en "sikkerhetsventil” i systemet.
Imidlertid er det en løsning man mangler gode eksempler på fra praksis.
8.3 Avslutning: Kontroll med forvaltningen
I denne korte artikkelen er visse viktige sammenhenger mellom datamaskinassisterte
forvaltningssystemer og de rettsregler som styrer systemene, skissert. Det
er understreket at utformingen av slike systemer, også i detaljene, er av interesse
141

for jurister - og et ansvar for jurister. Moderne masseforvaltning kan ikke forstås
uavhengig av disse systemene.
Disse systemene skaper ogBå nye forutsetninger for å kontrollere forvaltningens
virksomhet eller overprøve vedtakene. Et eksempel gir igjen bostøtteordningen - i
forhold til denne ble klageadgangen endret og begrenset nettopp fordi den ble for
arbeidskrevende for klageorganet (sml. Frihagen II 1975:197).
Det ble mindre meningsfylt å rette søkelyset mot det enkelte vedtak. Selvsagt
kan man kontrollere at de riktige opplysningene er registrert, og i den utstrekning
registreringen innebærer et skjønn, kan man overprøve dette skjønnet. Men er
først opplysningene riktig registrert, gir det liten mening å kjøre programmet en
gang til eller gjøre behandlingen for hånd - resultatet må nødvendigvis bli det
samme.
Derfor vil kontrollen men forvaltningens virksomhet måtte skifte perspektiv.
Det blir ikke det enkelte vedtak som lenger er det sentrale, men det aktuelle
regelverk - det system av lover, forskrifter, rundskriv og datamaskinprogrammer
som tilsammen danner det datamaskinassisterte forvaltningssystem. Man skifter
perspektiv fra beslutningsfatter til regelverk, fra vedtak til norm.
Dermed blir også oppgavene for en kontroll med forvaltningen kanskje an-
derledes. Vi har ennå ikke kommet så langt at vi kan se hvilke konsekvenser det kan
eller bør få for domstolenes adgang til å prøve forvaltningsvedtak, for omgjøring
av eget tiltak eller den kontroll som utøves av Stortingets ombudsmann for forvaltningen.
Men det vil ha konsekvenser for dette aspektet av forvaltningsretten
som for nær sagt alle andre — også de som ikke er berørt i denne artikkelen.
Litteratur
Bing, Jon (1977) * Automatiseringsvennlig lovgivning” ; Tidskrifl for rettsvitenskap
195-229.
Bing, Jon (1983) EDB:Mulighet og problem ved forenkling av regelverk;
CompLec 13/83.
Blanck, Lars Jakob (1978) Skjønn, regelanvendelse og datamaskinassistert
saksbehandling i forvaltningen; Skriftserien JU S og E D B nr. 31.
ByrgenBen, JG (1975) "S IS F O S - A Law Preparation Game” ; IB M
Customer Execuitive Seminar on Social Security, Brussels.
Frihagen, Arvid (1975) Forvaltningsrett, del 2; Oslo.
Hansen, Johs (1981) Et edb-system for analyse av rettslige avgjørelser; Com-
pLex 1/81.
Rynning, Paul (1976) En fremstilling og vurdering av reglene for tildeling
av bostøtte; Skriftserien Jus og E D B nr. 17
142

9. Lovdata
Av direktør cand. ju r. M B A . Trygve Harvold
9.1 Edb-baserte søkesystemer
Tenk deg at du skal lage et register til en bok. Du vil gjerne at registeret
skal være så fullstendig som mulig, og bestemmer deg for å ta med ord i boken
med unntak av de hyppige forekommende småord som artikler, konjunksjoner og
pronomen. Videre vil du gjerne ha nøyaktige henvisninger og velger avsnitt som
den tekstenhet referer til. "Flate” registre har du lite til overs for, så for hvert
hovedord i registeret ønsker du å kunne ha
vilkårlig mange underord-gjerne i flere nivåer. Det skal naturligvis ikke være
noe i veien for at et underord også kan forekomme som overordnet ord. Du jobber
i ukevis og ender opp med et register som er mange ganger så tykt som boken.
Et EDB-basert tekstsøkesystem fungerer som et slikt register - det er hverken
mer eller mindre komplisert. Kjernen i sysremet er en alfabetisk sortert liste over
alle meningsbærende ord i teksten med henvisninger til de steder i teksten hvor
ordene forekommer. Henvisningen er som regel meget detaljert og kan for eksempel
omfatte dokumentnummer, avsnittsnummer, setningsnummer og ordnummer
innen setningen.
Selve listen inneholder ikke noen struktur i flere nivåer slik som i et typisk
ordregister. Struktureffen oppnås i tektsøkesystemet ved å kunne kombinere ord
på ulike logiske måter. Fordi "struktureringen” således foregår idet spørsmålet
stilles og ikke når registeret lages, er det i praksis ingen begrensninger på de
ordkombinasjoner som det kan søkes på.
Et tekstsøkesystem er således likt det tradisjonelle ordregisteret vi blant annet
kjenner fra oppslagsbøker, men med den forskjell at tekstsøkesystemet representerer
mulighetene i et slikt register utviklet til fullkommenhet.
Utviklingen av moderne EDB-teknologi har videre medført at det er få praktiske
begrensinger i tekstsøkesystemer. Et eksempel fra U.S.A. kan belyse dette. I
tekstsøkesystemet Lexis ligger det lagret 20.000.000.000 tegn, hvilket tilsvarer mer
enn 1.500 bøker på størrelse med "Norges Lover".
Flere hundre brukere kan søke i Lexis samtidig, uten at ventetiden for selv
meget kompliserte spørsmål overstiger 10 sekunder. Normalt vil man få svaret
umiddelbart.
9.2 Antomatisk indeksering og nlike språkformer
En forutsetning for å bygge opp virkelige store tekstbaser, er at indekseringen
kan foregå automatisk. Automatisk indeksering betyr imidlertid også at et
dokument bare kan bli funnet dersom et av ordene som naturlig forekommer i
teksten blir brukt som søkeord. Når språket er preget av en mangfoldig og variert
rettskrivning, stiller dette i utgangspunktet store krav til brukeren. Et dokument
vil forbli ufunnet hvis brukeren ikke spesifiserer søkeordet akkurat på den måten
det er brukt i teksten.
Tar vi for eksempel norsk lovspråk, finner vi en nesten utrolig variasjon med
hensyn til språsformer. Det kan derfor ved første øyekast synes som om automatisk
indeksering bare har skjøvet problemene over på brukeren. Det er lett å tro
143

at de blir stilt overfor et nesten umulig krav med hensyn til oppfinnsomhet ved
spesifiseringen av søknad. I praksis viser dette seg ikke å være tilfelle. Både selve
språket og søkesystemet inneholder funksjoner som gjør at problemet relativt lett
lar seg løse.
For det første er naturlig språk redundant. De fleste ideer eller begreper vil
være uttrykk på mer enn en måte. Treffer man således ikke den ene uttrykksformen,
vil man ofte treffe en annen.
For det andre vil søkingen normalt foregå som en dialog mellom bruker og
maskin. Brukeren vil ofte få ideer til nye søkeord ved å lese gjennom tekstene han
allerede har funnet. Brukeren kan således prøve seg frem ved stadig å modifisere
spørsmålene.
For det tredje vil systemet kunne inneholde synonymlister slik at søkingen automatisk
blir utvidet til å omfatte alle ordene i listen når bare ett av ordene blir
spesifisert. Slike lister vil bare kunne bygges opp for synonymer som er kontekstu-
avhengig, dvs. for ord som er ekvivalente uansett den sammenheng de forekommer
i.
0.3 Faktasøking
Til hjelp for brukeren er det utviklet visse enkle strategier for formulering
av spørsmål. Det er to hovedtyper av strategier-faktasøking og referansesøking-
avhengig av typen av spørsmål som skal stilles.
Ved faktasøking søkes det etter et bestemt dokument eller etter dokumenter
som inneholder et bestemt ord eller uttrykk. Eksempel på slike spørsmål er:
"Skattelovens §44?"
"sakfører?"
I det første eksempelet kan man for eksempel være interessert i å kontrollere
paragrafen med hensyn til endringer. I det andre eksempelet kan hensikten med
spørsmålet være å finne alle paragrafer som inneholder "sakfører” for å erstatte
det med "advokat”.
Det fremgår av eksemplene at det aldri vil være tvil om et funnet dokument
er relevant med hensyn til spørsmålet eller ikke. Vi pleier å si at faktasøking er
kjennetegnet ved en objektiv relevansbedømmelse.
Faktasøkinger gjennomføres normalt ved hjelp av såkalt "boolsk søking” etter
den engelske matematikeren Boole. I praksis betyr det at brukeren gir systemet
et spørsmål bestående av søkeord kombinert med såkalte logiske operatorer, dvs.
operatorene "og" "eller" "ikke" (gjerne skrevet som I tillegg kan man normalt
bruke de såkalte metriske operatorene hvor avstanden målt i antall ord mellom
søkeordene kan spesifiseres. Det mest vanlige her er at to ord skal stå ved siden
av hverandre, hvilket spesifiseres med en blank (eks. "betinget dom”).
Eksempel på faktasøking.
Nedenfor er det gitt et eksempel på en boolsk søking i NOVA* STATUS, som
er det systemet som benyttes av Lovdata. Systemets bidrag til dialogen er skrevet
med store bokstaver.
Stjernen etter merverdiavgift forteller at søkesystemet skal finne alle dokumenter
med ord som begynner med bokstavene foran stjernen - uansett ordenes
144

endelser. Vi sier at ordet er trunkert. For eksempel vil ordene "merverdiavgiften”,
merverdiavgiftloven” osv. bli funnet i tillegg til "merverdiavgift”.
GI KOMMANDO ? merverdiavgift* + 1983?
4 DOKUMENTER FUNNET GI KOMMANDO ? titler
1. T: Merverdiavgiftsloven §5 Kap. I Innledende bestemmelser
2. T: Merverdiavgiftsloven §63 Kap. XVI Innførsel
3. T: Merverdiavgiftsloven §72 Kap. XIX Straff og tilleggsavgift
4. T: Investeringsavgiftloven §7 GI KOMMANDO ? les 3
T: Merverdiavgiftsloven §72 Kap. XIX Straff og tilleggsavgift §72.1
l.Den som forsettlig gir urikelig eller ufullstendig opplysning i omsetningsoppgave.
0.4 Referansesøking
Faktasøking skaper normalt få problemer. Verre er det når det søkes etter
dokumenter som behandler eller kan belyse en gitt problemstilling. Ønsker vi for
eksempel å finne rettsavgjørelser som kan belyse skyldspørsmålet hos en beruset
passasjer når føreren av bilen er mindreårig, vil ikke et dokument som er relevant
for en bruker nødvendigvis også være relevant for alle andre brukere. Hvis
formålet med søking er å skaffe brukeren ny kunnskap, vil relevansen av et gitt
dokument blant annet avhenge av om brukeren kjenner dokumentet fra før. Ved
referansesøking kan derfor relevansbedømmelsen avhenge av den enkelte brukers
bakgrunnskunnskap til enhver tid. Vi sier at referansesøking er preget av en subjektiv
relevansebedømmelse.
Tradisjonelt har man ved referansesøking hatt problemer med å formulere
spørsmål ved hjelp av boolske operatorer. Definerer man søkeord som alternativer
(ved hjelp av "eller") vil man ofte bli oversvømmet av funne dokumenter. Definerer
man søkeord som kumulative betingelser (ved hjelp av "og") vil man ofte ikke finne
noen ting.
For å avhjelpe dette har vi innført en ny søketeknikk kalt klassesøking (eller
konseptorbasert søking). Klassesøking representerer både en spesiell måte å formulere
spørsmålet på og en spesiell søketeknikk.
Formuleringen av spørsmålet kan ses som en tredelt prosess.Først formuleres
spørsmålet i naturlig språk, som for eksempel i følgende tilfelle:
"Rettsavgjørelser som omhandler omsetning av narkotika hvor en kvinne har
vært med i bildet".
Dernest isoleres de ulike ideene som spørsmålet er sammensatt av. Brukeren
er først og fremst interessert i de ideer som må være tilstede i avgjørelsen for at
avgjørelsen skal være relevant. I eksempelet ovenfor kan det i utgangspunktet være
naturlig å velge følgende tre ideer:
— narkotika
— omsetning
— kvinne
Til sist spesifiseres ord som kan tenkes å være brukt i avgjørelsene til å representere
disse ideene.
145

Systemet finner alle dokumentene som inneholder minst ett av søkeordene
og foretar så en rangering basert på hvor mange av ideene som er tilstede i de
funne dokumentene. Dokumentene med flest ideer blir vist først. Inneholder to
dokumenter like mange ideer, blir det dokument som inneholder flest søkeord vist
først. De dokumentene som sannsynligvis er mest relevante, vil således "flyte”
til toppen av resultatlisten, og brukeren kan konsentrere sin oppmerksomhet om
disse.
Eksempel på referansesøking
GI KOMMANDO ? klasse
KLASSE 1: narkotika, heroin, morfin, hasj* , amfetamin?
KLASSE 2: salg, solgt, omsatt* , omsetning* ?
KLASSE 3: kvinne* , pike* ??
1052 DOKUMENTER FUNNET
DOKUMENTER KLASSE
FUNNET FREKVENS
12 3
93 2
947 1
GI KOMMANDO ? les
HRKJ 1971— 12— 18
Rt 1971 1430 *
Narkotikamisbruk.
En 18 år gammel, tidliger ustraffet pike ble i forhørsretten dømt til fengsel i 8
månder for bruk, besittelse og omsetning av narkotika.
0.5 Lovdatas baser
Lovdatas hovedoppgave er å dokumentere de sentrale rettskildene. Lovdatas
viktigste eksisterende og planlagte baser er følgende:
146

0.6 Gjeldende lover
Lovbasen har i utgangspunktet samme innhold som "Norges Lover". Men
i tillegg til lovteksten gis det for hver lov opplysninger om ansvalig departement
og avdeling, når loven sist var endret, og om systematisk emne- område
og næringskode. Etterhvert vil det også bli gitt opplysninger om forskrifter gitt
med hjemmel i loven. Loven er utstyrt med det samme noteapparat som "Norges
Lover” .
Basen ajourføres løpende med endringslover. Endringer blir imidlertid først
innarbeidet i hovedloven når endringen trer i kraft.
Basen over gjeldende lover består av ca. 850 lover på tilsammen ca. 15 millioner
tegn.
9.7 Register over forarbeider til lover
Basen inneholder er register over forarbeider til lover vedtatt fra og med 1970
til idag. Opplysningene i registeret er hentet fra "Forarbeider til lover" for tidsrommet
1970-1982. Fra 1983 er opplysningene basert på "Norsk Lovtidend".
9.8 Gjeldende sentrale forskrifter
Basene over gjeldende forskrifter er bygget opp i samarbeid med departementene.
Departementene har på ulike stadier i arbeidet hatt anledning til å
kontrollere og supplere innholdet i basene. De fleste departementene har benyttet
anledningen til å foreta en viss opprydding av sitt forskriftsverk og har nok luket
bort en del forskrifter som ikke lenger har aktuell interesse.
I tilleg til forskriftsteksten inneholder basen opplysninger om ansvarlig departement
og avdeling, hjemmelslov, når forekriften sist var endret, og om systematisk
emneområde og næringskode. Forskriftene er ikke utstyrt med noteapparat, men
blir ellers ajourført etter de samme prinsipper som lovene.
Pr. idag er det etablert søkbare baser for følgende 8 departementer:
—Forbruker- og administrasjonsdepartementet
— Finansdepartementet
—Fiskeridepartementet
—Industridepartementet
—Justisdepartementet
—Landbruksdepartementet
—Miljøverndepartementet
— Utenriksdepartementet
Baser for de øvrige departementene vil bli etablert i løpet av kort tid. Når
hele basen er ferdig, vil den utgjøre ca. 30 milioner tegn.
147

0.0 Gjeldende lokale forskrifter
I løpet av 1984-85 vil Lovdata i samarbeid med departementene og lokalforvaltningen
gjennomføre en registrering av den fulle teksten til de lokale forskriftene.
Prosjektet vil følge de samme retningslinjer som ble utarbeidet for de sentrale
forskriftene. Når prosjektet er avsluttet, vil vi for første gang ha en total oversikt
over hele lov/og forskriftverket i Norge. Allerede i dag er det etablert en base over
vedtekter til ligningsloven for alle landets kommuner.
0.10 Norsk Lovtidend
Det kan også nevnes at Lovdata, etter oppdrag fra Statsministerens kontor,
registrerer teksten til Norsk Lovtidend. Teksten til hvert nummer overføres via
telefonnettet til Fabritius, hvor Lovtidend settes og trykkes.
En søkbar base som inneholder Lovtidend for 1984 er etablert.
0.11 Rettsavgjørelser
Lovdata har idag en søkbar base over høyesterettsavgjørelser fra 1961 basert
på headingene i Norsk Retstidende. Ifølge planen skal denne basen utbygges med
sammendrag tilbake til 1945. I tillegg til headingen som normalt utgjør ca. en
halv side tekst, inneholder dokumentene navnene til dommerne og partenes prosessfullmektiger.
Det gis opplysninger om dissens. Alle straffesaker og en del sivile
saker er anonymisert.
Senere vil avgjørelsene bli gjort tilgjengelig i sin helhet. Foreløpig tas det sikte
på å legge inn avgjørelsene fra 1980 og utover i sin helhet. Å gå lenger tilbake i
tiden vil bli uforholdsmessig kostbart med dagens teknologi.
En arbeidsgruppe under Rådet for rettsinformasjon holder på å utrede de
rettskildemessige konsekvensene av en bedre tilgjengelighet av underrettpraksis.
Det er foreløpig usikkert i hvilken grad Lovdata vil dokumentere underrettspraksis.
Økonomiske hensyn tilsier at det i allle tilfeller bare er nye avgjørelser det kan bli
snakk om å legge inn.
0.12 Høyesterettsavgjørelser vedrørende vegekjønn og skjønn i
jordskiftesaker
Disse avgjørelsene er dokumentert i sin helhet. Oppdragsgivere er Vegdirektoratet
og Institutt for jordskifte og eiendomsutforming ved Ås Landbrukshøyskole.
Utvalget er foretatt av oppdragsgiverne i henhold til Retstidendes systematiske
register. Basen omfatter idag ca. 4 millioner tegn og er under stadig utbygging.
148

0.13 Tinglysingsavgjørelser
Basen utgjør ca. 3 millioner tegn og omfatter et utvalg av Justisdepartementets
avgjørelser i klagesaker vedrørende tinglysing for årene 1945-1978.
9.14 Litteraturregister
Litteraturregisteret vil inneholde en slik oversikt over juridiske bøker og tidsskrift-
sartikler fra 1971 til i dag. Bibliotekene opplyser ar det er erfaringsmessig er liten
etterspørsel etter juridisk litteratur som er mer enn 10 år gammel. Registeret bør
fortrinnsvis være basert på korte sammendrag. I de tilfeller hvor det ikke finnes
noe sammendrag, børregisteret baseres på tittel og innholdsfortegnelse for bøkenes
vedkommende, og bare på tittel for artiklenes vedkommende.
Det antas at registeret vil inneholde opplysninger om ca. 600 bøker og ca.
1600 tidsskriftartikler. Registeret vil bli etablert i løpet av 1984.
Gjennom aæravtaler med forfatterne og forlagene håper Lovdata i fremtiden
også å kunne tilby aktuell litteratur i full tekst.
9.15 Offentlig pnblikasjoner
En samlet oversikt over offentlige dokumenter, som for eksempel Stortingets
meldinger, proposisjoner og innstillinger, Stortingstidende, utredninger i NOU-
serien, departementenes stensilerte utredninger, og departementenes og direk-
toratenes øverige rapporter og publikasjoner, har lenge vært savnet.
I overskuelig fremtid vil Lovdata alene ikke ha mulighet for å dokumentere
hele dette feltet. I første omgang vil vi derfor begrense oss til lovene, og tar sikte
på, gjennom et eventuelt samarbeid med Stortinget og Trykningskontoret, å tilby
den fulle teksten til de sentrale forarbeidene til de nye lover.
9.16 Andre baser
Lovdatas langsiktige målsetning er å ut bygge systemet til å omfatte flest mulig
av de skriftlige rettskildene.
På enkelte områder vil det være særlig viktig å få med forvaltningens bestemmelser
og avgjørelser. Å bygge opp baser over bestemmelser, reiser imidlertid spesielle
problemer. Bestemmelsene har ofte en løs og uselstendig form. De kan for
eksempel være gitt som kommentarer til de enkelte paragrafer i loven/forskriften.
Bestemmelser av denne typen blir ikke kungjort i Lovtidend. Ofte blir de heller
ikke systematisk ajourført når lovene/forskriftene blir endret. Særlig mangelen på
ajourføring kan skape problemer med hensyn til innlemmelse i Lovdata.
Etter oppdrag fra Styringsgruppen for regelreform holder Lovdata på å legge
inn Rikstrygdeverkets bestemmelser til kap. 3 og 8 i folketrygdloven. Oppdraget
149

har karakter av et prøveprosjekt som vil kunne danne et mønster for bestemmelsene
på andre forvaltningsområder.
0.17 Erfaringer fra ca. 1 års drift
Lovdata har nå ca. 100 brukere. Tilgangen på nye brukere er voksende. Det er
ikke noe innmeldingsgebyr for bruk av Lovdata. Derimot betales det en fast avgift
på kr. 400 pr. måned i tillegg til at det betales for den enkelte søking. Systemet
kjøres ved Statens datasentral Utgiftene til selve søkingen ligger på litt over kr.
200 pr. time. Normalt vil det kreve ca. 10- 15 min. å gjennomføre den nødvendige
søkingen for ett spørsmål. Hver bruker benytter systemet gjennomsnittlig mellom
2 og 3 timer pr. måned.
Lovdatas brukere er spredd over hele landet. Privatpraktiserende advokater
representerer den største enkeltgruppen av brukere, men også sentralforvaltningen,
kommuner, banker, leasingselskaper, forsikringsselskaper, revisorer, biblioteker og
universiteter og høyskoler er representert. Det virker som om Lovdatas brukere
stort sett er fornøyd med systemet. Visse problemer har vi imidlertid registrert.
Mangler i telenettet har gitt seg utslag i feil på linjene slik at søkingen er blitt
avbrutt. Størst har dette problemet vært for brukere med 1200 bauds asynkron
modem. Enkelte brukere har også gitt uttrykk for behov for opplæring utover det
en dags kurset som nå gis. Den relativ lave brukshypigheten medfører at mange
brukere har vanskeligheter med å bli helt fortrolig med systemet.
0.18 Viderentvikling av systemet
Systemer som Lovdata har vist seg å være et utmerket verktøy for profesjonelle
brukere som mer eller mindre vet hva de søker etter. Lovdata bør imidlertid ikke
nøye seg med å betjene bare det profesjonelle markedet, men også ta mål av seg
til å yte tjenester overfor borgere generelt.
Grunnen til dette har blant annet sammenheng med mengden av den sam-
funnsregulerende del av regelverket vårt. For den enkelte kan dette være svært
viktige regler som bør være lett tilgjengelig. Ofte vil det dreie seg om forskrifter
eller bestemmelser som har et enkelt innhold rettslig sett. Det er urimelig at publikum
skal måtte søke juridisk bistand bare for å finne frem til enkle bestemmelser
de utmerket kan tolke på egen hånd. Vi kan derfor regne med at det vil bli et
økende behov for distribusjonsordninger som letter tilgangen på dette regelverket.
Det er også grunn til å tro at dataterminalen om relativt få år vil være et av
de viktigste media for spredning av faktisk informasjon. Den vil være like utbredt
som telefonen, og vil i økende grad overta mange av de oppgaver trykksaker har i
dag. Med hensyn til faktisk informasjon som stadig oppdateres, vil dataterminalen
være det naturlige spredningsmedium.
Kan vi utvikle systemer som vil være til hjelp for juridiske legmenn? Jeg mener
at svaret klart er ja-i alle fall på mange rettsområder-og nedenfor skal jeg skissere
noen av de mulighetene vi kan se konturene av i dag.
150

9.19 SIFT
I Norge er det i løpet av de tre siste årene utviklet et nytt tekstsøkesystem
kalt SIFT (Søking I Fri Tekst). Systemet er hovedsakelig utviklet av Rasjonaliseringsdirektoratet
i samarbeid med Norsk Data, NAVF’s EDB-senter, Institutt for
rettsinformatikk og Lovdata. Systemet er konstruert slik at det vil være lett å
videreutvikle og bruke sammen med andre EDB-systemer.
SIFT er mer brukervennlig enn NOVA* SATUS, som er det systemet Lovdata
nå bruker. Systemet har en effektiv fokuBeringsfunksjon, slik at brukeren blir
ledet til de til de relevante partiene i lange dokumenter. Videre vil systemet gjøre
det mulig å søke på flere baser samtidig. Tidligere versjoner av et dokument kan
spares, slik at brukeren kan bla "tilbake i tiden" for å se for eksempel hvordan
en lovparagraf lød på en bestemt dato. SIFT vil også gjøre det mulig å definere
ord i synonymgrupper, slik at søkingen automatisk blir utvidet hvis et av ordene
i gruppen blir spesifisert.
På litt lengere sikt vil SIFT kunne brukes som et urgangspunkt for utvikling
av en helt ny generasjon av informasjonssystemer. Noen av de muligheter som
finnes vil bli omtalt nedenfor.
I praksis er et Bøkesystem engasjert i en mer eller mindre kontinuerlig dialog
med brukerne av systemet. Det er da nærliggende å utvikle et system som
kan utnytte kunnskapen som kommer til uttrykk i denne dialogen. Systemet vil
for eksempel kunne lære hvilke spørsmål som er særlig aktuelle og hvordan disse
spørsmålene best bør formuleres. Når systemet forstir at en bruker er interessert i
å stille et slikt spørsmål, vil den kunne gi svært spesifikke råd - gjerne med forslag
til spørsmål.
Øinput vps Systemet vil også kunne lære om hvilke ord som er synonyme i
ulike sammenhenger. Med sin enestående hukommelse og øyeblikkelige tilgang til
alle basene vil systemet i det hele tatt kunne lære seg mye om juridisk språkbruk.
Systemet vil også kunne gjøressværttolerant overfor skrivefeil fra brukerens
side. Dette kan oppnås ved å la systemet alltid tolke brukerens utsagn ut fra den
sammenheng dialogen til et hvert tidspunkt befinner seg i.
Et system av denne typen vil representere et meget stort sprang i brukervennlighet
framfor dagens systemer. Allikevel vil det ha helt klare begrensninger.
Systemet vil være flink til å manipulere ord, men vil ikke ha noen egentlig kunnskap
om rettslige problemstillinger.
9.20 Preprosessor basert pÅ juridisk systematikk
Man vil kunne gi et system en viss innsikt i rettslige problemstillinger ved å
bygge en preprosessor basert p i juridisk systematikk inn i systemet.
En enorm mengde forskning har de siste årene været utført for å "systematisere"
dokumenter på grunnlag av ordinventaret i dokumentene. Hovedtanken er
at dokumenter som har likt ordinvetar angår samme problemstilling, og dermed
bør grupperes sammen. Når vi vet at maskinen mangler enhver forstielse av tekstene
og foretar gruppering på grunnlag av en ren statistisk sammenligning av
ordinvetar, forstår vi begrensningene som ligger i en slik fremgangsmåte. Når det
allikevel er gjort så mye, skyldes det at metoden medfører at grupperingen kan
foregå automatisk.
Det er imidlertid lite som tyder p i at denne metoden vil føre frem til et til­
1S1

fredsstillende resultat. Man må følgeøig akseptere at en videreutvikling av systemene
nødvendigvis vil medføre en intellektuell innsats.
Preprosessoren bør legges inn i systemet på flere nivåer. Øverst kan man for
eksempel legge inn en generell systemstikk. Dernest kan man legge inn problemorienterte
fremstillinger av jussen, dvs. lærebøker, tidsskriftsartikler, osv. Så kommer
primærkildene, og til slutt tolkninger av regelverker - dvs. domstolsavgjørelser, administrative
veiledninger, uttalelser, avgjørelser, osv. I praksis kan vi tenke oss at
systemet vil fungere som følger:
Brukerens spørsmål blir først analysert av propresessoren i henhold til systemets
kunnskap om juridisk systematikk. Systemet vil forsøke å løse tverty-
digheter ved å stille spørsmål til brukeren. Ideelt sett forutsetter en slik strategi
at all mulige brukerspørsmil er blitt analysert på forhånd og programmert inn i
preprosessoren. En slik fremgangsmåte vil naturligvis være fåfengt i praksis.
I stedet kan man la analysen foregå på to nivåer. Analysen på det første
nivået er generell og preprogrammert. Den avgjør hvilke rettsområder og hvilke
rettskildetyper brukeren er interessert i. Analysen på det andre nivået er ikke
preprogrammert i detalj, men avhenger i stedet av systemets tidligere erfaringer.
Erfaringer kan akkumuleres ved at spørsmål spares sammen med et mål for brukerens
tilfretshet med søkeresultatet. Det forutsettes at brukeren er villig til å
samarbeide med systemet ved å gi uttrykk for sin mening om de resultater systemet
produserer.
Etter at preprosessoren har gjort sin analyse, gjennomføres søkingen på tradis-
jonellt vis. spørsmålet vil imidlertid ha blitt konstruert av brukeren og systemet i
fellesskap. Både brukerens innstinkt i den aktuelle problemstillingen og systemets
kunnskap om tekstbasne vil dermed kunne utnyttes. Resultatet vil bli vurdert av
brukeren og lagret av systemet som en del av dets referanseramme. Systemets
evne til å komme frem til gode resultater vildermed kunne utvikles med tiden.
Man kan si at systemet vil lære.
0.21 Ekspertsystemet
Dagens kunnskapsnivå er på ingen måte tilstrekkelig til å konstruere et intelligent
system som ville kunne fungere som en jurist - heldigvis. Det er imidlertid
mulig å konstruere systemer som kan beskrives som eksperter på spesielle og avgrensede
rettsområder. Slike systemer kan være et nyttig hjelpemiddel til å forklare
og illustrere regelverket.
Overfladisk sett vil et ekspertsystem ligne på det innsiktsfulle systemet slik det
er skissert ovenfor. Preprosessoren i ekspertsystemet vil imidlertid ha an annen
funksjon også være programmert på en helt annen mite.
Hovedpoenget med et ekspertsystem er at det forstår sammenhengen mellom
det konkrete og det abstrakte - mellom sakens fakta og de rettlige begreper og
prinsipper som kommer til anvendelse på disse fakta. På velregulerte områder
er slike sammenhenger nøye spesifisert i regelverket. Og et slikt regelverk kan
programeres. Man kan ai at et ekspertsystem har spesialisert seg på bestemte
rettsområde. Det vil være mulig å gå inn i systemet på ulike begrepsnivåer - for
eksempel spesifisere fakta i en sak og spørre systemet hva det rettslige resultatet
blir. Alternativt vil man kunne spørre hvilke fakte beskrives av et bestemt begrep
eller hvilke faktakombinasjoner som fører til et gitt resultat. En ulempe ved slike
systemer er at de er vanskelige å programmere og at de må reprogrameres hver
152

gang regelverket endres.
Det er relativt lett å representere en fast regel i form av et EDB-program.
Programmeringen blir vanskeligere nir det dreier seg om mange regler som er
innbyrdes avhengige. Og det hele blir virkelig innviklet når ikke alle reglene er
faste regler, men skjønnsmessige avgjørelser som skal utøves av en forvaltningsmyndighet.
Det er mulig å lage programmer som med større eller mindre hell kan spå
utfallet av skjønnsmessige avgjørelser. Det er imidlertid svært tvilsomt om slike
programmer vil ha noen verdi i den typen av informasjonssystemer det her er
snakk om. Det kunne være av verdi å informere brukeren om at resultatet vil
være avhengig av en skjønnsmessig avgjørelse, og liste de faktorer som en analyse
av myndighetenes tidligere praksis viser har vært tillagt spesiell vekt.
153

10 Generelt om forholdet mellom recall og presisjon
Av Bing/Harvold
10.1 IN N L E D N IN G
10.1.1 Hva er recall og presisjon?
For en generell fremstilling av resultatene, bruker vi effektivitetsmålene recall
og presisjon.(*1)
Recall er et mål på hvor mange av de relevante dokumentene i basen som er
funnet ved ett søk, i vårt tilfelle hvor mange dokumenter fra fasit som er funnet.
Hvis basen inneholder f relevante dokumenter, og vi ved hjelp av søket finner r
relevante dokumenter, er
recall = —
/
Høyest mulig verdi for recall er 100%.
Presisjon er et mål for hvor mange av de funne dokumentene som er relevante.
Hvis vi ved et søk finner s dokumenter, og hvis r av disse er relevante, er
r
presisjonen = -
s
Høyest mulig verdi for presisjon er 100%.
Vi ser altså at jo nærmere recall kommer 100%, desto flere av de relevante
dokumentene har vi funnet. Og jo nærmere presisjonen kommer 100%, desto
færre ikke-relevante dokumenter har vi funnet. Hvis både recall og presisjon er lik
100%, vil det si at vi har funnet alle og bare de relevante dokumentene.
(*1) Flere andre mål er i bruk, sml. f.eks. oppregningen hos Semturs/Brustle/Diet-
rich/Hnojsky 1972:268, Bing/Harvold 1973:67. Saracevic 1970:667 har i sin analyse
brukt "sensitivity” (definert appr. likt med recall), "spesificity” (definert appr.
som n/n -1- (s-r)) og "effectiveness” (definert som Sensitivy -f Spesificity - 1). Jfr.
også Saracevic 1968:23-35. Salton/Lesk 1968:624- 625 - benyttet normalisert recall
og presisjon ved siden av "rank recall” og ”log precision” - alle diss. målene bygger
på recall og presisjon. Jfr. også Keen 1967.
154

Fig. 3/1/1: Definisjon av recall og presisjon.
Antall
dokumenter
relevante ikkerelevante
Totalt
Funnet r s-r s
Ikkefunnet
10.1.2 RP-kurven
f-r n n + (f-r)
Totalt f n + (s-r)
Recall
Som resultat av et søk får vi et antall dokumenter. Hvis vi kjenner hvilke av
disse som er relevante i forhold til det spørsmål som lå til grunn for søket (r i fig.
3/1/lJ og det totale antall relevante dokumenter basen inneholder (f i fig. 3/1/1)
kan vi beskrive resultatet av søket i recall og presisjon.
Hvis vi lager et diagram (RP-diagram) med presisjon langs abcissen og recall
langs ordinat-akaen, vil resultatet - angitt med bestemte verdier for recall og presisjon
- kunne inntegnes i dette diagrammet som et bestemt punkt. Jo lengere mot
høyre i diagrammet dette punktet ligger, desto høyere er presirjonen. Jo lengere
oppover i diagrammet punktet ligger, desto høyere er recall.
155

(1) Ulike typer RP-kurver.
I vårt forsøk bruker vi RP-diagrammer for å beskrive resultatene av ett eller
flere søk. Vi velger å gjengi resultatet av ett søk som en kurve, ikke som ett
punkt. Kurven viser en sammenheng mellom recall og presisjon. Den kan ut ledes
på forskjellige grunnlag, alt ettersom hvilke forhold som ønskes illustrert.
Prinsipielt sett kan det kanskje hevdes at det flnnes tre typer RP- kurver:
(a) For det første kan RP-kurven representere resultatene av ett enkelt
søk hvor de funn dokumentene er rangert etter en bestemt algoritme
(metode). I forsøkene med SMART-systemet har man f.eks. benyttet
seg av denne måten å utlede RP-kurver på, jfr. Salton 1971. Det er først
og fremst denne typen RP-kurver som vil bli brukt i rapporten. Nedenfor
under (2) vil man finne en mer detaljert beskrivelse og forklaring av slike
RP-kurver.
(b) For det andre kan RP-kurvene brukes til å representere flere
forskjellige aøk som alle tar det samme spørsmålet som utgangspunkt.
For hvert søk får man da ett punkt i RP-diagrammet, og kurven fremkommer
ved at punktene forbindes. Eksempler på denne metoden finner vi hos
Lancaster 1968 (som brukte den i sine forsøk med MEDL ARS) og Clever-
don 1967 (som brukte den i Crafield-forsøkene). I senere forsøk benyttet
også Cleverdon rangerte kurver, jfr. foran under (a). Det behøver ikke
være noen motsetning mellom denne typen kurver og kurver av typen (a).
Flere søk kan alltid kombineres til ett søk, og hvis de enkelte søk blir utarbeidet
slik at de korresponderer med rangerings algoritmer, så blir det
ingen forskjell på kurver av type (a) og (b).
(c) For det tredje kan man regne ut gjennomsnittskurver basert på en rekke
kurver av f.eks. type (a). Gjennomsnittskurver kan utregnes for et enkelt spørsmål,
eller for en gruppe av spørsmål. Fig. 4/2/1 gir eksempler på gjennomsnittskurver
for alle de spørsmål som ble brukt i forsøket.
Undersøkelser av søkesystemet har vært foretatt uten at RP-kurver er benyttet
i det hele tatt, sml. Saracevic 1968. Recall og presisjon er imidlertid de mest
benyttete kriteriene for søkeeffektivitet. Man har heller ikke funnet andre kriterier
som er like nyttige sett fra brukerenes synspunkt, jfr. Keen 1967:78.
(2) Rangerte RP-kurver.
Når vi her og i det følgende snakker om en "RP-kurve”, er ikke dette helt
nøyaktig - i hvert fall ikke hvis vi med "kurve" mener en kontinuerlig kurve. Resultatet
av et søk kan nødvendigvis bare beskrives ved hjelp av diskrete recall/presis-
jon-punkter (sml. det som er sagt innledningsvis under (1)).
Punktene som ligger til grunn for de fleste av kurvene i denne rapporten,
fremkommer som et resultat av rangering av de dokumenter som er funnet i et
søk.
At dokumentene rangeres, vil si at de sorteres etter en bestemt metode. Den
metoden som velges for sorteringen, kalles en rangeringsalgoritme. Hensikten med
en slik rangering, er selvfølgelig å plassere dokumenter man har grunn til å tro at
er relevante, øverst eller høyt oppe på listen.
Rangeringsalgoritme vil altså sortere de funne dokumentene i grupper eller
sett av dokumenter. Dokumentene innenfor ett rangsett er formet likeverdige med
hensyn til sjansene for at de er relevante.
For hvert rangsett får vi ett recall/presisjon-punkt. Vi skal forsøke å illustrere
dette nærmere.
156

La oss tenke oss at vi søker på ett ord, og at vi ved hjelp av dette ordet finner
frem til 10 dokumenter (som altså alle bruker nettopp dette ordet minst en gang).
Det er klart at vi nå i alle fall har mulighet til å finne ett recall/presisjon-punkt.
La oss f.eks. si at vi vet det i basen finnes 12 relevante dokumenter, og at vi nå har
funnet 8 av dem. To av de funne dokumentene var altaå ikke-relevante. Resultatet
av søket på dette ene ordet gir oss altså en recall (8/12) på 67 % og en presisjon
(8/10) på 80 %.
Hvis vi imidlertid bruker en rangeringsalgoritme for å rangere de 10 dokumentene
innbyrdes, kan vi få flere punkter. La oss anta at vi rangerer på grunnlag
av hvor mange ganger søkeordet forekommer idokumentet. La oss tenke oss at
dette ordet er brukt 6 ganger i ett dokument, 4 ganger i 3 dokumenter, 2 ganger i
2 dokumenter og 1 gang i 4 dokumenter. Dette gir muligheten for utredningen av
RP-punkter.
Hvis vi antar at det dokumentet hvor ordet forekom 6 ganger var relevant, vil
det si at vi for rangsettet med dokumenter som inneholder ordet minst 6 ganger
(1 dokument) får en recall (1/12) på 8% og en presisjon (1/1) på 100%. I neste
rangsett med dokumenter hvor ordet forekommer minst 4 ganger og (som omfatter
3 dokumenter hvor ordet forekommer minst 4 ganger og det ene dokumentet hvor
ordet forekom 6 ganger) vil recall bli - hvis vi antar at 2 av de 3 nye dokumentene
er relevante - (4/12) på 25%, og presisjonen blir (3/4) 75%. På denne måten kan
vi regne ut recall og presisjon for hvert enkelt rangsett.
Det største antall punkter vi teoretisk har mulighet for å regne ut, korresponderer
med det totale antall funne dokumenter. Det vil si at vi har en rangeringsalgoritme
som er så "fin” at den kan skille mellom alle dokumentene, og at hvert
rangsett bare inneholder ett dokument. De rangeringsalgoritmer som ble benyttet
i forsøket var ikke så fine at de vanligvis skilte mellom alle de funne dokumentene.
La oss nå anta at vi utvider søkeargumentet med et nytt ord, dvs. at vi leter
etter dokumenter som inneholder enten det gamle ordet eller det nye ordet. Som
resultat får vi et nytt endepunkt for RP-kurven. La oss f.eks. si at vi ved hjelp av
det nye ordet finner 4 av de dokumentene som ble funnet ved hjelp av det gamle
ordet, og i tillegg 5 nye dokumenter. La oss anta at blant de 5 nye dokumentene
er det 2 relvante dokumenter. Alt i alt har vi ved hjelp av de to ordene funnet 10
av 12 relevante dokumenter (recall på 83%), og av de 15 forskjellige dokumentene
er 10 relevante (presisjon på 67%).
For å regne ut kurven frem til endepunktet, kan vi velge mellom to muligheter.
(«) Vi kan beholde det forrige endepunktet (recall = 67, presisjon =
801, og rangere de dokumentene som ble funnet ved hjelp av det nye ordet
slik at vi får nye punkter mellom det gamle endepunkt og det nye (recall
= 83, presisjon = 67).
(b) Vi kan få foreta en helt ny rangering - dvs. at vi slår vrak på vårt gamle
endepunkt, rangerer alle de 15 dokumentene på lik linje og danner oss slik en ny
kurve frem til det nye endepunktet.
Vi har i vårt forsøk valgt den siste muligheten. Etter vår mening er det ofte
tilfeldig i hvilken rekkefølge ordene blir valgt når man utvider et søk med nye
søkeord. Naturligvis er det mulig å følge bestemte prinsipper i så måte, f.eks. sUk
at man konsekvent velger spesifikke ord først og utvider søkingen med hva man
tror er stadig mer generelle ord. I så fall kunne det være hensiktsmessig å benytte
den første muligheten. (*1)
(*1) En slik fremgangsmåte er vanlig i indekseringssystemer, jfr. pkt. 3.1.3.
157

Senere skal vi komme tilbake til hvilken rangeringsalgoritme vi har benyttet
og begrunne valget av denne, jfr. nedenfor under pkt. 10.2.2.
Det er vanlig å kalle hvert punkt på RP-kurven som man finner frem til for et
avskjæringspnnkt (cutoff point), jfr. Keen 1967:85. Selve kurven fremkommer
da ved at man ekstrapolerer mellom avskjæringspunktene, jfr. Keen 1967:91.
10.1.3 K ort om RP-kurven 1 indekseringssystemer.
De fleste undersøkelser av forholdet mellom recall og presisjon, har tatt utgangspunkt
i såkalte indekseringssystemer (dvs. systemer hvor dokumentene er
karakterisert ved hjelp av et sett indekseringssystemer eller stikkord). I undersøkelsene
av indekseringssystemer har man alltid funnet et inverst fornold mellom
recall og presisjon, jfr. f.eks. Lancaster 1968.
Den vesentligste årsaken til dette skyldes selve det indekserings-språk som blir
benyttet til å beskrive dokumentene - og det er nettopp disse beskrivelsene av
dokumentene som danner basen i systemet. Indekseringsspråkene vil vanligvis
være hierarkisk oppbygget. Når man ønsker å utvide søket med et nytt ord, vil
man da gjerne velge et mer generelt ord enn det man allerede har brukt. Ofte
vil dette også være den eneste måten å utvide søket på. Det skulle ikke være
nødvendig ytterligre å beskrive hvorfor man ved å gå fra et spesifikt ord til et mer
generelt ord finner forholdsvis flere ikke-relevante dokumenter.
Det er verd å merke seg at det som regel vil være prinsipielt nmnlig å oppnå
100% presisjon i et indekseringssystem. Dette vil være tilfelle når to dokumenter
er beskrevet ved hjelp av det samme sett indekseringsord, men hvor bare det ene av
dokumentene er relevant. Når vi tenker på at dokumenter (f.eks. en vitenskapelig
artikkel) ofte beskrives ved hjelp av fire-fem indekseringsord, blir det også klart
at det slett ikke er uvanlig at nokså forskjellige artikler kan bli indeksert ved de
samme ordene. (I MEDLARS er dokumenter indeksert "in depth” gjennomsnittlig
karakterisert med ti termer, jfr. Lancaster 1965:641.)
10.1.4 Kort om RP-kurven i fulltekst-systemer.
I et fulltekstsystem er dokumentene beskrevet ved hjelp av den fulle og opprinnelige
teksten i selve dokumentet. Slik fulltekstsystemene fungerer i dag, kan
de godt oppfattes som en spesiell variant av indekseringssystemene.
Indekseringssystemer kan enten være "lukkete" eller "åpne”. I et lukket indekseringssystem,
blir dokumentene bare beskrevet ved hjelp av et på forhånd
fastlagt vokabular av indekseringstermer (ofte kalt thesanms). I et åpent indekseringssystem,
vil nye indekseringstermer kunne velges etter behov.
Et fulltekstsystem vil vanligvis tillate at det søkes på alle meningsbærende
ord (inneholdsord) i dokumentenes opprinnelig tekst. Dette kan man da se som
yttergrensen av et åpent indekseringssystem - som indekseringstermer blir valgt
alle meningsbærende ord i dokumentet.
Til tross for at vi slik kan si at det ikke er noen prinsipiell motsetning mellom
et indekserings- og fulltekstsystem, forhindrer det ikke at de to typene av systemer
158

har forskjellige egenskaper.
(1) I et fuUtekst8y8tem vil det som regel prinsipielt være mulig å oppnå
et perfekt resultat. Riktignok må det fremheves at dette vanligvis er en
høyst teoretisk mulighet som f.eks. bare kan oppnås ved at søkeargumentet
formuleres identisk med alle de relevante dokumentenes ordlyd. Men i
et typisk indekseringssystem vil ofte ikke en gang denne teoretiske muligheten
foreligge.
(2) I et fulltekstssystem vil ikke ordene i dokumentene på forhånd være passet
inn i en hierarkisk struktur - og det vil sjelden være mulig å passe dem inn i
en slik struktur ettersom betydningen av ordene fra dokument til dokument vil
variere noe, alt etter forfatternes nyanser i språkbruken. Ordene i dokumentene
vil selvsagt representere vide og snevre begreper, men for en bruker vil det være
vanskelig å danne seg et bilde av hvilke konsekvenser det vil få for søkingens
effektivitet å velge det ene eller det andre.
Likevel er det naturlig å vente at et typisk søk også i et fulltekstssystem vil
resultere i en fallende RP-kurve.
Vi har gjort forsøk på å identifisere de forskjellige faktorene som bestemmer
forholdet mellom recall og presisjon i et fulltekstsystem.
Utgangspunktet for dette vil alltid være den metoden som blir brukt i formuleringen
av søkestrategien. Nedenfor skal vi nærmere gjøre rede for den metoden
vi brukte. Før vi avslutter dette avsnittet, skal vi imidlertid foregripe begivenhetenes
gang noe, og kort oppsummere de faktorer vi mener bestemmer forholdet
mellom recall og presisjon.
Faktorene faller hovedsaklig i to hovedgrupper:
(a) Søkestrategien. Denne gruppen av faktorer omfatter søkeargumentets
oppbyggning, det vil først og fremst si hvor mange idéer som er bygget
inn i det. I tillegg kommer valget av rangeringsalgoritme.
Den andre gruppen angår egenskapene ved teksten til doknmentene
i basen. Det avgjørende her er den egenskap vi har valgt å kalle overlap-
pingsgraden av de idéer det søkes på. Overlappingsgraden er et mål for
hvilken grad forskjellige idéer forekommer i de samme dokumentene, dvs.
hvorvidt det finnes ord som representerer idéene i spørsmålet i de samme
dokumentene. (Vi kommer nærmere tilbake til hva som mer presist ligger
i dette målet nedenfor under pkt. 3.3.1 (1).)
Gjennomsnittlig sett, vil overlappingsgraden bl.a være bestemt av dokumentenes
lengde i forhold til den samlete lengden av alle dokumentene i databasen. Det er
imidlertid klart at overlappingsgraden vil kunne variere sterkt mellom forskjellige
ord som representerer forskjellige idéer.
10.2 LITT O M S Ø K E A R G U M E N T E T S O P P B Y G N IN G O G O M
R A N G E R IN G S A L G O R IT M E R
10.2.1 Søkeargumentets oppbygning.
I dette forsøket sondrer vi mellom "søkeargumentet og spørsmål”, jfr. foran
under pkt. 2.1.4 (1). Søkeargumentet er bare en representasjon av spørsmålet.
spørsmålet inneholder semantisk informasjon for brukeren. Søkeargumentet
159

inneholder syntaktisk informasjon for maskinen. Brukerens oppgave under formulering
av et søkeargument er derfor å transformere semantisk informasjon til
syntaktisk informasjon.
Som bakgrunn for en slik transformering forsøkte vi å dele et spørsmål opp i semantiske
enheter som forholdsvis lett lot seg representere syntaktisk. Som det i en
annen forbindelse er beskrevet foran under pkt. 2.1.4 (1), foregikk transformeringen
av spørsmålet i tre trinn. Hvert trinn resulterte i stadig enklere semantiske
enheter.
Dette skal forklares litt ruermcre.
Før vi går videre, bør vi imidlertid på ny understreke at når spørsmålet
oppdeles i semantiske størrelser, vtl resultatet vare subjektivt. Dette
anser vi ikke som en svakhet, men bare som en illustrasjon på at hele
søkeprosessen er subjektiv. Både brukerens forståelse av sitt problem og
hans bedømmelse av de enkelte dokumenters relevans, er naturligvis helt
subjektive.
I diskusjonen av metoden for strukturering av spørsmål og utarbeidelse
av søkeargumentet, er derfor våre konkrete resultater ikke så viktige som
selve metoden.
La oss f.ek8. ta 52 "Avdrag for underhållsbidrag och periodisk understod".
Det første vi gjorde, var å anlegge en bestemt synsvinkel på spørsmålet. Det
viste seg nødvendig å anlegge en slik synsvinkel for å kunne skille ut de semantiske
enheter som vi har valgt å kalle idéer (sml. Rommeltveit 1972:90-103).
I §2 var det underliggende materielle problemer å finne frem til rettsavgjørelser
som kunne belyse retten til å gjøre fradrag for underholdsbidrag eller periodisk
understøttelse.
En mulighet var å ta utgangspunkt i selve ytelsen, og da søke på ord som
BIDRAG, UNDERHÅLLSBIDRAG, UNDERSTOD eller PERIODISK UNDERSTOD.
En annen mulighet var å ta utgangspunkt iden situasjonen som førte til at
bidrag i det hele tatt ble aktuelt. Dette vil si å søke på ord som ÅKTENSKAP,
ÅKTENSKAPSKILNAD, H EMS KELLN A DS DOM eller HEMSKILLNADSMÅL.
Når så en synsvinkel var valgt, var det mulig å finne frem til hvilke idéer
spørsmålet består av.
Med hensyn til §2 under den første synsvinkelen (§2Ql), delte vi spørsmålet
opp i to idéer. Den første var bidragsidéen. Den andre var skatteidéen.
Når så idéen var valgt, var neste skritt å finne frem til ord som representerte
idéene, og som kunne benyttes i søkingen. Valget av en idé var selvsagt ikke helt
uavhengig av hvilke ord vi mente ville egne seg som søkeord. I forhold til §2, kan
det vel hevdes at idéen "skattefradrag" bedre svarer til spørsmålets problemstilling
en idéen "skatt". Men vi tenkte oss at denne idéen var for spesifikk, og at det
dermed ville bli vanskelig å finne frem til de ord som var brukt til å uttrykke denne
idéen i dokumentet.
Den oppdelingen vi har foretatt av spørsmålet, kan illustreres ved det tre-
diagram som er stilt opp i fig. 3/2/1.
Fig. 3/2/1 (se side 169 B )
160

Vi har terminologisk forsøkt å markere forskjellen mellom spørsmål og søkeargume
mellom semantikk og syntaks. Som enhet har vi alltid spørsmÅlet, den problemstilling
som brukeren presenterer. De ordene som er en del av selve søkeargumentet,
kaller vi søkeord. Søkeord som representerer samme idé, kaller vi en relator. En
relator er altså ingen idé, men en sekvens av søkeord som representereren idé.
De relatorer som tilsammen representerer en synsvinkel, kaller vi en questor. En
questor er altså ingen synsvinkel, men et knippe med relatorer som representereren
synsvinkel. For å gjennomføre en adekvat tekstsøking på grunnlag av et spørsmål,
kan det være nødvendig å bruke en hel rekke questorer.
10.2.2 Rangeringsalgoritmer.
La oss tenke oss at vi har formulert et søkeargument for et gitt spørsmål.
For hvert dokument som blir funnet under en bestemt Bynsvinkel, kan vi nå finne
følgende frekvenser:
(a) antall idéer som er identifisert i dokumentet. (En idé er identifisert
i dokumentet når minst ett søkeord i den relatoren som representerer
idéen, er funnet i dokumentet.)
(b) Antallet forskjellige søkeord som er funnet i dokumentet.
(c) Det totale antall søkeord som er funnet i dokumentet.
Disse frekvensene kan brukes til å rangere de funne dokumentene. (Sml. foran
under pkt. 3.1.2 (2) hvor det er gitt et meget enkelt eksempel på rangering på
grunnlag av frekvens (c).) spørsmålet vil da straks melde seg om hvilken innbyrdes
prioritet disse frekvensene skal gis.
Umiddelbart synes ddet lite hensiktsmessig å betrakte frekven (b) - antall
forskjellige funne søkeord i dokumentet - som en egen kategori. Sett at vi søker
med de to ordene SKATT og SKATTEN. Det synes å være liten grunn til å
skille mellom på den ene eiden et dokument som inneholder ordet "skatt” én gang
og ordet "skatten” én gang, og på den annen side et dokument som inneholder
ordet "skatten" to ganger. Og hvis dette siste dokumentet hadde inneholdt ordet
"skatten” seks ganger, ville det nærmest være direkte misvisende å rangere dette
dokumentet lavere enn det første.
Vi har imidlertid ennå ikke hatt anledning til å teste den relative betydningen
av frekvensene (b) og (c). Dette forberedes gjort i forbindelse med delprosjektet
NO RIS (8) I.
Den versjon av IMDOC som vi benyttet, ga ikke opplysninger om det totale
antall søkeord som ble funnet i dokumentet (frekvens c). På grunnlag av de
opplysninger som ble skrevet av skjermbildet unaer forsøket, kunne vi imislertid
regne ut antallet forskjellige søkeord som forekom i dokumentet (frekvens (b)).
Dette tallet brukte vi som et tilnærmet mål for det totale antall søkeord (frekvens
(c)) ettersom vi har grunn til å tro at det er stor korrelasjon mellom disse to
frekvensene.
Vi valgte å bruke antall idéer identifisert i dokumentet (frekvens (a)) som et
relevant rangeringskriterium. Vi valgte også å gi dette kriteriet høyere prioritet
enn antall funne søkeord (frekvens (c)).
For å illustrere hvordan rangering etter denne innbyrdes prioritering mellom
frekvensene vil virke, kan vi anta at vi har funnet 4 dokumenter - A, B, C, og D.
161

Disse dokumentene er funnet ved å søke på 2 idéer. Den første idéen er representert
med en relator (Rl) som inneholder søkeordene D ll, Dl2 og Dl3. Den andre idéen
er representert med en relator (R2) som inneholder søkeordene D21 og D22. I de
funne dokumentene forekommer søkeordene med følgende frekvens:
R1
D 11 P12 __D21____ »22
~l
Dok A 4
1
Dck B 4 1
Dok C 3 1
Dok D 1 1 2 .
Tabell 3/2/1: Frekvens-eksempel
I dette tilfellet ville dokumentene bli rangert i rekkefølgen:
Dokument
reia t Gi’
frekvens
E 2 5
D 2 4
C 1 9
A 1 5
Tabell 3/2/2: Rangerings-eksempel
sakeord
frekvens
(1) Søkeordfrekvens som adekvat rangeringskriterium.
I eksemplet er C rangert foran A, og B foran D. Dette kan begrunnes med at
jo flere ganger et søkeord forekommer i et dokument, jo større sjanse er det for at
dokumentet også virkelig berører den idé ordet representerer. Denne antagelsen
hviler imidlertid på enkelte viktige forutsetninger angående dokumentere lengde.
- Hvis dokument C f.eks. er over dobbelt så langt som dokument A, faller
grunnlaget for rangering bort. Da illustrerer den høyere søkeord-frekvens i C ikke
føret og fremst at den idéen søkeordet representerer behandles mer ntdypende i
dokument C - men bare at dokument C er lengre enn dokument A. For å beholde
søkeord-frekvens som rangeringskriterium i slike tilfeller, må frekvensen justeres i
forhold til dokumentets lengde.
- Det er føret når dokumentene er forholdsvis lange at søkeord-frekvensen i
det hele tatt er relevant. Om et ord forekommer en, to eller tre ganger i f.eks.
en lovparagraf (som totalt har en gjennomsnittelig lengde på ca. 40 ord), vil som
oftest bero på stilistiske tilfeldigheter (særlig på bruken av pronomen. f.eKs. "han"
162
R2

for den nyss omtalte "siktede”, "det” om det nyss omtalte "gjeldsbrev” osv.)
Forsøket ga oss mulighet for å etterprøve antagelsen ora søkeordfekvens som relevant
rangerings-kriterium. Riktignok var vi henvist til å bruke antallet forskjellige
søkeord i dokumentet (frekvens (b)) snarere enn det totale antall søkeord
(frekvens (c)). Men dette har neppe natt nevneverdig betydning for resultatet.
Det er grunn til å tro at det er høy korrelasjon mellom de to frekvensene. Vi
minner om at vi i forsøket ikke benyttet trunkering - i stor utstrekning besto derfor
forskjellige søkeord av gramatiske variasjoner eller avledninger av de samme
ordstammer (som f.eks. "skatt", "skatten").
Vi korrigerte heller ikke frekvensen med hensyn på dokumentets lengde. Denne
spilte sannsyligvis heller ikke noen stor rolle. Dokumentene vi brukte i forsøket -
rettsavgjørelsene gjengitt i RRK - varierte forholdsvis lite i lengde.
For å undersøke om søkeordfrekvens gjennomsnittelig sett var et relevant ranger-
ingskriterium, sammenlignet vi RP-kurvene hvor dokumentene var rangert etter
søkeordfrekvens med RP-kurvene for de samme spørsmål hvor ingen rangering var
foretatt i det hele tatt.
En slik sammenligning er ikke helt uproblematisk, idet rekkefølgen som man
finner dokumentene i vil bli avgjørende for RP-kurvens utseende når rangering ikke
finner sted. Utseendet vil altså lett bli vilkårlig bestemt av rekkefølgen søkeordene
velges i . I de kurvene vi brukte, valgte vi først de relatorene som resulterte i
de minste dokumentmengdene. Søkeordene innen relatorene ble imidlertid brukt
i den tilfeldige rekkfølge som de var nedskrevet.
Resultatet av sammenligningen er vist i figurene A 1/1-35, jfr. bilag A. I tabell
3/2/3 har vi forsøkt å oppsummere resultatet.
At kurvene krysser vil si at hver kurve har minst ett avskjæringspunkt som
ligger ovenfor den andre kurven - jfr. f.eks. fig. A /l/l. Fig. A /l/5 er et
eksempel på at kurvene ikke krysser, idet den stiplede kurven der ikke har ett
eneste avskjæringspunkt ovenfor den prikkede kurven.
Tabell 3/2/3: Rangering på søkeord
Rangering på å ord gir best resultat
Ingen rangering best
Kurvene krysser eller er ikke sammenfallende
Kurvene er sammenfallende
Vi ser at rangering på søkeord gir et bedre resultat i de fleste tilfellene. Og
rsultatet er i virkeligheten enda mer positivt for rangering på søkeord enn tabell
3/2/3 gir uttrykk for. I mange av tillellene hvor kurvene krysser, er alikevel den
ene kurven klart bedre enn den andre.
(2) Relatorfrekvens som adekvant rangerings-kriterium.
ant.
søk
13
6
10
6
I eksemplet i tabell 3/2/2 ble dokumentene B og D rangert foran dokumentene
C og A. Dette skal vi også begrunne nærmere.
Et dokument mÅ inneholde alle ideene i spørsmålet for at det skal være relevant
for brukeren. Hvis vi under en gitt synsvinkel f.eks. indifiserer 3 ideer, vet vi at
relevante dokumenter skal inneholde alle disse 3 ideene. Ideene er søkeargumentet
representert av relatorer.
Gjennomsnittlig sett er det størrer sjanse for at et dokument hvor 2 av ideene
er identifisert inneholder alle 3 ideene, enn et dokument hvor bare 1 av ideene
identifisert. Vi antar at dette tilfelle selv om dette siste dokumentet er funnet av
163

en rekke søkeord i den ene relatoren, og det derfor er grunn til å tro at den ene
ideen forekommer hyppig i dette siste dokumentet.
Forsøket ga oss en viss mulighet for å etterprøve denne hypotesen. I fig. A / l/ l-
35 (jfr. bilag A) har vi tegnet inn RP-kurven for de 2 rangeringsalternativene.
Den heitrukne kurven representerer resultatene når dokumentene rangeres primært
etter antall relatorer og sekundært etter antall søkeord. Den stiplede kurven angir
kurven når dokumentene bare rangeres etter antal] søkeord. Fig. A /1/1-6 viser
de spørsmål hvor dokumentene er funnet av 3 relatorer, fig. A /1/7-26 viser de
spørsmål hvor dokumentene er funnet av 2 relatorer. Hvor dokumentene bare er
funnet av 1 relator, vil kurvene alltid være sammenfallende, jfr. fig. A/l/27-35.
Tabell 3/2/4 er en sammenligning mellom de to rangeringsalternativene.
Tabell 3/2/4 Rangering på relator- og søkeordfrekvens.
Funnet av
3 relatorer
Rangering på
relator og søkeord
best
Rangering på søkeord
best
Funnet av
2 relatorer
Suni
4 11 15
0 2 2
Kurvene krysser 1 1 2
Kurvene er sammenfallende
1 6 7
Sum 6 20 26
Forsøket styrker altså antagelsen om at det er bedre å rangere på både relator
og søkeord enn på søkeord alene.
164

(3) Effekt av bedre rangeringsalgoritme.
Før vi forlater rangeringsalgoritmer i denne omgang, skal vi kort oppsummere
hva som skjer med RP-kurven når en rangeringsalgoritme forbedres for et gitt
søk. At en algoritme er "bedre” vil si at den gir en gunstigere RP-kurve. At
kurven blir gunstigere, vil si at den blir spent utover. Kurvens øvre endepunkt
forblir imidlertid det samme - dette kommer selvfølgelig av at det er den samme
dokumentmengden som rangeres (jfr. foran under pkt. 3.1.2 (2)).
Fig. 3/2/2:
S3 Q1
Fasit = 5 duk.
3 relatorer
16S
□ Rangering pd rola-
j-j' torer og sokeord
O K a n g e n n g på søke-
or' ord
å
A Ingen rangering

Fig 3/2/2 (hentet fra A /1/5) illustrerer forholdet. Vi ser hvordan den stiplede
RP-kurven ( som er resultatet av én rangeringsalgoritme) spennes utover
når vi tar i bruk en bedre rangeringsalgoritme (den heltrukne RP-kurven). I eksemplet
er også det nedre endepunktet for de to kurvene sammenfallenae, men
dette er nærmest tilfeldig - fig. A /1/1 gir eksempel på RP-kurver hvor de nedre
endepunktene ikke er sammenfallende.
I eksemplet på fig. 3/2/2 har rangeringsalgoritmen virket usedvanlig godt.
Den heltrukne RP-kurven er et eksempel på et nesten opotimalt resultat. Den
idéele RP-kurve har naturligvis det utseende som er illustrert påp fig. 3/2/3.
Fig. 3/2/3: Optimal RP-kurve
100
I det optimale tilfellet vi altså recall øke til 100 forblir 100
Nedenfor under pkt. 4.2 skal vi vende tilbake til rangeringsalgoritmene under
en litt annen synsvinkel, og se hva som skjer med de gjennomsnittelige RP-kurvene
for forsøket ettersom vi går fra "ingen rangering” til "rangering på søkeord” og
"rangering på relator og søkeord”.
10.3 Faktorer aom bestemmer forholdet mellom recall og presisjon.
10.3.1 Innledning.
Det finnes to hovedområder for faktorer som er bestemmende for RP-kurven.
(1) Selve teksten til dokumentene i basen vil være bestemmende.
Når det gjelder recall, er det særlig dokumentenes lengde som er av betydning.
(Med "dokument” tenker vi her på den tekstenhet som av tekstsøkesystemet blir
behandlet som en logisk enhet. Denne kan naturligvis godt være forskjellig fra
det fysiske dokument, og kan også godt varieres av brukeren. F.eks. vil man i
166
100

et tekstsøkesystem med lover som database, lett kunne tenke seg at paragraf i
loven blir valgt som dokument i stedet for hele loven.)
Jo kortere et dokument er, desto færre ord vil det inneholde. Og jo færre ord
dokumentet inneholder, desto vanskeligere er det å finne det.
En base med lange dokumenter vil gjennomsnittelig sett gi høyere recali, færre
avskjæringspunkter og enklere RP-kurver. Naturligvis er det ikke av denne grunn
bedre å operere med forholdsvis lange dokumenter i alle situasjoner. Hele poenget
i å søke, vil ofte være å finne frem til forholdsvis korte tekstenheter. (Hvis vi f.eks.
leter etter lovbestemmelser som berører "ektefelle” og "straff”, er det klart av
begrenset verdi å få vite at f.eks. den 61 sider lange straffeloven inneholder begge
disse ordene. Langt mer verdifullt ville det være å få vite hvilke paragrafer i
straffeloven som bruker dem.)
Det er imidlertid når det gjelder presisjon at dokumentenes tekst får særlig
stor betydning. Vi skal gå noe nærmere inn på dette nedenfor. Her skal vi bare
illustrere hovedprinsippet med et enkelt eksempel.
Hvis f.eks. spørsmålet angår skattefradrag og underholdningsbidrag (§2), må
begge disse ideene forekomme i et dokument for at det skal være relevant. Hvis
det er en stor mengde dokumenter som bruker ord som er representerer disse
ideene, men hvor ikke begge ideene er representert, vil vi få ett øvre endepunkt
for RP-kurven, som gir dårligere presisjon enn for det tilfellet at de ordene som
representerer de to ideene stort sett forekommer i de samme dokumentene. I så fall
ville vi fått et annet endepunkt for RP-kurven med bedre presisjon (jfr. kurvene
A og B i fig. 3/3/1).
Fig. 3/3/1: Øvre endepunkt ved lav og høy overlappingsgrad
R
Vi har tatt i bruk et mål for i hvilken grad ideene betinger hverandre (overlapper
hverandre i samme dokument) på denne måten, og kaller dette målet overlap-
pingsgraden. Overlappingsgraden uttrykker forholdet mellom det antall dokumenter
hvor det forekommer ord som representerer begge ideene, og det antall
dokument hvor det forekommer ord som representerer minst en av ideene.
167

Kurve B på fig. 3/3/1 illustrerer et tilfelle hvor overlappingsgraden er mindre
enn i det tilfellet som er illustrert av kurve A. Den forskjellen som oppstår mellom
de to kurvene, er naturligvis betinget av vår måte å rangere dokumentene på.
Overlappingsgraden har ingen betydning for resultatet hvis man begrenser seg til
de dokumentene som inneholder ord som representerer alle ideene (snittet). Dette
vil med andre ord si at det nedre punkt i RP-kurven alltid vil være uavhengig av
overlappingsgraden, jfr. 3/3/1.
(2) For det andre vil spørsmålets kompleksitet og brukerens evne til å
bygge opp et adekvat søkeargument være med på å bestemme forholdet mellom
recall og presisjon.
Når det gjelder spørsmålets kompleksitet, vil antall ideer som blir lagt til grunn
for oppbygningen av søkeargumentet være bestemmende for muligheten til å rangere
dokumentene (jfr. foran under pkt. 3.2.2 (2)).
Det skulle ikke trenge nærmere forklaring at brukerens evne til å bygge opp et
adekvat søkeargument vil ha den aller største betydning.
(3) Søkesystemet vil i seg selv bare ha betydning i den utstrekning det ikke
gir brukeren mulighet til å oppbygge søkeargumentet og rangere dokumentene på
den mest mulig hensiktsmessige måten. Den versjonen av IMDOC som vi benyttet
til vårt forsøk hadde f.eks. innebygget restriksjoner som gjorde at for søket bare
kunne utføres ved et betydelig merarbeid.
Det bør kanskje på ny understrekes at forskjellen mellom et indekserings- system
(hvor basen består av stikkord-karakteristikker av dokumenter) og et fulltekst-
system (hvor basen består av dokumentenes fulle og originale tekst} stort sett bare
ligger på tekstsiden. Det er vel vanskelig å si noe generelt om hvilice utslag denne
forskjellen får med hensyn til recall og presisjon - jfr. dog kap. 5.
Vi har med dette gitt en skisse av hvilke faktorer som bestemmer forholdet
mellom recall og presisjon. Betydningen av disse faktorene skal vi nå forsøke å
belyse i større detalj. (For en mer nøyaktig presentasjon av forholdet mellom
recall og presisjon, se Bing/Harvold 1973b:22-51.)
Utgangspunktet vil vi da ta i søkeargumentets oppbygning, dvs. i antall ideer
som det bygger på. Betydningen av dokumentenes tekst, dvs. overlappingsgraden,
vil imidlertid også bli forsøkt belyst. Vi vil forsøke å illustrere hvordan forholdet
mellom recall og presisjon kompliseres etterhvert som antallet ideer blir øket.
Men før vi går over til å behandle disse spørsmålene, skal vi kort se på hva vi
mener med det sentrale uttrykket "utvidelse av søket".
10.3.2 Litt om hvordan et søk kan ntvides
(1) Innledning
RP-kurven sier noe om virkningene av å utvide søket. Det er derfor nødvendig
å vite hva som menes med dette uttreykket. Umiddelbart tenker man vel på at
brukeren finner frem til nye søkeord som han legger til de gamle.
(2) Utvidelse
La oss forsøke å se hva som skjer med recall og presisjon når søket utvides ved
at nye søkeord legges til de gamle.
168

Vi antar at brukeren har strukturert spørsmålet i idéer, og at han først begynner
å søke med ord som ligger i én relator som representerer den ene av idéene.
Etterhvert som flere og flere ord blir valgt innen relatoren (relatoren fylles opp),
beveger man seg oppover RP-kurven slik den er fremstilt i fig. 3/3/2.
Når brukeren har søkt på alle de ordene som er brukt til å representere den
første idéen, begynner han å bruke ord som er brukt til å representere den andre
idéen. Det vil m.a.o. si at han går fra første til andre relator. Deretter går han
over til tredje relator osv.
For å forbedre presisjon, kan så de forskjellige relatorene kombineres.
La oss tenke oss at vi følger RP-kurven for én relator. Den stiger som vist på
fig. 3/3/2 fra høyre mot venstre og kuliminerer i det punktet som er merket D5.
La oss tenke oss at vi snitter denne første relatoren (Rl) med neste relator (R2),
jfr. illustrasjonen av dette i fig. 3/3/2, og at R2 fylles ut på samme måte som Rl.
Vi får altså først et punkt i RP-diagrammet som viser recall og presisjon for de
dokumenter som er funnet ved hjelp av hele Rl og første søkeord i R2 (R2D1),
dernest for Rl og R2D1 eller R2D2 osv.
Ved å snitte de to relatorene Får vi altså en ny RP-kurve for Rl og R2,
en kurve som ligger over og til høyre for kurven for Rl. Sannsynligvis vil øvre
endepunkt i denne nye kurven ligge like høyt som for Rl.
169

Fig. 3/3/2: RP-kurven for utfylling og suitting av 3 relatorer.
R
100
Fig. 3/2/1
(s. léfO)
R1
I \
W
l\
A v
\\
Spørsmål
idé idé
/N / N
ord ord ord ord ord ord ord ord ord ord ord ord
169 B

Som et eksempel på recall og presisjon ved relatorbasert søking uten rangering,
kan vi ta S3 "Avdrag for studie- och kongressresor”. Vi holder oss til den ene av
de aktuelle questorene (begrepsquestor), S3Q1. Denne ble delt i 3 relevatorer,
S3Q1R1 ’taxering*, S3Q1R2 ’studie, kongress’ og S3Q1R1 ’resa\
S3 er et av de forholdsvis få spørsmålene hvor vi opererte med 3 relatorer.
Hver relator ble beskrevet ve hjelp av søkeord. De aktuelle ordene er gjengitt
foran i fig. 2/1/2. RP-kurven for S3Q1 ved utfylling og snitting av relatorene er
gjengitt i diagrammet nedenfor.
Fig. 3/3/3: RP-kurve for S3Q1 ved utfylling og snitting av relatorene.
R
(3) Utvidelse ved rangering.
RP-kurvene i denne raporten baseres stort sett på en rangering av de funne
dokumentene, jfr. foran under pkt. 3.2.2. Ved rangering vi "utvidelse av søket"
få en noe annen betydning enn den som nettopp er skissert foran under (2).
I Forsøket ble først spørsmålet strukturert i idéer, deretter ble det dannet
relatorer ved å velge ord som representerte idéene. Ved hjelp av søkeordene ble
søket gjennomført, og til slutt ble de funne dokumentene rangert.
"Utvidelse av søket” vil i denne forbindelse si at vi beveger oss nedover den
rangerte rekken av funne dokumenter, sml. den rangerte rekken i bilag F/2. Hvis
vi bruker tabell 3/2/2 foran som eksempel, vil utvidelse av søket der si at vi
beveger oss fra dokument B og nedover til dokument A.
170

Det vil ofte være forholdsvis uinteressant å beskrive en RP-kurve uten først
å foreta en rangering. Uten rangering vil dokumentene bli tatt med i samme
rekkefølge som de var funnet. Og det er vanligvis nokså tilfeldig hvilken rekkefølge
dokumentene ble funnet i. Hvis vi ser på fig. 3/3/3 foran, som viste en ikke-rangert
RP-kurve for S3Q1, kan vi lett se at denne kurven ville kunne få et ganske annet
utseende hvis vi hadde begynt med R3 i stedet for R l. Hvis dokumentene ikke
rangeres, vil det være den rekkefølge som brukeren tilfeldigvis velger søkeordene
i som i stor utstrekning avgjør kurvens utseende.
Etter denne lille diskusjonen av hva som ligger i "utvidelse av søket", vender
vi tilbake til hovedproblemstillingen: hvilke faktorer bestemmer forholdet mellom
recall og presisjon.
10.3.3 Recall og presisjon ved søk med én relator.
Vi begynner med et spørsmål, og identifiserer i neste omgang én idé i dette
spørsmålet (sett fra en bestemt synsvinkel).
Til denne idéen korresponderer det en hypotetisk relator som vi kan kalle
den komplette relator. På samme måte som idéen er avhengig av brukerens
subjektive forståelse av spørsmålet, er den komplette relator avhengig av brukerens
subjektive forståelse av dokumentene i basen.
Vi tenker oss at den komplette relator består av
-alle de ord og uttrykk som brukeren ville si at representerte idéen hvis han
hadde lest gjennom alle basens dokumenter - uansett om det dokument hvor ordet
forekom i var relevant eller ikke sett i forhold til spørsmålet.
-alle ord eller uttrykk som brukeren tenkelig kunne søke på som representative
for idéen, selv om ordet ikke er brukt til å representere idéen i noen av dokumentene.
La nå Ml være den dokumentmengde man ville finne ved å søke på idéens
komplette relator. La MO være den delmengde av Ml som består av relevante
dokumenter (jfr. fig. 3/3/4).
Fig. 3/3/4: MO som delmengde av M l.
Vanligvis vil MO være identisk med mengder av alle relevante dokumenter
i basen. Men i prinsippet kan det tenkes unntak. MO vil ikke
inneholde et dokument hvor idéen er "gjemt" (implisert), jfr. nedenfor
under pkt. 6.1.2 (3). 1 et slikt tilfelle er idéen implisert av dokumentets
171

tekst, men dokumentet mangler ord eller uttrykk som det er naturlig å
si representerer idéen. Vi kan allerede p i dette grunnlag si flere ting om
recall og presisjon.
La oss tenke oss at brukeren i begynnelsen søker med forholdsvis få ord
i relatoren, og etterhvert fyller ut relatoren med flere og flere ord. Brukeren
vil da stadig finne større delmengder av M l. Vi kaller denne delmengden
for M l. Noen av dokumentene i denne delmengden vil forhåpentligvis
være relevante. Vi kaller mengden av funne relevante dokumenter for
rMl.
Presisjonen er nå lik forholdet mellom antall dokumenter i rMl og M l.
Det er rimelig at dette forholdet gjennomgående ikke vil avvike Bærlig fra
forhold mellom antall dokumenter i Ml og MO.
Selv om brukeren er flink til å finne frem til søkeord som er brukt
til å representere idéen i nettopp de relevante dokumentene, vil vanligvis
idéen (og følgelig ordene) også forekomme i andre dokumenter som ikke er
relevante. Når brukeren derfor begrenser seg til å søke på én idé, vil det
gjennomgående være vanskelig å oppnå en presisjon som er særlig bedre
enn brøken n(Mo)/n(Ml).
Ved å søke en idé vil vi altså kunne vente at recall gjennomsnittlig er
uavhengig av presisjon, nettopp fordi det er rimelig å anta at dokumenter
innen MO og M 1 blir funnet i samme takt. Dette gjør det rimelig å forvente
en nærmest vertikal RP-kurve (hvor kurvens presisjonsverdi langt på vei
er bestemt av brøken n(MO)/n(Ml).
172

Fig. 3/3/5: Forventet RP-kurve ved søk p l én idé.
100
n(M 0 ) / n ( M . |) 100
Forsøket ga oss en viss mulighet til å prøve denne antagelsen. I fig.
3/3/6-7 er RP-kurvene for de enkelte relatorene i forsøket gjengitt.
Fig. 3/3/6: Iaktatte RP-kurver ved søk på én idé (1)
Fig. 3/3/6: Iaktatte RP-kurver ved søk på en ide (1).
173

Fig. 3/3/7: Iaktatte RP-kurver ved søk på en ide (2).
Å lage gjennomsnittskurver for disse relatorene byr på enkelte problemer,
særlig fordi kurvene er av så varierende lengde. Vi valgte å ekstrapol-
ere utover kurvenes endepunkter ved å forlenge kurven vertikalt oppover
fra dens øvre endepunkt og vertikalt nedover fra dens nedre endepunkt.
Gjennomsnittskurene ble funnet ved - for hver enkelt kurve - å avlese
presisjonsverdiene som tilsvarer recallverdiene 10, 20 ...90, 100. Dissey
presisjonsverdiene ble summert, og gjennomsnittet ble funnet ved deling
med antall kurver (sml. Salton/Lesk 1968:149-150).
Hvis deler av en kurve var horisontal, brukte vi den høyeste pre-
sisjonsverdien. Et eksempel er vist i fig. 3/3/8 - her har kurven et horisontalt
stykke. For recallverdien 30 % brukte vi altså her presisjonsverdien
40 %.
Fig. 3/3/8: Eksempel på horisontal del av RP-kurve.
174
10 40 100

Fig. 3/3/9 viser den resulterende gjennomsnittskurve. Kurven er langt
mer vertikal enn en vanlig RP-kurve, sml. f.eks. Fig. 5/1/1. Vanligvis
fremstilles en typisk RP-kurve som noe i nærheten en diagonal med topp-
punkt i øverste venstre hjørne. Gjennomsnittskurven er langt på vei en
vertikal, rett linje.
Fig. 3/3/9: Gjennomsnittelig RP-kurve for søkk på en relator uten rangering - ekstrapolei
100
A
90 4
80
70
60
A
A
6
50 4
40
A
30 4
20
10
A
k
__________________________________ ,P
10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
At de enkelte kurvene i fig. 3/3/6-7 ikke er mer vertikale enn de er,
skyldes nok først og fremst at våre søkeord tross alt ikke alle sammen ga
et like adekvat uttrykk for de ideer de skulle representere.
Hvis vi låner et uttrykk fra økonomisk teori, kan vi si at RP-kurve i
fig. 3/3/9 reflekterer er forhold hvor recall er inelastiak med hensyn til
presisjonen.
Nå favoriserer vår ekstrapoleringsmetode inelastiske gjennomsnittskurver
- vi trakk jo vertikale linjer fra kurvenes øvre og nedre endepunkter. For
å få en kontroll på hvorvidt dette hadde vært utslagsgivende, benyttet vi
oss av en annen ekstrapoleringsmetode:
175

I stedet for å forlenge kurvene vertikalt opp og ned fra endepunktene,
forbandt vi endepunktene med en rett linje og ekstrapolerte langs denne
linjen. Resultatet er en ny gjennomsnittskurve som er vist i fig. 3/3/10.
Denne kurven er noe mer elastisk enn den forrige (fig. 3/3/9), men vi ser
at den fremdeles er langt mer inelastisk enn en konvensjonell RP-kurve
Fig. 3/3/10: Gjennomsnittlig RP-kurve for søk på ha relator uten rangering - ekstraf
Hittil hau- vi ikke foretatt noen rangering av dokumentene. Vi må regne
med at en rangering på søkeord-frekvens vil resutere i en noe mer elastisk
kurve - dvs. at hele kurven blir dreid oppover rundt øverste endepunkt.
For søk på én idé er altså avhengigheten mellom recall og presisjon
gjennomsnittlig sett bare et utslag av rangering basert på søkeordfrekvens.
Hvis vi ser bort fra rangering, er recall uavhengig av presisjon.
Som vi skal se i neste avsnitt blir forholdet mer komplekst når det
søkes på to eller flere idéer.
176

10.3.4 Søk pÅ to eller flere idéer.
Vanligvis vil det være naturlig å identifisere mer enn én idé i et spørsmål
- spørsmålet inneholder mer enn én søkverdig idé. Vi tenker oss nå
at vi lager et søkerargument med to relatorer.
I fig. 3/3/11 er M l og M2 de dokumentmengder som man finner ved
å søke på hendholdsvis den første og den andre idés komplette relator.
Fig. 3/3/11: Søk på to idéer.
MO er som før mengden av relevant dokumenter. Vi har definert
M l og M2 slik at de omatter alle dokumenter hvor minst én av idéene
er representert. For å være relevant, må et dokument inneholde begge
idéene; dette er en nødvendig, men selvsagt ikke tilstrekkelig betingelse
for relevans. MO er derfor en delmengde av snittet mellom Ml og M2.
Ettersom relatorene blir fylt ut med søkeord, blir Ml og M2 fylt °PP-
La oss anta at vi har funnet de delmengdene av Ml og M2 som er angitt
ved de stiplede sirklene. Vi skal nå se på hva som skjer med recall og
presisjon, og vi tar først for oss recall.
(1) Redundanseffekten.
Vi antar for det første at MO (mengden av relevante dokumenter) blir
fylt opp med samme hastighet som snittet mellom Ml og M2 (Ml n M2).
Snittet - og dermed også MO - blir fylt opp med. Nesten summen av
hastigheten i M l og M2- Dette fordi dokumenter i snittet blir funnet ved
hjelp av søkeord fra både første og andre relator.
Hastigheten som snittet fylles med tilsvarer ikke helt summen av hastighetene
i Ml og M2. For selv om snittet fylles både på grunnlag av M l og M2, så
vil redudanseffekten gjøre seg sterkere gjeldende innen snittet enn utenfor.
Redudanseffekten går ut på at - etterhvert som relatorene fylles ut -
begynner dokumenter å finnes som allerede er funnet ved hjelp av tidligere
søkeord. I begynnelsen, når bare noen ganske få dokumenter er funnet er
denne effekten svak. Men i sluttfasen av søket kan effekten bli markert;
og særlig markert blir denne efekten innen snittet.
Ved søk med søkeargument bygger på to eller flere idéer, fører redudanseffekten
til at man gjennomsnittlig alltid vil få en fallende RP- kurve
- selv om søk på den enkelte idé isolert sett vil gi konstant presisjon.
Redudanseffekten er altså én av årsakene til RP-kurvens elastisitet.
177

Redudanseffekten kan beregnes når vi kjenner antall idéer og overlap-
pingsgradene i dokumentmengdene som korresponderer til idéene.
(2) Rangeringsalgoritmen.
Fig. 3/3/12 viser snittet mellom M l og M2. MO er som før mengden
av relevante dokumenter, og de skraverte sirklene representerer de funne
delmengdene av Ml og M2 (Ml og M2).
Den rangeringsalgoritme som vi benyttet ga høyest rang til de dokumenter
hvor ord som representerer begge idéene var funnet. Dette er
dokumentmengden i snittet mellom Ml og M2 (Ml n M2). Hvis vi nå tar
med også resten av de funne dokumentene (Ml u M2) ser vi at selv om
dette fører til bedret recall, vil presisjonen måtte falle. Deler av Ml og
M2 vil resten alltid ligge utenfor snittet mellom Ml og M2 (Ml n M2, og
dokumentene vil i hvert fall ikke i de utenforliggende delene kunne være
relevante.
Fig. 3/3/12: Snittet mellom Ml og M2.
(3) Oppsummering.
La oss oppsummere diskusjonen av sammenhengen mellom recall og
presisjon ved søk på to idéer.
- Innen snittet vil presisjon gjennomgående være konstant med hensyn
til recall så lenge vi ikke rangerer på søkeordfrekvens. Dvs. at uten
rangering er kurvene helt inelastiske; med rangering begynner de å bli
elastiske.
- Innen unionen vil presisjon gjennomgående være en fallende funksjon
av recall på grunn av redundanseffekten; dvs. at kurvene er litt elastiske.
Hvis vi dessuten rangerer dokumentene med hensyn til søkeordfrekvens,
vil dette bedra ytterligere til elastisiteten.
178

- Når vi beveger o s b fra snittet til unionen, vil idéene overlappingsgrad
være bestemmende for hvor stort fallet i presisjon blir. Dette fallet vil
naturligvis ytterligere bidra til elastisiteten.
Disse resultatene kan lett generaliseres til også å gjelde søk på tre eller
flere idéer.
Ved søk på én idé var det bare rangering på søkeordfrekvens som bidro
til RP-kurvens elastisitet. Ved søk på to eller flere idéer vil dessuten
rangering på relator (som representerer idéene) - og dermed overlappings-
gradene - sammen med redundanseflekten gjøre seg gjeldende.
179

11. Mulighetenes skjerm
Av Jon Bing
O m videospill og hjeimnedatamaakiner
Bilder og teknologi
De førete videospillene som kom på markedet, var svært enkle, stiliserte
tennisspill med to loddrette striper som racketer, og en markør som
i dovne kurver krysset fjernsynsskjermen. Spillerne hadde kontroll med
stripene og kunne Bytte dem opp og ned, mens markøren spratt tilbake
i en simulering av loven om at "innfallsvinkel er lik utfallsvinkel" hver
gang den traff en stripe eller de horisontale kantene til banen. Og hvis du
manglet en passende medspiller, kunne den lille datamaskinen som styrte
spillet, ta imot utfordringen for en omgang eller to.
Dette var et såre enkelt spill. De grafiske bildene var bygget opp av
linjer og rektangler, spillereglene var trivielle. Likevel ble mange av oss
fascinert av spillet-vi satt i timer foran videoskjermen og spilte oss gjennom
en langvarig cup med video-tennis.
Dette har naturligvis forandret seg. Bildene har fått farve. Grafikken
er blitt nyansert og oppfinnsom. Den monotone "plopp-plopp"-lyden av
ballen mot racketen er blitt erstattet av en lydgeneratore mangfold, elektroniske
ekko av ekte lyd.
Dermed får vi "Space Invadere", hvor skvadroner av fiendtlige romflåtetf
flammer inn fra det ytre verdensrom, og du forsvarer Jorden fra din ensomme
stiernerakett. Omrissene av romskipene er stilisert, farvene er kanskje
litt skrikende, lyden minner om torden fra artillerikanoner hver gang
du lar en laserstråle dele videoskjermen-og til tross for det lufttomme verdensrommet,
hviner det rundt raketten hver gang den gjennomfører en
uventet manøver.
Eller du får "Pac-man”, et fantasispill med en gul og rund hovedperson
som eter i seg poeng ("videokjeks") langs korridorene i en labyrint. Han
er forfulgt av fire spøkelser, som vi sluke ham hvis han ikke er på vakt. Og
hvis han klarer å snappe opp en av de blinkende firkantene i hvert hjørne
av labyrinten, skjer det et brått rollebytte-”Pac-man” jager spøkelsene
inntil de på ny forvandler seg til jegere. Dette enkle og glade spillet er
blitt svært populært. Det markedsføres av et selskap, del av det samme
konsernet som laget filmen Star Wara-den filmen som har tidenes rekord
som kassasuksess. Fortjenesten på "Pac-man” antar man vil bli høyere
enn på Star Wars.
"Space Invadere” og ” Pac-man" er bare to av de kjente eksemplene
på dagens videospill som vi finner i gatekjøkken og barer, på veikroer og
kafeer. De er samlet i glitrende arkader ved storbygater, hvor elektroniske
lydeffekter skaper et øredøvende ståk av dumpe eksplosjoner, brakende
kollisjoner og hvin fra futuristiske romfartøy. Går du forbi en av disse
arkadene, slåa du kanskje av konsentrasjonen i ansiktene på spillerne. De
kommuniserer bare med video-skjermen og opplever et simulert slag fra
fremtid eller fantasi.
Faktisk kan fascinasajonen bli til besettelse og avhengighet. Flere
steder i USA er arkadene etter påbud stengt i skoletiden. Og det danske
forbrukerbladet Tacnk kunne i mare 1983 fortelle at flere land i Asia forbyr
videospill. I Malaysia er det innført forbud mot import av videospill,
180

og eiere av arkader har fått ett år på å avvikle dem. Kampanjen mot
videospillene har vært ført an av forbrukerorganisasjoner, som har begrunnet
forbudet med at spillene forherliger vold, ødeleggelse og drap og derved
kan skade barns kulturelle, sosiale og psykologiske utvikling. Dessuten er
det vist til at barn har foretrukket å bruke penger på videospill snarere
enn mat.
Videospill som besettelse
Det er kanskje vanskelig å forstå hvorfor slike spill kan ha en slik
tiltrekningskraft. Her vil det ikke bli antydet noen psykologisk forklaring.
Automater har alltid hatt en viss tiltrekningskraft. Historien går tilbake
til middelalderens forkjærlighet for figurer og scener animert av urverk.
Den fortsetter med myntautomater på tivoli som fikk sjømenn til å le
skrapende, eller som fikk modeller av kirkegårder til å bli spøkelsesaktig
levende. FVa den nære fortid dominerer kanskje de mekaniske "flipperspil-
lene” med elektriske lys og klingende bjeller.
Men de elektroniske videospillene har skapt en ny dimensjon i automatiske
spill. Særlig bør vi nevne fire forhold.
For det første er spillene interaktive. I "fiipperspilllene”, ble det skapt
en slags interaksjon ved at en stålkule rullet ned det skrånende spillebordet
og utløste klokker eller spratt tilbake fra ljærer. Slik fikk spilleren
følelsen av å ha en samhandling med spillet. Det ga en illusjon av kontroll,
fordi spilleren med "flipperne" kunne sende stålkulen ut på en ny tilfeldig
vandring ned spillebordet. Men i de datamaskinbaserte videospillene
blir interaksjonen en form for dialog med spillet. Hver gang man Bpiller,
forløper handlingen på en ny måte. Men det er ikke bare tilfeldigheter-
som i ”flipperspillet”-8om styrer utviklingen. Spilleren bestemmer i stor
grad utviklingen selv ved egne valg, og spillet svarer på den informasjon
valgene representerer. Følelsen av å være en del av spillets fantasiverden
blir forsterket.
For det andre er selve billedkvaliteten blitt bedre-bildene har farver og
oppløsningen på skjermen gjør at tegningene kan gjøres mer fantasifulle og
spennende. De første tegnefilmene hvor selve animeringen er gjennomført
ved datamaskingrafikk, er laget. Dette kan være et varsel om hva slags
bilder vi kan vente å se på videoskjermene i den neste generasjonen av spill.
Bildene vil være detaljerte og klare, de vil røre seg i kontinuerlige bevegelser.
I ansiktene vil leppene ape munnbevegelser mens lydgeneratoren
utstøter grynt, rop og tale-alt etter hvordan spillet utvikler seg. Spillene
vil bli til en slags datamskinbaserte, levende tegneserier hvor handlingen
og eventyr dominerer.
For det tredje vil vil spillene være over alt. "Flipperspill”, enarmete
banditter eller lignende apparater har vært begrenset til kafeer eller arkader
eller kjellerrom på høyfjellshotell. Men de nye datamaskinbaserte spillene
vil være alle steder. De har allerede erobret kafeene, spillehallene og
hotellene. De kan kjøpes som en svart boks og kobles til ditt eget fjernsynsapparat
hjemme i stua. De er tilgjengelige på hjemmedatamaskiner.
De kan kjøpes som håndholdte spill-og de omfatter lommesjakk og bridge-
automater. De er til og med integrert i armbåndsur- slik at du kan sitte i
181

ventehallen på en flyplass og spille krigsspill på venstre håndledd.
Og for det fjerde-den teknologiske utviklingen vil fortsette. Videoskjermene
blir flate farveskjermer. Bildene får som nevnt bedre oppløsning og datamaskinprogrammene
blir mer sofistikerte.
Hvis vi tenker oss at populæriteten til kryssord, sjakk, bridge, ludo,
tegneserier og detektimer ble smeltet sammen og rettet mot en eneste
ting, ville vi kanskje ikke bli overrasket over at en stor del av befolkningen
ble opptatt av nettopp denne. Det datamskinbaserte videospillet har
ikke bare dette potensialet, det har mye annet-som ikke tidligere er blitt
tilbudt-som sterk interaksjon, variable vanskelighetsgrader og høy kompleksitet.
Fritidsaktiviteter har betydelige virkninger på samfunnet som
helhet. Vi kan vente at videospill vil ha slike virkninger-virkninger som
kan sammenlignes med, og sannsynligvis vil bli sterkere enn de fjernsynet
har hatt.
Utfordringen fra Hule
Avsnittene foran kan ha etterlatt inntrykket av videospill som en slags
ødeleggelsens kraft satt fri i samfunnet-et Frankensteins monster med
blinkende neonlys og datamaskingenererte lydeffekter. Det er kanskje
lettest å se de negative aspektene ved nye fenomener-man begynner med
å slå mynt på de mest nærliggende anvendelsene, mens andre muligheter
er vanskeligere å realisere.
For i det minste å antyde en av disse andre mulighetene, kan vi se
litt på Hule feller "Adventure", som det heter på engelsk). Dette er et
eksempel på ae datamaskinbaserte simuleringsspillene som er blitt enormt
populære. De er ikke først og fremst videospill, men en slags "dikt ditt
eget eventyr"-spill.
Spillet begynner med å beskrive en scene for spilleren. Du står ved enden
av en vei med skog til alle kanter. Foran deg står et lite mursteinshus.
Spilleren kan velge hva det neste skrittet skal være, og spillet vil godta
mange forskjellige ordre som stilles i en slags forenklet form for naturlig
språk.
Spilleren kan f.eks.velge å gå inn i bygningen ved å gi beskjeden GÅ
INN. Spillet flytter spilleren innenfor, og beskriver interiøret. Bl.a.ligger
det enkelte ting på gulvet. Spilleren kan kan plukke opp disse tingene -
BÆR NØKLER-fordi du tror det kan bli bruk for dem senere. Og det blir
det ganske riktig, etter å ha streifet rundt i skogen kommer du omsider
fram til en låst jernport i fjellet. Denne kan du åpne med nøklene du har
vært forutseende nok til å ta med deg, tenne lampen du også har funnet
og begi deg inn i en magisk hule med skatter og farer.
I prinsippet er ikke Hule svært forskjellig fra et videospill. Men spillet
mangler animerte bilder på skjermen-fortellingen presenteres noenlunde
som i en tradisjonell roman, som avsnitt med tekst. Hule er dessuten
mye mer sammensatt enn det vanlige videospillet-det er en labyrintisk
handling med sverd og trolldom. Det er voldsomt populært. De fleste
større datamaskiner som tilbyr en eller annen form for Hule, har en tidslås
på programmet slik at bruken av det ikke skal bli for mye av en fristelse i
vanlig arbeidstid.
182

Egentlig flytter Hule oss bort fra videospill og over til interaktive romaner.
En tradisjonell roman m i følge én handlingslinje-den linje om
påtvingea teksten av de trykte bokstavenes ubøyelige marsj fra venstre til
høyre, fra første til Biste side. Strukturen i en roman er egentlig en lang
linje med bare én begynnelse og én slutt.
Utfordringen fra Hule er i bryte denne linjen og presentere romanen
som en labyrint, et flyt-diagram eller-for å line tittelen til en av Jorge Luis
Borges’ noveller-en have med ganger som forgrener seg. Leseren ledes av
forfatteren, men stir fritt til i gjøre sine egne valg innenfor de begren-
sninger forfatteren har lagt ned. Leseren m i dele ansvaret for handlingen.
Dette åpner muligheten for en helt ny type romaner. Det kan være
eventyrfortellinger med sverd og trolldom, slik som Hule. Men det kan også
være seriøse romaner, for eksempel ekteskapsromaner, hvor handlingen
ikke bare beror på de valg forfatteren gjør, men også leserens-og hvor
leseren til slutt kan velge å gå tilbake, angre sine synder og gjøre et nytt
forsøk på en lykkeligere slutt.
For å illustrere mulighetene, kunne man nevne en annen form for
underholdningsroman-kriminalfortellingen, et tradisjonelt mord-mysterium
Romanen kunne begynne med mysteriet. Leseren er til stede som bokens
”jeg”- person. Leseren begynner sin etterforskning, og kan be om obduksjon
eller laboratorieanalyser. Leseren kan foreta arrestasjoner og avhør.
Leseren kan oppsøke Bteder eller personer. Alt det en detektiv kan gjøre,
kan også leseren gjøre. Men samtidig simulerer handlingen kalendertid.
Når leseren legger ut på en lengre reise, vil det bli kveld og natt-og i løpet
av natten finner man et nytt offer. Tilfeldigheter generert av programmet,
vil skape ustabilt vær og gjøre veier glatte eller stenge flyplasser på grunn
av tåke.
Eksemplene med underholdningsromaner er bare valgt for å forklare
mnlighetene ved slike interaktive romaner. Andre vil kanskje bli mer
opptatt av det pedagogiske potensialet. Man kunne f.eks. tenke seg en
liten samfunnslære som en interaktiv roman, hvor handlingen følger reglene
i en sosial teori, og hvor leseren prøver å klare seg innenfor rammene.
Spill som "Nedleggelse av fabrikk på Lite tettsted",”EF-avstemningen i
Norge 1972*,”Mobbing i Bkolegårde-sett fra den mobbetes synsvinkel".
Eller spill Bom tar sikte på å popularisere og dramatisere kunnskapsstoff-
"Stanleys reise gjennom Afrika finner-tfu Livingstone?"
Mulighetene synes grenseløse. Og når muligheter så lett kan skisseres
i noen få avsnitt, basert på overfladisk kjennskap til metodene-hva kan vel
ikke da den interaktive roman bli til i løpet av et par tiår, når forfattere
med tyngde og fantasi har fått anledning til å forsøke seg på den nye
uttrykksformen.
Fra interaktive romaner til ekspertsystemer
Og kanskje det også bør fremheves at den typen interaktive romaner
som er antydet ovenfor, faktisk lett vil ta form av kunnskapsbaserte systemer-
systemer bygget på teknikker hentet fra forskningen omkring kunstig
intelligens ("artificial intelligence”). En type slike systemer er ekspertsystemet,
et system som gjennom en dialog med en ekspert skal hjelpe denne
183

eksperten til å treffe en beslutning. Et typisk eksempel (og kanskje det
mest kjente) er MYCIN, utviklet av den amerikanske forsKeren Shortliffe
for å hjelpe en lege til å velge antibiotika ved infeksjoner når resultatet fra
laboratoriet med analysen av infeksjonen ikke foreligger.
Dialogen med ekspertsystemet er omtrent som dialogen med den interaktive
romanen. Men nå er det ekspertsystemet som stiller spørsmål:
Er pupillene utvidet? Har pasienten besøkt eller hatt noe å gjøre med
Syd-Amerika? I så fall, er det merke av innsektbitt ved infeksjonen? Systemet
hjelper eksperten til å lete etter symptomer vedkommende kanskje
ellers ikke ville ha tenkt på.
Ekspertsystemene er faglige systemer. Men det kan jo lett tenkes
skjønnlitterære motstykker til de faglitterære ekspertsystemene, systemer
som er skrevet av kunstnere for å avsløre brukerens (leserens) virkelighet.
En Kafka som gjennom spørsmålene til ekspertsystemet leder leseren inn
i de målløse irrgangene i brukerens egen livssituasjon; en Vonnegut som
avslører det burleske vanvidd i brukerens egen hverdag; en Solstad som
konfronterer leseren med politiske verdivalg.
Dette vil bli intime og nesten skremmende dialoger mellom menneske
og system, som ville tillate brukeren (eller leseren) å komme nærmere den
skapende og analytiske tanke til kunstneren enn noen av våre dagers tekst
-eller billedmedia ville tillate.
De usynlige klubbene
Spill er mer enn *Pac-man” og interaktive romaner. Spill er også en
sosial aktivitet, og klubber av de som deler en fritidsinteresse er en måte
å organisere denne sosiale aktiviteten. Datamaskinbaserte systemer kan
skape omgivelser som er egnet til å fremme organiseringen og veksten av
slike aktiviteter.
Forklaringen på dette er selvfølgelig at datamaskiner ikke kan forstås
uavhengig av telekommunikasjonsteknologien. Hjemmedatamaskiner er
allerede knyttet til kommunikasjonsnettverk basert på oppringt samband.
Telekommunikasjonsteknologien utvikler seg raskt, sporet av satellitter og
fiberoptikk. Morgendagens hjemmedatamaskiner vil være ledd i verdensomspennende
kjeder av kommunikasjonsnettverk.
I slike systemer vil det være spesielle områder for utveksling av meldinger.
En person med en bestemt interesse plasserer billedlig talt en melding på
oppslagstavlen og ber om kontakt med andre personer som deler denne
interessen. Nye meldinger dukket opp og blir kommentert-det danner
seg en klubb av mennesker som kanskje aldri møtes, som bare utveksler
meldinger, opplysninger og kommentarer. Personer med sjeldne og eksklusive
interesser vil oppdage at det er enkelt å kommunisere med andre
entusiaster-i motsetning til hvordan det er i dag, hvor trivielle hindringer
som f.eks. geografisk avstand eller mangel på egnete fora gjør en slik
meningButveklsling umulig.
Det kan være vanskelig å innse hvilke samfunnsmessige konsekvenser
det vil ha at slike grupper av særinteresser blir organisert, ofte på tvers
av nasjonale grenser. Det er f.eks.nærliggende å tenke seg at bestemte
politisk aktive grupper vil se dette som en mulighet for raskt å utveksle
184

informasjon og koordinere aksjoner. Ungdomskulturen har allerede sterke
internasjonale innslag, og ungdom vil kanskje være den førete store gruppen
som har tid, lyst og evne til å bruke slike hjemmedatamaskiner. Vil
datamaskinkraft styrke ungdoms politiske innflytelse?
De usynlige klubbene minner om at til nå har massemedia måttet tilby
programmer og tjenester som gjør flest mulig til lags. De datamaskinbaserte
nettverkene vil kunne tilby tjenester for de spesielt interesserte-de
vil kanskje fremme individualisering snarere enn uniformering.
Ktwnskapafreakere
De nye nettverkene vil ikke bare knytte hjemmedatamaskiner sammen,
de vil også gjøre det mulig for hjemmedatamaskiner å bruke de databasetjenestene
som allerede er under etablering. Databasene vil inneholde opplysninger
om alle slags emner meteorologi, nyheter, sport, musikk, forskning,
offentlige dokumenter, leksika, jus... hele bibliotek vil være tilgjengelig
med et tastetrykk.
Det er fremdeles umulig å vurdere hvilken virkning dette vil ha på samfunnet
eller det enkelte menneske. Alle anmeldelser av Doris Lessing siste
roman? Bare gi riktig ordre til systemet, anmeldelsene vil bli valgt ut fra
databankene med avis-og tidsskriftstoff over hele verden, samlet, indeksert
og skrevet ut på laserskriveren med en trykkvalitet lik dagens bøker, og
med en hastighet av rundt 100 sider i minuttet. Det er nokså åpenbart at
denne teknologien-som er like rundt hjørnet-vil ha dyptgripende virkning
for forlagsvirksomhet, men det er ikke like klart hva slags virkninger den
vil ha for resten av samfunnet.
Men i dag lever vi i et fakta-orientert samfunn. Det er verdifullt å ha
kunnskaper i form av opplysninger. Et menneske med en encyklopedisk
hukommelse anerkjennes som et lærd menneske. I fremtiden vil dette bli
annerledes. Hvis du vet hvilket spørsmål du vil stille, er systemet rede til
å gi deg svaret. Fakta vil miste noe av verdien, "kunnskap om uvitenhet”
vil bli svært verdifullt. Eksperten vi være den som skjønner hva man ikke
forstår, ikke den som skjønner mye.
Dette kan føre til at vi får ”kunnskapsfreakere” i et slags spill med
databanker og kommunikasjonsnettverk. Det vil ikke være grenser som
stanser den nysgjerrige brukeren i å forfølge interessene sine inn i detaljer
og spesialiteter, inn i forskningsrapporter, historiske arkiver og offentlige
dokumenter. Brukeren vil ikke stanse når det lokale biblioteket ikke kan
gi flere opplysninger eller når den lokale bokhandelen er ute av stand til
å fremskaffe en bok eller et tidsskrift.
Igjen vil kanskje ungdommen være de førete som lar seg beruse av
denne enorme muligheten til å skaffe seg all verdens kunnskap innenfor
sitt valgte interesseområde-om dette området nå er engelske fotballklubber,
gammelrock, kronhjortens liv eller amerikansk science fiction. Og
disse kunnskapsfreakerne vil være de som danner usynlige klubber, hvor
usannsynlige interesser samler deltagere fra mange land.
Igjen kan vi argumentere for at datamaskinnettverkene skaper muligheter
for fordypning snarere enn overfladiskhet, at de vil være utformet
for det individuelle snarere enn for det standardiserte. Dette nye
185

massemedium har karakteristiske trekk som er svært forskjellige fra dagens
massemedier -interaksjon med brukeren, muligheten for å tilfredstille
brukerens individuelle krav. I dette er det håp om at de elektroniske
massemedia kan frigjøre mennerskers ressurser snarere enn å fremme en
ytterligere uniformering.
Det elektroniske landskapet
Alle disse mulighetene vil bli realisert mer eller mindre i det samme
elektroniske landskapet. Elektroniske spill kan hentes frem på den samme
skjermen som også kan knyttes til biblioteker eller banker med vidogram-
mer. Kanskje hjemmemaskinen vil være en slags platetelevisjon-stereo-radio-
datamaskin-lagringsterminal. Alle hjemmets elektroniske apparater vil
bli integrert i et elektronisk system, hvor fonogrammer, videogrammer
og tekst er lagret i digitalisert form og kan hentes frem fra ethvert av
de mange punktene i hjemmet hvor man kan plugge seg inn i systemet.
Fjernsynsskjermen vil kanskje være en 2x3-meter flat skjerm med fo-
tografiskarpe bilder og taktil kvalitet. Slike skjermer er allerede på eksperimentstadiet.
Den høye billedkvalitet og illusjonen av dybde på 2-3 millimeter
vil gjøre dem ideelle for vising av berømte malerier når de ikke
brukes til noe annet.
Fra disse apparatene kan man forbruke de mange informasjonstjenester
som vil være tilgjengelig: spille ett av de mange spennede (eller
lærerike) videospillene, delta i en populær interaktiv roman, kommunisere
med personer eller databanker Jorden rundt .
En annen ny tjeneste er bare en flyveide: de store, blanke fjernsynsskjermene
på veggen er ikke nettopp vakre. Ettersom de vil kunne
tilby en viss dybde i bildet (begrenset til et par millimeter) vil de være
ideelle for reproduksjoner. Gamle mestre vil bli reprodusert i vakre farver
og med selve teksturen i lerretet i behold. Det vil bli et marked for
xridtozak, billedtapeter for ethvert rom og enhver stemning.
Om dette skisseres som et optimistisk eller pessimistisk bilde, vil være
avhengig av mange rammebetingelser. Det avgjørende vil være vår villighet
til å bruke de nye mediene til de riktige tjenestene-vår villighet til å
la enkeltmennesket bli mer aggressivt, bedre opplyst, gi det høyere politisk
bevissthet og la det delta i en stadig mer kompleks virkelighet.
En positiv utvikling er mulig, men den kommer ikke av seg selv. Uten
en aktiv mediepolitikk vil videospillene fra arkadene invadere stuene og erobre
enkeltmenneskets fantasi og initiativ, gjøre det avhengig av syntetisk
spenning og enda mer fremmedgjort i forhold til virkelighetens verden.
Og fjernsynets panoramaskjermer vil bli fengselsvegger, en form for medi-
afangenskap hvorfra enkeltmennesket ikke kan unnslippe. Den enkelte blir
enda mer isolert fra sine medmennesker, man vil unngå utfordringer og
frustrasjoner i virkelighetens verden og foretrekke simuleringen av pastell-
farvet virkelighet i de elektroniske spillenes liksom-verden.
Og uten en aktiv mediapolitikk vil utviklingen av elektroniske massemedia
bare forsterke og bekrefte den maktstruktur som finnes i samfunnet,
både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Naturligvis vil avhengigheten
18C

av videospill og elektronikk lett bli en forbannelse alene for de tekniske
avanserte land og mulighetene et løfte bare til disse.
Det er spennede å se mulighetene i den nye, elektroniske virkeligheten,
å innse at videospill ikke bare er et nytt påfunn, men i prinsippet noe helt
annet, som kan utvikle seg til noe verdifullt og positivt. Det er spennede
å se en ny holdning vokse frem i det elektroniske landskapet, en holdning
som gjør enkeltmennesket mer synlig og gir enkeltmennesket mer kontroll
over sin egen situasjon enn i dag. Men mulighetene for endringer til det
bedre vil bare realiseres hvis de erkjennes som ønskelige målsetninger, og
blir gitt en tilstrekkelig prioritert i inediapolitikken.
187

Tidligere utgitt i skriftserier CompLex
CompLex 1/81
Johs Harser
Et EDB-system for aralyse av rettslige avgjørelser
CompLex 2/81
Johs Harser (red)
Notater om deortiske systemer
CompLex 3/81
Vidar Sørerser
Irformasjorssystem mm for Norges Geotekriske Irstitutt
CompLex 4/81
Kjetil Jonrser
Systemte

CompLex 6/82
Birger Eckhoff
i samarbeid med Jor Birg, Dag Frøystad og Arja Oskamp
CATTS: Computerized program for teaching text retrieval syste
CompLex 7/82
Jor Birg
Irformasjorssystemer for Trygderetters kjerrelser
CompLex 8/82
de Mulder, Oskamp, var der Heyder og Gubby
Sertercirg by computer: Ar experimert
CompLex 9/82
Colir Tapper
Ar experimert ir the use of citatior vectors ir the area of
data
CompLex 1 /85
Arve Føyer
Utredrirg om erdrirger i persorregisterlover
CompLex 2/85
Steir Schjølberg
Computers ard peral legislatior
CompLex 3/83
Johr S Gulbrardser og Terje Hoffmarr
Rettigheter i idrettsarrargemerter
CompLex 4/83
Sally Moor ard Arja Oskamp
The Law of Legal Irformatior Systems: Two essays
CompLex 5/83
Datatilsyret
Årsmeldirg 1982
CompLex 6/83
Olav Torvurd
Betalirgsformidlirg
CompLex 7/83
Else Ryer
Lov og lovmottaker
CompLex 8/83
Dariel Stripiris
Probability theory ard circumstartial eviderce
CompLex 9/83
Prede Cappeler
Edb/basert irformasjorssystem for forvaltrirgers praksis
CompLex 10/83
NORDIPRO
Legal acceptarce of irterratoral trade data

CompLex 11/83
Jørgen Hafatad og Thomas Prebenaen Steer
Teleksrett og merverdiavgift på programvare
CompLex 12/83
Kristir Kjelland-Mørdre
Om forenkling av regler
CompLex 13/83
Jon Bing
Edb: Muligneter og problem ved forenkling av regelverk
CompLex 14/83
Tarjei Stensaasen (red)
Utvalgte emner i jus og edb (3- utg)
CompLex 15/83
Anette Klafstad og Ulf Alex. Samer
Plan for et foraikringarettalig informa8jonssyatem
CompLex 1/84
Jon Erling Skjørahammer
Kabelnett: Bygninga- og ekapropriaajonalov
CompLex 2/84
Tore Andreaa Hauglie og Dag Wieae Schartum
Foralag til et helaerettalig informaajonssyatem
CompLex 3/84
Justisdepartementet
Den elektroniske grunnbok
CompLex 4/84
Datatilsynet
Æramelding 1983
CompLex 5/84
Tove Fjeldvig
Tekataøking: Teori, metoder og ayatemer
CompLex 6/84
Jon Bing
Offentlighetaloven og edb
CompLex 7/84
Gunnar Bach, Beate Jacobaen and Vidar Stenaland
The National Social Insurance System of Norway
CompLex 8/fc>4
Dag Frøyatad
Data Protectiion in Practice I
Identifying and Matching Elementa
CompLex 9/84
Tove Fieldvig og Anne Golden
Automatisk rotlemmatisering - et lingvistisk hjelpemiddel
tekstsøking

C o mpLex 10/84
Ellirg 3yehaug Ose
Retstiderde som informasjonssystem
CompLex 1/85
Jon Bing
Data protection ir practice
INTERNATIONAL SERVICE BUREAUX AND TRANSNATIONAL DATA PLOWS
CompLex 2/85
Jon Birg
Opphavsrett og edb
CompLex 3/85
Dag Wiese Schartum
Codex, Calculations and Computers
CompLex 4/85
Olav Torvund
To informasjonsrettslige arbeider
Co m p L e x 5/85
Datatilsynet
Å r s m e l d i n g 1984

s
Ÿ

DSA -
nettverksarkitektur
for fremtiden
Honeywell Bull
Tollbugt 3 2 - Oslo 1 Tlf (02)418030
Avd kontor Sandnes - Bergen - Ålesund - Trondheim Harstad - Tromso

ISBN 82-00-07656-3
• • • • • • • # • •
•••••• ::s ••• tunin. •••
• • • • • • • • • • • •
Norsk Data
GCS. Oslo