Foredrag om rus og psykisk helse - Hjem
Foredrag om rus og psykisk helse - Hjem
Foredrag om rus og psykisk helse - Hjem
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
We Shall Overc<strong>om</strong>e – onsdag 5. desember 2012<br />
av Bjørn Ingar Pedersen
Hva er <strong>rus</strong>?<br />
Flukt fra virkeligheten<br />
Opprør mot voksengenerasjonen <strong>og</strong> det etablerte<br />
samfunnet<br />
Snarvei til underbevisstheten<br />
Stimuli for å oppleve kortvarig velvære<br />
Selvmedisinering<br />
Måte å øke utholdenheten på dansegulvet<br />
Afrodisiakum – for bedre sex<br />
En subkultur for såkalte «kule klikker»
Hvem <strong>rus</strong>er seg <strong>og</strong> hvorfor?<br />
Ungd<strong>om</strong> fra gode trygge hjem s<strong>om</strong> søker spenning<br />
Mobbeofre – s<strong>om</strong> vil glemme det vonde<br />
Mennesker s<strong>om</strong> søker tilhørighet til en negativ<br />
alternativ livsstil fordi de har mista fotfestet i livet<br />
Karrieremennesker s<strong>om</strong> må yte maksimalt<br />
Yrkeskriminelle s<strong>om</strong> trenger mindre hemninger<br />
Krigsveteraner s<strong>om</strong> vil glemme vonde opplevelser<br />
Skoleungd<strong>om</strong> s<strong>om</strong> stormleser før eksamen<br />
Mennesker s<strong>om</strong> synes de lever et for kjedelig liv
Hvilke <strong>rus</strong>midler finnes i Norge?<br />
Alkohol<br />
Cannabis (Hasj / Marihuana)<br />
Kokain<br />
Heroin<br />
Benzodiasapiner (Rohypnol, Vival, Valium, Rivotril<br />
m.fl) – angstdempende medikamenter<br />
Amfetamin<br />
Ecstasy<br />
LSD / PCP<br />
GHB
Alkohol<br />
Alvorlig depresjon forek<strong>om</strong>mer ofte hos stordrikkere <strong>og</strong><br />
de s<strong>om</strong> misbruker alkohol. Kontroversen har tidligere<br />
dreid seg <strong>om</strong> hvorvidt de s<strong>om</strong> misbrukte alkohol <strong>og</strong><br />
utviklet depresjon, drev selvmedisinering (s<strong>om</strong> kan være<br />
sant i noen tilfeller). Men nyere forskning har nå<br />
konkludert med at kronisk overdrevent alkoholinntak i<br />
seg selv direkte fører til alvorlig depresjon hos et<br />
betydelig antall av alkoholmisbrukere.
Hva er cannabis?<br />
Cannabis utvinnes av hampplanten Cannabis sativa.<br />
Marihuana består av tørkede deler av planten, mens<br />
hovedbestanddelen i hasj er harpiks fra planten. Det<br />
lages <strong>og</strong>så cannabisolje ved uttrekk av planten. Cannabis<br />
er det mest utbredte narkotiske stoffet i Norge, <strong>og</strong> det<br />
produseres hovedsakelig i Midtøsten, Afrika <strong>og</strong> Sør-<br />
Amerika.
Hvor utbredt er bruken av cannabis?<br />
Spørreundersøkelser viser at litt mer enn hver fjerde<br />
ungd<strong>om</strong> mell<strong>om</strong> 15 <strong>og</strong> 20 år i Oslo har forsøkt cannabis.
Hvordan virker cannabis i kroppen?<br />
Det er nå påvist at THC virker s<strong>om</strong> en neurotransmitter.<br />
Neurotransmittere er signalstoffer s<strong>om</strong> virker s<strong>om</strong><br />
"budbringere" mell<strong>om</strong> ulike sentra i hjernen. THC<br />
binder seg til reseptorer (mottagere) s<strong>om</strong> hovedsakelig<br />
finnes i bestemte deler av hjernen. Disse funnene<br />
stemmer godt overens med virkningene <strong>og</strong><br />
bivirkningene av cannabis, <strong>og</strong> da spesielt de<br />
psyk<strong>om</strong>otoriske virkningene (muskelbevegelser styrt av<br />
hjernen) <strong>og</strong> innvirkningen på de k<strong>og</strong>nitive funksjonene<br />
(tenkeevne <strong>og</strong> huk<strong>om</strong>melse).
Hvordan virker cannabis i kroppen?<br />
S<strong>om</strong> andre stoffer virker hasj forskjellig fra person til<br />
person <strong>og</strong> avhengig av dose, men hovedvirkningene kan<br />
deles inn i to: Hasj virker både dempende <strong>og</strong><br />
euforiserende. Den ene <strong>rus</strong>en gir brukeren ro <strong>og</strong><br />
avslapning, den andre påvirker følelsesliv <strong>og</strong><br />
tankefunksjoner. Med dette menes forstyrrelser av<br />
tidsoppfatning, sanseinntrykk <strong>og</strong> oppmerks<strong>om</strong>het, samt<br />
at korttidshuk<strong>om</strong>melsen <strong>og</strong> innlæringsevnen svekkes.<br />
Ved høye doser eller langvarig bruk kan hallusinasjoner<br />
<strong>og</strong> vrangforestillinger forek<strong>om</strong>me.
Cannabis, psykoser <strong>og</strong> schizofreni<br />
Det er delte meninger <strong>om</strong> cannabisbruk kan føre til<br />
schizofreni. Det finnes likevel et stort antall rapporter s<strong>om</strong><br />
bekrefter en sammenheng. Cannabispsykosen vil ofte være<br />
kortvarig, <strong>og</strong> kan vare fra én til seks uker. Det vil <strong>og</strong>så være en<br />
risiko for at psykosen blir langvarig (opptil flere år), men<br />
dette skjer svært sjelden. Psykosen karakteriseres av<br />
forfølgelsesmani, vrangforestillinger <strong>og</strong> hallusinasjoner, <strong>og</strong> av<br />
<strong>og</strong> til aggressivitet <strong>og</strong> oppstemthet. Sannsynligvis øker<br />
selvmordsrisikoen, <strong>og</strong> opplevelsen kan ha innvirkning på<br />
personen for resten av livet. Ifølge nyere vurderinger regner<br />
man med at ca. 10 % av alle kroniske cannabisbrukere<br />
rammes av en psykose eller et cannabisutløst delirium.<br />
Denne økningen kan ha sammenheng med at<br />
konsentrasjonen av THC er høyere enn tidligere.
Hva er kokain<br />
Kokain er et sentralstimulerende stoff s<strong>om</strong> finnes i<br />
bladene til kokabusken. Sniffing av kokain har vært<br />
kjent siden 1800- tallet. Kokain er et hvitt, krystallisk<br />
pulver s<strong>om</strong> går under navn s<strong>om</strong> "cola" <strong>og</strong> "b<strong>rus</strong>". Kokain<br />
er ofte sterkt blandet ut, spesielt den s<strong>om</strong> <strong>om</strong>settes på<br />
gaten. Kokain er lett å oppløse i vann, <strong>og</strong> stoffet kan<br />
derfor injiseres. Sniffing er den mest utbredte<br />
bruksmåten. Crack er kokain s<strong>om</strong> er <strong>om</strong>dannet til fast<br />
form. Røyking gir rask økning av nivået av kokain i<br />
blodet, <strong>og</strong> gir derfor sterkere effekt enn sniffing <strong>og</strong><br />
injisering. Dette gjør at en kan bli svært raskt avhengig.
Langtidseffekter av kokain<br />
Bruk av kokain fører til biokjemiske forandringer i<br />
hjernen. Signalene mell<strong>om</strong> nervecellene blir forstyrret<br />
<strong>og</strong> redusert.<br />
Effekten er på flere vis den motsatte av<br />
kokainvirkningen, slik at mange får depresjoner <strong>og</strong><br />
endringer i sinnstilstanden.<br />
De s<strong>om</strong> bruker mye kokain, vil kunne få langvarige<br />
forstyrrelser s<strong>om</strong> preges av utmattelse, depresjoner,<br />
urolig søvn- <strong>og</strong> sultfølelse. Vedvarende <strong>psykisk</strong>e<br />
lidelser kan være et resultat.
Heroin<br />
Heroin framstilles av morfin ved en kjemisk prosess.<br />
Syntetiske opioider, s<strong>om</strong> heroin, er stoffer s<strong>om</strong> er<br />
framstilt i forsøk på å lage erstatningsstoffer for morfin<br />
til medisinsk bruk. Heroin finnes gjerne s<strong>om</strong> et hvitt<br />
eller brunlig pulver, s<strong>om</strong> løses opp i vann eller blandes<br />
med en syre for injeksjon. De fleste gatepreparater av<br />
heroin inneholder bare en mindre prosent av stoffet.<br />
Opioider til medisinsk bruk finnes <strong>og</strong>så i form av<br />
kapsler, tabletter, sirup eller andre løsninger. Vanligvis<br />
blir opioidene sprøytet inn i blodårene eller musklene,<br />
men de kan <strong>og</strong>så sniffes, røykes eller tas gjenn<strong>om</strong><br />
munnen.
Langtidsvirkninger<br />
Langvarig bruk av opioider kan føre til både fysiske <strong>og</strong><br />
<strong>psykisk</strong>e forandringer. De siste kan være knyttet til<br />
hjerneskader s<strong>om</strong> kan inntreffe etter nær-døden<br />
tilstander ved bruk av høye doser. Brukeren preges av<br />
tretthet <strong>og</strong> mindre utholdenhet, følelsesmessig ubalanse<br />
<strong>og</strong> manglende tiltakslyst.
Benzodiazepiner<br />
Rohypnol, M<strong>og</strong>adon, Flunipan, Librium, Apodorm, Rivotril,<br />
Xanor, Valium, Vival, Stesolid <strong>og</strong> Sobril er alle eksempler på<br />
registrerte legemidler s<strong>om</strong> går innunder betegnelsen<br />
benzodiazepiner. Utskrevet av lege benyttes benzodiazepiner<br />
ved plager s<strong>om</strong> angst, uro, søvnløshet <strong>og</strong> epilepsi.<br />
Pillene brukes illegalt s<strong>om</strong> et <strong>rus</strong>middel. Ungd<strong>om</strong><br />
Uteseksjonen kjenner til, bruker pillene s<strong>om</strong> et dempende<br />
middel <strong>og</strong> for å få sove etter å ha gått lengre tid på for<br />
eksempel amfetamin eller ecstasy. Pillene brukes <strong>og</strong>så<br />
sammen med andre <strong>rus</strong>midler for å øke effekten av <strong>rus</strong>en.
Skadevirkninger ved langvarig bruk<br />
Bruk av benzodiazepiner kan føre til at man får <strong>psykisk</strong>e<br />
problemer s<strong>om</strong> angst i visse situasjoner, nedsatt selvtillit,<br />
dårlig sosial funksjon <strong>og</strong> tendens til isolasjon, et "flatt"<br />
følelsesliv, manglende initiativ til å forandre situasjonen,<br />
alvorlig depresjoner <strong>og</strong> selvmordstanker.
Hva er amfetamin<br />
Amfetamin er et syntetisk stoff, s<strong>om</strong> første gang ble fremstilt i 1887. <strong>og</strong> er det<br />
mest brukte sentralstimulerende stoffet i Norge.<br />
Amfetamin er et typisk stimulerende stoff. Rusen kjennetegnes av en følelse av<br />
velvære, energi <strong>og</strong> økt aktivitet. Brukere har en tendens til å tro at kondisjonen<br />
er bedre enn den er. Uro, forvirring, skjelving <strong>og</strong> noen ganger panikk <strong>og</strong><br />
tankeforstyrrelser kan forek<strong>om</strong>me. Rusen demper sultfølelse <strong>og</strong> søvnbehov.<br />
Brukere får ofte store pupiller, men ikke alltid. Høy puls <strong>og</strong> blodtrykk, samt<br />
høyere kroppstemperatur er andre typiske effekter.<br />
Ved inntak av høyere doser kan sterk svetting, feber, kramper, brystsmerter<br />
(evt. hjertekrampe) <strong>og</strong> kraftig forhøyet blodtrykk forek<strong>om</strong>me. Hjerneblødning<br />
<strong>og</strong> akutte forstyrrelser av hjerterytmen kan føre til døden. Brukerne er ofte<br />
rastløse, ukonsentrerte <strong>og</strong> prats<strong>om</strong>me med usammenhengende tankerekker.<br />
Brukerne har <strong>og</strong>så en tendens til å overvurderer sine ferdigheter <strong>og</strong> ta<br />
unødvendige sjanser. Noen kan bli irritable <strong>og</strong> aggressive.
Langtidsvirkninger av amfetamin<br />
Langvarig amfetaminmisbruk kan føre til ulike<br />
angstplager, depresjoner <strong>og</strong> psykotiske tilstander.<br />
Paranoide tilstander hvor man føler seg forfulgt <strong>og</strong><br />
overvåket er ikke uvanlig. Panikkangst er et annet ofte<br />
forek<strong>om</strong>mende problem. (bør det stå noe <strong>om</strong> oppheng<br />
<strong>og</strong> synshallusinasjoner??) Brukere kan <strong>og</strong>så bli svært<br />
aggressive, <strong>og</strong> voldelige handlinger kan bli utløst av<br />
bagateller.
Hva er GHB?<br />
GHB er en forkortelse for gammahydroksybutyrat, <strong>og</strong> er et stoff<br />
s<strong>om</strong> finnes naturlig i kroppen.<br />
<br />
GHB ble først fremstilt i 50-årene av den franske legen Dr.<br />
Laborit. Opprinnelig ble stoffet utviklet s<strong>om</strong> et<br />
bedøvelsesmiddel til bruk ved operasjoner. Bruken ble imidlertid<br />
begrenset da pasientenes reaksjon på stoffet var varierende <strong>og</strong><br />
uforutsigbar, <strong>og</strong> stoffet hadde flere uheldige bivirkninger.<br />
GHB påvirker den delen av hjernen s<strong>om</strong> blant annet styrer hjerte<br />
<strong>og</strong> lungefunksjonen. Ingen kan på forhånd si hvor mye den<br />
enkelte tåler av stoffet. En overdose GHB vil føre til bevisstløshet<br />
<strong>og</strong> pusteproblemer, <strong>og</strong> kan resultere i pustestans
Hva er Ecstasy<br />
Ecstasy er det vanligste navnet for piller <strong>og</strong> tabletter s<strong>om</strong><br />
inneholder Rusmiddelet 3,4metylendioksimetamfetamin<br />
(MDMA). Ecstasy selges<br />
vanligvis i tablettform, <strong>og</strong> kan karakteriseres både s<strong>om</strong><br />
et sentralstimulerende <strong>og</strong> s<strong>om</strong> et hallusin<strong>og</strong>ent stoff.<br />
Tablettene er ofte påført karakteristiske symboler eller<br />
tegn, <strong>og</strong> kan både være hvite eller ha ulike farger.
Ecstasy<strong>rus</strong>en<br />
Ruseffektene fra en ecstasypille vil s<strong>om</strong> oftest vare i 4-8<br />
timer. Ved inntak av en vanlig brukerdose er den<br />
stimulerende virkningen d<strong>om</strong>inerende. Man kan føle seg<br />
våken <strong>og</strong> opplagt, eller man kan føle seg full av energi <strong>og</strong><br />
interessert i folk <strong>og</strong> verden rundt. Man kan <strong>og</strong>så føle at<br />
sansene blir skjerpet, <strong>og</strong> at alt oppleves s<strong>om</strong> positivt.
Psykiske problemer<br />
knyttet til bruk av ecstasy<br />
Forskning har vist at bruk av MDMA fører til<br />
<strong>om</strong>struktureringer i visse nerveceller i hjernen, selv etter<br />
kort tids bruk. Hvor farlig dette er, vites fortsatt ikke.<br />
Bruk av ecstasy over tid kan imidlertid føre til ulike typer<br />
av angstplager, depresjoner <strong>og</strong> tankeforstyrrelser.<br />
Tankeforstyrrelsene kan arte seg s<strong>om</strong> paranoide<br />
vrangforestillinger, hvor en tror at folk er ute etter en.
Hva er LSD?<br />
LSD (Lysergic Acid Dietylamid) er et syntetisk stoff med<br />
hallusin<strong>og</strong>en virkning. Stoffet er veldig kraftig, <strong>og</strong><br />
mell<strong>om</strong> 50 til 100 mikr<strong>og</strong>ram (1 gram = 1 million<br />
mikr<strong>og</strong>ram) er en vanlig brukerdose. Fordi stoffet er så<br />
sterkt, drypper man det vanligvis på papirbiter for å<br />
regulere dosen, men stoffet forek<strong>om</strong>mer <strong>og</strong>så i små<br />
tabletter (mikrodotter) <strong>og</strong> s<strong>om</strong> dråper.
Hvordan virker LSD<br />
LSD er et hallusin<strong>og</strong>ent stoff, <strong>og</strong> hovedvirkningen er<br />
sansebedrag, <strong>og</strong> da spesielt synsbedrag. Former <strong>og</strong> farger på ting<br />
kan forandre seg. Vanlige <strong>og</strong> kjente tanker, eller situasjoner kan<br />
få uante meninger. Man kan ha en følelse av å "se musikk" eller<br />
"høre farger".<br />
Oppfatningen av tid <strong>og</strong> r<strong>om</strong> forandrer seg stadig. Brukeren er<br />
vanligvis klar over at det s<strong>om</strong> oppleves ikke er reelt, men kan ha<br />
vanskeligheter med å forstå hva s<strong>om</strong> er sansebedrag.<br />
Atferden kan derfor være uforutsigbar, med økt risiko for å foreta<br />
farlige handlinger. Dårlig koordinasjon, svekket muskelkraft <strong>og</strong><br />
skjelving kan inntre tidlig i <strong>rus</strong>en. Pupillene pleier å bli store <strong>og</strong><br />
pulsen blir høyere. Brukeren virker fjern <strong>og</strong> usammenhengende,<br />
<strong>og</strong> kan oppfattes s<strong>om</strong> sinnslidende
Bad trips <strong>og</strong> flash backs<br />
I noen tilfeller kan hallusinasjonene oppleves s<strong>om</strong> svært<br />
skremmende for brukeren. Dette kan oppleves s<strong>om</strong> <strong>om</strong><br />
man er i et mareritt man ikke klarer å våkne fra. Dette<br />
kalles Bad trips <strong>og</strong> har sammenheng med brukerens<br />
<strong>psykisk</strong>e tilstand, forventninger til <strong>rus</strong>opplevelsen <strong>og</strong><br />
miljøet, men er <strong>og</strong>så doseavhengige. Enkelte ganger kan<br />
LSD utløse alvorlige <strong>og</strong> langvarige psykotiske episoder.<br />
Et annet fen<strong>om</strong>en s<strong>om</strong> kan opptre ved bruk av LSD, <strong>og</strong><br />
andre hallusin<strong>og</strong>ener, er såkalte flash backs. Med dette<br />
mener man en plutselig <strong>og</strong> kortvarig gjenopplevelse av<br />
<strong>rus</strong>en uten nytt stoffinntak, gjerne opptil flere måneder<br />
etter siste gang man har tatt stoffet. Effekten er ofte veldig<br />
intens <strong>og</strong> kan være veldig skremmende.