Foredrag om rus og psykisk helse - Hjem

We Shall Overcome – onsdag 5. desember 2012
av Bjørn Ingar Pedersen

Hva er rus?
Flukt fra virkeligheten
Opprør mot voksengenerasjonen og det etablerte
samfunnet
Snarvei til underbevisstheten
Stimuli for å oppleve kortvarig velvære
Selvmedisinering
Måte å øke utholdenheten på dansegulvet
Afrodisiakum – for bedre sex
En subkultur for såkalte «kule klikker»

Hvem ruser seg og hvorfor?
Ungdom fra gode trygge hjem som søker spenning
Mobbeofre – som vil glemme det vonde
Mennesker som søker tilhørighet til en negativ
alternativ livsstil fordi de har mista fotfestet i livet
Karrieremennesker som må yte maksimalt
Yrkeskriminelle som trenger mindre hemninger
Krigsveteraner som vil glemme vonde opplevelser
Skoleungdom som stormleser før eksamen
Mennesker som synes de lever et for kjedelig liv

Hvilke rusmidler finnes i Norge?
Alkohol
Cannabis (Hasj / Marihuana)
Kokain
Heroin
Benzodiasapiner (Rohypnol, Vival, Valium, Rivotril
m.fl) – angstdempende medikamenter
Amfetamin
Ecstasy
LSD / PCP
GHB

Alkohol
Alvorlig depresjon forekommer ofte hos stordrikkere og
de som misbruker alkohol. Kontroversen har tidligere
dreid seg om hvorvidt de som misbrukte alkohol og
utviklet depresjon, drev selvmedisinering (som kan være
sant i noen tilfeller). Men nyere forskning har nå
konkludert med at kronisk overdrevent alkoholinntak i
seg selv direkte fører til alvorlig depresjon hos et
betydelig antall av alkoholmisbrukere.

Hva er cannabis?
Cannabis utvinnes av hampplanten Cannabis sativa.
Marihuana består av tørkede deler av planten, mens
hovedbestanddelen i hasj er harpiks fra planten. Det
lages også cannabisolje ved uttrekk av planten. Cannabis
er det mest utbredte narkotiske stoffet i Norge, og det
produseres hovedsakelig i Midtøsten, Afrika og Sør-
Amerika.

Hvor utbredt er bruken av cannabis?
Spørreundersøkelser viser at litt mer enn hver fjerde
ungdom mellom 15 og 20 år i Oslo har forsøkt cannabis.

Hvordan virker cannabis i kroppen?
Det er nå påvist at THC virker som en neurotransmitter.
Neurotransmittere er signalstoffer som virker som
"budbringere" mellom ulike sentra i hjernen. THC
binder seg til reseptorer (mottagere) som hovedsakelig
finnes i bestemte deler av hjernen. Disse funnene
stemmer godt overens med virkningene og
bivirkningene av cannabis, og da spesielt de
psykomotoriske virkningene (muskelbevegelser styrt av
hjernen) og innvirkningen på de kognitive funksjonene
(tenkeevne og hukommelse).

Hvordan virker cannabis i kroppen?
Som andre stoffer virker hasj forskjellig fra person til
person og avhengig av dose, men hovedvirkningene kan
deles inn i to: Hasj virker både dempende og
euforiserende. Den ene rusen gir brukeren ro og
avslapning, den andre påvirker følelsesliv og
tankefunksjoner. Med dette menes forstyrrelser av
tidsoppfatning, sanseinntrykk og oppmerksomhet, samt
at korttidshukommelsen og innlæringsevnen svekkes.
Ved høye doser eller langvarig bruk kan hallusinasjoner
og vrangforestillinger forekomme.

Cannabis, psykoser og schizofreni
Det er delte meninger om cannabisbruk kan føre til
schizofreni. Det finnes likevel et stort antall rapporter som
bekrefter en sammenheng. Cannabispsykosen vil ofte være
kortvarig, og kan vare fra én til seks uker. Det vil også være en
risiko for at psykosen blir langvarig (opptil flere år), men
dette skjer svært sjelden. Psykosen karakteriseres av
forfølgelsesmani, vrangforestillinger og hallusinasjoner, og av
og til aggressivitet og oppstemthet. Sannsynligvis øker
selvmordsrisikoen, og opplevelsen kan ha innvirkning på
personen for resten av livet. Ifølge nyere vurderinger regner
man med at ca. 10 % av alle kroniske cannabisbrukere
rammes av en psykose eller et cannabisutløst delirium.
Denne økningen kan ha sammenheng med at
konsentrasjonen av THC er høyere enn tidligere.

Hva er kokain
Kokain er et sentralstimulerende stoff som finnes i
bladene til kokabusken. Sniffing av kokain har vært
kjent siden 1800- tallet. Kokain er et hvitt, krystallisk
pulver som går under navn som "cola" og "brus". Kokain
er ofte sterkt blandet ut, spesielt den som omsettes på
gaten. Kokain er lett å oppløse i vann, og stoffet kan
derfor injiseres. Sniffing er den mest utbredte
bruksmåten. Crack er kokain som er omdannet til fast
form. Røyking gir rask økning av nivået av kokain i
blodet, og gir derfor sterkere effekt enn sniffing og
injisering. Dette gjør at en kan bli svært raskt avhengig.

Langtidseffekter av kokain
Bruk av kokain fører til biokjemiske forandringer i
hjernen. Signalene mellom nervecellene blir forstyrret
og redusert.
Effekten er på flere vis den motsatte av
kokainvirkningen, slik at mange får depresjoner og
endringer i sinnstilstanden.
De som bruker mye kokain, vil kunne få langvarige
forstyrrelser som preges av utmattelse, depresjoner,
urolig søvn- og sultfølelse. Vedvarende psykiske
lidelser kan være et resultat.

Heroin
Heroin framstilles av morfin ved en kjemisk prosess.
Syntetiske opioider, som heroin, er stoffer som er
framstilt i forsøk på å lage erstatningsstoffer for morfin
til medisinsk bruk. Heroin finnes gjerne som et hvitt
eller brunlig pulver, som løses opp i vann eller blandes
med en syre for injeksjon. De fleste gatepreparater av
heroin inneholder bare en mindre prosent av stoffet.
Opioider til medisinsk bruk finnes også i form av
kapsler, tabletter, sirup eller andre løsninger. Vanligvis
blir opioidene sprøytet inn i blodårene eller musklene,
men de kan også sniffes, røykes eller tas gjennom
munnen.

Langtidsvirkninger
Langvarig bruk av opioider kan føre til både fysiske og
psykiske forandringer. De siste kan være knyttet til
hjerneskader som kan inntreffe etter nær-døden
tilstander ved bruk av høye doser. Brukeren preges av
tretthet og mindre utholdenhet, følelsesmessig ubalanse
og manglende tiltakslyst.

Benzodiazepiner
Rohypnol, Mogadon, Flunipan, Librium, Apodorm, Rivotril,
Xanor, Valium, Vival, Stesolid og Sobril er alle eksempler på
registrerte legemidler som går innunder betegnelsen
benzodiazepiner. Utskrevet av lege benyttes benzodiazepiner
ved plager som angst, uro, søvnløshet og epilepsi.
Pillene brukes illegalt som et rusmiddel. Ungdom
Uteseksjonen kjenner til, bruker pillene som et dempende
middel og for å få sove etter å ha gått lengre tid på for
eksempel amfetamin eller ecstasy. Pillene brukes også
sammen med andre rusmidler for å øke effekten av rusen.

Skadevirkninger ved langvarig bruk
Bruk av benzodiazepiner kan føre til at man får psykiske
problemer som angst i visse situasjoner, nedsatt selvtillit,
dårlig sosial funksjon og tendens til isolasjon, et "flatt"
følelsesliv, manglende initiativ til å forandre situasjonen,
alvorlig depresjoner og selvmordstanker.

Hva er amfetamin
Amfetamin er et syntetisk stoff, som første gang ble fremstilt i 1887. og er det
mest brukte sentralstimulerende stoffet i Norge.
Amfetamin er et typisk stimulerende stoff. Rusen kjennetegnes av en følelse av
velvære, energi og økt aktivitet. Brukere har en tendens til å tro at kondisjonen
er bedre enn den er. Uro, forvirring, skjelving og noen ganger panikk og
tankeforstyrrelser kan forekomme. Rusen demper sultfølelse og søvnbehov.
Brukere får ofte store pupiller, men ikke alltid. Høy puls og blodtrykk, samt
høyere kroppstemperatur er andre typiske effekter.
Ved inntak av høyere doser kan sterk svetting, feber, kramper, brystsmerter
(evt. hjertekrampe) og kraftig forhøyet blodtrykk forekomme. Hjerneblødning
og akutte forstyrrelser av hjerterytmen kan føre til døden. Brukerne er ofte
rastløse, ukonsentrerte og pratsomme med usammenhengende tankerekker.
Brukerne har også en tendens til å overvurderer sine ferdigheter og ta
unødvendige sjanser. Noen kan bli irritable og aggressive.

Langtidsvirkninger av amfetamin
Langvarig amfetaminmisbruk kan føre til ulike
angstplager, depresjoner og psykotiske tilstander.
Paranoide tilstander hvor man føler seg forfulgt og
overvåket er ikke uvanlig. Panikkangst er et annet ofte
forekommende problem. (bør det stå noe om oppheng
og synshallusinasjoner??) Brukere kan også bli svært
aggressive, og voldelige handlinger kan bli utløst av
bagateller.

Hva er GHB?
GHB er en forkortelse for gammahydroksybutyrat, og er et stoff
som finnes naturlig i kroppen.
GHB ble først fremstilt i 50-årene av den franske legen Dr.
Laborit. Opprinnelig ble stoffet utviklet som et
bedøvelsesmiddel til bruk ved operasjoner. Bruken ble imidlertid
begrenset da pasientenes reaksjon på stoffet var varierende og
uforutsigbar, og stoffet hadde flere uheldige bivirkninger.
GHB påvirker den delen av hjernen som blant annet styrer hjerte
og lungefunksjonen. Ingen kan på forhånd si hvor mye den
enkelte tåler av stoffet. En overdose GHB vil føre til bevisstløshet
og pusteproblemer, og kan resultere i pustestans

Hva er Ecstasy
Ecstasy er det vanligste navnet for piller og tabletter som
inneholder Rusmiddelet 3,4metylendioksimetamfetamin
(MDMA). Ecstasy selges
vanligvis i tablettform, og kan karakteriseres både som
et sentralstimulerende og som et hallusinogent stoff.
Tablettene er ofte påført karakteristiske symboler eller
tegn, og kan både være hvite eller ha ulike farger.

Ecstasyrusen
Ruseffektene fra en ecstasypille vil som oftest vare i 4-8
timer. Ved inntak av en vanlig brukerdose er den
stimulerende virkningen dominerende. Man kan føle seg
våken og opplagt, eller man kan føle seg full av energi og
interessert i folk og verden rundt. Man kan også føle at
sansene blir skjerpet, og at alt oppleves som positivt.

Psykiske problemer
knyttet til bruk av ecstasy
Forskning har vist at bruk av MDMA fører til
omstruktureringer i visse nerveceller i hjernen, selv etter
kort tids bruk. Hvor farlig dette er, vites fortsatt ikke.
Bruk av ecstasy over tid kan imidlertid føre til ulike typer
av angstplager, depresjoner og tankeforstyrrelser.
Tankeforstyrrelsene kan arte seg som paranoide
vrangforestillinger, hvor en tror at folk er ute etter en.

Hva er LSD?
LSD (Lysergic Acid Dietylamid) er et syntetisk stoff med
hallusinogen virkning. Stoffet er veldig kraftig, og
mellom 50 til 100 mikrogram (1 gram = 1 million
mikrogram) er en vanlig brukerdose. Fordi stoffet er så
sterkt, drypper man det vanligvis på papirbiter for å
regulere dosen, men stoffet forekommer også i små
tabletter (mikrodotter) og som dråper.

Hvordan virker LSD
LSD er et hallusinogent stoff, og hovedvirkningen er
sansebedrag, og da spesielt synsbedrag. Former og farger på ting
kan forandre seg. Vanlige og kjente tanker, eller situasjoner kan
få uante meninger. Man kan ha en følelse av å "se musikk" eller
"høre farger".
Oppfatningen av tid og rom forandrer seg stadig. Brukeren er
vanligvis klar over at det som oppleves ikke er reelt, men kan ha
vanskeligheter med å forstå hva som er sansebedrag.
Atferden kan derfor være uforutsigbar, med økt risiko for å foreta
farlige handlinger. Dårlig koordinasjon, svekket muskelkraft og
skjelving kan inntre tidlig i rusen. Pupillene pleier å bli store og
pulsen blir høyere. Brukeren virker fjern og usammenhengende,
og kan oppfattes som sinnslidende

Bad trips og flash backs
I noen tilfeller kan hallusinasjonene oppleves som svært
skremmende for brukeren. Dette kan oppleves som om
man er i et mareritt man ikke klarer å våkne fra. Dette
kalles Bad trips og har sammenheng med brukerens
psykiske tilstand, forventninger til rusopplevelsen og
miljøet, men er også doseavhengige. Enkelte ganger kan
LSD utløse alvorlige og langvarige psykotiske episoder.
Et annet fenomen som kan opptre ved bruk av LSD, og
andre hallusinogener, er såkalte flash backs. Med dette
mener man en plutselig og kortvarig gjenopplevelse av
rusen uten nytt stoffinntak, gjerne opptil flere måneder
etter siste gang man har tatt stoffet. Effekten er ofte veldig
intens og kan være veldig skremmende.