Fjernsjakk-2-13

Recommendations

Info

dens beste computere. Med en «flat» stilling kan den ikke, uansett hvor mange timer maskinen står og «kverner», komme opp med noe vinsttrekk, ganske enkelt fordi noe slikt ikke finnes. Og ganske mange stillinger i praktisk spill er av den typen. Om Magnus spiller mot et slikt monstrum, vil han selvsagt ikke innlate seg på skarpt spill og risikable ofre (som han kan mot en menneskelig motstander, ofte med hell), men være lur nok til å velge solide trekk som holder stillingen i fortsatt balanse. Altså: Enhver stilling har en «status», som er enten remis, vinst for hvit eller vinst for svart, forutsatt det/de beste trekk. Den som er i trekket, har en viss mengde (kanskje 20-30) trekk til disposisjon, og disse kan deles i to grupper: A) det ene eller den gruppe av trekk som opprettholder stillingens status, og B) de øvrige trekk, avgjørende feil som forverrer stillingens status, fra remis til tap, eller fra vinst til remis, eller (enda verre) til tap. (Endring andre veien, f.eks. fra remis vil vinst, er altså logisk umulig.) I de fleste stillinger er det mer enn ett trekk i gruppe A), dvs. trekk som opprettholder stillingens status, og logisk sett er det da hipp som happ hvilket trekk som velges. Det er ikke slik, som enkelte store stillingere har hevdet, at det i enhver stilling gjelder å finne «det sterkeste trekket», for dette trekket (i entall) finnes bare når bare ett trekk («enda draget») opprettholder stillingens status . Dette siste kan være et ekte «problemtrekk» som bare sterke spillere eller analysemotorer finner, men som oftest er det så trivielt som å slå tilbake i et avbytte eller avverge en sjakk på kongen (da det tilmed kan være eneste lovlige trekk). Men innen gruppe A) er det selvsagt store forskjeller. Noen av dem kan med full rett beskrives som feiltrekk og få et ? hengt på seg, selv om de ikke er «avgjørende feil» og i og for seg opprettholder stillingens status. Et trekk kan være godt av flere grunner, f.eks. at det, mer 14 enn andre trekk, frister motstanderen til å gjøre en avgjørende feil og/eller gjør det vanskelig for ham å finne det eller de trekk som holder balansen. Her dreier det seg mye om psykologi, men hvor mye psykologi skjønner analysemotorene når de må velge mellom (tilsynelatende) like gode trekk? Hvordan vinnes et parti? Når man ikke kan vinne uten ved «hjelp» fra motstanderen (avgjørende feil, evt. tidstap), hvordan vinner man da? Som nevnt ender de fleste partier (opptil 90%) på de høyeste nivåene i fjernsjakk med remis, de fleste trolig uten at det har vært gjort en eneste avgjørende feil. Kanskje har begge spillerne bestrebet seg på å spille «solid», dvs. finne trekk som med stor sikkerhet fortsatt holder stillingen innenfor remisgrensen. Lykkes man med det, taper man garantert ikke, og man kan hele tida håpe på at motstanderen «gjør seg bort», dvs. kommer i skade for å begå en avgjørende feil. Men som oftest skjer det ikke. «Gjør framfor alt ingen feil!» er et råd som er lettere å huske enn følge. Ja, når en spiller, uansett nivå og spilleart, velger ett trekk blant flere «kandidat-trekk», er det alltid i mer eller mindre fast overbevisning om at trekket er godt, iallfall ikke noe feiltrekk. Men det kan likvel være en avgjørende feil selv om det ser godt ut – skinnet bedrar! Og det er nettopp dette som er magien ved sjakkspillet. Man kan spille et helt parti, gjøre utelukkende «naturlige trekk», og likevel tape – uten å ane hvor man spilte feil! Stormestre er selvsagt flinkere enn svakere spillere til å gjennomskue de bare tilsynelatende gode trekkene og til å velge et trekk som i det minste ikke får stillingen til å bryte remisgrensen. Og med analysemotorene blir ikke bare de rent taktiske feilene eliminert, men også mange (ikke alle!) «posisjonelle feiltrekk». Den
nå ganske allmenne bruken av analysemotorer har dermed hevet nivået i fjernsjakken flere hakk, særlig på de middels og lavere nivåene, slik at avstanden (klasseforskjellen) mellom spillerne på ulike nivåer er blitt mindre. (Dette har bl.a. ført til færre klasser i norsk fjernsjakk, og at nye og lovende spillere lettere får lov til å delta i norgesmesterskapet, hvor de ofte klarer seg fint.) Når remisprosenten ennå ikke er kommet opp i 100, og neppe vil gjøre det i overskuelig framtid, trass i stadig sterkere analysemotorer og maskinvare – er det nesten et under og et bevis på spillets uutgrunnelige mysterier (de religiøse vil si «guddommenlige opprinnelse»). Det betyr at også analysemotorene, selv med lang betenkningstid, er i stand til en gang imellom å anbefale trekk som etter hvert viser seg å være en avgjørende feil. Ubalanserte stillinger Men hvordan kan analysemotorene, med sin nesten ubegrensede regnekapasitet, i det hele tatt komme i skade for å anbefale et feiltrekk? Nøkkelen til forståelse av dette ligger i begrepene «ubalansert stilling» og «horisont-effekten». En stilling er ubalansert når de to sidene (hvit og svart) har «hver sine fordeler», og disse fordelene er «inkommensurable», dvs. ikke kan måles etter en felles målestokk for å fastslå hvilken som er størst. Det kan f.eks. dreie seg om en bonde (eller 2-3) mot angrepssjanser, eller (enda verre) en kombinasjon av fordeler og svakheter på begge sider av brettet. Poenget er at det ikke fins noen målestokk for hvem sin fordel som er størst, dvs. hva som er stillingens egentlige status (1-0, ½-½, 0-1). Det eneste svaret ligger i det videre spill, og det kan godt ta 20-30 trekk (kanskje enda mer) før man vet svaret. Og her kommer den såkalte «horisont-effekten» inn: Jo lenger framme i «horisonten», jo flere trekk før det blir klart om et trekk (f.eks. et offer) er godt eller ikke, desto 15 vanskeligere er det å vurdere trekket korrekt, også for motorene. Utfra elementær matematikk vet man at antall mulige stillinger etter 20- 30 trekk eller mer er astronomisk, og da kan man forstå at selv de kraftigste analysemotorene får problemer. Det er vel fortsatt den menneskelige intuisjonen hos den gode spilleren som er best til å vurdere om langsiktige utsiktene etter et trekk som gjør stillingen mer ubalansert og utfallet av partiet mer uforutsigbart. Slik har det alltid vært i nærsjakk, og slik er det altså fortsatt i fjernsjakk – uansett hvor gode analysemotorene er blitt! La meg avslutte med et konkret eksempel på hvordan det, selv i partier mellom verdens beste fjernsjakkspillere, er mulig å vinne. Partiet er fra den 27. VM-finalen. Når få partier gjenstår, kan begge disse spillerne vinne denne finalen. Det er lov å anta at begge bruker noen av de beste analysemotorene som i dag finnes. Semen U. Pinkovetsky (RUS) Reinhard Moll (GER) 27. VM-finale. 1.e4 c5 2.Sf3 Sc6 3.d4 cxd4 4.Sxd4 Sf6 5.Sc3 e5 6.Sdb5 d6 7.Lg5 a6 8.Sa3 b5 9.Lxf6 gxf6 10.Sd5 f5 11.c3 Lg7 12.Ld3 Le6 <strong>13</strong>.Sxb5 axb5 14.Lxb5 Ld7 Dermed har vi en meget ubalansert stilling, og det er meget vanskelig å vite hva som er best Forts. side 9
Page 1 and 2: FJERNSJAKK Organ for Norges Fjernsj
Page 3 and 4: Redaktøren/lederens hjørne Velkom
Page 5 and 6: så vi får nærme oss litt. 34...
Page 7 and 8: - Jeg er den første norgesmester f
Page 9 and 10: Sorts stilling er allerede tapt pos
Page 11 and 12: Sven Nordal som den helt store vete
Page 13: klart å bli uslåelig - heller ikk
Page 17 and 18: — 17 TURNERINGSBAROMETER TURNERIN
Page 19 and 20: SeniorNM 2012. Sluttabell 19 1 2 3
Page 21 and 22: NM/A/13 1 2 3 4 Sum 1. Thorbjørn S
Page 23 and 24: Red. har sammenliknet denne lista m

Fjernsjakk-2-13

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?