Fjernsjakk-2-13

Recommendations

Info

44.c4! Som vi kan ha mistanke om, blir de hvite bøndene nå akkurat for sterke. 44...h3 45.b4 Tb8 46.c5 Ta7 47.Sc3 Ld7 Varianten 47...Tab7 48.b5 Ld7 49.Kb3 Lxb5 50.Sxb5 Txb5+ 51.Kc4 Tb1 52.Kd5! holder heller ikke for svart. 48.Th2 Ta5 49.Kc2 Ta6 Eller 49...Taa8 50.Tc4 Le6 51.Th4. 50.Th1 Kg6 51.Tg1+! Kh5 52.b5 Lxb5 53.Sxb5 Txb5 54.Td5+ Kh6 55.d7 Ta8 56.d8D Txd8 57.Txd8 Txc5+ 58.Kd3 Tb5 Like greit, siden alternativet 58...Kh7 59.Tg3 Th5 60.Tgg8 også taper ganske umiddelbart. 59.Th8# 1 – 0 Har du spilt et godt parti? Send det til redaktøren! 12 Noen tanker omkring analysemotorene og «remisdøden» av Øystein Sande Etter at analysemotorene (Fritz, Rybka, Houdini m.fl.) er blitt i praksis obligatorisk for alle som vil spille fjernsjakk uten å ende som slaktoffer, har prosenten partier som ender med remis, økt merkbart. I VM-finalene har den økt fra bare 27 i den aller første VM-finalen (på 1950-tallet) til 57 i den 17. (den som Ivar Bern vant), og videre til 90 i den 27. VM-finalen (se oversikt på slutten av artikkelen). Også på fleste andrenivåene har remisprosenten steget. Betyr så dette at vårt kjære spill er på full fart til å avgå ved «remisdøden», ved at analysemotorene snart blir så smarte og prosessorene så kraftige at det blir mulig å spille feilfritt, slik at alle partiene (over et visst amatørnivå) uunngåelig ender remis, og det ikke lenger kan kåres en vinner og ikke settes opp noen resultatliste? Vil remisprosenten i VM-finalen fortsette å stige fra 90% til 100%? Ennå er vel ingen turnering endt med bare remiser, men det er kanskje bare et tidsspørsmål? Iallfall ser man stadig at flere spiller remis i samtlige av sine partier, og stadig flere spillere aldri taper noe parti. Den samme tendensen ser vi også i de siste norgesmesterskapene. Frykten for «Remistod» (som det heter på tysk, det internasjonale sjakkspråket) er for øvrig mye eldre enn dagens fjernsjakk og analysemotorene. Begrepet stammer fra tidligere verdensmester Capablanca, som allerede i 1920-årene registrerte at stadig flere partier (inkludert hans egne) endte med remis. Denne frykten ble gjenopplivet de første tiårene etter 2. verdenskrig, da stadige framskritt i sjakkteorien (særlig åpningsfasen, men til del også midtspill og sluttspill) førte til stadig flere «stormesterremiser». I dag kan vi konstatere at faren for remisdød var grunnløs for nærsjakkens vedkommende. Ingen nærsjakkspiller har
klart å bli uslåelig – heller ikke Magnus Carlson! Alarmen er avblåst. men bare for nærsjakkens vedkommende. Nå har altså spøkelset remisdød i dag gjenoppstått i en helt annen skikkelse enn det hadde på Capablancas tid: i fjernsjakken i og med analysemotorene. Riktignok lever og blomstrer fjernsjakken fortsatt, men har vi noen garanti mot at stadig flere fjernsjakkspillere blir uslåelige, og at det bare er et tidsspørsmål før vi ser turneringer som ender med 100% remis, slik at det verken kan kåres en vinner eller settes opp en rangert resultatliste? Noen vil si at sjakken er et guddommelig spill, og derfor vil overleve uansett hvor mye data-teknologien, med sine stadige framskritt, forsøker å analysere spillets hemmeligheter til bunns. Selv er jeg ikke så overbevist om akkurat det «guddommelige», men jeg vil hevde at sjakkspillet er blant de aller ypperste blant menneskehetens oppfinnelser. Det er nå 16 år siden Kasparov tapte for Deep Blue, og da florerte det med dystre spådommer. I dag kan vi konstatere at sjakkspillet, også fjernsjakken, har overlevd og synes å blomstre som aldri før. Ingen kan spå sikkert om framtida, og jeg hører til dem som tror at også fjernsjakken vil overleve, selv når analysemotorene blir enda mer raffinerte enn de er i dag. La meg prøve et resonnement omkring hva Fritz, Rybka, Houdini osv. kan og ikke kan klare, og hvorfor det fortsatt vil være mulig å vinne og tape fjernsjakkpartier. Tre statuser: 1-0, ½-½ og 0-1 Dette er som kjent de tre mulige utfall av ethvert sjakkparti. Men det er noe mer: Det er de tre mulige «statusene» som kan tilskrives enhver stilling som oppstår på sjakkbrettet. Et rent logisk resonnement tilsier nemlig at enhver stilling har en av tre statuser: 1) vinst for hvit, 2) vinst for svart, 3) remis – dette vel å merke ved beste spill fra begge parter i fortsettelsen. <strong>13</strong> La oss videre forutsette at utgangsstillingen har statusen «remis» (vanskelig å bevise, men århundrer med praktisk spill taler for det). Da følger det logisk at et parti med nødvendighet vil ende med remis om begge partier hele tida gjør trekk som opprettholder denne statusen, dvs. hele tida holder partiet innenfor det som gjerne omtales som «remisgrensen». Ja, i praktisk spill, og det ikke bare på høyt nivå, skjer det ofte at partier ender med remis uten noen gang å ha beveget seg utenfor remisgrensen. Videre følger det at skal et parti vinnes/ tapes, må den tapende part ha begått en avgjørende feil, dvs. et trekk som endrer stillingens status fra «remis» til «vinst» for hvit eller svart, slik at beste spill fra begge parter da ikke lenger ender med remis, men med vinst for sistnevnte part. Men i praktisk spill er det selvsagt ikke sikkert at sistnevnte alltid finner det/de beste trekkene, og kan godt i sin tur gjøre en avgjørende feil, slik at stillingen igjen skifter status, i beste fall til remis, i verste fall til tap, jfr. munnhellet «den som gjør den nestsiste feilen, vinner». Altså: Ingen kan vinne et parti uten at motstanderen gjør minst én (avgjørende) feil. Om han ikke gjør det, er det rett og slett umulig å vinne, samme hvor «genial» man er, hvor mye man har studert, forberedt seg osv. osv. Heller ikke analysemotorene kan endre på dette. Man er alltid prisgitt noe man selv ikke har kontroll over om man skal vinne, det holder ikke med «alene av egen kraft og styrke» (som med noen rett kan sies om enkelte idretter). Av og til støter man på sensasjonelle overskrifter av typen «Maskinen som knuser Magnus», som gir inntrykk av at det nå fins maskiner og programvare som ubønnhørlig kan slå en hvilken som helst motstander (med mulig unntak av en annen maskin av samme kaliber). Men heller ikke maskiner og datateknologi kan trylle. Ingen kan lage gull av gråstein, heller ikke verdens beste analysemotor, kjørt på ver-
Page 1 and 2: FJERNSJAKK Organ for Norges Fjernsj
Page 3 and 4: Redaktøren/lederens hjørne Velkom
Page 5 and 6: så vi får nærme oss litt. 34...
Page 7 and 8: - Jeg er den første norgesmester f
Page 9 and 10: Sorts stilling er allerede tapt pos
Page 11: Sven Nordal som den helt store vete
Page 15 and 16: nå ganske allmenne bruken av analy
Page 17 and 18: — 17 TURNERINGSBAROMETER TURNERIN
Page 19 and 20: SeniorNM 2012. Sluttabell 19 1 2 3
Page 21 and 22: NM/A/13 1 2 3 4 Sum 1. Thorbjørn S
Page 23 and 24: Red. har sammenliknet denne lista m

Fjernsjakk-2-13

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?