Godt Tenkt - Norsk Motorcykkel Union

26
Lik det eller ikke, men vi har det veinettet vi
har, og det må vi bare (over)leve med. Det
er imidlertid forskjell på farlige veier og dårlige
veier. Dårlige veier må vi leve med, farlige veier
må vi si fra om. Enten ved å ringe 175 (Vegtrafi
kksentralen) eller ved å bruke veifelleskjemaet
på www.nmcu.org
Selv om vi i NMCU gjør det vi kan overfor veimyndighetene
slik at forholdene skal bli så gode
som mulig, er vi nødt til å forholde oss til den
veien som fi nnes. Hvis ikke må vi bli hjemme.
Veifeller
Det er bestandig noe i veien
Det betyr at vi må lære oss å takle løsgrus
om våren, sprekker i asfalten og såpeglatt
dieselsøl. Derfor er det viktig at du som motorsyklist
lærer deg å kjenne igjen signalene på disse
veifellene, slik at du ikke kortslutter når de, som
regel helt uventet, dukker opp. De mest oppvakte
har nok allerede regnet ut at det igjen dreier seg
om å innta handlingsberedskap. Det er nemlig
ikke alle såkalte veifeller som er like farlige som
det de kan virke som i utgangspunktet.
Selvsagt er det ubehagelig å plutselig oppdage
at en eller annen har lagt fra seg et lite lass med
grus akkurat i det du er i ferd med å brekke ned
sykkelen foran en fi n sving. Men det viktigste er
uansett ikke å stivne når du oppdager sand og
grus i veibanen. Faktisk er ofte den beste løsningen
å ikke gjøre noe som helst. Det er garantert
bedre grep lenger fremme og sykkelen din har
større stabilitet enn du tror. Se deg ut av faren
med lave skuldre og blikket langt frem. Den
instinktive feilreaksjonen i en slik situasjon vil
være å tråkke alle bremser i bunn. Men som
oftest fører det til det stikk motsatte av det du