Bacheloroppgave i fysioterapi - Sykehusklovnene

5.0 KONKLUSJON
Jeg har i denne oppgaven med utgangspunkt i mine to informanter, ønsket å finne ut
hvilke erfaringer fysioterapeuten og sykehusklovnen har gjort seg gjennom samarbeid og
hvordan de gjennom samarbeidet fremmer bevegelsesglede hos langtidssyke barn.
Tatt i betraktning mine datas relevans samt min egen påvirkning av data (Dalland, 2007),
tror jeg at et godt samarbeid vil gagne ikke bare barnet, men også samarbeidspartnerene.
Gjennom samarbeidet kan det se ut som at både klovnen og fysioterapeuten utvikler seg
som fagfolk både ved at de tar seg tid til å reflektere over- og i handling. De er i en evig
læringsprosess.
Det kan tyde på at en rolleavklaring er en forutsetning for at et samarbeid skal foregå
uten konflikter. Dette gjelder både overfor sykehusklovn og fysioterapeut, men også
overfor barnet da det skaper trygghet.
Gjennom samarbeidet får de innvolverte parter utfordringer, blant annet ved at de
utfordrer sine roller og åpner opp for usikkerhet og spontanitet. Dette krever evnen til å
improvisere. Og som Alterhaug utrykker det i Ronge (2003) så krever improvisasjon
yrkesutøvere med dyp og internalisert kunnskap. En annen utfording er barnas
impulsivitet og økte aktivitet under samarbeidet. Ved å endre målsetningen i løpet av
disse ’klovnedagene’, ser der ut til at de mestrer denne utfordringen.
Det tyder på at gjennom et samarbeid fremmes innsatsen barnet utøver og gleden over å
bevege seg. Barnet får økt motivasjon og det åpnes opp og gir rom for lek og ”å være” i
sine følelser. Videre ser det ut til at gjennom samarbeidet fremmes barnets egne ressurser
som gjenspeiler seg i økt mestring og selvfølelse.
Det en rekke interessante tema jeg er nysgjerrig på, samt berørte tema jeg gjerne skulle ha
gått videre med, eksempelvis innenfor samarbeidsrelasjon, kunnskapsutvikling og
empowerment, men som jeg har måttet la ligge på grunn av oppgavens avgrensing.
Kandidatnr.: 218996
27