Bacheloroppgave i fysioterapi - Sykehusklovnene

arnet fortsatt føle seg liten og med redusert kontroll, bare ikke like alene om følelsen?
Hvor gjennomtenkt er dette i hensyn til å fremme barnets ressurser og styrke, og er det i
tråd med blant annet Engelsrud (1998) og rammeplanen for fysioterapiutdanningen
(2004), som sier en må styrke barns egenverd og den enkeltes muligheter og ressurser?
Eller en kan se på alliertrollen slik: ”... den lille klovnen gjør ting barn/voksne kan kjenne
seg igjen i. Det er medmenneskeligheten, gjennkjennelsen i hverdagens utfordringer”.
Her legger klovnen også vekt på i sin rolle å være barnets allierte ved å gjøre ting barn og
voksne kan kjenne seg igjen i. Klovnen inntar barnets rolle som barnet kjenner seg igjen
i. Gjenkjennelse gir barnet trygghet. Klovnen spiller på lag med barnet og barnet føler seg
ikke alene. Klovnen speiler barnet, barnet føler seg sett og får aksept for sine følelser.
Ved å gi aksept for følelsene vil barnet utvikle kunnskap om seg selv, lytte til kroppens
signaler og behov (Engelsrud, 1998).
Kandidatnr.: 218996
26