Bacheloroppgave i fysioterapi - Sykehusklovnene

underholdningsbiten? På den andre siden sier også fysioterapeut 1 at gjennom et
samarbeid kommer også en rekke utfordinger:
”Når klovnen er med må jeg selvsagt spille og samarbeide med henne. Det kan
planlegges mye i møter på forhånd, men ikke i detaljer(...) det krever en rolle der
jeg må improvisere i større grad.
Her viser terapeuten at hennes rolle med klovn tilstede ikke er helt klarlagt, eller er det
slik at det ikke lar seg gjøre å klargjøre rolleparet hundre prosent da de har ”... åpnet opp
for stor grad av impulsivitet og fleksibiltet fra begges sider...” som fysioterapeuten selv
utrykker det? Videre sier fysioterapeut 1: ” Så rollen min med klovn til stede blir på en
måte mer usikker og mindre forutsigbar”. Hva skal til for å være i en slik situasjon der
rollen er usikker og uforutsigbar? Som nesten nyutdannet er dette en lite ønsket situasjon.
Slik jeg ser det, må en være ekspert, ikke den tradisjonelle eksperten – teknikeren
(Thornquist, 1998), men den eksperten som kan improvisere fordi den innehar mye
kunnskap og et stort handlingsreportoar som Alterhaug utrykker det i Ronge (2003).
Fysioterapeuten og klovnen sier begge at de må være åpne for improvisasjon. For å
kunne improvisere må en kunne handle utover planlagt handling. Alterhaug, i Haugan
(2003), retter søkelyset på improvisasjonskunsten, eller den ’tause kunnskap’som han
også kaller den. For å kunne improvisere i følge Alterhaug må en være i samspill.
Samspill handler i følge han, om å lytte til og stole på hverandre. En må også ha tillit til
seg selv, sin egen kunnskap og tillit til den en spiller med. Jeg antar at det er den faglige
kunnskap han her snakker om. Sykehusklovnen gir også et eksempel på hvordan hun
bruker improvisasjonskunsten i møtet med barnet: ”... en skuespiller som improviserer
med barnet må øve lenge(...) det blir som et samspill når den (improvisasjonen)
fungerer...”. Her sier også klovnen at en oppnår et samspill med barnet hvis
improvisasjonen fungerer og at det er noe en må trene lenge på for å lykkes. Dette er i
samsvar med det Alterhaug i Ronge (2003) sier at en kun er i stand til å improvisere når
en har erfaing og dyp kunnskap. Da får man en prosess i følge Alterhaug hvor nærvær og
kompetanse er basis. For å mestre improvisasjonens kunst, må man være god på det en
gjør, og kanskje det er derfor klovn og fysioterapeut har gode erfaringer med å
Kandidatnr.: 218996
20