Bacheloroppgave i fysioterapi - Sykehusklovnene

2.4.2 Hospitaliserte barn
I 2003 var det 87404 sykehusinnleggelser i Norge fra alderen 0 – 16 år. De fleste av dem
er småbarn. (Grønseth og Markestad, 2005). For barnet som er innlagt på sykehus, er
sykehuset ufamiliært og kan føles truende. Barnet separeres fra sin familie og sine
venner, og introduseres for, og må samarbeide med mennesker det ikke kjenner (Gryski,
2003). Barnet føler et tap av det livet det hadde før diagnosen ble stilt. Tapet av det vante
kan gi barnet en dyp følelse av sorg som krever dets krefter. (Bringager et al, 2003). Barn
blir lett utrygge i ukjente omgivelser. Glede, humor og lek bidrar til trygghet og velvære
(Grønseth og Markestad, 2005). Det er viktig at langtidssyke barn har en opplevelse av
egenverd, kompetanse og mestring. Med en gang et barn er sykt, fokuseres det veldig på
det syke. Barns felles overordnede mål er vekst og utvikling. Det er derfor viktig å se det
friske i barnet som er sykt, se etter barnets ressurser og fokusere på dets muligheter
(Bringager et al, 2003). Langtidssyke barn lider ofte av smerter og/eller funsksjonssvikt
som gir en opplevlese av tap av å høre hjemme i sin egen kropp og i verden (Råheim,
2003). Dette tapet forsterkes ved å være innlagt på et sykehus (Bringager et al, 2003).
Med dette tapet vil både kroppen og sykehusmiljøet være et hinder for deltakelse.
Smerter i kroppen eller en form for funksjonssvikt vil også være hemmende for spontan
aktivitet (Råheim, 2003). For barn gjenspeiler denne spontane aktiviteten seg ofte i lek.
Alvorlige syke barn har nedsatte krefter til å leke og angsten for et fremmed miljø virker
ofte hemmende (Bringager et al, 2003). (Bringager et al (2002) skriver om kreftsyke
barn, og etter min oppfatning er dette overførbart til å omhandle langtids- og kronisksyke
barn generelt.)
2.5 Humor og helse
Det er skrevet mye om humor og helse og det finnes mange anektdder som indikerer at
latter og humor kan brukes som terapi (Tyrdal, 1999). De fleste rapportene om humor er
basert på erfaring. Det finnes lite dokumentasjon basert på god forskning (Tyrdal, 2002).
Likevel har humor som terapi fått en økende oppmerksomhet fra helsepersonell som er
interesserte både i de fysiske og psykiske effektene av pasienters velvære (Goodenough
et al, 2005). I følge Tyrdal (1999) har humor en oppmuntrende effekt på kropp og sinn.
Latter gir velvære og følelse av å være verdsatt. Den gir samhold, hever smerteterskelen
Kandidatnr.: 218996
7