Bacheloroppgave i fysioterapi - Sykehusklovnene

Recommendations

Info

kunnskap på kaller han den ’bakåtblickande’. Denne kunnskap handler om å rette blikket eller oppmerksomheten mot seg selv. Molander mener vi bør skaffe oss mer kunnskap om oss selv, den som handler. Denne kunnskap er reflekterende i den måten at man ser på hvordan en selv har handlet (Molander, 1997). 2.4 Hospitaliserte, langtidssyke – og kronisk syke barn 2.4.1 Langtidssyke og kronisk syke barn Antallet langtidssyke barn øker. Til tross for økende velstand, satsing på det kurative og medisinske framskritt, er ikke alt vel med barnehelsen. Omfanget langtidssyke barn i Norden var i 1996 så høyt som 15,7 %, og hadde økt fra 8,3 % siden 1984. På grunn av medisinske fremskritt, vil de fleste barn som tidligere ikke overlevde nyfødtperioden nå leve opp med stort sett god livskvalitet. Til gjengjeld har alvorlighetsgraden for de helt små som overlever økt, da disse ofte får multifunksjonshemminger. Antallet kronisk syke barn er antakeligvis stigende (Heiberg 2001). Kroniske sykdommer fører ofte til fysiske begrensinger, noe som ofte fører til forsinket motoriske utvikling (Grønseth og Markestad, 2005). Søderstrøm (2006) har forsket på hvordan barn med fysiske begrensinger opplever hverdagslivet i et samfunn som er opptatt av idealer i forhold til kropp, utsende, helse og personlig identitet. Hun fant blant annet at det å være med vennene sine og være lik dem er et viktig moment. I tillegg knytter barn sin sykdom opp mot funskjon og ikke til patologi. Dette underbygger betydningen av følelsen av inkludering og likhet. Barn med kroniske sykdommer vil derfor ofte falle utenfor sosiale sammenhenger da disse ofte er knyttet opp til fysiske aktiviteter (Søderstrøm, 2006). Likhet og anderledeshet står dermed sentralt. Heiberg (2002) peker på at norske barn i økende grad blir eksponert for anderledeshet. Ikke bare med henhold til hudfarge, men også sykdom og funksjonshemninger. Dillemaet i forhold til likhet og anderledeshet blir da i følge Søderstrøm (2006) at man på den ene siden bør trene opp barnas fysikk for at de skal kunne delta i fysisk aktivitet med jevnaldrene, og på den andre siden må en være forsiktig med å fokusere på kropp og fysiske aktiviteter hvis dette er grobunn for opplevelse av nederlag og annderledeshet. Et alternativ til dette er å vektlegge barnas kroppslige erfaringer (Søderstrøm, 2006), da kroppslige ergaringer og selvbilde henger sammen (Engelsrud, 1998). Kandidatnr.: 218996 6
2.4.2 Hospitaliserte barn I 2003 var det 87404 sykehusinnleggelser i Norge fra alderen 0 – 16 år. De fleste av dem er småbarn. (Grønseth og Markestad, 2005). For barnet som er innlagt på sykehus, er sykehuset ufamiliært og kan føles truende. Barnet separeres fra sin familie og sine venner, og introduseres for, og må samarbeide med mennesker det ikke kjenner (Gryski, 2003). Barnet føler et tap av det livet det hadde før diagnosen ble stilt. Tapet av det vante kan gi barnet en dyp følelse av sorg som krever dets krefter. (Bringager et al, 2003). Barn blir lett utrygge i ukjente omgivelser. Glede, humor og lek bidrar til trygghet og velvære (Grønseth og Markestad, 2005). Det er viktig at langtidssyke barn har en opplevelse av egenverd, kompetanse og mestring. Med en gang et barn er sykt, fokuseres det veldig på det syke. Barns felles overordnede mål er vekst og utvikling. Det er derfor viktig å se det friske i barnet som er sykt, se etter barnets ressurser og fokusere på dets muligheter (Bringager et al, 2003). Langtidssyke barn lider ofte av smerter og/eller funsksjonssvikt som gir en opplevlese av tap av å høre hjemme i sin egen kropp og i verden (Råheim, 2003). Dette tapet forsterkes ved å være innlagt på et sykehus (Bringager et al, 2003). Med dette tapet vil både kroppen og sykehusmiljøet være et hinder for deltakelse. Smerter i kroppen eller en form for funksjonssvikt vil også være hemmende for spontan aktivitet (Råheim, 2003). For barn gjenspeiler denne spontane aktiviteten seg ofte i lek. Alvorlige syke barn har nedsatte krefter til å leke og angsten for et fremmed miljø virker ofte hemmende (Bringager et al, 2003). (Bringager et al (2002) skriver om kreftsyke barn, og etter min oppfatning er dette overførbart til å omhandle langtids- og kronisksyke barn generelt.) 2.5 Humor og helse Det er skrevet mye om humor og helse og det finnes mange anektdder som indikerer at latter og humor kan brukes som terapi (Tyrdal, 1999). De fleste rapportene om humor er basert på erfaring. Det finnes lite dokumentasjon basert på god forskning (Tyrdal, 2002). Likevel har humor som terapi fått en økende oppmerksomhet fra helsepersonell som er interesserte både i de fysiske og psykiske effektene av pasienters velvære (Goodenough et al, 2005). I følge Tyrdal (1999) har humor en oppmuntrende effekt på kropp og sinn. Latter gir velvære og følelse av å være verdsatt. Den gir samhold, hever smerteterskelen Kandidatnr.: 218996 7
Page 1 and 2: !"#$%&'()*'+&,%-,#".'/+#.0%12,$, "
Page 3 and 4: ABSTRACT Summery The physiotherapis
Page 5 and 6: 3.0 METODE s. 10 3.1 Valg av metode
Page 7 and 8: 1.0 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for val
Page 9 and 10: 2.0 TEORI Her har jeg valgt å trek
Page 11: velvære eller en følese av kontak
Page 15 and 16: evegelsene er i verden som subjekt
Page 17 and 18: forståelse og erfaringer og som ik
Page 19 and 20: spørsmål tilbake for å forsikre
Page 21 and 22: 4.0 RESULTAT OG DRØFTING I dette k
Page 23 and 24: 4.2.2 Refleksjon i handling ”...
Page 25 and 26: 4.4 Ekspertrollen ” ... klovnen k
Page 27 and 28: samarbeide da de mestrer samspillet
Page 29 and 30: pust er et ledd i vårt emosjonelle
Page 31 and 32: hun evner å snu om på det som i u
Page 33 and 34: 5.0 KONKLUSJON Jeg har i denne oppg
Page 35 and 36: Høgskolen i Sør - Trøndelag (200
Page 37 and 38: Forespørsel om å delta i en viten
Page 39 and 40: Intervjuguide 1. Hva gjør en sykeh
Page 41: Supplerende og oppklarende spørsm

Bacheloroppgave i fysioterapi - Sykehusklovnene

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?