Sinn, War & Detail - Black Box Teater

Velkommen til Black Box Teater
T.S. Eliot, Yoko Ono, Paul Klee, Fernando Pessoa, Henrik Ibsen, Herman Melville. Bjørneboe,
Goethe, Snorre, Dr. John og de ukjente forfatterne av Sangenes Sang.
Det er noen av navnene du møter her i høst. Noen av dem i fullt dagslys, noen av dem på
scenen, og noen av dem dypt kamuflert. Det er ikke sikkert du får øye på dem. Men de er der.
Og de vil alltid gå ved siden av oss som del av tradisjonen. Av arven vi forvalter.
Vsevolod Meyerhold, Alfred Jarry, Judith Malina, Christoph Schlingensief, Jean-Jacques Lebel,
Edward Gordon Craig, Pet Shop Boys, Denis Diderot.
Fordi arven ikke gir seg selv, fordi det noen ganger ser ut som om teatret oppstår og forsvinner
ut i luften, trenger vi noen å kaste ballen over til. Noen til å diskutere det, provosere det
og bruke det som brekkstang for sine egne himmelstormende prosjekter.
Det er her jeg skulle sagt at det er her du kommer inn. Og det er her du kommer inn. Egentlig
burde vi hatt Knut Borge og gjengen hans til å klappe hver gang noen går opp den røde
trappa. Kritikeren Fran Lebowitz har satt fingeren på noe viktig: Det er ikke fordi alle kunstnerne
i New York døde at scenen gikk i dass på 1980-tallet. Det var fordi publikum forsvant.
De var årvåkne, krevende og kompetente. De var bygget opp over generasjoner, og de ble
revet vekk under en epidemi.
Black Box Teater er en moderne kunstinstitusjon. Det betyr at vi forvalter en idé om teater
der kritisk refleksjon og kreativ praksis er vevd tett og nøye sammen. Vi tror på tanken om en
fri, intellektuell samtalepartner. Og historisk har det vært en tredeling: institusjonene, akademiene
og universitetene har forvaltet dette kunstbegrepet sammen.
Når universitetet undergraver arven vår, kan vi ikke gjøre annet enn å ta ansvar for den selv.
Derfor har vi knyttet til oss avdeling for teatervitenskap, en gruppe universitetsstudenter som
kjemper for å redde faget sitt. Og som vi håper skal fortsette å kjempe for idéen om teater
vi forvalter: Om teatret som en politisk brodd og en underliggjørende strategi. Og som en
brekkstang for allverdens himmelstormende prosjekter.
Jon Refsdal Moe, teatersjef
Billetter
Billetter kan kjøpes på www.billettservice.no, tlf. 815 33 133,
Posten, Narvesen og 7-Eleven. Billetter kan også kjøpes i teatrets
billettluke en time før forestillingsstart. Tlf. billettluke: 23 40 77 79.
eNG. tickets
Buy tickets directly at www.billettservice.no, tel.: +47 815 33 133,
the Post Office, Narvesen or 7-Eleven. You can also buy tickets at
the theatre one hour before the performance starts, tel.: +47 23 40 77 79.
Black Box Teater Marstrandgata 8 0566 Oslo Tlf: +47 23 40 77 70
E-post: blackbox@blackbox.no Web: www.blackbox.no

Maleri: Karen Nikgol «The Silent Song Of the Sphinx»

Det er ikke første gang det belgiske kompaniet
tg STAN setter opp en tekst av Henrik
Ibsen. I 1993 hadde de premiere på «JDX - a
public enemy» (En folkefiende), som noen
år senere også ble vist på Teatergarsjen i
Bergen. tg STAN har gjestet Norge og Black
Box Teater en rekke ganger, blant annet
med forestillingen «Of/Niet» under samtidsfestivalen
2009.
«Et dukkehjem» (Nora) ble skrevet mens
Ibsen var i Italia i en periode med revolusjon
i Europa, og uroppført i København i 1879.
Et nytt, moderne perspektiv vokste frem
på den litterære og dramatiske arena, som
utfordret den romantiske tradisjonen. Med
sin skarpe kritikk av de tradisjonelle rollemønstrene
i ekteskapet, ble stykket ansett
som skandaløst og fullstendig uakseptabelt
av mange europeere.
«Et dukkehjem» (Nora) er langt mer enn
en historisk studie av samfunnet i det 19.
århundre. Sett gjennom våre moderne
øyne spør det oss om kvinners posisjon
virkelig har endret seg siden 1879. Det er
en fortelling om samfunnsmessig hykleri,
og en subtil kritikk av forbrukersamfunnet
og de potensielle fallgruvene som venter
velmøblerte hjem i Europa 2012.
tg STAN (BE)
Nora
24-26/08 kl 19 * Store scene
To nøkkelord karakteriserer tg STAN:
skuespillerorientert og udogmatisk. Det
udogmatiske aspektet reflekteres både i
navnet – S(top) T(hinking) A(bout) N(ames)
og i repertoaret. Kompaniet jobber med
et bredt spekter av tekster som alle har
sosial kritikk til grunn. Cocteau og Anouilh
står side om side med Tsjekhov. Thomas
Bernhard sidestilles med Ibsen, og komedier
av Wilde eller Shaw står side om side med
essays av Diderot. Denne bredden reflekterer
ikke et ønske om å presentere noe for
enhver smak, men heller en veloverveid og
meningsfull holdning overfor repertoaret
de bygger seg. For tg STAN er skuespilleren
nøkkelen. Kompaniet jobber uten regissør,
en sterk holdning de nekter å gå på akkord
med. Kanskje er dette grunnen til at deres
beste arbeider utgjør en kraftfull enhet.
Skuespillernes glede over å arbeide gjør
at det gnistrer av forestillingene, samtidig
som de kommuniserer sosiale og politiske
poenger uten å moralisere. tg STAN ble
etablert i Antwerpen i 1989, og posisjonerte
seg i løpet av første halvdel av nittitallet som
et av Europas mest anerkjente teaterkompanier,
en status de fremdeles innehar.

Foto: Frascesa Woodman © Courtesy George and Betty Woodman
ENG. «A Doll’s House» (Nora) traces the
awakening of Nora Helmer from her previously
unexamined life of domestic, wifely
comfort. Having been ruled her entire life
by either her father or her husband Torvald,
Nora finally comes to question the foundation
of everything she believed in when
her marriage is put to the test.
«A Doll’s House» (Nora) is much more than
a mere historical study of 19th-century
society. Seen through 21st-century eyes,
the play becomes a chilling analysis of
relations between men and women today.
It asks us whether the position
of women has really changed
since 1879. It's an exhilarating
tale of moral condescension and
societal hypocrisy and a subtle
criticism of consumerism and
the potential pitfalls awaiting
well-to-do households in the
Europe of 2012.
Two keywords characterise
tg STAN: actor-oriented and
undogmatic. The undogmatic
aspect is reflected in the name
– S(top) T(hinking) A(bout)
N(ames) – as well as in the repertoire.
This is a hybrid collection
of texts, invariably expres-
sing social criticism, in which
Cocteau and Anouilh stand side
by side with Chekhov, Bernhard
next to Ibsen, and comedies by
Wilde or Shaw next to essays by
Diderot. For STAN the actor is the keystone.
The actors’ pleasure in their work makes the
sparks fly, while communicating forceful
social or even political statements without
ever moralising.
Tekst: «Et Dukkehjem» av Henrik Ibsen. Av og med: Wine
Dierickx, Jolente De Keersmaeker, Tiago Rodrigues og
Frank Vercruyssen. Lys: Thomas Walgrave. Kostymer: An
d’Huys. Produksjon og teknikk: tg STAN. Co-produksjon:
Teatro Maria Matos, Lisboa (PT), Festival de Almada (PT)
og BIT Teatergarasjen.

Foto: Magda Bizarro (tg STAN «Nora»)

Lørdag 25. & søndag 26. august fra kl. 12
Studenterhytta, Nordmarka
Fiksdal/Langgård/Becker (NO)
Martin Nachbar (DE) - Johanna Kirsch (AT)
Antti Laitinen (FI) - Nic Green (GB)
French Mottershead (GB)
Foto: Signe Becker (Fiksdal/Langgård/Becker «Night Tripper»)

Siste helg i august arrangerer vi festivalen
Up To Nature i samarbeid med Studenterhytta
i Nordmarka. I løpet av denne helgen
flytter vi oss ut i naturen og lar området
rundt Studenterhytta fungere som scene.
Både norske og europeiske kunstnere vil i
løpet av disse to dagene presentere produksjoner
spesielt laget for denne festivalen.
Praktisk informasjon: Festivalen er gratis,
og foregår over to dager. Det vil være mulig
å overnatte i medbrakt telt på Studenterhyttas
anviste område for kr 50,- pr person.
Toalett og dusj er tilgjengelig for festivalens
gjester. Det vil også være mulig å kjøpe mat
og drikke på Studenterhytta. Vi anbefaler å
kle seg etter værforholdene.
Beliggenhet: Studenterhytta ligger på
Kjellerberget ved Blankvann i Nordmarka,
ovenfor Svartorsetra. Hytta ligger innenfor
Markagrensa.
Adkomst: Korteste vei til Studenterhytta er
fra Sørkedalen skole, 4,5 km (t-bane linje 2 til
Røa og buss 41 fra Røa til Sørkedalen skole.)
Fra Frognerseteren via Nordmarkskapellet
er det ca 7 km (t-bane linje 1 til
Frognerseteren). Man kan gå/sykle på
grusveien eller sti fra Sørkedalen skole, eller
på sti fra Frognerseteren. Se kart og mer
informasjon om adkomst på:
www.studenterhytta.no/kart-og-adkomst.
html. Det finnes parkeringsplasser på
Frognerseteren og i Sørkedalen.
Påmelding: Vi ønsker at du melder din ankomst
og eventuelt om du vil leie teltplass
til billett@blackbox.no.
Informasjon, tidspunkter og program vil bli
oppdatert på www.blackbox.no.
Se også www.facebook.com/UpToNature
ENG. The last weekend of August, Black
Box Theater moves into the woods for the
festival Up To Nature, a collaboration with
Studenterhytta/The Students Lodge. During
this weekend we go deep into nature, letting
the surrounding grounds of the lodge
act as our stage, where both Norwegian and
European artists will present productions
created especially for this event.
Practical information: The festival is free of
charge. For 50 NOK, tents can be put up at
an assigned camping ground. The audience
must bring their own tents. Access to toilets
and shower will be available. Food and drink
can be purchased in the Lodge. Check the
weather and dress accordingly.
Location: The Students Lodge is on Kjellerberget
by Blankvann lake, close to Svartorsetra,
in Oslo’s northern woods (Nordmarka).
Direction: The shortest route is from Sørkedalen
School, 4,5 km (subway no. 2 to Røa,
and then bus nr 41, from Røa to Sørkedalen
School). Here you can either take the path
or walk/bike on the dirt road. From Frognerseteren,
the walking path is about 7 km
(subway no. 1 to Frognerseteren). For maps
and more information: www.studenterhytta.
no/english.html
Sign up: Please sign up for the festival and
let us know if you need a place for your tent
at: billett@blackbox.no
Information, times and program will be
updated at www.blackbox.no and
www.facebook.com/UpToNature.
Up To Nature is a co-production between ANTI - Contemporary Art Festival Kuopio, Black Box Teater, brut Wien,
Inbetween Time Bristol, and Maska Ljubljana. Supported by The European Council.

Krakk Noir
Korrupsjonens Engel
Sinn, War & Detail
7-9/09 kl 19 * Store scene
Odin er tilbake: Sammen med ei korrupt kråke
vandrer han gjennom dette etterhvert veldig
urolige landskapet, som heter Norge i det
enogtjuende århundre, selv om vi knapt nok
er ferdig med det nittende århundre, og hvor
ble det av det tjuende? Var det ikke noe med
demokrati og allmenn stemmerett og arbeiderbevegelse
og folkeopplysning som liksom ble
borte underveis her? Og hvordan har det seg
at den kritiske offentligheten klappa sammen
idet folk spente på seg skiene og bega seg ut
i noe veldig ufritt etter Fridtjof Nansen? Odin
minnes det firmaet han starta på attenhundre-
tallet, i en av sine meningsfulle reinkarnasjoner,
firmaet som het Sinn, War & Detail, og
som siden fusjonerte seg inn i det helt store
industrieventyret som en Askeladden med
gasellebedrifter og datterselskaper på løpende
bånd, som DNB, Norsk Hydro eller Statoil.
Kråka forsøker å rydde opp og Odin får øye på
det moderne gjeldsslaveriet og Odinfondet.
Alt dette kan synges. Eller, hvis det ikke kan
synges er det ikke sant? Hvor er utopien? Er det
noen som mener noe i dette landet? spør Odin.
Hva med revolusjon og fascisme? Er dét noe å
tenke på for framtida? Fins det alternativer?
Med forestillingen «Korrupsjonens engel»
har operaregissør Susanne Øglænd og komponist
og musiker Rolf-Erik Nystrøm gått
sammen med forfatteren Øyvind Berg for å
fortsette sitt samarbeidet omkring postdramatisk
og tverrfaglig eksperimentering på
musikkteaterfeltet.
ENG. With the performance «The Angel
of Corruption», opera director Susanne
Øglænd and composer/musician Rolf-Erik
Nystrøm have joined forces with author
Øyvind Berg to continue their collaboration
centered around post-dramatic and
interdiciplinary experimentation in the field
of musical theater.
Av og med: Susanne Øglænd (regi), Øyvind Berg (tekst),
Rolf-Erik Nystrøm (sax), Trond Høvik (Odin), Anne E.
Kokkinn (Kråka), Per Oddvar Johansen (slagverk), Nils
Økland (fele), Carle Lange (scenografi), Aina Lauritsen
(kostymer), Tilo Hahn (lysdesign), Pernille Nonås
Mogensen (produsent), Vera Krohn–Svaleng (regiassistent).
Støttet av Norsk Kulturråd, Fritt Ord, Fond for Utøvende
Kunstnere og Dramatikkens Hus. Co-produksjon: Black
Box Teater. Forestillingen er en del av Ultima 2012.

Foto: Kurt Van der Elst
Heine Avdal & Yukiko Shinozaki (NO/JP)
Nothing's for
something
12-14/09 kl 19 * Store scene
…vakker, fantastisk, helt magisk. Og dansbart. Virkelig en fantastisk
konseptuell koreografi. – Dagens Nyheter, Sverige
Ballongdans får en helt ny, betydlig mer poetisk betydning etter
forestillingen Nothing’s for something. – Svenska Dagbladet

Tradisjonelt sett har kunsten framstilt ting
som vi liker å se på eller ønsker å se. I motsetning
tar «Nothing’s for something» tak i
prosessen med å avdekke virkeligheten bak
den synlige verden. Det synlige er kun en
isolert del av alt som er, og kunstens styrke
er å peke på flere latente virkeligheter. Man
kan si at samtidskunsten hverken skal leses
eller forstås, men lykkes når den skaper energier.
Inspirert av den epokegjørende Klee,
som danset mens han malte, av Rilke, prosessen
og formens perfeksjonist, og hverdags-
undringens mester, Perec, vil «Nothing’s for
something» gjøre synlig de usynlige kreftene
i kunsten. Forestillingen representerer
et løft i dimensjoner og en reorientering av
originaliteten i deres eget bevegelses-
prosjekt, ved å lage en forestilling for et
større scenerom og med flere aktører.
Heine Avdal fikk Oktoberdansprisen i 2008
for «some notes are» og var med-koreograf
på Carte Blanches trilogi «NyNorsk». Avdal
og Shinozaki har gjort flere prosjekter sammen,
sist «Field Work - Office» og «– Hotel»
som begge har blitt vist under Marstrandfestivalen
på Black Box Teater.
ENG. Art has traditionally produced things
that we like to watch or want to see. In
contrast, «Nothing’s for something» embark
upon the process of uncovering the reality
behind the visible world. The visible is only
an isolated part of all that exist, and strength
for art is to reveal more latent realities. One
could say that contemporary art neither is to
be read or understood, but succeeds when it
creates energies. Inspired by the epoch making
Paul Klee, who danced while he painted,
by Rainer Maria Rilke, the perfectionist of
process and form, and the master of daily
life stories, Georges Perec; «Nothing’s for
something» makes unexposed moments of
life visible.
Konsept og koreografi: Heine Avdal and Yukiko Shinozaki.
Skapt og utført av: Heine Avdal, Taka Shamoto, Yukiko
Shinozaki og Oleg Soulimenko. Lyddesign og elektronikk:
Fabrice Moinet. Lysdesign og teknisk ansvarlig:
Hans Meijer. Tegning, grafikk og animasjon: Brynjar
Åbel Bandlien og Christelle Fillod. Dramaturg: Marianne
Van Kerkhoven (Kaaitheater). Kreativ assistent: Saori
Miyazawa. Elektronisk assistent: Matthieu Virot og
Johann Loiseau. Teknisk suport: Culture Crew. Musikk:
The Blue Danube - Johann Strauss. Produksjon: Heine
Avdal, fieldworks vzw. Co-produksjon: Kaaitheater (Brussels)
APAP Network, Buda Kunstencentrum (Kortrijk), BIT-
Teatergarasjen (Bergen) STUK Kunstencentrum (Leuven).
I samarbeid med: WP Zimmer (Antwerp), Netwerk
(Aalst), Vooruit (Ghent), MDT (Stockholm), Black Box
Teater (Oslo), Teaterhuset Avantgarden (Trondheim) og
INKONST (Malmø). Støttet av: Norsk Kulturråd, Fond For
Lyd og Bilde, Fond for Utøvende Kunstnere, Vlaamse
Gemeenschap, Vlaamse Gemeenschapscommissie.
Forestillingen er en del av Ultima 2012.

Mia Habib & Timo Kreuser
...Why should you gaze
on the dance of
SHULAMMITE as on the
dance of two armies?...
«…Why should you gaze on the dance
of SHULAMMITE as on the dance of two
armies?... » er en ensembleforestilling med
flere roboter og én danser. Forestillingen
skjeler til de groteske kroppsbildene i Shir
ha-Shirim (fra Salomos høysang) og vår
tids skjønnhetsidealer i en utvidet medievirkelighet.
En kvinnelig danser i selskap med et
interaktivt robotskulptur-ensemble skaper
forlengede bevegelser og lydlige nærbilder
av danserens kropp. Med sin menneskelig
og hyper-menneskelige aktører beveger
denne forestillingen seg mellom de tilslørte
grensene som synes å skille kropp og bilde,
menneske og maskiner, det indre og det
ytre, skjønnhet og det groteske. Spørsmål
omkring hvordan den ettertraktede kropp
presenteres, samt hvordan vi forholder oss
til den tabubelagte kropp og dens ubehag,
12-15/09 kl 21 * Lille scene
iscenesettes her i en generøs, lydlig og
visuell komposisjon. Hva er våre ideer om
kropp og skjønnhet og hvordan endres,
formes og filtreres disse ideene? Hvor møtes
den groteske, den transformerende, den
redigerede og uorganiske kropp?
Den norske danseren og koreografen Mia
Habib samarbeider her for første gang med
den tyske komponisten og scenekunstneren
Timo Kreuser. Mulighetene for et integrert
møte mellom det musiske og det performative,
samt spesifikasjon og utvikling av
det kunstneriske utrykket hos musikere og
elektronikken er et sentralt aspekt i Kreusers
arbeider. Habib tar utgansgspunkt i en
vedvarende interesse for den transformerende
kroppen. Dette ser man gjennom hennes kulturkritiske
perspektiv på kropp, identitet, samfunn
og dans. Habib gjestet Black Box Teater sist
med forestillingen «Head(s)», våren 2012.

ENG. «…Why should you gaze on the dance
of SHULAMMITE as on the dance of two
armies?...» is an ensemble performance
with several robots and one dancer. The
performance looks to the grotesque body
images in Shir ha Shirim (Song of Solomon)
and how beauty ideals is presented in an
expanded media reality. This is the Norwegian
dancer/choreographer Mia Habib’s first
collaboration with German composer/performance
artist Timo Kreuser.
Av: Mia Habib & Timo Kreuser. Utøver, koreografi & konsept:
Mia Habib. Komposisjon og konsept: Timo Kreuser.
Lydregi: Wilm Thoben. Lysdesign: Ingeborg S. Olerud.
Dramaturg & produsent: Ida-Elisabeth Larsen. Produsent:
Martin Døving. Lysskulptur: FELD studio for digital crafts.
Produsert av: Mia Habib Productions. Co-produksjon:
Black Box Teater, THE TRACKWORKERS , NOTAM, Elektronisches
Studio TU Berlin, FG Audiokommunikation,
PNEK. Støttet av: Norsk Kulturråd, Fond for Utøvende
Kunstnere og AHAB SHIPPING CO.productions. I residens:
Dansarena NORD. Co-produksjon: Black Box Teater.
Forestillingen er en del av Ultima 2012.

Sandsund & Lie
Londinium
av Demian Vitanza
21-23/09 kl 19 * Store scene
De sier at det fins skoger som i sin tid drukna under Themsen.
Eldgamle skoger av døde trær. Barlind, sørgepil, popler og eik.
Jeg har en skog i brystet også. Først var det bare frø,
men så spira det til trær i lungene mine. En hel skog i brystet.
«Londinium» er et tredelt teaterstykke
om hva som hender med heltene etter at
tragedien har inntruffet. Vi møter skygger av
helter, mennesker som allerede har tapt, og
som sitter fast i tapet. Som arkeologer driver
de sjelelige utgravninger. De leter etter
forklaringen på sin egen undergang; i sine
seksualiserte ruiner, i Themsens historie og
på en postapokalyptisk ødemark. Men uten
andre verktøy enn ordene går de seg stadig
vill i språklige labyrinter. De fortsetter å tape,
igjen og igjen.
«Londinium» er en hyllest til London, til T. S.
Eliots «The Waste Land» og til Themsen, som
skyller storbyens slagg inn og ut i takt med
tidevannet. Stykket er skrevet av den unge
forfatteren Demian Vitanza, som debuterte
i 2011 med den kritikerroste romanen
«URAK». «Londinium», som er hans første
teaterstykke, er produsert av Sandsund/Lie i
Dale i Sunnfjord.
ENG. «Londinium» is a play in three parts
about what becomes of the heroes after
tragedy strikes. We encounter the shadows
of heroes, people who have already lost and
are stuck in their loss.
«Londinium» is an homage to London, to T.S.
Eliot’s «The Waste Land», and to the Thames,
flushing the mud of the big city in and out
with the tide. The play is written by the
young author Demian Vitanza, who in 2011
received critical acclaim for his debut novel
«URAK». «Londonium» is his first play, produced
by Sandsund/Lie in Dale, Sunnfjord
in Norway.
Manus: Demian Vitanza. Regi: Torkil Sandsund og Miriam
Prestøy Lie. Scenografi: Steingrimur Eyfjord. Lyd: Trond
Lossius og Torkil Sandsund. Lys: Yasin Gyltepe. På scenen:
Marius Havik, Tov Sletta, Harald Kolaas, Birgitte Larsen,
Laufey Eliasdottir og Miriam Prestøy Lie. Støttet av Norsk
Kulturråd, Dramatikkens Hus, Fond For Lyd og Bilde og
Fond for Utøvende Kunstnere.

Happy Gorilla Dance Company
Exit Strategies
28-30/09 * Info om tid og sted kommer på web
Finansdansen er gyngende schizofren og
rytmene asymetriske, fra ekstatisk eufori til
bunnløs desperasjon. Tilhengerne av ideen
Plutonomien peker på de rike og satser på
at produksjonen av luksusvarer skal holde
hjulene i gang selv om det knirker hørbart i
maskineriet. Det trengs åpenbart smurning.
Happy Gorilla Dance Company tar business på
alvor og starter fra bunnen - et sted må man
jo begynne.
Store konsern (og militærstrateger) har alltid
en strategi klar for mulig retrett. Men hva med
oss andre som i vår gudløshet trykker profitt
og fremgang til våre bryst? Tilliten til fremtiden
vakler nervøst i takt med finansdansen og
tvilen blir større og større. Likevel, HGDC okkuperer
en tom, nedlagt butikk og iverksetter
sin forretningsplan i et forsøk på å overvinne
tvilen og tre inn i euforien.
«Exit Strategies» er en sosial gransking i
to deler hvor HGDC undersøker hvordan
samfunnet fungerer og reagerer i en gitt
situasjon, som f.eks. en resesjon.
Dagtid: En 3-timers installasjon hvor publikum
kan komme og gå som de vil.
Kveldstid: Underholdende forestilling/show
på 1 time
ENG. «Exit Strategies» is a social investigation
in two parts (daytime & nighttime)
where Happy Gorilla Dance Companye
explore how society works and reacts in a
given situation, like in recession.
Daytime: A three-hour installation where the
audience come and go as they please.
Nighttime: An hour’s entertaining performance
show.
Medvirkende: Jørgen Knudsen, Kjartan Andersen, Susanne Fjørtoft og Christina Brandt Jensen. Produsent: Sunniva
Skorve. Støttet av: Nordisk Kulturkontakt, Fond For Lyd og Bilde, Fond for Utøvende Kunstnere, UD og Bergen
Kommune.

Karen Nikgol
The Silent
Song Of the
Sphinx
4-7/10 kl 19 * Lille scene

Jeg ødelegger meg selv for å skape, og så mye
av mitt indre har jeg skjøvet ut i det ytre at jeg
ikke lenger eksisterer i meg selv, men utenfor.
Jeg er en levende scene der en rekke skuespillere
opptrer i mange forskjellige stykker ...
Å gi enhver følelse i sitt indre en personlighet,
hver sjelstilstand en sjel. Jeg drømmer om
å skape en nasjon inne i meg selv, med en
statsbærende politikk, partier og revolusjoner,
og hvis jeg var alt dette, ville jeg være Gud i
den sanne panteismen til dette folket som er
meg; jeg ville være deres kroppers innerste
vesen og drivkraft, deres sjeler, jorden de går
på og handlingene de utfører. Det å være alt,
både dem og ikke dem! – Fra «Uroens Bok»,
Fernando Pessoa.
«The Silent Song of The Sphinx» er en operette
om den stumme og kortvokste Sphinx'
indre verden. Hver scene graver seg dypere
inn i Sphinx' sinn som er preget av både lys
og mørke, mystikk og esoterisk skjønnhet.
Sphinx' indre liv utspilles via historiske og
fiktive personer som eksisterer side om side.
Forfatteren Fernando Pessoa, okkultisten
Aleister Crowley, forfatteren og spionen Ian
Fleming, nazisten Heinrich Himmler og en
androgyn engel ved navn Eva er noen av
skikkelsene som dukker opp i denne fortellingen.
Identiteter og personligheter smelter i
hverandre, og sakte, men sikkert ser vi
konturene av en fortapt sjel som fremfor alt
søker frelse. Ved hjelp av sjakkspill akkompagnert
av filosofiske disputter, spionasje
og okkulte riter, sendes hovedpersonen
avgårde på en febrilsk ekspedisjon til Tibet
på jakt etter løsninger.
Billedkunstner og koreograf Karen Nikgol
benytter seg av en collage-teknikk i denne
operettens grunnstruktur. Fragmenter
hentet fra Pessoas «Uroens Bok» komponeres
slik at de samtaler med Crowleys
degenererte poesi. Scenen blir sinnets tablå
og støvet børstes av alkymistiske formler for
å skape overmennesket. Engler åpenbarer
seg med sin uendelige nåde for alle, mens
okkultister tilber skjulte mestere og nazister
søker forløsning i korset.
«The Silent Song of The Sphinx» er en kulminasjon
av en rekke performancer, film og
events i regi av Karen Nikgol. Operatablåer,
idéer og koreografi har tidligere blitt vist på
gallerier i Paris, Genova, og Oslo. Dette er
hans første store produksjon på Black Box
Teater. Nikgols arbeider kan karakteriseres
som både mørke, humoristiske, degenererte,
delikate, religiøse og ateistiske. Nikgol
uttrykker seg gjennom alt fra tegning til
eventer, og motivene kretser rundt menneskets
indre liv og psyke. Hans arbeider har
blitt vist i USA, England, Sør-Europa og han
har hatt en rekke utstillinger i Norge. Karen
er også medgrunnlegger og kurator ved
visningsrommet NoPlace Oslo.
ENG. «The Silent Song of The Sphinx» is an
operetta about the mute midget Sphinx’ inner
world. The Sphinx’ inner life is played out
via historical and fictional people existing
side by side. Author Fernando Pessoa, occultist
Aleister Crowley, author and spy Ian
Fleming, nazi Heinrich Himmler, and an androgynous
angel by the name Eva are some
of the characters appearing in this story.
Visual artist and choreographer Karen
Nikgol uses a collage technique as the main
frame in this operetta. The stage becomes
the mind’s tableau and alchemist formulas
are dusted off in order to create a superbeing.
Regi: Karen Nikgol. Manus: Karen Nikgol, Fernando
Pessoa og Aleister Crowley. Medvirkende: Ola Marius
Ryan, Sigmund Aasjord, Daniel Sæther, Petter Wold
Kraglund, Ole Paulsen med flere. Lyd: Tarfield, Erlend
Fagertun. Lys: Joakim Faxvaag. Scenografi: Karen Nikgol.
Støttet av: Norsk Kulturråd, Fond for Lyd og Bilde.
Co-produksjon: Black Box Teater og NoPlace Oslo.

Pia Maria Roll
Ship O'Hoi!
-en sjøreise fra Odalen til Angola
Vi er ingen tyranner
Vi spiser ikke mye kaviar
Ingen av oss bruker flosshatt
De færreste røker sigar
Vi går på fottur i knickers
for å holde på form og figur
Vi er glad i barn og i blinde
og i positiv litteratur
(fra Tramteaterets «Deep Sea Thriller», 1976,
tekst Terje Nordby.)
Den norske stats statsoljeselskap AS Statoil
ble opprettet ved et enstemmig stortingsvedtak
14. juni 1972. Den politiske motivasjonen
bak vedtaket var ønske om norsk
deltagelse i oljeutvinningen fra starten av
for å bygge opp kompetanse som kunne
danne basisen for en nasjonal oljeindustri.
På denne måten ble Statoil en forsikring mot
at egne naturressurser kom under kontroll
av de store private multinasjonale olje-
selskapene. I 1992 bestemmer den norske
stat og den norske oljebransjen seg for å
utvide oljevirksomheten til internasjonale
farvann. På dette tidspunktet hadde man
lenge vært urolig over manglende nye funn
på norsk sokkel. Stat og bransje kaster anker
og seiler ut på de 7 hav.
12-14 & 16-21/10 kl 19 * Store scene
Hva er forutsetningene for menneskets frihet?
Som bedrift. Som individ. Som nasjon.
Hvordan skaper man det rommet som gir
mulighet for å leve utifra egen integritet og
potensial? Innebærer rammeverket for egen
frihet alltid en invasjon av andres?
«Ship O´Hoi!» tar oss med på en sjøreise.
Ruta går ned den engelske kanal, Middelhavet,
Libya, Aserbadsjan, Suezkanalen
rundt Kapp det Gode Håp til Angola. Vi
reiser ikke for å komme noen vei, men for å
se på noen av de stedene vi allerede er.
Ombord på skuta finner vi: En libysk aktivist
på flukt fra revolusjonen han selv var med
på å sette i gang, en norsk billedkunstner
som på oppdrag av multimilliardæren
George Soros skal lage offentlig utsmykkning
i Aserbadsjan, en styrmann med stedsans,
en korrupsjonsetterforsker med dårlig
samvittighet og Terje Nordby som skrev
Norges første teaterstykke om olje.
Pia Maria Roll har tidligere satt opp forestillingene
«The Street Scene» og «Over Evne III»
på Black Box Teater i samarbeid med Marius
Kolbenstvedt. Om «Over Evne III» skrev Norsk
Shakespeare- og teatertidsskrift: Dette er noe
av det beste jeg har sett på en norsk teaterscene.

Foto: Mikkel McAlinden: «Pirate». Copyright Mikkel McAlinden/BONO 2012
ENG. What are the terms for human freedom?
As a company. As an individual. As a nation.
How do you create a space with the possibility
to live according to your own integrity and
potential? Does the framework of personal
freedom always limit other’s freedom?
«Ship O’Hoi!» is a journey at sea. Down
the English channel, the Mediterranean
Sea, Libya, Azerbaijan, the Suez canal, and
around Cape Hope to Angola. Our goal is
not to get somewhere, but to see some of
the places we already are.
Aboard the ship: A Libyan activist running
from a revolution he helped start, a Norwegian
visual artist commissioned by multi-billionaire
George Soros to do a public art piece
in Azerbaijan, a pilot with a sense of direction,
a corruption investigator with a bad
conscience, and Terje Nordby, who wrote
Norway’s first play about oil.
En forestilling av Terje Nordby, Magdi Alandulesi, Janne
Heltberg Haarseth, LK Lund, Nigel Krishna Iyer, Trond
Peter Stamsø Munch, Jon Platou, Stefan Schrøder, Sabina
Jacobson, Catherine Haanes, Anthony Barratt, Sven Inge
Nergård, Elisabeth Egseth Hansen, Hooman Sharifi og
Pia Maria Roll. Støttet av Norsk Kulturråd. Co-produksjon:
Trøndelag Teater, Dramatikkens Hus og Black Box Teater.

tg stAN (BE) * 24-26/08________________________
Up to Nature * 25-26/08______________________
krakk Noir * 7-9/09__________________________
Heine Avdal &
Yukiko shinozaki (NO/JP) * 12-14/09___________
Mia Habib & timo kreuser * 12-15/09_______
sandsund & lie * 21-23/09______________________
Happy Gorilla Dance company * 28-30/09__ _
karen Nikgol * 4-7/10________________________
Pia Maria roll * 12-14 & 16-21/10___________

klassikere for kids * 19-21/10_________________
Anne Juren & Annie Dorsen (Fr/Us) * 25-26/10____
Moving targets/eva-c richardsen * 1-4/11_____
rasmus Jørgensen * 8-11/11______________________
De Utvalgte * 15-18/11____________________________
Anders Mossling & Anders Paulin (se) * 1-2/12_____
the end Foundation * 21/12______________________
Avdeling for teatervitenskap
* 8/09, 14/09, 13/10 & 17/11_-
++ * 4/09, 30/10 & 4/12____________________________
Foto: Roland Seidel (Anne Juren & Annie Dorsen«Magical»)

Foto: Christoph Lepka

Anne Juren & Annie Dorsen (FR/US)
Magical
25 & 26/10 kl 19 * Store scene
Fortryllende uten en tråd… noe av det rareste jeg har sett…
mesterlig… et trylleshow uten sidestykke. - Bergens Tidende
I en provoserende, blodig og nydelig solo
med ingredienser som magi, striptease og
radikal feministisk kunst, leker «Magical» seg
med illusjoner og transformasjoner fra magiens
verden. Bygget på referanser hentet fra
legendariske performanceverk av kunstnere
som Carolee Schneemann, Marina Abramovic
og Yoko Ono stiller «Magical» spørsmålet om
feminisme og magi kan gå hånd i hånd.
Duoen bak «Magical» består av den franske
koreografen og danseren Anne Juren og
regissør Annie Dorsen. I 2008 regisserte
Dorsen musikalen «Passing Strange» på
Broadway som hun mottok en rekke priser
for, blant annet prestisjetunge Obie-award.
Denne produksjonen ble det senere laget
film av, regissert av ingen ringere enn Spike
Lee. Mange husker sikkert også den brilliante
forestillingen «Hello Hi There» som ble
vist på Black Box Teater høsten 2010.
ENG. Anne Juren and Annie Dorsen collaborate
on «Magical», which uses the canon of feminist
performance art and the rituals of a magic
show to play with illusion, trickery and transformation.
Juren and Dorsen work with iconic
and influential performances from artist like
Carolee Schneemann, Marina Abramovic and
Yoko Ono. Putting historical feminist practices
into the context of a magic show is a radical
détournement, which raises questions about
the position of the contemporary female artist.
The duo consists of French choreographer and
dancer Anne Juren, who lives in Vienna and
trained at The Trisha Brown Studios, and New
York-based theater director Annie Dorsen who
has received multiple awards for her work.
Av: Annie Dorsen og Anne Juren. Performance: Anne Juren. Magiker: Steve Cuiffo. Musikk: Christophe Demarthe.
Scene: Roland Rauschmeier. Lys: Bruno Pocheron med Rut Waldeyer. Kostyme: Miriam Draxl.

Klassikere for kids
Faust for kids
19-21/10 kl 17.30 og kl 15 (søn) * Lille scene
Faust vil så gjerne få vite alt om alt som
finnes, han prøver å løse universets gåter.
Faust leser og leser, han blir klokere og
klokere, men samtidig blir han stadig eldre.
Jo mer han lærer jo mer vokser hans frustrasjon
over alt han ikke vet noen ting om.
Faust har allerede blitt en gammel mann og
nå begynner hans tid på jorden å renne ut
og enda er det mange ting han ikke har rukket
å utforske. Det er da den sleipe djevelen
Mefisto ser sin sjanse til å lure Faust. Mefisto
lover at Faust skal få oppfylt alle sine ønsker
på jorden, men for å få det må Faust love
at djevelen får eie hans sjel i all evighet når
han dør.
Men hva er egentlig en sjel? Og hvor lenge
er egentlig all evighet? Faust ønsker så sterkt
å få svar på alle spørsmålene sine at han
faller for fristelsen og sier ja til avtalen med
djevelen.
I «Faust for Kids» er det skuespillerne Maria,
Tora og Anders som tar oss med på reisen
gjennom Goethes «Faust». Goethe er en av
de mest kjente europeiske forfatterne gjennom
tidene, og nettopp denne historien blir
ansett som hans mesterverk. Forestillingen
passer for 10 år og oppover enten det er
ditt første møte med historien eller om du
trenger en oppfriskning av din Goethe.
Klassikere for Kids er en teatertrilogi for barn
fra 10 år med mål om å tilgjengeliggjøre,
aktualisere og problematisere utvalgte
klassikere. Vi utforsker og utfordrer konvensjoner
for barneteater, og arbeider under
mantraet om at all god tematikk egner seg
for barn så vel som for voksne.
Klassikere for Kids består av regissør Hildur
Kristinsdottir og dramaturg Matilde Holdhus.
ENG. In «Faust for Kids», the actors Maria, Tora
and Anders take us on a journey through
Goethe´s «Faust». Goethe is one of Europe´s
most famous authors thoughout time. And
this story is considered to be his masterpiece.
The play is suitable for kids 10 years
and up, be it your first encounter with the
story or if you´re just looking to refresh your
Goethe. «Classics for Kids» is a trilogy for
kids, aiming to make selected classics accessible
and current, and to inspire discussions.
We explore and challenge conventional
theater for children, working under the
mantra that all good themes are just as suitable
for children as they are for adults.
«Classics for Kids» are director Hildur
Kristinsdottir and dramaturg Matilde Holdhus.
Regi: Hildur Kristinsdottir. Dramaturg: Matilde Holdhus.
Lydbilde: Stine Janvin Motland og Gyrid Kaldestad.
Skuespillere: Maria Dommersnes Ramvi, Tora Nilsen og
Anders Høgli. Scenografi: Petter Alstad og Bård Vaag
Stangnes. Produsent: Mona Larsen. Plakat: Hreinn
Gudlaugsson. Forestillingen er støttet av: Norsk
kulturråd, Kunstløftet, Fond for utøvende kunstnere og
Seanse. Co-produksjon: Black Box Teater.

Moving Targets/Eva-C Richardsen
Speaking and
Building - #2
1-4/11 kl 19 og 20.30 * Store scene

Language is a staunch fortress in which we can ward off the open. Nontheless, we
occasionally let visitors in. In human relationchips, speaking and building usually create
sufficient security that you can now and then permit ecstasy. – Peter Sloterdijk
«Speaking and Building» er et serielt, koreografisk
prosjekt, som utforsker ulike perspektiver
og meningsforskyvninger som oppstår
når koreografi beveger seg i ulike medier
og presenteres i form av rom, objekt, kropp,
film, tekst, lyd, etc.
I «Speaking and Building #2» er en gruppe
utøvende koreografer involvert i prosjektet.
Deltagelsens problem undersøkes i
et eksistensielt og strukturelt perspektiv.
Menneskets strev med å koble seg på et
fellesskap uten å miste seg selv ses fra individuelle
og kollektive ståsteder.
Moving Targets er en plattform dedikert til
praktisk koreografisk forskning, initiert av
Eva-C Richardsen. Gjennom kunstneriske
utvekslinger med forskjellige praksiser og
felt er målet å utvikle lesninger og kommunikasjon
av dans og koreografi som
kunnskapsfelt.
Eva-C Richardsen er for tiden stipendiat ved
Kunsthøyskolen i Oslo, tilknyttet Stipendprogrammet
for kunstnerisk utviklingsarbeid,
2011-2013. Richardsen gjestet Black
Box Teater sist høsten 2010 med «Atlas».
ENG. «Speaking and Building» is a serial,
choreographed project exploring the
different perspectives and movement of
opinions that arise when choreography is
applied in various mediums and presented
in the shape of space, object, body, film,
words and sound.
A group of active choreographers are involved
in «Speaking And Building #2». The
problem of participation is explored in an
existential and structural perspective. The
human struggle to connect to a community
without losing one’s self is seen from the
individual and the collective point of view.
Visuelt konsept, koreografi og scenografi: Eva-Cecilie
Richardsen. Visuelt konsept og scenografi: Signe Becker.
Visuelt konsept og lysdesign: Chrisander Brun. Utøvende
koreografer: Ingri Fiksdal, Janne-Camilla Lyster, Ole
Martin Meland, Eivind Seljesteh og Eva-C Richardsen.
Musikk: Espen Sommer Eide. Lyddesign: Erik Ljunggren.
Dramaturgiske konsulenter: Amanda Steggel og Boel
Christensen-Scheel. Fotograf: Marte Vold. Produksjon:
Moving Targets - koreografisk plattform. Verksteder,
teknisk assistanse: Kunsthøyskolen i Oslo. Støttet av:
Norsk Kulturråd, Fond for utøvende kunstnere, Fond
for lyd og bilde, Stipendprogrammet for kunstnerisk
utviklingsarbeid. Co-produksjon: Bit-Teatergarasjen og
Black Box Teater.

Med dette stykket prøver Rasmus Jørgensen
å forvandle seg. Bli en helt annen type kunstner
og person. Fortape seg i en kaotisk
historie som nettopp handler om identitet:
Om tre personer som blir noe annet i møte
med et fantastisk rom, og likevel ikke. Indirekte
handler stykket om teatret. Om hva
vi ønsker fra kunsten: Å virkelig utfordre den
vi er eller kanskje, enda bedre, bekrefte oss
selv innenfor trygge rammer?
Rasmus Jørgensen har gjennom en rekke
soloforestillinger utviklet sin egen musikalske,
svært fysiske performancestil med enkle
og samtidig poetisk åpne historier i høysetet.
Med «God ID» utforsker han et frodig,
overlesset språk og lar det musikalske ta
større plass gjennom live musisering. Ved å
spille på tvetydigheter mellom det spontane
og innøvde, foruten det kaotiske og ordnete
utforsker Jørgensen ideer om det naturlige
og intuitive kontra det selvbevisste, kultiverte.
Etter avsluttede komposisjon- og performancestudier
ved Mills College i Oakland,
USA, i 2003 har Jørgensen jobbet med
diverse teater- og musikkensembler, og ikke
minst egne soloproduksjoner vist ved blant
annet K77 i Berlin, The Smell i Los Angeles
og Steim i Amsterdam. Dette er hans femte
co-produksjon med Black Box Teater.
Rasmus Jørgensen
God ID
8-11/11 kl 19 * Lille scene
ENG. With this piece Rasmus Jørgensen tries
to transform himself into a completely different
artist. A new person. He tries to loose
himself in a chaotic story where all the characters
do just that: Lose themselves when
confronted with a harsh, but fantastic place.
Indirectly, the piece is about theater. About
what we want from art: To really challenge
who we are or rather, perhaps even better,
reaffirm ourselves in a space where we simply
feel safe?
Through a number of different solo works
Rasmus Jørgensen has developed his own
musical, quite physical performance style
where simple, yet poetic narratives play a
central role. With «God ID» he explores a
more intricate, overflowing style of story
telling and also lets the music play a bigger
role through live performance. By shifting
ambiguously between the spontaneous
and rehearsed, as well as the chaotic and
ordered, Jørgensen explores ideas of intuitive,
natural behavior versus self aware and
cultured.
Aktør, manus, musikk og regi: Rasmus Jørgensen, Outside
eyes: Ole Johan Skjelbred, Julie Rongved Amundsen,
Joanna Magierecka og Claire de Wangen, Lys: Tilo
Hahn. Foto: Nina Magnus. Støttet av: Norsk Kulturråd.
Co-produksjon: Black Box Teater & Dramatikkens Hus

Foto: Ann Iren Ødeby (De Utvalgte «Kunsten å bli tam»)

De Utvalgte
Kunsten å bli tam
15-18/11 kl 19 * Store scene
Heddaprisvinner 2012 – Beste visuell design
Juryens begrunnelse:
Scenografien er i dag ofte det mest spennende ved mange oppsetninger, og enten
det visuelle tar en minimalistisk eller maksimalistisk form, tilfører scenebildet
gjerne forestillingen en egen spennende dimensjon. Til tider underordner årets
vinner med hell sin spesielle begavelse et overordnet scenografisk prosjekt. Men
vinneren får prisen for å ha skapt et svimlende vakkert tredimensjonalt univers
som utfyller og levendegjør en både enkel og gåtefull tekst, og med et rikt og
mangfoldig billedspråk åpner for uendelige mange ulike assosiasjoner. Prisen for
Beste visuell design går til BOYA BØCKMAN for en i beste forstand teatral video og
lysdesign til De Utvalgtes Kunsten å bli tam på Black Box Teater.
De Utvalgte viser igjen at de har en særpreget stemme og visjon, de representerer
det viktige alternative teatret. Kunsten å bli tam er en meditasjon over tema den
rasjonelle bevissthet bare har begrenset adgang til. – Dagbladet
En magisk bildeverden. Estetisk sett overgår gruppen det meste i norsk teater.
– Vårt Land
Kunsten å bli tam er nyskapende scenekunst på høyt nivå. – Klassekampen
De Utvalgte bygger på sin egen måte bro over helvetesgapet mellom det klassiske
tekstteatret og det postdramatiske teatret, mellom teater og billedkunst, mellom
det frie feltet og institusjonene. – Scenekunst.no
... en fascinerende og original meditasjon rundt det moderne menneskets ensomhet.
– Norsk Shakespeare og teatertidsskrift

Ingen har forstått at når mennesket anser seg mest rasjonelle og upåvirkede av
følelser er de i realiteten utestengt fra store deler av virkeligheten, den merkelige
avmålte og litt fjerne, men intellektuelt effektive stemningen som instinktet utløser,
har blitt et slags ideal. – Fra« Den ensomme apen», Bergljot Børresen
Da Adam og Eva ble forvist fra hagen forlot
de også sin plass i naturen. Kan det være at
vi alltid har lengtet tilbake, og at lengselen
gjenspeiler vår grunnleggende følelse av
ensomhet?
En viktig inspirasjon for «Kunsten å bli tam»
har vært begrepet jegerufølsomheten. I boken
«Den ensomme apen» (Bergljot
Børresen,1997) lanserer Børresen en teori
om jegerufølsomheten. Hun hevder at den
slår inn når jaktinstinktet er i aksjon, og
at det gjelder alle som har dyrisk føde på
menyen. Dette instinktet fungerer som en
bryter som slår av empatien med byttet.
«Kunsten å bli tam» foregår i et ekspressivt
billedunivers med frie assosiasjoner til det
vakre og det grusomme, til lengselen etter
det ville, og til behovet for å temme og
temmes.
De Utvalgte har flere ganger tidligere satt
opp forestillinger på Black Box Teater, blant
disse «Bang Bang Club», «Jimmy Young»,
«Skuggar», «Drømmen» og «Kunsten å bli
tam». Forestillingene har turnert både i
Norge og i utlandet til stor jubel fra både
publikum og presse. Gikk du glipp av vakre
«Kunsten å bli tam» er vi glade for å kunne
presentere den igjen denne høsten.
ENG. «Kunsten å bli tam» (The art of
becoming tame) investigates beauty and
cruelty, looks at being lost, and fearing one’s
self and nature, - at being inadequate and
dropping out, - at Man’s need for taming
and being tamed.
De Utvalgte have presented a number of
successful productions at Black Box Teater,
which have toured extensively in Norway
and abroad, to great acclaim from both critics
and audiences.
Regi: Kari Holtan. Video/lysdesign: Boya Bøckman.
Dramaturg/Produsent: Anne Holtan. Produsent: Maya
Liu Bøckman. Scenografi: Carle Lange. Kostymedesigner:
Gjøril Bjercke Sæther. Lyddesign: Merete Mongstad.
Lyd: Jon Platou Selvig. Skuespillere: Kari Onstad, Randi
Rommetveit, Torbjørn Davidsen og Pelle Ask. Tekst: De
Utvalgte, Kari Onstad, Randi Rommetveit. Sitater fra Herz
aus Glas (Werner Herzog) og Twin Peaks (David Lynch).
Støttet av Norsk Kulturråd. Co-produksjon: Black Box
Teater, Comédie de Caen og BIT Teatergarasjen.

Ny produksjon fra De Utvalgte
kommer i november

Informasjon om forestillingen kommer på www.blackbox.no

Anders Mossling & Anders Paulin (SE)
Neither You
Nor Me
1 & 2/12 kl 19 * Foajé

Med «Neither You Nor Me» inntar Anders
Mossling og Anders Paulin Black Box foajé
sammen med et knippe inviterte kunstnere.
Drømmen og målet er en transdisiplinær
kunsthappening der mat, drikke, kunst og
mennesker smelter og støpes sammen.
Som forestilling er «Neither You Nor Me» en
crossover plattform med teateret som arena,
initiert av en reise gjennom Sofokles
«Antigone», Eschenbachs «Parzival» og
Melvilles «Bartleby».
Den første historien presenterer en rekke
dialektiske posisjoner som mann/kvinne,
konge/innbygger, lov/religion. Den andre
er en invitasjon til å følge bevegelsen fra
singularitet til subjektivitet. Den tredje
historien undersøker potensialet for ikke å
gjøre noe i det hele tatt. Sammen danner
de et grunnlag for undersøkelser av scenen
som en arena for møter mellom likeverdige
subjektiviteter, en arena for produksjon av
forskjeller fremfor identitet, der deltakere
og publikum sammen kan bygge fantasier
av den uendelige mengden potensielle
tilværelser, liv og skjebner som ikke er våre
egne.
Teaterscenen, med sin performative praksis
og sosiale kontekst, blir stadig mer attraktivt
for kunstnere fra andre felt. Når en historie
fortelles skapes det en kollektiv sammenheng.
Potensialet i dette området - hvor en
rekke fag har samme fokus, men produserer
forskjeller ved kontinuerlig tilførsel av perspektiver
og tolkninger - er noe vi ønsker å
undersøke videre.
Vi tror på historien som grensesnitt snarere
enn innhold, membranen som både skiller og
binder sammen individene som leser og tolker
den. Historiefortellingen blir som en kollektiv
oversettelse, der scenen fungerer som medium
for at en tredje translasjon skal kunne vise seg.
Anders Mossling er skuespiller og medlem i
kompaniet Verk Produksjoner som har satt
opp en rekke suksessforestillinger på Black
Box Teater, blant annet «Det Eviga Leendet»
og «Build Me A Mountain!». Anders Paulin er
regissør og dramaturg som siden 90-tallet
har jobbet internasjonalt på teatre som Det
Konglige Teater, Deutsches Schauspielhaus
og Theater Basel. De to har møttes med
jevne mellomrom de siste årene i sine roller
som skuespiller og regissør på ulike scener
i Europa. Nå legger de titlene til side og
møtes på scenen.
ENG. Anders Mossling is an actor and a member
of the company Verk Produksjoner.
Anders Paulin is a director and dramaturg
who since the 1990’s has worked internationally
at theaters such as The Royal Theater,
Deutsches Schauspielhaus and Theater Basel.
Through their professions as actor and director,
the two have met regularly over the last
few years at various European stages. This
time they put their titles aside to meet on the
same stage.

The End Foundation
The End of the World
Hva er kunst i fraværet av fremtid?
Det ble spådd at Chronos, guden for tid,
ville miste all sin makt til en av sine sønner.
For å sette en stopper for denne profetien
begynte Chronos å sluke sine barn så snart
de ble født.
Den 21. desember stiller solen seg opp i
sentrum av vår galakse. Dette er en svært
sjelden kosmisk hendelse som bare skjer en
gang hvert 26 000 år. Samtidig skjer ytterligere
en astronomiske sjeldenhet, jorden
fullfører et rotasjon rundt sin egen akse.
Dette fenomenet kalles en presesjon. Den
eksakte datoen for denne kombinasjonen av
galaktiske hendelser er fredag 21. desember
2012.
The End Foundation ble initiert av en
gruppe artister med base i Skandinavia på
grunnlag av det faktum at 2012 er året da
verden skal gå under. The End Foundation
så en mulighet til å spørre seg selv hva kunst
er i fraværet av en fremtid. For å undersøke
dette spørsmålet bestemte de seg for å
produsere en rekke kunstverk i løpet av året
med temaer knyttet til produksjon, tid, utslettelse
og estetikk. Disse arbeidene er alle
forberedelser til siste del, «The End of the
World», som vil bli fremført 21. desember
2012 på Black Box Teater i Oslo.
21/12 * Lille scene
What is art in the absence of future?
It was prophecised that Chronos, God of time,
would lose his power to one of his sons. In
order to stop this prophecy from coming true
Chronos took it to himself to devour his children
as soon as they were delievered.
On December 21 the sun will be lining up with
the center of our galaxy. This is a very rare
cosmic event which happens only once every
26 000 years. At the same time another astronomical
rarity occours; the earth completes a
wobble around its axel. This phenomenon is
called a precession. The exact date when this
combination of galactic alignments come
together is on the 21st of december 2012.
The End Foundation was initiated by a group
of artist living in Skandinavia at the beginning
of 2012. The creation of The End Foundation
was prompted by the fact that 2012 is the year
the world will come to an end. In this they saw
an opportunity to ask themeselves what art is
if there is absence of a future. In order to investigate
this question they decided to produce
a series of art pieces during the year working
on different topics relating to the themes of
production, time, annihilation and aesthetics.
These works, these Restaurants at the end
of the Universe, are preparations for the final
piece; The End of the World, which will be
performed on the night of December 21 2012
at Black Box Teater in Oslo.

4/09, 30/10 & 4/12 kl 19 * Foajé
Aksel Kielland
Aina Villanger og Lars Lervik
Liva Mork
Runar Aanestad Simon Torsell Lerin
Rasmus Jørgensen
Cecilie Bjørgås Jordheim
Stine Wexelsen Goksøyr
Ingvild Refsum
Audun Lund Alvestad
Hanne Ulla og Jon Vaughn
Gunhild Mathea Olaussen
Ivar Furre Aam
and many many more.
Welcome to the art concept ++ autumn 2012!

Den nyopprettede Avdeling for Teatervitenskap arrangerer åpne scenekunstsamtaler
og foredrag for alle interesserte. Vi tar idéen om anvendt teatervitenskap på
alvor og ønsker derfor å opprette en arena hvor scenekunstfeltet kan utforskes fra
et teatervitenskaplig perspektiv. I foajeen på Black Box vil dyktige teoretikere og
praktikere møtes til samtaler om viktige problemstillinger innenfor scenekunst og
kunsteori.
I løpet av høsten 2012 utforsker Avdeling for Teatervitenskap blant annet: Er likestilt
dramaturgi mulig å gjennomføre i praksis i scenekunstsamtalen «Et spørsmål
om samspill?». Vi vil også undersøke hvordan festivalen som sosial hendelse former
vår opplevelse av kunstverket I arrangementet «Festival og Festivitas».
I «Estetikk og politikk» problematiseres Antonin Artauds og Bertholt Brechts
teorier om kunstens politiske virkning, og vi spør om deres analyser og løsninger
er relevante for dagens scenekunst. Høstens program avsluttes med scenekunstsamtalen
«Kampen om rommet». Her undersøker vi hvordan det fysiske rommet
manipuleres og utfordres I nyere scenekunst. Er vi underlagt rommet eller er det
underlagt oss?
ENG. The newly created Department of Theatre studies holds open conversations
and lectures to the public. We take the idea of applied theater studies seriously
and want to create an arena where the performing arts field can be explored from
a scientific perspective. In the foyer of the Black Box skilled theoreticians and
practitioners will meet for talks on important issues in performing arts and art
theory.
PROGRAM
Lørdag 8/09 etter Krakk Noirs forestilling: «Et spørsmål om samspill»
Scenekunstsamtale i forbindelse med Krakk Noir.
Fredag 14/09 kl. 16:00 : «Festival og Festivitas», etterfulgt av festligheter som
finner sted etter kveldens forestilling.
Lørdag 13/10 kl.16:00: «Estetikk og politikk» - Et spørsmål om Effekt?
Lørdag 17/11 kl.16:00: «Kampen om rommet», med avslutningsfest.
Foajé - Black Box Teater. Fri entré
Vel møtt!

Showbox 2012
26-29/11
For åttende år på rad arrangerer Scenekunstbruket scenekunstfestival
Showbox i samarbeid med Black Box Teater. Festivalen
er en arena for scenekunst, og en møteplass der utøvere,
arrangører og andre interesserte samles i et mangfold av
forestillinger, samtaler, diskusjoner, speedmeeting og presentasjoner
- alt med fokus på barn og unge. Så gå ikke glipp av
inspirerende dager med både faglig og sosialt påfyll, og ikke minst mange fine forestillinger!
Festivalen foregår på Black Box Teater og andre nærliggende scener.
Scenekunstbruket er den største landsdekkende formidler av scenekunst for aldersgruppen
0-20 år, samt den nasjonale aktøren for scenekunst i Den kulturelle skolesekken. For mer info
og billetter: www.scenekunstbruket.no /www.showbox.no.
Høsten 2012 på Teaterhuset
Avant Garden, Trondheim
Ningun Extremo + VIB
Bastard - Trondheim internasjonale
scenekunstfestival med bl.a:
Tea Tupajic & Petra Zanki,
Heine Avdal & Yukiko Shinozaki,
Fiksdal/Langgård/Becker, Institutet
og Verk produksjoner
Findlay//Sandsmark
Ny musikk Trondheim
Kunsthuset Wrap og div. artister
NONcompany
Handeland/Della Mea
Klassikere for kids
Landing
Coopertest Kompaniet
DVELL
Panter Tanter Produksjoner
Symposium
www.avantgarden.no
Høsten 2012 på BIT
Teatergarasjen, Bergen
tg STAN
PrøveRommet
Pieter De Buysser & Hans Op de Beeck
NONcompany
Verk produksjoner
ESC ungdomskompani
OKTOBERDANS med bl.a: Meg Stuart/
Philipp Gehmacher/Vladimir Miller
the fault lines, Miguel Gutierrez,
Mette Edvardsen, Heine Avdal/Yukiko
Shinozaki, Steven Cohen, Toyboys
Alan Lucien Øyen/Carte Blanche m. fl.
Alan Øyen/Winter Guests
Ny Musikk
Kunstnerpresentasjon Verdensteatret
www.bit-teatergarasjen.no
Ansvarlig utgiver: Jon Refsdal Moe. Redaksjon: Sara Wegge, Nina Magnus, Bård Yden og Jon Refsdal Moe.
Grafisk design: Nina Magnus. Omslag: Esra C. Røise. Opplag: 3000. Trykk: RK Grafisk AS. © Black Box Teater 2012.

HOLD AV
DATOENE!
SKEIVE FILMER
14.–19. SEPTEMBER 2012
CINEMATEKET, DRONNINGENS GATE 16
w w w . s k e i v e f i l m e r . n o

Illustrasjon: Esra Røise