Om CompLex

Magnus Stray Vyrje
VANHJEMMEL,
OPPHAVSRETT OG
DATAMASKIN­
PROGRAMMER
TERESA (38)
COMPLEX
INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK
UNIVERSITETSFORLAGET

IBM Bergen: Dreggsalm enning 10/12. tlf. (05) 31 55 00
IBM Stavanger: Auglendsdalen 81. tlf. (04) 58 85 00
IBM Trondheim: Kongensgt 60. tlf. (07) 53 06 44
IBM Oslo: Dronning Maudsgt 10-11, tlf. (02) 20 54 50

FORLAG
GRAFISK INDUSTRI
IA H H IIIU S FABHIIIUb ►ABHIllUb FAbHIIIUS tA B H IIIU b FABHIIIUS FABHIIIUS IAHHIIIU S I ABI
IUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRtTIUS
FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABI
IUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS
FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABI
IUS FABRITIUS FABRITTUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS
FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABI
IUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITlyS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS
FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABI
IUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FA
FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS F*
IUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS
FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FA
IUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS F A**
FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FA®
IUS FABRITIUS FABRITIUS
FABRITIUS FABRITIUS FA®
IUS FABRITIUS FAR»;
FABRITIUS F AP
IUS FABRI
FABRITIUS
IUS FABRIT
FABRITIUS I
IUS FABRITH.
FABRITIUS f f
IUS F ABRITIU!
FABRITIUS FAt
IUS FABRITIUS
FABRITIUS FABh
IUS FABRITIUS
FABRITIUS FABRI
IUS FABRITIUS F/
FABRITIUS FABRITI
IUS FABRITIUS F Al
FABRITIUS FABRITIU
IUS FABRITIUS FABI
(ABRITIUS FABRITIUS FA8
RITIUS FABRITIUS
FABRITIUS FABI
ITIUS FABRITIUS
FABRITIUS FABI
IUS FABRITIUS
ABRITIUS FABI
S FABRITIUS
8RITIUS FA8I
FABRITIUS
RITIUS FABI
FABRITIUS
ITIUS FABI
FABRITIUS
TIUS FABI
BRITIUS
US FABI
RITIUS
S FABI
"$ FABRITIUS
S FABRITIUS FABI
FABRITIUS FABRITIUS
S FABRITIUS FABRITIUS FABI
FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS
FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABI
FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS
FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABI
FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS
FABRITIUS FABRtTIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABI
IUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS
FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABI
IUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS
FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABI
IUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS
FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABRITIUS FABI
DATASATS
ELEKTRONISK TRYKKING
INFORMASJONSDISTRIBUSJON
FABRITIU S A S TELEFON (02) 64 08 88
BR O B E K K V N 80 TELEX 18 137 fa b rin
P BO KS 1156 S E N TR U M TELEFAX (02) 64 32 83
0107 O S LO 1

S D S ' TJENESTER
STATENS DATASENTRAL HAR SOM OPPGAVE A LEVERE
DATATJENESTER T IL FORVALTNINGEN PR I DAG ER CA
100 S T A TLIG E IN S T ITU S JO N E R OG ETATER BRUKERE AV
SDS DATAKRAFT OG U L IK E S E R V IC E TILB U D
I TJENESTENE INNGAR BL A . DATABEHANDLING PÅ
SENTRALE ANLEGG. R ÅD G IV N IN G OG KONSULENTBISTAND VED
EDB-ANSKAFFELSER. S Y STEM U TV IKLIN G OG PROGRAMMERING
SLUTTBRUKERSYSTEMER DATABANKTJENESTER OG OPPLAR1NG
' LOVDATA “ ER EN AV DATABANKTJENESTENE VED SDS HER ER
BL A GJELDENDE LOVER OG SENTRALE FORSKRIFTER T ILG JE N ­
GELIG E I FULL TEKST FOR SØKING OVER TELENETTET FRA DE
FLESTE TERMINALTTYPER OGSA PERSONLIGE DATAMASKINER
KAN BRUKES SOM TERMINALER FOR SØKING I LOVDATAS BASER
S D S -T IL B U D PERSONLIGE DATAMASKINER
STATENS DATASENTRAL HAR FUNNET AT APRIC O T PC DEKKER
EN REKKE AV DE KRAV SOM BØR S T IL L E S T IL F L E K S IB IL IT E T
OG MULIGHETER FOR INTEGRERING I STØRRE SYSTEMER
APRICOT PC LEVERES MED EN REKKE NYTTEPROGRAMMER SOM
STANDARD SDS KAN OGSA T IL B Y ET S P E S IE L T PROGRAM
SOM MULIGGJØR BRUK AV APRICOT SOM N O T IS -T E R M IN A L MOT
UTSTYR FRA NORSK DATA BADE FOR TEKSTBEHANDLING OG
DOKUMENTOVERFØRING. PROGRAMMET G IR DESSUTEN ANLEDNING
T IL KOMMUNIKASJON MED HONEYHELL BULL MASKINER

C om pLex nr. 12/85
Institutt for rettsinform atikk
Niels Juels gate 16
0272 OSLO 2
Magnus Stray Vyrje
VANHJEMMEL, OPPHAVSRETT
OG DATAMASKINPROGRAMMER
TERESA (38)
Prosjektet har vært støttet av IBM’s studentstipend
i rettsinformatikk for 1984
U n iv e rs ite tsfo rla g e t A S
O slo

© U niversitetsforlaget AS, 1985
ISBN 82-00-07801-9
Utgivelsene i skriftserien Com pLex støttes av:
Den norske B ankforening
N orsk A rbeidsgiverforening
Televerket
N orsk senter for inform atikk A /S
Den N orske A dvokatforening
N orges Forsikringsforbund
N orsk H ydro
Statens D atasentral
Digital E quipm ent C orporation A /S
Industriforbundets Servicekontor
Printed in Norway
by GCS A /S , Oslo

- F O R O R D -
Fra den nordiske mytologi kjenner vi historien om Tor og
Midgarsormen.
Utstyrt med et oksehode til agn drar Tor en dag på fiske­
tur sammen med sjø jotnen Hytne. Etter at de er kommet et godt
stykke utpå havet kaster Tor snøret, og så går det ikke bedre
enn at han får selveste Midgarsormen på kroken. Guden fra Ås­
gard tar imidlertid i bruk sin guddommelige kraft, og om senn
makter han å dra uhyret opp fra dypet. Men idet det skrekkinn­
jagende ormehodet ildsprutende kommer til syne over vannskor­
pen, og idet Tor skal til å knuse ormen med Mjøllne, kapper
Hyme i redsel snøret - slik at Midgarsormen igjen forsvinner
i dypet...
I løpet av dette arbeidet har jeg flere ganger følt meg
som Tor i hans kamp mot Midgarsormen. Etter å ha startet mitt
fiske en marsdag i 1984 (med den tradisjonelle vanhjemmelslæ-
re som agn), har jeg opplevet å dra opp både norske- og uten­
landske disipliner som jeg på forhånd ikke hadde forventet å
møte. Jeg har måttet sloss både med opphavsrett og kontrakts­
rett, og som de fleste vil vite, oppstår det i grenseflaten
mellom disse instituttene et vell av kompliserte problemer.
Et av dem er kalt "forlagsrett".
Nå i ettertid har jeg kommet til at selve "innfallsvinkelen"
til prosjektfremstillingen ("opphavsrett, vanhjemmel og
datamaskinprogrammer") er alt for vid til at det (innenfor
rammen av en særavhandling) kan foretas noen uttømmende drøf­
telse .
Jeg har derfor nøyet meg med å "fare med harelabb" over
deler av materien, med det til formål å kunne se det enkle i
mangfoldet. Mange steder har jeg imidlertid måttet kappe snø­
ret, da stoffet ellers ville vokse meq over hodet. Og det er
tross alt kostbart å skrive særavhandling over Clere år..
Ved avslutningen av arbeidet er det en rekke personer som
fortjener en stor takk for sitt engasjement i prosjektet. Det
ville imidlertid føre for langt om jeg skulle nevne dem alle
med navn, og jeg har derfor valgt å kun navngi de som i særlig
grad har hjulpet meg underveis.

Først og fremst fortjener min kone (stud.jur.) Marie-Louise
Holmstedt en stor takk for sin innsats: Uten deg hadde dette
arbeidet aldri blitt ferdig - takk for all oppmuntring og for
nyttige kommentarer.
Nevnes bør også førsteamanuensis dr. juris Jon Bing, samt
professorene Birger Stuevold Lassen og Knut Selmer. Bing var
den som initierte fisketuren, og som hele tiden har stått som
ansvarlig "far" for prosjektet. Lassen pekte ut hvor jeg kun­
ne finne min Midgarsorm, og Selmer har bidratt til å justere
selve kasteteknikken underveis.
Tusen takk alle sammen i
..Tor avsluttet sin fisketur med å slå ihjel jotnen Hyme,
før han så - rasende - vasset i land. Midgarsormen var for­
lengst forsvunnet i dypet, og robåten hadde i kampens hete
sunket.
Hvorvidt jeg har maktet å holde prosjektet flytende, får
andre avgjøre. Jeg vil imidlertid håpe at drøftelsen bidrar
til at man kan skimte konturene av ormen - og gjør den det er
målet nådd.
Røa, oktober 1985
Magnus Stray Vyrje

- I N N H O L D S F O R T E G N E L S E -
Del I: INNLEDNING
- problemstillingen (generelt)....................... 1
- avgrensninger.................................... 2
- disponering og henvisninger...................... 2
Del II: TREDJEMANNS IMMATERIALRETT SOM "MANGEL" VED
OVERDRAGELSE AV OPPHAVSRETTEN TIL ET DATA-
MASKINPROGRAM
(a) Innføring i problemkomplekset
(a . 1. ) Generelt
(a.1.1.) Presentasjon.................... 4
(a. 1.2.) Terminologi..................... 5
(a.1.3.) Den følgende fremstilling....... 6
(a.2.) Kan tredjemanns immaterialrett eks-
tingveres ?
(a.2.1.) Generelt........................ 6
(a. 2.2.) Særlig om lisensavtalen......... 8
(a.3.) Nærmere om tredjemanns immaterial­
rett som "mangel"
(a.3.1.) Generelt om mangelsbegrepet...... 9
(a.3.2.) Rettslig eller faktisk mangel ?.. 10
(a.3.3.) Ulike typer vanhjemmel. Fellestrekk.
Avgrensninger............ 13
1. Generelt..................... 13
2. Fellestrekk og avgrensninger.. 14
3. Total vanhjemmel............. 15
4. Partiell vanhjemmel.......... 15
5. Antecipert vanhjemmel........ 15
6 . Opprinnelig vanhjemmel....... 16
7. Etterfølgende vanhjemmel.....16
8 . Kritiske merknader........... 16
(a. 3.4.) Når kan erververen påberope seg
vanhjemmelsmisligholdet ?...... 16

- II -
(b) Hvordan kan vanhjemme1smisligholdet rent
praktisk oppstå ? Enkelte typetilfeller
(b.l.) Generelt................................ 17
(b.2.) Tyveritilfellene........................ 17
1. Det litterære tyveri........... ....... 17
2. Plagiatsituasjonen.................... 19
3. Dobbeltfrembringelser................. 20
4. Avhengige programfrembringelser....... 21
5. Fellesverk............................ 23
6 . Avsluttende merknader................. 24
(b.3.) Ugyldighetstilfellene................... 25
1. Habilitetsmangler..................... 25
2. Innholdsmangler....................... 27
3. Avtalelovens kap. 3................... 28
(b.4.) Betroelsestilfellene.................... 28
(b.5.) Dobbeltsuksesjonstilfellene............. 29
1. Dobbeltsalg........................... 29
2. Selvplagiat........................... 30
(b.6 .) Kreditorekstinks jonstilf ellene........... 31
(b.7.) Erververens stilling; konklusjon......... 32
1. Generelle merknader til pkt. 2-6...... 32
2. Spesielle merknader til pkt. 3....... 33
(c) Virkninger av vanhjemmelsmisligholdet
(c.l.) Forholdet avhender - erverver (kontrakts-
relasjonen)
(c.1.1. ) Generelt........................ 34
1. Grensen overdragelse - lisens. 35
- generelt................... 35
- total overdragelse......... 36
- delvis overdragelse........ 36
- enkel lisens, enelisens.... 36
- tolkningslinjer, 0. § 25.... 37
2. Innordning under kontrakts-
retten....................... 38
- generelt .......... ......... 38
- kjøpsretten................ 38
- forlagsretten.............. 41
- arbeidskontrakter.......... 42
- andre kontrakter........... 44

- III -
- lisenskontrakter........... 44
- konklusjon................. 44
3. Særtrekk ved datamaskin­
programmene.................. 45
(c.1.2.) Avhenderens utbedringsrett...... 46
1. Hjemmelsgrunnlag............ 46
2. Rettens innhold............. 46
3. Vilkår...................... 47
4. Betydning................... 47
5. Konklusjon.................. 50
6 . Kontraktspraksis............ 50
(c.1.3.) Avhenderens utbedringsplikt..... 51
1. Hjemmelsgrunnlag............ 52
2. Pliktens innhold............ 53
3. Vilkår...................... 53
4. Betydning................... 53
5. Konklusjon.................. 55
6 . Kontraktspraksis............ 55
7. Tvangsfullbyrdelse.......... 56
8 . Tvfb. av avhenderens "person­
lige" avhjelp................ 57
9. Tvfb. av avhenderens "kontraktsinngåelse"
med rette eier 61
10. Tvfb. av "erververens kontraktsinngåelse"
med rette eier 62
11. Tvfb. av erververens krav
på "omlevering".............. 62
(c.1.4.) Erververens tilbakeholdsrett.... 63
1 . Hjemmelsgrunnlag............ 63
2. Rettens innhold............. 63
3. Vilkår...................... 64
4. Betydning.................... 64
5. Konklusjon................... 65
6 . Kontraktspraksis............ 65
7. Særlig om lisensavtalene.... 65
(c.1.5.) Erververens rett til å kreve
"prisavslag".................... 66
1 . Hjemmelsgrunnlag............ 66
2. Rettens innhold............. 69

- IV -
3. Vilkår....................... 69
4. Betydning.................... 69
5. Konklusjon................... 71
6 . Kontraktspraksis............. 71
(c.1.6.) Erververens rett til å "heve".... 72
1. Hjemmelsgrunnlag............. 72
2. Rettens innhold.............. 73
3. Vilkår....................... 73
4. Betydning.................... 78
5. Konklusjon................... 81
6 . Kontraktspraksis............. 81
(c.1.7.) Erververens rett til å kreve
"erstatning".................... 83
1. Hjemmelsgrunnlag............. 84
2. Rettens innhold.............. 84
3. Vilkår....................... 85
4. Betydning.................... 94
5. Konklusjon................... 95
6 . Kontraktspraksis............. 95
7. Negativ kontraktsinteresse.... 96
(c.2.) Forholdet rette eier - erverver
(c.2.1.) Generelt........................ 97
(c.2.2.) Noen supplerende bemerkninger om
oppgjøret ved vindikasjon....... 97
(c.2.3.) Opphavsrettslovens sanksjonsappa-
rat (kap. 7. )....................102
(c.3.) Forholdet rette eier - avhender
(c.3.1.) Generelt......................... 106
(c.3.2.) Noen supplerende bemerkninger om
oppgjøret ved ekstinksjon og vindikasjon
......................... 106
(c.3.3.) Opphavsrettslovens sanksjonsapparat
(kap. 7 . )................... 106
Del III: TREDJEMANNS IMMATERIALRETT SOM "MANGEL" VED
OVERDRAGELSE AV MATERIELL PROGRAMUTRUSTNING
(a) Innføring i problemkomplekset
(a.1.) Generelt
(a. 1.1.) Presentasjon . 108

- V -
(a. 1.2.) Terminologi.................... 109
(a.1.3.) Den følgende fremstilling....... 112
(a. 2.) Kan tredjemanns eksemplarrett eksting-
veres ..................................... H 2
(a.3.) Nærmere om tredjemanns immaterialrett
som "mangel"
(a.3.1.) Generelt om mangelsbegrepet..... 116
(a.3.2.) Rettslig eller faktisk mangel 7..120
(a.3.3.) Ulike typer rådighetsmangler.
Fellestrekk. Avgrensninger....... 120
1. Generelt...................... 120
2. Inndragningsmangler........... 121
3. Sprednings- og visningsmangler.122
(a.3.4.) Når kan erververen påberope seg
rådighetsmangelen ?..............126
(b) Hvordan kan rådighetsmanglene rent praktisk
oppstå ? Enkelte typetilfeller.
(b.l.) Generelt..... ............................ 127
(b.2.) Musikkverkstilfellene.....................127
1. K jøpskontrakter....................... 129
2. Opsjonskontrakter..................... 130
3. Postordreomsetning.................... 130
4. Bruksrettsoverdragelser, brukslisenser.130
5. Utlånskontrakter...................... 131
(b.3 .) § 11 -tilf el lene............................ 131
(b.4.) Piratkopieringstilfellene, Counterfei-
tingstilfel lene........................... 133
(b.5.) Utgivelsesti lf el lene......................135
(c) Virkninger av rådighetsmangler
(c.l.) Forholdet avhender - erverver (kontrakts-
relasjonen)
(c.1.1.) Generelt....................... 136
(c.l.2.) Avhenderens utbedringsrett..... 137
(c.l.3.) Avhenderens utbedringsplikt.... 139
(c.l.4.) Erververens tilbakeholdsrett... 143
(c.1.5.) Erververens rett til å kreve
"prisavslag".................... 144
(c.l.6 .) Erververens rett til å "heve".... 145
(c.l.7.) Erververens rett til å kreve
"erstatning"..................... 147

- VI -
1. Kjøpslovens §42, 2............ 149
2. Kjøpslovens §43, 3............ 15 2
3. Kjøpslovens §59............... 15 3
4. Vurdering.....................
5. Kontraktspraksis...............15 4
(c.1.8.) Nærmere om spørsmålet: Når kan
erververen påberope seg rådighetsmangelen
?................... 15 5
N0TER........................................................ 159
LITTERATUR................................ 19g
VEDLEGG.................................................... 205
TIDLIGERE UTGITT I SKRIFTSERIEN COMPLEX 249

Del I : IHHL5DIIIMG
Spørsmålet om tredjemanns immaterialrett som "mangel", kan
ved overdragelse av datamaskinprogrammer og programutrustning
oppstå i to varianter.
Den ene er de tilfelle hvor partenes mellomværende går ut
på overdragelse av en lovbestemt immaterialrettsposisjon1 knyt­
tet til et maskinprogram, og hvor det i ettertid viser seg at
erververen ikke kan "utnytte" denne som forutsatt, fordi dette
representerer et uhjemlet inngrep i tredjemanns immaterialrett.
Praktiske eksempler kan være kjøp av et patent som viser
2
seg å være et avhengighetspatent, kjøp av et varemerke som til-
hører en utenforstående tredjemann, eller kjøp av opphavs- og/
eller katalogrett til en programfrembringelse som viser seg å
være en ulovlig bearbeidelse, eller en etterligning, av et tid-
4
ligere frembragt åndsverk.
Den andre variant er de tilfelle hvor erververen kun over­
dras tinglige rettigheter knyttet til materiell proqramutrust-
ninq, og hvor denne viser seg å ikke kunne "anvendes" som forutsatt
ved kontraktsinngåelsen, fordi dette innebærer krenkelse
av tredjemanns immaterialrett.
Problemet er bl.a. praktisk hvor erververen anskaffer pa-
tentstridig fremstilt programutrustning for bruk i nærings-
eller driftsøyemed. Her vil nemlig bruken representere patent-
innarep.J Tilsvarende vil overdragelsen, og kundens evt. videre­
salg, medføre varemerkeinngrep dersom leverandøren ikke har
rett til det varemerke som den overdratte programutrustning er
merket med!’ Og overdras det partier av ulovlig fremstilt programutrustning
til annet enn privat bruk, vil også overdragelsen,
kundens bruk, og evt. videresalg innebære en opphavs- og/eller
7
katalogrettslig krenkelse.

- 2 -
Fra et rettslig synspunkt volder tredjemanns immaterialrett
(som "mangel" ved overdragelse av programmer og programutrust-
ning ) problemer som til dels er høyst egenartedei Mange av dem
er lite avklaret, og enkelte også helt ubearbeidet i nordisk
teori. De fleste av dem kan for så vidt sies å være aktuelle
men det synes å være en forutsetning for en fruktbar diskusjon
at det foretas et utvalg av problemstillinger.
Enkelte avgrensninger, forutsetninger og presiseringer er
derfor lagt til grunn for den videre drøftelse:
Fremstillingen omhandler kun frivillig og gyldig avtaleover-
latelse av prefabrikert og standardisert applikas-jonsprogramut-
rustninq og/eller opphavs-/kataloqrett knyttet til sådan - fra
leverandør til aktsomt godtroende erverver.
Kun overdragelse til eie eller bruk vil bli behandlet. Spe­
sielle rettsspørsmål som oppstår ved kreditt- og forbrukerkjøp
vil ikke bli berørt.
Fremstillingen er videre avgrenset til kun å omhandle "rene"
overdragelseskontrakter, dvs. kontrakter hvor det ikke inngår
maskinvare, bedriftshemmeligheter eller s.k. "know-how".
Spørsmålet om programerververen kan gjøre misligholdsbeføy-
elser gjeldende mot leverandørens hjemmelsmenn ("springende reg­
ress"), vil ikke bli berørt.
For praktiske formål forutsetter drøftelsen at det kun er
ett rettssubjekt på avhender- og mottagersiden, at ingen av
partene benytter seg av fullmektig (eller annen representant)
ved kontraktsinngåelsen - og at deres mellomværende i sin hel­
het reguleres av norske rettsregler?
Selv om man således skaller av en rekke problemstillinger,
blir det en stor og amorf problemmasse tilbake. Innenfor denne
har jeg valgt å konsentrere oppmerksomheten om misligholdssitua-
sjoner hvor programerververen får sin avtalte rettsposisjon be­
grenset på grunn av tredjemanns opphavs- og/eller katalogrett.
Fremstillingen er i den anledning delt i to; overdragelse
av lovbestemte immaterialrettsposisjoner knyttet til et dataprogram
(del II), og overdragelse av materiell proqramutrustning
(del III).
Hovedavsnittene er disponert etter følgende mønster: Etter

- 3 -
en teoretisk og rettslig innføring i de respektive problemkomp­
lekser (del Il/a, del III/a), søker drøftelsen å belyse hvordan
misligholdet rent praktisk kan oppstå (del Il/b, respektive del
III/b). Deretter behandles hvilke deklaratoriske rettsvirkninger
kontraktsbruddet de lege lata fører med seg (del II/c, del III/
c) .
Fremstillingen inneholder fortløpende henvisninger (og kom­
mentarer) til Statens standard avtaleformular for "....kjøp av
utstyr og bruksrett til standard programutrustning" (STATEN),og
til Dataforeningens "Avtale om kjøp av utstyr og bruksrett til
standard programutrustning" (DATAFORENINGEN).
Kontraktsformularene er inntatt som vedlegg til fremstillin­
gen på s 165. Her er det også tatt med to forlagsrettslige kont­
rakter (NORMALKONTRAKT/FAGL. ) og (NORMALKONTRAKT/SKJL) . Selv om
disse gjelder bokutgivelser - og således har begrenset verdi for
utgivelse av programutrustning1- vil de forhåpentligvis bidra
til å klarlegge det syn immaterialkontraktsretten og omsetnings-
livet generelt har, når det gjelder tredjemanns opphavs- og kata-
logrett som "mangel" ved overdragelse av rett til "verk" eller
"katalog".

- 4 -
Del II: TREDJEMANNS IMMATERIALRETT SOM "MANGEL" VED
OVERDRAGELSE AV OPPHAVSRETTEN TIL ET DATA-
MASKINPROGRAM
(a) Innføring i problemkomplekset
(a.l.) Generelt
(a.1.1.) Presentasjon
En overdragelse går ut på å gjøre erververen til eier av,
eller til å gi ham en begrenset rett over det kontraherte.
Avtaler om overdragelse av penge- og tingsytelser stiller
således ikke bare krav om visse faktiske egenskaper ved ytel­
sen, men stiller også krav om at erververen oppnår den avtalte
rettspsosis jon. Kjøperen skal tilstås eiendomsretten til det
solgte, panthaveren sikkerhet i pantet, og leietageren bruksrett
til leiegjenstanden .l
Tilsvarende er situasjonen ved overdragelse av opphavsretten
til et åndsverk. Erververen har her krav på at den over-
dratte immaterialrettsposisjon rent faktisk eksisterer, og at
den ikke krenker tredjemanns rett.2
Omstendigheter av rettslig karakter som hindrer erververen
i a oppnå den rett han etter avtalen har krav på, kalles retts-
3
mangler.
Ved rettsmangler tenker man først og fremst på vanhjemmel^
Vanhjemmel foreligger når selgeren savner kompetanse til å rå
over det kontraherte på en slik måte at erververen ikke oppnår
den rett som er tilsagt ham eller som han med grunn kunne vente.5
For så vidt kan det sies å foreligge vanhjemmel når tredje-

manns immaterialrett hefter som "mangel" ved overdragelse av
opphavsretten til et datamaskinprogram}
(a. 1.2.) Terminologi
Vanhjemmelsbegrepet er i kontrakts- og obligasjonsrettslig
teori fortrinnsvis benyttet om de tinglige overdragelser, og om
overdragelse av fordringer, hvor debitorens eiendomsrett til
det kontraherte viser seg å være mangelfull.
Dette betyr imidlertid ikke at vi også bør anvende terminologien
innen immaterialkontraktsretten. Riktignok har tred­
jemanns immaterialrett qua "mangel" ved overdragelse av lov­
bestemte immaterialrettsposisjoner meget til felles med de
"tinglige" vanhjemmelstilfeller - men en ukritisk analogisering
kan føre meget galt av sted.
Vanhjemmelsbegrepet gir nemlig lett assosiasjoner ut over
det å være et rent deskriptivt uttrykk for en bestemt type kon-
fliktssituasjoner i kontraktsforhold. Særlig gjelder dette mht.
hvilke deklaratoriske rettsvirkninger kontraktsbruddet fører
med seg. Og det er på ingen måte sikkert at de virkninger som an­
tas å være forbundet med det tingsrettslige vanhjemmelsmislighold
også gjør seg gjeldende ved vanhjemmelsmislighold av en
2
immateriell overdragelseskontrakt.
En ulempe ved vanhjemmelsbegrepet er også at begrepet (pr.
antitese) leder tanken inn på den vei at når én type mangler
kan rubriseres som "vanhjemmel", må det samtidig finnes man-
gelsalternativer som ikke kan henføres til denne gruppen. Hvis
ikke ville det jo være lite hensiktsmessig å anvende begrepet.
Dette er tradisjonelt blitt skapt for å adskille visse typer
rettsmangler fra de faktiske-, og finnes det ved overdragelsen
av immaterielle rettigheter ikke "faktiske" mangler, hvilket
enkelte hevder'! virker det ytterst upraktisk å henføre de som
finnes qua "rettslige" ("vanhjemmel").
Den juridiske teori har da også vært svært tilbakeholdende
med å henføre tredjemanns immaterialrett som "mangel" ved overdragelse
av immaterialrettigheter til vanhjemmelstilfellene.4
På tross av det ovennevnte, vil vanhjemmelsbegrepet i den
følgende fremstilling bli lagt til grunn for de konflikssitua-
sjoner som oppstår når programerververens utnyttelse av den
tilståtte opphavsrett viser seg å krenke tredjemanns immate-

ialrett.
- 6 -
Det er flere årsaker til dette. For det første har vanhjem-
melsterminologien tradisjon innen norsk kontrakts- og obliga­
sjonsrett. Den har også vunnet frem innen EDB-rettslige frem-
stillinger ) og i det praktiske EDB-kontraktsliv.2 Dessuten er det
på det rene at vår alminnelige privatrett mangler andre ekviva­
lente begreper.
Av hensyn til språklig varians vil ordet "opphavsrettslige
mangler" bli anvendt parallelt med vanhjemmelsbegrepet. Dette
burde la seg forsvare da begrepene i stor grad nyttes om hve­
randre i EDB-rettslig teori,3 samt i kontraktspraksis.4
(a.1.3.) Den følgende fremstilling - en oversikt
Det må presiseres at drøftelsen i dette innføringsavsnittet
(pkt. a.) på ingen måte pretenderer å stille opp generelle reg­
ler. Fremstillingen tar kun sikte på å klarlegge enkelte sent­
rale utgangspunkter for forståelsen av problemkomplekset - og
vil med dette for øyet beskjeftige seg med følgende tre spørsmål
:
(1) Hvilken stilling har erververen av opphavsretten
til et datamaskinprogram i relasjon til leveran­
dørens omstningserververe, kreditorer og "rette
hjemmelsmann" ?
(2) Hvilke mangelssynspunkter kan erververen gjøre
gjeldende; dvs. hva skal anses som vanhjemmels-
mislighold og hvor går grensen mellom "faktiske"
og "rettslige" mangler ?
(3) Hvilke typer vanhjenunelsmislighold kan systematisk
oppstå ? Hvilke fellestrekk preger disse ?
Grensen mot andre typer rettsmangler.
(a.2.) Kan tredjemanns immaterialrett ekstingveres ?
(a.2.1.) Generelt
Når et rettssubjekt sitter inne med dokumentasjon,kilde- og
objektkode til et datamaskinprogram, og i tillegg "råder" over

- 7 -
programmet på måter som fordrer opphavsmannens samtykke,1 vil
man ofte nokså uanfektet gå ut i fra at subjektet også er be­
rettiget til dette. Potensielle rettighetserververe vil således
2
tro at subjektet har rett til å "selge" programmet (0. § 25 ),
pantsette det (P. § 3-4),3 eller til å stifte mer eller mindre
begrensede lisensrettigheter i det.
Blir programmet ekspropriert, eller mer praktisk:tvangsli-
sensiert, vil tilsvarende ekspropriantene saksøke subjektet, og
utbetale eventuelle erstatnings- og lisensbeløp til ham. Og på
samme måte vil subjektets kreditorer gjøre regning med å kunne
4
ta beslag i programfrembringelsen, og har kanskje ydet kreditt
nettopp i tillit til dette.
Nå kan det være slik at subjektet slett ikke har den rett
til datamaskinprogrammet (qua åndsverk) som det utad sett gir
inntrykk av. Subjektet har kanskje aldri sittet inne med sådan
rett, eller rettigheten kan senere ha gått tapt. Det kan også
tenkes at subjektet kun sitter inne med enkelte deler av opp­
havsretten, eller rettigheter begrenset til fysiske "segmenter"
av programproduktet.
På den annen side kan det være at rettssubjektet selv på­
står at det ikke er rettighetsinnehaver, selv om det i reali­
teten er dette. Slike påstander vil typsik bli fremsatt når
kreditorene "går på" for å ta beslag i programmet - og påstan­
dene kan være svært vanskelige å motbevise. Særlig gjelder
dette hvor subjektet har inngått avtale med en tredjemann om
at denne skal fremstå som proforma rettighetsinnehaver.
De ovennevnte forhold kan by på betydelige problemer hvor
en erverver (eller en kreditor) gjør regning med å bli tilstått
hele eller deler av opphavsretten til maskinprogramet. I
slike tilfeller kan det oppstå "kollisjoner" mellom (a) erver­
veren og programmets "rette hjemmelsmann", (b) erververen og
leverandørens tidligere omsetningserververe, og (c) erververen
og leverandørens kreditorer.
Det grunnleggende spørsmål som oppstår ved konfliktssitua-
sjonene er naturligvis om avhenderens rettsposisjon skal være
avgjørende for den rett rettighetserververen tilstås (vindikasjon).
Et alternativ er som kjent at erververen i det enkelte
tilfelle vinner rett (dvs. ekstingverer), til tross for avhen­
derens manglende opphavsrett.
Hovedregelen og det naturlige utgangspunkt innen norsk rett

- 8 -
er at ingen kan overføre andre større rett enn han selv sitter
inne med.1
Dette gjelder også innen immaterialkontraktsretten? Erver­
veren av opphavsretten til et datamaskinprogram må således stå
tilbake, ikke bare for programmets "rette hjemmelsmann", men
også for leverandørens omsetningserververe og eventuelle kreditorer.
I alle tilfelle gjelder dette om vi holder lisensierings-
avtalene og Avtl. § 34 utenfor.
(a.2.2.) Særlig om lisensavtalen
Det hersker i dag stor usikkerhet mhp. om en lisensrett kan
ekstingveres eller ikke. Dette henger sammen med spørsmålet om
lisensene bør henføres som "tinglige" eller "obligatoriske" rettigheter
.
Spørsmålet har vært heftig debattert i den immaterialretts-
lige teori, uten at en derved har oppnådd noen avklaring. Siden
lisenskonstruksjonen er populær ved overdragelse av utnyttel-
sesrettigheter i maskinprogrammer, kan det være grunn til å
dvele noe ved spørsmålet i denne sammenheng.
Påstanden om lisensavtalene som "obligatoriske" rettigheter
har fortrinnsvis blitt fremsatt og forsvart innen svensk,3 dansk,4
fins)^ og tysk^immaterialkontraktsrett. Synspunktet har imidler­
tid aldri slått riktig igjennom innen norsk rett - og R. Knoph
har gått det kraftig i møte?
Knophs argumentasjon synes da også å ha mye for seg. Dersom
den ikke er riktig står nemlig den som overdras opphavsrett til
et datamaskinprogram betydelig sterkere enn den som kun lisensieres
en utnyttelsesrett. I sistnevnte tilfelle vil nemlig ik­
ke overlatelsen stå seg mot leverandørens konkursbo, omsetningserververe
eller "rette hjemmelsmann". Og dette synes være
svært urimelig: Den rett som programerververen via lisensavta­
lene sikrer seg til å utnytte opphavsretten har ingen ting å
gjøre med motsetningen mellom "obligatoriske" og "tinglige" ret­
tigheter. Det er derfor, hverken praktisk eller rettslig, noen
grunn til å la den dele skjebne med fordringene. Dette gjelder
ubetinget for de utelukkende lisenser - men heller ikke de enkle
bør vel stå i noen annen stilling. (Se nærmere om ulike li-
senskontsruksjoner i pkt. c.1 .1 . nedenfor).

- 9 -
(a.3.) Nærmere om tredjemanns immaterialrett
som "mangel"
(a.3.1.) Generelt om mangelsbegrepet 1
Den mangel som foreligger når en overdratt immaterialretts-
posisjon viser seg å krenke tredjemanns immaterialrett, er en
adkomstmangel på avhenderens hånd.
På samme måte som ved de fysiske mangler, må spørsmålet om
slike mangler er til stede ikke avgjøres etter en absolutt ob­
jektiv vurdering; det sentrale er naturligvis hva rettighetser-
ververen objektivt sett og med rimelighet kunne forvente etter
en konkret totalvurdering av partenes mellomværende Spørsmålet
er således: foreligger det i dette tilfelle en adkomstmangel ,
slik denne kontrakt er å forstå.
Det er fullt mulig at man etter en slik spørsmålsstilling
kommer til at tredjemanns immaterialrett ikke representerer no­
en mangel ved den overdratte opphavsrett.
Dette vil bl.a. være tilfelle hvor erververen har kjøpt im­
materialretten med full visshet om at denne i større eller min­
dre grad tilhører utenforstående tredjemenn. I slike tilfeller
har kunnskapen om avhenderens manglende rett inngått som ledd
i partenes mellomværende, og noen vanhjemmel foreligger ikke jl
kontraktsmessig forstand.
På samme måte som ved de fysiske mangler kan det også være
at erververen ved overdragelsen er nærmest til å bære risikoen
for vanhjemmel. Det kan undertiden være usikkert om avhenderen
innehar opphavsretten eller ikke, og denne usikkerheten kan
være gjort til del av partenes avtale (kjøp av chanse). Hvis
det i slike tilfeller viser seg at programmet ikke tilhørte le­
verandøren, innebærer dette kun en realisasjon av den risiko
som var forbundet med overdragelsen - og det foreligger ikke
vanhjemmel eller opphavsrettslige mangler. Tilsvarende er si­
tuasjonen hvor avhenderen har tatt uttrykkelig forbehold,eller
hvor det på andre måter fremgår av omstendighetene at det er
erververen som skal bære risikoen for manglende opphavsrett på
programleverandørens hånd (stilltiende forbehold).

- 10 -
(a.3.2.) Rettslig eller faktisk mangel1?
Hvorvidt tredjemanns immaterialrett som "mangel" ved over­
dragelse av opphavsrettslige beføyelser knyttet til et data-
maskinprogram skal anses som rettslig eller faktisk mislighold
er et vanskelig og høyst usikkert spørsmål. Spørsmålet er imid­
lertid meget viktig, da både kjøps- og obligasjonsrettens dek­
laratoriske rettsvirkninger antas å være vesentlig forskjelli­
ge alt etter hvilken misligholdskategori som foreligger.
Det kan derfor være grunn til å se noe nærmere på problemet.
Skal den tradisjonelle mangelssystematikk - med sondring
mellom rettslige- og faktiske mangler - komme til anvendelse
ved slike overdragelser, oppstår det problemer. Systematikken
medfører nemlig at alle forhold som angår programmets praktis­
ke virke (dvs. dets "kommersielle" og "tekniske" praktikabili-
tet) må henføres som faktiske mangler, mens "alle andre" mang­
ler må anses som rettslige. Og mot dette kan det naturligvis
reises motforestillinger.
Ved omsetning av rettigheter antas overdrageren å innestå
objektivt for rettighetens eksistens ("veritas"). Dette kan bl.
a. støttes på prinsippet i Gbl. § 9, og denne regel antas ikke
bare å gjelde for fordringer - men også for de immaterielle
2
rettigheter .
Nå kan det imidlertid anføres at dersom prinsippet i Gbl.
§ 9 skal komme til anvendelse ved overdragelse av immaterial-
rettigheter, da bør også prinsippet i Gbl. § 10 gjøre det.
Antagelsen har mye for seg, og gjøres bl.a. gjeldende av Almén,3
4 5
Koktvedgaard og Hartvig Jacobsen. Avhenderen av en opphavsrett
innestår således ikke for verkets godhet ("bonitas"). Praktisk
får dette den betydning at et datamaskinprograms manglende
kommersielle praktikabilitet aldri kan representere noen faktisk
"mangel" ved en immateriell overdragelseskontrakt; på sam­
me måte som ved overdragelse av fordringer kan ikke erververen
stille avhenderen økonomisk ansvarlig dersom rettigheten viser
seg å være forretningsmessig ulønnsom6.
Synspunktet innebærer naturligvis at det resterende område
for de faktiske mangler blir adskillig mer beskjedent; kun omfattende
de tilfelle hvor det er noe galt med programmet "rent
teknisk". I slike tilfeller er det imidlertid svært vanskelig

- 11 -
å angi hva leverandøren (opphavsmannen) har påtatt seg av plik­
ter og hva immaterialrettserververen objektivt sett og med ri­
melighet kan forvente av leveransen. Etter sikker forlagsretts-
lig og opphavsrettslig teori hefter nemlig ikke opphavsmannen
for verkets kvalitative innhold eller form. Og det er neppe
grunn til å pålegge programmererne et strengere ansvar i så må­
te enn hva som gjelder for forfattere, komponister og andre
"tradisjonelle" kategorier opphavsmenn.
Nå er det riktignok lagt til grunn i teorien at såfremt
verket, pga. feil eller mangler, ikke kan anvendes til sitt
formål, må erververen kunne heve kontrakten. Synspunktet har
klare paraleller innen patentretten hvor det heter at patentav-
henderen kan stilles ansvarlig dersom patentet ikke kan brukes
( "brauchbarkeit" ) eller teknisk utføres ( "ausfiihrbarkeit" ) ? E-
genskaper av denne art anses følgelig "tilsikret" ved overla-
telse av immaterial-rettigheter - og fravær medfører regulært
mangelsansvar for avhenderen.
Hvor langt en skal trekke dette mangelsansvaret, er ved o-
verdragelse av opphavsrettigheter knyttet til et datamaskinpro-
gram ikke greit å si. Det bør mane til forsiktighet at program­
mene ikke lar seg verne etter patentinstituttet. En bør derfor
unngå analogisering fra patentrettens lære om "ausfiihrbarkeit"
og "brauchbarkeit". Opphavsrettens lære om at avhenderen ikke
svarer for verkets kvalitet og kvantitet bør nok tilsi at
"faktiske mangler" ved en immateriell programkontrakt uteluk­
kende forreligger hvor det kan forevises grunnleggende mangler
i selve infrastrukturen for problemløsning - eller hvor programmet
av andre grunner ikke kan brukes til sitt formål. Et moment
som trekker i samme retning er at feil ("lus") og feilret­
ting ("debugging") formelig er noe en må forvente når en går
til anskaffelse av materiell programutrustning.
Resultatet blir således at det neppe er noe videre stort
anvendelsesområde for kjøps- og obligasjonsrettens faktiske
mangelsregler ved overdragelse av opphavsrettigheter knyttet
til et datamaskinprogram .4 Dog må en ikke av den grunn anføre
at slike mangler i det hele ikke kan forekomme - det ville væ­
re å gå for langt.
Når det gjelder "alle andre mulige mangler" som kan hefte
ved et datamaskinprogram (qua åndsverk), synes det åpenbart at
disse ikke uten videre kan henføres som "rettslige". Her er
jeg enig med Koktvedgaard - dette ville medføre at leverandøren

- 12 -
(opphavsmannen) dras til ansvar uten mulighet til å kunne sik­
re seg mot mangelens tilstedeværelse. Et slikt standunkt er
ikke bare urimelig, men står også i strid med hva som er gjel-
dende norsk rett på området.
Skal man anvende kontraktsrettens tradisjonelle mangels-
systematikk (med sondring mellom rettslige og faktiske mangler)
på overdragelser hvor det kontraheres rettigheter knyttet til
et datamaskinprogram, tvinges man derfor til å "dele opp" enkelte
av disse "andre mangler" (som systematisk angår rent
rettslige forhold, dvs. "ikke-kommersielle" og "ikke-tekniske"
omstendigheter") i eqentlig-rettslige og quasi-faktiske mangler?
Mot dette har Mogens Koktvedgaard adskillig motvilje - og
det er vanskelig å være uenig med ham. Imidlertid er det vik­
tig at man ikke lar seg fange av den juridiske begrepsbruk på
området. Hvorvidt man når det tilsiktede resultat på et fritt
obligasjonsrettslig grunnlag (dvs. uavhengig av den nedarvede
systematikk), eller hvorvidt man "strekker" de ovennevte man-
gelsbegreper synes være likegyldig - så lenge det råder enig­
het om de rettslige realiteter. Og det kan være grunn til å
påpeke at Koktvedgaard ikke er uenig med den øvrige teori når
det gjelder den nærmere fastleggelse av de tilfeller hvor im-
materialrettsavhenderen må stå ansvarlig etter de "rettslige "
mangelsregler (Koktvedgaard (TfR) s. 581 jfr. Plesner s. 204) .
Det ville naturligvis sprenge rammen for denne fremstil­
lingen om alle disse tilfellene skulle utbroderes her. Her er
det tilstrekkelig å peke på at juridisk teori ikke har prinsi­
pielle betenkeligheter med å la leverandøren hefte etter de
"rettslige" mangelsregler når den overdratte immaterialretts -
posisjon viser seg å kollidere med tredjemanns opphavsrett?
Skal jeg således forsøke meg på en konklusjon, må den bli
at kontraktsrettens mangelssystematikk prinsipielt bør kunne
legges til grunn - så langt den passer. Systematikken har som
tidligere nevnt årelang tradisjon innen norsk rett, og den fun­
gerer bra som hjelpemiddel for tanken. Dessuten er den alminnelig
akseptert i den juridiske teori. 5
Det får heller stå sin prøve at systematikken ikke i en
hver sammenheng holder mål. Den holder imidlertid mål for så
vidt gjelder de tilfeller hvor tredjemanns immaterialrett re­
presenterer en mangel ved overdragelse av opphavsrettigheter i
et maskinprogram - og det er dette som interesserer oss her.

- 13 -
En bør allikevel vokte seg vel for å utlede rettslige konse­
kvenser av den systematikk, og den begrepsbruk, som legges til
grunn. Når tredjemanns immaterialrett qua mangel i det følgende
benevnes som "rettslig mislighold" og "vanhjemmel", betyr ikke
dette automatisk at vi samtidig har fastlagt hvilke rettsvirk-
ninger misligholdet fører med seg. Riktignok er det slik at en
del av de tradisjonelle virkninger kommer til anvendelse1 - men
hvilke dette er, og i hvilken utstrekning de kommer til anven­
delse, må avgjøres ut i fra en konkret vurdering.
(a.3.3.) Ulike typer vanhjemmel. Fellestrekk.
Avgrensninger.
1. Generelt: Rettslig som faktisk er det av stor betydning
å få bragt på det rene hvilken av de følgende rettsposisjoner
erververen av opphavsretten oppnår - når kontrakten tilsier
ham positiv rett til selv å kunne disponere over programmet ,
og (eventuelt) negativ rett til selv å kunne forby (alle) andre
å gjøre dette:
(1) Til tross for at kontrakten tilsier kunden nevnte
rett, viser det seg at han må finne seg i én an­
nens, eller enkelte andres, konkurrerende virksom­
het - eller det viser seg at kunden kun erverver
rett til funksjonelle eller paralelle deler av
den forutsatte opphavsrett (partiell vanhjemmel).
(2) Til tross for at kontrakten tilsier kunden nevnte
rett, viser det seg at han må finne seg i at alle
andre gjør bruk av programmet, da dette ikke er
vernet som "åndsverk" (veritasmislighold).
(3) Til tross for at kontrakten tilsier kunden nevnte
rett, viser det seg at han overhodet ikke kan ut­
nytte programfrembringelsen, i det opphavsretten
fullt og helt tilkommer en utenforstående tredje­
mann (total vanhjemmel), eller i det kundens ut­
nyttelse er ulovlig pga. offentlige forbud og
restriksjoner (politirettslige mangler).
(4) Kombinasjoner av formene (1) - (3). Slike kan forekomme
i alle mulige varianter, som f.eks. (a.)
kunden må finne seg i enkelte andres utnyttelse

- 14 -
av deler av maskinprogrammet, eller (b.) kunden må
avstå fra all bruk av maskinprogrammet for korte­
re eller lenger tid, eller innen et fastlagt geo­
grafisk område.
Da virkningene av, og reglene for, de ovennevnte typer mis­
lighold kan være svært forskjellige, er det viktig å foreta en
nærmere grensegang mellom alternativene ut i fra et generelt
"rettssystematisk" utgangspunkt. Dette vil nedenfor bli gjort
under pkt. 2-7. Fremstillingen sondrer her mellom total-, par­
tiell-, antecipert-, opprinnelig-, og etterfølgende vanhjemmel.
2. Fellestrekk og avgrensninger: Før vi går løs på drøftel­
sen av de ulike vanhjemmelstilfellene, kan det imidlertid være
grunn til å se noe nærmere på hva disse har felles, og på hva
som adskiller dem fra øvrige typer rettsmangler.
Rettslige mangler (generelt) foreligger når avhenderen av
opphavsretten - av rettslige grunner - hindres i å skaffe kun­
den den immaterialrettsposisjon som kunden objektivt sett og med
rimelighet kunne forvente ved kontraktens inngåelse}
Ved vanhjemmel skyldes rettsmangelen at en eller flere
tredjemenn innehar hele- eller deler av opphavsretten til maskinprogrammet?
Pga. av tredjemanns "vindikasjon", får kunden i
slike tilfeller ikke overdratt den rett han ble forespeilet ved
kontraktsinngåelsen. Eksempler på hvordan dette rent praktisk
kan forekomme vil nedenfor bli gitt under pkt. (b).
I andre tilfelle kan rettsmangelen ha sin årsak i at opp­
havsretten til maskinprogrammet rent faktisk ikke eksisterer.
Forholdet kan være at maskinprogrammet aldri har nytt rettslig
beskyttelse som åndsverk - eller vernet kan senere (men før kon­
traktsinngåelsen) ha falt bort pga. intrådte omstendigheter.
Fra pengekravsretten er denne type rettsmangler kjent
under benevnelsen veritasmanqel? og det kan vel være hensikts­
messig å anvende det samme begrep om de mangler som foreligger
når en overdratt immaterialrett viser seg å ikke eksistere.Man-
gelstypen volder særegne problemer, og vil derfor ikke bli
drøftet i denne fremstillingen.
Dette gjelder også de politirettslige-, eller forskrifts-
rettslige rettsmangler. Slike foreligger når den overdratte immaterialrett
ikke kan "utøves" som forutsatt, pga. offentlige
forbud gitt i lov eller forskrift.

- 15 -
Rettsmangler av denne art kan fra tid til annen forekomme
ved overdragelse av fast eiendom og visse typer løsøre. Imidlertid
er mangelskategorien mere "hypotetisk" ved overdragel­
se av immaterielle rettigheter. Og selv om den nok rent teo­
retisk kan tenkes å forekomme i slike tilfelle, så er dette i
den grad uvanlig og upraktisk, at vi for datamaskinprogram-
menes vedkommende kan se helt bort i fra slike tilfeller i
denne sammenheng.
3. Total vanhjemmel: Total vanhjemmel, eller "full" van-
hjemmel, foreligger når avhenderen disponerer rettslig over
en eksisterende opphavsrett, uaktet at denne ikke tilhører
ham, og uaktet at han heller ikke er bemyndiget til å råde
over retten \
Forholdet er således at opphavsretten tilhører en eller
flere andre enn avhenderen. Praktisk får dette den konsekvens
at tredjemanns immaterialrett (opphavsrett) fullstendig ut-
2 ©
sletter erververens rett. Erververen tilstås således ikke noe
3
av den rett han ble forespeilet ved kontraktsinngåelsen; man­
gelen er fullstendig.
4. Partiell vanhjemmel: Partiell vanhjemmel, eller "delvis"
vanhjemmel, foreligger derimot når avhenderen disponerer rettslig
over opphavsretten, uaktet at denne bare delvis tilhører
ham ?
I motsetning til ved den totale vanhjemmel, får kunden i
slike tilfelle overført paralelle eller funksjonelle deler av
opphavsretten - eller opphavsrettslige beføyelser knyttet til
større eller mindre "fysiske" segmenter av maskinprogrammet.
Erververen tilstås således enkelte deler av den rett han ble
5
tilsagt - men ikke alt.
5. Antecipert vanhjemmel: Antecipert vanhjemmel, eller
"forutbestemt vanhjemmel", foreligger dersom kunden før kont­
raktens forfallstid godtgjør at det er overveiende sansynlig
at avhenderen ikke vil makte å bringe til veie den opphavs­
rett som han etter kontrakten forpliktei - og hvor dette
skyldes at retten helt eller delvis befinner seg på tredje­
manns hånd f
Den anteciperte vanhjemmel kan være total eller partiell.

- 16 -
6 . Opprinnelig vanhjemmel: Vanhjemmelsmisligholdet - hva
enten det er totalt eller partielt - er opprinnelig dersom det
foreligger allerede ved tidspunktet for kontraktens inngåelse
(dvs. "in contrahendo" ) 1
7. Etterfølgende vanhjemmel: I så måte adskiller det opp­
rinnelige vanhjemmelsmislighold seg fra det etterfølgende-.
Etterfølgende vanhjemmel foreligger dersom vanhjemmelen opp­
står i tidsrommet etter avtaleinngåelsen - men før kontraktens
oppfyllelse (dvs. "in contractu")!
8 . Kritiske merknader: Nå kan det naturligvis anføres at
tredjemanns immaterialrett som mangel ved overdragelse av opphavsrettslige
beføyelser aldri kan være hverken "antecipert"
eller "etterfølgende", da det innen immaterialkontraktsretten
ikke eksisterer noen tidsdifferanse mellom tidspunktet for
overdragelseskontraktens inngåelse og tidspunktet for kontrak-
2
tens oppfyllelse.
Det er i utgangspunktet meget riktig i dette. Sondringen
mellom antecipert-, etterfølgende-, og opprinnelig vanhjemmels-
mislighold bør derfor anvendes med en viss "forsiktighet" ved
slike overdragelseshandler. Imidlertid betyr ikke dette at den
uten videre kan forkastes totalt. Det kan nemlig tenkes tilfel­
le hvor sondringen er hensiktsmessig; bl.a. vil dette være til­
felle hvor erververen kun tilstås forkjøpsrett til den kontra­
herte opphavsrett,3 eller hvor det på andre måter fremgår at er-
ververens rett kun skal være av "obligatorisk" art.
(a.3.4.) Når kan erververen påberope seg vanhjemmelsmisligholdet
?
Etter sikker kontrakts- og obligasjonsrettslig teori kan erververen
av en ting eller fordring påberope seg vanhjemmelsmis­
ligholdet straks det opplyses at kontraktsobjektet tilhører en
utenforstående tredjemann?
Tilsvarende er antagelig også situasjonen ved overdragelse
av immaterialrettigheter. I hvertfall er det lagt til grun innen
den forlagsrettslige teori at en forlegger i alminnelighet
må kunne påberope seg tredjemanns immaterialrett qua "mangel",

- 17 -
selv om tredjemann velger å avstå fra å gjøre sin rett gjelden­
de1- og det er vel neppe grunn til å sette overdragelser av opp-
havsrettslige beføyelser knyttet til et datamaskinprogram i noen
annen stilling i så måte.
(b) Hvordan kan vanhjemmelsmisliqholdet rent
praktisk oppstå ? Enkelte typetilfeller
(b.1.) Generelt
Avhenderens vanhjemmelsmislighold kan ved overdragelse av
opphavsrettslige beføyelser knyttet ti] et datamaskinprogram i
alminnelighet henføres til en av følgende fem grupper;
- Tyveritilfellene
- Ugyldighetstilfellene
- Betroelsestilfellene
- Dobbeltsuksesjonstilfellene
- Kreditorekstinksjonstilfellene
Uten å gi noen uttømmende beskrivelse av alle former for
opphavsrettslige mangler som kan forekomme innen disse gruppe­
ne, skal jeg i nærværende avsnitt (pkt. b) kort se nærmere på
enkelte praktiske tilfeller - og det vern immaterialerververen
evt. vil kunne oppnå i hvert enkelt av dem.
(b.2.) Tyveritilfellene
Den første gruppe av tilfeller kan man fer praktiske formål
kalle "tyveritilfellene" - selv om det må presiseres at tyveri-
begrepet i seg selv er lite hensiktsmessig 'ed (urettnessig)
2
overdragelse (og tilegnelse) av opphavsrettslige beføyelser.
Avhenderen har i slike tilfeller aldri hatt noen rett til
å råde rettslig over den kontraherte immaterialrettsposisjon.
Retten er "stjålet" (eller i det minste; urettmessig tilegnet)
og tilhører således helt eller delvis en utenforstående tredje­
mann. Dette kan skje i flere varianter:
3
l."Det litterære tyveri": Det mest drastiske er uten tvil
de tilfeller hvor det overhodet ikke foreligger (eller har foreligget)
noe rettslig bånd mellom programmets "rette eier" og
leverandøren. Typisk; datamaskinprogrammet er regelrett "stjå­

- 18 -
let" fra frembringeren, og "tyven" (avhenderen) har så over­
dratt opphavsrettslige beføyelser knyttet til programproduktet
til en eller flere (godtroende) rettighetserververe.
Eksempler på dette er ikke vanskelig å oppdrive. Innen mar­
kedet for de internasjonale overdragelsesavtaler gjeldende ut-
nyttelsesrettigheter av programvare, har det de senere år fle­
re ganger forekommet hva som her kan rubriseres under "tyveri-
tilfellene". Avhenderen har overdratt erververen utnyttelses-
rettigheter (lisensrettigheter), hvilke helt eller delvis har
tilhørt en utenforstående tredjemann.
Dette var bl.a. tilfelle i den kjente dommen Data Cash Sys­
tems Inc, v. J.S.& A. Group Inc. (1980, USA)* Et firma i Hong
Kong ble her tilstått rett til å fremstille materielle program­
kopier (i form av ROM/firmware) av datamaskinprogrammet "JS&A
Computer Chess". Nå var imidlertid dette maskinprogrammet helt
og holdent underlagt opphavsretten til et annet sjakk-program,
nemlig datamaskinprogrammet "CompuChess". Og, opphavsretten til
"CompuChess" befant seg ikke hos avhenderen (J.S. & A.),men hos
en utenforstående tredjemann - Data Cash Inc. Det forelå såle­
des både opprinnelig og total vanhjemmel ved den lisensrett som
firmaet i Hong Kong ble overdratt?
Tyveritilfellene vil - med unntak for i ansettelsesforhold
- vanskelig kunne tenkes å oppstå ved omsetning av immaterial-
rettigheter knyttet til maskinprogrammer innen Norge i dag.
Det er flere årsaker til dette. Den viktigste er nok uten
tvil at det innenlandske marked for slike overlatelseshandler i
dag er såpass lite og gjennomskuelig at man vanskelig vil bli
"trodd" dersom man plutselig dukker opp på døren til en poten­
siell rettighetserverver medbringende et genialt program under
armen. Med mindre overdrageren nyter status som en velrennomert
programmerer, eller som representant for et velkjendt firma,
vil han typisk bli møtt med betydelig skepsis i så måte.Et da-
tamskinprogram er nemlig ikke noe man snekkrer sammen på linje
med en novelle- eller diktsamling for så å "selge" til et for­
lag. Programmeringen er ofte svært ressurs- og arbeidskrevende,
og fordrer mer en alminnelig skrivekyndighet hos opphavsmannen.
Det har derfor formodningen mot seg at den tilbudte immaterialrett
faktisk tilhører avhenderen i slike tilfelle.
Nå betyr ikke dette at slikt vanhjemmelsmislighold ikke kan
3
forekomme i Norge. Det finnes alltid svarte får - og naturlig­

- 19 -
vis kan en programmerer eller et programbyrå velge å selge sitt
rykte for tredve sølvpenger. Det jeg mener å si er bare at det­
te ikke er særlig praktisk. Det hører med til sjeldenhetene at
man gjør seg til fant på denne måten.
Annerledes er nok situasjonen ved overdragelse av immate-
rialrettigheter via ansettelsesforhold.1 Her vil "tyveritil-
fellene" oftere kunne oppstå. Også i arbeidsforhold gjelder
nemlig prinsippet om at det er den som skaper verket som har
opphavsretten til det. Dette kan imidlertid komme i konflikt med
arbeidsrettslige grunnsetninger om arbeidsgiverens styringsrett
og rett til å råde over resultatet. Immaterialretten har derfor
lagt til grunn at det i slike tilfelle skjer en overdragelse av
opphavsrett via ansettelsesavtalen - og dette gjelder selv om
partene ikke uttrykkelig har avtalt noen slik adgang. Det opp­
står i disse tilfeller vanskelige spørsmål dersom den opphavs­
rett som den ansatte overdrar helt eller delvis tilhører en
utenforstående tredjemann.
Til "tyveritilfellene" kan også regnes de tilfeller hvor
overdrageren av opphavsretten opptrer som arving i henhold til
et falskt testamente - eller som leqalarving uten å høre til den
3
arveberettigede krets.
Som eksemplene viser behøver ikke avhenderen alltid å ha
opptrådt klanderverdig.
2 . 11 Plagiat sit uas jonen" : Beslektet med situasjonen over er
plagiattilfellene, hvor avhenderens manglende opphavsrett skyldes
at han har plagiert (eller ettergjort) tredjemanns frem-
4 5
bragte maskinprogram.'
Spørsmålet om når det foreligger et plagiat som krenker
opphavsmannens enerett, og når det foreligger et nytt og selvstendig
verk som går klar av opphavsretten - volder for datamas-
kinprogrammenes vedkommende særegne og vanskelige problemer. 6
Det ledende utgangspunkt er naturligvis at opphavsretten ba­
re rekker så langt som den originale skaperinnsats når. Retten
stanser der hvor nye krefter har frembragt nye åndsprodukter
selv om dette er skjedd under påvirkning av tanker og ideer som
er nedfelt i tidligere frembragte maskinprogrammer. 7 Praktisk
betyr dette at et datamaskinprogram bare er et plagiat dersom
det krenker tredjemanns individuelle tanker og meninger om hvor-
8 o
dan et problem skal kunne løses. Ideen i et maskinprogram, maten

- 20 -
å programmere på, er således ikke vernet av opphavsretten. Det
er kun den konkrete utforming av programmeringsmåten som nyter
beskyttelse, og tredjemann kan derfor ikke protestere mot at
avhenderen overdrar erververen rettigheter i et lignende prog­
ram (dvs. i et som løser de samme oppgaver) - med mindre lik­
heten skyldes "et plagiat"l
Hvor den nærmere grensegang mellom "plagieringstilfellene"
og de tilfeller hvor det foreligger overdragelse av rettigheter
knyttet til et selvstendig og uavhengig program skal trekkes ,
er imidlertid ikke greit å si. Loven gir her ingen veiledning,
og det fordres både rettslig og programteknisk innsikt hos den
som skal trekke grensen.
Bevisste plagiattilfeller forekommer relativt sjeldent.
Mere praktisk er uten tvil det såkalte "ubevisste plagiat" hvor
opphavsmannen mener å ha skapt et originalt program, uaktet at
dette er skodd over samme lest som den individuelle utforming
av et tidligere frembragt - og for ham bekjendtgjort - verk.
Na er imidlertid også det ubevisste plagiat ulovlig^- og det
hjelper lite å vise til "god tro" hva enten man er opphavsmann
(programmerer) eller dennes (senere) rettighetserverver.
3."Dobbeltfrembrinqelser": Dersom en programmerer selvsten­
dig og uavhengig av andre kommer frem til et maskinprogram som
mer eller mindre er identisk likt et som tidligere er utviklet,
beholder han alle rettigheter til sin programfrembringelse. 3
Dette skyldes at opphavsretten er en "efterligningsbeskyttelse",
og ikke noen "prioritetsrett" .4 Det engelske ordet "Copyright1 er
for så vidt meget treffende.
Praktisk får dette den konsekvens at det ikke foreligger
vanhjemmelsmislighold når frembringer nr. 2 overdrar rettigheter
i sin frembringelse til en godtroende erverver.5 Selv om
tredjemann (frembringer nr. 1 ) i slike tilfelle innehar opphavs­
retten til et identisk likt åndsverk, representerer ikke denne
noen "mangel" ved frembringer nr. 2's kontraktsobjekt. Det er
tale om to selvstendige og uavhengige åndsverk - og immaterial-
erververen overdras den rett han har blitt forespeilet.
Nå skal det riktignok presiseres at sansynligheten for at
slike dobbeltfrembringelser skal skje er uovermåte liten!?I saken
Synercom Technology Inc, v. University Computinq Co. (1978
USA)8uttalte retten at den statistiske sjanse for at saksøkte

- 21 -
på et fritt og uavhengig grunnlag hadde kommet frem til det
samme "inputformat" som saksøker, var mindre en én pr. tre mil­
lioner. Og saken er ikke særegen i så henseende - man kan i al­
minnelighet si at muligheten for å komme frem til individuelle
løsninger innen programmeringen er usedvanelig stor.1
Nå er det da også lagt til grunn innen opphavsretten at
dobbeltfrembringelsene neppe representerer noe synderlig prob­
lem.2 Særlig gjelder dette innen området for datamaskinprogram-
mene. Sansynligheten er nemlig adskillig større for at to lyrike­
re kommer frem til et og samme dikt enn at to programmerere
kommer frem til et og samme datamaskinprogram. Og dette gjelder
selv om programmene skal løse de samme arbeidsoppgaver, og
selv om de bygger på samme programmeringsspråk og systemmering.
Imidlertid kan det forekommer dobbeltfrembringelser - i det
4
minste kan dette skje rent teoretisk. I slike tilfeller er det
viktig å være klar over at frembringelsene bare unntaksvis vil
representere "åndsverk". Det heter nemlig i opphavsrettens uni-
kumsprinsipp, hvilket ligger til grunn for anskuelsen av hva
som utgjør verneverdige verk, at en prestasjon bare nyter opp*
havsrettslig beskyttelse dersom den praktisk sett ikke kan være
frembragt av to personer uavhengig av hverandre.5
Som årsak til kontraktsrettslig vanhjemmelsmislighold kan
en således se bort i fra dobbeltfrembringelsene. Disse vil sta­
tistisk sett bare forekomme en gang pr. istid - og når dette
skjer befinner vi oss som oftest utenfor opphavsrettens ramme.
4."Avhengige programfrembringelser": Et datamaskinprogram
kan være et originalverk - eller det kan bygge på og være av­
hengig av et eller flere underliggende maskinprogrammer. Til
den sistnevnte gruppe henføres oversettelser, bearbeidelser og
samleverk .6
Felles for de "avhengige" programfrembringelser er at opphavsmannen
og dennes rettighetserververe ubetinget må respek­
tere den underliggende opphavsrett. Det vil derfor foreligge
partielt vanhjemmelsmislighold dersom innehaveren av opphavs­
retten til den "avhengige" programfrembringelse overdrar erververen
hele opphavsretten, uaktet at denne bare tilkommer ham
for en viss del.
Her som ellers oppstår imidlertid spørsmålet; hva represen­

- 22 -
terer plagiat, hva representerer en oversettelse eller en bear­
beidelse, og når foreligger det et nytt og selvstendig verk ?
Spørsmålet ble bl.a. satt på spissen i Midway Manufacturinq
Co. v. Artic International Inc. (1982 USA).1 Problemstillingen
var her hvorvidt et "printed circuit board" produsert for økt
hastighet i en viss type video-spill computere (et s.k. "speed-
up-kit”) skulle anses som "adaption" (dvs. bearbeidelse) eller
som et nytt og uavhengig verk - i forhold til de foreliggende
copyright-beskyttede video-spill programmer.2
Ellers er det i første rekke "oversettelsesproblematikken"
som har trukket til seg oppmerksomheten innen den EDB-rettslige
teori. "Oversettelse" av et datamaskinprogram foreligger (bl.a . )
når programmet konverteres fra et programmeringsspråk til et
annet. I likhet med oversettelse av en roman fra norsk til tysk,
fordrer programkonvertering fra f.eks. FORTRAN til ALGOL opp­
havsmannens samtykke. Oversetteren kan ikke disponere rettslig
over sitt "avhengighetsverk" uten samtykke fra originalprogram-
mets frembringer. Dette ble uttrykkelig fastslått i Synercom
Technology Inc, v. University Computinq Co.3 (1978 USA),og gjel­
der som det uomtvistede utgangspunkt både etter angloamerikansk
og nordisk opphavsrett.4
Nå skal en imidlertid ikke trekke analogiseringen med bøkenes
verden for langt. Dette kan føre galt av sted. Et program­
meringsspråk er nemlig en formalisme som systematisk er bygget
opp ut i fra enkelte grunnleggende valg. Noen språk er naer bes­
lektet - men mange er i struktur og metode så forskjellige, at
oversetteren må gjøre dyptgripende forandringer i selve maskin-
programmet dersom konverteringen skal kunne gjennomføres.5
I slike tilfeller vil det naturligvis være svært vanskelig
a trekke grensen mellom hva som representerer et "ulovlig plagiat",
hva som er et "avhengighetsverk", og hva som er et nytt
og uavhengig åndsverk. Grensen er subtil - og må trekkes etter
en konkret teknisk og rettslig vurdering.
På samme måte som ved bearbeidelser og oversettelser vil
det kunne oppstå et partielt vanhjemmelsmislighold dersom av­
henderen disponerer rettslig over et samleverk6- uaktet at det
bare er "samlevernet" (0.§5) som tilhører ham.
Na skal det riktignok medgis at beskyttelse qua samleverk
neppe er synderlig praktisk for datamaskinprogrammene. Imidler­
tid kan det naturligvis skje at sammenstilling av på forhånd

- 23 -
utviklede og vernede programsegmenter skaper et nytt og inte­
ressant program; og i alle tilfelle vil det selvsagt kunne ha
interesse å utgi samlinger ("antologier") av datamaskinprog­
rammer, både i bokform og på maskinlesbare media.
5."Feilesverk": I en gjennomgang av potensielle årsaker til
vanhjemmelsmislighold ved overdragelse av rettigheter knyttet
til et datamaskinprogram, kan en naturligvis ikke komme utenom
programgruppen " f el lesverk"1.
Karakteristisk for slike er at den enkelte opphavsmanns bi­
drag ikke kan skilles ut som et særskilt verk, og at helheten
2
blir til ved samarbeide mellom flere opphavsmenn. Verkskatego-
rien er i den opphavsrettslige litteratur kjent under benev­
nelsen "ekte-" og "udelelige samarbeidsverk" - men begrepet
"fellesverk" er etter mitt skjenn langt mer hensiktsmessig. 3
Et fellesverk vil alltid ligge i sameie mellom dets ulike
4
frembringere. Praktisk får dette den konsekvens at den enkelte
opphavsmann kun kan disponere rettslig over sin "ideelle" andel
5
av verket. Disponerer han over mere vil det i de fleste tilfelle
foreligge et partielt og opprinnelig vanhjemmelsmislig-
hold.
I våre dager forekommer slike "fellesskap" ved frembringel-
ser relativt sjeldent. I hvert fall er dette tilfelle om man
retter oppmerksomheten mot kunst-, musikk-, og skjønnlitterære
verk?
Noe annerledes er situasjonen ved frembringelse av datamaskinprogrammer;
et slikt vil nemlig typisk være frembragt av
flere programmerere .
Samarbeidet mellom programmererne vil ofte være "horison-
3
talt" organisert:
I slike tilfelle utføres programutviklingen av flere innbyrdes
likestilte programmerere. Dette kan praktisk skje på
på flere måter. For det første kan programmererne arbeide sam­
men slik at man, når arbeidet er ferdig, ikke kan peke ut hvilke
deler som stammer fra den enkelte (eller hvor slike deler
i alle fall ikke utgjør selvstendige verk). Dette er den almin­
nelige situasjon ved programmering: Flere programmerere arbeider
sammen om hele programmet i én prosjektgruppe - og både
programutvikling, vedlikehold og feilretting foretas av gruppen
i fellesskap .

- 24 -
Er det tale om omfattende programmeringsarbeide, vil arbei­
det i tillegg ofte være "delt" mellom ulike prosjektgrupper, i
hvilke flere programmerere samarbeider om utvalgte programmodu-
ler.1 De enkelte moduler vil her bli liggende i sameie mellom
. 2
prosjektgruppens medlemmer. Programmererne vil derimot ikke
kunne påberope seg noen rett i de øvrige deler av det "totale"
programkompleks. Dette vil nemlig bestå av en mengde forskjellige
fellesverk (moduler), satt sammen til en helhet - dvs til
et s.k. "sammensatt verk" . 3
I tillegg til den horisontale organisasjon, vil programme-
ringsarbeidet også ofte være "vertikalt" strukturert.4 Program­
merere og systemerere kan arbeide "på tvers av" de overnevnte
prosjektgrupper - og dette vil bl.a. være tilfelle når de enkelte
programmoduler skal "tråkles sammen" til et "fullstendig"
programkompleks.
Som man ser kan opphavsrettighetene til et datamaskinprogram
være spredt på mange forskjellige hender.5 Ofte er det umulig å
peke ut hvilke deler av programmet som stammer fra den enkelte
"deltager". Dette volder problemer når det kommer på tale å
overdra opphavsretten (i sin helhet) til en eller flere rettig-
hetserververe. Det kan i slike tilfelle meget lett forekomme at
avhenderen disponerer rettslig over noe som ikke helt og hol­
dent tilhører ham. Skjer dette foreligger det et partielt van-
hjemmelsmislighold: Tredjemanns immaterialrett/sameierett (i
hele eller deler av programmet) vil representere en "mangel"
ved den kontraherte immaterialrettsposisjon.
6 ."Avsluttende merknader": Det er vesentlig å merke seg at
dersom man "stykker opp" et datamaskinprogram i ulike segmenter
(dvs. grupper av algoritmer som har til felles at de løser ett
og samme "problem" i programrutinen), vil man meget lett komme
ned til deler av frembringelsen som i seg selv ikke innehar
tilstrekkelig "verkshøyde" for å nyte opphavsrettslig vern? En
rutine for sortering og oppstilling av tabeller kan f.eks. være
såvidt klart styrt av det aktuelle programmeringsspråk, eller
av anbefalte metoder, at den i seg selv faller utenfor opphavsrettens
vern.
Dette er forsåvidt ikke noe nytt. Også når det gjelder and-
re typer åndsverk kan det tenkes at verkskvaliteten "går tapt"

- 25 -
dersom man "splitter" verket i enkelte segmenter. Hva som er
særegent for datamaskinprogrammene er imidlertid at verkskvali-
teten tapes for noe større segmenter enn hva som ellers antas
å gjelde for tradisjonelle kategorier åndsverk1. Hvor den nærme­
re grensegang går, er naturligvis umulig å angi generelt. Her
kan man hverken telle programmeringssteg eller måle i prosenter.
Spørsmålet må avgjøres ut i fra en konkret rettslig og program-
teknisk vurdering. Det er imidlertid viktig å merke seg det her
anførte utgangspunkt. Dette får nemlig den kosekvens at fore­
komsten av samme programrutine i to forskjellige åndsverk ikke
nødvendigvis behøver å representere en opphavsrettslig mangel!
Og, dette gjelder selv om rutinen påviselig er blåkopiert, et-
tergjort, oversatt, eller bearbeidet fra et annet og tidligere
2
utviklet maskinprogram.
Man må således - her som ellers - være sikker på at den på­
ståtte krenkelse representerer et opphavsrettslig inngrep, før
man "roper ulv". Dette kan lett skape en uholdbar situasjon for
innehaveren av det ettergjorte program. Det kan være både kost­
bart og tidkrevende å undersøke hvorvidt likheten mellom hans
og den saksøktes program er av en slik grad at det foreligger
en opphavsrettslig krenkelse. En "identisk" programmodul oppda­
get ved utlisting er således - som vi forstår - ikke nok. Jeg
skal komme nærmere tilbake til dette problemet i drøftelsen ne­
denfor. Her skal det bare presiseres at selv om ikke etterlig­
ningen representerer en opphavsrettslig krenkelse, så kan den
meget vel tenkes å krenke innehaverens katalogrett (0.§43)3og/
eller konkurranserettens regelverk (Mfl.§l) * ' 5
(b.3.) Ugyldighetstilfellene
"Ugyldighetsgruppen" omfatter de tilfelle hvor programmets
rette "eier" tilsynelatende har overført opphavsretten til av­
henderen - men hvor overføringen er ugyldig partene i mellom
pga. tilblivelsesmåte, avhenderens manglende habilitet eller
avtalens innhold.
1."Habilitetsmangler" :6 Mest praktisk er uten tvil de til­
felle hvor avhenderen har kjøpt opphavsretten fra en mindreårig
programmerer. Man kan ukentlig se eksempler på slike over­
dragelser i norske data-tidsskrifter. Tidsskriftene "premierer"
de beste innsendte programmer - men passer samtidig på å skaf­
fe seg fornøden adgang til å publisere programmene, og til på

- 26 -
andre måter å utnytte dem i "ervervsmessig" hensikt. (Se i så
måte følgende faksimile, hentet fra "MIKRODATA" nr. 3/1984 s.
63): -------- —
M K O K Iii 11011)1 K OSS Kl I I I N
I I I l I W S K R I N M I H K ( k \ \
\ l I I IM U M .K \ M \ I I K S ()M
IH IU I K \kM I I Bl \ l ) l I .
At det i slike tilfelle foreligger en regulær overdragelse
av opphavsretten, hersker det vel liten eller ingen tvil om.
Erververen ("MIKRODATA") skaffer seg adgang til å råde over
det innsendte program på måter som jfr. 0 .§ 2 fordrer opphavs­
mannens samtykke. Og, dette skjer vel og merke mot erleggelse
av vederlag - som oftest et engangsvederlag.
Blar en igjennom 1984-årgangen av tidsskriftet, vil man
finne at slike "overdragelseskontrakter" svært ofte inngås med
programmerere som er under den juridiske myndighetsalder. Det­
te får praktisk den konsekvens at overdragelsen er ugyldig} I
hvertfall gjelder dette dersom den umyndige ikke har samtykke
til overdragelsen fra sin verge?
Tidsskriftenes publisering av de innsendte verk vil såle­
des kunne representere en opphavsrettsliq krenkelse. Likeledes
vil det foreligge opphavsrettslige mangler, eller vanhjemmel ,
dersom de benytter seg av sin annonserte rett til å "videredis-
ponere" over programmene.
Vanhjemmelsproblematikken aksentueres kanskje bedre i de
tilfelle hvor den umyndiges avhendelse inngår som ledd i hans
deltagelse i en "programmeringskonkurranse". Her er det nemlig
mere praktisk at hans medkontrahent (arrangøren) søker å overdra
immaterialretten videre.
Ved deltagelse i konkurranser vil det bero på disses art,
og på betingelsene forøvrig, om opphavsretten til de premierte
programmer overdras til den som forestår arrangementet. Det vil
imidlertid ofte være forutsatt at opphavsretten skal overdras
i et visst omfang.3
En har de senere år kunnet se tallrike eksempler på slike
programmeringskonkurranser. Formålet har som oftest vært å
skape blest om arrangørfirmaet - enten direkte ved at firmaet
nyter godt av den PR som følger av konkurranseutlysningen,eller
indirekte ved at det forbeholder seg rett til å bruke de

- 27 -
innsendte programmer i reklameøyemed etc. Ved å appellere til
barns og ungdoms innsats foran hjemmecomputeren har også arran­
gørene sett muligheten til å skaffe seg nyutviklede reklame-
og brukerprogrammer til en svært så billig penge. (Slike prog-
rammeringskonkurranser ble våren 1985 arrangert av bl.a. "TIKI
DATA" og "COCA COLA NORGE").
Det hersker ingen tvil om at også slike "konkurranseover-
dragelser" er ugyldige - dersom de inngås med en umyndig uten
samtykke fra verge1. Arrangørens utnyttelse av de innsendte
programmer vil i slike tilfelle innebære et opphavsrettslig
inngrep. Tilsvarende vil videreoverdragelse, sublisensiering,
m.v. være avskåret pqa. tredjemanns (dvs, den umyndiqes) immaterialrett
. Dette gjelder selv om arrangøren uttrykkelig for­
beholder seg slik rett i konkurranseinnbydelsen og i vilkårene
forøvrig. Riktignok vil han i slike tilfelle komme utenom for­
budet mot videreoverdragelse i 0.§26 - men det vil foreligge et
eklatant eksempel på opprinnelig og totalt vanhjemmelsmisliq-
hold dersom "arrangøren" disponerer rettslig over programmet,
uaktet at dette er frembragt av en umyndig programmerer.
2■"Innholdsmanqler": Ser en nærmere på kontrakter i hvilke
det overdras opphavsrettslige beføyelser knyttet til et data-
maskinprogram, vil en som regel finne at gjenstanden for over­
dragelsen er et allerede ferdiqutviklet og foreliggende ma-
skinprogram.2
Nå er det naturligvis intet i veien for at en programfor-
legger, eller et softwarehouse, sikrer seg opphavsretten til
et program som (kun) er under utarbeidelse - eller alene er
påtenkt av programmereren. Også slike kontrakter er gyldige. 3
Det er derimot tvilsomt om opphavsmannen er bundet ved av­
taler i hvilke han overdrar erververen opphavsretten til et
4
ubestemt antall fremtidige programfrembringelser. Slike over­
dragelser er på ingen måte upraktiske: Programmerere inngår i
dag ofte mer eller mindre "faste" konsulentavtaler med et prog-
ramforlag, og det er her som regel fastsatt at forlaget skal
erverve opphavsrett til alle de programmer som blir frembragt
innen en nærmere definert kontraktsperiode.
Dersom overdragelsen omfatter alle fremtidige programmer
som programmereren kan komme til å skape, vil den v£3re ugyldig
i det den anses å stride mot NL 5-1-2.' Det vil derfor foreligge
opphavsrettslige mangler, eller vanhjemmelsmislighold, der­

- 28 -
som erververen disponerer rettslig over en slik programfrem-
bringelse. Dette er imidlertid ikke videre praktisk: Det hører
til sjeldenhetene at programmerere på denne måten "..gjør sig
til slave av en forlegger for all fremtid..", og heller ikke
rettighetserververen vil være tjent med å måtte markedsføre og
utgi den ene fiasko etter den andre.1
Da er det nok mere praktisk at forleggeren sikrer seg rett
til all fremtidig utgivelse av programmererens allerede frem­
bragte verk, samt forkjøpsrett (opsjon) til de han (evt.) kan
komme til å skape i fremtiden. Slike overdragelser har heller
ikke rettsorden problemer med å akseptere?
3."Avtl. kap. 3" : Avslutningsvis må det nevnes at avtalen
mellom programmets "rette eier" og erververen også kan være
ugyldig dersom den strider mot Avtalelovens ugyldighetsregler,
nedfelt i §§ 28-36. Det kan f.eks. være at erververen har lurt
opphavsmannen, at vederlaget er urimelig lavt, eller at vilkå­
rene forøvrig ivaretar erververens interesser på en "usmakelig"
god måte ?
Domstolene vil i slike tilfelle fortrinnsvis søke å revi­
dere avtalen - men det kan også tenkes at de velger å sette den
til side i sin helhet; typisk ved å proklamere den "ugyldig".
Slik "ugyldiggjøring" vil være spesielt påregnelig innen
immaterialkontraktsretten, hvor tillitsforholdet mellom partene
tillegges adskillig større vekt enn ellers?
En kan derfor ikke se bort i fra at avtalelovens kap. 3, i
visse tilfelle, kan foranledige vanh jemmelsmislighold dersom
den ervervede opphavsrett blir overdratt videre. Her (som over)
må det imidlertid kunne anføres at dette neppe er synderlig
praktisk.(Se forøvrig pkt. b.7.2. nedenfor).
(b.4.) Betroelsestilfellene
I betroelsestilfellene har avhenderen gyldig hjemmel til å
disponere faktisk over åndsverket - uten at han derved har noen
rett til å disponere rettslig over det.
Ved overdragelse av opphavsrettigheter knyttet til et data-
maskinprogram kan slike situasjoner forekomme relativt hyppig.
Etter hovedregelen i 0.§26 kan nemlig en erverver ikke overdra
opphavsretten videre, med mindre han på forhånd har innhentet
samtykke til dette fra opphavsmannen - eller med mindre opp­

- 29 -
havsretten inngår i en "forretning" eller "forretningsavdeling",
og overdras sammen med denne 1
Forbudet mot videreoverdragelse må i alminnelighet sies å
være dårlig kjent innen bransjen for omsetning av rettigheter
2
knyttet til utgivelse og massesalg av datamaskinprogrammer. Det
er flere årsaker til dette. Den viktigste er imidlertid at
bransjen enda ikke har maktet å innstille seg etter det faktum
at datamaskinprogrammer i dag er verneverdige verk på linje med
bøker, malerier og musikkverk.
I denne sammenheng kan dette få den praktiske konsekvens at
erververen av immaterialretten kommer i vanhjemmelsmislighold
dersom han overdrar den tilståtte opphavsrett videre. Det hers­
ker nemlig ingen tvil om at "erverver nr. 2 " i slike tilfelle
må stå tilbake for opphavsmannens rett.
Overdragelsen vil således være heftet med opphavsrettslige
mangler.
(b.5.) Dobbeltsuksesjonstilfellene
Felles for de overnevnte typer vanhjemmelsmislighold er at
den overdratte immaterialrettsposisjon (helt eller delvis) al­
dri har tilhørt avhenderen.
Dette er annerledes ved dobbeltsuksesjonstilfellene. Her
har avhenderen en gang vært "rette eier" - forholdet er bare
det at han på et senere tidspunkt, før kontraktsinngåelsen med
erververen, helt eller delvis har overdratt opphavsretten til
en utenforstående tredjemann.
Slike konfliktsituasjoner kan oppstå i flere varianter:
1."Dobbeltsalg": Mest praktisk er antagelig de tilfeller
hvor opphavsretten overdras flere ganger i form av dobbeltsalg
eller dobbeltlisensiering - til ulike typer rettighetser-
3
ververe.
En skulle umiddelbart tro at denne type mislighold er lite
praktisk innen immaterialkontraktsretten - i og med at den fordrer
culpøs- eller forsettelig handling fra avhenderens side.
Det har alikevel vist seg at vanhjemmelsalternativet fra tid
til annen oppstår - se senest saken Granlund/Brannigan, refe­
rert i DAGBLADET 5. februar 1985 s. 38. Forholdet var her at
det verdensomspennende musikkforlaget "Chapell" hadde kommet i
skade for å overdra rettighetene til melodien "Hearts in dan-

- 30 -
ger" to ganger; først til den norske artisten Trond Granlund
(representert ved plateselskapet CBS), og senere til den ame­
rikanske superstjernen Laura Brannigan. Tilsvarende var situa­
sjonen i saken Lost Horizon fra 1973. Også her hadde det skjedd
et "dobbeltsalg" i det forlagsretten til James Hiltons roman
"Lost Horizon" (på norsk: "Tapte Horisonter") ble overdratt to
norske forlag - riktignok med 20 års mellomrom. Saken repre­
senterer et glimrende eksempel på de alvorlige konsekvenser som
avhenderens vanhjemmelsmislighold kan astedkomme ved overdra­
gelse av opphavsrettslige beføyelser knyttet til et åndsverk:
Erverver nr. 2 hadde allerede oversatt boken til norsk, og på­
begynt trykkingen, da "forholdet" ble oppdaget og produksjonen
måtte stanses !
Tilsvarende situasjoner kan naturligvis forekomme ved overdragelse
av opphavsrett knyttet til et datamaskinprogram. Sli­
ke rettigheter overdras i dag i større omfang enn noen sinne
tidligere. Overdragelsene går på tvers av landegrenser, og det
kan overdras høyst forskjellige utnyttelsesrettigheter knyttet
til et og samme program.
En skal ikke se bort i fra at dette er forhold som typisk
kan øke risikoen for dobbeltsuksesjon og kontraktsrettslig van-
hjemmelsmislighold. Opphavsretten til et program kan under ti­
den bli så vanskelig "å administrere", at innehaveren i god tro
overdrar en og samme beføyelse til to eller flere subjekter. I
så måte står datamaskinprogrammene i en særegen stilling. De­
res opphavsrettslige konstruksjon er nemlig langt mere inn­
fløkt enn hva som er tilfelle for de tradisjonelle kategorier
åndsverk ?
Dobbeltsuksesjon vil derfor kunne forekomme oftere her,
enn ellers.
2."Selvplagiat": Beslektet med situasjonen over er de tilfelle
som går under navnet "selvplagiat"? I disse tilfeller
er det åndsverk som blir overdratt bare en g jentagelse av,
eller en bearbeidelse av, et av programmererens tidligere verk
- som allerede er overdratt en utenforstående tredjemann. Situasjonen
blir således svært lik den som oppstår ved "dobbeltsalg"
.
Selvplagiat vil lettere kunne forekomme ved overdragelse av
rettigheter knyttet til et datamaskinprogram, enn ved overdragelse
av rettigheter knyttet til et skjønnlitterært verk. Det
er flere årsaker til dette. Viktigst er nok det faktum at det

- 31 -
er programmenes funksjonalitet som er av interesse ( ved over­
dragelse av opphavsrett) - ikke deres individuelle utforming.
I så måte adskiller maskinprogrammene seg klart fra andre ka­
tegorier åndsverk. Ved en roman, eller ved et maleri, er det
naturligvis ikke verkets funksjonalitet som interesserer erver­
veren - men derimot dets individuelle- og kunstneriske utfor­
ming. Adgangen til selvplagiat vil derfor være mindre; det er
lettere å finne godtroende kjøpere til et plagiat av et data-
maskinprogram, enn til plagiater av skjønnlitterære verk.
En bidragende årsak til hyppigere forekomst av selvplagiat
ved overdragelse av rettigheter i datamaskinprogrammer er også
at det i slike tilfelle er svært vanskelig å oppdage dette.
Dessuten er det på det rene at en programmerer ikke alltid har
den variasjonsmulighet som litterære forfattere: På samme må­
te som ved frembringelse av brukskunst vil programmererens ar­
beide være "bundet" i flere henseende - og det vil derfor lettere
kunne forekomme at han "tråkker på oppgåtte stier" når
han senere skal utvikle et "nytt" program.
Nå skal det riktignok presiseres at en programmerer ikke
er avskåret fra å lage flere programmer som alle løser ett og
samme problem. På samme måte som en forfatter kan skrive flere
2 3
bøker om ett og samme emne, må programmereren ha lov til dette.
Han må imidlertid - på linje med alle andre - vokte seg vel
for at hans senere frembragte (og overdratte) programmer kren­
ker opphavsretten til det første. Dersom det er tilfelle fore­
ligger det et plagiat eller en bearbeidelse, og overdragelser
av slike vil som tidligere nevnt astedkomme kontraktsrettelig
vanh -jemmelsmisl ighold.
(b.6 .) Kreditorekstinksjonstilfellene
I de tilfelle hvor rettighetserververen (kun) blir tilstått
en "obligatorisk" rett, kan vanhjemmelsmisligholdet også bli
"utløst" dersom avhenderens kreditorer tar beslag i verket.
Dette er imidlertid svært lite praktisk: Kreditorenes adgang
til å ta beslag i åndsverk er relativt strengt begrenset
i 0 .§28, og under en hver omstendighet vil det høre til skjel-
denhetene at rettighetserververen kun får overført en "obliga­
torisk" rett.

- 32 -
(b.7.) Erververens stilling; konklusjon
Hittil har vi sett på enkelte konfliktsituasjoner som kan
oppstå dersom avhenderen disponerer rettslig over opphavsret­
ten til et datamaskinprogram - hvilket helt eller delvis til­
hører en utenforstående tredjemann.
1."Generelle merknader til pkt. 2-6": Hovedregelen er i
slike tilfelle klar; erververen kan ikke ekstingvere - han må
nøye seg med å gjøre avhenderen ansvarlig etter de kontrakts-
rettslige vanhjemmelsbeføyelser1
Nå betyr ikke dette at "rette eiers forhold" i enhver henseende
skal anses som likegyldig. Selv om rettsordenen i ut­
gangspunktet tillegger eieren en ubetinget vindikasjonsrett,
kan det naturligvis inntre omstendigheter som tilsier begrens-
ninger i denne.
Dette vil bl.a. være tilfelle dersom programmets rette eier
opptrer uaktsomt, og derved øker chansen for at en rettighets-
erverver skal kunne bli "narret" av avhenderen.2
I slike tilfelle vil det være svært lite rimelig om prog­
rammets rette eier skulle få vindisere. Man kan derfor gå ut i
fra at domstolene vil tilkjenne erververen en ekstingsjonsrett
i situasjoner av denne art. Dette er i hvertfall antatt i teo­
rien - men det bør presiseres at "unntaksregelen" må anvendes
med den ytterste forsiktighet dersom ikke vindikasjonsprinsip-
pet skal bli fullstendig uthulet.
Også rette eiers passivitet kan undertiden medføre at han
taper sin rett?
Når eieren får kjennskap til at opphavsretten er kommet på
urette hender må han naturligvis gå til aksjon innen rimelig
4
tid dersom han skal kunne bevare sin rett. Særlig gjelder dette
dersom han får kjennskap til "vanhjemmelskontrakten" i ti­
den før dennes rettighetserverver har påbegynt sin "utnyttelse"
av den overdratte immaterialrettsposisjon.5 Det er fortrinnsvis
i slike situasjoner at det er plass for "passivitetsstandarden"
innen den opphavsrettslige disiplin.
Hvis retten alt er krenket når rettighetshaveren blir opp­
merksom på saken, skal det nok mere til før passiviteten får
betydning (med mindre den "..med rette kan tolkes som et sam­
tykke, eller det har gått meget lang tid7før rette eier griper
m n . . " ) .

- 33 -
2."Spesielle merknader til pkt. 3": Under drøftelsen i pkt.
3 ovenfor er det forutsatt at programmets rette eier kan påberope
seg vindikasjon overfor medkontrahentens rettighetssukses-
sorer ved enhver form for uqyldiqhet som måtte foreligge i kon­
traktsforholdet mellom ham og medkontrahenten.
Dette er ikke riktig. For at det skal kunne oppstå konflikt
mellom programmets rette eier og medkontrahentens suksessorer,
må nemlig den ugyldighetsgrunn som påberopes i det konkrete til­
felle kunne gjøres gjeldende overfor medkontrahenten selv - og
det er ikke alltid tilfelle.
I den avtalerettslige teori sondres det tradisjonelt mellom
"sterke-" og "svake" ugyldighetsgrunner\
Sterke ugyldighetsgrunner er slike som kan påberopes over­
for enhver adressat, mens de svake- kun kan gjøres gjeldende
overfor en adressat i ond- eller uaktsom god tro.
Om vi således forutsetter 1) at det kun foreligger en svak
ugyldighetsgrunn i kontraktsrelasjonen mellom programmets rette
eier og hans medkontrahent, og 2) at medkontrahenten ikke hadde
kjennskap til dette ved tidspunktet for avtaleinngåelsen, vil
følgelig programmets rette eier måtte stå tilbake, ikke bare for
medkontrahenten selv, men også for dennes rettsetterfølgere.
I slike tilfelle foreligger det derfor ikke vanhjemmelsmis-
lighold: Medkontrahentens suksessor får den rett han har blitt
forespeilet, og dette gjelde uansett hans egen "gode tro".

- 34 -
(c) Virkninqer av vanhjemmelsmisliqholdet
(c.l.) Forholdet avhender - erverver (kontraktsrelasjonen)
(c.1.1. ) Generelt
Spørsmålet om hvilke rettsvirkninger avhenderens vanhjem-
melsmislighold utløser ved overdragelse av opphavsrettslige be­
føyelser knyttet til et datamaskinprogram, er på ingen måte en­
kelt å besvare.1
Det er flere årsaker til dette. For det første vil rettsvirkningene
kunne variere, alt etter som det foreligger en "to­
tal-", "delvis-" eller s.k. "lisensieringsoverdragelse" av opphavsretten
?
Viktigere er det imidlertid at det er vanskelig å innordne
disse overdragelsesalternativene (uansett hvem av dem som rent
konkret foreligger) under noen enkeltstående kjent kontraktsty-
pe. Visse av kontraktene kan formodentlig rubriseres som "kjøp"
eller "leie", men i langt de fleste tilfelle må det erkjennes at
vi har å gjøre med kontrakter "sui qeneris", eller hva verre er:
kontrakter "varii qeneris".
Mogens Koktvedgaard anfører i TfR 1965 s. 581 at man ved
"..overdragelse af immaterialrettigheder må opstille..selvstæn-
dige regler, der passer til disse rettigheders beskaffenhed. . " .
I den forbindelse må det imidlertid presiseres at det ikke uten
videre er gitt at de regler som gjelder for overdragelse av im-
materia1 rettigheter (generelt), også bør gjelde ved overdragel­
se av opphavsrettslige beføyelser knyttet til utnyttelsen av et
datamaskinprogram. De "immaterielle programkontrakter" volder
særegne problemer, og bør derfor behandles separat.
Før jeg går inn på den spesielle drøftelse av hvilke mis-
ligholdssanksjoner programerververen kan gjøre gjeldende ved
avhenderens vanhjemmelsmislighold (pkt. c.1 .2 . flg.), kan det
imidlertid være grunn til å se noe nærmere på de generelle problemkompleksene
som er presentert i avsnittet ovenfor.
Dette vil nedenfor bli gjort under pkt. 1-3: Under pkt. 1.
redegjøres det for sondringen mellom "total overdragelse", "delvis
overdragelse" og de såkalte "lisensieringsavtaler". Deretter
drøftes (i pkt. 2 .) hvordan disse kontraheringsalternativene
generelt kan innordnes under vår alminnelige kontraktsrettslige

- 35 -
disiplin (kjøpsretten, forlagsretten,lisensretten, pengekravs-
retten, obligasjonsretten, etc.)
Avslutningsvis behandles enkelte generelle særtrekk ved da-
tamaskinprogrammenes stilling qua åndsverk (pkt. 3.). Dette er
særtrekk som kan tilsi individuelle løsninger for den rettskon­
flikt som oppstår når programavhenderen disponerer rettslig over
en programfrembringelse, uaktet at han ikke har rett til dette.
1."Grensen overdragelse - lisensiering": Utnyttelsen av den
opphavsrett som knytter seg til datamaskinprogrammene, skjer i
dag så godt som alltid gjennom kapitalsterke bedrifter, hvilke
har økonomisk evne til å bære de betydelige kostnader som for­
dres for utgivelse, distribusjon og markedsføring av nye prog­
ramprodukter på et både nasjonalt og internasjonalt sterkt kon­
kurransepreget omsetningsmarked}
Rettslig sett støtter erververen (mellommannen) i slike til- 2
felle sin "stilling" på programmererens lovbestemte enerett.
Denne overføres erververen via ulike avtalekonstruksjoner; tra­
disjonelt sondres det mellom total overdragelse, delvis over­
dragelse og ulike typer lisensieringsavtaler.
Ved siden av immaterialretten består det således en spesi­
alisert kontraktsrett som muliggjør andres utnyttelse av opp-
. 4
havsmannens rettsposisjon.
Når det gjelder det nærmere innhold av denne immaterialkon-
traktsretten, må det innledningsvis presiseres at lovkonsipis-
tene synes å ha valgt å overlate utformingen av denne til opp­
havsmennene selv, deres medkontrahenter, samt til partenes eventuelle
organisasjoner.5
Dette er da også det mest rasjonelle: "Den vet best hvor
skoen trykker som har den på" - og det dreier seg på området om
en så varierende og vidstrakt kontraktsrett, at preseptive regler
bare unntaksvis vil kunne ivareta partenes tarv på en til­
fredsstillende måte.6
Bare for enkelte spesielt utvalgte typer av rettighetsover­
dragelser har lovgiveren valgt å gi bestemmelser; jfr. opphavs-
rettslovens regler i §§ 3 0 -3 9 . Disse bestemmelsene er imidlertid
av et så spesielt tilsnitt, at de vanskelig kan gi noen
veiledning ved overdragelse av rettigheter knyttet til utnyttelsen
av et datamaskinprogram. (I det minste gjelder dette om
vi ser bort i fra bestemmelsene om forlagsavtaler).

- 36 -
Ved en total overdragelse av opphavsretten til et datamas-
kinprogram overdras hele rettighetens økonomiske innhold til
erververen, og denne suksederer således helt i programfrembrin-
gerens økonomiske rettsposisjon!
Erververen kan deretter utnytte opphavsretten økonomisk over­
alt hvor slik utnyttelse kan skje: Han kan fremstille eksemplar
av programmet, spre disse utenfor den private sfære, vise eller
fremføre programmet offentlig (hvor nå det måtte være praktisk)
- og tilsvarende er det erververen (og bare han) som kan hindre
andre i å "råde" konkurrerende over programfrembringelsen?
Rekkevidden av overdragelsen beror naturligvis på hva som
objektivt sett og med rimelighet kan innfortolkes i partenes
mellomværende. Det bør imidlertid presiseres at formodningen
taler i mot en fullstendig overdragelse av opphavsretten; dette
følger bl.a. av prinsippet om "overdragelsens spesialitet" i 0 .
§ 25, 2. pkt?
Ved siden av lisensieringsavtalene er det nok i første rekke
den delvise- (eller partielle-) overdragelse som er det mest
4
praktiske for programmereren.
Ved den delvise overdragelse tilstås programerververen kun
en mer eller mindre begrenset del av opphavsmannens økonomiske
utnyttelsesrett. Begrensningen vil som oftest fremgå direkte av
partenes avtale - men det kan også tenkes stilltiende begrens-
ninger.
Også ved den delvise overdragelse får rettighetserververen
en rett som utelukker alle andre: Erververen tilstås en funksjo­
nell og/eller paralell del av selve opphavsrettens økonomiske
innhold - og suksederer i så måte fullstendig i avhenderens
rettsposisjon.
Dette er annerledes dersom programmereren (eller dennes ret-
tighetssuksessor) kun tilstår erververen en utnyttelses- eller
lisensrett ?
I slike tilfelle skjer det ikke noen overdragelse av opphavsretten;
avhenderen beholder fortsatt sin rett til å "råde"
over verket - forholdet er bare det at han gir lisenserververen
en større eller mindre rett til å utnytte programmet "ved siden
av seg".
For praktiske formål kan således lisensavtalene sammenlignes
med stiftelse av en rettighet fra nytt av (sml. "bruksrett"

- 37 -
innen tingsretten)] mens hel- eller delvis overdragelse medfører
overføring av en allerede eksisterende rett.
Med "simple lisenser" (eller "enkle lisenser") forstås avta­
ler hvor opphavsmannen tillater medkontrahenten rett til utnyt­
telse av opphavsretten - uten enerett.
Ved "enelisenser" (eller "utelukkende lisenser") tilstås der­
imot rettighetserververen enerett til utnyttelse av opphavsret­
ten .
Det kan fra tid til annen være vanskelig å avgjøre hvorvidt
programmereren har overdratt opphavsretten (helt eller delvis)
til rettighetserververen - eller hvorvidt det (kun) er tale om
tilståelse av en (mer eller mindre begrenset) rett til utnyttel­
se; dvs en lisensrett. I sin standardiserte overdragelseskontrakt
for opphavsrettigheter knyttet til utgivelse m..v. av datamas­
kinprogrammer taler f.eks. TIKI DATA*om overdragelse av "eksklusive
markedsrettigheter...til programvaren", og jeg kjenner til
tilfelle hvor Datasekreteriatet i KUD har kontraktsfestet at "Vi
anser også programmets kildetekst som departementets eiendom med
hensyn til bruk i skoleverket" **
Hvorvidt det i slike tilfelle foreligger en overdragelses­
kontrakt eller en lisenskontrakt må naturligvis avgjøres ut i fra
en konkret vurdering, hvor utgangspunktet vil være å finne frem
til hva partene objektivt sett og med rimelighet kan sies å ha
kommet til enighet om. Sentrale tolkningsmomenter vil være er-
ververens utnyttelsesplikt, vederlagets størrelse, og hvem av
partene som skal kunne gjøre innsigelser (påtale) mot krenkelser.
I tråd med spesialitetsprinsippet i opphavsrettslovens § 25, og
i tråd med sikker opphavs- og forlagsrettslig teori, vil imid­
lertid overdragelsene bli tolket i opphavsmannens (avhenderens )
favør - med mindre det er særlig grunn til å gå ut i fra noe an-
net. Dette får praktisk den konsekvens at man presumptivt må kun­
ne gå ut i fra at det foreligger en lisensavtale fremfor en regulær
overdragelse av opphavsretten til et datamaskinprogram, og
det kan være grunn til å merke seg dette, da ulike karakteristika
typisk kan tilsi divergerende rettsvirkninger ved avhenderens
vanhjemmelsmislighold av en slik kontrakt.
* ) se s. 167
**) se s. 169

- 38 -
2."Innordning under kontraktsretten": Kontrakter om over­
dragelse av opphavsrett vil ofte være relativt utførlige, og
mange spørsmål vil derfor være løst, eller kunne løses, uten
anvendelse av utfyllende rettsregler. Det sier seg imidlertid
selv at det i mange tilfelle allikevel må søkes støtte i slike
regler, og man møter da de første vanskeligheter allerede i
spørsmålet om hvilken eller hvilke kontraktstyper som opphavs-
rettsoverlatelsene bør henføres til.
K jøpsretten: Lovgivningen i de fleste land inneholder bes­
temmelser om kjøp. Undertiden inngår disse bestemmelsene i
2
større kodifikasjoner, undertiden fremtrer de som selvstendige
lover? Som alminnelige karakteristika for det kjøpsrettslige
regime kan anføres at det typisk ble til i slutten av det for­
rige århundrede, og at det som regel betraktes som en kodifi­
kasjon av "alminnelige kontraktsrettslige regler".
Da rettsreglene om kjøp fremstår som resultat av den frukt­
bare rettsutvikling i Europa i det 19. århundrede, og da kjøps­
retten forøvrig kan føres tilbake til den europeiske retts old­
tid, er det ikke til å undres over at kjøpsretten i seg selv
ikke tar stilling til spørsmålet om den kan komme til anven­
delse ved overlatelse av opphavsrettslige beføyelser. Problemstillingen
var ganske enkelt ikke aktuell ved kjøpsrettens
tilblivelse - spørsmålet om overlatelse av opphavsrettigheter
(og immaterialrettigheter forøvrig) er primært blitt et prak-
4
tisk problem i løpet av de siste 50 år.
Når man i dag skal ta stilling til spørsmålet om vår norske
kjøpslov (Lov av 24. mai 1907 nr. 2) kommer til anvendelse
ved overlatelse av opphavsrettigheter knyttet til et datamas-
kinprogram, må man i første rekke se på hvilke praktiske konsekvenser
en slik rubrisering kan få. Ofte søker man nemlig å
avgjøre kjøpslovens anvendelighet innen immaterialretten på den
nedarvede systematikk, på de klassiske definisjoner av kjøps-
begrepet, samt på kjøpslovens ordvalg forøvrig - og hensikts­
messigheten av dette kan man naturligvis diskutere.
Man kan også diskutere hvilken veiledning som kan hentes i
rettspraksis - samt i utenlandsk rett. Som Koktvedgaard fremhever
synes domstolene i saker om overlatelse av immaterialrettigheter
"tilbøjelige til at afgøre spørgsinålet på basis af
en konkret og ganske hårdhændet kontraktsfortolkning" ,fe og et­
ter det jeg vet har spørsmålet om kjøpslovens anvendelse ved

- 39 -
overlatelse av opphavsrettigheter kun blitt berørt én gang i
norsk rettspraksis1 Når det gjelder nærmere om det syn uten­
landsk rett har på problemstillingen, henvises det til den ut­
førlige fremstilling hos Koktvedgaard, TfR 1965 side 572-573.
Kjøpsrettens anvendelse ved overdragelse av immaterialrettig-
heter divergerer sterkt fra land til land, og det er derfor
begrenset veiledning å hente også her.
Etter den tradisjonelle oppfatning har man i dag ikke len­
ger skrupler ved å godta som "kjøp" også avtaler som ikke gjel­
der ting eller fordringer. Lassen anfører i LoR 1966 s. 440 at
kjøpslovens regler kommer til anvendelse ved "...overdragelser
mot vederlag av goodwill og av andre faktiske fordeler av forskjellig
slag..", og det kan derfor ikke være grunn til å ha
prinsipielle betenkeligheter ved å anvende kjøpsrettens regler
også på avtaler hvor den ene part, mot vederlag i penger, skal
overdra opphavsrett (eller annen immaterialrett) til erverve-
rens "eie".
Et slikt synspunkt synes også å ha bred støtte innen teo-
2
n e n .
Nå betyr imidlertid ikke dette at enhver avtale om overla­
telse av opphavsrett (mot penger) kan behandles som en kjøps-
avtale. Ser man nærmere på hvordan opphavsretten rent faktisk
overføres fra overdrager til mottager vil man ofte kunne konstatere
at kjøpsloven er uanvendelig - variasjonsmulighetene
er som nevnt under pkt. 1 ovenfor mange, og ofte vil også den
ytelse som overdras være heterogen i det kontrakten "fletter"
sammen formuesgoder av vesentlig forskjellig karakter.
Det er derfor ikke til å undres over at enkelte har tatt
til motmæle mot påstanden om at kjøpsloven kan anvendes ved
3
overdragelse av opphavsrettslige beføyelser. Dette vil bli
nærmere drøftet i de kommende avsnitt. Jeg vil imidlertid presisere
at drøftelsen kun gjelder kjøpslovens anvendbarehet ved
overdragelse (hel eller delvis) av opphavsrett; det hersker
ingen som helst tvil om at kjøpsretten må holdes utenfor der­
som immaterialrettserververen kun tilstås en utnyttelses- eller
lisensrettf (Hvilke regler som gjelder i slike tilfeller
vil bli nærmere drøftet på s. 44 nedenfor).
Det kan anføres flere argumenter for at kjøpsloven ikke bør
anvendes ved overdragelse av opphavsrettslige beføyelser:

- 40 -
* For det første kan det nevnes at kjøpslovens mest sent­
rale regler, misliqholdsreqlene, ikke gir noen reell veiled­
ning ved denne type kontraktsforhold.1
* For det annet viser også en gjennomgang av kjøpslovens
øvrige bestemmelser at langt de fleste av disse ikke lar seg
2
anvende ved overdragelse av immaterielle rettigheter.
* Når man i tillegg vet at avtaler om overdragelse av
immaterielle rettigheter generelt sett medfører en rekke ak-
sessoriske plikter for partene (plikter som hverken ér eller
kan være omtalt i kjøpsloven)?
* og når man vet at den immaterielle overdragelse forut­
setter plikt til utøvelse hos rettighetserververen (som veder­
lag i stedet for den tradisjonelle kjøpesum) ,4 er det ikke til
å undres over at enkelte har vært svært lite villige til å
henføre overdragelser av opphavsrettslige beføyelser til det
kjøpsrettslige regime (se særlig Koktvedgaard (TfR) s. 571f.).
Man tvinges således til å innrømme at kjøpslovens regel­
verk, som ble utformet med sikte på helt andre livsforhold,
ikke bør anvendes ved overdragelse av opphavsrettslige beføyelser
knyttet til utnyttelsen av et datamaskinprogram.
I det minste gjelder dette for den direkte anvendelse av
kjøpslovens regler.
Nå kan man imidlertid reise spørsmål om ikke kjøpsloven
bør kunne komme til anvendelse pr. analogi ved overdragelse av
immaterielle rettigheter - det er jo antatt5at loven represen­
terer en kodifikasjon av obligasjonsrettens alminnelige grunnsetninger
.
Til det er det bare å si at det i dag er høyst tvilsomt om
kjøpsretten virkelig er en representasjon av den alminnelige
obligasjonsrett. Hvis så er tilfelle, bør loven kunne anvendes
pr analogi ved overdragelse av opphavsrettslige beføyelser,
men hvis så ikke er tilfelle bør naturligvis loven holdes utenfor
- også når det gjelder den analoge anvendelse.
Spørsmålet om kjøpsrettens obligasjonsrettslige stilling
er drøftet av Stig Jørgensen i TfR 1964 s. 449 flg, og jeg er
enig med ham når han anfører at kjøpsloven - på samme måte som
andre sentrale lovforanstaltninger - er knyttet til bestemte
tids- og omsetningsforhold. Det hersker ingen tvil om at Jørgensen
har rett når han anfører at de forhold som kjøploven er
vedtatt for å regulere, er produksjons- og omsetningsforholde-
ne ved århundredeskiftet, da den liberale engroshandel av rå-

- 41 -
vareprodukter var det dominerende. Siden dengang har det imid­
lertid skjedd en utvikling innen omsetningslivet (og følgelig
innen obligasjonsretten), og obligasjonsretten må idag sies å
være betydelig annerledes enn hva den var ved kjøpslovens ved­
tagelse i 1907.
Synspunktet har vesentlig betydning når det gjelder den
nærmere utforming av hvilke rettsregler som bør gjelde ved av­
hendelse av immaterialrettigheter. Stiller man seg avvisende
til den direkte anvendelse av kjøpslovens regler, betyr nemlig
dette implisitt at også den analoge anvendelse bør forkastes.
Man kan derfor utmeisle de regler som skal gjelde på et mere
fritt og uavhengig grunnlag.1
Forlagsretten: Overlatelsesavtalen mellom programmereren
og rettighetserververen har ofte store likhetstrekk med bok-
bransjens tradisjonelle forlagsavtaler. I begge tilfelle inn­
gås avtalen mellom opphavsmannen selv (eller dennes rettighets-
suksesor) og en forlagsinstitusjon, og i begge tillelle er­
verver forlaget rett (som oftest en enerett) til å mangfoldig-
g^øre verket gjennom å fremstille eksemplar av det, samt til å
"spre" disse utenfor den private sfære.
Når man i tillegg vet at også overlatelsesavtaler for rettigheter
i datamaskinprogrammer medfører plikt til utøvelse av
erververen (med mindre det er tale om en simpel lisens), og når
man vet at utgivelsen også her skjer for erververens egen ri­
siko, faller det naturlig å reise spørsmålet om ikke de to av­
taleformene kan innordnes under det samme kontraktsregime (dvs
forlagsretten).
Spørsmålet har tidligere vært reist for avtaler om utgi­
velse av grammofonplater, tape-kassetter, fimverk og skulpturer.
I likhet med de immaterielle programkontrakter har også
2
disse klare fellestrekk med forlagsavtalen,og som Hedfeldt an­
fører virker det "..egendomligt att under bestammelserna om
forlagsavtal inbegripa musikverkens reproducering i tryck, men
icke deras utgivning på grammofonskiva, vilken senare ar eko-
nomiskt ofantligt mycket viktigare..".
Tross i dette har forlagsretten vært svært restriktiv når
det gjelder å legge under seg annet enn utgivelse av bøker3
Den hyppigst anførte begrunnelse har vært at ".(f)orhållandena
vid dessa avtal aro dock mycket olika dem ett ordinart forlags-

- 42 -
avtal reglerar; framfOr allt gMller detta inspelningen" 1
Som de fleste forstår er dette en begrunnelse som kanskje
i enda større grad gjør seg gjeldende ved utgivelse av datama­
skinprogrammer. Ikke bare er det i slike tilfelle betydelige
forskjeller i selve "trykk-prosessen", men det dreier seg i
tillegg om utgivelse av en helt annen kategori åndsverk - og
man bør nok derfor kunne gå ut i fra at både rettspraksis og
forlagsrettslig teori vil være svært forsiktige med å innordne
slike overlatelsesavtaler under den forlagsrettslige disiplin.
Den direkte anvendelse av forlagsrettens bestemmelser kan
derfor avvises for så vidt gjelder utgivelse av datamaskinprogrammer.
Nå betyr imidlertid ikke dette at ikke forlagsretten bør
kunne anvendes analogt ved tilgrensende overlatelseskontrakter
- så langt forlagsretten passer. Et slikt standpunkt har ikke
bare støtte i alminnelige rimelighetsvurderinger, men er også
lagt til grunn innen deler av den forlagsrettslige teori: "Ett
avgransande av fSrlagsavtalet på ovan anfort sått utesluter
icke, att vad som i det foljande konstateras galla forlagsav-
talen mången gång kan tillampas på andra upphovsmannaråttsliga
avtal mellan upphovsman och forlaggare och t.o.m. på upphovs-
mannarattsliga avtal overhuvud, t.ex. avtal om ett verks upp-
forande på teater eller i radio eller ttverforingar på grammo-
fonskivor eller filmer"?
En direkte avvisning av forlagsrettens regler betyr såle­
des ikke at forlagsretten også bør avvises pr. analogi. Tvert
i mot synes det å være betydelig veiledning å hente innen vis­
se deler av den forlagsrettslige disiplin, og man skal således
ikke se bort i fra at forlagsretten kan få en vesentlig inn­
flytelse ved utgivelse av datamaskinprogrammer - selv om retten
så avgjort er blitt utviklet med sikte på helt andre forhold
.
Arbeidskontrakter: I de tilfelle hvor det kontraheres opp-
havsrettslige beføyelser knyttet til utnyttelsen av et program
som opphavsmannen enda ikke har ferdigutviklet, eller som opphavsmannen
forpliktes til å endre, oppdatere eller feilrette,
vil overlatelsen ofte ha betydelige likhetstrekk med den del
av obligasjonsretten som går under benevnelsen arbeidskontrak-
3
ter.
Arbeidskontrakter nyttes i alminnelighet som feilesuttrykk

- 43 -
for avtaler som har arbeidsytelser som gjenstand, og alt etter
som avtalen gjelder levering av en bestemt arbeidsmengde eller
et bestemt arbeidsprodukt, skiller man mellom "arbeidsleie" og
"verksleie".
Ved "verksleie" lover den ene part, som gjerne kalles oppdragstageren
(eller verksmesteren), å forarbeide en ting eller
utføre et bestemt angitt arbeid eller oppdrag for oppdragsgi-
2
veren (verksherren),mot å få et vederlag. Den viktigste gruppe
er byggekontraktene, men det er på det rene at verkskontrakte-
ne også anvendes hyppig ved utvikling og utgivelse av datamas­
kinprogrammer .
I motsetning til kjøpekontrakten omfatter verkskontraktene
en arbeidsprestasjon - et datamaskinprogram skal frembringes
eller videreutvikles. Men da det som regel ikke oppstilles noe
vilkår om at programmereren (verksmesteren) skal utføre arbeidet
selv, og da arbeidet i alle fall foregår utenfor verksher-
rens kontroll, setter ikke dette momentet nevneverdig preg på
rettsreglene. Det er derfor stort sett kjøpslovens ånd som er
rådende på området, og det har vært en alminnelig oppfatning
3
at dens regler ofte kan anvendes analogisk.
I og med at verkskontraktene omfatter hele spekteret fra
skoreparasjoner og andre av dagliglivets oppdrag om utførelse
av arbeid på ting, til oppføring av hus og frembringelse av et
datamaskinprogram, er det på det rene at vi her står overfor
en svært heterogen gruppe av kontrakter som både praktisk og
rettslig i virkeligheten kan ha lite til felles. Imidlertid
skal det ikke stikkes under en stol at det for verkskontraktene
har utviklet seg enkelte særegne regler - og det er min
bestemte mening at disse undertiden kan komme til anvendelse
ved overdragelse av rettigheter knyttet til et "uferdig" mas-
kinprogram.
4
Dette er ogsa et synspunkt som nyter støtte i teorien.
Ved "arbeidsleie" stiller den ene part (arbeidstageren)sin
personlige arbeidskraft til disposisjon for den annen(arbeids­
giveren), og normalt skjer dette mot et nærmere avtalt vederlag?
I motsetning til ved verksleie er således den ytelse som
arbeidstageren skal prestere en personlig arbeidsmengde, og ar­
beidstageren har i utgangspunktet ikke risikoen for at arbei­
det gir noe arbeidsresultat. I noen grad kan hans rettigheter
alikevel være avhengig av arbeidsresultatet; dårlig utført ar­
beid kan gi saklig grunn til oppsigelse, og ved akkordarbeid

- 44 -
avhenger vederlaget av antallet produserte enheter eller lig­
nende .
Et typisk trekk ved arbeidsavtalen er at den medfører et
mer eller mindre utpreget underordningsforhold i det arbeids­
giveren får en "styringsrett" overfor arbeidstageren. Tilste­
deværelsen av en slik styringsrett må naturligvis tas i bet­
raktning når programmererens ytelse viser seg å krenke tredje­
manns opphavsrett; i slike tilfelle bør overdragelsen vurderes
ut i fra arbeidsretttens prinsipper.1
Det vil naturligvis forekomme relativt ofte at opphavsman­
nen til et datamaskinprogram er ansatt hos den som ønsker å
utgi programmet - så arbeidsavtalenes innvirkning på de imma­
terielle overlatelseskontrakter er på ingen måte upraktisk om
2
vi retter oppmerksomheten mot dagens programindustn.
Andre kontrakter: I praksis vil også en rekke andre kont-
raktstyper kunne bidra med utfyllende rettsregler ved overdra-
geise av opphavsretten til et datamaskinprogram. Spesielt kan
nevnes selskapsavtalen og kommisionsavtalen - for ikke å glem­
me lisensavtalen og fordrinqsoverdraqelsen (Gbl.).
Lisenskontrakter: Det ble ovenfor presisert (i pkt. 1.) at
det ved lisensoverlatelser ikke dreier seg om "kjøp", men snarere
om stiftelse av bruksrettslignende rettigheter; i svensk
rett illustrerende kalt "upplåtelse".
Det er derfor naturlig å søke utenfor kjøpsretten for å
finne egnede deklaratoriske rettsregler for disse overlatelse-
ne. En lisensavtale ligger f.eks. nærmere å rubrisere som et
"leieforhold" eller som en "forpaktningsavtale".
Spørsmålet om hvor en skal hente sine regler fra har vært
adskillig diskutert innen teorien, uten at det synes å ha
skjedd noen egentlig avklaring. Som eksempel kan det nevnes at
det i vest-tysk teori har vært foreslått å behandle kontrakte­
ne etter reglene om "Pacht" (forpaktning), mens andre har hev­
det at kontraktene bør rubriseres som "sui generis".
I norden har etterhvert den siste tanke dominert, men noen
enighet foreligger vel ikke om annet enn at kjøpslovgivningens
regelverk i slike tilfelle er svært lite egnet.
Konklusjon: Skal man avslutningsvis forsøke å samle tråde­

- 45 -
ne til en konklusjon, må den bli at de immaterielle program-
kontrakter bør anses som en kontrakt sui qeneris, eller hva
verre er: en kontrakt varii qeneris. Man skal ikke studere av­
talen lenge for å finne at så er tilfelle.
Nå betyr imidlertid ikke dette at kontraktene bør holdes
skarpt adskilt fra den øvrige del av obligasjonsretten; det vil
alltid være betydelig veiledning å hente i den generelle obli-
qasjonsrettslige disiplin, og det kan som nevnt også komme på
tale å sammenligne programoverdragelsene med kjøp, forlagsav-
taler, arbeidskontrakter, selskapsavtaler, kommisjon, samt med
den opphavsrettslige del av lisensretten.
I erkjennelse av at et betydelig antall av de tradisjonel­
le tings- og obligasjonsrettslige misligholdsvirkninger også
gjør seg gjeldende ved overlatelse av opphavsrettslige beføy­
elser, har den følgende fremstilling fortrinnsvis til hensikt
å konsentrere oppmerksomheten mot utvalgte deler av dette
rettsområdet, hvor ulikhetene i særlig grad gjør seg gjelden­
de .
For en mer uttømmende og generell fremstilling, bør derfor
de følgende avsnitt vurderes på bakgrunn av den norske "almin­
nelige" kontrakts- og obligasjonsrett.
3."Særtrekk ved datamaskinprogrammene": Qua immaterielle
overlatelsesobjekter står datamaskinprogrammene i en særegen
stilling. Programmene er kostbare å utvikle, de er kompliserte
og nye, og dessuten er de i langt større grad enn hva som gjelder
for andre kategorier "verk" sårbare for opphavs- og konkur-
ranserettslige krenkelser.
Ved siden av en rekke andre-, er dette faktorer som tilsier
at de immaterielle programkontrakter bør underkastes en
strengere aktsomhets-, lojalitets- og redelighetsplikt enn hva
som ellers antas å gjelde for partene innen immaterialkont-
raktsretten. En skal heller ikke se bort i fra at særtrekkene
kan tilsi individuelle retningslinjer når det gjelder tolknin­
gen av overlatelsene - og i alle tilfelle er det på det rene
at særtrekkene nødvendiggjør en konkret gjennomgang av hvilke
rettsvirkninger erververen kan gjøre gjeldende ved avhenderens
vanhjemmelsmislighold.

- 46 -
(c.1.2.) Avhenderens utbedringsrett
De nedenfor omhandlede misligholdsvirkninger - hvilke følger
av den kontraherte immaterialretts "inngrep" i tredjemanns
opphavsrett - kan i mange tilfelle mer eller mindre forebygges
ved at avhenderen avhjelper rettsmangelen, eller ved at han,
dersom den kontraherte immaterialrettsposisjon er en genus-
ytelse, gis adgang til å omlevere.
Avhjelp vil i alminnelighet skje ved at avhenderen revide­
rer eller endrer datamaskinprogrammet (qua åndsverk), slik at
dette ikke lenger gjør inngrep i tredjemanns opphavsrett. En
annen måte å avhjelpe på er at avhenderen "inngår avtale" med
programmets rette eier, og således overdras den rett han mang­
ler for å oppfylle sin kontraktsforpliktelse overfor erververen
.
Omlevering er kanskje mindre praktisk, men kan skje ved at
avhenderen leverer erververen en "ny" immaterialrettsposisjon,
som funksjonelt tjener som erstatning for den mangelfulle-, og
som ikke krenker tredjemanns opphavsrett.
Nå er imidlertid spørsmålet: Har avhenderen hjemmel til å
påtvinge erververen en slik "utbedring" (i vid betydning) når
det overdras (overlates) opphavsrettslige beføyelser tilknyt­
tet et datamaskinprogram ? Hva hvis erververen vil heve ?
1."Hjemmelsgrunnlag": Hva kjøpsretten angår, har selgeren
jfr. K. § 49 på visse betingelser "rett til å avhjelpe en man­
gel eller foreta omlevering" (cfr. l.ledd, l.setn. ) 1 Bestem­
melsen antas å kodifisere et generelt obligasjonsrettslig prin-
2
sipp. Det er antatt at prinsippet kommer til anvendelse innen
immaterialkontraktsretten (forlagsretten)? og jfr. vår norske
obligasjonsrettslige teori er det også lagt til grunn at prinsippet
kommer til anvendelse for så vidt angår rettslige mangler
(vanh jemmel-).4
En bør derfor kunne presumere at avhenderen har rett til å
utbedre (i vid betydning) ved avhendelse (overlatelse) av man­
gelfulle rettigheter knyttet til et datamaskinprogram.5' 6
2."Rettens innhold": Når obligasjonsretten taler om at avhenderen
har "rett" til å avhjelpe eller omlevere (dvs. rette),
er naturligvis dette uttrykket noe sterkt (og for så vidt misvisende)
i og med at erververen selvsagt har full adgang til å
avslå et slikt tilbud. Hva som ligger i uttrykket er bare at
et slikt avslag, såfremt vilkårene for utbedring er til stede.

- 47 -
ikke vil bevirke at erververen står sterkere enn han ville ha
gjort om han hadde akseptert tilbudet. (Det var dette som § 49
i sin opprinnelige utforming så treffende uttrykte ved at kjø­
peren måtte "..la sig nøie.." med avhjelp eller omlevering.)
At immaterialrettserververen "må la seg nøye" med retting
vil således si at han ikke pga. mangelen kan kreve prisavslag
eller heve kontrakten. Det er imidlertid klart, tiltross for
uttrykksmåten i § 491 s siste ledd, at også erververens rett
til erstatning berøres. Hans tap vil jo regulært bli vesentlig
mindre (og ofte endog falle fullstendig bort) når mangelen av­
hjelpes eller når det skjer omlevering - og mer enn sitt tap
skal erververen naturligvis ikke kunne kreve erstattet.
Det er også på det rene at dersom erververen avslår avhen-
derens tilbud om avhjelp eller omlevering, kan han ikke kreve
erstattet det tap han ville ha unngått om han hadde mottatt
tilbudet}
3."Vilkår": Betingelsene for at avhenderens tilbud om retting
(eller omlevering) skal kunne medføre de ovennevnte retts-
virkninger, er imidlertid flere:
* For det første må omlevering eller avhjelp kunne skje uten
slik forsinkelse som vil gi kjøperen rett til å heve kjøpet ]fr
K. §21. Kan ikke dette skje blir tilbudet om retting m.v. uten
virkning dersom erververen avviser det - og en slik avvisning
avskjærer naturligvis ikke erververens rett til å fastholde
kontrakten.
* For det annet må ikke avhenderens utbedringsrett påtøre
erververen urimelig omkostning eller ulempe. (Hva som ligger i
dette vilkåret må fastsettes konkret i det enkelte tilfelle).
* Det er for det tredje antatt at avhenderen ikke kan på­
berope seg sin deklaratoriske utbedringsrett dersom mislighol-
det er forvoldt uaktsomt eller forsettelig "in contractu/cont-
2
rahendo". Noe annet ville da også være urimelig.
4."Betydning": Går en de immaterielle programoverlatelser
nærmere etter i sømmene, vil man med utgangspunkt i de ovennevnte
vilkår raskt finne ut at avhenderens utbedringsrett ba­
re rent unntaksvis kan gjøres gjeldende ved et opphavsrettslig
vanhjemmelsmislighold.
Det er flere årsaker til dette:

- 48 -
* Kontrakter om overlatelse av opphavsrettslige beføyelser
knyttet til utnyttelsen av et datamaskinprogram, vil i almin­
nelighet måtte sidestilles med "handelskjøpene" i det de inn­
gås "mellem handlende i eller for deres bedrift" (jfr K. § 4 )}
Begrunnelsen for dette er åpenbar. Opphavsrettsloven beskytter
ikke programmereren mot andres utnyttelse av programproduktet
innen den private sfære (jfr. systematikken i 0 . §§ 2, 1 1 ), og
det er derfor bare nødvendig å inngå en overlatelseskontrakt
med frembringeren (eller dennes rettsetterfølger) dersom man
o 2
har til hensikt a utnytte verket utenfor dette område. Og i de
tilfelle vil man naturligvis være innenfor området til handels-
kjøpene - i hvertfall i de fleste tilfelle.
Da enhver forsinkelse ansees som "vesentlig mislighold" i
3
slike kjøp, vil følgelig den praktiske betydning av prinsippet
i K §49 bli av høyst beskjeden interesse ved programleverandø-
res immaterialkontraktsrettslige vanhjemmelsmislighold.
* Og selv om ikke den immaterielle programoverlatelse inn­
gås "mellem handlende..", vil det nok høre til sjeldenhetene
at overlateren makter å avhjelpe eller omlevere innen den tids­
grense som trekkes opp i K. §21, 2. ledd for de sivile kjøp:
"Avhjelpingen" vil nemlig i de fleste tilfelle være så­
pass tids- og kostnadskrevende at avhenderen normalt må ha
svært så godt med tid for å kunne sette åndsverket i en slik
stand at det ikke lenger krenker tredjemanns opphavsrett. Ret­
tingen vil jo som kjent måtte gå ut på å omarbeide hele eller
4
deler av programmet - og et slikt revisjonsarbeide er ikke noe
man foretar i løpet av en kveld. Skal avhenderen derfor kunne
påtvinge erververen utbedring må han nok inngå "kontrakt" med
programmets rette eier - men også en slik avtaleoverlatelse kan
være tids- og kostnadskrevende, og under enhver omstendighet
så er det jo ikke sikkert at den rette eier vil ha noe å gjøre
med avhenderen.
I motsetning til hva som gjelder ved overlatelse av rettigheter
tilknyttet utnyttelsen av andre kategorier verk, vil
avhenderen ved overlatelse av opphavsrettslige beføyelser til
et datamaskinprogram ofte kunne "omlevere" sin kontraktsytelse
i det datamaskinprogrammet (qua åndsverk) undertiden er en ge-
nusytelse. Dette kan kanskje ved første øyekast fortone seg noe
merkelig. Når et bokforlag inngår en forlagsavtale med en forfatter
kan jo som kjent ikke denne omlevere" dersom det kont­

- 49 -
raherte manus plagierer tredjemanns opphavsrett eller på andre
måter beheftes med opphavsretts1 ige mangler.Forlagets interes­
se knytter seg nemlig primært til den konkrete og individuelle
kunstneriske utforming av åndsverket, og tilsvarende er situa­
sjonen ved overdragelse (overlatelse) av rettigheter knyttet
til utnyttelsen av musikkverk, arkitekttegninger, filmer, etc.
I alle disse tilfellene er erververens interesser knyttet til
opphavsmannens individuelle kunstneriske og estetiske utfor­
ming av verket - og kontraktsobjektet er derfor en s.k. "spe-
sies-ytelse". Dette er annerledes for datamaskinprogrammenes
vedkommende. Et program har nemlig ikke noen estetisk- eller
kunstnerisk "egenverdi"; her knytter interessene seg i første
rekke til hvilke oppgaver programmet kan utføre. Populært ut­
trykkes dette ved at det er programmets "funksjonalitet" som
2
interesserer erververen, og i og med at ulike programmer kan
3 .
utføre nøyaktig de samme funksjoner (se Stern Electronics Inc.
4
v. Kaufman 1982 USA), ma avhenderen ved kontraktsrettslig van-
hjemmelsmislighold teoretisk sett kunne "omlevere" ved at han
tilstår erververen et nytt åndsverk i stedet for det første.
Nå skal det riktignok ikke stikkes under en stol at slik
omlevering neppe er synderlig praktisk. Det vil som oftest ta
uovermåte lang tid for avhenderen å utvikle et "nytt" program
som løser de samme oppgaver uten å krenke den foreliggende
opphavsrett - og selv om han arbeider både natt og dag vil han
nok oftest finne at tidsfristen i §2 1, 2 . ledd er oversk­
redet .
Dessuten kan datamaskinprogrammet være kontrahert qua spe-
siesytelse - og da er omleveringsalternativet avskåret (§ 49).
* Når man i tillegg vet at avhenderens vanhjemmelsmislighold
som oftest vil være forvoldt forsettelig (eller i det
minste uaktsomt), forstår en grunnlaget for min påstand om at
utbedringsretten sjelden vil kunne påberopes ved avhenderens
vanhjemmelsmislighold av en immateriell programkontrakt.
Er avhenderen originalopphavsmannen til programfrembringel-
sen vil han nemlig i slike tilfelle alltid være i "ond-" eller
"uaktsom god" tro. Opphavsretten er som kjent en etterlignings-
rett (og ikke en prioritetsrett), og krenker den kontraherte
immaterialrettsposisjon tredjemanns opphavsrett må avhenderen
alltid være klar over dette, da krenkelse kun kan sies å foreligge
om avhenderen har plagiert tredjemanns verk, eller gitt
en utenforstående tredjemann en lisens- eller opphavsrett som
helt eller delvis kolliderer med erververens rett (dobbeltsalg).

- 50 -
Noe annerledes er situasjonen dersom avhenderen er origi-
nalopphavsmannens senere rettsetterfølger. I slike tilfelle kan
det tenkes at avhenderen er i god tro - men synderlig praktisk
er vel dette neppe.
5."Konklusjon": En avhender av opphavsrettslige beføyelser
knyttet til utnyttelsen av et datamaskinprogram vil således
bare rent unntaksvis ha mulighet til å gjøre gjeldende sin ut-
bedringsrett ved opphavsrettslige mangler.
6 ."Kontraktspraksis": Kontraktsbestemmelser som tillegger
avhenderen en avtalt utbedringsrett er - etter det jeg kjenner
til - svært lite alminnelig innen immaterialkontraktsretten.
Hverken TIKI DATA'S eller KUD1s immaterielle programkontrakter
inneholder bestemmelser om forholdet1, og retter en oppmerksom­
heten mot bokbransjens forlagskontrakter finner man raskt ut
at realiteten ikke er annerledes her. (Det kan f.eks. nevnes
at hverken NORMALKONTRAKT/FAGL. eller NORMALKONTRAKT/SKJL. in­
neholder bestemmelser om utbedringsrett for avhenderen)?
Bakgrunnen for dette er naturligvis åpenbar; de standard­
kontrakter som anvendes innen immaterialkontraktsretten er så
godt som uten unntak opprettet for å ivareta erververens inte-
3
resser, og da klausuler som tilkjenner avhenderen en avtale­
festet utbedringsrett så avgjort ikke kan sies å gavne erververens
stilling, er det ikke rart at slike savnes innen dagens
immaterialkontraktsrett.
Et annet moment er at man også kan reise spørsmål om en
slik avtalt utbedringsrett - vurdert i fra et rettslig syns­
punkt - kan sies å være gyldig. Utbedringsretten må nemlig
rubriseres som en "ansvarsfraskrivelse", og det er i dag al­
minnelig antatt at en avhender ikke kan fraskrive seg ansvaret
for sine forsettelige eller uaktsomme skadevoldene handlinger.
Noe annet ville da også være høyst betenkelig - men anvender
man synspunktet ved overlatelse av immaterialrettigheter fin­
ner man raskt ut at klausuler som tillegger originalopphavs-
mannen en avtalt utbedringsrett, bare rent unntaksvis må kunne
sies å være gyldige. Begrunnelsen for dette er som tidligere
nevnt at avhenderen i slike tilfelle svært ofte vil ha kjennskap
til det opphavsrettslige vanhjemmelsmisligholdet når han
overlater immaterialretten (helt eller delvis) til erververen.
Annerledes kan situasjonen være dersom avhenderen er origi-

- 51 -
nalopphavsmannens rettsetterfølger. I slike tilfelle kan det
teoretisk tenkes at avhenderen er i aktsom god tro, og en skal
derfor ikke se bort i fra at en avtalt "utbedringsrett" kan ha
mye for seg dersom rettsetterfølgeren ønsker å avhende immaterialretten
videre (En slik videreoverlatelse vil f.eks. være
praktisk i situasjoner hvor rettsetterfølgeren fremstår som
originalopphavsmannens agent/fullmektig eller kommisjonær).
(c.1.3.) Avhenderens utbedringsplikt
Hvor misligholderen etter det i pkt. c.1.2. anførte har ad­
gang til å avverge eller avdempe misligholdsfølger gjennom av­
hjelp av vanhjemmelen eller omlevering, vil det som oftest være
i hans egen interesse å benytte seg av denne adgang. Alternati­
vet vil nemlig ellers være at erververen hever kontrakten, og
det vil nok høre til sjeldenhetene at ikke et slikt hevingskrav
suppleres med krav om erstatning. Utbedringsretten vil derfoi
være den siste mulighet avhenderen har til å "rake kastanjene
ut av glørne".
Nå kan det imidlertid tenkes at avhenderen fra tid til an­
nen er bedre tjent med at erververen hever, krever prisavslag,
og/eller fremsetter krav om erstatning. Dette vil bl.a. gjelde
dersom det er tids- og kostnadskrevende å avhjelpe rettsmange-
len, eller når det fremstår som "umulig" for avhenderen å omle-
vere erververen en "ny" immaterialrettsposisjon. I slike til­
felle kan ikke avhenderen utbedre enda så mye han vil - men det
kan også tenkes situasjoner hvor avhenderen ikke vil utbedre,
enda han uten stor oppofrelse kunne ha vært i stand til dette.
I sistnevnte tilfelle oppstår spørsmålet om erververen selv
kan fremtvinge utbedring. Kan erververen tvinge avhenderen til
å avhjelpe eller omlevere ved immaterialkontraktsrettslig van-
hjemmelsmislighold - selv om avhenderen se]v ikke ønsker dette?
Spørsmålet er av stor betydning ved utgivelse av datamaskinprogrammer.
Ofte vil nemlig programerververen bli konfron­
tert med det faktum at den overdratte opphavsrett krenker tred­
jemanns rett etter at han har satt i gang eksemplarfremstilling,
distribusjon og markedsføring av programfrembringelsen - og det
kan endog tenkes at han har spesialkonstruert operativsystemer,
firmware og maskinutrustning for å fungere sammen med programmet
.
I slike tilfelle vil det naturligvis være av avgjørende be­

tydning for rettighetserververen å få bragt på det rene om a
henderen kan pålegges noen utbedringsplikt, og det vil nok h
re til sjeldenhetene at partene ikke har sluttet uttrykkel
1
avtale om forholdet.
Likevel kan det være interessant å se nærmere på den de
laratoriske bakgrunnsrett.
Skal en drøfte programerververens "oppfyllelseskrav" v
opphavsrettslige mangler, må man i utgangspunktet sondre me
lom følgende to spørsmål:
* Det ene er av materiellrettslig art, og gjelder erverv
rens fastholdelsesrett ; dvs. adgang til å kreve avhjelp ell
omlevering .
* Det andre er av prosessuell karakter, og gjelder erve
verens praktiske adgang til å tvangsfullbyrde sine krav.
Spørsmålene vil nedenfor bli drøftet separat. (Fastholde
sesspørsmålet vil bli behandlet under pkt. 1 -6, spørsmålet
tvangsfullbyrdelse under pkt. 7-11).
1."Hjemmelsgrunnlag": Hva kjøpsretten angår, har kjøper
jfr. K. § 43 på visse betingelser rett til å kreve omleveri
av salgsgjenstanden2- og tilsvarende antas å gjelde som et g
nerelt obligasjonsrettslig prinsipp ved andre genusleveranse
Annerledes er forholdet når det gjelder kjøperens rett t
å kreve mangelen rettet hvor dette er mulig. Kjøpsloven inn
holder i dag ingen bestemmelser som pålegger selgeren avhje
pingsplikt 4- og så utførlig som loven ellers omhandler følgei
av mislighold, ligger det nær å forstå lovens taushet på det
punkt derhen at en slik rett har kjøperen ikke.
Nå betyr naturligvis ikke dette at ikke selgeren kan p<
legges en avhjelpingsplikt utenfor kjøpsretten. Skal selgeri
etter avtalen tilvirke kontraktsobjektet for kjøperen må f.el
feil kunne forlanges rettet^ og i teorien er det antatt at ti:
svarende vil gjelde ved tilvirkningsavtaler som faller utenfc
kjøpsrettens område (arbeids 1 eie/verksleie)^
Synspunktet om avhenderens avhjelpingsplikt er også lac
til grunn innen husleieretten, og Augdahl anfører (s. 267) £
"nogenlunde det samme må gjelde innen andre tingsleieforhold'
Når en i tillegg vet at synspunktet vil bli inkorporert i d«
kommende reviderte kjøpslovgivningen7 og når man vet at avhje
pingsplikten også følger av vår immaterialkontraktsrettslic
teori® bør det kunne forsvares at man anfører at avhenderer

- 53 -
plikt til å avhjelpe i dag må sies å være uttrykk for et gene­
relt obligasjonsrettslig prinsipp - utenfor kjøpsretten.
På linje med omleveringsplikten ved genusleveranser, antas
avhjelpingsplikten å gjelde både ved det rettslige og faktiske
mangelsmislighold - og en bør derfor kunne gå ut i fra at av­
henderen har plikt (og ikke bare "rett") til å utbedre ved av­
hendelse (eller overlatelse) av opphavsrettslige beføyelser
knyttet til utnyttelsen av et datamaskinprogram
Et slikt synspunkt er da også rimelig og hensiktsmessig
og som jeg skal komme nærmere tilbake til i fremstillingen ne­
denfor, må synspunktet også sies å ha en viss støtte i hva som
er praksis og kutyme innen immaterialkontraktsretten5 (pkt. 6).
2."Rettens innhold": Hva som ligger i utbedringspliktens
innhold burde være rimelig klart - og jeg ser ingen grunn til
å gå nærmere inn på dette her. Det sentrale er at avhenderen
har plikt til å omlevere eller avhjelpe dersom erververen øns­
ker dette - og det er opp til erververen å avgjøre om det skal
skje slik "utbedring", eller om avhenderen (i stedet) må yte
erstatning, prisavslag, eller akseptere erververens krav om
hevning.
3."Vilkår": Betingelsene for at erververen skal kunne frem
sette krav om "utbedring", er imidlertid flere:
* Når det gjelder immaterialrettserververens adgang til å
kreve omlevering, kan et slikt krav gjøres gjeldende uten hen­
syn til eksistens og grad av "skyld" på avhenderens side, forutsatt
1 ) at den kontraherte immaterialrettsposisjon er å anse
som en genusytelse, og 2 ) at vanhjemmelsmisligholdet ikke er
"uvesentlig"^ (Vilkårene er kumulative).
* Dette er annerledes om vi retter oppmerksomheten mot av­
henderens plikt til å avh jelpe. Her oppstilles det ikke noe
vilkår om at misligholdet må være "vesentlig" 4 - det sentrale
er kun 1 ) at det foreligger en spesiesleveranse, og 2) at ret­
telsen eller avhjelpingen ikke volder avhenderen "....urimelig
kostnad eller ulempe..". (Også her er vilkårene kumulative).
4."Betydning": Slik jeg ser det vil erververens krav om
utbedring bare unntaksvis føre frem ved avhenderens vanhjemmelsmislighold
av en immateriell programkontrakt - med mindre

- 54 -
utbedringsplikten er særlig regulert i partenes mellomværende.
Det er flere årsaker til dette.
* For det første må det erkjennes at "omlevering" i slike
tilfelle er svært lite praktisk. Rettighetene i et datamaskinprogram
vil nemlig som oftest være kontrahert qua spesiesytel-
ser) og selv om ikke det er tilfelle vil det nok høre til
sjeldenhetene at avhenderen sitter inne med en programfrembringelse
som fullt og helt kan "erstatte" den mangelfulle. En
immaterialrettighet knyttet til utnyttelsen av et maskinprog-
ram er nemlig ikke en "hyllevare" på linje med konsumartikler
i en dagligvareforretning - og selv om det rent teoretisk kan
fremstilles ulike maskinprogrammer (åndsverk) som løser presis
2
de samme arbeidsoppgaver, er det svært lite sansynlig at en og
samme programavhender sitter inne med opphavsretten til flere
slike.
* Også adgangen til å kreve "avhjelping" vil være sterkt
begrenset ved overdragelse (overlatelse) av rettigheter til­
knyttet et datamaskinprogram. Avhenderens "reperasjon" vil nemlig
være adskillig vanskeligere i slike tilfelle enn hva som
gjelder når man reklamerer på en bil eller et TV-apparat. Rik­
tignok kan det undertiden være enkelt å rette enkelte faktiske
feil i programfrembringelsen ("lus i åndsverket"), men å omar­
beide-, redigere- og/eller endre programmet (slik at det ikke
lenger gjør inngrep i tredjemanns opphavsrett)3, vil i alminne­
lighet være så voldsomt tids- og kostnadskrevende, at det nok
vil høre til sjeldenhetene at erververen får "gjennomslag" for
et slikt utbedringskrav.
Nå må det riktignok erkjennes at det rent teoretisk kan
tenkes tilfelle hvor avhenderens avhjelpingsplikt ikke vil på­
føre ham "urimelig kostnad eller ulempe" - men dette vil altså
på ingen måte være praktisk. Avhjelpingen må nemlig være sær­
deles omfattende for at den skal kunne forhindre at datamas-
kinprogrammet gjør inngrep i tredjemanns opphavsrett - og med
mindre avhenderen avhjelper ved å inngå "kontrakt" med prog­
rammets rette eier, må derfor avhjelpingsplikten sies å påføre
avhenderen for store omkostninger og ulemper til at erververen
4
skal kunne gjøre den gjeldende.
Nå kan det som nevnt anføres at avhenderen kan inngå
kontrakt med programmets rette eier, og således avhjelpe van-
hjemmelsmisligholdet ved å få overdratt den opphavsrett som
fattes. Slik jeg ser det er dette den eneste form for avhjelp

- 55 -
som erververen i praksis kan fremsette krav om, men selvfølge­
lig er det ikke sikkert at den rette eier vil overdra opphavs­
retten til avhenderen. Allikevel bør nok erververen kunne
kreve at avhenderen forsøker, og erververen bør også kunne for­
søke selv - på avhenderens regning.
En vil i slike tilfelle oppleve at spørsmålet om avhende­
rens utbedringsplikt "koker ned” til et spørsmål om kroner og
øre: Hvor store økonomiske omkostninger bør avhenderen kunne
pålegges for at erververen skal bli tilstått den kontraherte
immaterialrettsposisjon ? Jørgen Bull (3) anfører om dette (s
140) at "EDB-leverandøren vil være forpliktet til å foreta ret­
ting dersom ikke dette klart vil bli dyrere enn det maksimale
erstatningskrav kunden kan tenkes å fremme p.g.a. mangelen i
urettet tilstand", og etter mitt skjønn er dette et utmerket
utgangspunkt når det gjelder å fastslå utbedringspliktens øko­
nomiske innhold. Det ville imidlertid føre for langt om jeg
skulle gå nærmere inn på denne her. Erstatningsplikten ved av­
hendelse av immaterialrettigheter er nemlig ytterst komplisert
(pkt c.1 .7 .), og dens nærmere innhold bør derfor behandles se­
parat .
5."Konklusjon": En erverver av opphavsrettslige beføyelser
knyttet til utnyttelsen av et datamaskinprogram vil således
bare rent unntaksvis ha mulighet til å gjøre gjeldende sin ut-
bedringsrett ved avhenderens vanhjemmelsmislighold.
6."Kontraktspraksis": Etter det jeg kjenner til er det re­
lativt alminnelig at avhenderen pålegges en eller annen form
for utbedringsplikt ved avhendelse (overlatelse) av immaterielle
rettigheter knyttet til utnyttelsen av et datamaskinprogram.
2
TIKI DATA'S standardkontrakt inneholder f.eks. bestemmelser
om dette (se 4. avsnitt), og tilsvarende er situasjonen
i de kontraktsalternativene som presenteres av Scott og
. 4
Brandon & Segelstein.
Skal jeg peke på enkelte fellestrekk ved de klausulene som
anvendes, springer det raskt i øynene at disse i første rekke
tar sikte på å regulere avhenderens utbedringsplikt ved funksjonelle-
eller faktiske mangler. Dette er da heller ikke vi­
dere rart; det er i hovedsak slike mangler som oppstår, og det
er først og fremst de faktiske mangler som avhenderen har mu­
lighet til å avhjelpe.
Nå betyr naturligvis ikke dette at ikke det finnes klausu­

- 56 -
ler som også regulerer avhenderens utbedringsplikt ved retts­
lige mangler, eksempelvis vanhjemmelsmislighold. Ofte er nem­
lig klausulene utformet slik at de pålegger avhenderen en ut­
bedringsplikt overfor alle mangler ved opphavsretten - og det­
te er f.eks. tilfelle ved den klausul som anvendes av program-
forlaget TIKI DATA1 Det heter her at "Forfatteren plikter å ut­
bedre påviste feil/mangler som dukker opp i den tid produktet
selges" (4. avsnitt). (Ut over dette er ikke utbedringspliktens
nærmere innhold kontraktsregulert).
Klausuler av denne art er naturligvis svært ugunstige for
avhenderen i de tilfelle hvor det overdratte maskinprogram viser
seg å krenke tredjemanns opphavsrett. Skjer dette må nem-
2
lig avhenderen utbedre, nær sagt koste hva det koste vil. Nå
må det riktignok presiseres at et slikt utbedringsansvar som
regel vil være en nøye kalkulert "risiko" for avhenderen. Sær­
lig gjelder dette dersom datamaskinprogrammet viser seg å være
befengt med opphavsrettslige mangler (vanhjemmel). Ved overla-
telse av opphavsrettslige beføyelser vil nemlig originalopp-
havsmannen alltid ha kjennskap til et evt. foreliggende van-
hjemmelsmislighold,i det et slikt kun kan foreligge dersom han
har plagiert tredjemanns verk, eller dersom han har overdratt
de samme beføyelser til to eller flere rettserververe (sukse-
sjonsproblemet).
Imidlertid betyr ikke dette at ikke avhenderen undertiden
kan være ukjent med vanhjemmelen (dette vil for eksemplel være
tilfelle dersom avhenderen er frembringerens senere rettser-
verver) - og i slike tilfelle kan en avtalt utbedringsplikt
falle ham særdeles tungt for brystet.
I anglosaksiske software-kontrakter har avhendersiden tatt
konsekvensen av dette, i det utbedringsplikten er særskilt av-
taleregulert med tanke på vanhjemmelsmisligholdet? Bl.a. til­
stås avhendersiden i disse kontraktstypene normalt en valgrett
mht. om han vil avhjelpe eller omlevere,4 og ofte er også ut­
bedringsplikten kontraktsregulert sammen med temmelig detaljerte
bestemmelser om omkostningsspørsmålet og om "handlingsmønsteret"
på erververens hånd?
7."Tvangsfullbyrdelse": Dom på oppfyllelse "in natura" vil
ofte være utelukket ved overdragelse av immaterialrettigheter,
og selv i tilfelle hvor det i og for seg ikke er noe til hin­
der for et oppfyllelsespress i form av løpende mulkt, vil er­

- 57 -
ververen som regel være lite tjent med en slik sanksjon. Hvis
først avhenderen er uvillig, er det nemlig liten grunn til å
tro at han kan presses til å prestere fullgod ytelse, og det
vil under enhver omstendighet være vanskelig å bevise at han
ikke yter sitt beste.1
Når det forøvrig gjelder tvangsfullbyrdelse av erververens
krav om mangelsutbedring ved avhenderens vanhjemmelsmislighold,
må det sondres mellom de tilfelle hvor erververen krever "per­
sonlig" avhjelp av avhenderen (pkt. 8), hvor han krever at av­
henderen skal avhjelpe rettsmangelen ved å inngå kontrakt med
programmets rette eier (pkt. 9), hvor han krever at han selv
(for avhenderens regning) skal kunne inngå kontrakt med rette
eier (pkt. 10 ), og hvor han krever tvangsfullbyrdelse av sitt
krav om omlevering (pkt. 1 1 ).
I alle disse tilfellene gjelder det nemlig tildels vesent­
lig forskjellige rettsregler.
8."Tvangsfullbyrdelse av avhenderens «personlige» avhjelp"
Som nevnt ovenfor kan det meget vel tenkes at vanhjemmelsmis-
ligholdet blir avhjulpet ved at avhenderen "endrer" eller "om­
redigerer" programmeringsstegene i maskinprogrammet, slik at
ikke dette lenger gjør inngrep i tredjemanns opphavsrett. Sær­
lig er kanskje dette praktisk hvor det kun er mindre funksjonelle
segmenter av maskinprogrammet som representerer en kren­
kelse, samt hvor avhenderen er originalopphavsmannen.
Nå er imidlertid spørsmålet; kan erververen tvangsfullbyr-
de et slikt avhjelpingskrav ? Kan avhenderen "tvinges" til å
avhjelpe rettsmangelen ?
I utgangspunktet må man naturligvis svare nei til et slikt
spørsmål; avhenderen kan ikke korporlig "tvinges" til å utføre
det arbeid som knytter seg til mangelsavhjelpingen ved et van-
hjemmelsmislighold. Riktignok kan man ikke oppstille en kate­
gorisk regel om at tvang er utelukket i slike tilfelle (se f.
2 o
eks. regelen i Sjømannsl. § 52) - men som Arnholm sa illust­
rerende anfører: "..skulle man bruke lignende midler mot sangeren
som nekter å opptre eller maleren som nekter å male portrettet,
ville resultatene neppe bli gode". Og dette gjelder
selv om misligholderen er originalopphavsmannen eller dennes
rettsetterfølger; det er like vanskelig å fremtvinge "fysisk"
aktivitet hos et programmeringsfirma eller hos en agent, som
hos en personlig programmerer.

Jfr. Tvangsfullbyrdelseslovens § 239 kan det dog komr
tale å fremtvinge erververens krav om avhjelping ved br
en løpende mulkt til statskassen, forutsatt at ikke avhje
gen kan utføres uten medvirkning fra avhenderen, og foru
at ikke kravet fremsettes for å fremtvinge tjeneste i arb
leieforhold.
At mangelsutbedringen ofte er umulig å utføre uten bi
fra avhenderen så man et eklatant eksempel på i saken Sp
Electric Company (1982 USA)1. Forholdet var her at progr
ververen (Sprague) måtte vente i mange måneder på å få u
ret sitt nyinnkjøpte programsystem, da leverandøren var
konkurs, og da det ikke var mulig å få tilgang til datama
programmets kildekode. Og nettopp dette vil være probleme
utbedring av rettslige mangler som hefter ved en program
bringelse: Den som skal avhjelpe vil i slike tilfelle vær
hengig av å få tilgang til programmets kildekode, og al
tid programmererne i alminnelighet pleier å beholde denne
2
sin egen sikkerhet), betyr dette at programerververen er
hengig av avhenderen for å få avhjulpet vanhjemmelen. Og
om erververen faktisk får tilgang til kildekoden, vil det
kevel være vanskelig for ham å utbedre, da dette fordrer
delig programteknisk kompetanse - kompetanse som erverver'
alminnelighet mangler. Skulle erververen tross i dette mai
overvinne de tekniske hindringene, og således være i stam
å avhjelpe rettsmangelen uten bistand av programmereren, i
imidlertid ikke glemme at datamaskinprogrammet er et ånds’
og med mindre programerververen ved utbedringen skaper et
og uavhengig verk, vil han derfor allikevel være avhengig
programmererens samtykke (jfr. 0. § 4, 2.). Som man si
således erververen også fra et rettslig synspunkt avhengi<
avhenderen - og jeg vil derfor tro at man i alminnelight
kunne presumere at det vilkår som § 239 oppstiller om at
beidet ikke må kunne utføres uten medvirkning fra avhendt
i alminnelighet vil være oppfyllt ved overlatelse av oppf
rettslige beføyelser tilknyttet utnyttelsen av et datama:
program.
Når det gjelder § 239's andre vilkår, bør det presis
at loven ved å bruke begrepet "arbeidsleieforhold" forutse
et betydelig fastere underordningsforhold, enn det som er
lig mellom en tilvirker og en bestiller. Det vil derfor
til sjeldenhetene at unntaksbestemmelsen i § 239, 2. ledd

- 59 -
mer til anvendelse ved overlatelse av opphavsrettslige beføy­
elser tilknyttet et datamaskinprogram. Avhenderen er nemlig i
slike tilfelle bare rent unntaksvis relatert til erververen via
en ansettelseskontrakt: Det alminnelige er at han er en selv­
stendig programmerer, en mer eller mindre frittstående konsu­
lent, en agent eller et programforlag - men det kan naturligvis
også være at han er en alminnelig "arbeidstaker" (jfr. Ainl
§ 3).
Under enhver omstendighet vil det imidlertid være tvilsomt
om avhenderen kan pålegges å avhjelpe under trussel om løpende
mulkt; "..den personliga naturen i. upphovsmannens skapande
verksamhet utesluter...har anvandande av tvångsmedel mot honom
Begrunnelsen gjøres gjeldende av Saxén (s. 92), og et til­
svarende synspunkt er lagt til grunn i den øvrige nordiske teo-
1 2 3
ri. Både Grundtvig, Ross og Hartvig Jacobsen argumenterer til
fordel for et forbud mot tvangsfullbyrdelse ved overlatelse av
opphavsrettigheter, og slik jeg ser det har de argumenter som
anføres like stor betydning for så vidt gjelder erververns ad­
gang til å kreve oppfyllelse in natura av avhenderens avhjelp.
Årsaken er naturligvis at det eksisterer et sterkt og per­
sonlig "bånd" mellom opphavsmannen og hans frembringelse - og
både teori, forarbeider, rettspraksis og lovteksten selv har
lagt til grunn at det et ytterst betenkelig om dette båndet
("droit moral") utsettes for økonomisk press fra en utenfor-
4
stående tredjemann.
I utgangspunktet kan man derfor ikke få dom på oppfyllelse
in natura ved overdragelse (eller overlatelse) av opphavsrettslige
beføyelser; det virker støtende å tvinge kunstneren
til å frembringe, utbedre, avstå eller offentliggjøre et åndsverk
under en løpende mulkt. Mulkten vil nemlig i slike tilfelle
(etter som dagene går) astedkomme et voldsomt økonomisk
press på opphavsmannen - og selv om han mer eller mindre for­
settelig har brutt sin kontraktsforpliktelse overfor erverve­
ren, har teorien lagt til grunn at det vil virke for sterkt om
opphavsmannen skulle bli pålagt en slik konvensjonalbot.
Synspunktet har derfor vært at den forulempede (dvs. erververen)
må nøye seg med å kreve erstatning i slike tilfelle.
Som innsigelse mot dette kan man naturligvis anføre at de

- 60 -
ideelle rettigheter (droit moral)1 neppe har synderlig stor be­
tydning i relasjon til maskinprogrammenes stilling qua verne­
verdige verk - og følgelig burde betenkelighetene være adskil­
lig mindre når det gjelder å pålegge misligholderen plikt til
å avhjelpe en vanhjemmel under løpende mulkt i slike tilfelle.
Argumentasjonen har tilsynelatende meget for seg, men den
kan etter mitt skjønn ikke rettferdiggjøre dom på oppfyllelse
in natura ved vanhjemmelsmislighold av en immateriell program-
kontrakt. Uansett hvor lite respektretten og retten til navn-
givelse betyr for misligholderen, innebærer nemlig en tvangs-
fullbyrdelse av hans avhjelpingsplikt at han må utøve en krea­
tiv og individuell skapende åndsinnsats under trussel om løpende
mulkt (!) - og som nevnt ovenfor vil også erververen i de
fleste tilfelle være relativt dårlig tjent med en slik sank­
sjon. Er først avhenderen "uvillig" er det nemlig liten grunn
til å tro at han kan presses til å prestere fullgod ytelse, og
under enhver omstendighet vil det selvfølgelig være vanskelig
å bevise at ikke han yter sitt beste.
Manglende droit moral nøytraliserer således ikke det fak­
tum at det i slike tilfelle virker både urimelig og uhensiktsmessig
å pålegge avhenderen å oppfylle in natura. Det må hel-
ler ikke glemmes at maskinprogrammene ei: åndsverk (og trolig
vil fortsette å være det etter den pågående revisjon av opp-
havsrettslovgivningen), og man bør derfor behandle dem på lin­
je med f.eks. litterære-, vitenskapelige- eller musikalske
frembringelser. (I det minste bør dette gjelde inntil deres
"droit moral" er blitt underkastet en nærmere analyse).
En kanskje viktigere innsigelse som kan anføres er at det
er høyst betenkelig at ikke avhenderen kan pålegges å utbedre
under løpende mulkt, all den tid han under hele kontraktsrela-
sjonen har kalkulert med, og spekulert i, at den kontraherte
immaterialrettsposisjon helt eller delvis tilhører en utenforstående
tredjemann.
Etter mitt skjønn er dette et argument som veier tungt når
en skal avgjøre om avhenderen kan pålegges å avhjelpe in natura.
Det virker nemlig urimelig at erververen avspises med er­
statning i slike tilfelle, og er avhenderen et kapitalsterkt
firma er jeg derfor tilbøyelig til å tro at domstolene vil
tvangsfullbyrde erververens krav om mangelsavhjelping under en
løpende mulkt. Jeg kan nemlig vanskelig se at det skulle være
betenkelig å pålegge avhenderen noen utbedringsplikt i sådanne

- 61 -
tilfelle - men jeg innrømmer gladelig at situasjonen fortoner
seg annerledes dersom avhenderen er en "personlig" programme­
rer, en enkeltstående agent eller et mindre konsulentfirma. I
slike tilfelle bør tvilen, droit moral og avhjelpingens egen­
art komme tiltalte til gode - og under enhver omstendighet kan
jo erververen få sitt økonomiske tap refundert via erstatnings-
instituttet.
9."Tvangsfullbyrdelse av avhenderens «kontraktsinngåelse»
med programmets rette eier": Nå betyr imidlertid ikke det oven­
nevnte at ikke rettighetserververen kan få tvangsfullbyrdet
sitt krav om mangelsavhjelping ved overlatelse av opphavs retts­
lige beføyelser tilknyttet utnyttelsen av et datamaskinprogram.
Avhenderens avhjelp kan nemlig i slike tilfelle også skje på
andre måter enn ved en "personlig" arbeidsinnsats, og bl.a. kan
det ved vanhjemmelstilfellene oppstå spørsmål om ikke avhenderen
bør kunne pålegges en "mulkt-sanksjonert" plikt til å inngå
forhandlinger med den rette eier - med det til formål å få
overdratt (eller overlatt) den opphavsrett som fordres for at
erververen skal bli tilstått "kontraktsmessig" leveranse.
Slik jeg ser det, bør avhenderen kunne bli pålagt en slik
avhjelpingsplikt jfr. Tvfb.l. § 239; det bør kunne sanksjone­
res med løpende mulkt dersom han ikke "sier seg villig" til å
inngå forhandlinger med den rette eier. Men nå er det naturlig­
vis ikke sikkert at den rette eier virkelig vil overdra opp­
havsretten til avhenderen, og under enhver omstendighet vil
han nok i så fall fremsette krav om et så "eksorbitant" pengebeløp,
at avhenderen vil hevde at dette blir for dyrt.
I slike tilfelle kan man selvfølgelig ikke forlange det umu­
lige av avhenderen; det er umulig å presse blod ut av en sten,
og sier den rette eier nei, nytter det ikke uansett hvor meget
avhenderen ber for seg.
Nå skal det riktignok erkjennes at det vil høre til unn­
takstilfellene at den rette eier kategorisk og definitivt sier
nei til avhenderens forespørsel: Her som ellers vil det nok væ­
re et spørsmål om penger - hvilket bringer oss over i problemstillingen
om hvor langt avhenderen av opphavsretten bør kunne
tvinges til å gå for å utbedre den foreliggende rettsmangel!
Spørsmålet er naturligvis alt for komplisert og omfattende
til at det skal kunne få noen endelig avklaring i en fremstil­

ling som dette. Her skal det bare presiseres at nordisk
så avgjort er tilbøyelig til å la avhenderen slippe med
tale erstatning i de tilfelle hvor utgiftene ved natura
fyllelse vil stå "sterkt i misforhold" til erververens
resse av å få sin rett som den er fastsatt i partenes me
værende1 - men jeg har ikke funnet noen avgjørelse om spe
let i vår norske rettspraksis. Som Arnholm anfører må ma
sted trekke en offergrense mellom avhenderens- og erverv
interesser; "(men)..hvor man vil trekke den, blir i ikke
grad et temperamentsspørsmål" (s. 265).
Selv er jeg imidlertid av den oppfatning at avhendere
kunne pålegges å strekke seg betydelig lengre i de til
hvor han er et kapitalsterkt foretagende, enn hvor han e
"personlig" programmerer eller et mindre konsulentfirma.
10."Tvanqsfullbyrdelse av «erververens kontraktsinngé
med programmets rette eier": Etter Tvfb.l. § 237 kan erv
ren selv inngå kontrakt med programmets rette eier, og be
avhenderen for de omkostninger han måtte bli påført ved
overdratt (overlatt) opphavsretten.
Imidlertid er også dette et tvangsfullbyrdelsesalter
som forutsetter at programmets rette eier virkelig vil a
de opphavsretten - og det er jo på ingen måte sikkert.
Dessuten forutsetter alternativet at avhenderen er ^ø
for det utlegg erververen blir påført ved kontraktsinngå
med den rette eier, og også dette er en forutsetning som
alltid vil holde stikk. (Særlig vil kanskje dette gjelde
avhenderen er en "personlig" programmerer eller et mindre
sulentfirma ) .
11."Tvanqsfullbyrdelse av erververens krav på omlever
Vanskelige spørsmål oppstår dersom avhenderen beviselig s:
inne med ekvivalente maskinprogrammer (dvs. rettigheter i
ke), hvilke er fungible med det mangelfulle-, og som i
minste rent teoretisk kan omleveres og gi erververen fu;
kontraktsleveranse.
Antagelig bør erververen i slike tilfelle kunne kreve
på oppfyllelse in natura jfr. Tvfb.l. § 235: "Ifall manusl
tet ostridigt ar fardig då domen ges, bor upphovsmannen i
men ålaggas att utgiva manuskriptet. Domen synes bora ^
stållas såsom en dom som forpliktar att utgiva viss los «
2
dom.." (Saxén s. 92). Imidlertid skal en ikke se bort i fi

- 63 -
droit moral kan tilsi viktige begrensninger i så måte. Tilfel­
lene er under enhver omstendighet så upraktiske (jfr. s. 54, 1.
avsnitt) at jeg ikke ser grunn til å gå nærmere inn på dem her.
(c.1.4.) Erververens tilbakeholdsrett
Hvis partene har avtalt at levering skal skje mot betaling,
eller hvis omstendighetene omkring kontraktsrelasjonen ellers
klart viser at det skal gjøres opp kontant, er regelen at erververen
"kan holde på" oppgjøret inntil levering finner sted,
og avhenderen på kontraktsobjektet til sikkerhet for sitt krav
på betalingen.1 Det står således i Kjøpsl. §14 at hvor ingen av
partene har gitt henstand, "...pligter ikke sælgeren at levere
salgsgjenstanden uden naar kjøbesummen samtidig betales, og ik­
ke kjøberen at betale kjøbesummen, uden naar salgsgjenstanden
samtidig stilles til hans raadighed". Bestemmelsen kodifiserer
det grunnleggende prinsipp innen kontraktsretten om ytelse mot
2
ytelse.
Spørsmålet om erververens rett til å holde sin ytelse tilbake
(inntil avhenderen oppfyller), oppstår imidlertid også
hvor avhenderens mislighold består i at det leverte lider av
en mangel (f.eks. en vanhjemmel). Og hva som skal drøftes her
retter seg nettopp mot disse tilfellene: Kan en erverver av en
opphavsrettslig beføyelse tilknyttet utnyttelsen av et datama-
skinprogram tilbakeholde sin pengeytelse dersom den overdratte
immaterialrettsposisjon helt eller delvis viser seg å tilhøre
en utenforstående tredjemann ?
1."Hjemmelsgrunnlag": At erververen har hjemmel til dette,
--------------------------- 3
hersker det vel knapt noen uenighet om. Det ville nemlig innebære
en vesentlig "risiko" for partene om man løsrev de gjensidige
forpliktelser i forholdet fra hverandre, f.eks. ved å på­
legge erververen å svare kontraktssummen uten hensyn til om
4
avhenderen etterkom sine plikter. Prinsippet om partenes til­
bakeholdsrett er derfor lagt til grunn som en av de mest fun­
damentale hjørnestener innen dagens obligasjonsrett.
2."Rettens innhold": Sikkert er det at erververen i slike
tilfelle må kunne holde tilbake så meget av sin ytelse som
svarer til den forholdsmessige verdireduksjon immaterialretts-
posisjonen påføres som følge av vanhjemmelen, med tillegg av
det erstatningsbeløp han har krav på 1 ) som følge av forsinkel-

sen, eller 2) som følge av at vanhjemmelsmisligholdet ikk
1
seg avhjelpe.
Et spørsmål som oppstår i denne sammenheng er imidl
om ikke erververen bør kunne få holde tilbake hele sin yt
dersom det konstateres mislighold på avhenderens side. D
gis nemlig avhenderen (misligholderen) en nyttig stimulan
samtidig spares erververen for en mer eller mindre usikke
regning av hvor meget han kan holde tilbake uten risiko i
2
ta for hardt i.
Etter det jeg kjenner til har spørsmålet ikke vært av
i norsk rettspraksis. Derimot har det vært heftig debatte
teorien, og det synes i dag å være den alminnelige oppfa
at erververen kan tilbakeholde hele sin pengeytelse, med
re den foreliggende mangel er å anse som "uvesentlig" (Ar
s. 281 )3.
3."Vilkår": Obligasjonsretten oppstiller således bar
vilkår for at erververen skal kunne tilbakeholde (alt);
* det må objektivt sett foreligge "mislighold",
* og misligholdet må ikke være "uvesentlig".
4."Betydning": Slik jeg ser det er tilbakeholdsinstit
svært lite praktisk om man retter oppmerksomheten mot den
fliktssituasjon som oppstår når avhenderen overdrar opp
retten til et datamaskinprogram til erververen, og hvor d
(i ettertid) viser seg at avhenderen ikke hadde kompetans
dette, da opphavsretten i større eller mindre grad tilhør
utenforstående tredjemann.
Riktignok er det slik at erververen i slike tilfelle
erlegge et vederlag ved overdragelsen, og riktignok vil r
mangelen som oftest være "vesentlig" - men det vil høre
sjeldenhetene at erververen blir oppmerksom på vanhjemmel
ligholdet før han betaler.
I de aller fleste tilfelle vil nemlig erververen
den evt. foreliggede vanhjemmel etter at overlatelsen har
net sted, og følgelig etter at han har erlagt sitt vede
Erververen har nemlig ingen mulighet til å få bragt på de
ne om den overdratte (overlatte) opphavsrett tilhører en
forstående tredjemann før han har begynt sin "utnyttels
opphavsretten, og på samme måte vil ikke tredjemann få k
skap til vanhjemmelen før erververen starter sin "krenke

- 65 -
Når en så i tillegg vet at avhenderen sjeldent vil tilstå er­
ververen den fornødne kildekode og dokumentasjon før erververen
har betalt for dette, ser man raskt hvilken fortvilet si­
tuasjon erververen stilles overfor. Han må - for å sette det
på spissen - først betale sine lommepenger til avhenderen, og
så får han krysse fingerne og håpe at det ikke dukker opp en
fornærmet tredjemann.
I det minste er det slik situasjonen er i Norge og i Nor­
den. I USA har man imidlertid tatt konsekvensene av at en slik
ordning ikke gavner "omsetningslivet" i det erververen her er
berettiget til å registrere sin kontrakt med opphavsmannen i
det offentlige copyright-registeret! Derved sikres han retts­
vern mot avhenderens senere suksessorer - og derved kan han på
forhånd (dvs. før kontraktsinngåelsen) undersøke om avhenderens
ytelse krenker tredjemanns opphavsrett (se 17 USC. 205 og
Johnston s. 56 flg.).
5."Konklusjon": En erverver av opphavsrettslige beføyelser
tilknyttet utnyttelsen av et datamaskinprogram vil således bare
rent unntaksvis ha mulighet til å gjøre gjeldende sin deklara­
toriske tilbakeholdsrett ved avhenderens vanhjemmelsmislighold.
6."Kontraktspraksis": Kontraktsbestemmelser som regulerer
erververens tilbakeholdsrett er - etter det jeg kjenner til -
svært lite alminnelig innen immaterialkontraktsretten. Hverken
TIKI DATA'S eller KUD's immaterielle programkontrakter inne-
2
holder bestemmelser om forholdet“, og retter en oppmerksomheten
mot bokbransjens forlagskontrakter finner man raskt ut at for-
3
holdet ikke er annerledes her.
7."Særlig om lisensavtalene": Nå kan det naturligvis anfø
res at tilbakeholdsinstituttet er langt mere praktisk i de si­
tuasjoner hvor opphavsretten kun overlates (eller lisensieres)
til erververen, da erververen i slike tilfelle som oftest skal
4
erlegge et løpende vederlag (royalties-).
Tilsynelatende er det meget riktig i dette. Erververen må
i slike tilfelle kunne tilbakeholde sin lisensavgift, dersom
det viser seg at den overlatte opphavsrett krenker tredjemanns
rett. Imidlertid vil dette bare hjelpe ham noe; avhenderen vil
nemlig i de fleste tilfelle betinge seg et engangsvederlag i
5
tillegg til den løpende lisensavgiften, og erververen vil ofte
ha betalt den løpende ytelse over lenge tid når den opphavs-

ettslige vanhjemmel bringes for dagen.
Jeg tror derfor ikke at man bør overestimere den bet
tilbakeholdsretten har innen området for lisenskontra
Riktignok er det slik at erververen i disse tilfelle f
har noe å holde tilbake, men den økonomiske trussel som
i dette vil nok bare unntaksvis være av en slik "karakte
den presser misligholderen til å oppfylle.
(c.1.5.) Erververens rett til å kreve "prisavslag"
I et gjensidig bebyrdende kontraktsforhold kan som
mislighold fra den ene parts side undertiden gi den annei
rett til å kreve sin motytelse tilsvarende redusert! Utti
lig hjemmel for dette fikk man ved kjøpslovens vedtagels«
jfr. Augdahl (s. 184) bør kjøpslovens regel anvendes ana!
"..ikke bare på kjøp av fast eiendom, men også på andre
traktsforhold hvor den passer - således navnlig på forsk;
ge slags verkskontrakter selv om de faller utenfor kjøps]
og på leieforhold".
Det mest praktiske er naturligvis at det dreier seg c
duksjon av en kjøpesum eller av et annet vederlag på pe
I disse tilfelle passer ihvertfall uttrykket "prisavslag1
- selv om det må presiseres at uttrykket (i mangel av noe
re) også anvendes som fellesbetegnelse for de situasjoner
oppstår dersom erververen krever "forholdsmessig reduksjc
andre generiske kontraktsforpliktelser .3
Nå er imidlertid spørsmålet; kan erververen kreve et
holdsmessig avslag" i sin vederlagsforpliktelse dersom
overdratte (eller overlatte) opphavsrett helt eller delvis
hører en utenforstående tredjemann ?
1."Hjemmelsgrunnlag": Skal en besvare dette spørsmåle
man sondre mellom erververens adgang til å kreve "prisav
a) ved kontrahering av opphavsrettigheter, og b) ved van
melstilfellene.
Det er nemlig ikke sikkert at de to problemstillingen
få den samme løsning.
a^) Noen "generell" obligasjonsrettslig regel om "rett
prisavslag ved misligholdstilfellene, kan man i dag neppe
stille. Selv ikke i kjøpsforhold vil mislighold alltid gi
til et slikt avslag5, og utenfor de tilfelle hvor man har

- 67 -
hjemmel for prisavslag (Kjøpsl. §§ 42, 43), er det alltid grunn
til å være forsiktig.1
Augdahl, som i det hele ser prisavslagsinstituttet som en
smidig og hensiktsmessig reaksjon, vil som tidligere nevnt anvende
kjøpslovens regel "...på andre kontraktsforhold hvor den
2 ,
passer..", og understreker men de tre siste ordene, kan man jo
alltids være enig i dette. Nå er det imidlertid svært lite
veiledning å hente i slike generelle postulater, man blir al­
likevel sittende tilbake med spørsmålet om hvorvidt kjøpslo­
vens regel passer eller ikke. (Eller som Arnholm uttrykker det
på side 290: "...Det man kan fastslå i den almindelige obliga­
sjonsrett, blir bare at prisavslag er en reaksjon som kan bru­
kes i visse forhold, men ikke i alle".)
De nærmere regler på området må man m.a.o. søke i læren om
de enkelte kontrakter3- og hva er vel da mer naturlig enn, for
datamaskinprogrammenes vedkommende, å vende seg mot den tradi­
sjonelle forlagsrett ?
Før jeg gjør dette vil jeg imidlertid presisere at den po­
sitive holdning man finner hos Augdahl (s. 184) når det gjelder
prisavslagsinstituttets analoge anvendelse innen obligasjons­
retten, på ingen måte er enerådende innen vår norske teori. Bå-
4 5 6
de Arnholm og Sandvik er kritiske - og slik jeg ser det er det
særdeles viktig å være klar over den uenighet som råder innen
teorien om man skal kunne oppstille deklaratoriske regler for
den immaterialkontraktsrettslige disiplin.
Etter hva jeg har kunnet spore, er spørsmålet om forleggerens
adgang til å kreve "prisavslag" relativt sparsommelig behandlet
innen den nordiske forlagsrettslige teori. Spørsmålet
har heller ikke vært oppe til avgjørelse for domstolene - og
det må derfor erkjennes at det råder en viss usikkerhet for så
vidt gjelder prisavslagsinstituttets betydning på området.
Saxén drøfter imidlertid problemstillingen på s. 101 flg.,
og etter som jeg kan se, er Saxén rimelig positiv når det gjel­
der å tilkjenne forleggeren en prisavslagsrett. Riktignok stiller
han seg i utgangspunktet noe tvilende (øverst s. 102)? men
nedenfor synes han å innta det standpunkt at prisavslagsinstituttet
bør kunne komme til anvendelse: ".... Har upphovsmannen
overskridit det avtalade omfånget for verket synes det ofta
motiverat, att forlaggaren...får utge verket mot nedsatt hono-
Q
rar" (min understrekn.).

- 68 -
Saxéns begrunnelse har da også meget for seg; "..Honoraret
ar icke någon kopesumma och spelar mestadels icke lika stor
roll for upphovsmannen som kopesumman for sål jaren". -Dessuten
er det vel ikke annet enn rimelig at rettighetserververen får
sin vederlagsforpliktelse redusert proporsjonalt med avhenderens
mangelsmislighold.
Nå skal det imidlertid anføres at prisavslagsinstituttet
på ingen måte er enkelt å administrere ved overdragelse (eller
overlatelse) av lovbestemte immaterialrettsposisjoner. For pa-
tentlisensene tillegges dette argumentet utslagsgivende vekt
hos Mogens Plesner, som s. 206 anfører at "forholdsmæssigt af-
slag sjældent synes at kunne forekomme, idet det meget sjældent
vil være muligt at fastlægge det omkontraherede patents værdi
»med og uden mangler«, da selve værdien i reglen først skal
vise sig, når patentet bliver udøvet..".
Etter mitt skjønn bør Plesners argumentasjon tillegges utslagsgivende
vekt, også når det gjelder overdragelse (overla­
telse) av opphavsrettslige beføyelser. Det vil nemlig også i
slike tilfelle være svært vanskelig å fastslå prisavslagets
størelse, jfr. hva som nedenfor er drøftet under pkt. 2. Imid­
lertid er dette bare en praktisk innsigelse, og ikke en retts­
lig-, og man sitter derfor stadig igjen med spørsmålet om ikke
prisavslagsinstituttet bør kunne benyttes "hvor det passer".
Her tror jeg imidlertid at det er mulig å forene den fore-
liggende norske og nordiske obligasjons- og forlagsrettslige
teori. Man bør kunne enes om at prisavslagsinstituttet som re­
gel ikke vil være anvendelig ved kontrahering av opphavsret­
tigheter - men samtidig bør man erkjenne at instituttet kan
komme til anvendelse dersom det rent praktisk er mulig å fast-
sla avslagets størrelse. Og man skal ikke se bort i fra at en
slik beregning undertiden kan la seg gjøre; jeg vil bl.a. tro
at dette kan være mulig dersom erververen tilstås en enkel lisens
.
b) Etter kjøpslovens systematikk skulle en umiddelbart tro
at prisavslagsinstituttet kun kommer til anvendelse ved "faktiske-",
eller "ikke-rettslige", mangler (jfr. §§ 42, 43, 59).
Dette er imidlertid ikke riktig. Det hersker i dag bred enig­
het innen teorien om at erververen også bør kunne fremsette et
krav om prisavslag, dersom den leverte ytelse lider av rettslige
mangler. Og jeg ser ingen grunn til at ikke det samme bør
gjelde dersom rettsmangelen skyldes tredjemanns opphavsrett.

- 69 -
Formelt sett burde det således ikke være noe til hinder for
at immaterialrettserververen fremsetter krav om "prisavslag" ved
avhenderens vanhjemmelsmislighold av en immateriell programkon-
trakt.
I det minste må det erkjennes at erververen har h jernmel for
dette i den obligasjons- og forlagsrettslige teori.
2."Rettens innhold": Et prisavslag skal alltid være "for­
holdsmessig", og i dette ligger det at det skal slås av en så
stor brøkdel (%) av kontraktssummen som mangelen forringer det
kontrahertes markedsverdi med.1
La meg illustrere dette med et eksempel: Om vi forutsetter
at en opphavsrett solgt til et programforlag tilhører en utenforstående
tredjemann slik at forlaget ikke kan markedsføre det
kontraherte program innen andre land enn Norge, og om vi forut­
setter at dette reduserer den overdratte opphavsretts verdi med
85%, betyr dette at det skal slås 85% av kontraktssummen - der­
som erververen velger å fremsette krav om "forholdsmessig pris­
avslag" .
Og det er vesentlig å merke seg at dette gjelder uansett
om kontraktssummen er stor eller liten. Er den lavere enn kon-
traktsobjektets markedsverdi vil følgelig erververen være bedre
tjent med å kreve "prisavslag" enn "erstatning" - omvendt hvis
den er høyere.2
3
3."Vilkår": Retten til prisavslag er ikke betinget av at
mangelen er "vesentlig" - men i praksis er det antatt at man må
se bort fra de rent "bagatellmessige" mangler .
Det kreves heller ikke at avhenderen har kjent eller burde
ha kjent til mangelen - enda mindre at han skal ha "garantert"
mot den.
4."Betydning": Slik jeg ser det, og som det vel går frem av
den ovennevnte fremstilling, kan prisavslagsinstituttet vanskelig
komme til anvendelse ved overdragelse (eller overlatelse )
av opphavsrettslige beføyelser tilknyttet utnyttelsen av et da-
tamaskinprogram.
Man tvinges nemlig til å innrømme at instituttet ikke passer
i slike forhold - og dette er et synspunkt som ikke bare er
lagt til grunn innen vår nordiske teori? men også innen engels­
ke- og amerikanske fremstillinger.
Det er flere årsaker til dette:

* Den viktigste begrunnelse er naturligvis at det
trahering av opphavsrettigheter, generelt sett er svært
kelig å fastsette prisavslagets størrelse. Og kanskje sp
gjelder dette når mangelen er av rettslig karakter.
Jeg er imidlertid klar over at dette er et synspunkt
mangt og meget strider mot det syn vår obligasjons- og
rettslige teori forsøker å legge til grunn, når det gjel<
erververs adgang til å kreve "forholdsmessig avslag". Hi
man nemlig svært ofte det inntrykk at prisavslaget opp:
som en særlig enkel reaksjon, en reaksjon som rent tekni:
de andre overlegen i det erververen ikke behøver å påvis«
vanhjemmelen ved det kontraherte er "vesentlig", og i del
ververen kan kreve prisavslag selv om det ikke er noe å
breide avhenderen1. Eller som Arnholm anfører (s. 287): "Mc
høver ikke de ofte vanskelige beregninger av skadens støl
og man kommer utenom spørsmålet om hvilke tapsposter man
trekke inn...Man har kjøpesummen som det enkle utgangspi
Til dette kan det bare anføres at det nok er både t
og hensiktsmessig dersom vanhjemmelsmisligholdet knytter
til en materiell ting eller en fordring - men retter vi
merksomheten om overdragelse av immaterialrettigheter, "
how" og bedriftshemmeligheter, finner vi straks at situas
er ganske annerledes. Her er det nemlig vanskelig, ikke t
fastsette kontraktsobjektets "markedsverdi", men også å
sette "størrelsen av den prosentvise forringelse".
Markedsverdien av en opphavsrett vil normalt være avh
av et vell av ulike faktorer, men hvor ikke annet er opp
går praksis som oftest ut i fra at vederlaget stemmer ov
med verdien (Gomard s. 92) .2 Dette hjelper oss imidlertid
meget; det gjenstår allikevel å fastslå hvor stor den pro
vise forringelse er - skal avslaget bli 10 eller 20% ? Ar
trekker opp enkelte retningslinjer for en slik "beregning
3
s. 287-288, og anfører her at man formodentlig også bør
visst hensyn til ikke-økonomiske faktorer når man skal
sette verdireduksjonens konkrete prosentstørrelse. Og jeg
tro at dette kan spille en særlig praktisk rolle ved konti
ring av opphavsrettigheter tilknyttet utnyttelsen av et <
maskinprogram. Vanhjemmelsmisligholdet vil her lett medføi
erververen blir påført et dårlig rykte innen programvareme
det - det er aldri populært å kjøpe "tyvgods". I den anlec
oppstar det imidlertid spørsmål om hvorvidt det avgjørende

- 71 -
være den verdireduksjon som vanhjemmelen representerer rent ob­
jektivt i datamaskinprogrammets verdi, eller om man skal vurde­
re rettsmangelen i relasjon til den individuelle "bruk" rettig-
hetserververen skal gjøre av immaterialrettsposisjonen.*Her kan
svaret formodentlig ikke gis generelt. Arnholm anfører at man
må følge de samme linjer "som når man skal avgjøre om en feil
overhodet representerer et mislighold", og det er vanskelig å
. j 2
være uenig i dette.
* Et argument som også så avgjort taler i mot å anvende det
ovennevnte "prisavslagsinstitutt" ved kontrahering av opphavs-
rettslige beføyelser tilknyttet utnyttelsen av et maskinprogram,
er at erververen i slike tilfelle er svært dårlig "tjent" med å
beholde den tilståtte immaterialrettsposisjon mot prisavslag.3 I
det minste vil dette gjelde i langt de fleste tilfelle.
Et programforlag er f.eks. lite tjent med å beholde en beg­
renset rett til utvalgte segmenter av maskinprogrammet, eller
med å måtte dele "rådigheten" over programproduktet med to el-
lere flere rettighetsutøvere. I sistnevnte tilfelle vil økono-
miske- og konkurransemessige forhold medføre at den kontraherte
immaterial rettsposisjon ikke lar seg utnytte - det er "døfødt"
å lansere programprodukter på et marked som allerede er dekket
av ekvivalente programmer. Og retter vi oppmerksomheten mot det
første tilfelle vil vi også her finne at opphavsretten(e ) som
regel er fullstendig uten interesse for erververen. Som Arnholm
anfører (se s. 288) er man nemlig "...ikke tjent med å bli sittende
med en lett defekt månerakett selv om man får den til en
4
nedsatt pris".
5."Konklusjon": En erverver av opphavsrettslige beføyelser
tilknyttet utnyttelsen av et datamaskinprogram vil således bare
rent unntaksvis ha mulighet til, og interesse av, å gjøre gjel­
dende sin deklaratoriske prisavslagsrett ved avhenderens van-
hjemmelsmislighold.
6 ."Kontraktspraksis": Kontraktsbestemmelser som regulerer
erververens prisavslagsrett er - etter det jeg kjenner til -
svært lite alminnelig innen immaterialkontraktsretten. Hverken
TIKI DATA'S eller KUD's immaterielle programkontrakter inneholder
bestemmelser om forholdet? og retter man oppmerksomheten
mot bokbransjens forlagskontrakter finner man raskt ut at for-
6
holdet ikke er annerledes her.

- 72 -
(c.1.6.) Erververens rett til å "heve"
Den kanskje mest praktiske sanksjon som immaterialrettser-
ververen kan gjøre gjeldende når datamaskinprogrammet tilhører
en utenforstående tredjemann, er at han kan "heve" kontrakten,
og evt. fremsette krav om erstatning.
Praktisk innebærer dette at erververen kan kreve vederla­
get refundert, mot å "tilbakelevere" det kontraherte.1 Og der­
som levering ikke er skjedd får hevningsretten en nærmere til­
knytning til "avbestilling" og "oppsigelse": Erververen kan si
seg "fri" betalingsplikten, og samtidig frabe seg leveranse?
Situasjonen blir således noe forskjellig alt etter hvilket
stadium av kontraktsavviklingen man har for øyet. Mens hevning
før levering kan gjennomføres uten noe egentlig økonomisk opp­
gjør, er stillingen etter at levering har funnet sted adskil­
lig mere komplisert. I sistnevnte tilfelle må man nemlig i noen
grad søke å gjenopprette den tidligere tilstand - og følgelig
må det legges opp til et økonomisk etteroppgjør mellom de
to kontraktspartene. Dertil kommer det at de materielle regler
om hevning ikke alltid får det samme innhold før og etter at
levering har funnet sted.
Hevningsinstituttet adskiller seg fra den "avvisning" som
erververen kan gjøre gjeldende, dersom han krever "omlevering"
eller "utbedring" av immaterialrettsposisjonen (se pkt. c.1 .3 .
ovenfor).
Også her slår han en strek over avtalen, men bare over det
enkelte oppfyllelsestilbud fra leverandøren (jfr. Kriiger (K)s.
172). Antagelig skal det en del mindre til før erververen skal
kunne avvise immaterialrettsposisjonen sammenlignet med hevning
mot full tilbakebetaling av kontraktssummen.
1."Hjemmelsgrunnlag": Retten til å heve kjøpet ved mislig­
hold på selgers side er fastslått i Kjøpsl. § 21 for forsin-
kelsestilfellene, og i §§ 42-43a for mangelstilfellene. Hev-
ningsrett ved feilslåtte eller urimelig langvarige utbedrings-
forsøk er presisert i Kjøpsl. § 49.
Lignende regler finner man i dag på en rekke andre rettsområder;
dels er de lovfestet, dels ikke. Det er på det rene at
hevningsinstituttet representerer et generelt obligasjonsretts-
lig prinsipp.5
Tilsynelatende skulle en således kunne tro at hevningsret-

- 73 -
ten kan anvendes innen området for de immaterielle programkon-
trakter - og med visse modifikasjoner er da dette også riktig.
Det hersker bred enighet i såvel norsk- som nordisk rettsteori
om at opphavsrettserververen bør kunne heve dersom den kontra­
herte immaterialrettsposisjon krenker tredjemanns rett' - og et
tilsvarende standpunkt er også lagt til grunn innen rettsprak­
sis (se f.eks. "Féme-nal-saken", referert av J. Bing i NIR 1973
s. 95 flg.)2
2."Rettens innhold": Ved de immaterielle programkontrakter
får hevningsinstituttet den konsekvens at rettighetserververen
kan kreve vederlaget refundert - mot å avstå fra å utnytte den
overlatte opphavsrett, og mot å tilbakelevere originaldisket-
ter, flow-charts, dokumentasjon og annet materiale som han ble
tilstått fra avhenderen ved kontraktsinngåelsen.
Er ikke levering skjedd, f.eks. fordi vanhjemmelen er an-
tecipert- eller fordi erververen har "avvist" immaterialretten,
holder det at avhenderen gis melding om at mottageren vil heve
3."Vilkår": Konstateringen av opphavsrettslige mangler gir
i seg selv ikke automatisk hevningsrett da hevning forutsetter
at visse tilleggsvilkår foreligger oppfylt. Dette uttrykkes i
teorien ved at mangelen (eller forsinkelsen) "..må være kvali­
fisert . ." før hevning kommer på tale (Krtiger (K) s. 172).
Kjøpsloven opererer med tre alternative hevningsvilkår, og
disse er myntet på helt adskilte situasjoner:
* Hovedregelen er fastsatt i K § 21, jfr. §§ 42 - 43 og §
49: Kjøperen kan heve kjøpet når gjenstanden er beheftet med
mangler som ikke er uvesentlige eller når leveransen er skjedd
ikke uvesentlig senere enn til avtalt tid. Tross nyansene omtales
dette i praksis gjerne som regelen om at misligholdet for
å gi hevningsrett må være "vesentlig".3
Vesentlighetskriteriet er lagt til grunn innen hele oblio
. 4
gasjonsretten, og ogsa innen immaterialkontraktsretten, og
skulle rent formelt bety at domstolen bare burde bedømme det
kvalitative og kvantitative omfang av rettsmangelen? Imidler­
tid har domstolene satt seg ut over en slik forståelse i det
rettspraksis har lagt til grunn en totalvurdering av om erververen
rimeligvis bør kunne heve eller ikke6. Og i denne vurderingen
er vanhjemmelens omfang isolert sett eller samlet blitt
stillet på linje med andre momenter. Kriiger nevner som eksem-

pel på slike momenter konsekvensene for partene ved en e
ell fastholdelse, eksistens og grad av "skyld" på avhen
side, verdien av alternative beføyelser, tidsforløpet o
plikasjonene ved et evt. etteroppgjør1- og selv om dett
faktorer som i det vesentligste er blitt utkrystallisert
rettspraksis ved avhenderens mislighold av en "tinglig"
ranse, skal man ikke se bort i fra at faktorene også kan
viss betydning innen immaterialkontraktsretten.
Når det gjelder "....problemer i forbindelse med fri'
overdragelse af udnyttelsesretten af patentrettigheder",
rer Mogens Plesner s. 206 nokså bastant at "Man må..regn«
at hvis det statueres, at der foreligger en mangel, da v:
naesten altid være så betydningsfuld, at den er væsentl:
derfor giver adgang til at hæve". Og tilsvarende syn ha
Bing (F) for så vidt gjelder opphavsrettslige mangler son
ter ved en forlagskontrakt (s. 46 - 47): " . .det skal lit
for at den mangelen som ettergjøringen representerer, bli
sett for å være en så vesentlig mangel at forlaget kan
avtalen".
I det hele er det da også meget riktig i dette - p
avhenderens vanhjemmelsmislighold vil i de fleste tilfell
re av tilstrekkelig kvalifisert grad. Men skal man rent
ret klarlegge dette må man naturligvis underkaste forhold
individuell totalvurdering, hvor partenes interesser veie
hverandre, og hvor "vesentlighetskriteriet" kun inngår so
av flere relevante momenter. Etter Augdahl (s. 189) gir
derfor bedre veiledning å drøfte om erververen hensett
misligholdet har "skjellig grunn" til å si seg løs fra av
- et synspunkt som deles av Arnholm (s. 274). Jeg vil nedi
drøfte hvorledes de opphavsrettslige mangler forholder se<
dette kriteriet ved kontrahering av datamaskinprogrammer
_i) I utgangspunktet må det kunne anføres at en opp
rettslig mangel ved overdragelse (overlatelse) av rettig
tilknyttet utnyttelsen av et maskinprogram i seg selv er .
såpass særegen art, at den alene av den grunn kvalifisere
hevningshjemmel. Innen forlagsretten er det f.eks. antaf
dersom forlagsavtalen ikke fører til at forleggeren gis
rett til fremstilling og utgivelse av verket, vil en av d<
ler viktigste forutsetningene for avtalen briste, med den
sekvens at forleggeren må kunne heve avtalen med øyeblik)
virkning (Bing (F) s. 45 og Hartvig Jacobsen (F) s. 220)

- 75 -
slik jeg ser det er det neppe grunn til å sette de immateriel­
le programkontrakter i noen annen stilling. Man tvinges nemlig
til å akseptere at relasjonen mellom erververens forutsetninger
for avtaleinngåelsen og avhenderens kontraktsmessige opp­
fyllelse i slike tilfelle er særdeles "nær" - og som kjent er
også dette et synspunkt som har gjort seg gjeldende innen den
"tinglige" del av kontraktsretten. Augdahl anfører således (s.
272) at det mislighold som en total vanhjemmel representerer i
de fleste tilfelle vil være vesentlig, og synspunktet deles av
så godt som hele den kontrakts- og obligasjonsrettslige teori.
Jeg tror derfor at man må kunne presumere at programleverandø­
rens vanhjemmelsmislighold vil gi rettserververen adgang til å
4
heve - i det minste dersom rettsmangelen er fullstendig.
ii) Et moment som trekker i samme retning er at en opp-
havsrettslig mangel som oftest vil være forvoldt forsettelig -
eller i det minste uaktsomt; og eksistens og grad av "skyld"
veier normalt tungt på vektskålen når det gjelder å avgjøre et
2
hevningskrav (jfr. Augdahl s. 190).
iii) Sikkert er det også at tillitsmomentet bør tillegges
en utslagsgivende vekt ved overdragelse av opphavsrettigheter,
og uten å gå i dybden bør det kunne anføres at dette så absolutt
er et moment som taler til fordel for at erververen skal
ha rett til å heve.
iv) Tilsvarende er forholdet om man retter oppmerksomheten
mot det verdiminus vanhjemmelsmisligholdet påfører erververen:
Grunnet programmenes særegne stilling innen omsetningsmarkedet
må man nemlig kunne presumere at avhenderens rettsmangel med­
fører en omfattende "verdireduksjon" i opphavsrettens stilling
qua kontraktsobjekt - det vil f.eks. bety meget for erververen
å være alene på markedet, eller å kunne utnytte hele program-
frembringelsen uten protester fra begrensede rettighetshavere.
v) Sammen med verdien av hvilke alternative beføyelser som
programerververen kan gjøre gjeldende, taler de ovennevnte ar­
gumenter så avgjort til fordel for å tilkjenne opphavsrettser-
ververen en hevningsrett ved avhenderens vanhjemmelsmislighold.
Det er nemlig på det rene at prisavslagsinstituttet, tilbake-
holdsretten og utbedringsretten normalt vil hjelpe ham særde­
les dårlig i slike tilfelle - jfr. hva som er drøftet ovenfor.

vi) Et moment som normalt også vil veie tungt ved avg*
sen av om rettighetserververen bør tilkjennes hevningsrett
muligheten for et egnet etteroppgjør mellom parteneJ
Ved de immaterielle programkontrakter er det i utgangs
tet fullt mulig å "tilbakelevere" dersom vanhjemmelsmislj
det bringes for dagen etter at rettighetserververen har st
. 2
sin utnyttelse av immaterlalrettsposisjonen. Hevning av er
kontrakt (hva enten det er tale om en overdragelsesavtale
en lisensieringskonstruksjon) vil nemlig bety at erverv
rett til å "råde" over den tilståtte opphavsrett (eller t
forby andre fra å gjøre dette) faller bort. Her er det imi
tid tillatelsen som representerer avhenderens ytelse - og
det skje en restitusjon kan dette meget enkelt foretas ve
erververen avstår fra å utnytte immaterialrettsposisjonen.
hvilket er viktig å merke seg - dersom erververen på et s
tidspunkt allikevel råder over opphavsretten tross i at hc
hevet og fått refundert sitt vederlag, så vil dette repres
re en opphavsrettslig krenkelse overfor avhenderen og den
forstående tredjemann. Avhenderen er således i stand til å
legge forbud mot erververens råden over kontraktsobjektet,
man vil derfor ikke kunne oppleve at erververen får både i
og sekk ved dels å få refundert vederlaget, og så i tilleg
3
kunne utnytte opphavsretten.
Jeg nevner dette spesielt da forholdet er annerledes d
erververen velger å heve ved overdragelse av "know-how"? I
ke tilfelle kan nemlig ikke avhenderen forby erververen å
over det kontraherte etter at hevningen har funnet sted.
taler naturligvis i mot hevningsinstituttet i slike tilfel
det virker urimelig at en erverver skal få både i pose og
En skal ikke se bort i fra at det sistnevnte også er a
gument som kan gjøres gjeldende ved overdragelse av rettig
tilknyttet utnyttelsen av et maskinprogram. Grensen mellom
havsrett og "know-how" kan i slike tilfelle være særdeles
skelig å trekke, og dersom immaterialerververen har blitt
kjent med programmets kildekode (som i de fleste tilfelle
meligholdes av programmereren), kan hevningsinstituttet fr
som lite attraktivt for avhenderen.
vii) Som man ser er således muligheten for et egnet e
oppgj®r et argument som dels taler i mot, og dels taler fo
hevningskrav ved programavhenderens vanhjemmelsmislighold,
gar en de andre momentene nærmere etter i sømmene, vil en

- 77 -
sjeldent finne at dette også er tilfelle her. Bl.a. vil dette
være tilfelle når det gjelder erververens mulighet til å få
reparasjon og kompensasjon via de øvrige misligholdsbeføyelser.
Tradisjonelt betraktes nemlig hevningsinstituttet som en "sis­
te utvei", og (som Bull (3) anfører s. 125); "Kan man anvende
andre og mindre vidtgående sanksjoner, som retting eller pris­
avslag, og dette vil gi den krenkede part en tilfredsstillende
reparerende effekt, bør ofte en av disse sanksjoner anvendes i
stedet".
viii) Avslutningsvis bør det presiseres at domstolene også
vil kunne ta hensyn til hvilke konsekvenser det får for erververen
å måtte fastholde den vanhjemmelsbefengte programoverlatelsen.
Særlig synes Mogens Koktvedgaard villig til å legge
vekt på dette - jfr. hva han anfører i TfR 1965 s. 580 om er­
ververens ulike "retspositioner".
Når det forøvrig gjelder nærmere om hvilke momenter som en
kan legge til grunn ved avgjørelsen av hevningsspørsmålet, vil
jeg nøye meg med å henvise til den alminnelige obligasjonsrett1
- samt til de foreliggende fremstillinger av opphavsretten og
forlagsretten. Det ville nemlig føre for vidt å gå nærmere inn
på problematikken i en fremstilling som dette, og jeg avslutter
derfor med å presisere at det nok vil høre til sjeldenhetene
at ikke kriteriet "skjellig grunn" vil foreligge oppfyllt der­
som den kontraherte immaterialrettsposisjon viser seg å tilhø­
re en utenforstående tredjemann.
* Strengere mot kjøperen er de nye og særlige hevningsreg-
ler om bestillingskjøp i Kjøpsl. § 21, 5 (forsinkelse) og § 43
a (mangler). Gjelder kjøpet en gjenstand som er tilvirket eller
anskaffet spesielt etter denne kjøpers ønsker eller oppga­
ver, og selgeren i slike tilfelle ikke har mulighet for å av­
hende den til andre uten vesentlig tap, kan kjøperen ikke heve
kjøpet med mindre misligholdet har ført til at hans formål
med hele avtalen er blitt vesentlig forfeilet som resultat av
misligholdet.2
Kjøpsretten kodifiserer her et generelt obligasjonsretts-
lig prinsipp. Både Augdahl (s. 190) og Arnholm (s. 273) antar
nemlig at man må ta hensyn til om hevningen volder mislighol-
deren særlige store tap - og synspunktet er også sterkt påak­
tet innen forlagsretten ( immaterialkontraktsretten )3.

* I favør av erververen går imidlertid enkelte and
regler om hevningsrett ved mangler og forsinkelse. Kj
har f.eks. en utvidet hevningsrett ved svikstilfellene (
pelvis der selgeren bevisst har ført ham bak lyset ellei
essensiell informasjon er holdt tilbake), og ved de "ar
temte" kjøp er det fastslått at kjøperen kan heve når se
kjente til mangelen på et så vidt tidlig tidspunkt at ha
urimelig oppofrelse kunne ha skaffet en manqelfri qjenst.
§ 43,2. )\
Også på dette punkt kodifiserer kjøpsloven vår almini
obligasjonsrett (jfr. Augdahl s. 192), og man har neppe <
lag for å anta at situasjonen er annerledes innen område
de immaterielle programkontrakter. For forlagskontrakten
fører ihvertfall Saxén (s. 79) at "En underlåtenhet från
hovsmannens sida..ger forlaggaren..hevningsratt", og sym
tet om utvudet hevningsrett ved avhenderens dolus er foi
i den grad rimelig, at man formentlig kan presumere at er
gramerverver tilstås full hevningsrett ved avhenderens "s
4."Betydning": Vurdert ut i fra det ovennevnte må en
anføre at erververen i de fleste tilfelle kan heve, dersc
kontraherte opphavsrett tilknyttet utnyttelsen av et dat
kinprogram viser seg å tilhøre en utenforstående tredje
Det vil nemlig høre til sjeldenhetene at ikke en slik van
mel er "vesentlig" for erververen - og dessuten vil den j
så ofte være forvoldt forsettelig (eller i det minste: "
uaktsomt"), jfr. opphavsrettens karakter qua "etterligni
og ikke "prioritets-rett". (Jfr. Bing (F) s. 45: "..Som de
frem..vil sjelden forfatteren (eller den som utgir seg son
fatter) være ukjent med årsaken til at forutsetningen bri
Han vil vanligvis ha opptrådd klanderverdig").
Den viktigste virkning av at avtalen heves, er at pro<
erververen mister opphavsretten til maskinprogrammet, sai
avhenderen (samtidig) får disposisjonsretten over immate'
retten tilbake - vel og merke bare så langt dette ikke kr<
tredjemanns rett.
I den tid kontraktsrelasjonen mellom partene har bes
kan imidlertid rettighetserververen ha foretatt visse disi
sjoner over verket som ikke uten videre blir utslettet gje
hevningen. Han kan eksempelvis ha overdratt opphavsretten
dere - eller han kan ha fremstilt eksemplarer av programme

- 79 -
solgt (lisensiert) disse til ulike typer "end-usere".
Dette volder naturligvis problemer dersom han ønker å heve
pga. avhenderens vanhjemmelsmislighold - og jeg skal nedenun­
der kort se nærmere på hva som gjelder i slike tilfelle:
Innledningsvis bør det presiseres at problemstillingen bare
er aktuell dersom vanhjemmelsmisligholdet er delvist (eller
partielt-). Ved det totale mislighold har nemlig ikke avhende­
ren noe å kreve tilbake; den kontraherte immaterialrettsposi-
sjon tilhører jo helt og holdent en utenforstående tredjemann.
Men forutsetter vi at det foreligger en delvis vanhjemmel,
kan det altså oppstå problemer. I slike tilfelle skal avhende­
ren ha tilbake den rett som stammer fra ham1 - og etter hva som
er antatt i obligasjonsretten, skal opphavsretten leveres til­
bake i vesentlig samme stand og mengde som da den ble levert.
Nå kan man imidlertid reise spørsmålet: Fratar erververens rå­
den over maskinprogrammet hans adgang til å heve ? Kan han he­
ve etter at han har "utnyttet" opphavsretten - eksempelvis ved
å fremstille eksemplarer eller ved videreoverdragelse ?
Slik jeg ser det er det ikke enkelt å gi noe entydig svar
på disse spørsmålene. Det bør dog vere åpenbart at ikke kjøpe­
rens eksemplarfremstilling og spredning alene fratar ham retten
til å heve. Vanhjemmelsmisligholdet vil jo typisk bli oppdaget
etter at dette har skjedd, og erververen ville da stå særdeles
dårlig om han ikke kunne heve.
På den annen side er det ikke rimelig at erververen utnyt­
ter og tjener penger på avhenderens opphavsrett, for så senere
å "returnere" immaterialrettsposisjonen når programmets økono­
miske praktikabelitet er brukt opp. Et slikt syn strider både
mot rimelighet og rettferdighet - og jeg tror derfor at man må
kunne anta at den "gevinst" som erververen har oppnådd ved å
mangfoldiggjøre og spre programeksemplarer bør komme avhende­
ren til gode i det erstatningsoppgjør som sedvanelig vil følge
i kjølvannet av erververens hevning.
Tilsvarende finner jeg det rimelig at erververen stanser
all råden over avhenderens opphavsrett fra det tidspunkt han
blir klar over vanhjemmelen - dersom han ønker å heve. Konse­
kvensene vil ellers bli at han får både i pose og sekk - hvilket
er en utvikling som rettsordenen i ue iTleste tilfelle for­
søker å forhindre.

Har derimot erververen utnyttet avhenderens opphavsre
en slik måte at han har avhendet rettsposisjonen (totalt
delvis), eller har han stiftet mer eller mindre begrensed
sensrettigheter i den, kan han ikke heve - jfr. hva som
res hos Augdahl s. 199 ("...Er det p.g.a. videre avhendel
kjøperen er ute av stand til å restituere salgsgjenstande
han være avskåret fra å heve").
Og noe annet ville da heller ikke være rimelig. I k
retten gjør man riktignok unntak for de situasjoner hvor
resalget har skjedd med hjemmel i §§ 55 og 56 - men disse
temmelsene er uanvendelige ved kontrahering av opphavsre
heter, og man kan derfor holde fast ved hovedregelen om a
dereoverlatelse avskjærer programerververens hevningsrett
Nå kan det naturligvis anføres at erververens videre
latelse ikke er synderlig praktisk (grunnet forbudet i 0 §
og tilsvarende kan man hevde at det også vil være vanskel
oppdrive interesserte "end-usere" til den programutrustni:
erververen kan fremstille utelukkende p.g.a. avhenderens
terialrett (dvs. uten å krenke tredjemanns rett). Qua ånd:
vil nemlig datamaskinprogrammet - slik det kontraheres fri
henderen - være ytterst "enhetlig", og det er svært lite ]
tisk at avhenderens "segmenter" av verket kan ekstraheres 2
at de kan utnyttes separat, uavhengig av tredjemanns rett
Jeg tror det er meget riktig i dette, men man skal all
vel ikke se bort i fra at slik ekstrahering kan skje - f
dersom erververen overdras opphavsretten til et proqramsy;
Når det gjelder den nærmere drøftelse av hvorledes erverv«
restitusjon bør skje i slike tilfelle, henviser jeg imidlt
til den alminnelige obligasjonsrett (se særlig Augdahl s.
Det ville nemlig føre for langt om jeg skulle gå nærmere
på dette problemkomplekset i denne sammenheng - og under
omstendigheter så er jo slike tilfelle svært lite praktisk
Hittil har jeg hatt for øyet den form for hevning som
religger når opphavsrettserververen tar sikte på en fulla
dig tilbakeføring av immaterialrettsposisjonen, og hvor
skal skje en gjennoppretting av den tidligere tilstand ("t
hevning").
Dette er imidlertid ikke alltid tilfelle. Det kan na
ligvis tenkes at erververens interesser går i retning av å
grense hevninqsretten til de deler av immaterialrettsposi

- 81 -
nen som tilhører den utenforstående tredjemann - og her oppstår
det spørsmål om han har rett til dette, jfr. den deklaratoris­
ke bakgrunnsrett.
Slik jeg ser det bør opphavsrettserververen kunne gis med­
hold i et sådant hevningskrav dersom sammenhengen mellom tred­
jemanns- og avhenderens programmoduler er mere "løs",1 og dersom
avhenderen (kumulativt) har forvoldt det opphavsrettslige van-
hjemmelsmislighold forsettelig.
Utgjør kontraktsobjektet derimot et kommersielt og økono­
misk hele, taler imidlertid dette til fordel for å utelukke
hevningsadgangen for annet enn programkomplekset ( åndsverket )
under ett?
Jeg ser forøvrig ingen grunn til å gå nærmere inn på prob­
lemstillingen "partiell hevning" i en fremstilling som dette.
Spørsmålet er nemlig "generelt sett tvilsomt og lite utredet"
(jfr. Lassen s. 449), og ved de fleste immaterielle program-
kontrakter synes problemet å måtte løses ved en konkret vurde­
ring av de ulemper det vil innebære for partene om delvis hev­
ning tillates eller nektes.
5."Konklusjon": En erverver av opphavsrettslige beføyelser
tilknyttet utnyttelsen av et datamaskinprogram vil således som
regel kunne heve, dersom den overlatte opphavsrett helt eller
delvis tilhører en utenforstående tredjemann.
I det minste gjelder dette hvor hevningen et total. Om han
kan heve partielt vil jeg imidlertid ikke ha sagt noe om.
6."Kontraktspraksis": Etter hva jeg kjenner til er hevning
et av de spørsmål som hyppigst reguleres innen immaterialkont-
raktsrettens ulike avtaleformularer. De fleste forlagskontrak-
ter inneholder f.eks. bestemmelser som regulerer forleggerens
4
hevningsrett - men etter hva jeg kan se er det ytterst sjel­
dent av erververens hevningsrett kontraktsfestes for de retts­
lige mangler. Som oftest er det avhenderens forsinkelse-, samt
verkets kvalitative utforming som has for øye når hevningsret-
ten kontraktsreguleres, og dette er vel heller ikke så merkelig
all den tid det som oftest er disse kategorier av mislighold
som inntrer i praksis.
Situasjonen er noe annerledes i anglosaksiske forlagskont-
rakter, hvor hevningsadgangen indirekte gjøres til del av av­
talen ved at avhenderen garanterer for sin hjemmel til den av-
hendede immaterialrettsposisjon. Som eksemplel på en slik "ga-

antiklausul" kan nevnes følgende, hentet fra Hartvig Ja<
(O) s. 224:
"The author guarantees and represents that the
said work is innocent and contains no matter
libelous or otherwise unlawful, that he is the
sole author and proprietor of the said work
and has full power to make this agreement and
grant that he will hold harmless the Publishers
against any suit, claim, demand or recovery,by
judgement finally sustained, by reason of any
violation of proprietary right or copyright or
any unlawful matter contained in the said work"
Slike garantiklausuler har imidlertid ikke slått ig;
innen vår norske forlagsrett. Hva som er årsaken til dett
ikke greit å si. Trolig spiller det en viss rolle at er\
rens deklaratoriske hevningsrett er såpass klar og sikkei
den viktigste årsak er nok uten tvil at opphavsrettslige
ler bare rent unntaksvis forekommer innen immaterialkonti
retten.
Heller ikke TIKI DATA'S eller KUD's kontraktsformulax
i besittelse av hevningsbestemmelser som regulerer erver'
hevningsrett ved opphavsrettslige mangler. 1

- 83 -
(c.1.7.) Erververens rett til å kreve "erstatning"
Både hevning, omlevering, retting og prisavslag gir opp-
havsrettserververen utsikt til en viss "kompensasjon" for det
økonomiske tap han blir påført ved avhenderens vanhjemmels-
mislighold av en immateriell programkontrakt, og undertiden
er også kontraktssummen et dekkende uttrykk for den økonomis­
ke interesse erververen har i forholdet, slik at både hevning
og prisavslag i realiteten medfører full erstatning for hans
pekuniære tap. Og kan erververen kreve mangelsutbedring eller
omlevering innebærer naturligvis også dette at han unngår det
potensielle tap forbundet med det opphavsrettslige vanhjem-
melsmislighold; mangelen blir jo reparert før den påfører ham
økonomisk skade.1
Siktepunktet med gjensidighetsbeføyelsene er imidlertid
primært et annet, nemlig å opprettholde balanse mellom parte-
2
nes respektive ytelser. At reglene undertiden kan medføre en
økonomisk skadesløsholdelse er kun en utilsiktet bivirkning.3
Erstatningsreglene er derimot bygget opp etter andre ret­
ningslinjer, i det formålet med erstatning i kontraktsforhold
er å dekke det økonomiske tap som måtte oppstå på den skadelidtes
hånd? Nå skal det riktignok erkjennes at det underti­
den også kan være formålstjenlig å anse erstatning som en type
økonomisk oppfyllelsessurrogat alternativt til kontrakts­
messig leveranse:5 Vurderingene vil her bero på hva slags tap
eller skade det er på tale å trekke inn i det økonomiske opp­
gjør, og som vi skal se viser det seg raskt at erververens
interesser kan variere sterkt.
Ved det totale vanhjemmelsmislighold kan tapet objektivt
representere verdien av den kontraherte immaterialrettsposi-
sjon (dvs. kontraktssummen pluss den evt. merverdi posisjonen
har for rettserververen), ved det partielle- det "verdiminus"
vanhjemmelen representerer i forhold til verdien av en "man-
qelfri" opphavsrett.
Mere konkret kan tapet også oppstå som et regulært "inntektstap"
, som hvor immaterialrettsposisjonen var videresolgt
eller sublisensiert, eller hvor den kunne videreoverlates med
fortjeneste eller (mere praktisk:) inngå i en produksjonspro­
sess (eks. eksemplarfremstilling) som p.g.a. vanhjemmelsmis-
ligholdet blir mindre regningssvarende for rettighetserverve-

en enn forutsatt ved kontraktsinngåelsen.
Ved videresalg og sublisensiering kan også en senere
takers hevnings- eller reklamasjonskrav begrunne et "regi
oppq jør" med mulig omveltning av tapet til et tidligere
setningsledd, og dersom erververen må gå til anskaffels>
ekvivalente og fungible immaterialrettsposisjoner fra en i:
forstående tredjemann til høyere pris enn hva som var av
i den opprinnelige kontrakt, eller dersom han lar vanhje
len utbedre for avhenderens regning, oppstår det også et
"kontraherinqstap".
1."Hjemmelsgrunnlag": Erververens adgang til å kreve
statning ved avhenderens vanhjemmelsmislighold, er i dag
til grunn som et generelt obligasjonsrettslig prinsipp i
(hele) kontraktsretten - og det hersker neppe tvil om at
det samme gjelder innen området for de immaterielle prog
2
kontrakter.
Nå betyr imidlertid ikke dette at enhver opphavsrett
mangel automatisk medfører krav på erstatning; det er en
ke tilleggsbetingelser som må foreligge oppfyllt før erve
ren kan gis medhold i sitt krav. Og selv om man rent kon
finner at vilkårene for erstatning er til stede, er det a
kevel ikke sikkert at erstatningskravet fører frem. Det
nemlig bli spørsmål om hvor langt man skal "strekke" avhe
rens ansvar, i det man ikke uten videre kan pålegge ham å
statte enhver tapspost. Og som Bull (3) anfører (s. 144)
det heller ikke sikkert at erververen vil få godtatt de b
han krever erstattet helt ut, selv om man i prinsippet go
selve tapsposten som sådan. Beløpet må nemlig være "adekv
eller sagt på en annen måte; det må fremtre som "påregnel
2."Rettens innhold": oen erstatningsplikt som
det følgende, er en plikt for avhenderen til å erstatte ii
terialrettserververen det tap det betyr for ham at den k<
raherte immaterialrettsposisjon helt eller delvis tilhøre:
eller flere utenforstående tredjemenn. Dette tapet kalles (
fyllelsesinteressen eller den positive kontraktsinteresse
Hvorvidt vanhjemmelsmisligholdet kan medføre plikt t:
erstatte mere enn oppfyllelsesinteressen, vil nedenfor
drøftet i fremstillingens pkt. 7.
Hva som ligger i erstatningsinstituttet burde således

- 85 -
re klart nok. Forutsatt at enkelte nærmere vilkår foreligger
oppfyllt, skal man ekvivalere det økonomiske "verdiminus" som
fremkommer ved en sammenligning av stillingen slik den er med
avhenderens vanhjemmelsmislighold, med slik den ville ha vært
dersom det ikke var blitt levert vanhjemmelsbeheftede immate-
rialrettsposisjoner - og den "differanse" som derved fremkom­
mer skal avhenderen (misligholderen) utrede "i kroner og øre"
til erververen1.
3."Vilkår": Det er alminnelig å dele betingelsene for erstatningsansvar
i tre kumulative vilkår, som alle må være til
2
stede for at ansvar skal bli aktuelt :
* skade,
* ansvarsgrunnlag
* og årsakssammenheng.
3
Tilsvarende gjelder i kontraktsretten.
* Vilkåret om skade går først og fremst på det faktiske -
det en kan kalle "realskaden". Det er et vilkår at realskaden
kan verdsettes i penger.
* Ansvarsgrunnlaget er for det første ansvar etter skyld-
regelen (culpaansvaret). Denne er i utgangspunktet generell,
og har som innhold at folk skal handle forsvarlig - enten de
opptrer i eller utenfor et kontraktsforhold. Om vilkårene et-
4
ter skyldregelen ikke foreligger oppfyllt, kan det allikevel
bli tale om ansvar , nemlig etter den andre hovedformen for
ansvarsgrunnlag: det objektive ansvar.
* Skal man kunne kreve erstatning må man alltid godtgjøre
at det foreligger årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget
og realskaden. Kravet til årsakssammenheng går dels på
et minstevilkår til faktisk årsakssammenheng, og dels på et
videregående krav om at årsakssammenhengen ikke må være for
fjern, avledet eller uvesentlig.
De ovennevnte erstatningsvilkår volder særlige vanske­
ligheter innen kontraktsretten - og kanskje spesielt når det
kontraherte er en immaterialrettsposisjon tilknyttet utnyt­
telsen av et datamaskinprogram. Ikke bare er det i slike tilfelle
vanskelig å fastsette størrelsen av det økonomiske tap
som erververen blir påført - men det er også ytterst kompli­
sert å avgjøre hvilke realskader som anses for avledete i relasjon
til den skadevoldende handling (misligholdet). Og der­

til kommer det også at det er vanskelig å avgjøre om de i
terielle programkontrakter bør underkastes kontraktsret
eksplisitt utformede lovbestemmelser vedrørende objektivt
statningsansvar ved avhenderens vanhjemmelsmislighold (Jf
§59 og Gbl. §9).
Alt i alt tilsier dette at jeg må bruke noe plass når
i det følgende skal redegjære nærmere for avhenderens
hjemmelsrettslige erstatningsansvar ved avhendelse av dat
skinprogrammer. Dette burde da også la seg forsvare, tat
betraktning at erstatningsinstituttet (alene eller sammen
hevningsinstituttet), i slike tilfelle er langt den mest p
tiske reaksjon som erververen kan gjøre gjeldende.
i.) Det gjelder om erstatningsplikt ved mislighold, li
ved erstatningsplikt ellers, at det i regelen bare er den
nomiske skade som skal erstattes . 1
Ved de alminnelige formueskrenkelser vil det typisk f
ligge en eller annen "substans" som kan angripes (ta som
en legemlig ting eller en fordring), og det vil følgelig ■
være relativt enkelt å fastslå skadens eller tapets økonoi
2
ke størrelse.
Dette gjelder også innen den mer "tinglige" del av 1
traktsretten. Har man f.eks. gått til anskaffelse av en
kei som tilhører en utenforstående tredjemann kan tapet
regel utregnes uten de store problemer - og tilsvarende
holder situasjonen seg ved avhendelse av fordringer, fast
endom, husgeråd etc.
I så måte er imidlertid situasjonen annerledes innen i
havsretten, og innen den del av kontraktsretten som omhant
overlatelse av opphavsrettslige beføyelser. Her angriper i
lig ikke vanhjemmelsmis1 igholderen noen materiell "substai
hvilket får til følge at erstatningen må fastsettes på et
skjønnsmessig grunnlag. Som Mogens Koktvedgaard anførers.
må erstatningen ofte fastsettes som et "næringstab" eller
i fra "berigelsesprægede synspunkter", "....og hvad man j
forstå ved skade eller tab indenfor immaterialretten
langtfra angives ved nogen enkelt sætning".
Også innenfor den alminnelige erstatningsrett (og inr
for den "tinglige" kontraktsrett) kjenner man til "erstati
for tapt vinning" (lucrum cessans) o.l., men slike regler

- 87 -
- til tross for at de er meget praktiske - ofte preg av å væ­
re rene "unntaksbestemmelser". Og reglenes rekkevidde er også
høyst usikker !
Innenfor immaterialkontraktsretten blir imidlertid disse
2
unntaksbestemmelsene til det alminnelige problem - og kanskje
spesielt gjelder dette når avhenderens mislighold represente­
res av en opphavsrettslig mangel. Det tap erververen vil kre­
ve erstattet vil nemlig i slike tilfelle rent typisk referere
seg til lucrum cessans - og den erfaring som kan hentes innen
den mer alminnelige kontraktserstatingsrett, er således re­
lativt beskjeden.
I tillegg til "lucrum cessans", må naturligvis programer-
ververen kunne kreve erstattet alle utgifter han allerede har
hatt - før han ble gjort oppmerksom på avhenderens opphavs-
rettslige vanhjemmelsmislighold. (I det minste gjelder dette
om ikke utgiftene er "upåregnelige"). Han har kanskje markeds­
ført, mangfoldiggjort og distribuert maskinprogrammet i eller
utenfor Norge - og det hersker liten tvil om at misligholde-
ren må refundere et sådant tap.
I motsetning til lucrum cessans er slike utgifter rela­
tivt enkle å beregne - men økonomisk sett representerer de som
oftest kun en brøkdel av erververens tape vinning. En må der­
for ikke forledes til å tro at opphavsrøttserververen stil­
les økonomisk skadesløs ved (kun) å få refundert de utgifter
han allerede har hatt i forbindelse med kontraktsinngåelsen
og i forbindelse med utnyttelsen av opphavsretten.
ii) Det er på det rene at ikke ethvert tap som logisk kan
tilbakeføres til programavhenderens vanhjemmelsmislighold, kan
tas med i erstatningsbeløpet. Augdahl formulerer grensen slik
(s . 2 3 5); "En skadelig følge kan bli å sette ut av betrakt­
ning fordi den var for fjern eller upåregnelig til under de
foreliggende omstendigheter å kunne danne et rimelig grunnlag
for erstatningsansvar", og en lignende uttrykksmåte finner en
i Rt. 1898/769 og Rt. 1959/883.
Formuleringen er sikkert i det vesentligste riktig, i det
minste om man ser bort i fra dens anvendelse innen immaterial­
kontraktsretten. Både Ussing (E) og Koktvedgaard antar imidlertid
at "adækvansreglerne..er uden større realindhold ved
immaterialretserstatningen.." (jfr Koktvedgaard s. 192), og
går en de immaterielle overlatelser nærmere etter i sømmene,

- 88 -
er det naturligvis vanskelig å være uenig i den danske te
Anvendelsen av de alminnelige adekvansregler medfører ne:
meget lett at immaterialrettserververens erstatningskrav
duseres til lite eller intet, og det kan i denne sammen
være på sin plass å fremheve at det i så godt som hele
immaterialrettslige teori hersker enighet om at erstatni
beløpene er for beskjedne i saker om overdragelse eller k
kelse av immaterialrettigheter -1
Slik jeg ser det skyldes dette i ikke ubetydelig gra
rettsanvenderen er for fokusert på de tradisjonelle adekv
regler (og disses innhold) når han skal utmåle erstatnin
og jeg vil derfor presumere at erververen av en opphavsre
lig beføyelse (tilknyttet utnyttelsen av et maskinprogram
alminnelighet vil ha problemer med å få medhold i sine -
såvidt plausible - erstatningskrav ved avhenderens vanh
2
melsmislighold.
iii) Vi har i dag en rekke lovbestemmelser om erstat
plikt i kontraktsforhold (se Augdahl s. 223). En del av
holder seg helt eller hovedsakelig til tilfelle hvor det
religger skyld (eller hvor det i hvertfall ikke foreligge]
vis for skyldfrihet hos misligholderen)#men på den annen
har vi også en rekke lovbestemmelser som prinsipielt påle
misligholderen erstatningsanvar uten hensyn til skyld.
Det er således et nokså broket billede vår eksister
lovgivning gir. Men en hovedlinje lar seg konstatere - ne
sondringen mellom genusleveranser og andre ytelser.
Når det gjelder avhenderens mislighold av en s.k. "ge
leveranse", sies det i Kjøpslovens §§ 24 og 43 at mislig
deren skal svare erstatning selv om han forsåvidt er uten
en form for skyld. Regelen antas (med visse modifikasjone
kodifisere et generelt obligasjonsrettslig prinsipp - og
er i denne sammenheng viktig å merke seg at dette prinsi
også er lagt til grunn innen immaterialkontraktsretten.
Utenfor genusleveransene er det bare lovbestemmelsene
rettsmangler som pålegger misligholderen et objektivt ers
ningsansvar. Ser vi bort i fra disse, kan derfor obligasj
og immaterialkontraktsrettens hovedprinsipp ved mislighol
en spesies-leveranse uttrykkes slik: Uten skyld intet ers
4
ningsansvar - med mindre særlige grunner foreligger .

- 89 -
Den praktiske betydning av skyldansvaret reduseres dog i
noen grad ved at misligholderen i alminnelighet har bevisbyr­
den for at skyld ikke foreligger1.
I det følgende skal jeg se nærmere på det ansvarsgrunnlag
som avhenderen av en lovbestemt immaterialrettsposisjon (til­
knyttet utnyttelsen av et maskinprogram) kan pålegges, dersom
den overlatte opphavsrett viser seg å gjøre inngrep i tredje­
manns rett .
Det er nemlig ikke så enkelt at avhenderen i slike til­
felle hefter på et culpa-grunnlag, med mindre mangelen rubri­
seres som vanhjemmel- eller med mindre det overdras en genus-
ytelse. Både for skyldregelen og det objektive ansvar gjøres
det nemlig en rekke unntak - og under enhver omstendighet er
det ikke enkelt å besvare spørsmålet om de opphavsrettslige
mangler bør underlegges kjøps- og leierettens regler om ansvar
uten skyld ved vanhjemmelstilfellene (jfr. Kjøpsl §59 og
Husleiel. § 17).
Hovedregelen er imidlertid grei nok: Dersom den overdrat-
te opphavsrett kontraheres som en spesies-vtelse - og dersom
avhenderens vanhjemmelsmislighold forvoldes "uaktsomt" (eller
"forsettelig") - kan erververen fremsette krav om erstatning
etter obligasjonsrettens prinsipp om "culpaansvar ved kontra-
..2
hering av individuelt bestemte gjenstander .
Vurdert ut i fra hva som er anført ovenfor, vil en slik
regel i de fleste tilfelle medføre at programerververen kan
fremsette krav om erstatning. Opphavsrettighetene vil typisk
bli kontrahert som individuelt bestemte gjenstander 3- og dessuten
vil avhenderen ofte forvolde det opphavsrettslige van-
hjemmelsmislighold uaktsomt eller forsettelig.4 Begrunnelsen
for dette har jeg berørt et par ganger tidligere; opphavsret­
ten er en etterligningsrett (og ikke en prioritetsrett), og
det er derfor umulig å disponere over en annens opphavsrett i
aktsom god tro dersom man selv er originalopphavsmann.
Nå kan det imidlertid tenkes at avhenderen ikke er origi-
nalopphavsmannen - og i slike tilfelle er det av avgjørende
betydning å få bragt på det rene om han kan pålegges erstatningsansvar
uten henyn til skyld. (Jeg forutsetter stadig at
det overdras en individuelt bestemt immaterialrettsposisjon).
Med "skyld" fra misligholderens egen side, må i adskillig

utstrekning likestilles skyld utvist av tredjemann som st
et visst "forhold" til misligholderen, og det er bl.a. k
at det alminnelige arbeidsgiveransvar (jfr. lov nr. 26 av
juni 1969 § 2-1) også må gjelde i kontraktsforhold (jfr.
dahl s. 225 ) . 1
Og kanskje spesielt har arbeidsgiveransvaret en vesen
betydning innen området for de immaterielle programkontra
Forholdet er nemlig her at arbeidsgiveren svært ofte vil
uvitende om at opphavsretten han avhender er "stjålet" fr
konkurrent - dette da det typisk er programmererne på g
planet som har foretatt tyveriet (plagiatet). Et eksempel
dette så man bl.a. vinteren 1983 i en artikkelserie som
publisert i DATATID nr 1 og 2/1983 under vignetten "En s
over langre fingre". Her var nettopp forholdet at en arbe
taker ansatt som programmerer hadde skiftet arbeidssted,
den konsekvens at de programmer han produserte på det nye
beidsstedet plagierte de programmer han hadde vært med p
utvikle hos den forrige arbeidsgiver ("selvplagiat"). Nå
etter det jeg vet ikke vanhjemmelsproblematikken satt u
lupen i denne saken, men det er på det rene at arbeidsg
nr. 2 's evt. "råden" over den opphavsrett som den ansatte
frembragt hos arbeidsgiver nr 1 - og som er overdratt den
2
arbeidsgiver via ansettelseskontrakten - vil representere
opphavsrettslig krenkelse, og derved også et opphavsrett
vanhjemmelsmislighold i relasjon til en godtroende erver
Og i slike tilfelle nytter det altså ikke å påberope
"god tro" for arbeidsgiver (avhender) nr. 2; arbeidsgiv'
hefter objektivt - dvs. uten hensyn til egen skyld - for
deidstakerens uforsvarlige handling i tjenesten (jfr. Nyg.
s. 202). (Og i og med at arbeidstakeren i slike tilfelle
tid er originalopphavsmannen, vil hans "handling" så godt
uten unntak være uforsvarlig).
Også for kontraktsmedhjelper som misligholderen ikke
sies å ha "i sin tjeneste" (og som derfor faller utenfor
ovennevnte § 2-1 ) må imidlertid misligholderen i ikke ub<
delig grad svare (jfr. Augdahl s. 225)3. Det er f.eks. anl
i rettspraksis at den som selger ved bruk av fullmektig J
rer objektivt for mangler som denne svikaktig eller uakti
4
fortier ved kontraktsavslutningen - og en skal ikke se boi
fra at ikke dette kan få en viss betydning ved avhendelse

- 91 -
opphavsrettslige beføyelser tilknyttet utnyttelsen av et da-
tamaskinprogram:
Fra forlagsrettens område kjenner vi ordningen med agent-
kontrakter. I en slik kontrakt "gir forfatteren forlaget rett
til å opptre som agent på sine vegne og slutte avtale om a.)
Oversettelse og utgivelse av verket i bokform.." (jfr. STAN­
DARD AGENTAVTALE FAGLITTERATUR, pkt. 1, 1. avsnitt). Og tilsvarende
kontraktskonstruksjoner anvendes hyppig ved markeds­
føring av programmer i utenlandet; programmereren inngår en
agentkontrakt med en norsk programforlegger om at denne skal
representere ham og besørge datamaskinprogrammets utgivelse,
f.eks. i USA (Se K. Wig i Nordisk DATAnytt 15/84, s. 48 flg.)
Hva enten vi retter oppmerksomheten mot bokbransjen eller
programbranjen, er det på det rene at de agentkontrakter man
finner i svært mange tilfelle er rene fullmaktsdokumenter som
(kun) tilstår agenten en rett til å opptre som fullmektig for
opphavsmannen. Nå kan det imidlertid meget vel tenkes at den­
ne fullmektigen tar seg vann over hodet, og f.eks. overdrar
opphavsretten til et og samme programprodukt til to forskjel­
lige rettighetserververe1. I såfall foreligger det et opphavs-
rettlig vanhjemmelsmislighold - som fullmaktsgiveren hefter
2
objektivt for.
Det må videre antas at "manglende skyld" i alminnelighet
ikke kan frita immaterialrettsavhenderen for erstatningsan­
svar når hans vanhjemmelsmislighold er begrunnet i at mangel
på penger og kreditt har gjort det umulig for ham å oppfylle
^ -i 3
med kontraktsmessig ytelse.
En slik situasjon vil f.eks. kunne inntre hvor det er en
tidsdifferanse mellom tidspunktet for avtaleinngåelsen og det
tilsvarende tidspunkt for avtalens oppfyllelse, og hvor immaterialrettsavhenderen
forutsetter at han i løpet av denne ti­
den skal kunne bli tilstått den kontraherte opphavsrett fra
programmets rette eier - men hvor hans økonomi bryter sammen.
Man har her å gjøre med forhold som det kan være vanske­
lig for utenforstående tredjemenn å kontrollere. Og som Aug-
dahl anfører (s. 226) kan en motsatt regel "bety en betenke­
lig fristelse for en mindre velstillet debitor til å « la det
skure» i tillit til at han vil kunne skape et « skinn» av
skyldfri umulighet, og i håp om at domstolene ut i fra en naturlig
medfølelse med den som sitter trangt i det, vil ta det
4
mindre nøie med beviset for umuligheten".

Og dette gjelder ikke bare hvor pengemangelen repres«
rer den direkte årsak til vanhjemmelsmisligholdet - men
når den direkte vanhjemmelsårsak er en annen som ville ha
overkommelig dersom avhenderen ikke hadde vært i pengemai
At vanhjemmelsmisligholderen er i "uvitenhet" om oppi
rettens inngrep i tredjemanns rett, vil sjelden forekomme
annet enn juridisk villfarelse dersom avhenderen er origj
opphavsmannen til datamaskinprogrammet? At den slags vi]
reise i og for seg kan være undskyldelig lar seg naturli
ikke nekte3, men selv i disse tilfellene må man nok (jfr.
dahl s. 227) anvende den gamle setning om at error juris
per nocet (dvs: rettsvillfarelse skader alltid)4.
Immaterialrettsavhenderen vil således hefte objektivt
erververens tap, selv om han forsåvidt hadde god grunn ti
tro at den forutgående (og kolliderende) avhendelse til t
jemann var ugyldig, eller at tredjemanns (obligatoriske)
(eks. lisensrett eller forkjøpsrett) er foreldet eller t
falt som følge av preklusjon, bristende forutsetninger e
pga. mislighold fra tredjemanns side ("mora mixta").
Har immaterialrettsavhenderen "garantert" at den over
te opphavsrett ikke krenker tredjemanns rett, blir natur
vis avhenderen erstatningspliktig uten hensyn til skyld,
som en slik ubetinget erstatningsplikt ligger innenfor ra
av garantiutsagnet? Og Augdahl formoder at dette "regulær
ha formodningen for sig" (s. 228)^
Og selv om ikke avhenderen uttrykkelig7 har "garantert
hjemmelens tilstedeværelse, kan han allikevel hefte objek
for det tap vanhjemmelsmisligholdet påfører erververen e
kontrakts- og obligas -jonsre ttens alminnelige regler om an
uten skyld ved vanhjemmelsmislighold (K §59, Gbl. §9, Hus
§17) .
Etter Kjøpslovens §59 hefter selgeren objektivt for
økonomiske tap erververen kan bli påført som følge av at
solgte tilhører en utenforstående tredjemann. Bestemmelse
dog avhengig av at vanhjemmelsmisligholdet er opprinnelig
totalt - men det er i teorien lagt til grunn at den også
g
komme til anvendelse dersom vanhjemmelen er partiell. De
imidlertid viktig å merke seg at bestemmelsen ikke kommer
9
anvendelse ved de etterfølgende vanhjemmelsmislighold - «

- 93 -
vanhjemler som oppstår etter kontraktsinngåelsen, men før
tidspunktet for kontraktens oppfyllelse (se s. 16 ovenfor).
Det hersker bred enighet i teorien om at prinsippet i K §
59 også bør komme til anvendelse innen immaterialkontrakts-
retten. Antagelsen gjøres gjeldende (på et generelt grunnlag)
hos Koktvedgaard (TfR 1965 s. 580), Plesner s. 205 og Hartvig
Jacobsen (0) s. 223, og (for forlagskontraktenes vedkommende)
hos Hartvig Jacobsen (F) s. 87 og Saxén s. 77. Bing (F) antar
riktignok at hvis "..forlagets medkontrahent er uten skyld i
at forutsetningen brister, vil forlaget som utgangspunkt ikke
kunne kreve sitt tap dekket" (s. 45), men til dette må man
kunne anføre at hva Bing skriver ikke kan være riktig. (Bing
anfører da heller ikke noe ressonnement til støtte for sitt
noe uortodokse synspunkt, og det hele må vel formodentlig ha
sitt opphav i en inkurie).
Slik jeg ser det taler § 59's resepsjon innen forlagsret­
ten så avgjort til fordel for at § 59 også bør komme til anvendelse
ved kontrahering av opphavsrettslige beføyelser til­
knyttet utnyttelsen av et datamaskinprogram - og jeg kan i
det hele ikke se grunn til at ikke en slik analogisering bur­
de kunne legges til grunn. De betraktninger som tilsier at en
forfatter bør hefte objektivt for verkets krenkelse av tred­
jemanns rett gjør seg ikke mindre gjeldende ved avhendelse av
datamaskinprogrammer - og dessuten er det vel ikke annet enn
rimelig at programmereren .(eller dennes rettsetterfølger) på­
legges et slikt erstatningsansvar.
Konsekvensen av dette blir naturligvis at immaterialretts-
erververen hefter objektivt for ethvert vanhjemmelsmislighold
forvoldt ved kontrahering av individuelt bestemte opphavsret­
tigheter - forutsatt at vanhjemmelen ikke er "etterfølgende".
I det minste gjelder dette om vi bare ser på hans erstatnings
-rettslige ansvar etter Kjøpsloevens §59. I den anledning bør
det imidlertid nevnes at det i teorien er lagt til grunn at
også Gbl. §9 kommer til anvendelse ved kontrahering av opp­
havsrettigheter - og siden bestemmelsen etter Stang Lunds ar­
tikkel i LoR 1964 (s. 90 flg) er antatt å gjelde også for det
vanhjemmelsrettslige erstatningsansvar - er det på det rene
at opphavsrettsavhenderen alltid vil hefte objektivt for det
tap erververen påføres som følge av hans vanhjemmelsmislig­
hold: hva enten vanhjemmelen er opprinnelig eller etterfølgende.
Antagelsen om Gbl. §9's anvendelse innen immaterialkont-

aktsretten gjøres gjeldende av Koktvedgaard (TfR 1965 s.
Ussing (s. 131), Almén (s. 281 note 51) og Arnholm (s. 2
og det hersker således liten uenighet om antagelsens ri
het.
Når det gjelder genusleveranser, blir utgangspunkte
motsatte av hva som er anført ovenfor: Misligholderen h
for erververens tap, selv om han forsåvidt er uten pers
skyld -1
For kjøpenes vedkommende følger dette av K §§ 24 og
ledd, og selv om man riktignok skal være forsiktig med <
legge avhendere et objektivt erstatningsansvar utenfor k
2 © *
retten, ma man allikevel kunne legge til grunn at avhen
vil hefte uten hensyn til skyld ved det opphavsrettslige
hjemmelsmislighold av en immateriell (og artsbestemt) pro
kontrakt.
Og selv om ikke dette er riktig, vil avhenderen i
tilfelle kunne gjøres ansvarlig etter det prinsipp om a
uten skyld som man finner nedfelt i K §59 og Gbl. §9. D
nemlig på det rene at disse bestemmelsene også er ment å
me til anvendelse ved avhenderens vanhjemmelsmislighold
artsbestemt kontraktsforplikteIse.3
Den endelige konklusjon blir således at avhenderen c
opphavsrettslig beføyelse tilknyttet utnyttelsen av et ■
maskinprogram alltid vil være erstatningsansvarlig for •
tuelle opphavsrettslige mangler - og dette gjelder uanse
opphavsretten kontraheres som spesies- eller geneusytelsi
uansett om vanhjemmelen er opprinnelig, etterfølgende, t<
eller partiell.
4."Betydning": Nå skal man ikke av den grunn overest;
den betydning erstatningsinstituttet kan få innen området
de immaterielle programkontrakter. Selv om ansvarsgrunn]
forsåvidt er bragt i orden, må naturligvis også de øvrige
tingelser for erstatning foreligge oppfyllt, og som jeg c
for presiserte (s. 86-87) er det svært vanskelig for erve
ren å få gjennomslag for et erstatningskrav om lucrum ces
ved avhenderens vanhjemmelsmislighold av en immateriell p
ramkontrakt.
Og selv om retten formelt skulle tilkjenne erververer
statning for et slikt tap, vil det nok høre til sjeldenhe

- 95 -
at avhenderen har økonomisk styrke til å dekke de påståtte ut­
gifter. Har datamaskinprogrammet (åndsverket) økonomisk "prak-
tikabelitet" vil nemlig lucrum cessans raskt komme opp i mil­
lionbeløp; til illustrasjon kan f.eks. nevnes at det ameri­
kanske videospillet "Scramble" solgte for over 20 millioner $
bare i løpet av de tre første månedene programproduktet var i
handelen ! (jfr. Stern Electronics Inc. v. Kaufman (1982 USA),
referert av Mandell s. 142).
Konsekvensen av dette blir naturligvis at den praktiske
betydning erstatningsinstituttet får innen immaterialkont-
raktsretten, i mangt og meget er adskillig mindre enn hva som
gjelder innen den mere "tinglige" del av obligasjonsretten. Og
etter mitt skjønn er det vesentlig at partene er klar over
dette når det kontraheres opphavsrettslige beføyelser innen
dagens programvaremarked. Erstatningsinstituttet kan ellers
meget lett medføre en falsk sikkerhet, med mindre da avhenderen
forsikrer sin "hjemmelsforpliktelse" hos et kapitalsterkt
forsikringsselskap. (Og det vil nok høre til sjeldenhetene).
5."Konklusjon": En erverver av opphavsrettslige beføyelser
tilknyttet utnyttelsen av et datamaskinprogram vil således all­
tid kunne kreve erstatning ved avhenderens vanhjemmelsmislig-
hold - forutsatt at han dokumenterer et "økonomisk tap", og at
den påføret realskade er "adekvat".
6 ."Kontraktspraksis": Kontraktsbestemmelser som eksplisitt
regulerer avhenderens vanhjemmelsansvar ved avhendelse av opp­
havsrettslige beføyelser, er etter hva jeg kjenner til lite alminnelig
innen vår norske immaterialkontraktsrett, og hverken
1 2
KUD's, TIKI DATA'S eller forlagsrettens formularer inneholder
bestemmelser om situasjonen?
I så måte er imidlertid forholdet noe annerledes innen en­
kelte utenlandske kontrakter - se f.eks. hva Brandon & Segel-
stein anfører s. 120 og s. 346 om "Guarantee of Ownership". Et
kontraktsfestet objektivt vanhjemmelsansvar synes i det hele å
være svært alminnelig innen både amerikansk og engelsk immaterialkontraktsrett;
som oftest presentert i form av en såkalt
4
"hold harmless clause":
"The vendor warrants that it is the sole owner
...and has full power and authority to grant
the rights herein granted without the consent
of any other person.."

7.“Negativ kontraktsinteresse": I "Forlagsavtalen" e
rer Jon Bing (s. 45) at det praktiske ved forfatterens
hjemmelsmislighold er at forlaget krever erstattet den r
tive kontraktsinteresse.
Jeg har noe vanskelig for å forstå bakgrunnen for de
Det typiske er jo nettopp at man får refundert den posi
kontraktsinteresse ved avhenderens vanhjemmelsmislighold
etter hva som har vært lagt til grunn i teorien kan man
kreve refundert den negative interesse dersom kontrakten
le ha vært tapsbringende for erververen, og dersom kontre
(kumulativt) a) har vært misligholdt culpøst, eller b) de
det avtalen gjelder har verdi utover det økonomiske for
ververen
Ellers har vår norske teori et relativt restriktivt
når det gjelder adgangen til å få refundert den negative
traktsinteresse (jfr Augdahl s. 249), og det har derfor
modningen mot seg at hva Bing anfører er riktig (som utg<
punkt) .

- 97 -
(c.2.) Forholdet rette eier - erverver
(c . 2 .1. ) Generelt
Til en viss grad har jeg allerede penset inn på forholdet
mellom programmets rette eier og den godtroende rettighetser-
verver i drøftelsen ovenfor - jfr. hva som er anført (på s. 6
flg. og på s. 32) om at erververen i utgangspunktet ikke kan
ekstingvere den kontraherte opphavsrett.
Hovedregelen ved overdragelse (og trolig også ved overla-
telse) av opphavsrettigheter er nemlig at det skal skje "vin­
dikasjon" .
Nå må det imidlertid presiseres at det i "kjølvannet" av
vindikasjonsinstituttet følger enkelte vanskelige problemer,
som ikke bare kan være av stor praktisk betydning innen imma-
terialkontraktsretten, men som også er ytterst uklare etter
gjeldende rett. Som eksempel kan en bl.a. nevne spørsmålet om
hvorvidt vindikasjonsretten faller bort pga. passivitet eller
uaktsomhet hos programmets rette eier, og om erververen kan
kreve sine utgifter refundert fra den som vindiserer. Og hva
hvis rettighetserververen allerede har utnyttet den tilståtte
opphavsrett når rette eier krever vindikasjon (eks. ved mang-
foldiggjøring, spredning og markedføring, eller ved "bearbei­
delse" og/eller videreavhendelse) ? Kan det da kreves tilba­
keføring av immaterialrettsposisjonen ?
Slike - og tilknyttede - spørsmål vil bli nærmere drøftet
i fremstillingen nedenfor. Her skal jeg også se nærmere på
hvilken adgang den rette eier har til å gjøre gjeldende opp-
havsrettslovens sanksjonsapparat overfor erververen, og hvilke
konsekvenser dette i så fall vil få for den sistnevnte.
(c.2.2.) Noen supplerende bemerkninger om oppgjøret ved
vindikas jon
I lov om godtroerverv av løsøre, heter det i § 3.1. at et
vindikasjonskrav må settes frem overfor den godtroende "uten
ugrunnet opphold etter at eieren har fått slik viten at han
kunne gjøre kravet gjeldende eller burde ha skaffet seg slik
viten" - ellers går kravet tapt. Det er imidlertid ikke nød­
vendig å anlegge søksmål: Et alminnelig påkrav antas å være
tilstrekkelig, forutsatt at dette fremsettes på en slik måte

at det er egnet til å bli tatt alvorlig. Dog må det antag
kreves at man forfølger påkravet med ytterligere tiltak,
som erververen "ikke faller til fote overfor det første k
(jfr. Falkanger s. 222).
Hvorvidt det samme gjelder innen immaterialkontrakts
ten er i dag ikke greit å si - men vurdert ut i fra hva
anføres hos Knoph (R) s. 267, og ut i fra hva som også fø
av Arnholm (T^og Brækhus & Hærem,2 må en kunne formode at
anførte paragraf (§ 3.1.) kodifiserer et generelt kontra
rettslig prinsipp.
Man bør derfor kunne gå ut i fra at et datamaskinprog
rette eier taper sin rett til å kreve vindikasjon, dersom
lar være å protestere overfor opphavsrettserververen - (
alle fall gjelder dette dersom han får kjennskap til vanh
melsmisligholdet før eller samtidig med at erververen har
gynt å krenke hans opphavsrett (jfr. Knoph (R) s. 267 )3. H
ledes situasjonen er dersom rettighetserververen allerede
begynt sin eksemplarfremstilling, spredning og markedsfør
er imidlertid mere usikkert. Knoph (R) anfører at det i s
tilfelle skal meget til fer passiviteten får betydning; "
den ikke med rette kan tolkes som et samtykke, eller det
gått meget lang tid før den rette eier griper inn". Til i
strasjon trekker han frem et tilfelle fra tysk rettsprak
hvor selv ikke 20 års passivitet avskar den egentlige ret
hetsinnehaver fra å gjøre sin opphavsrett gjeldende (GRUR
s. 982) !4
Nå tror jeg imidlertid at dette er å trekke forholdet
vel langt: Får den rette eier kjennskap til at en avhei
overdrar en opphavsrettserverver lovbestemte immaterialre
posisjoner som helt eller delvis tilhører ham (dvs. den r<
eier), bør naturligvis eieren protestere og varsle erverv»
om forholdet før det er gått tyve år. Dette er ikke annet
rimelig, og jeg tror derfor at det Knoph anfører ikke kan
re riktig ora vi fokuserer oppmerksomheten på den rette e:
adgang til å protestere overfor erververen. Noe annet er ir
lertid om rette eiers passivitet skal medføre at opphavsj
ten faller totalt bort, slik den foreligger på hans hånd.
her jeg enig med Knoph; det skal mye til før et slikt (tot
bortfall kan skje pga. passivitet.5 Men dette betyr natur]
vis ikke at det samme også må gjelde om vi retter oppmerks
heten mot de delvise (eller partielle-) bortfall; det rar

- 99 -
den rette eier adskillig svakere å tillegge hans passivitet
den virkning at rettighetserververen alene får en begrenset
utnyttelsesrett (eksempelvis en simpel lisens), og med utgangspunkt
i godtroervervslovens § 3.1 . tror jeg altså at det­
te bør være det riktige1.
Knoph synes da heller ikke å være kategorisk imot en slik
virkning innen immaterialkontraktsretten. På s. 267 (R) anfø­
rer han villig at "saken fortoner sig anderledes i firma- og
varemerkeretten", hvilket kommer av at det her "gror..så lett
op nye interesser og verdier i ly av passiviteten, men det
gjør det forholdsvis sjelden i ophavsretten og patentretten".
Til dette må en kunne anføre at hva Knoph skriver trolig var
riktig i 1930-årene, men ser en nærmere på den utvikling som
har foregått innen opphavsretten siden den gang (og da særlig
på den utviklingen som har skjedd de senere år mht. en opp-
havsrettslig beskyttelse av datamaskinprogrammene), finner en
raskt at de interesser og verdier som idag gror opp i ly av
opphavsretten, ikke er mindre enn de som spirer i skyggen av
firma- og varemerkeretten.
Skal jeg derfor våge meg på en konklusjon, må den bli at
den rette eiers passivitet medfører at hans vindikasjonsad-
gang faller bort - og dette gjelder uansett om han "...konuner
under vær.." med vanhjemmelsmisligholdet før eller etter at
opphavsrettserververen har begynt sin "utnyttelse".
Praktisk sett får den ovennevnte konklusjon betydelig in­
teresse innen området for de immaterielle programoverlatelser.
Programfrembringelsens rette eier vil nemlig typisk bli klar
over vanhjemmelsmisligholdet etter at opphavsrettserververen
har begynt sin utnyttelse av opphavsretten (typisk ved at han
oppdager ulovlig fremstilte eksemplarer i omsetning på marke­
det), og skulle han i slike tilfelle kunne vindisere selv et­
ter at det har gått lengre tid, ville dette naturligvis stil­
le erververen urimelig dårlig.
Det paradoksale ved Knophs løsning blir således at de si­
tuasjoner som får den urimeligste løsning, er de som som re­
gel oppstår, og det kan jo umulig være en rettstilstand å
tilstrebe.
Jeg tror derfor at det praktiske liv har meget å vinne på
den løsning jeg har skissert over - men jeg erkjenner gjerne
at særlige forhold undertiden kan tilsi et annet svar. Og un-

der enhver omstendighet vil nok den rette eier protesten
rettighetserververens (ulovlige) råden - ikke for å "beh<
sin vindikasjonsadgang - men av rent pekuniære og konkui
semessige hensyn.
I den tingsrettslige teori (se bl.a. Falkanger1og Bra
& Hærem) har det vært hevdet at den frastjålne kan bli u1
for ekstinksjon dersom hans uaktsomhet har gjort det letl
tyven. En slik regel gjelder riktignok ikke etter lovteks
men motivene (Ot.prp. nr. 56 1976-77) gir uttrykk for at
ikke er meningen å stenge for et slikt resultat, i hvert
ikke hvor eierens handlemåte må karakteriseres som meget )<
derverdig eller direkte uaktsom".
Motivenes uttalelse er da heller ikke annet enn rime]
og dette gjelder også om man "analogiserer" slik at uttale
(også) kommer til anvendelse innen immaterialkontraktsret
Dersom f.eks. et programforlag disponerer rettslig eller
tisk over rettighetene til et program på en slik måte at
godtroende erverver forledes til å gå til anskaffelse av
havsretten, og dersom dette forvoldes culpøst eller forse
lig fra programforlagets side, er det etter mitt skjønn
åpenbart at den rette eier ikke bør kunne vindisere.
Nå skal det riktignok erkjennes at dette ikke er noe
er særlig praktisk innen dagens programvaremarket, og det
derfor høre til sjeldenhetene at den rette eier culpøst e
forsettelig forleder andre til å betale "gode penger" fo
opphavsrett som han senere (intenderer å) vindisere.
Da er det nok langt mere praktisk hva som har skjedd
ganger i USA, nemlig at den rette eier har "glemt" å m
eksemplarene av programmet med copyright-merket @ - med
konsekvens at utenforstående tredjemenn ikke (offisielt)
"trodd" at programmet nyter rettslig beskyttelse. Som man
sett har de amerikanske domstolene lagt betydelig vekt på
slik uaktsomhet på rette eiers hånd, og i domsavsigelsen 1
Cash Systems Inc, v. J.S. & A. Group Inc. (1980, USA)4 av;
dommeren nettopp den rette eier fra å vindisere pga. en i
manglende "copyright notice".
Avslutningsvis bør det imidlertid presiseres at synspt
tet om at rette eiers uaktsomhet avskjærer ham fra å vind
re må anvendes med stor grad av forsiktighet innen immater
kontraktsretten, da man ellers lett kan komme til å "uthi

vindikasjonsretteru
- 101 -
Når den godtroende opphavsrettserverver får fravindisert
sin immaterialrettsposisjon, oppstår det ofte spørsmål om ik­
ke erververen bor kunne kreve dekning for de omkostninger han
måtte ha blitt påført hos opphavsrettens rette eier (dvs. hos
vindisereren).
Et slikt krav vil bl.a. opphavsrettserververen være inte­
ressert i å fremsette dersom det ikke er noe å "hente" hos av­
henderen (misligholderen), og dette vil som man vet ofte være
tilfelle dersom avhenderen forvolder vanhjemmelsmisligholdet
uaktsomt eller forsettelig.
For tingenes vedkommende reguleres spørsmålet i godtroer-
vervslovens § 3.2., hvor det heter at den godtroende erverver
har krav på å få sine utgifter til "erverv og vedlikehold av
tingen" dekket (men dog ikke mere enn tingen er verd ved til­
bakeleveringen), forutsatt at eieren kan lastes for at tingen
er kommet på avveie.
Praktisk medfører dette at erververen kommer stort sett
skadesløs fra affæren, og fra den rette eiers side fremstår
vindikasjonsretten nærmest som en løsningsrett.
Det bør dog presiseres at bestemmelsen i § 3.2. på ingen
måte er å anse som absolutt: jfr. lempningsregelen i paragra­
fens siste ledd (§ 3.2. i.f.) kan nemlig rette eiers "ansvar"
lempes dersom han hans subjektive skyld er liten og dersom et
fullt ansvar ville virke urimelig tyngende?
Hvorledes spørsmålet bør avgjøres innen immaterialkont-
raktsretten, er i dag noe usikkert. Det er imidlertid på det
rene at godtroervervslovens bestemmelser ikke er ment å komme
til anvendelse ved slike overdragelser, men man skal ikke se
bort i fra at bestemmelsen i § 3.2. (pga. sin rimeligehet) må
anses å kodifisere et generelt kontraktsrettslig prinsipp.
Det er nemlig ikke annet enn rimelig at den rette eier
refunderer erververen de utlegg han har hatt i forbindelse
med å anskaffe opphavsretten når den rette eier ønsker å vin­
disere. I det minste gjelder dette når den rette eier har
skyld i at erververen ble lurt.
Er skylden graverende kan som tidligere nevnt erververen
avskjære rette eiers vindikasjonskrav med å ekstingvere - men
han har aldri plikt til å ekstingvere,4 og velger han i stedet

å avstå fra å utnytte opphavsretten, bør han altså kunne k
ve sine utgifter refundert av den (culpøse eller forsetteli
rette eier.
Og dette må også gjelde i de tilfelle hvor den rette ei
skyld ikke er tilstrekkelig kvalifisert til å utløse erver
rens ekstinksjonskrav - men hvor det allikevel kan legges e
ren til last at vanhjemmelsmisligholdet rent faktisk har o
stått.
Innen tingsretten er det i slike tilfelle antatt at erv
veren kan tilbakeholde rette eiers gjenstand som sikkerhet
sitt krav om refusjon1- og jeg vil tro at det samme bør gje
innen immaterialretten. Nå har riktignok ikke opphavsretts
ververen noen materiell substans å holde tilbake - men han
etter mitt skjønn kunne fortsette å utnytte opphavsretten h
til den rette eier refunderer de anførte utgifter.
En omstendighet som vil kunne by på problemer når progr
mets rette eier ønsker å vindisere opphavsrettserververens
materialrettsposisjon, er at immaterialrettsposisjonen kan
blitt oppdatert, feilrettet, bearbeidet eller videreutvikl
slik at det har oppstått en "ny" (og "avhengig") programfr
bringelse - typisk et fellesverk eller et sammensatt verk.
Etter hva som er anført ovenfor har man imidlertid i sl
tilfelle å gjøre med to rettighetshavere, og det er derfor
det rene at den rette eier ikke via sin vindikasjonsadgang ]
nekte erververen i å råde over annet enn hva som rigid er :
latert til den rette eiers "underliggende" verk.
I praksis vil imidlertid dette ofte resultere i at ervt
veren må avstå fra all utnyttelse av den avhengige versjonei
og tilsvarende vil også den rette eier måtte begrense sin i
nyttelse slik at denne ikke krenker erververens "tilleggsret
Dette er imidlertid ikke annerledes enn hva som ovenfor
anført for de ekte samarbeidsverk og for de sammensatte vei
og jeg henviser derfor til s. 21 flg. når det gjelder nærme
2
om disse tilfellene.
(c.2.3.) Opphavsrettslovens sanksjonsapparat (kap. 7)
Det opphavsrettslige vanhjemmelsmislighold kan undertid

- 103 -
få katastrofale virkninger for erververen i det han - dersom
han utnytter opphavsretten før han får nyss om vanhjemmelen -
(også) kan trekkes til ansvar etter opphavsrettslovens sank-
sjonsapparat i kap. 7 (§§ 54 - 56).
Hans "utnyttelse" av opphavsretten vil nemlig i slike til­
felle representere en immaterialrettslig krenkelse, og dette
gjelder vel og merke uansett om utnyttelsen skjer i "god tro"
eller ikke.
I så henseende må erververen sies å være i en nokså for­
tvilet situasjon. Han må blindt "stole på" at den immaterial­
rett som avhenderen tilstår ham virkelig tilhører avhenderen,
og han har forsåvidt ikke andre måter å verifisere dette på
enn ved å "starte opp" sin råden over opphavsretten, og håpe
på at det ikke dukker opp en fornærmet tredjemann.
Det opphavsrettslige vanhjemmelsmislighold er nemlig av
en slik karakter at den rette eier rent praktisk ikke har mu­
lighet til å få kjennskap til (og til å varsle erververen om)
vanhjemmelsmisligholdet før "skaden allerede har skjedd"; ty­
pisk ved at erververen (allerede) har fremstilt eksemplar av
verket, spredd slike utenfor den private sfære, viderekontra-
hert opphavsretten, eller på annen måte krenket den rette in-
nehavers lovbestemte immaterialrettsposisjon.
Jeg skal nedenfor se nærmere på hvilke "sanksjoner" prog­
rammets rette eier kan gjøre gjeldende overfor den godtroende
erverver i slike tilfelle - forutsatt at erververen i "aktsom
god tro" krenker eierens lovbestemte immaterialrettsposisjon
pga. avhenderens opphavsrettslige vanhjemmelsmislighold.
Stoffets karakter umuliggjør imidlertid noen dyptpløyende
redegjørelse, og da dette forsåvidt også må sies å falle noe
på siden av prosjektfremstillingens siktepunkt, vil jeg nøye
meg med å trekke opp hovedlinjene innen materien.
Forøvrig henvises leseren til den opphavsrettslige teori.
Åndsverksloven inneholder i kap. 7 bestemmelser om straff
(§ 54), erstatning (§ 55) og inndragning (§ 56)!
_i) Straffebestemmelsen i 0. §54 vil bare unntaksvis kunne
gjøres gjeldende mot opphavsrettserververen i det bestemmel­
sen fordrer uaktsomhet eller forsett fra overtrederens side
(jfr. NOU 1983:35 s. 119), og slik culpa eller dolus vil pr.

definisjon ikke foreligge når tredjemanns opphavsrett heft
som "mangel" ved den overdratte immaterialrettsposisjon (jf
del I, pkt. a. 3.1. ovenfor)1.
ii) Da er nok erstatningsinstituttet (i 0. § 55) langt m>
praktisk. Her heter det nemlig (i.f.) at "Selv om gjerning:
mannen har handlet i god tro, kan den fornærmede uansett ski
dens størrelse kreve utbetalt nettofortjenesten ved den ulo'
lige handling".
Som Karsten Gaarder anfører i NIR 1968 (s. 254), er syns
punktet at den som utøver en annens opphavsrett uten hjemme;
ikke skal ha fortjeneste på det. Og dette gjelder altså se!
om krenkeren (her: opphavsrettserververen) ikke har utvis
noen skyld, og selv om den berettigede (dvs. programmets re1
te eier) ikke kan påvise noe subjektivt tap.
Og krenkeren må legge fra seg hele nettofortjenesten.
Når det er sagt må det imidlertid også presiseres at de
bare er nettofortjenesten som er forbrutt, og alle utlegg sc
krenkeren har hatt (eks. lisensavgifter, fremstillingsomkost
ninger, reklameutgifter etc.) bør formentlig kunne trekkes
fra - det er bare merinntekten som kan kreves refundert.2
Hvis vi tenker oss den ikke helt upraktiske situasjon sc
foreligger dersom det kun er mindre segmenter (eller moduler
av den overdratte immaterialrettsposisjon som krenker tredje
manns opphavsrett (eks. ved partielt vanhjemmelsmislighold)
må det etter hva som har vært anført i teorien "skjønnes", c
det kan i slike tilfelle være ytterst komplisert å komme fre
til det eksakte beløp som krenkeren må erlegge til program
mets rette eier.
Den rette eiers krav på refusjon av krenkerens nettofor
tjeneste kan således anses som et regulært berikelseskrav
"krenkeren er...blitt beriket med det beløp et passende hono
3
rar til opphavsmannen ville utgjøre".
iii) Som alternativ til inndragning, er det i 0. §56 g
bestemmelser om at opphavsrettserververens ulovlig fremstilt,
eksemplarer kan overdras til den fornærmede (dvs. til prog
rammets rette eier), og det samme gjelder for trykksatser o<
annet som "utelukkende kan tjene til ulovlig fremstilling el
ler bruk av verket" (datamaskinprogrammet)f
I stedet for inndragning eller overdragelse kan den for-

- 105 -
nærmede også kreve at de ulovlig fremstilte eksemplarer helt
eller delvis skal tilintetgjøres, eller på annen måte "giøres
utjenlig" til ulovlig fremstilling eller bruk.
Og nettopp det sistnevnte sanksjonsalternativet er formo­
dentlig et av de mest praktiske dersom opphavsrettserververen
har fremstilt (ulovlig) datamaskinprogramutrustning. I slike
tilfelle er det nemlig relativt enkelt å "slette" de moduler,
disketter eller magnetbånd som inneholder opphavs-stridig ma­
teriale - noe som f.eks. er adskillig vanskeligere dersom er­
ververen skulle ha fremstilt (ulovlig) brukskunst, bøker el­
ler LP-plater.
Nå skal det riktignok erkjennes at dersom betydelige øko­
nomiske eller kunstneriske verdier på denne måten kan gå tapt,
kan domstolene allikevel etter omstendighetene tillate at den
ulovlig fremstilte programutrustning gjøres tilgjengelig for
almenheten, mot at den rette eier tilstås erstatning og/eller
oppreisning.1 (Men det vil nok høre til sjeldenhetene at dette
"unntaksalternativet" lar seg anvende i tilknytning til data­
maskinprogrammene) .
iv) I tillegg til de forannevnte sanksjoner kan naturlig­
vis den fornærmede anlegge sivilt søksmål mot opphavsrettser­
ververen for å få kjent en bestemt utnyttelse av rettighetene
ulovlig (jfr. NOU 1983:35 s. 116), og som Knoph anfører (i Å.
s. 161) er det ingenting i veien for at opphavsmannen "nøier
sig med å reise fastsettelsessoksmål, for å få avgjort hvor
langt hans rett går".
Særlig i tilfelle hvor det er behov for en rask reaksjon,
vil det kunne oppnås midlertidig forføyning etter tvangsfull-
byrdelseslovens kapittel 15, og i forbindelse med en straffe­
rettslig etterforskning vil det etter omstendighetene kunne
skje beslag etter straffeprosesslovens kap. 17.

(c.3.) Forholdet rette eier - avhender
(c.3.1.) Generelt
Som nevnt ovenfor under pkt. b. (s. 17 flg.), kan forhol
det mellom programmets rette eier og avhenderen (misligholde
ren) være av temmelig mangslungen karakter - og det er derfo
ikke til å undres over at det sanksjonsapparat den rette eie
kan gjøre gjeldende overfor avhenderen varierer alt ette
hvilken situasjon som rent konkret foreligger.
(c.3.2.) Noen supplerende bemerkninger om "oppgjøret" ve
ekstinksjon og vindikasjon
Det tap som den rette eier påføres ved at opphavsrettser
ververen utsletter hans rett, kan han etter hva Falkanger an
fører (J.V.) kreve erstattet av avhenderen - forutsatt at av
henderens urettmessige handlemåte har vært uaktsom eller for
settelig, og forutsatt at avhenderen rent faktisk er søkegod
Har avhenderen vært i god tro, kan derimot den rette eie
i høyden kreve erstattet den berikelse som misligholderen ha
oppnådd ved vanhjemmelstransaksjonen?
Nå er det imidlertid ikke ofte at opphavsrettserververe
har mulighet til å ekstingvere: Det typiske er at det skje
en vindikasjon, og i slike tilfelle vil den rette eier mer
sjeldent kunne påvise noe økonomisk tap. Imidlertid skal ma:
ikke fornekte at et slikt tap allikevel kan oppstå, og bl.a
vil dette gjelde dersom den rette eier må dekke de omkostnin
ger erververen har hatt i forbindelse med tilståelsen av im
materialrettsposis jonen (jfr. s. 10 1), eller dersom opphavs­
rettserververen har utnyttet åndsverket, slik at dette J. ef
tertid fremstår som mindre verdifullt for den rette eier.
I disse tilfellene oppstår det altså spørsmål om ikke dei
rette eier bør kunne kreve erstattet sitt økonomiske tap fr<
avhenderen - og jeg vil tro at han kan gjøre det forutsatt at
avhenderens vanhjemmelsmislighold har vært forvoldt uaktsomt
eller forsettelig.
(c.3.3.) Opphavsrettslovens sanksjonsapparat (kap. 7)
Med unntak av de situasjoner hvor avhenderen tilstår erververen
opphavsretten i strid med forbudet mot videreoverla-

- 107 -
telse i O. § 26 (se s. 28), vil programmets rette eier ikke
kunne gjøre gjeldende opphavsrettslovens sanksjonsapparat mot
avhenderen. V a n h jemmelsmisligholdet krenker nemlig ikke i seg
selv tredjemanns opphavsrett.
I den anledning bør det imidlertid presiseres at NOU 1983
:35 (s. 220) argumenterer sterkt til fordel for å innføre en
ordning med "Ansvar for medvirkning til krenkelse av opphavs­
rettigheter m v", og man skal ikke se bort i fra at innførse­
len av et slikt ansvar i fremtiden vil kunne medføre at van-
hjemmelsmisligholderen foretar en "opphavsrettslig" krenkelse
når han tilstår erververen immaterialrettsposisjoner som helt
eller delvis tilhører en utenforstående tredjemann!

Del III: TREDJEMANNS IMMATERIALRETT SOM "MANGEL" VED
OVERDRAGELSE AV MATERIELL PROGRAMUTRUSTNING1
(a) Innføring i problemkomplekset
(a. 1.) Generelt
(a.1.1.) Presentasjon
I sentrum for den følgende fremstilling står de tilfelle
hvor programerververen kun blir tilsagt (hele eller deler av)
eiendomsretten til en materiell programkopi - og hvor det Sc
i ettertid viser seg at denne (rent "tingsrettslig") ikke kar
"anvendes" som forutsatt, fordi anvendelsen (eller ervervet)
representerer en krenkelse av tredjemanns opphavsrett til det
åndsverk (her: program) som ligger "nedfellt" på eksemplaret.
Forholdet er følgelig at kopierververen ikke tilstås der
"tingsrettslige rettsposisjon" som han objektivt sett og mec
rimelighet kunne forvente ved kontraktens inngåelse.
Årsaken til dette kan for det første være opphavsmannens
lovbestemte enerett til (selv) å kunne "spre" eller "vise" eksemplarer
av det frembragte maskinprogram (jfr. O. §§ 2 og 2 1 )
I disse tilfelle (som nedenfor vil bli drøftet på s. 122)
består følgelig "mangelen" i at kopierververen ikke kan utøve
den faktiske og rettslige rådighet som knytter seg til å vise
eller spre programutrustningen utenfor den private sfære. (Og
det må han naturligvis kunne besvære seg over).
I andre tilfelle kan "mangelen" skyldes at opphavsrettens
innehaver "inndrar" (i vid betydning) det kontraherte eksemplar,
jfr. den adgang han har til dette i § 56, 1. og 2. ledd.
(Begrepet "inndra" nyttes her om den rett opphavsmannen har
til å inndra, kreve overdratt, makulert eller slettet ulovlig

- 109 -
fremstilte eksemplarer).
I slike tilfelle er ikke bare kopierververen avskåret fra
å spre eller vise den tilståtte programutrustning utenfor den
private sfære ; mangelen strekker seg lengre enn som så i det
erververen også ellers på alle måter taper sin mulighet til å
anvende den tilståtte utrustning til databehandling på sine
maskiner. Forholdet er jo nemlig at datamaskinprogrammet inn­
dras - og uten dette kan ikke maskinutrustningen eksekvere et
program.
(a. 1.2.) Terminologi
Misligholdssituasjonen er i dansk og svensk teori kjent
under benevnelsen "Begrænsninger i den aftalte retsposition
som folge af trediemands immaterialrettighed" (Gomard s. 34),
og "Godsets intrång i annans immaterialrått" (L. Hjerner PM).
I norsk rett synes derimot problemstillingen inntil nå å
ha vært relativt lite påaktet, og etter hva jeg har bragt i
erfaring så har hverken den kontrakts-, obligasjons- eller
opphavsrettslige teori satt noe "navn" på denne mangelskate-
gorien.
De eneste som i det hele har forsøkt å legge misligholds-
tilfellene under lupen er etter det jeg kan se det norske ut­
valget som steller med revisjon av kjøpslovgivningen - og ut­
valget tar i NU 1984:5 til orde for å benevne "manglene" under
overskriften "tredjemanns opphavsrett som mangel" (se s. 241,
302, 393 og lovutkastets §§ 23 og 99).
Og dette er da også etter mitt skjønn en svært hensiktsmessig
benevnelse. Som jeg nedenfor skal utdype nærmere er
det jo nettopp i slike tilfelle tredjemanns opphavsrett ("ek-
semplarrett")1 som hefter som "mangel" ved de kontraherte ek­
semplarer - og det ville virke ytterst misvisende om mislig-
holdet skulle rubriseres som "vanhjemmel" eller som "politi-
rettslige mangler".
I den obligasjons- og kontraktsrettslige teori er nemlig
vanhjemmelsbegrepet tradisjonelt forbeholdt de tilfelle hvor
erververen ikke tilstås den (ting3rettslige) eiendomsrett som
2
han ble forespeilet ved kontraktsinngåelsen - og det er jo
ikke dette som er tilfelle når tredjemanns opphavsrett hefter
som mangel ved en kontraktsleveranse. I den misligholdssitua-

sjon som ble skissert i avsnittet over får nemlig programe
ververen eiendomsretten (eller mere praktisk: "bruksretten
til den overdratte programutrustning, forholdet er bare d
at han ikke "konsumerer" tredjemanns rett til spredning
visning i samsvar med hva han kan forvente etter hovedregel'
i opphavsrettslovens § 2 1 .
Mangelen er således snarere av opphavsrettslig- enn <
tingsrettslig karakter, og jeg tror derfor at man gjor klol
i å holde det tingsrelaterte vanhjemmelsbegrepet utenfor di!
se situasjonene. Og ikke desto mindre gjelder dette all dt
tid det hersker enighet om at de alminnelige vanhjemmelsvirl1
ninger ikke skal komme til anvendelse ved denne type mislic
hold. 1
Nå skal det riktignok erkjennes at vanhjemmelsterminolc
gien i ikke uvesentlig grad må sies å ha vunnet igjennom ir
nen EDB-kontraktsretten, se f.eks. DATAFORENINGEN's pkt. 5.4
En tilsvarende begrepsbruk er også lagt til grunn hos Bull (
og 3) s. 143 og 113, samt hos Christophersen/Føyen s. 289. D
sistnevnte stiller seg riktignok noe ambivalente til en sli
begrepsbruk, og det bør i rettferdighetens navn nevnes at d
(s. 290) argumenterer til fordel for å klassifisere manglen
som "opphavsrettslige mangler". (I så måte befinner Christop
hersen/Føyen seg på linje med STATEN pkt. 8.1.3. ) 3
Efter mitt skjønn hefter det dog også en del betenkelig
heter ved å legge til grunn en slik benevnelse - noe som ikk»
minst skyldes at begrepet "opphavsrettslige mangler" lett le­
der tanken inn på den vei at det er noe i veien med den opp­
havsrett som erververen kunne forvente. Og det er jo ikke si­
tuasjonen; det heter i 0. § 49 at overdragelse av et eksemplai
ikke medfører overdragelse av opphavsrett - og det samme me
naturligvis gjelde ved avhendelse av materiell programutrust­
ning. Mangelen består således ikke i at erververen ikke får
en tilsagt immaterialrettsposisjon - men derimot i at erververen
ikke oppnår at avhenderens eksemplarrett (dvs. rett til
spredning og visning) faller bort (dvs. konsumeres).
Og mellom disse to mangelsalternativene er det som en kan
se noe mere enn en helt ubetydelig nyanseforskjell.
Nå kan man imidlertid reise spørsmål om ikke "tredjemanns
immaterialrett som mangel" bør kunne henføres under de "poli-
tirettslige mangler", men til tross for betydelige likhets-

- 111 -
trekk tror jeg ikke det. Den mangelstype jeg skal behandle
her har nemlig ikke sin årsak i et generelt offentlig forbud
- men derimot i at avhenderen ikke tilfredsstiller de forut­
setninger som opphavsrettsloven stiller opp for at retten til
spredning og visning skal konsumeres. (Og det er naturligvis
noe ganske annet enn den politirettslige mangel).
Jeg tror også at det er relativt lite å vinne på å henfø­
re tredjemanns opphavsrett., til de politirettslige mangler :
Teorien har nemlig lagt til grunn at det er ytterst usikkert
hva som gjelder i slike tilfelle - og en subsumering av denne
art bidrer derfor heller til å komplisere rettsbildet enn til
å forenkle det.
Nå skal det riktignok erkjennes at et begrep som "tredjemanns
immaterialrett som mangel" undertiden kan være noe vans­
kelig å "administrere". Begrepet er langt og for de ukyndige
innen immaterialretten temmelig uforståelig - og for praktis­
ke formål har jeg derfor valgt i det følgende, som synonym, å
legge til grunn terminologien "rådiqhetsmangler".
Jeg er imidlertid klar over at dette ikke i enhver henseende
er like heldig da begrepet "rådighetsmangler" nokså lett
kan forveksles med hva som innen svensk kontraktsrett benevnes
qua "rådighetsfel". Og det bør ikke skje: "Rådighetsfel"
nyttes nemlig (innen svensk rett) om den mangelssituasjon som
foreligger dersom "..koparen på grund av foreskrift i lag el­
ler forfattning eller genom beslut av myndighet ej kan utnyt-
tja den kopte egendomen på det satt som han avsett" (Hellner
s. 183)1 og som man kan se er dette snarere tale om en "poli-
tirettslig mangel" enn om "tredjemanns immaterialrett som man­
gel " .
Allikevel har jeg altså valgt å legge begrepsbruken til
grunn, noe som ikke minst skyldes at "rådighetsmangler" fremtrer
som temmelig beskrivende for den type mislighold
som foreligger når programutrustningen gjør inngrep i tredje­
manns eksemplarrett. Forholdet er jo nemlig her at erververen
ikke får den (tingsrettsl ige) rådighet som han normalt
kan forvente (jfr. konsumpsjonsprinsippet i 0 . § 2 1 ), og som
tidligere nevnt gir dette seg typisk utslag i at programut­
rustningen a) ikke kan spres eller vises utenfor den private
sfære, eller b) i at den inndras (i vid betydning) av eksemp-
larrettens innehaver.

(a.1.3.) Den følgende fremstilling - en oversikt
Det må presiseres at drøftelsen i dette innføringsavsnit
tet (pkt. a.) på ingen måte pretenderer å stille opp genere]
le regler. Fremstillingen pretenderer kun å angi enkelte ser
trale utgangspunkter for forståelsen av problemkomplekset, c
vil med dette for øyet især beskjeftige seg med følgende tr
spørsmål:
(1) Hvilken stilling har erververen av en materiell
programkopi i relasjon til datamaskinprogrammets
opphavsrettslige innehaver ?
(2) Hvilke mangelsinnsigelser kan kopierververen gjøre
gjeldende; dvs. hva skal anses som "rådighets-
mangler", og når foreligger slik mangel ?
(3) Hvilke typer "rådighetsmangler" kan rent systematisk
tenkes å oppstå ?
(a.2.) Kan tredjemanns eksemplarrett ekstingveres ?
Forholdet mellom åndsverkslovens §56 og godtroervervslo
vens §1 , kan tilsynelatende by på problemer dersom ulovli«
fremstilt programutrustning overdras en utenforstående tred
jemann.
Etter opphavsrettslovens bestemmelse kan nemlig en slil
programutrustning "inndras" (i vid betydning) av immaterialrettsinnehaveren,
og dette gjelder vel og merke selv om ut-
2
rustningen er overdratt en godtroende erverver.
Nå hjemler imidlertid godtroervervsloven ekstinksjon vec
omsetning av løsøre3- og materiell programutrustning vil sor
regel være av en slik karakter at den faller innenfor loven:
4
virkefelt.
Tilsynelatende står man derfor overfor en "regelkonflikt'
mellom åndsverkslovens og godtroervervslovens bestemmelser:
Opphavsmannen kan kreve programutrustningen "inndratt", mens
erververen kan påberope seg ekstinksjon.5
Og problemet oppstår ikke bare dersom den kontraherte utrustning
er fremstilt ulovlig. Dersom konsumpsjonsprinsippet
i 0 . §21 av en eller annen grunn ikke skulle medføre at erververen
får rett til å spre eller vise den tilståtte prog­
ramutrustning utenfor den private sfære står man overfor et
lignende problem, selv om kontrastene her ikke er like store

- 113 -
som når eksemplarretts-innehaveren krever å få "inndratt" den
tilståtte utrustning.
Løsningen på konflikten er naturligvis enkel, men det kan
undertiden være vanskelig "å se skogen for bare trær":
i) Godtroervervslovens bestemmelser ivaretar bare erver-
verens interesser ved manglende eiendomsrett (eller mere pre­
sist; tingsrett) på avhenderens hånd (tingsrettslig vanhjem-
mel); og loven kommer ikke til anvendelse dersom salgsgjen­
standen, eller avhendelsen av denne, (kun) krenker tredje-
1
manns immaterialrett.
Nå er det imidlertid ikke "manglende tingsrett" som ut­
gjør problemet når programutrustningen gjør inngrep i tredjemanns
immaterialrett. I slike tilfelle eier avhenderen salgs­
gjenstanden (lisensobjektet) ,2 og det er intet som hindrer erververen
i å bli tilstått den tingsrettslige råderett.
ii) Annerledes er imidlertid situasjonen om vi retter opp­
merksomheten mot avhenderens immaterielle rettsposisjon. Ved
overdragelse av et ulovlig fremstilt eksemplar mangler nemlig
avhenderen den immaterialrett som fordres for å kunne frem­
stille eksemplaret, og for å avhende dette til erververen.
Avhenderens manglende rett gir seg utslag i en opphavsretts-
lig krenkelse (samt i en rådighetsmangel), og utløser derved
inndragningsbestemmelsen i 0. §56.
Qua løsøreting står således eksemplar av åndsverk (herunder
materiell programutrustning) i en særegen stilling. Ikke
bare er de underlagt den tingsrettslige eierrådighet, men ek­
semplarene "tilhører" også i en viss grad opphavsmannen i det
de i visse henseende må sies å ligge innenfor opphavsrettens
sfære.
I kraft av sin negative råderett har nemlig også opphavs­
mannen visse rettigheter knyttet til de fremstilte eksemplar av
verket. Denne (immaterielle) "eksemplarrett" følger positivt
av opphavsrettslovens bestemmelser (jfr. §§ 2 og 56), og kom­
mer noe unyansert sagt "i tillegg" til eierens tingsrettslige
råderett.
Opphavsrettslovens § 56 (og § 2) gir således opphavsman­
nen en "immateriell" rett til å inndra eksemplar av verk som
er ulovlig fremstilt, likeledes som bestemmelsene gir ham ad­
gang til å protestere mot spredning og visning av eksemplarene
dersom konsumpsjonsprinsipppet ikke kommer til anvendelse.

Disse rettighetene utgjør en funksjonell del av selve opphavs
retten, og kan derfor - med mindre det foreligger en særskil
hjemmel - ikke ekstingveres}
iii) Den praktiske konsekvens blir derfor at program
ververen må akseptere opphavsmannens enerett til spredning o<
visning av programutrustningen - eller hva verre er: opphavsmannens
krav på inndragning.
Opphavsmannen opptrer nemlig qua immaterialrettsinnehavei
og i slike tilfelle må det tingsrettslige regelverk i "Lov or
godtroerverv av løsøre" stå tilbake.
Undertiden kan imidlertid programerververen ekstingvere
opphavsmannens eksemplar- og inndragningsrett til den over-
dratte programutrustning (jfr. 0. § 56, 3. ledd), og det oppstår
da spørsmål om hvorvidt ekstinksjonsalternativet er er
plikt eller rett for erververen:
Den alminnelige lære er at erververen i slike tilfelle
har valgretten i det han a) kan velge å "beholde" programutrustningen
(jfr. sitt ekstinktive godtroserverv), eller
b) å gjøre gjeldende misligholdsvirkninger overfor avhenderer
Valgretten begrunnes tradisjonelt med at man ikke bør
"tvinge" erververen til å måtte velge en løsning som i reali­
teten medfører et rettstap for irnmaterialrettsinnehaveren, og
som i alle tilfelle virker slik at det blir opphavsmannen soir
får bryet med å gjøre gjeldende et erstatningskrav mot avhenderen
(jfr. uttalelsene i NOU 1979:48 s. 48).
Dertil kommer det at det for avhenderen i utgangspunktet
blir det samme hvilket av løsningsalternativene som gjøres
gjeldende: Han vil nemlig i begge tilfelle kunne trekkes til
ansvar.
Helt sikkert er det at erververen har en slik valgrett
når avhenderen bevisst avhender materiell programutrustning
som han (positivt) vet gjør inngrep i tredjemanns opphavsrett
- og med "ond tro" må vel formodentlig sidestilles de tilfelle
hvor avhenderen "burde ha hatt kjennskap til".
Augdahl mener derimot at erververens valgrett må være av-
skåret hvor avhenderen har vært i god tro (se s. 269), og som
begrunnelse anfører han at avhenderen i slike tilfelle har
"grunn til å beklage sig" over at erververen gjør gjeldende
misligholdbeføyelser.

- 115 -
Etter mitt skjønn bør man imidlertid kunne stille et spm.
tegn ved denne sondringen, i det det avgjørende må være hen­
synet til programerververen og eksemplarrettens innehaver. Og
det beste regelalternativ må da være at opphavsmannen ikke en
gang for alle avskjæres fra å få den overdratte programutrust-
ning "inndratt" (i vid betydning) pga. avhenderens mer eller
mindre gode tro. Og heller ikke bør erververen "tvinges" til
å ekstingvere og dermed til å bli sittende med materiell pro-
gramutrustning som han vet (og som hele omverdenen vet) kren­
ker opphavsmannens eksemplarrett. Dessuten synes situasjonen
å fortone seg nokså likegyldig for avhenderen: Enten han blir
saksøkt om erstatning fra erververen (jfr. prinsippet i K §§
42, 43), eller fra opphavsmannen (jfr. 0 . § 55) må nok være
ham relativt Likegyldig.
Det synes også å være mest i overensstemmelse med ordlyden
i K § 59 at erververen i slike tilfelle har en valgrett
uavhengig av avhenderens evt. gode tro. Etter §59 forutsettes
det bare at "det opplyses" om vanhjemmel for at det objektive
ansvaret skal inntre - og som kjent er også selve konstate­
ringen tilstrekkelig for tredjemanns immaterialrett skal kun­
ne klassifiseres som "mangel" i obligasjonsrettslige henseen­
de .
Nå kan man naturligvis anføre at kjøpslovens § 59 ikke er
anvendelig ved de mangelstyper som drøftes her - og likeledes
kan det hevdes at fordi om mangelsbegrepet er objektivt, så
betyr ikke dette at man også bør legge til grunn en objektiv
standard når det gjelder ekstingvererens adgang til å påberope
seg kontraktsrettens mangelsbeføyelser. Og tilsynelatende
er det meget riktig i dette. Det er tross alt tale om nokså
forskjellige forhold - men allikevel mener jeg altså at den
innfallsvinkel som legges til grunn mht. mangelsbegrepet, og
ikke minst innen K § 59, så absolutt taler til fordel for at
erververen bør kunne påberope seg mangelsreglene uansett om
avhenderens rådighetsmangler er forvoldt uaktsomt, forsette­
lig, eller i god tro.
Augdahls sondring synes da heller ikke å ha vunnet nevneverdig
gehør innen den øvrige kontraktsrettslige litteratur .
Kriiger (K) anfører riktignok (s. 213, note 58) at "det er antatt
at kjøperen uten å tape sine krav kan frafalle sin eks-
tinksjonsrett hvis selgeren er i ond tro, men ellers ikke..".

og et tilsvarende synspunkt forfektes i NOU 1976:34 (side 85
note 2 ).
Imidlertid må det kunne hevdes at disse kildene kun "hen
viser" til Augdahl, og slik jeg ser det tar ingen av dem noe
selvstendig stilling til problemstillingen (hvem tør gå imo
Augdahl ?).
Verd å merke seg er at hverken godtroervervsloven, lovut
kastet til ny lov om kjøp, eller til ny lov om salg av fas
eiendom legger opp til en slik sondring (forsåvidt gjelder d
tingsrettslige rettsmangler), og noen avgjørende rettspraksi
foreligger meg bekjent ikke. Tradisjonelt henvises det i den
ne sammenheng til Rt 1948 s. 610, men man kan være friste
til å spørre hvorfor. Dommen regulerer nemlig noe helt anne
enn en ekstingverers adgang til å gjøre gjeldende kontrakts
rettens misligholdsvirkninger overfor en godtroende avhender
og kan derfor - slik jeg ser det - hverken tas til inntekt fo
eller imot hva Augdahl anfører.1
Avslutningsvis bør det presiseres at problemstillingen p.
ingen måte er upraktisk ved avhendelse av materiell program
utrustning. Det kan i slike tilfelle meget vel forekomme a
avhenderen er i aktsom god tro mht. det solgtes inngrep i 3
2
manns opphavsrett - og skjer dette er det altså min bestemt»
oppfatning at erververen har sin "valgrett" i behold.
(a.3.) Nærmere om tredjemanns immaterialrett
som "mangel"
(a.3.1.) Generelt om mangelsbegrepet
I forbindelse med det pågående revisjonsarbeide innen de
nordiske kjøpslover, har det vært diskutert hvorvidt "godsets
intrång i annans immaterialratt" bør anses som kontraktsretts-
lig mislighold (mangel) eller ikke.
Et alternativ synes nemlig å være at forholdet henføres
til forutsetningslæren - i den forstand at en slik kontrakts-
utvikling ikke er å anse som mislighold, men derimot som en
relevant bristende forutsetning inter partes.
Til nå har rettstilstanden vært ytterst uklar; "..Domsto-
larna ha trevat sig fram på olika vågar: ibland med hjalp av
reglerna om faktiska fei, ibland med hjalp av avtalslagen §33

- 117 -
ibland med hjalp av forutsåttningslåran".1
Synet på rådighetsmangelen som en avtalerettslig ugyldig-
hetsgrunn synes særlig å ha blitt aksentuert innen forarbei­
dene til den kommende svenske kjøpslov, og således anfø­
res det i PM 1982-04-14 at "..vad gåiler svensk rått kan av
godset fororsakat intrång i patent eller annan immaterialrått
inte generellt anses som fei i godset men torde i vissa fall
enligt forutsåttningslåran kunna leda till att kopet anses
2
ogiltigt och alltså går tilbaka".
Støtte for et slikt syn er også å finne i de svenske næ­
ringslivsorganisasjonenes "yttrande" ang. ULIS (se PM 1967-03
-07), UNCITRAL (PM 1979-09-28) og i SOU 1976:66. Også i "ICC-
yttrande" av 1979-12-05 ble spørsmålet "henført" til forut-
settningslæren, og med det samme jeg er inne på det svenske
kildematerialet bør det vel også nevnes at emnet ble underlagt
langvarige forhandlinger i forbindelse med utarbeidelsen
av alminnelige bestemmelser for leveranser til den svenske
stat (SIG 60 og Standard 61), allerede på begynnelsen av 60-
tallet. (Resultatet ble imidlertid her at man valgte å ikke
innta bestemmelser om forholdet i kontraktsformularene) .
Det bør imidlertid presiseres at deler av den noe eldre
svenske teori synes å ligge på en annen linje: Både Rodhe og
Hellner anfører at .Numera åro dock rådighetsfelen accepte-
rade såsom en sårskild typ av fei" (Rodhe s. 89 - se tilsva­
rende hos Hellner s. 184).
I den danske teori er problemstillingen nevnt med noen
få linjer hos Gomard (s. 34), og etter hva jeg kan se systematiseres
rådighetsmanglene her som "rettslige mangler" - dog
uten at dette får noen konsekvenser for hvilke "virkninger"
manglene astedkommer ("I de her nævnte situationer lader reg-
lerne i Købelovens §59 og Gældsbrevslovens §9 sig ikke anven­
de analogt. Ansvar ifaldes i almindelighed næppe uden culpa").
Det danske standpunkt må i så måte sies å ligge på linje
med UN-konvensjonen om internasjonale kjøp, som ble
vedtatt på en diplomatisk konferanse i Wien 1980.
Her er selgerens ansvar for immaterielle inngrep begrenset
i flere henseender. For det første inneholder konvensjonen
i art. 42 en territoriell begrensning , men viktigere er
det at selgerens ansvar også er avgrenset i subjektivt hense­

- 118 -
ende, slik at han bare hefter for "inntrång" som han kjenne
eller burde kjenne til.
Og tilsvarende er situasjonen etter U L I S art. 52, pkt
1-4: Også her tas det til orde for en "caveat-emptor" linje
den forstand at erververen selv må bære tapet dersom det opp
står begrensninger i hans tilsagte rettsposisjon som følge a
tredjemanns opphavsrett.
Av en eller annen grunn synes imidlertid den problemstil
ling at godset kan gjøre inngrep i tredjemanns opphavsrett
ha gått den norske teori hus forbi, og etter hva jeg ha
kunnet spore har problemstillingen ikke vært underkastet noe
analyse innen norsk rett - om man ser bort i fra hva som ha
kommet frem i forbindelse med det nordiske utvalgs anmerknin
ger i forbindelse med revisjonen av kjøpsloven.1
Her anføres det dog (s. 241) at et slikt inngrep i retts
lig henseende er å klassifisere som "mislighold" (og ikke soi
"uriktige forutsetninger"), og formodentlig er da dette ogs
det mest rimelige om man underkaster konfliktssituasjonene e
nærmere undersøkelse.
Nå betyr imidlertid ikke dette at det ikke kan oppstille
vektige argumenter til fordel for å anse godsets inntrång soi
"uriktige forutsetninger" i stedet for å klassifisere kon
fliktssituasjonene som "mislighold". Det kan f.eks. være likt
umulig for avhenderen av materiell programutrustning å kjen
2
ne til et slikt forhold som for erververen.
Og nettopp dette argumentet om at avhendere i alminnelig
het har svært liten mulighet til å få kjenneskap til, og ti
å verne seg mot, at godset krenker tredjemanns immaterialret
har vært tillagt betydelig vekt i diskusjonen om hvorvidt mai
bør anse forholdet som mislighold eller ikke. Mange har hevdet
at det er urimelig å pålegge avhenderen risikoen for det­
te, særlig i de tilfelle hvor avhenderen av godset ikke pro­
duserer (fremstiller) det solgte. En bokhandel som selger da­
tamaskinprogrammer har f.eks. svært liten mulighet til å vit<
om programutrustningens evt. inngrep i tredjemanns opphavs­
rett, og jeg er mer en villig til å innse rimeligheten av ai
"risikoen" for dette reduseres for bokhandleren, ja at det
til og med fratas ham totalt.

- 119 -
Annerledes er imidlertid situasjonen dersom avhenderen og
produsenten er ett og samme subjekt - noe som rent typisk er
tilfelle dersom prograraavhenderen selv har frembragt den kon­
traherte programutrustning på "lisens" fra programmets rette
eier. I slike situasjoner er betenkelighetene adskillig færre
når det gjelder å pålegge avhenderen risikoen for at "godset"
gjør inngrep i tredjemanns rett. Man bør nemlig kunne forven­
te at den som blir tilstått opphavsretten til et åndsverk undersøker
omfanget av den rett han blir tilsagt - og under en­
hver omstendighet er eksemplarfrembringeren i slike tilfelle
adskillig nærmere enn erververen til å bære risikoen for godsets
krenkelse av tredjemanns opphavsrett.
Rimeligheten av en sådan "caveat-emptor" linje har imidlertid
vært trukket i tvil, og som en mellomløsning har det
vært foreslått at rådighetsmanglene bør anses som en "særlig"
type mangel/mislighold - i den forstand at erververen kan på­
berope seg enkelte av kontraktsrettens misligholdsbeføyelser,
men på langt nær ikke alle.
Lars Hjerner anfører om dette i PM 1982-04-14: "..Skarper
man saljarens ansvar att omfatta aven annat an dolusfall blir
det nodvandigt att begrånsa påfoljderna, framfor allt even-
tuellt skadestånd vid intrång i metodpatent. Man kan inte hel­
ler garna utstracka andra felpåfoljder til sådanna fall, såsom
råttelse av fei. Det synes mast lampligt att i sådant fall
begransa påfoljderna till havning och eventuellt darutover
skadestånd beraknat enligt det negative kontraktsintresset.."
l 2
Og på en tilsvarende "mellomlinje" synes Gomard, Hellner,
3 4
Rodhe og NU 1984:5 å ligge.
På denne bakgrunn har jeg i det følgende valgt å anse det
solgtes inngrep i tredjemanns opphavsrett som en kontrakts-
rettslig mangel.
Nå betyr imidlertid ikke dette at erververen i slike til­
felle kan påberope seg alle de sedvanelige misligholdsviknin-
ger. Det kan neppe komme på tale å la avhenderen hefte etter
alle - og hvilke som kan/ikke-kan gjøres gjeldende (ved over-
latelse av materiell programutrustning) vil nedenfor bli pre­
sentert i pkt. (c).

(a.3.2.) Rettslig eller faktisk mangel ?
Hvorvidt programutrustningens inngrep i tredjemanns imma
terialrettsposisjon skal anses som en rettslig eller faktis'
mangel er forsåvidt et rent terminologisk spørsmål så leng*
man ikke av den grunn anteciperer mht. hvilke rettsvirkninge
misligholdet skal føre med seg.
Til fordel for å benevne rådighetsmangelene som faktisk'
taler imidlertid den omstendighet at rettsmanglene innen teo
rien i alminnelighet er forbeholdt de tilfelle hvor det hef
ter mangler ved det kontrahertes tings rettslige bes
kaffenhet . 1
Og det er jo ikke tilfelle dersom godset gjør inngrep
tredjemanns opphavsrett. I slike tilfelle eier avhenderen (o*
erververen) det solgte, og rent tingsrettslig er det sålede;
intet i veien med deres adkomst til det kontraherte.
Tross i dette har imidlertid NU 1984:5 valgt å benevm
rådighetsmanglene som "rettslige", jfr. hva som anføres på s
393 ("..Dersom en immaterialrett unntaksvis hindrer kjøperen:
normale og forutsatte rådighet over tingen, foreligger en man
gel av rettslig art, ofte karakterisert som en særegen slag:
rettsmangel".)
Etter mitt skjønn er ikke dette ubetinget vellykket. Mai
kan nemlig ikke komme i fra at begrepet "rettsmangel" er "be
lastet" i den forstand at det ubevisst leder tanken inn p<
den vei at visse typer rettsvirkninger skal komme til anven­
delse - og det skal som kjent ikke skje ved rådighetsmanglent
(jfr NU 1984:5 s. 241: "Om exempelvis varans anvånding elle:
vidareforsaljning skulle strida mot tredje mans immaterial-
ratt, såsom patent-, varumårkes- eller upphovsratt, bor stad-
gandena om rattsligt fel..inte tillampas...").
Jeg mener derfor at man hadde vært bedre stillet ved i
rubrisere rådighetsmanglene som faktiske - eller som særlig«
i den forstand at de hverken kan henføres til de faktiske el­
ler rettslige mangler.
(a.3.3.) Ulike typer rådighetsmangler. Fellestrekk.
Avgrensninger.
1. Generelt: Rettslig som faktisk er det av stor betyd
å få bragt på det rene hvilken av de følgende rettsposisjone

- 121-
programerververen oppnår - når kontrakten tilsier ham "eien­
domsretten" til det kontraherte (eks. ved kjøp), eller (kun)
en nærmere definert "bruksrett" (eks. ved lisenskontrakter) :
(1) Til tross for at kontrakten tilsier kunden nevnte
rett viser det seg at han må akseptere at tredjemann
inndrar programutrustningen (i vid betydning)
- slik at erververen overhodet ikke kan eksekvere
det tilståtte program på sine maskinanlegg.
(2) Til tross for at kontrakten tilsier kunden nevnte
rett viser det seg at han ikke kan spre eller vise
programutrustningen utenfor den private sfære,
typisk slik at han ikke kan videreselge den, leie
den ut, pantsette den, eller la den bli vist ved
bruk i en spilleautomat etc.
Da virkningene av, og reglene for, de ovennevnte typer av
rådighetsmangler kan være noe forskjellige, er det viktig å
foreta en nærmere grensegang mellom alternativene ut i fra et
generelt rettssystematisk utgangspunkt - og dette vil neden­
for bli gjort under pkt. 2-3. (Når det gjelder grensegangen
mot de øvrige typer rettsmangler, henvises det til s. 13 flg.
ovenfor).
2."Inndragninqsmangler": Uansetc om erververen tilsies
eiendomsretten eller (kun) bruksretten til den overdratte da-
tamaskinprogramutrustning, vil tredjemanns inndragningsrett i
de aller fleste tilfelle representere regulær rettsmangel.
Det vil nemlig høre til sjeldenhetene at erververen kjenner
til at "godset" gjør inngrep i tredemanns rett - men gjør han
det kan han naturligvis ikke påberope seg dette som grunnlag
for mislighold.
Hva inndragningsmanglene går ut på er inngående regulert
i opphavsrettslovens § 56 1. og 2. ledd, hvor det heter at...
"..alle eksemplar av åndsverk eller annet arbeid
som ulovlig er fremstilt, innført eller
gjort tilgjengelig for almenheten her i riket,
kan inndras ved dom til fordel for den fornærmede
eller overdras til ham mot et vederag som
ikke overskrider fremstillingsomkostningene.
Det samme gjelder trykksatser, klisjeer, former
og annet som utelukkende kan tjene til u-
lovlig fremstilling eller bruk av verket eller
arbeidet.
I stedet for innrdragning eller overdragelse

kan den fornærmede kreve at gjenstanden helt
eller delvis skal tilintetgjøres eller gjøres
utjenlig til ulovlig fremstilling eller bruk.
Hvis betydelige økonomiske eller kunstneriske
verdier ville gå tapt, kan likevel retten ef-
ter omstendighetene tillate at fremstilte eksemplar
gjøres tilgjengelig for almenheten mot
erstatning eller oppreisning til den fornærmede"
.
For kopierververen spiller det imidlertid liten roll
hvilket av av de ovennevnte sanksjonsalternativer programmet
rette eier gjør gjeldende. Hva enten programutrustningen bli
inndratt, overdratt, slettet eller makulert er ham knekkend
likegyldig - det sentrale er at kopien(e) tas ut av hans be
sittelse, og at han således avskjæres all rettslig og faktis
råden over programmet.
En forutsetning for at en utenforstående tredjemann ska
skal kunne påberope seg inndragningsbestemmelsen i 0. §56, e
imidlertid at den kontraherte programutrustning er "..ulovli
fremstilt, innført eller gjort tilgjengelig for almenheten he
i riket..", og (kumulativt) at erververen ikke kan påberop
seg unntaksbestemmelsen i § 56, 3. ledd.
Jeg skal nedenfor (under pkt. b.) komme nærmere tilbak
til hva som rent konkret ligger i disse vilkårene .
Det er vesentlig å merke seg at inndragningsretten under
tiden også kan gjøres gjeldende mot den godtroende erverver
men dette gjelder dog ikke dersom erververen i god tro ( kun
overdras enkelte eksemplar av programutrustningen til "priva
bruk" (jfr. §56, 3. ledd).
I slike tilfelle "avgrenses" rådighetsmangelen jfr hva soi
er anført nedenfor under pkt. 3: Programfrembringeren kan ikke
forby erververen å besitte eller bruke den tilståtte kopi,
men han kan nedlegge forbud mot at eksemplaret vises (hvilket
er lite praktisk) eller spres utenfor den private sfære.
Og etter mitt skjønn er det vesentlig å være klar ovei
dette; ekstinksjon av opphavsmannens inndragningsrett medfører
ikke at også eksemplarretten faller bort !
3."Sprednings- og visningsmanqler": Ser vi bort i fra de
tilfelle hvor opphavsmannen kan inndra den kontraherte prog­
ramutrustning, vil rådighetsmangelen hovedsakelig oppstå i
to varianter:

- 123 -
i_) Den ene er de tilfelle hvor det etter kontraktsinngåel­
sen viser seg at erververen ikke kan anvende den tilståtte ut­
rustning som forutsatt, fordi dette representerer et uhjemlet
inngrep i den del av tredjemanns lovfestede immaterialrettspo-
sisjon som normalt ikke er gjenstand for "bortfall" etter
konsumpsjonsprinsippet i opphavsrettslovens §2 1 .
I slike tilfelle vil "rådighetsmangelen" begrense erverve-
rens forutsatte tings- og eiendomsrettslige råderett i samsvar
med hva som positivt er lovfestet om frembringerens enerett til
eksemplarfremstilling og fremføring (for almenheten) i 0 . § 2 .
Når det gjelder nærmere om problemstillingen, og om skjæ-
ingsflaten mellom erververens "tingsrettslige-" og opphavsmannens
"immaterialrettslige" rådighetsutøvelse, henvises det til
hva som er anført i teorien om opphavsretten som en "avgrensning"
(og ikke som en "begrensning") av eiendomsretten.1
Her skal det bare presiseres at i den grad det ovennevnte
i det hele kan sies å representere kontraktsrettslig mislighold
(hvilket jfr. 0. §49, 1. ledd bare unntaksvis vil være
tilfelle), må det antas at vi egentlig har å gjøre med
kontraktssituasjoner hvor det overdras immaterielle rettigha-
ter.
Den (eller de) programkopi (er) som i slike til^lle inr.aår
i overlatelsen har kun til oppgave å besørge at erververen kan
realisere sin utnyttelse av av det immaterielle kontraktsob-
jekt som partene i realiteten slutter avtale om; man overdrar
f.eks. "forlagsretten" til et datamaskinprogram, og "selger"
samtidig en materiell programkopi av programfrembringelsen til
bruk for erververen.
Og i slike tilfelle er det naturligvis svært lite naturlig
å vurdere leverandørens mislighold under synsvinkelen "kontra­
hering av en materiell programkopi".
Kopien/eksemplaret utgjør her bare et kontraktsmessig aks-
sessorium, og åpenbart bør derfor konfliktssituasjonen ses un­
der synsvinkelen "overdragelse av immaterialrett".
Jeg har derfor valgt å henføre disse misligholdstilfellene
til den i del II omtalte misligholdssituasjon: "Vanhjemmel".
Da bruken (dvs selve eksekveringen) at en programkopi ikke
krenker opphavsmannens enerett (jfr hva som er antatt hos Bing

(EDB) s. 40), vil nok denne type "rådighetsmangler" (som alt­
så egentlig ikke er en rådighetsmangel, men derimot en regu­
lær vanhjemmel) bare rent unntaksvis kunne forekomme i prak­
sis ved overdragelse av materiell programutrustning: Det vi!
hore til sjeldenhetene at erververen har forestilt seg at hai
kan utnytte utrustningen på slike måter som omfattes av opphavsretten
-1
ii) Den andre variant er de tilfelle hvor erververen i
kan anvende den tilståtte programutrustning som forutsatt vec
kontraktsinngåelsen - fordi dette representerer et uhjemlet
inngrep i den del av tredjemanns lovbestemte enerett som nor­
malt faller bort (dvs. konsumeres), i samsvar med opp­
havsrettens prinsipp i 0 . §2 1 .
Rådighetsmangelen består her (alene) i at programerverve-
ren ikke "konsumerer" tredjemanns lovbestemte enerett ( til
visning og spredning) i samsvar med hva han i alminnelighet
kan forvente dersom intet annet sies ved kontraktens inngåelse
.
Sagt på en annen måte begrenses kundens eiendomsrettslige
(tingsrettslige) rettsposisjon pga. at datamaskinprogrammets
opphavsrettslige innehaver beholder sin (positivt tilsagte)
rett til spredning og visning utenfor den private sfære.
Innholdet av rådighetsmangelen burde således være klart
nok: Erververen kan ikke spre programutrustningen utenfor den
private sfære, og han kan ikke vise den offentlig.
I dette ligger det for det første at erververen ikke kan
videreselge programutrustningen, og han kan heller ikke leie
den ut, pantsette den, låne den bort etc.
Erververens manglende visningsadgang er derimot mere av
rent "akademisk" karakter. Det knytter seg i alminnelighet få
interesser til å kunne vise en diskett eller et magnetbånd
overfor almenheten - om man da ser bort i fra den visning som
muligens skjer ved eksekveringen av et video-spill på en offentlig
utsilt spilleautomat?
Før jeg går over på å se hvilke vilkår som må være oppfylt
for at opphavsmannen skal kunne beholde sin eksemplar-
rett, bør det presiseres at denne type rådighetsmangler bare
vil kunne foreligge dersom erververen går til innkjøp av den

- 125 -
kontraherte programutrustning. Har han "kjøpt" den har han
nemlig krav på hele eiendomsretten 1 (og herunder også på at
eksemplarretten faller bort jfr. §2 1 ) - men dette er annerle­
des dersom han (kun) er tilsagt en mer eller mindre begrenset
bruksrett (lisensrett).
Jeg nevner dette spesielt, da det i dag er svært alminne­
lig at programerververen (kun) tilsies en sterkt vingeklippet
rett til bruk av den tilståtte programutrustning (se til eks.
2
STATEN og DATAFORENINGEN). Og i slike tilfelle representerer
opphavsmannens eksemplarrett sjelden noen rådighetsmangel ved
3 .
det kontraherte. Årsaken til dette burde være apenbar: Erververen
blir i slike tilfelle nettopp overdratt den tingsretts-
lige rettsposisjon som han ble tilsagt, og opphavsmannens ek­
semplarrett representerer ikke noen begrensning av denne. På
samme måte som at det ikke representerer noen mangel ved en
husleiekontrakt at leietageren ikke kan selge, låne bort el­
ler fremleie den kontraherte bolig, vil det ikke representere
en mangel ved en brukslisenskontrakt at den bruksberettigede
ikke kan spre den tilståtte programutrustning blandt almenhe-
ten. Annerledes er imidlertid situasjonen når det gjelder er-
ververens manglende adgang til å vise eksemplaret utenfor den
private sfære. Her vil det muligens foreligge en rådig­
hetsmangel selv når erververen kun blir tilstått en b-.uksrett
- men synderlig praktisk er vel dette neppe da det i alminne­
lighet knytter seg relativt beskjedne interesser til å vise
et maskinlesbart eksemplar utenfor hjemmets lune arn*
Annerledes er situasjonen i de tilfelle hvor programkun-
den kjøper progranutrustningen, og således tilsies hele eiendomsretten
til det kontraherte. I disse tilfelle, som innen
dagens forbrukermarket er langt fra upraktiske, representerer
omtrent alltid opphavsmannens eksemplarrett en mangel ved det
kontraherte, i det erververens tingsrettslige utnyttelsesad-
gang av eksemplaret viser seg å bli begrenset av tredjemanns
lovbestemte immaterialrettsposisjon. Det er naturligvis grunn
for erververen til å beklage seg over at de programkopier som
han kjøper ikke kan viderselges, leies ut, lånes bort eller
pantsettes - og tilsvarende (selv om det er mindre praktisk:)
at kopiene ikke kan vises. Dette er nemlig rettigheter som en
erverver i alminnelighet kan forvente å bli tilstått når han
tilsies eiendomsretten til et eksemplar av et åndsverk (med
4
mindre det er tale om et musikkverk), og han bør derfor kunne

påberope seg kontraktsrettens misligholdsvirkninger i de til­
felle hvor han ikke får sine forutsetninger tilfredsstillet.
Når jeg skal redegjøre for n å r det foreligger en kont-
raktsrettslig rådighetsmangel i den forstand at programerver-
veren ikke kan spre eller vise den tilståtte programutrust­
ning, bør det først presiseres at det normale er at en slik
rettsmangel ikke foreligger, i det opphavsmannens eksemplar-
rett konsumeres eller faller bort når utrustningen gjøres til
gjenstand for omsetning:
"Når et litterært eller vitenskapelig verk eller
et musikkverk er utgitt, kan eksemplar som
omfattes av utgivelsen, spres blant almenheten
eller vises offentlig. Eksemplar av musikkverk
kan likevel ikke uten opphavsmannens samtykke
leies ut til almenheten"
Bergstrøm uttrykker dette illustrerende på s . 35: "I de fles-
ta fall dar upphovsratten konkurrerar med aganderatten tar
aganderatten over upphovsratten inom området for exemplarråt-
ten" .
Rent systematisk beholder dog frembringeren sin eksem-
plarrett i følgende tilfelle:
(a) Når den kontraherte programutrustning utgjør en
representasjon av et datamaskinprogram som enda
ikke er "utgitt" jfr. Opphavsrettslovens § 8,2.
(b) Når den kontraherte programutrustning evt. ikke
omfattes av denne utgivelsen.
(c) Når den kontraherte programutrustning innehol­
der eksemplar av musikkverk.
(a.3.4.) Når kan erververen påberope seg rådighets-
mangelen ?
Etter sikker kontrakts- og obligasjonsrettslig teori kan
erververen av en ting eller en fordring påberope seg vanhjem-
melsmislighold straks det opplyses at kontraktsobjektet til­
hører en utenforstående tredjemann (jfr. s. 16 ovenfor).
Om det samme gjelder dersom det solgte gjør inngrep i en
utenforståendes immaterialrett er ikke greit i så - men etter
hva det legges opp til i NU 1984:5 (s. 241) skal det samme også
gjelde her.

- 127 -
(b) Hvordan kan rådiqhetsmanqlene rent praktisk
oppstå ? Enkelte typetilfeller
(b.1.) Generelt
Kopileverandørens "rådighetsmangel" har normalt sin årsak
i at den kontraherte programutrustning inneholder musikkverk,
i at den er kopiert til privat bruk med hjemmel i §11 - eller
i at programmet ikke er utgitt eller i at programutrustningen
er utgitt uten opphavsmannens samtykke.
Ut i fra dette har jeg valgt å systematisere den følgende
fremstilling i fire grupper:
-musikkverkstilfellene,
-§1 1 -tilfellene,
-utgivelsestilfellene og
-piratkopieringstilfeilene.
Teoretisk kan kopileverandørens rådighetsmangel også ha
sin årsak i at den overdratte programutrustning (eller dist­
ribusjonen av denne) krenker programmererens droit moral, men
dette er dog mindre praktisk - og tilfellene vil derfor holl
des utenfor i den følgende drøftelse.
(b.2.) Musikkverkstilfellene
At et datamaskinprogram inneholder "musikkverk", er i dag
på ingen måte upraktisk. Over 30% av applikasjonsprogrammene
er i dag programmer for spill og underholdning (jfr. P. Seipel
(NÅR 1984) s. 74), og det hører til sjeldenhetene at ikke dis­
se inneholder ett eller flere musikkverk.
Kanskje spesiellt gjelder dette de deler av programmene
som går under benevnelsen(e) "TV-spill", "videospill" og "interaktive
datamaskinprogrammer". Her blir nemlig musikkverket
fremført over maskinanleggets høytalerinnretning mens prog­
rammene er i sin "attract-" og "play mode" (se Scott (Electr)
s. 14), og i motsetning til skjermbildet (som varierer etter
hvem det er som "spiller" med maskinen), så er det musikkverk
som fremføres konstant og "fast" fra gang til gang.
Det hersker derfor ingen tvil om at det program (eller de
programsekvenser) som eksekverer fremføringen av musikkverket
i opphavsrettslig betydning er et "eksemplar" av verket.

At programutrustningen inneholder musikkverk, stiller den
imidlertid i en særstilling i relasjon til opphavsrettslovens
konsumpsjonsprinsipp, slik dette er kommet til uttrykk i §2 1 :
Det er nemlig forbudt å leie ut "eksemplar" av musikkverk, og
dette gjelder vel og merke selv om eksemplaret som sådant er
fremstilt med opphavsmannens (komponistens) samtykke!
Utleieforbudet i §21 kom opprinnelig med i opphavsretts-
loven i forbindelse med lovrevisjonen i 1961, og det var TONO
som foreslo bestemmelsen idet det "..ved utleie av musikkverk
foreligger et ervervsmoment, og..... et slikt erverv bør ikke
kunne drives uten opphavsmannens samtykke" (se Ot.prp. nr. 26
1959-60, s. 50).
I dag utreder opphavsrettsutvalget å utvide §21, slik at
det innføres et generelt forbud mot utleie av eksemplarer av
datamaskinprogrammer (dette gjelder dog ikke eksemplar av da-
tamaskinprogram som er sammenføyet med en gjenstand) - og etter
hva en har grunn til å tro vil det bli fremsatt forslag om
dette våren 1986.
Begrunnelsen for dette er forsåvidt den samme som den TO­
NO anførte i 1951 (brev av 7. mai 1951); hvis man åpner for
en utleieadgang av maskinprogrammer eller musikkverk kan dette
meget lett komme til å underminere opphavsmennenes økonomi
idet leietageren for en forholdsvis lav sum kan få legal til­
gang til verket. Og med slik tilgang kan leietageren gjennom­
føre lovlig kopiering til privat bruk (jfr. 0 §1 1 ), og forså­
vidt også ulovlig kopiering utenfor dette området.2
Nå har imidlertid ikke programutleie grepet om seg i Nor­
ge inntil i dag - og det er forsåvidt rart om vi sammenligner
situasjonen mad hva som har vært praksis i andre land. I USA
har f.eks. slik utleie vært svsrt alminnelig, jfr. artikkelen
"Software rental companies and contributory infringement of
software copyrights" i The Scott Report (March 1984).
Men i Norge er altså ikke dette tillatt, forutsatt at da-
tamaskinprogrammet inneholder ett eller flere musikkverk. Ut-
leievirksomheten medfører da en opphavsrettslig krenkelse, og
i forholdet mellom partene ("inter partes") vil dette typisk
gi seg utslag i en kontraktsretts1ig "rådighetsmangel". (Når
man erlegger ett leiebeløp til en utleier bør man nemlig kunne
forvente at utleieren har lov til å leie ut kontraktsgjen-
standen, og har han ikke dette foreligger det etter mitt syn

- 129 -
et eklatant eksempel på en "rådighetsmangel".)
Standardiserte datamaskinprogrammer omsettes idag på uli­
ke måter innen software-bransjen: Dels er programutrustningen
gjenstand for salg, dels er den gjenstand for utleie - men en
finner også hybrider av disse kontraheringsformene som f.eks.
"bruksrettsoverdragelser" og "lisenskontrakter".
I denne sammenheng kan det imidlertid være interessant å
undersøke hvorledes disse overdragelsesalternativene forhol­
der seg til utleieforbudet i §21 (Jeg forutsetter i det føl­
gende at programutrustningen inneholder musikkverk):
1."Kjøpskontrakter": Det er på det rene at de regulære
kjøpskontrakter går klar av utleieforbudet i §21 - og det er
derfor (som når det gjelder LP-plater og kassettbånd) tillatt
å selge materiell programutrustning "over disk". I slike til­
felle overdras nemlig programerververen eiendomsretten til det
kontraherte, og han har ikke noen mulighet til å "si fra seg"
eksemplaret etter at han evt. har kopiert det med hjemmel i
opphavsrettslovens §1 1 .
Selve kjøpskontrakten representerer derfor ikke noe inn­
grep i komponistens funksjonelle spredningsrett.
Nå kan man imidlertid reise spørsmål om det ikke representerer
en "rådighetsmangel" ved den solgte programutrust­
ning at ikke denne kan "leies" ut av erververen, f.eks. til
bruk i en spilleautomat eller for at kundekretsen (etter ame­
rikansk mønster) kan kopiere programutrustningen til privat
bruk med hjemmel i §1 1 .
Jeg tror ikke det. Riktignok er det slik at kjøperen skal
tilsies (hele) eiendomsretten til det kontraherte ved et kjøp
(jfr. Kriiger (K) s. 1), men dette får han da også selv om han
ikke har lov til å "leie ut" den tilståtte programutrustning.
Utleieforbudet representerer nemlig en funksjonell del av komponistens
spredningsrett/eksemplarrett, og det er i teorien
lagt til grunn at denne representerer en avgrensning (og ikke
noen begrensning) av den tingsrettslige eiendomsrett.1
Nå betyr imidlertid ikke dette at ikke utleieforbudet kan
representere en mangel ved det kontraherte; det jeg mener å
si er bare at mangelen ikke er noen "rådighetsmangel" på lin­
je med de jeg behandler her. Derimot kan mangelen meget vel
tenkes å være en vanhjemmel, jfr. hva som er anført ovenfor

på s . 123 (pkt. i.) .
- 130 -
2."Opsjonskontrakter": I grenselandet mellom kjøpkontrak-
tene og utleiekontraktene finner en ulike typer "opsjonskont­
rakter" som tillater programerververen å prøve programproduk­
tet for seg selv i en kortere periode, for så - om han liker
programmet - å kunne kjøpe det. Programkunden gis således en
ensidig opsjon på programutrustningen - en opsjon han som re­
gel må betale et mindre vederlag for.
Opsjonskontraktene er spesielt kjent fra det amerikanske
software-marked, hvor de (forståelig nok) har blitt kraftig
imøtegått fra leverandørhold ("...The vendors, however, claiir
that the rental outfits actually are encouraging individuals
to rent the packages for the purpose of illegal copying, and
that the rental companies are aiding and abetting those copyright
violations").1
Vurdert ut i fra norske forhold - og ut i fra utleiefor-
budet i §21 - må nok en slik omsetningsform sies å være en
ren omgåelse av opphavsrettslovens bestemmelser, og jeg vil
derfor tro at avhenderen i slike tilfelle vil krenke opphavs­
mannens enerett. Og dat vil da foreligge en "rådighetsmangel"
3."Postordreorrtsetning m.v.": Moe annerledes er imidlertid
situasjonen dersom avhenderen selger den kontraherte program-
utrustning pr. postordre til erververen. I slike tilfelle vil
nemlig angrefristloven kunne komme til anvendelse, og som man
vet har kjøperen etter denne lov en ensidig opsjonsadgang på
10 dager når det gjelder å si fra seg kjøpet.
Etter mitt skjønn må en slik lovbestemt opsjonsadgang gå
klar av opphavsrettslovens utleieforbud - men jeg innser villig
urimeligheten av dette når det gjelder avhendelse av pro-
gramutrustning til bruk på forbrukermarkedet.
4."Bruksrettsoverdraqelser, brukslisenser etc.": En omsetningsform
som idag er svært populær ved avhendelse av ma­
teriell programutrustning, er at avhenderen (kun) tilsier erververen
en mer eller mindre begrenset rett til bruk av prog­
ramutrustningen: Avhenderen beholder eiendomsretten til det
"solgte", og kunden må erlegge et engangs- og/eller løpende
vederlag for sin besittelse.
Som Christophersen/Føyen anfører (s.28) er grensegangen

- 131 -
mot utleietilfellene i disse situasjoner forsvinnende liten;
og "begrepene synes således å være synonyme". Den eneste forskjell
er etter det jeg kan se den omstendighet at en "bruks-
rettserverver" normalt ikke skal levere tilbake den overdratte
programutrustning, mens dette er annerledes ved "leie" av
l
en ting.
I vurderingen av om bruksrettsstiftelser i materiell pro­
gramutrustning som inneholder musikkverk representerer kren­
kelse av komponistens funksjonelle spredningsrett, spiller na­
turligvis dette momentet om at programutrustningen ikke skal
returneres en ikke helt uvesentlig rolle. Det er nemlig en
presumpsjon for at erververen ikke går inn i en slik kontrakt
utelukkende for å skaffe seg en (legal) kopieringsadgang til
programmet idet han ikke har mulighet til hverken å videreav-
hende eller tilbakelevere det kontraherte.
Nå betyr imidlertid ikke dette at ikke det finnes omset-
ningsformer som tilstår erververen en slik refusjonsrett - og
finner man frem til en slik kontrakt må en kumulativt se på
vederlagserleggelsen for å finne ut om omsetningsformen rep­
resenterer noen krenkelse av utleieforbudet i §21. Et løpende
vederlag (kombinert med en oppsigelsesadagang) bør la "klok­
kene ringe", omvendt dersom erververen har erlagt et engangs-
vederlag (som ikke kan kreves tilbake).
5."Utlånskontrakter"; Selv om det ikke er videre praktisk
bør det presiseres at der ikke er noe til hinder for at prog­
ramutrustning som inneholder musikkverk lånes ut (uten veder­
lag ) .
Oppiiavsrettsloven forbyr kun utleie av slike eksemplarer,
jfr. Ot.prp. nr.26, 1959-60 s. 59.
(b.3.) § 11-tilfellene
Etter hovedregelen i opphavsrettslovens §11, "kan enkelte
eksemplar av et offentliggjort verk fremstilles til privat
bruk" (jfr. Bing (EDB) s. 65), og bestemmelsen er av uovermå-
te stor betydning for datamaskinprogrammene. Det kopieres i
dag enorme mengder programutrustning med hjemmel i denne lovbestemmelsen,
og man har sett tilfelle hvor slike (legale) ko-
2
pier har blitt omsatt via postordre etc .

Og nettopp dette bringer meg over på § 11-tilfellene som årsak
til kontraktsrettslige rådighetsmangler: Dersom man avhender
en programkopi fremstilt til privat bruk (med hjemmel i opp-
havsrettslovens §11) utenfor den private sfære, vil nemlig
dette representere et opphavsrettslig inngrep i immaterial­
retten til programfrembringelsen idet eksemplarer som er frem­
stilt til privat bruk ikke omfattes av "utgivelseskriteriet"
i opphavsrettslovens §21 -1
Fordi om eksemplaret er legalt fremstilt er det mao. ikke
tillatt å spre eller vise det utenfor den private sfære.
Nå kan man imidlertid reise spørsmålet; Når er avhendelsen
og visningen innenfor (respektive: utenfor) "..den private
sfære.." ? Dvs: Når er det tillatt i avhende eller fremvise
en materiell programkopi fremstilt med hjemmel i §11 ?
Skal man besvare et spørsmål som dette, springer det raskt
i øynene at grensen mellom hva som er "offentlig" og "privat"
sfære må dras noe forskjellig, alt etter som man diskuterer
opphavsmannens sprednings- eller visningsrett (jfr. Bergstrøm
s. 29). Ved visning skal den offentlige krets bestå av "..ett
visst antal personer", ved spredning er det tilstrekkelig at
eksemplaret "..har overlamnats till någon person som inte til-
hor den narmaste familje- eller vankretsen" ?
Praktisk betyr dette at man har lov til å gi bort, selge
eller låne ut et legalt fremstilt § 11-eksemplar til sin nær­
meste familie, eller til vennekretsen, men det er f.eks. for­
budt å annonsere slike kopier til salgs i "datablader" eller
distribuere dem via regulære "dataforretninger".
Etter hva jeg har kunnet spore synes det å råde betydelig
usikkerhet på dette området innen EDB-bransjen : Se som illustrasjon
følgende faksimile, hentet fra "MIKRODATA" nr. 3/1984
s. 39:
Takk for et tint blad. Det har V æ r sn'*’ * teste andre
gitt meg m ange gode (og nytti- program m er enn bare spill,
ge) opplysninger Spesielt var M ed vennlig hilsen
Pascalskolcn i forrige nr. A lexander M oan
T O PP! Så har ies en del spers- Breivika 8
mål: 9000 TROM SØ
I: I MD n r 9 står det i a rtik ­
kelen om H vordan tjene penger Svar:
på en datam askin, om forbud I: Ja.
mot kopiering av program vare. 2: I d ette nr. vil blant annei Wi-
Dct icg lurer på. er om del er zaW rite for CBM 64 bli testet.
lovlig å ta cl program >om ikke
er perfekt, ut av et tid ssk rift.
pusse på del, og så forsøke å
selge dei?
H er er del forutsatt at ingen
har copyright på del.

- 133 -
(b.4.) Piratkopieringstilfellene, Counterfeitingstil-
fellene
Nær beslektet med situasjonen over er de tilfeller hvor
den overdratte programutrustning er regulært "piratkopiert" -
dvs. hvor den er fremstilt til annet enn "privat bruk", uten
samtykke av datamaskinprogrammets opphavsmann ("...Med pirat­
kopiering torde i almanhet avses sådan kopiering av upphovs-
rattsligt skyddade verk som sker utan upphovsmannens tilstånd
och som ej utgor kopiering for enskild bruk eller eljest til-
låten kopiering")1
Også i slike tilfelle vil det være forbudt å "spre" eller
"vise" programutrustningen utenfor den private sfære - og i
tillegg kan kopiene inndras (i vid betydning) med hjemmel i §
56 ?
Det vil derfor foreligge et eklatant eksempel på en kontraktsrettslig
rådighetsmangel dersom en slik programkopi blir
overdratt en godtroende erverver, og dette gjelder til og med
om overdragelsen skjer innenfor den private sfære!
Piratkopiering av datamaskinprogrammer er idag blitt et
betydelig problem. Borking3formoder at rettighetshaverne, bare
i USA, taper over 500 millioner dollar i året pga. "piracy
and illicit copying", og i England er det estimert at taps-
4
tallene i 1985 vil overstige 150 millioner pund.
I Norge har vi imidlertid (inntil idag) vært relativt for­
skånet fra slike tilstander - men når det er sagt bør det ik­
ke stikkes under en stol at tapstallene i 1985 (etter hva Tor
Olsen anfører s. 19) vil overstige 15 millioner bare når det
gjelder programvare omsatt med tanke på hjemmecomputere.
Piratkopieringstilfellene er således på ingen måte uprak­
tiske, og etter hva som kom frem i CPW/N nr. 8/1984 omsettes
det månedlig store mengder slik programutrustning pr postord­
re og via datablader her i Norge. Som man kan forstå er dette
- ikke bare for leverandørsiden men også for brukersiden - et
betydelig problem. Som potensiell programerverver vet man at
det er i omløp relativt store kvanta med "ulovlig frembragte"
eksemplarer - og uansett ens gode tro kan disse senere kreves
inndratt (i vid betydning) av opphavsrettens rette eier. Det­
te skaper naturligvis usikkerhet i markedet, og særlig for de
som betaler store summer for programutrustningen er situasjo-

nen vanskelig idet de for det første ikke har noen (praktisk)
mulighet til å bringe på det rene om avhenderen har rett til
å fremstille og spre de kontraherte eksemplar - og idet de
for det annet påføres et betydelig økonomisk tap dersom den
rette eier benytter seg av sin rett til inndragning etter 0 §
56.
Som et ledd i kampen mot piratkopieringen har leverandør-
siden i USA tatt konsekvensen av det dilemma som kundene står
overfor, og ukentlig kan man se annonsekampanjer via databla­
der etc., i hvilke opphavsrettsbesitterne informerer om hvem
som har rett til å selge deres programprodukter. (Som illustrasjon
kan nevnes følgende annonse, inntatt i det amerikanske
video-spill tidsskriftet PLAYMETER/July 15th. 1983:)
SUPER RIM R “
BUYERS BEWARE!!
VENTURE LINE Incorporated, is the
exclusive licensee in North America
and South America of the video
amusement game, SUPER RIDER.
No one other than VENTURE LINE
Incorporated, is authorized to
manufacture, import, or distribute
SUPER RIDER video amusement games
or printed circuit boards in North and
South America.
VENTURE LINE intends to protect
these rights through criminal and civil
prosecution to the full extent of the law.
BUYERS BEWARE!!
y/Ë N n jR Ë

- 135 -
I USA har man sett tendenser til regulær "Counterfeiting"
også når det gjelder omsetning av datamaskinprogrammer - men
med mindre counterfeitprogrammet er ulovlig fremstilt så fal­
ler slike misligholdssituasjoner utenfor hva som drøftes her
idet det kontraherte i slike tilfelle ikke representerer noen
1
krenkelse av tredjemanns opphavsrett.
(b.5.) Utgivelsestilfellene
En kontraktsrettslig rådighetsmangel vil også foreligge i
de tilfelle hvor erververen tilstås eksemplar av et dataprog­
ram som (qua åndsverk) enda ikke er "utgitt" - og hvor dette
holdes skjult for erververen ved kontraktens inngåelse. Nå må
det riktignok erkjennes at det kontraherte eksemplar i slike
tilfelle som regel vil være ulovlig fremstilt - men selv om
ikke det er tilfelle vil det foreligge en slik mangel dersom
f.eks. et legalt fremstilt eksemplar av et skreddersydd prog­
ram omsettes under benevnelsen "utgitt" til erververen.
Begrunnelsen for dette burde være åpenbar. Jfr. "konsump-
sjonsregelen" i §21 er det bare ved omsetning av utgitte ek­
semplarer at sprednings- og visningsretten faller bort - og
som tidligere nevnt er dette ikke rettigheter som rettserver-
veren kan ekstingvere.
Utgivelseskriteriet volder vanskelige problemer i forbin­
delse med datamaskinprogrammene, og Bing (EDB) reiser (s. 74)
rettstekniske innvendinger mot bruken av kriteriet. I praksis
vil imidlertid de fleste standardiserte brukerprogrammer være
gjenstand for "utgivelse" - men jeg erkjenner villig at situ­
asjonen kan være noe mere komplisert for så vidt gjelder de
s.k. spesialtilvirkede- eller "skreddersydde" maskinprogram-
mene.
Under enhver omstendighet må det imidlertid erkjennes at
det er svært lite praktisk at "ikke-utgitte" programmer (dvs.
legalt fremstile eksemplarer av slike) omsettes som "utgitte"
innen dagens programvaremarked - og jeg ser derfor ingen synderlig
grunn til å gå nærmere inn på disse tilfellene her.

(c) Virkninqer av rådighetsmanqler
(c.l.) Forholdet avhender- erverver (kontraktsrelasjonen
(c . 1.1.) Generelt
Spørsmålet om hvilke rettsvirkninger erververen kan gjøre
gjeldende når den overdratte programutrustning gjør inngrep i
tredjemanns opphavsrett, er idag ytterst uklart etter norsk-
og nordisk rett. Hverken kjøpsloven, dens forarbeider eller
den juridiske teori inneholder retningslinjer for slike typer
debitormora - og hadde det ikke vært for at misligholdssitua-
sjonen(e) har vært underkastet relativt omfattende reguleringer
innen kontraktspraksis1, hadde vi stått uten holdepunkter
på området.
Her må det dog presiseres at det er en utvikling på gang.
Jeg har tidligere nevnt at det nordiske kjøpslovsutvalg (i NU
1984:5) har tatt misligholdstilfellene med i sin utredning av
den reviderte kjøpslov, og etter hva man har grunn til å tro
vil den kommende reviderte kjøpslov inneholde bestemmelser om
forholdet i §§ 232, 463 og 994.
Er usikkerheten stor hva gjelder kjøp, er det imidlertid
grunn til å tro at den er enda større hva gjelder overdr
se av "rett til bruk" eller "leie".
Vi har idag ingen generell lov om leie i Norge - og prinsippene
i den spesielle lov om husleie er naturligvis ikke på
noen måte anvendbare ved bruksrettsstiftelse til materiell og
prefabrikert datamaskinprogramutrustning. Også rettspraksis er
svært beskjeden på området, og det finnes meg bekjendt he
ingen samlet fremstilling av norsk leierett som er av nyere
dato.
Resultatet blir derfor at rettsanvenderen må falle tilbake
på mer eller mindre ulovfestede prinsipper innen kjøps- og
obligasjonsretten når han skal finne frem til hva som er den
deklaratoriske bakgrunnsrett ved slike kontraheringer. Han må
så "analogisere" ut i fra disse - og i så måte er det som man
kan se grunn til å tro at den kommende (reviderte) kjøpslov-
givning3 også vil få betydning innen leierettens område.
Av hensyn til fremstillingens omfang er imidlertid den

- 137 -
følgende drøftelse avgrenset til kun å gjelde virkninger av
rådighetsmangler ved kjøp av materiell programutrustning.
I hvilken grad disse "kjøpsrelaterte" misligholdsbeføyel-
sene også kan gjøres gjeldende ved bruksrettsoverdragelser vil
vil bare sporadisk - og da nokså rudimentært - bli diskutert.
Den usikkerhet som råder angående kopileverandørens "ans­
var" for det solgtes inngrep i tredjemanns opphavsrett, har
som tidligere nevnt gitt seg utslag i ulike typer kontrakts-
klausuler innen det praktiske omsetningsliv, og sanunen med de
foreslåtte bestemmelser i NU 1984:5, vil disse bli relativt
utførlig kommentert nedenfor!
Jeg vil i den anledning presisere at det "utvalg" som er
gjort av kontraktsbestemmelser på ingen måte er ment å være
uttømmende: Jeg har kun tatt med klausuler som har vært til­
gjengelige, men det er mitt håp at de medtatte bestemmelser
representerer et representativt utvalg.
(c.1.2.) Avhenderens utbedringsrett
Når man skal vurdere hvilke beføyelser det er naturlig å
"utstyre" erververen med i de tilfelle hvor det solgte gjør
inngrep i tredjemanns opphavsrett, faller det raskt i øynene
at dette er en type "mangel" som det svært ofte vil være mulig
for avhenderen å utbedre.
Vilkår og hjemmelsgrunnlag for avhenderens utbedringsrett
er drøftet ovenfor (s. 46 flg.), og i NU 1984:5 antas det (på
s. 394) at disse i hovedsak bør gjelde tilsvarende ved rådig-
hetsmangelene ("Dette betyr igjen at reglene om mangler gjel­
der tilsvarende, bortsett fra toårsfristen for reklamasjon").
Utbedringen kan naturligvis skje på forskjellige måter:
_i) For det første kan de ulovlig fremstilte eksemplar som
regel "legaliseres" ved at avhenderen yter en økonomisk kom­
pensasjon til opphavsmannen, som normalt sett ikke vil ha in­
teresse i at programutrustningen blir "inndratt" dersom han
tilbys penger (eksempelvis i form av en "lisensavgift") under
bordet.
Et eklatant eksempel på dette så vi bl.a. sommeren 1984 i
forbindelse med KONTIKI DATA'S påståtte krenkelse av opphavs­
retten til DIGITAL'S operativsystem "CPM" (se oppslag i CPW/N

8 .juni 1984 og i Aftenposten 7. og 18. s.m.). Her var forhol­
det at DIGITAL fremsatte krav om en "tilleggslisens" for hver
enkelt programkopi som KONTIKI DATA hadde solgt av operativ­
systemet "KPM", totalt et krav på 154.000.- kroner. Bakgrun­
nen for DIGITAL'S krav var som som de fleste husker "..at man
ved utlisting av Kontiki Datas KP/M-system fant deler av Di­
gitals CP/M system og henvisninger til deres copyright." (Af­
tenposten 7.juni 1984). Som illustrasjon trakk CPW/N nr.11/84
frem følgende to utdrag av utlistingen av KONTIKI DATAS "KPM"
- som begge inneholder henvisninger til "CP/M" og "L RESEARCH"
* 1__ M.p lM.p ,!* * CCDC7DP..en $$$.*
* Y ..... UEeM$pa* * sub=startup. sub. 4*
* AQ..(.U__ Q.y.* * /82 of 02/24/82*
* .8f ...MA.(C .pC.* * L RESEARCH ..*
* ZEUeHM!paQAIki 5* *........ f.M,EI.*
* 6K CP/M-Ver 2.2. * * ........D. D . . . *
* C.ZEUeHMIpaQAI* * ......C0M.$$$ *
Kopileverandørens utbedringsrett er imidlertid i slike tilfelle
fullstendig avhengig av opphavsmannens velvilje - og man
kan naturligvis tenke seg tilfelle hvor den rette eier setter
seg totalt på bakbena eller hvor han forsøker å presse "blod
ut av en sten" ved å fremsette skyhøye vederlagskrav.
ii) Kopileverandørens utbedring må da skje på andre måter
- og i noen tilfelle vil nok den overdratte programutrustning
kunne "ombygges" slik at den ikke lenger representerer ett inn­
grep i tredjemanns opphavsrett.
Det er imidlertid grunn til å merke seg at det i så fall
skal temmelig omfattende forandringer til for at ikke utrust­
ningen fortsatt skal krenke tredjemanns rett (jfr. hva som er
anført s. 48 ovenfor), og i det hele må nok derfor denne form
for avhjelping sies å være av mere teoretisk- enn av praktisk
interesse.
iii) Det kan derfor være vel så praktisk for leverandøren
å istedet foreta en total "omlevering" idet han tilstår er­
ververen et helt annet program som utfører de samme funksjo­
ner (dvs. en fungibel programkopi).
Som man kan se fremstår avhenderens adgang til å utbedre
i de aller fleste tilfelle som et særdeles kostbart alternativ:
Det koster penger å "kjøpe ut" den rette eier, og det er
heller ikke billig å endre eller omlevere programutrustningen
(selv om omleveringen - der dette er mulig - så absolutt bør
sies å være det rimeligste alternativ).

- 139 -
Allikevel vil nok utbedringsinstituttet være et kjærkom­
ment alternativ for misligholderen. Denne er nemlig ofte et
kapitalsterkt firma som ganske enkelt ville gå konkurs om ik­
ke forholdet til kopierververen blir bragt ut av verden.
Utbedring er nemlig den eneste mulighet avhenderen har om
han vil fortsette som aktør på markedet - og ofte er også utbedringen
en kalkulert risiko, vurdert på bakgrunn av opp­
havsrettens karakter av en etterligningsrett (og ikke en pri-
oritetsrett).
Jeg har til nå forutsatt at avhender og produsent av pro-
gramutrustningen er ett og samme subjekt, men dette er natur­
ligvis ikke alltid tilfelle. Materiell programutrustning er i
dag i ferd med å bli standardisert "hyllevare" både i bokla-
der og i s.k. "software-shops" (sowtware-houses), og en slik
avhender vil naturligvis ikke ha økonomisk styrke til å kunne
utbedre ett programprodukt.
Utbedringsinstituttet vil derfor neppe representere noe
velegnet alternativ for slike leverandører.
Etter hva jeg kjenner til er det relativt ualminnelig at
kontraktsformularene inneholder bestemmelser om avhenderens
utbedringsrett ved omsetning av materiell programutrustning;
det alminnelige er at kontraktene inneholder bestemmelser om
utbedringsplikt (se under).
Begrunnelsen for dette burde være åpenbar: Dagens formu­
larer er så godt som uten unntak utarbeidet for å ivareta avhenderens
(dvs. leverandørsidens) interesser, og siden en avtaleregulering
av misligholderes utbedringsrett i de fleste
tilfelle vil svekke leverandørens stilling, er det ikke til å
undres over at slike klausuler glimrer med sitt fravær.
Når det forøvrig gjelder nærmere om misligholderens rett
til å utbedre, henvises det til hva som er anført ovenfor (på
s. 46 flg.), samt i den kontrakts- og obligasjonsrettslige teori
(c.1.3.) Avhenderens utbedringsplikt
De kjøpsrettslige utbedringsproblemer oppstår (snevert) i
to grupper av tilfelle: Ved tilvirkningsforhold hvor resultatet
ikke er blitt tilfredsstillende, og ved salg av industri­

produkter beheftet med fabrikasjonsfeil eller funksjonsmang-
ler.1
I den første gruppen av tilfelle kan en si at utbedrings-
spørsmålene har en nærmere og mere direkte tilknytning ti]
leveringsplikten enn i den siste: "..Man vil langt lettere ak­
septere en plikt for verkstedet til å forsterke noen svake svei-
sepunkter i skroget enn man vil pålegge sportsforretningen å
reparere rifter og fargefeil ved et campingtelt" (jfr. Kriiger
(K) s. 157).
Og tilsvarende er situasjonen ved salg av materiell prog-
ramutrustning. Man må sondre mellom de tilfelle hvor utbed-
ringspl ikten kan sees som en naturlig forlengelse av leverings­
plikten (tilvirking/eksemplarfremstilling av materiell prog-
ramutrustning) , og de tilfelle hvor salget skjer gjennom for­
handlere og leverandører som ikke har sin virksomhet primært
innrettet på produksjons- og reperasjonsoppdrag (salg fra en
boklade, pr. postordre etc.).
1 førstnevnte tilfelle bør leverandøren et stykke på vei
kunne pålegges plikt til å utbedre (i snever forstand) en evt
foreliggende rådighetsmangel. Her vil også situasjonen ofte
være den at misligholdet har skjedd forsettelig eller uakt­
somt, og ordningen med å pålegge tilvirkere utbedringsplikt
ved rettsmangler synes på ingen måte å være utelukket i teo-
2
rien. Som tidligere nevnt vil også ofte misligholdet være en
"kalkulert" risiko fra avhenderens side i disse situasjonene.
Annerledes er imidlertid situasjonen dersom avhenderen er
en bokhandel eller et postordrefirma som har til virksomhet å
videreselge innkjøpt (ofte importert) standardisert og prefa-
brikert programutrustning. Kun de færreste av denne type programleverandører
vil som nevnt ha evne og økonomi til å utbedre
(i snever forstand) en evt. foreliggende rådighetsmangel,
og heller ikke vil de ha mulighet til å "forutsi" tilstedevæ­
relsen av en slik misligholdssituasjon idet programeksempla-
rene i alminnelighet vil være innkjøpt (med tanke på videresalg)
i aktsom god tro.
Ordningen med å pålegge avhenderen en utbedringsplikt sy­
nes da heller ikke å ha vunnet nevneverdig gjennomslag i sli­
ke tilfelle: Kjøpsloven hjemler ikke noen alminnelig adgang
for kjøperen til å kreve mangler utbedret (jfr. Kriiger (K) s.
157). Her skal det riktignok erkjennes at det er en utvikling

- 141 -
på gang idet både NOU 1976:34 og NU 1984:5 legger opp til den
presumsjon at selgeren har en utbedringsplikt så lenge ..ret­
telsen eller utbedringen av mangelen ikke volder ham urimelig
l
kostnad eller ulempe .
Endringen av utgangspunktet (som jfr. NU 1984:5 også skal
o 2
gjelde for rådighetsmanglene - se §§ 36 jfr. 46) vil imidler-
tid ikke få innvirkninger når det gjelder en forhandlers "vi­
deresalg" av materiell programutrustning som gjør "inngrep" i
tredjemanns opphavsrett. Det legges opp til en så forsiktig
utbedringsplikt, at avhenderen som regel vil "gå fri" i slike
tilfelle, grunnet de betydelige tekniske- og økonomiske hind­
ringer som ligger i veien ved denne type kontraktsbrudd.
Men formelt vil altså rettstilstanden bli en annen etter
vedtagelsen av den nye kjøpslovgivningen.
I drøftelsen har jeg så langt bare snakket om utbedringsplikt
i snever forstand, og med det har jeg ment å holde leve­
randørens evt. plikt til å omlevere utenfor.
En særlig bytteregel for artsbestemt gods er stadfestet i
Kjøpsl. §43, og kjøperen har i disse tilfellene rett til å
forlange omlevering (dvs. kreve den mangelfulle gjenstand ut­
skiftet med en mangelfri). Bestemmelsen gjelder uten hensyn
til skyld på selgerens side,3 og en bør derfor kunne presumere
at den vil få betydning dersom den solgte programutrustning
gjør inngrep i tredjemanns opphavsrett - og hvor salget skjer
fra en selvstendig forhandler. Går f.eks. en kunde til inn­
kjøp av et tekstbehandlingsprogram, og viser det seg så at en
utenforstående sansynliggjør at denne programutrustningen er
fremstilt ulovlig, bør således kunden kunne kreve et annet og
fungibelt program fra leverandøren - noe som kanskje er sær­
lig praktisk i de tilfelle hvor leverandøren forhandler flere
forskjellige tekstbehandlingsprogrammer.
I nær forbindelse med erververens adgang til å kreve ut­
bedring av den evt. foreliggende rådighetsmangel, står natur­
ligvis hans rett til å avvise ytelsen - se om dette hos Kai
Kriiger (K) s. 158, og hos Knoph (Oversikt..) s. 449.
Dersom man vender seg mot kontraktspraksis, finner man
raskt at DATAFORENINGEN inneholder bestemmelser om avhende-
rens utbedringsplikt ved rådighetsmangler i pkt. 5.4.b. (rik­

tignok under overskriften "vanhjemmel"), og forholdet regule­
res tilsvarende i STATEN pkt. 8.1.3.4. (under tittelen "plikt
til å avhjelpe manglende opphavsrett").
Går man nærmere inn på disse bestemmelsene vil man finne
at de i ikke ubetydelig grad må sies å gavne kundesidens in­
teresser, og kanskje spesielt gjelder dette DATAFORENINGEN's
bestemmelse. Her heter det nemlig at "Ved vanhjemmel skal le­
verandøren enten skaffe kunden rett til å anvende det retts-
krenkende objekt eller en ytelse med tilsvarende egenskaper",
og som man kan se kan dette bli et meget tyngende kontrakts­
vilkår for avhenderen. Da er merkelignok STATEN mere leveran-
dørvennlig idet pkt. 8.1.3.4. pålegger leverandøren en til­
svarende plikt - men først etter at "..det foreligger endelig
dom mot LEVERANDØREN (KUNDEN) for opphavsrettskrenkelse". (Se
tilsvarende MINISTATEN pkt. 5.1.2. hvor det under overskrif­
ten "hjemmelsmangler ved den leverte ytelse" heter: "..Dersom
den leverte ytelse krenker andres industrielle eller andre
rettigheter (opphavs-, patent-, mønsterrett el.), er LEVERAN­
DØREN forpliktet til å holde KUNDEN skadesløs, enten ved å
avhjelpe manglende rettighet eller skaffe kunden bruksrett til
minst likeverdig ytelse").
Likelydende bestemmelser finner man også hos HONEYWELL
BULL (pkt. 10), samt i D/EDB §17.2. a.1
Etter mitt skjønn er imidlertid disse kontraktsbestemmel-
sene relativt ugunstige for avhendersiden, og særlig gjelder
dette dersom avhenderen kun videreforhandler prefabrikert da-
tamaskinprogramutrustning. Tilstedeværelsen av en rådighets-
mangel vil i slike tilfelle komme like overraskende på selge­
ren som på kjøperen, og det har derfor forbauset meg at ikke
flere leverandører (deriblant dataforeningen) har valgt IBM's
fremgangsmåte. IBM har nemlig inntatt følgende bestemmelse i
sin lisensavtale for programprodukter (Skj. 2145 2/73), og en
kan ikke komme utenom at denne er adskillig mer leverandør-
vennlig enn de bestemmelser jeg har referert over (min under-
strekn.):
"Skulle lisensiert program eller tilleggsmate-
riell bli gjenstand for påstand om inngrep i
opphavsrett eller patent, eller slik påstand
er sannsynlig etter IBM's oppfatning kan IBM enten
velge å utvirke til at kunden fortsatt får
rett til å benytte lisensiert program eller

- 143 -
tilleggsmateriell, eller bytte ut eller endre
dette slik at inngrep ikke lenger finner sted.
Hvis ingen av de ovenfor nevnte muligheter med
rimelighet kan benyttes av IBM, kan IBM si opp
lisensiert program eller tilleggsmateriell med
en måneds skriftlig varsel. Kunden kan imidler-
tid hvis lisensiert program og/eller tilleggsmateriell
ikke er gjenstand for aktuell eller
sannsynlig påstand om inngrep i opphavsrett, i
løpet av en måned etter IBM's varsel om oppsigelse
meddele IBM at han ønsker å beholde lisensen
inntil endelig dom har nedlagt forbud
mot å benytte lisensiert program og/eller tilleggsmateriell,
eller at kravet er blitt tilbakekalt,
og at han forplikter seg til å tre
inn i saken på egen bekostning, og å holde IBM
skadesløs for alle omkostninger og erstatninger
som kan henføres til slik fortsatt benyttelse
etter at slik meddelelse er gitt IBM..".
(c.1.4.) Erververens tilbakeholdsrett
Etter hva jeg kan se, volder instituttet tilbakeholdsrett
ingen særegne vanskeligheter når den kontraherte programutrustning
lider av rådighetsmangler. Kopierververen må her som
ellers kunne holde tilbake så meget av sin ytelse som svarer
til den verdireduksjon rådighetsmangelen påfører det solgte -
med tillegg av det erstatningsbeløp erververen har krav på som
følge av misligholdet -1
I NU 1984:5 er dette lagt til grunn i § 48.2
Nå kan man kanskje anføre at tilbakeholdsinstituttet er
mindre praktisk innen området for programutrustningskontrak-
tene idet erververen her i de fleste tilfelle vil komme under
hånden med det solgtes inngrep i tredjemanns opphavsrett et­
ter at han har erlagt det fulle og hele vederlag.
Tilsynelatende er dette en argumentasjon som har meget for
seg; ihvertfall så lenge man fokuserer oppmerksomheten mot de
rene kjøpskontrakter. Her erlegges vederlaget en gang for al­
le ved overdragelsen av programutrustningen, og her vil føl­
gelig tilbakeholdsinstituttet ha en mere begrenset betydning.
Annerledes er imidlertid situasjonen ved de såkalte "li-
snes-" og "bruksrettsoverdragelser". I disse tilfelle er det
nemlig alminnelig at erververen - i tillegg til å erlegge et
engangsvederlag ved tilståelsen av programutrustningen - også
skal erlegge en løpende avgift, og denne representerer natur­

ligvis et velegnet objekt for erververens tilbakeholdsrett.
Erververens rett til å holde vederlaget tilbake, er bare
unntaksvis regulert innen dagens standardkontrakter. Hverken
DATAFORENINGEN eller STATEN inneholder bestemmelser om forholdet,
og tilsvarende er situasjonen om vi retter oppmerk­
somheten mot HONEYWELL BULL, IBM og D/EDB.
Begrunnelsen for dette er antagelig - som jeg også penset
inn på ovenfor - at de fleste standardkontraktene er utformet
for å ivareta leverandørsidens interesser. Kontraktskonsipis-
tene har derfor ofte søkt å "skjule" kundens rettigheter, og
ofte går endog kontraktsformularene så langt at de "en bloc"
legger til grunn at erververen "..ikke har andre rettskrav og
rettigheter enn de som denne avtale gir uttrykk for".
(c.1.5.) Erververens rett til å kreve "prisavslag"
Med unntak av de situasjoner hvor rådighetsmangelen (kun)
består i at programutrustningen ikke kan "spres" eller "vises"
offentlig, er prisavslagsinstituttet neppe videre praktisk i
de situasjoner det her gjelder.
Begrunnelsen for dette burde være åpenbar: Dersom en pro-
gramerverver etter å ha gått til anskaffelse av en materiell
programkopi opplever at den rette eier krever eksemplaret ma­
kulert, overdratt eller inndratt (jfr. 0.§56), er han natur­
ligvis lite tjent med å få refundert "et forholdsmæssigt af-
slag i kjøbesummen". Her vil han derimot ha refundert alt, og
dette gjelder vel og merke selv om inndragningskravet bare er
partielt. Som Arnholm anfører (s. 288) er man "ikke tjent med
å bli sittende med en lett defekt månerakett selv om man får
den til nedsatt pris", og tilsvarende er situasjonen når man
blir tilstått deler av et datamaskinprogram. Dersom man f.eks
sletter enkelte segmenter av tekstbehandlingsprogrammet Wordstar
fra den diskett man blir tilstått når man går til an­
skaffelse av programmet, vil man nokså raskt erfare at resten
1
av programmet er fullstendig "dødt". Man vil derfor være lite
hjulpet med å få prisavslag - men man skal naturligvis ikke
se bort i fra at det kan tenkes situasjoner hvor prisavslags-
instituttet kan være praktisk.
Annerledes er imidlertid situasjonen dersom rettsmangelen

- 145 -
kun består i at kopierververen ikke kan spre eller vise prog-
ramutrustningen utenfor den private sfære. Her vil kunden fra
tid til annen være interessert i å beholde programutrustnin-
gen mot redusert pris; han kan jo f.eks. fortsatt anvende den
selv til databehandling på sitt/sine maskinanlegg.
Det reviderte kjøpslovsutkast (NU 1984:5) vil etter det
jeg kan se ikke medføre endringer i kjøperens adgang til å
kreve prisavslag. (Forholdet reguleres i utkastets § 39).1
Hva som ovenfor (under pkt. c.1.4.) er anført om kontrak­
tenes regulering av erververens adgang til å gjøre gjeldende
sin tilbakeholdsrett, gjelder tilsvarende for hans adgang til
å kreve prisavslag: Hverken STATEN eller DATAFORENINGEN inne­
holder bestemmelser om forholdet.
(c.1.6.) Erververens rett til å "heve"
Hevning vil formodentlig komme på tale i de fleste av de
tilfelle hvor rådighetsmangelen ikke lar seg utbedre - det
normale vil nemlig være at en slik hindring som det her gjel­
der (og som ikke lar seg utbedre), ikke bare vil være vesent­
lig, men også vil innebære at kjøperens formål med kontrakts­
inngåelsen blir "vesentlig forfeilet".
At dette gjelder hvor den rette eier "inndrar" (i vid be­
tydning) den overdratte programutrustning burde være åpenbart,
og fordrer vel neppe noen nærmere begrunnelse.
Mere tvilsom er imidlertid situasjonen om vi retter oppmerksomheten
mot de tilfelle som foreligger når programerver-
veren selv kan beholde og bruke utrustningen, men hvor mange­
len (kun) består i at han ikke kan spre eller vise den uten­
for den private sfære. Astedkommer denne type rådighetsmangel
hevningsrett ?
Det er på dette området svært liten veiledning å hente i
teori og praksis. Hellner anfører (s. 184) at det "...år dock
fortvarande något osakert, i vad mån våsent1ighetskravet vid
havning (ved rådighetsmangler - min anm.) kan bedomas enligt
felreglerna", og Gomard synes (s. 34) å innta det syn at enhver
form for rådighetsmangel medfører hevningsrett ("Køberen
kan hæve aftalen, såfremt forhandling eller anden udnyttelse
er i strid med trediemands varemærke eller patent..").

På samme linje som Gomard ligger formodentlig Lars Hjer­
ner når han i PM 1982-04-14 anfører at det "synes mest lamp-
ligt att i sådant fall begransa påfoljderna till havning..."
Personlig er jeg av den oppfatning at en foreliggende rå-
dighetsmangel så godt som alltid bør gi erververen rett til I
heve. Det virker nemlig støtende å "tvinge" ett subjekt til å
bli sittende med ett ulovlig frembragt eksemplar - og derson
ikke avhenderen makter å utbedre rettsmangelen er hevningsin-
stituttet den eneste måten erververen kan komme seg ut av situasjonen
på.
Et argument som taler til fordel for hevningsinstituttet
er også at rådighetsmanglene som regel vil påføre det solgte
ett betydelig verdiminus - og dessuten vil det ikke være uva-
nelig at denne type mislighold er forvoldt uaktsomt eller endog
forsettelig.
Konsekvensene av å måtte fastholde ville også bli uhold­
bare for erververen, og som kjent finnes det ikke andre mis-
ligholdsbeføyelser som kan hjelpe ham ut av situasjonen dersom
avhenderens utbedringsrett (-plikt) ikke fører frem.
STATEN inneholder bestemmelser om programerververens hev-
ningsrett (ved rådighetsmangler) i pkt. 8.1.3.5., og det heter
her at "Dersom LEVERANDØREN ikke kan avhjelpe mangelen,
og dette ikke er force majeure, kan KUNDEN heve avtalen....".
Og tilsvarende er situasjonen i DATAFORENINGEN's pkt. 5.4.C.,
riktignok med den forskjell at her er hevningsretten regulert
i forhold til en nærmere definert tidsfrist for misligholde-
rens utbedring: "Dersom leverandøren ikke innen 30 dager opp­
fyller sin forpliktelse etter pkt. b., kan kunden velge mellom
å opprettholde avtalen eller heve den med øyeblikkelig
virkning".
Som vi kan se ligger kontraktsklausulene på den linje at
(straks) det er konstantert at godset gjør inngrep i tredje­
manns opphavsrett (og straks tidsfristen for avhenderens ut­
bedring er overskredet), kan erververen automatisk fremsette
krav om hevning - uten å måtte godtgjøre at misligholdet er
"vesentlig" og at han har "skjellig grunn" til å besvære seg
over det leverte. Og a så måte må bestemmelsene sies å være
relativt kunde-vennlige: Det er ellers i kontraktslivet nokså
alminnelig at erververen må gå til prosess for å få medhold i
sitt hevningskrav, men dette er altså (tilsynelatende) unød­

- 147 -
vendig om man legger til grunn STATEN eller DATAFORENINGEN.
(c.1.7.) Erververens rett til å kreve "erstatning"
Det er idag høyst usikkert i hvilken grad leverandøren er
kontraktsrettslig erstatningsansvarlig for at det solgte gjør
inngrep i tredjemanns immaterialrett.
Naturligvis vil han alltid hefte etter det deliktsretts-
lige culpaansvar - men hvorvidt aktsomhetsnormen bør skjerpes
i kontraktsforholdet, og hvorvidt han bør hefte på et objekt-
tivt grunnlag ved "rettslige-" rådighetsmangler og ved avhen­
delse av artsbestemt gods, er det ikke mulig å gi noe entydig
svar på.
Jan Hellner anfører (s. 184) at "....inskrankningar i rå­
digheten kan bland faktiska fei nårmast jamforas med begrans-
ningar i koparens mojlighet att nyttja egendom for det anda-
mål som han avsett, och de bedomes efter i stort sett samma
principer..".
Dette skulle etter alt og dømme tyde på at rådighetsmang-
lene bør sidestilles med de faktiske mangler, og følgelig un­
derkastes det objektive erstatningsansvar som kjøpsloven på­
legger selgere i §43, 3. ledd.
Imidlertid tar Hellner forbehold (på samme side) idet han
et par avsnitt nedenunder anfører at "....det ar dock fortva-
rande något osakert, i vad mån..de sarskilda forutsattningar-
na for skadeståndsansvar..kan bedømas enligt felreglarna...."
("Eftersom rådighetsfelen ej ar uttryckligen berorda i kopla-
gen och forst på senare tid vackt uppmarksomhet, ar det gans-
ka osakert vad som galler om dem").
På den samme - noe usikre - linje befinner også Rodhe seg,
når han (s. 91) anfører tesen om at "..i huvudsak måste ett
forsok att precisera rattslåget anstå till dess rattspraxis i
en framtid givit den ledning, lagstiftaren icke velat ge...".
Gomard tar derimot (s. 35) positivt til orde for at mis­
ligholdet ikke bør underkastes et objektivt erstatningsansvar
idet han anfører: "I de her nævnte situationer lader reglerne
i Købelovens §59 og Gældsbrevslovens §9 sig ikke anvende analogt:
Ansvar ifaldes i almindelighed næppe uden culpa".
Skal dette få noen konsekvens, må det samme naturligvis

også gjelde for det objektive erstatningsansvar selgeren kan
bli pålagt etter Kjøpsl. §43, 3. ledd: Det er ved avhendelser
av artsbestemt gods at tredjemanns immaterialrett som mangel
som regel oppstår (eks- ved salg av LP-plater, musikkassetter
eller dataprogrammer fremstilt uten samtykke fra opphavsman­
nen), og rådighetsmanglene er både rettslig og faktisk av en
slik beskaffenhet, at det neppe er større grunn til å la av­
henderen hefte objektivt ved salg av artsbestemt gods enn når
det gjelder hans ansvar ved avhendelse av individuelt bestemte
gjenstander.
På samme linje som Gomard ligger "UN-konvensjonen" (1980)
og ULIS art. 52.
Også uttalelser avgitt i forbindelse med den pågående revisjon
av den svenske kjøpslovgivning synes å tale til fordel
for det syn at selgeren ikke bør pålegges et objektivt ansvar
for godsets "intrång" i tredjemanns opphavsrett.
Lignende tanker har gjort seg gjeldende i forbindelse med
fremleggelsen av forslaget til ny revidert kjøpslov i Norge -
NU 1984:5. Det uttales her uttrykkelig (s. 394) at det ikke
er meningen at det objektive ansvaret i utkastets § 47 skal
komme til anvendelse når det solgte lider av en slik mangel.
Og dette gjelder selv om det solgte en en spesies- eller ge-
nusgjenstand: Rådighetsmanglene benevnes som "rettslige-", og
derved er det implisitt (etter NU 1984:5) bestemt at det ikke
er de faktiske mangelsregler som kommer til anvendelse - men
de rettslige-.
Jeg nevner dette spesielt da utkastet i så måte adskiller
seg betydelig fra hva som er tilstanden etter vår gjeldende
kjøpslov av 1907. Etter denne lov er det nemlig ikke automa­
tisk gitt at ansvarsgrunnlaget er subjektivt fordi om rådig­
hetsmanglene holdes utenfor vanhjemmelsbestemmelsen i § 59:
Man har jo stadig den objektive erstatningsregel for artsbestemt
gods i §43.
Etter denne "rundreisen" gjennom dansk, svensk og (kommen­
de) norsk rett, kan det imidlertid være grunn til å "samle
trådene" og se hvordan rådighetsmanglene bør behandles de le­
ge lata etter gjeldende norsk kontrakts-erstatningsrett:

- 149 -
1."Kjøpslovens §42, 2.": For spesiessalgenes vedkommende
inneholder kjøpsloven sin(e) erstatningsbestemmelser i §42, 2.
ledd, hvor det heter at selgeren er erstatningsansvarlig der­
som salgsgjenstanden savner garanterte egenskaper, dersom av­
henderen har handlet svikaktig, eller dersom dersom han har
forvoldt mangelsmisligholdet uaktsomt.
Det bør innledningsvis presiseres at denne erstatningsbestemmelsen
bare vil komme til anvendelse dersom den overdrat-
te programutrustning kontraheres som individuelt bestemt - og
dette er naturligvis uvanlig ved omsetning av standardisert
3
og prefabrikert programutrustning.
Det alminnelige vil her være at programkopiene omsettes
som generisk bestemt; man kjøper f.eks. ett stk. tekstbehand­
lingsprogram av programmet Wordstar, eller ett stk. videospill
av programmet Pac-Man. Derved er man automatisk utenfor K §42
dersom det viser seg å hefte mangler ved det kontraherte - og
som man forstår får derved §42 en relativt beskjeden interesse
så lenge vi konsentrerer oppmerksomheten om omsetning av
standardiserte og prefabrikerte applikasjonsprogramkopier .
Allikevel vil det være for lettvint å gå utenom bestem­
melsen i en gjennomgang som dette. Det kan nemlig hende at
standardiserte datamaskinprogrammer omsettes som spesiesting;
bl.a. vil dette være tilfelle dersom man kjøper den materielle
programutrustningen "brukt" gjennom en annonse i et data­
blad etc., eller dersom den må spesial justeres (skreddersøm).
i.) Tilsikringsbestemmelsen i §42, 2. ledd har voldt betydelige
tolkningsproblemer i teori og praksis. Når er en egen­
skap garantert på en slik måte at kjøperen kan kreve erstat­
ning, ikke fordi gjenstanden er mangelfull men fordi den av­
viker fra selgerens eksplisitte eller underforståtte garanti-
tilsagn - uavhengig av selgerens subjektive skyld1?
Problemet består således i å fastslå rekkevidden og kon-
, 2
sekvensene av selgerens ord, uttrykk og handlemate.
Det ville naturligvis føre for vidt om jeg i en fremstilling
som dette skulle gå i dybden for så vidt gjelder tilsik-
ringsansvaret og dets betydning ved omsetning av prefabrikert
og standardisert applikasjonsprogramutrustning. Til det er
materien alt for stor - og jeg tvinges derfor til å avgrense.

Det som er helt sikkert er imidlertid at det vil høre til
sjeldenhetene at en selger av et datamaskinprogram uttrykke­
lig hever stemmen og uttaler at "dette eksemplaret er legalt
fremstilt, og dette kan du spre eller vise utenfor den priva­
te sfære". Datamaskinprogrammer omsettes idag som "massevare"
over disk, og på samme måte som at musikkelskeren henter ned
sin LP-plate fra forretningens utstillingshylle, vil program-
erververen plukke ut det program han ønsker fra databutikkens
skuff.
Nå forhindrer imidlertid ikke dette at ikke sprednings og
visningsretten kan være tilsikret ved overdragelsen av varen;
lovteksten pålegger selgeren erstatningsansvar ikke bare når
egenskaper ved det solgte positivt er tilsikret, men også når
det "må anses" tilsikret. Hva som ligger i dette er naturlig­
vis meget omstridt (jfr. Kriiger (K) s. 205), men teorien enes
om at kjøpsloven gjør det mulig å innfortolke og underforstå
garantitilsagn når gjenstanden er solgt under omstendigheter
som gjør det rimelig å kreve bestemte og essensielle egenska­
per av det solgte.1 Det klassiske eksempel er at maskinen skal
fungere etter sitt formål, at bilen lar seg kjøre uten direk­
te fare i trafikken o.l., og like innlysende er det slik jeg
ser det at programerververen bør få beholde den tilståtte utrustning
.
Etter mitt skjønn bør derfor programerververen kunne kre­
ve erstatning med hjemmel i tilsikringsbestemmelsen i 542, 2.
ledd dersom det etter kontraktsinngåelsen viser seg at det
dukker opp en utenforstående tredjemann, som med opphavsloven
i hånden (§56) krever inndratt (i vid betydning) programkun-
dens eksemplar.
Dette er da heller ikke annet enn rimelig: Inndragningsbestemmelsen
vil pga. ekstinksjonsregelen i §56, 3. ledd bare
komme til anvendelse ved salg av flere eksemplarer eller hvor
ervervet skjer til annet enn privat bruk (eks. videresalg),og
i slike tilfelle vil nok jvhenderen som regel måtte sies å
være nærmest til å ta støyten for godsets inngrep i tredjemanns
opphavsrett.
Noe vanskeligere er situasjonen når det gjelder de rådig-
hetsmangler som (kun) gir seg utslag i at erververen ikke kan
spre eller vise den tilståtte programutrustning utenfor den
private sfære. Kan slike egenskaper anses "garantert" i kraft

- 151 -
av kjøperens forventning til kontraktsgjenstanden i seg selv ?
Personlig er jeg langt fra sikker - og naturligvis lar det seg
ikke gjøre å svare noe entydig nei eller ja til dette spørs­
målet. Til det varierer nemlig situasjonene for meget alt et­
ter hva slags overdragelse som foreligger. Dersom man går til
innkjøp av en materiell programkopi fra et datafirma, fra en
bokhandel etc., bør man naturligvis kunne forvente å få rett
til spredning og visning (offentlig) - men jeg innser mer enn
gjerne at situasjonen er betydelig annerledes dersom man kjø­
per det samme programmet fra en nær bekjent, som f.eks. har
fremstilt det solgte eksemplar som en §ll-kopi, tatt til pri­
vat bruk. I sistnevnte tilfelle er det nemlig på det rene at
det eksemplaret som erververen blir tilstått ikke omfattes av
programmets utgivelse (og dette vet partene), og det er på en
slik bakgrunn ikke mulig for erververen å fremsette krav om
stilltiende garanterte egenskaper ved det solgte i form av at
dette kan spres eller vises utenfor den private sfære.
ii) I mangelstilfellene vil skyld på selgers side alltid
kvalifisere til ansvar. Dette er unødvendig å si for genus-
kjøperens vedkommende siden ansvaret her er enda strengere,
men kjøpsl. §42 er gitt et innhold som stykkevis stadfester
skyldprinsippet. Bortsett fra det mulige tilsikrings- eller
garantiansvaret hefter nemlig selgeren i tilfelle hvor mangelen
etter kjøpets avslutning er voldt på tilregnelig måte av
selgeren, eller hvor selgeren har handlet svikaktig overfor
k jøperen.
På tross av denne tilsynelatende begrensning er det antatt
i teorien at ansvar også vil inntre i de tilfelle hvor
feilen er forårsaket ved feil begått før kjøpets avslutning,
eller hvor uaktsomhet på selgers side ved avtaleslutningen
medfører tap for kjøperen (slik som f.eks. ved mislighold av
opplysningsplikten). Og dette er naturligvis av vesentlig be­
tydning når vi retter oppmerksomheten mot rådighetsmanglene.
En slik mangel vil nemlig typisk være forvoldt før (eller se­
nest: ved) avtaleinngåelsen: Opphavsmannens eksemplarrett vil
bl.a. hefte ved programutrustningen fra det tidspunkt eksemplaret
er (ulovlig) frembragt.
Sviks-bestemmelsen vil i første rekke komme til anvendel­
se dersom den overdratte programutrustning er ulovlig frem-

stilt, og (kumulativt) dersom selgeren er klar over dette.
Selgeren avhender f.eks. en programkopi som han selv ulovlig
har produsert, eller han "viser" en slik offentlig - f.eks.
ved å trykke en utlisting av programmet i et datablad.
Uansett ora (den godtroende) erververen i slike tilfelle
kun tilstås en utlisting eller en diskett av programmet, kan
han etter mitt skjønn påberope seg erstatningsbestemmelsen i
§ 42, 2. ledd. Det er her tale om regulær svik fra selgerens
side, og mot dette kan naturligvis en kjøper kreve å bli holdt
skadesløs.
iii) Mere praktisk er imidlertid at selgeren kun har f
voldt rådighetsmangelen uaktsomt. Han har kanskje videresolgt
datamaskinprogrammer som han selv ikke var klar over var "pi­
ratkopier", eller han har fremstilt eksemplarene selv i tiltro
til en vanhjemmelsbefengt lisenskontrakt.
I de fleste slike tilfeller vil nok domstolene komme til
at rådighetsmisligholdet er forvoldt uaktsomt. Den som livnærer
seg av å selge materiell programutrustning er naturligvis
langt nærere en den enkelte kunde til å bære tapet dersom det
viser seg at det solgte gjør inngrep i tredjemanns opphavsrett
.
2."Kjøpslovens § 43, 3.": Selgere av artsbestemt gods har
selvsagt også erstatningsansvar ved utvist skyld etc, men som
en konsekvens av at det solgte er fungible- og generiske bes­
temte gjenstander, skjerpes ansvaret i forhold til dette.1
Nærmere bestemt har selgeren av artsbestemt gods et til­
nærmet objektivt erstatningsansvar for tap som oppstår som en
2
følge av forsinkelse og mangler - og jeg ser ingen grunn til
at ikke det samme bør gjelde dersom forsinkelsen eller mange­
len skyldes at det solgte gjør inngrep i tredjemanns opphavsrett
.
Reelt sett henger det strenge ansvaret sammen med at selgeren
ved artsbestemte kjøp har et betydelig større spillerom
ved valg av oppfyllelsesmåter enn spesies-selgeren. Valgad­
gangen ses i seg selv som et agrument for ansvar for trufne
valg, nærmere bestemt ved at man får risikoen for at man mak­
ter å prestere det forventede resultat i forhold til kjøperen
(jfr. Kriiger (K) s. 208).

- 153 -
3."Kjøpslovens § 59": Vanhjemmelsbestemmelsen i K § 59 er
som tidligere nevnt ikke anvendelig ved de såkalte rådighets-
mangler, da rettsmangelen her ikke er av tingsrettslig- , men
snarere av immaterialrettslig art.
Mangelen skyldes nemlig ikke manglende eiendomsrett på
avhenderens hånd, men derimot at opphavsmannens eksemplarrett
(eller inndragningsrett) ikke faller bort (dvs. konsumeres).
Jeg tror på denne bakgrunn at det er direkte galt når J.
Bull (2) (s. 200) anfører at vanhjemmelsbestemmelsen pålegger
avhenderen av materiell programutrustning et objektivt ansvar
for det solgtes inngrep i tredjemanns opphavsrett. Bestemmelsen
er ikke anvendelig ved denne type mangler - like lite som
1 2
den kan anvendes ved det politirettslige mangelsmislighold.
4."Vurdering": Skal jeg etter dette "vurdere" kjøpslovens
ansvarsregler, springer det raskt i øynene at regelverket bør
sies å være relativt strengt mot leverandørsiden.
Forutsetter vi at leverandøren ikke fremstiller program­
kopiene selv, kan det nemlig være like vanskelig for ham som
for kjøperen å undersøke om det solgte gjør inngrep i tredjemanns
opphavsrett. Selgeren vil normalt mangle både økonomi
og evne til å foreta slike undersøkelser - det er nemlig forbundet
med betydelige kostnader å "utliste" og sammenligne
programprodukter med sikte på å klarlegge eventuelle opphavs-
rettslige krenkelser.
I tillegg kommer det at dette langt på vei også må sies
å være praktisk umulig. Det finnes ikke noe "sentralregister"
over opphavsrettslig beskyttede programmer i Norge idag - med
mindre vi tar i betraktning de programmer som nyter beskyt­
telse etter Patentl. §1, pkt 3. Og det er ikke mange.
Allikevel vil altså selgeren bli pålagt et objektivt ers­
tatningsansvar (etter §42's tilsikringsregel eller etter §43)
dersom det solgte gjør inngrep i tredjemanns opphavsrett - og
dette gjelder vel og merke selv om vanhjemmelsbestemmelsen (i
§59) ikke er anvendbar i disse situasjonene. (Her vil det dog
skje en endring ved vedtagelsen av den kommende reviderte loven
idet selgeren da kun vil hefte på et culpa-grunnlag for
det solgtes inngrep i tredjemanns opphavsrett).
Noe annerledes er imidlertid situasjonen dersom kopileve-

andøren selv fremstiller de solgte eksemplarer. I slike til­
felle er betenkelighetene adskillig færre når det gjelder j
pålegge misligholderen erstatningsansvar - rådighetsmanglem
vil nemlig være forvoldt forsettelig eller i det minste uaktsomt
.
5."Kontraktspraksis": STATEN inneholder bestemmelser or
forholdet i pkt. 8. 1.3.6., og det er her det ledende utgangs­
punkt at leverandøren - på visse vilkår - er objektivt erstatningsansvar
lig:
"Dersom LEVERANDØREN som angitt i pkt.8.1.3.5.
ikke overholder sine plikter og/eller KUNDEN
som følge av endelig dom må opphøre å bruke
en eller flere komponenter eller hele- eller
deler av den leverte ytelse som ikke er uvesentlig
i det leverte ANLEGG, er LEVERANDØREN
pliktig til å betale erstatning. Avtalens pkt.
8.1.2.5. kommer tilsvarende til anvendelse."
Tilsvarende bestemmelse inneholdet DATAFORENINGEN i pkt.
5.6., med den forskjell at ansvaret her er begrenset til et
rent culpa-ansvar:
"Ved slike endrede forhold som er angitt i pkt.
5.2.-5.5., kan den part som rammes, med mindre
medkontrahenten påviser at han ikke har
opptrådt uaktsomt, kreve erstatning for dokumentert
økonomisk tap innenfor følgende beg-
rensninger.."
Både STATEN og DATAFORENINGEN inneholder ansvarsbegrens­
ninger (STATEN i pkt. 8.1.2.5. og DATAFORENINGEN i pkt.b.6.),
men det bør presiseres at en slik fraskrivelse neppe vil hol­
de dersom det kommer for dagen at rådighetsmanglene er for­
voldt forsettelig eller uaktsomt: Man kan aldri fraskrive seg
ansvar for egen culpa.

- 155 -
(c.1.8.) Nærmere om spørsmålet: Når kan erververen
påberope seg rådighetsmangelen ?
Et forhold som kan volde problemer når spørsmålet om evt.
rådighetsmangler bringes på bane, er at det ofte vil herske
betydelig usikkerhet og uenighet om hvorvidt den solgte prog-
ramutrustning gjør inngrep i tredjemanns opphavsrett.
Den utenforstående tredjemann vil hevde ja, selgeren nei,
og kunden vil være mer eller mindre usikker.
Særlig er situasjonen i så måte vanskelig for den enkel­
te programerverver. Han vil nemlig ofte bli klemt mellom opp­
havsmannens krav og selgerens avvisende holdning - selgeren
vil nemlig rent typisk stille seg helt uforstående til opp­
havsmannens påståtte eksemplarrett.
På denne måte kommer imidlertid programerververen mellom
barken og veden: Dersom han gjennom sin råden over kontrakts-
objektet krenker tredjemanns opphavsrett kan han senere gjøres
erstatningsansvarlig jfr. opphavsrettslovens §55 (og straffe-
skyldig jfr. §54) - men på den annen side kan han vanskelig
påstå at det foreligger en rådighetsmangel ( i kontraktsrela-
sjonen mellom ham og avhenderen) før det foreligger en retts­
kraftig dom for at godset gjør inngrep i tredjemanns opphavs­
rett .
Det sistnevnte spørsmål vil som oftest måtte avgjøres ved
en domstol. Da sakene typisk vil gjelde store verdier, og da
de også vil være særdeles kostbare å føre, vil både tviste­
gjenstanden og tanken på å få dekket saksomkostningene medføre
at sakene ikke stanser i første instans. -Og på denne måte
kan erververens usikkerhet få en meget lang varighet.
NU 1984:5 drøfter dette problemkomplekset på s. 243, hvor
det bl.a. anføres at "Enligt andra stycket (i §23 - min mrk.)
får påfoljder av rattsligt fei under vissa forutsattningar gø-
ras gallande redan på den grunden att tredje man gor anspråk
på att varan tilhor honom eller att han har en annan sådan råt-
tighet till varan som avses i første stycket".
Begrunnelsen for dette er naturligvis at "....Ett anspråk
från tredje mans sida kan innebåra att koparen, for att kunna
forsvara sin ratt til varan, skulle bli inblandad i en ratts-
tvist som han inte raknat med och som medfor besvar och kostnader
som han inte ar beredd att godta". Tredjemanns krav kan

nemlig gjøre kjøperens stilling usikker og medføre en vesent­
lig belastning for ham, selv om det evt. senere skulle vise
seg at kravet var ugrunnet.
For at kjøperen ikke skal behøve å finne seg i dette, in­
neholder altså forslaget en bestemmelse om at kjøperen i utgangspunktet
kan gjøre gjeldende ".... påføljder av rattsligt
fei mot såljaren redan innan det blivit avklarat, hurvida
tredje mans ansprå1: begransar koparens mojlighet att forfoga
over varan" (NU 1984:5 s. 242):
"Gjør tredjemanns krav på å ha slik rett i
tingen og dette bestrides, foreligger retts-
mangel bare når kravet begrenser kjøperens
mulighet for å rå over tingen og ikke er klart
ugrunnet".
Etter mitt skjønn er den foreslåtte regel en viktig og
riktig regel for disse tilfellene, og som man har kunnet se
har tilsvarende løsninger også blitt lagt til grunn innen
store deler av dagens standardiserte programkontrakter -1
Bestemmelsen reiser imidlertid spørsmål som er vanskelige.
Tredjemanns påstand om at det solgte gjør inngrep i hans opphavsrett
vil nemlig typisk bli fremsatt på et nokså tvilsomt,
eller i hvert fall ikke særlig godt underbygget grunnlag. Man
har f.eks. sett tilfelle hvor det har vært påstått inngrep,
men hvor det for en sakkyndig vurdering synes å være ytterst
tvilsomt om et inngrep egentlig foreligger.
Samtidig kan det for den enkelte erverver være nær sagt
umulig å vurdere påstandens innholdsmessige qahalt (her fore­
ligger det en vesentlig forskjell mellom rådighetsmanglene og
de øvrige - tradisjonelle - rettsmanglene).
Konsekvensen av dette blir derfor at det undertiden kan
virke noe uheldig når lovutkastet legger opp til en slik linje
at rådighetsmislighold skal sies å foreligge så snart tre­
djemann gjør krav på å inneha hindrende immaterialrett, eller
rettere sagt; så snart ikke et sådant krav er klart ugrunnet.
Om man ikke legger relativt strenge kriterier til grunn mht.
begrunnelsen for tredjemanns krav, vil man nemlig raskt komme
opp i den situasjon at kjøperen kan heve pga. temmelig
løst funderte påstander fra tredjemanns side - og det er naturligvis
ikke noen heldig ordning.
Enkelte merknader bør i denne sammenheng knyttes til STA­
TEN pkt. 8.1.3.4.

- 157 -
Etter dette kontraktsvilkåret må det nemlig foreligge en­
delig dom for opphavsrettslig krenkelse før leverandøren for­
pliktes til å stille annen (ny) programvare til kundens rå-
1 2
dighet.' Vilkåret stiller således programerververen betydelig
svakere enn hva som er tilfelle etter den foreslåtte §23 - og
det har derfor vært utsatt for en del kritikk - senest fra G.
Hagen i DATATID 2/85 s. 83 flg. STATENs konsipister (advoka­
tene Arve Føyen og Odd Einar Christophersen) kommenterer Ha­
gens kritikk s. 84-85, og anfører her at "problemet er rela­
tivt hypotetisk og meget sjeldent aktuelt i praksis". Advoka­
tene anfører videre at kopierververen i slike tilfelle enklest
vil kunne løse sitt problem ved å deponere et bruksretts
-vederlag til den som påstår å være "opphavsrettsberettiget",
i det minste inntil spørsmålet er endelig avklaret. "Opphavsmannen
vil normalt være interessert i bruksrettsvederlaget og
svært sjelden i å forhindre brukere i å dra nytte av program-
utrustningen".
Jeg tror det er meget riktig i hva Føyen/Christophersen
anfører her - i det minste er dette den praktiske løsning.
Imidlertid bør det ikke stikkes under en stol at STATENS pkt.
8.1.3.4. er svært leverandørvennlig - noe som bl.a. illust­
reres ved at tilsvarende kontraktsvilkår som regel er å finne
i eldre adhesjonskontrakter ensidig opprettet av leverandør-
siden i Norge.
Et bedre alternativ hadde etter min mening vært om selge­
ren påtok seg plikt til å deponere et bruksrettsvederlag (for
erververens utnyttelse) hos den oppdukkende tredjemann. Dette
er også et standpunkt som har vunnet frem innen deler av den
amerikanske edb-kontraktsrett (jfr. Brandon & Segelstein pkt.
7-29 flg. )

- 159 -
1) Om begrepet "lovbestemte immaterialrettsposisjoner";
se Mogens Koktvedgaard (Immaterialretspositioner) s.
44, 319.
2) Om datamaskinprogrammenes patentrettslige beskyttelse
etter norsk og nordisk rett; se Jon Bing (EDB) s.
21-23, Jørgen Bull (I) s. 25-32, Olof Eklund (ADBJ-)
s. 19, Jytte Lindgård (TfR) s. 257-294, Peter Seipel
(NIR) s. 121-160 og Jacobsson (m.fl.) s. 50.
3) Datamaskinprogrammenes varemerkerettslige beskyttelse
synes å være lite påaktet innen norsk og nordisk
rett. Imidlertid er det intet til hinder for et sådant
vern; se (for amerikansk retts vedkommende) S.L.
Mandell s. 132, Remer s. 113, Scott (Elect.) s. 18,
Scott §2.5., og (for britisk retts vedkommende) Nib-
lett s. 85.
4) Det er idag alminnelig antatt at et datamaskinprog-
ram nyter opphavs- og/eller katalogrettslig beskyttelse.
Se for norsk retts vedkommende Jon Bing (EDB)
s. 23-30, Jørgen Bull (I) s. 33-40 og s. 45-62, samt
Christophersen/Føyen s. 72.
5) Jfr. Patentl. § 3
6) Jfr. Varemerkel. § 4
7) Jfr. Opphavsl. § 2
1) Jfr. Martin Edwards s. 53: "The client will be in an
extremly difficult position if he eventually finds
that the software infringes the rights og a third
party".
2) Se dog Gomard s. 34, NU 1984:5 s. 241, 393, og Koktvedgaard
(TfR) s. 571 fig.
3) Om forholdet mellom ulike lands opphavsrettslover
ved overdragelse av opphavsrettigheter; se Ole Lan-
do s. 301 flg.
1) Om forlagsrettens anvendelse ved overdragelse av
opphavsrettigheter tilknyttet annet enn "litterære"
verk; se Hedfeldt s. 234 og Saxén (med henvisn.) s.
7 og s. 12.

4 - 160 -
1) Jfr. Gomard s. 31
2) Jfr. Saxén s. 77
3) Jfr.. Gomard s. 31
4) Jfr,. Arnholm (0) s. 253
5) Jfr,. Kr. Andersen (K) s. 127
1) Jfr . Bull (2) s. 143
2) Jfr . Koktvedgaard (TfR) s. 571 flg
3) Jfr . Koktvedgaard (TfR) s. 578-■579
4) Jfr . Jacobsen (F) s. 87, Saxén s .
1) Jfr . Bull (2) s. 143
2) Se DATAFORENINGEN pkt. 5.4.
3) Jfr . Christophersen/Føyen s. 290
4) Se STATEN pkt. 8.1.3.
1) Jfr. Opphavsrettsl. §2
2) "Opphavsmannen kan med den begrensning som følgerav
§ 3 helt eller delvis overdra sin rett til å råde
over åndsverket".
3) Jfr. Sandvik/Kriiger/Giertsen s. 80-81
4) Jfr. Opphavsrettsl. §29

1) Jfr. Brækhus og Hærem s. 393
- 161 - s . 8
2) Jfr. Bernitz (tn.fl.) s. 154, Bing (F) s. 47, Brækhus
og Haerem s. 457, 523, Eberstein s. 115, Grundtvig
s. 98, Hessler s. 255, Jacobsen (F) s. 34, Jacobsson
(m.fl.) s. 279, Knoph (Å) s. 139 og Saxén
s. 74, 75.
Kruse (s. 1312) anser derimot at en senere og godtroende
erverver som har utgitt og utnyttet verket
bør kunne ekstingvere immaterialretten, og etter
det jeg kan se gis Kruse støtte av Lund (F) s. 100.
3) Jfr. Nybergh s. 111
4) Jfr. Jacobsen (F) s. 49, Karnov s. 2407 note 78
5) Jfr. Bappert & Maunz s. 286, Biichler s. 58, Elster
s. 31, Isenschmid s. 32, Liidin s. 64, Marwitz undt
Mohring s. 83f.
6) Jfr. Saxén s. 52
7) Jfr. Knoph (Å) s. 139, 304.
1) Fremstillingen under dette pkt. bygger i det vesentligste
på Gustad s. 172-174.
1) Fremstillingen under dette pkt. bygger i det vesentligste
på Koktvedgaard (TfR) s. 571 flg.
2) Jfr. Almén s. 281 note 51, Koktvedgaard (TFR) s. 578
og Ussing (0) s. 131. Se også Arnholm (0) s. 292.
3) Almén s. 580
4) Koktvedgaard (TfR) s. 579
5) Jacobsen (O) s. 224 note 2
6) Jfr. Plesner s. 220
s. 9
s. 10

.11
. 12
. 13
- 162 -
1) Jfr. Jacobsen (F) s. 104f., (0) s. 224, Saxén s. 97
2) Jfr. Jacobsen (F) s. 105, (0) s. 224 note 2, Saxén
s. 97, Grundtvig s. 113.
3) Jfr. Lassen (LoR) s. 446, Plesner s. 218
4) Jfr. Koktvedgaard (TfR) s. 579: "..I de få tilfælde,
hvor sådanne problemer er blevet procederet for de
danske domstole (UFR 34/672 H og 37/683 H), ..synes
man at have lagt vægt på sælgerens positive udsagn
om praktikabiliteten, således at man nærmest står
overfor et alment kontraktretligt garantisynspunkt"
(se forøvrig om dette problem Plesner s. 218 flg.).
1) Jfr. Koktvedgaard (TfR) s. 579
2) Se for dansk retts vedkommende UFR 1926 s. 344 H
3) En slik oppdeling er for patentlisensenes vedkommende
forsøkt av Plesner s. 207 flg., men oppdelingens
prinsipper (ikke de praktiske konsekvenser) virker
langt fra overbevisende.
4) Jfr. Saxén s. 77: "Innehar forlagsgivaren icke heho-
righet att overlata forlagsretten, synes reglema for
saljares hemulsskyldighet i stort sett kunna tillam-
pas, ty i forevarande avseende existerar stor likhet
mellan en saljares och en forlaggsgivares prestation
5) Se Jacobsen (O) s. 223, Plesner s. 207, Saxén s. 77
(note 4), Ussing (0) s. 148 flg.
1 ) Jfr. Saxén s. 77

- 163 -
1) Jfr. Gomard s. 31. "Rechtsmängel können bei Lizenzverträgen
dadurch auftreten, dass der Lizensgeber
dem Lizenznehmer nicht die Momopolstellung zu verschaffen
vermag, die diesem nach dem Vertrag zukommen
solte, sei es, dass das Schutzrecht nich besteht
oder nicht von Bestand bleibt, sei es, dass dem Lizenzgeber
die Verfügungsbefugnis über das Schutzrecht
fehlte oder dass seitens Dritter Verbietungs-
rechte gegenüber dem Lizenznehmer geltend gemacht
werden können oder dass er die Benutzung durch Dritte,
obgleich das im Vertrag nicht vorgesehen war,
hinnehmen muss" (Lüdecke & Fischer s. 610).
2) Jfr. Gomard s. 31
3) Jfr. Augdahl s. 276, Arnholm (0) s. 95, Lund (LoR)
s. 90, Krüger (P) s. 215, Villars-Dahl s. 53.
4) Jfr. Arnholm (0) s. 253, Gustad s. 172 note 2, Krüger
(K) s. 70, 212.
1) Jfr. Augdahl s. 267
2) Jf r . Gomard s. 31, Gustad s. 172
3) Jfr. Andersen (K) s. 128, Arnholm (0) s. 255
4) Jfr. Arnholm (0) s. 255, Gomard s. 31
5) Jf r. Andersen (K) s. 128
6) Jfr. Augdahl s. 280
1) Jfr.
dahl
Andersen (K) s. 128, Arnholm
s. 270.
2) Jfr. Knoph (Å) s. 139, Saxén s. 74 flg.
3) Jfr. Jacobsen (F) s. 79.
4) Jfr. Heidenreich s. 103.
(0) s. 255
s. 14
s. 15
s. 16

.17
. 18
- 164 -
1) Jfr. Saxén s. 77: "For forlaggarens ratt att yrka
på havning jamte skadestånd kan icke kråvas, att
talan dårforinnan våckts av forlagsrattens verk-
lige innehavare".
2) Jfr. B. Niblett s. 5: "Stealing a program ?"
3) Om dette begrepet; se Grundtvig s. 139, Jacobsen
(F ) s . 87 note 1.
1) 628 F .2nd (7th Cir. 1980)
2) Dommen er referert hos Mandell s. 138
3) Se f.eks. tilfellene referert under overskriften
"Programkopiering" i HJEMMEDATA nr. 5, 1983 s. 16:
I H jem m edata nr 4 1985 slod det el spill
for Am sirad C P C 464, kall Månelan-
ding. Jeg vil bare få opplyse al John
Inge Aksnes, som har sendi inn spillei.
ikke har laget det. Spillet stod nemlig
irykt i Your C om puter nr I 1985, da kalt
M oon Reseuc. De eneste forandringene
er ai linjene 1-4 og 315-328 er nye, 3 variabler
har fått nye navn og at REM-
linjene er oversatt til norsk. Er det da
nok å skrive av et program fra et blad,
forandre noen variabclnavn osv. og så
sende program m et inn til et annei blad?
Jeg tror ikke det. men det kan jo være
at enkelte andre oppdager at dette spillet
har vært irykket i Your C om puter __________________________________________
far, og gjør dette med andre program ­
m er og sender de inn til andre blader.
Det ville være fint om H jem m edata
skrev litt om dette, i et ellers så utmerket
blad.
Fredrik Nordbakke
Gamlebrevik vei
1555 Son
Jeg så i H jem m edata nr 2 1985 et godt
program for Spcctrum I6/48K, «Funk
sjonstaster». Men det ergret m egat programmet
som skulle vært skrevet H.C.
Nilsen og B.T. Eriksen, var nesten ren
avskrift av Robert Youngs program
«f unction keysoi Your C om puter april
1984
Jeg synes det er utrolig Irekt å bare forandre
på linjenumrene. oversette de få
tekstene til norsk og så si at de har skrevet
program m et. Det er mulig at de to
«program m ererne» hadde fått tillatelse
av Roberi Y oungog Your Com puter til
å kopiere p rogram m et, men i så fall burde
det ha vært oppgitt, og de skulle ikke
fålt hele 30() kr for program met.
Tormod Volden
Vi skjønner godt lesernes indignasjon
over der som her har skjedd: vi deler den
100%. Vi prøver selvfølgelig å luke ul
programmer som er a vsk rifter fra andre
publikasjoner, men det er dessverre
umulig å gjøre denne sjekken så vanntett
at dei ikke skjer glipp som i disse tilfellene.
Innsendte programmer skal være egenproduserte.
Vi er ikke interessert i programmer
som er oversane kopier fra
f. eks. engelske blader. Hvis vi ville trykke
et program fra el av disse bladene,
ville vi be om tillatelse og oversette teksten
selv Del er heller ikke nok d gjøre
smi) forundringer som å endre variabel-
navn, stokke subrutiner osv., fo r t) kuri
ne kalle programmet sitt eget.
Men man kun selvfølgelig bruke ideer til
spill og rut mer i egne program, men ren
avskrift godtas ikke. Dere som sender
inn programmer, vær sa snill d spar oss
fo r slike episoder, det er nemlig ikke
første gang. (Programmet Snake 64 i nr
6 1984 var skrevet av etter januarnummeret
av Computer and Video Games.)
Hvis ikke vi oppdager hvor programmet
opprinnelig stammer fra, vil leserne
gjøre det.
Red

- 165 -
1) Om slike overdragelser; se Jon Bing (EDB) s. 50 flg,
Jørgen Bull (NÅR) s. 85 flg. og NOU 1985:6.
2) Jfr. Bull (NÅR) s. 90: "...Ved ansettelsesforholdets
opphør hender det at den tidligere arbeidsgiver og
arbeidstager kommer i konflikt med hverandre nar ar-
beidstageren vil utnytte programmet. Arbeidsgiveren
kan hevde at hans tidligere arbeidstager krenker hans
opphavsrett, mens arbeidstageren påberoper seg sin
egen know-how og yrkesfrihet. Uten avtale kan slike
konflikter bli vanskelige.."
"..Det hender også at arbeidsgiveren hevder at hans
rettigheter er krenket dersom den tidligere arbeidstager
lager et nytt dataprogram med tilsvarende funksjoner
som det gamle..".
3) Jfr. Opphavsrettsl. §28
4) Jfr. Bing (F) s. 46
5) Grundtvig definerer s. 139 plagiat som "..Udgivelsen
av fremmed Aandsarbejde som eget".
6) Jfr. Bull (I) s. 38, Knoph (0) s. 622
7) Jfr. Knoph (0) s. 622
8) Jfr. Bull (I) s. 36
1) Jfr. Bull (I) s. 38, Nielsen s. 9, Borking s. 206
2) Jfr. Bing (F) s. 15
3) Jfr. Bing (F) s. 15, Niblett s. 41, Scott §3.18.
4) Jfr. Koktvedgaard (Immaterialretspositioner) s.127,
Nielsen s. 9.
5) Jfr. Nielsen s. 9
6) Jfr. Bing (EDB) s. 31, Borking s. 210
7) Jfr. Nielsen s. 9: "..Sådanne dobbeltfrembringelser
kan formentlig forholdsvis let forekomme ved edb-
programmer" (?)
8) 462 F.Supp. 1003 (N.D. Tex. 1978). (Saken er referert
hos Mandell s. 128).
s. 19
s . 20

.21 - 166 -
.22
.23
1) Jfr. Bing (EDB) s. 31-32
2) Jfr. Bing (F) s. 15
3) Jfr. Mandell a. 128
4) Se Morrissey v. Procter & Gamble Co (1967 USA), referert
av Mandell s. 128 (379 F.2d 675 - 1st Cir.
1967) .
5) Jfr. Bergstrøm s. 17
6) Jfr. Weincke s. 46
1) 547 F. Supp. 999 (N.D. 111. 1981).
2) Dommen er referert hos Scott §3.43.
3) 462 F. Supp. 1003 (N.D. Tex. 1978).
4) Jfr. Bing (EDB) s. 38, Scott §3.44.
5) Jfr. Bing (EDB) s. 38: "..Det virker her kunstig å
snakke om en bearbeidelse - forholdet mellom de to
programmene blir nærmest som forholdet mellom dokumentasjon
og program."
6) Jfr. Lassen (Studiemateriale..) s. 40: "Samleverk
er i mange henseender beslektet med sammensatte
verk, men ved samleverket har man en opphavsmann
også til selve sammenstillingen av verkene, en redaktør
eller annen sammenstiller, som gjennom selve
utvalget og ordningen av enkeltverkene gjør en
slik skapende, individuell åndsinnsats at også hans
ytelse må karakteriseres som et åndsverk.."
1) Om slike verk; se Lassen (Studiemateriale..) s. 38,
43 flg.
2) Jfr. Lassen (Studiemateriale..) s. 38
3) Slik også Lassen (Studiemateriale..) s. 38
4) Jfr. Opphavsrettsl . §6
5) Jfr. Sameiel. §10
6) Jfr.
38.
Bull (NÅR) s . 86, Lassen (Studiemateriale)
7) Jfr. Bing (EDB) s. 52 flg., Bull (NÅR) s. 86
8) Jfr. Bing (EDB) s. 52 flg.

- 167 -
1) Jfr. Bing (EDB) s. 52: "Dette er ofte løsningen når
det er snakk om store programsystemer hvor det er
nødvendig at flere arbeider parallelt".
2) Jfr. Bing (EDB) s. 52
3) Jfr. Bing (EDB) s. 52. (Om slike verk: se Lassen
(Studiemateriale..) s. 40.
4) Jfr. Bing
5) Jfr. Bull
innf løkte i
duks jon av
6) Jfr. Bing
1) Jf r. Bing
2) Jfr. Bing
3) Jfr. Bing
4) Jfr. Bull
Man kan således få meget
5) Man har pa: siler til dette i den vitenskapelige
litteratur, hvor f.eks. en geometrisk figur eller
en tabell er del av teksten, og hvor det er denne
delen - som ikke har selvstendig åndsverkkvalitet -
som kopieres. Dette vil ikke være en krenkelse av
den første opphavsmannens enerett etter åndsverkloven,
men kan jo etter omstendighetene være en krenkelse
etter konkurranseretten eller katalogregelen
i opphavsrettslovens §43.
b) Jfr. Hov s. 150-154, 236-260.
1) Jfr. Vgml. §2
2) Jfr. Jacobsen (F) s. 79, Knoph (Å) s. 77 og Saxén
64.
3) Jfr. Jacobsen (F) s. 51
3.24
s. 25
s. 26

s.27 - 168 -
.28
.29
1) Jfr. Vgml. §2
2) Jfr. vedlagg nr. 2, s. 169 nedenfor. (Se for for-
lagskontraktenes vedkommende; Jacobsen (F) s. 38).
3) Jfr. Jacobsen s. 38, Knoph (Å) s. 137
4) Jfr. Jacobsen (F) s. 38: "Derimod er det mere tvivl-
somt om ophavsmanden er bundet ved retshandler,
hvorved han overdrager ophavsret til et ubestemt
antal fremtidige værker. Ofte træder en ophavsmand
i et fast kontraktsforhold til et forlag..etc, idet
han overdrager erhververen forlagsret.. til de værker,
han måtte producere indenfor en fastsat kont-
raktsperiode. For så vidt medkontrahenten her virkelig
bindes til at udgive.. disse værker, når de
fremkommer, og der ikke blot er tale om, at medkontrahenten
sikrer sig en forkøbsret, vil sådanne overdragelser
være bindene.."
5) Jfr. Jacobsen (F) s. 38, Knoph (Å) s. 137: "Å gjøre
sig til slave av en forlegger for all fremtid er
nemlig så strekt et inngrep i hele personligheten
at rettsordenen ikke kan tillate det.."
1) Jfr. Jacobsen (F) s. 39
2) Jfr. Jacobsen (F) s . 39, Knoph
3) Jfr . Arnholm (A) §§ 23-31, Hov
4) Jfr. Bing (F) s . 114 , Kanter s
1) Jfr. Bing (F) s. 114 flg.
2) Se f.eks. vedlegg nr. 1 (s. 67) og nr. 2 (s. 169);
ingen av disse "overdragelseskontraktene" inneholder
bestemmelser om forholdet.
Annerleder er imidlertid situasjonen innen forlagsbransjen;
se NORMALKONTRAKT/FAGL. pkt. 15.1 og
NORMALKONTRAKT/SKJL. § 15.
3) Jfr. Bing (F) s. 47 flg.

1) Jfr. Bing (F) s. 47-48
2) Jfr. Bing (EDB) s. 54, Bull (NÅR) s. 86
3) Jfr. Bing (F) s. 48, Jacobsen (F ' s. 91
- 169 - s.30
1) Jfr. Bull (NÅR) s. 86-87: "Det produkt som frembringes,
dataprogrammet, har forøvrig lite til felles
med de tradisjonelle åndsverk. Selv om dataprogrammet
kommer inn under opphavsretten rent prinsipielt,
preges de i langt større grad av teknisk funksjonalitet
enn av kunstnerisk opplevelse. Et program som
det ligger en stor individuell og original skaper-
innsats bak, kan vise seg å være praktisk uanvende-
lig og derfor verdiløst. Den kunstneriske kvalitet
må vike for teknisk og funksjonsmessig kvalitet...".
2) Jfr. Bing (F) s. 48
3) Jfr. Bull (T) s. 38
1) Jfr. pkt. a.2. (med henvisn.) ovenfor
2) Jfr. Brækhus og Hærem s. 416
3) Jfr. Arnholm (T) s. 79, Brækhus og Hærem s. 417, og
Knoph (R) s. 267 flg. (Mots: Rt 1957 s. 275).
4) Jfr. Arnholm (T) s. 79: "Muligheten for rettstap ved
passivitet må f.eks. foreligge hvis A vet atBi god
tro er i ferd med å trykke en bok som krenker A ’s
opphavsrett..."
5) Jfr. Knoph (R) s. 267
6) Jfr. Knoph (R) s. 267
7) Her kan man merke seg en dansk dom i UfR 1965 s.447:
"En lampeskjerm som A hadde fremstillet, hadde opp-
havsvern.. , og en skjerm som B hadde bragt i handelen,
krenket A's opphavsrett. Skjønt A hadde kjent
til forholdene i fem år før han protesterte, hadde
han ikke forspilt sin rett ved passivitet" (Arnholm
(T) s. 80).
s. 31
s . 32

33
.34
.35
.37
- 170 -
1) J f r . Arnholm (A) s . 178, Hc.v s. 97-98
1) Jfr. Bull (II) s. 60: "At dataprogrammer er immaterielle
produkter, setter omsetningen av disse i en
noe spesiell stilling rent rettslig. Det er ikke
gitt at de regler som gjelder annen omsetning kan
anvendes uten videre. Det kan også bli aktuelt a
trekke inn andre rettsregler, først og fremst deler
av vår immaterielle lovgivning...".
2) Jfi• Koktvedgaard 'TfR) s. 574
1) Jfr. Nordisk DATAnytt nr. 15/1984; temanummer ang.
"En nasjonal/nordisk programvareondustri" .
2) Jfr . Jacobsen (F) s . 27
3) Jfr. Jacobsen (F) s . 31
4) Jfr. Jacobsen (F) s . 27
5) Jfr. Jacobsen (F) s . 27
6) Jfr. Jacobsen (F) s. 21
1) Jfr. Jacobsen (F) s. 31 flg
2) Jf r. Rt. 1918 s. 762
3) Jfr . Jacobsen (F) s. 35--37
4) Jf r . Jacobsen (F) s. 43 flg
5) Jfr. Jacobsen (F) s . 49 flg
1) Jfr. Knoph (A) s. 138 (note 3)

- 171 - s.38
1) Se som eksempel NORMALKONTRAKT/FAGL. og NORMALKONT-
RAKT/SKJL.; inntatt som vedlegg nr. 6 og 7 nedenfor
2) Eks: Bürgerliches Gesetzbuch, Code Civil
3) Eks: Den engelske kjøpslov, våre skandinaviske lover
om kjøp
4) Jfr. Knoph (Oversikt) s. 607
5) Jfr. (for dansk retts vedkommende:) M. Koktvedgaard
(TfR) s. 571
6) Koktvedgaard (TfR) s. 581
1) Se utrykket rettsavgjørelse fra Oslo byrett av 13/9
1934 (kjøpsrettens regelverk lagt til grunn)
2) Se særlig Bull (II) s. 60: "Kjøp og salg av rettigheter
til programprodukter vil også reguleres av den
ordinære kjøpsrett, inklusive kjøpsloven...". (Bull
er her på linje med Bing (F) s. 91, Gaarder s. 5,
Gustad s. 7 og Kriiger (K) s. 3. Se tilsvarende hos
Almén s. 5, Hasle/Nebelong s. 17, Saxén s. 77 - for
ikke å glemme Ussing (K) s. 7).
3) Se særlig Koktvedgaard (TfR) s. 571 flg., og Ples-
ner s. 206.
4) Jfr. Almén s. 6 (note 12) og s. 9 (note 25), Jacobsen
(0) s. 219 og Ussing s. 7. (Standpunktet antas
også ofte i fremmed rett; se Troller s. 809).
5) Fremstillingen bygger i det følgende (i det vesentligste)
på Koktvedgaards fremstilling (TfR) s. 571
flg.
1) Momentet drøftes, og tillegges utslagsgivende betydning
av Koktvedgaard (TfR) s. 571 flg: "Den afgøren-
de begrundelse for at hævde, at de centrale regler i
købeloven ikke bør anvendes, er imidlertid, at den
vigtigste del af misligholdelseslæren er oppbygget omkring
en sondring mellem faktiske og retliqe nengler,
se hhv §§ 42ff og §59" (s. 577). "Denne sondring lader
sig imidlertid ikke anvende på immaterialrettig-
hederne, og sondringens retsvirkninqer, d.v.s. lov-
reglernes indhold, bliver dermed tvivlsomme eller
klart uhensigtsmæssige" (s. 578). "Konklusjonen er
herefter, at man i hovedsagen må bortse helt fra købeloven
på dette område, og at den traditionelle antagelse,
hvorefter købeloven er direkte anvendelig
på overdragelse af immaterialrettigheder, må forkastes"
(s. 581).
s. 39
s . 40

- 172 -
2) Ikke minst har dette relevans for så vidt angår reglene
om leveringsstedet, gjenstandens forsendelse og
risikoens overgang. (Jfr. Koktvedgaard (TfR) s. 581:
Tilbage bliver kun nogle få og lidet betydningsfulde
regler, hvis anvendelse iøvrigt er tvivlsom.... ).
3) Jfr. Koktvedgaard (TfR) s. 581: "...således navnlig
overdragerens pligt til at undlade aktiv konkurrence
mer erhververen" (jfr. Koktvedgaard (Immaterialrets-
positioner) s. 285 flg.).
4) Jfr. Saxén s. 4^, 77
5) Jfr. Almén s. 5, Ussing (0) s. 9, 113 og Kruses. 1.
6) Jfr. Jørgensen (TfR) s. 4S*7, 452
1) Jfr. Koktvedgaard (Immaterialretspositioner) s. 198:
"Spørgsmålet om misligholdelsessituationen er et al-
mindeligt obligationsretligt problem, der må afgøres
selstændiqt og på frit grundlag" (min uthevn.)
2) Hedfeldt s. 234
3) Jfr. Saxén s. 7
1) Jfr. Saxén s. 7
2) Jfr.
nitz
Saxén s. 12. (Se tilsvarende Fulda s. 33,
& Marwitz s. 15 flg.)
Hei-
3) Jfr. Saxén (med henvisn.) s. 44 (Bull (NÅR) s. 87) .
1) Jf r. Gulbransen s. 23
2) Jf r . Knoph (Oversikt) s. 400
3) Jfr. Knoph (Oversikt) s. 400
4) Jf r. Christophersen/Føyen s. 49 flg.
5) Jfr. Knoph (Oversikt) s. 675

- 173 -
1) ..og man skal ikke se bort i fra at dette kan berøre
selve mangelsvurderingen når programmet krenker
tredjemanns opphavsrett.
2) Jfr. Bing (EDB) s. 50 flg., Bull (N&R) s. 85 flg.
3) Se tilsvarende når det gjelder andre kontrakter og
det forhold disse har til forlagsavtalen; Saxén s.
43 flg.
1) Jfr. Gaarder s. 103 flg., Gustad s. 153 flg., Krii-
ger (K) s. 159 flg.
2) Jfr. Augdahl s. 266, Bull (III) s. 135
3) Jfr. Saxén s. 101: "En rått..for upphovsmannen att
avhjålpa felet kommer i fråga oftare ån vid kop och
arbetsbeting. Upphovsmannen bor vanligen ha rått
dårtil, eftersom verkets utgivande oftast utar.
alltfor stor våda och olågenhet kan uppskjutas en
kortare tid."
4) Jfr. Augdahl s. 273 (motsatt: Gomard (O) s. 49)
5) Jfr. Christophersen/Føyen s. 304: "Efter kjøpslo-
vens regler har han i stor utstrekning slik rett,
og som hovedregel er vi av den oppfatning at leverandøren
må ha adgang til dette også ved EDB-leveranser
(jfr. kjøpslovens 49)."
Se også Bull (II) s. 181 flg. og (III) s. 134 flg.
6) Et slikt standpunkt er også lagt til grunn innen
kontraktspraksis; se vedlegg nr. 1
1) Jfr. Augdahl s. 265
2) Jfr. Bull (III) 136, Føyen/Christophersen s. 304
1) Det typiske er at avhenderen er et softwarehus eller
en selvstendig konsulent, og at erververen er
et "programforlag", en maskinleverandør, eller en
statsinstitusjon (eks: "DATASEKRETERIATET KUD; jfr
vedlegg nr. 1). I så fall er de begge "handlende".
s. 44
s. 46
s. 47
s . 48

s ■ 49
s. 50
s . 52
- 174 -
2) ..eller dersom ddtamaskinprogrammet ikke er "..offentliggjort.."
jfr. opphavsrettsl. §8, 1. ledd.
3) Jfr. Kjøps1. § 21, 3. ledd
4) ..slik at det oppstår et nytt og uavhengig verk;
en bearbeidelse er jfr. opphavsrettsl. § 4, 2. ledd
ikke tilstrekkelig
1) Jfr. Bull (I) s. 34
2) Jfr. Bull (NÅR) s. 87
3) Jfr. Bing (EDB) s. 31 flg.
4) 669F.2d 852 (2d Cir. 1982)
1) Jfr. vedlegg nr. 1 og 2
2) Jfr. vedlegg nr. 6 og 7
3) ..i hvert fall gjelder dette om vi fokuserer oppmerksomheten
mot standardkontraktene for overdragelse
av opphavsrett tilknyttet dataprogrammer
1) Se således TIKI DATA'S standardkontrakt; "Forfatteren
plikter å utbedre påviste feil/mangler som dukker
opp i den tid produktet selges."
2) Jfr.
150,
Andersen (K) s. 118,
Krüger (K) s. 156.
3 ) Jfr. Augdahl s. 266
4) Jfr. Augdahl s. 267
5) Jfr. Augdahl s. 267
6) Jf r. Augdahl s. 267
Gaarder s. 95, Gustad s.
7) Jfr. NU 1984:5 s. 17 3, NOU 1976:34 s. 36
8) Jfr. Saxén s. 101: "Gäller förlagsavtalet ett ännu
icke skapat verk är upphovsmannen i regel förpliktad
att avhjålpa felet. Men aven då avtalet galler
ett fårdigt verk ar han skyldig dartil..."
Se tilsvarende hos Bing (F) s. 61.

- 175 - s. 53
1) Se i denne retning; Christophersen /Føyen s. 302 og
Bull (II) s. 186, (III) s. 137.
2) Jfr. Christophersen/Føyen s. 302: "Et krav om utbedring,
omlevering, etterlevering eller retting,
vil være en form for reaksjon som både er meget nærliggende
i EDB-forhold, og som dessuten normalt vil
gi den beste løsning på problemene og være den smi-
digste og mest økonomiske form for reaksjon for såvel
leverandør og kunde."
3) Jfr. Augdahl s. 266. Bing (F) anfører s. 46 at "det
skal lite til for at den mangelen som ettergjørin-
gen representerer, blir ansett for å være en så vesentlig
mangel at forlaget kan velge å heve avtalen"
- og lar vi dette synspunktet komme til anvendelse
også ved overdragelse av opphavsrett tilknyttet
utnyttelsen av et datamaskinprogram, betyr dette
at erververen så godt som alltid kan kreve omlevering
når det overdratte krenker tredjemanns rett.
4) For forlagskontraktenes vedkommende anfører J. Bing
(F) s. 61 at forlaget bare kan kreve utbedring hvis
mangelen "ikke er uvesentlig", men det er nok rimelig
å forstå Bing slik at forlaget bare kan kreve
utbedring dersom dette ikke påfører forfatteren "en
urimelig kostnad eller ulempe" (jfr. NOU 1976:34 s.
36). Et sådant standpunkt er nemlig lagt til grunn
i så godt som hele den øvrige kontrakts- og obliga-
sjonsrettslige teori, og det ville være merkelig om
forlagsretten skulle stå alene om å oppstille likelydende
krav for erververens hevningsrett og avhen-
derens utbedringsplikt.
5) Jfr. Nielsen s. 51
1) ..og da kan det ikke kreves omlevering (jfr. Augdahl
s. 264 og kjøpsl. §42).
2) Jfr. Bing (EDB) s. 31 flg.
3) ..og slik at det ikke blir et "avhengighetsverk"
4) Jfr. Christophersen/Føyen s. 303: "Det er rimeligvis
slik at et utbedringskrav ikke alltid vil være praktisk
gjennomførbart. Det forutsettes gjerne at EDB-
leverandøren har forholdsvis høy maskin- og system-
teknisk kompetanse, eller at han selv har produsert
ytelsen eller har større eller mindre innflytelse eller
rådighet over et produksjonsapparat som gjør det
mulig å foreta den nødvendige utbedring. Man kan ikke
forlange det umulige av en EDB-leverandør eller
presse blod ut av en sten, og antagelig heller ikke
påføre ham uforholdsmessige eller urimelige kostnader,
ulemper eller vanskeligheter..."
s. 54

55
56
59
- 176 -
1) Jfr. NOU 1976:34 s. 36: "Han kan også kreve erstattet
sine utgifter til selv å la mangelen avhjelpes
for så vidt de ikke blir uforholdsmessig store---"
2) Jfr. vedlegg nr. 1
3) Jfr. Scott §6.61
4) Jfr. Brandon & Segelstein 7-30 (IBM)
1) Jfr. vedlegg nr. 1
2) Jfr. NOU 1976:61 s, 42: "...Hvor det... uttrykkes en
forpliktelse til å avhjelpe...feil uten nærmere regler
om omkostningene til...arbeid etc, må vel garantisten
dekke omkostningene i samme omfang som det er
nødvendig for å frigjøre seg etter kjøpslovens §49."
3) Jfr. Brandon & Segelstein 7-29, 7-30
4) Jfr. Scott §6.61
5) Jf r. Brandon & Segelstein 7-30, Remer s. 105
Se tilsvarende - for know-how-overdragelsenes vedkommende
- hos Lassen (LoR) s. 448
Jfr. Arnholm (0) s. 264
1) Saken er referert i CL/J 1984 s. 441 flg.
2) ..eller deponere den via såkalte "sorce code escrows
"
3) Jfr. Kriiger (K) s. 155 (note 6)
1) Jfr. Grundtvig s. 109
2) Jfr. Ross (TfR) s. 335
3) Jfr. Jacobsen (F) s. 103
4) Jfr. Saxén s. 93-94

1) Jfr. Opphavsrettsl. §3 (Bing (F) 5. 19)
2) Jfr. s. 1 (note 4)
1) Se om dette hos Arnholm (O) s. 265
- 177 - s.60
1) Jfr. Arnholm (O) s. 265. Gomard (N) s. 41 vil derimot
la debitoren slippe med å betale erstatning for
kreditorens oppfyllelsesinteresse "...hvor debitors
byrde er stor i forhold til ydelsens værdi eller
kreditors særligt angivne interesse i ydelsen. Ved
avvejningen må hensyn tages også til aftalens art
samt til karakteren af debitors retsbrud, og om op-
fyldelsen vil nødvendiggjøre en betydelig unyttig
indsats, f.eks. ved at anvende mange kræfter på at
frembringe den lovede ydelse, uanset der langt billigere
kan findes en stort set ligeså god løsning
på kreditors behov. Kommer en fabrikant under ud-
salg af et restlager til at oversælge, kan han således
ikke uanset bekostning og arbejdets omfang
dømmes til at levere og dermed tvinges til at sætte
en ny fremstilling i gang af et opgivet produkt..."
2^ Jfr. Saxén s. 92 (note 1) gjelder utleggsforbudet i
Opphavsrettsl. §29 "..endast utmatning for gald..."
1) Jfr. Krüger (K) s. 126
2) Jfr. Augdahl s. 179
3) Jfr. Augdahl s. 181
4) Jfr. Krüger (K) s. 126
1) Jfr. Arnholm (0) s.281, Augdahl s. 180-181
2) Jfr. Augdahl s. 180
3) Se også Augdahl s. 180, Ussing (0) s.80 og Taxell s.
241 .
4) ..i hvert fall gjelder dette i de tilfelle hvor partene
har lagt til grunn et engangsvederlag.
s . 61
s. 62
s . 63
s . 64

65
.66
.67
- 178 -
1) Jfr. Bender s. 34-35, Johnston s. 56
2) Se vedlegg nr. 1 og nr. 2
3) Se vedlegg nr. 6 og nr. 7
4) Om royalty-beregningen ved utgivelse av datamaskinprogrammer;
se Bender s. 98 fig. ("How Much Should
a Programmer Be Paid ?"). Se også Wig s. 48 fig.
5) Jfr. Wig s. 49
1) Jfr. Arnholm (0) s. 285
2) ..hvordan stillingen var tidligere er noe uklart,
men i Rt 1905 s. 401 finner man et tilfelle hvor
denne reaksjon ble brukt i et forhold som var eldre
enn kjøpsloven og som falt utenfor lovens område
(det gjaldt fast eiendom).
3) Jfr. Arnholm (0) s. 285, Augdahl s. 185
4) Jfr. Arnholm (0) s. 290
5) ..ved forsinkelse blir det f.eks. bare spørsmål om
hevning og/eller erstatning.
1) Jfr. Arnholm (0) s. 290
2) Jfr. Augdahl s. 185
3) Jfr. Arnholm (0) s. 290
4) Arnholm (0) s. 290
5) Sandvik s. 403
6) Se også Bull (III) s. 142
7) .."men om han (forfatteren - min mrkn.) icke år er-
såttningsskyldig år saken tvivelaktig.."
8) .."Vår lagstiftning torde icke lågga hinder i vågen
for att forlåggarens interesse av en utgivning mot
nedsatt honorar eller utan honoreringsskyldighet kan
tillmotesgås, om omståndigheterna i det enskilda
fallet tala for et dyligt forfarande.. . . " (s. 102).

1) Jfr. Arnholm (O) s. 289, Augdahl s. 272
1) Jfr. Arnholm (0) s. 286, Augdahl s. 183
2) Jfr. Arnholm (0) s. 286
3) Jf r. Gaarder (K) s. 95
4) Jfr. Bull (III) s. 142 flg.
- 179 - s. 68
5) Jfr. Scott §6.59: ''..The..option does not make sence
in the software context."
1) Jfr. Arnholm (O) s. 287
2) Om beregningen av det solgtes markedsverdi i EDB-
forhold; se Bull (III) s. 143.
3) Se også Bull (III) s. 143
1) Jfr. Arnholm (O) s. 287, Bull (III) s. 143
2) Jfr. Arnholm (0) s. 244: "Spørsmålet om det foreligger
mislighold, må i prinsippet bedømmes objektivt.
Men når man skal avgjøre om en ytelse er mangelfull,
må man ofte ta hensyn til den bruk kjøperen skal gjøre
av den..". (Se tilsv. Bull (III) s. 143).
3) Jfr. Bull (III) s. 143
4) Se også Scott §6.59
5) Jfr. vedlegg nr. 1 og 2
6) Jfr. vedlegg nr. 6 og 7
s.69
3.70
s.71

72
73
,74
- 180 -
1) Jfr. Krüger (K) s. 172
2) Jfr. Krüger (K) s. 172; "Han slår strek over avtalen
.."
3) ..eks. ved avvisning/langvarig forsinkelse eller
antecipert vanhjemmelsmislighold
4) Jfr. Krüger (K) s. 172
5) Jfr. Augdahl s. 189
1) Jfr. Bing (F) 45: "Hvis forlagsavtalen ikke fører
til at forlaget får eneretten til fremstilling og
utgivelse av verket, vil en av forlagets viktigste
forutsetninger for avtaleslutningen briste.
Dette vil også regelmessig føre til at forlaget
uten videre kan velge å heve avtalen med forfatteren
- dvs. at begge parters plikter og rettigheter
etter avtalen faller bort...” (Se også Saxén
s. 77).
2) Saken gjaldt avtalerett - patent: Mellom partene
ble det inngått avtale om enerett til forhandling
av universallangkosten "Féme-nal". Forhandleren
ansett berettiget til å heve avtalen fordi kosten
representerte patentinngrep overfor tredjemann.
Erstatning ikke tilkjent ( men dissens i erstat-
ningsspm.)
3) Jfr. Krüger (K) s. 173
4) Jfr. Saxén s. 101: "Enligt allmänna avtalsrättsliga
principer ges hävningsrätt visserligen icke
om felet är oväsentligt, och detta bör gälla även
förlagsavtalet..." (Se også Jacobsen (F) s. 219).
5) Jfr. Krüger (K) s. 175
6) Jfr. Krüger (K) s. 175 (med henvisn.)
1) Jfr. Kriiger (K) s. 175
2) Koktvedgaard synes derimot å legge seg på en noe mere
nyansert linje; se (TfR) s. 580

- 181 - s . 75
1) ..særlig gjelder dette hvor avhenderen er original-
opphavsmannen, men jeg innrømmer villig at situasjonen
kan være noe annerledes dersom avhenderen er
originalopphavsmannens senere rettsetterfølger.
2) Se også Kriiger (K) s. 175, Bull (III) s. 127
3) Jfr. Kanter s. 21, Saxén s. 49 flg: "..Orsaken till
tillitsforhållandet står att soka i flere omstandig-
heter. Forlagsavtalsforhållandet har i regel en ratt
stor varaktighet, ofta flere år. Upphovsmannen pre-
sterar på forhand, varfor han bor kunna hysa tillit
til sin forlåggare. Det ar icke alltid så latt for
forlaqgaren att kontrollera, att verket icke tidi-
gare utgetts eller att fdrlagsråtten såkert till-
kommer forlagsgivaren..."
Se også Rt 1936 s. 909 flg., og Knophs kommentarer
til dommen i TfR 1937 s. 63 flg.
4) Jfr. Saxén s. 77: "Har fbrlagsgivaren overlåtit en
obegransad forlagsratt, ehuru han varit behorig att
overlåta forlagsratten blott delvis, t.ex. blott for
en viss ort eller en viss utgivningsform, eller har
han tidigare overlåtit en enkel utgivningslicens till
annan, ar forlaggaren icke alltid berattigad att hava
hela avtalet. Av den almånna principen att hav-
ningsratt forutsatter att bristten icke ar ringa fbl-
jer att forlaggaren i ett dyligt fall stundom bor
vidhålla avtalet i det omfang forlagsratten overgått
till honom..."
1) Jfr. Kriiger (K) s. 175, 181 flg.
2) ..og før programutrustningen er bragt i "omløp" på
markedet.
3) Noe vanskeligere blir situasjonen dersom erververen
fremsetter sitt hevningskrav etter at programutrustningen
er bargt i omløp på markedet. Her kan restitusjonen
astedkomme betydelige problemer idet det er
vanskelig å regne ut avhenderens andel av det totale
royalty-beløp dersom vanhjemmelsmisligholdet er par-
tiellt (hvilket er det mest praktiske).
Noe enklere er naturligvis situasjonen dersom erververen
kun har erlagt et engangsvederlag, men også i
slike tilfelle kan det oppstå vanskelige spørsmål.
4) Om hevningsspørsmålet i slike tilfelle; Lassen (LoR)
s. 449
s . 76

.77
.78
,79
.80
.81
- 182 -
1) Se særlig Arnholm (0) s. 268 flg., Augdahl s. 187
flg. og Krüger (K) s. 175-178
2) Jfr. Krüger (K) s. 173
3) Synspunktet kan få stor betydning dersom den over-
dratte (og vannhjemmelsbeheftede) opphavsrett er
et s.k. "bestillingsverk" fra programforleggerens
side. I slike tilfelle skal det nok meget til før
erververen kan heve - men naturligvis skal en^ ikke
se bort i fra at hevning kan forekomme også her.
(Se forøvrig nærmere om problematikken på s. 78,79
nedenfor.)
1) Jfr. Krüger (K) s. 173
1) ..og de frukter som stammer fra hans rett..
1) Jfr. Christophersen/Føyen s. 25: "Et programsystem
er et system der objektene er enkeltprogrammer eller
programdeler og relasjonene er det innbyrdes
avhengighetsforhold mellom de enkelte programmer
eller programdeler."
2) Jfr. Scott §6.59: "Most software is not modular;
one module cannot be "unplugged" and removed without
affecting the remaining portion of the software.
Removal of even a small percentage of the overall
code may render the software package inoperative
. . "
3) . .i hvert fall vil dette gjelde i de fleste tilfelle.
.
1) ..eks. dersom det er tale om et "sammensatt verk",
eller et "samleverk" (annerledes ved "feilesverk")
2) Jfr. Kriiger (K) s. 179
3) Lassen (LoR) s. 449
4) Jfr. vedlegg nr. 6 og nr. 7

1) J fr. vedlegg nr. 1 cg nr. 2
1) Jfr. Krüger (K) s. 188
2) Jfr. Krüger (K) s. 188
- 183 - 3.82
3) Bull (III) synes å ha misforstått dette når han s.
141 anfører at prisavslag er en "økonomisk sanksjon
som tar sikte på å holde en kunde økonomisk skadesløs
. . "
4) Jfr. Augdahl s. 219
5) Jfr. Arnholm (0) s. 293, Krüger (K) s. 188
1) Jfr. Arnholm (0) s. 291 flg., Augdahl s. 267 flg.
2) Jfr. Bing (F) s. 45, Saxén s. 77
3) Jfr. Bull (III) s. 144
4) Jfr. Augdahl s. 219, Bull (III) s. 156
1) Jfr. Krüger (K) s. 189
2) Jfr. Nygaard (S) s. 4 flg.
3) Jfr. Nygaard (S) s. 17
4) ..dvs om man handler "forsvarlig"..
1) Jfr. Augdahl s. 234
2) Jfr. Koktvedgaard (Immaterialretspositioner) s. 191
1) Jfr. Ussing (E) s. 142
2) Jfr. Koktvedgaard (Immaterialretspositioner) s. 192
3.83
s . 84
s. 85
s . 86
s . 87

s . 88
.89
- 184 -
l) 7fr. Saxén s. 78: "Har forlåggaren åter vid avtals-
slutet varit i god tro, men innan utgivandet fått
reda på bristen, tilkommer honom ej ersattning for
den skade, som han hade kunnat undgå genom att un-
derlåta verkets mångfaldigande ock spridande....."
1) Jfr. Koktvedgaard (Immaterialretspositioner) s. 192:
"Når erstatningen skal fastsættes skønsmæssigt, er
domstolene tilbøjelige til hellere at give for lidt
end for meget."
2) Jfr. Koktvedgaard (Immaterialretspositioner) s. 192:
"Dette er måske..forsvarligt udfra mere almindelige
retsplejeprincipper, men det kan svække erstatningsrettens
præventive funktion på en meget uheldig måde . "
3) Se Saxéns drøftelse s. 94 flg.
4) Jfr. Augdahl s. 224. (Om slike "særlige grunner"; se
Krüger (K) s. 200 flg.)
1) Jfr. Augdahl s. 225. Det er dette som kalles "culpaansvar
med omvendt bevisbyrde" (jfr Kriiger (K) s 196
flg.) Bull (III) synes s. 145 å ha misforstått dette
når han anfører at det bare er ved mislighold av ge-
nusleveranser at bevisbyrden er "omvendt".
Augdahl anfører s. 225 at en slik bevisbyrde "..neppe
kan gjelde hvor den skyld der er spørsmål om, er
dolus eller culpa in contrahendo", og man skal ikke
se bort i fra at dette kan volde problemer ved overdragelse
av opphavsrettigheter. I slike tilfelle er
det nemlig svært vanskelig å trekke grensen mellom
hva som er culpa/dolus in contractu og in contrahendo
(særlig gjelder dette når det kontraheres rettigheter
i et ferdigutviklet åndsverk), og slik jeg ser
det er det derfor i de fleste tilfelle usikkert om
det er avhenderen eller erververen som skal ha "bevisbyrden"
når det konstateres vanhjemmelsmislighold
av en immateriell programkontrakt.
2) Jfr. Saxén s. 102
3) Jfr. Saxén s. 94
4) Jfr. Bing (F) s. 45

1) Se også Nygaard (S) s. 202 flg.
2) Jfr. NOU 1985:6 s. 7-8
3) Se også Krüger (K) s. 200 flg.
4) Jfr. Rt 1925 s. 215, 1935 s. 669
- 185 - s.90
1) Eksempler på dette så vi som tidligere nevnt i de
to sakene "Lost Horizon" og "Granlund/Branniqan ",
referert ovenfor på s . 29 flg.
2) Jfr. Augdahl s. 225
3) Jfr. Augdahl s. 226
4) Se tilsvarende hos Kriiger (K) s. 201-202
1) Jfr. Augdahl s. 227
2) Annerledes er situasjonen dersom vanhjemmelsmislig-
holderen er originalopphavsmannens senere rettsetterfølger;
i slike tilfalle kan uvitenheten også
være av "faktisk" karakter.
3) Jfr. Augdahl s. 227
4) Se tilsvarende hos Krüger (K) s. 201
5) Jfr. Krüger (K) s. 202 flg.
6) Etter hva jeg har kunnet spore, er det det ledende
utgangspunkt innen norsk- og nordisk forlagsrett at
opphavsmannen stilltiende garanterer for at han har
den fornødne opphavsrett til det verk han overdrar
erververen. Et slikt standpunkt er i hvertfall lagt
til grunn hos Saxén s. 77, Jacobsen (0) s. 223, (F)
s. 87 - og jeg kan ikke skjønne annet enn at det samme
bør gjelde ved de immaterielle programkontrakter.
7) ..eller stilltiende..
8) Jfr. Heidenreich s. 103 og kjøpslovens motiver s 70
(Augdahl s. 274 og Krüger (K) s. 213 er dog noe mer
forbeholden).
9) Jfr. Heidenreich s. 103 og kjøpslovens motiver s 70
(tilsv. Augdahl s. 275 og Krüger (K) s. 213-214).
s.91
s. 92

s.93
.94
.95
.96
- 186 -
1) "Forlagsgivaren åvilar hemulsskyldiqhet, han svarar
gentemot forlaggaren for att han åger behorighet att
overlåta forlagsråtten till verket. Han svarar for
att han icke tidigare overlåtit råtten till någon
annan och for att verket icke utgor ett plagiat eller
annars en krånkning av annans upphovsmannarått.
Innehar forlagsgivaren icke behorighet att overlåta
forlagsråtten, synas reglerna for såljares hemuls-
skyldighet i stort sett kunne tillåmpas, ty i fore-
varande avseende existerar stor likhet mellan en
såljares och en forlagsgivares prestation.."
Se tilsvarende Rault s. 248 flg., de Boor s. 259 og
Allfred s. 54 flg.
1) Jfr. Augdahl s. 229
2) Jfr. Christophersen/Føyen s. 319: "Innenfor kjøps-
retten er... innslaget av objektivt erstatningsansvar
sterkere enn i andre avtaleforhold."
3) Jfr. Gustad s. 180
1) Jfr. vedlegg nr. 1 og nr. 2
2) Jfr. vedlagg nr. 6 og nr. 7
3) Se dog Bing (F) s. 47: "UF § 13, 2. ledd jfr. FF §
11, 1. ledd forsøker å regulere ansvaret i tilfelle
hele eller deler av verket er et plagiat: « Dersom
det i det kontraherte skrift skulle forekomme krenkelser
av litterær opphavsrett.... bærer forfatteren
det fulle økonomiske ansvar». Bestemmelsen kan
ikke regulere ansvaret mellom forlaget og en krenket
tredjemann, men det kan gi forlaget krav på dekning
av tapet hos sin medkontrahent.."
4) Se også Bender s. 104-105 ("Developer warrants that
Developer has the legal right to grant Publisher the
license as set out in Section VI of this agreement,
and that such license does not infringe any third
parties' property or personal rights..")
1) Jfr. Hov s. 95-96

1) Jfr. Falkanger (J.V.) s. 222
1) s. 79-80
2) s. 417
- 187 - s.97
3) "Men det blir vesentlig i sånne fall, da rettighetshaveren
kommer under vær med en påtenkt rettskrenkelse
før den enda har funnet sted, at det blir plass
for passivitetsstandarden i ophavsretten--- "
4) Det eneste tilfelle hvor en passivitetsinnsigelse har
vært fremsatt i en norsk rettssak om opphavsrett, er
såvidt jeg vet dommen i Rt 1957 s. 275. (Og der ble
den forkastet).
5) Se tilsvarende Arnholm (T) s. 79 ("..En annen sak er
at opphavsrettens innehaver kan forspille sin rett til
å gripe inn overfor bestemte krenkelsestilfelle...")
1) Se i motsatt retning UfR 1965 s. 447; referert hos
Arnholm (T) s. 80. Her ble "vindikasjon" tillatt
etter fem års passivitet hos opphavsmannen.
1) Falkanger (J.V.) s. 223
2) s. 416
3) se også Ot. prp. nr. 56 (1976-77) s. 45
4) 628 F .2d 1038 (7th Cir. 1980)
5) Saken er referert hos Mandell s. 138 flg.
1) Jfr. Brækhus & Hærem s. 416
2) Se nærmere om emnet hos Falkanger (J.V.) s. 233
3) Jfr. Falkanger (J.V.) s. 217
4) Jfr. Augdahl s. 269. (I hvert fall gjelder dette om
man ser bort i fra de tilfelle hvor avhenderen var
i aktsom god tro ved avtaleslutningen.)
3.98
s. 99
s. 100
s. 101

. 102
■ 103
. 104
- 188 -
1) Jfr. Falkanger (J.V.) s. 233
2) Gir immaterialretten (i bearbeidet versjon) i slike
tilfelle avkastning, typisk som resultat av at erververen
har videreoverlatt sin rettsposisjon, kan
det naturligvis oppstå ytterst kompliserte problemstillinger
.
I tingsretten er det i slike tilfelle antatt at lov
om hendelige eigedomshøve kan komme til anvendelse?
og man skal ikke se bort i fra at denne loven også
kan komme analogisk til anvendelse (i mangel av noe
bedre) innen immaterialretten.
*) Jfr Falkanger (J.V.) s. 233
1) Jfr. NOU 1983:35 s. 116 flg.
1) Se også SOU 1956 s.425
2) Jfr. Gaarder (NIR) s. 254
3) Jfr. Gaarder (NIR) s. 254
4) Bestemmelsene om inndragning og alternative reaksjoner
i opphavsrettslovens §56 er relativt omfattende
idet de ikke bare omfatter ulovlig fremstilte eksemplar,
men også «trykksatser, klisjeer, former» og an-
net som utelukkende kan tjene til ulovlig fremstilling
eller bruk av verket eller arbeidet.
Med sikte på behovet for skjerpede reaksjoner, reiser
NOU 1983:35 på s. 122 spørsmålet om bestemmelsen
også bør omfatte apparater som har vært brukt til u-
lovlig fremstilling, eksempelvis datamaskiner (hardware)
ved piratkopiering av datamaskinprogrammer. Er
slik utvidelse av reglene er imidlertid så vesentlig
at utvalget "ikke vil fremme forslag i denne retning"
( s . 122 ,* spalte 2 ) .
Den godtroende erververver vil derfor ikke kunne risikere
inndragning av sitt evt. produksjonsutstyr om
den programutrustning han produserer (etter en van-
hjemmelsbeheftet lisens) viser seg å gjøre inngrep i
tredjemanns opphavsrett. Ihvertfall vil ikke en slik
inndragning kunne skje jfr. opphavsrettslovens § 56,
men når det er sagt må en ikke glemme at også Stri.
§ 35 hjemler inndragning. Denne vil imidlertid sjeldent
komme til anvendelse hvor erververen er i "god
tro" .

1) Jfr. Opphavsrettsl. § 56, 2. ledd
1) Jfr. Falkanger (J.V.) s. 232
2) Jfr. Falkanger (J.V.) s. 232
- 189 - s. 105
1) NOU 1983:35, s. 220: “Ansvar for medvirkning til
krenkelse av opphavsrettigheter m v ":
"Åndsverkslovens §54 inneholder ingen regel om
ansvar for medvirkning til rettighetskrenkelser.
Heller ikke vår straffelov inneholder - slik som
de fleste andre lands straffelover - noen alminnelig
regel om ansvar for medvirkning. Spørsmålet
om en mer generell medvirkningsregel vil trolig
bli vurdert under den generelle revisjon av
straffelovgivningen som pågår. Etter utvalgets
mening bør medvirkning til de krenkelser som omfattes
av åndsverkslovens §54 være straffbar, med
reservasjon for forseelsene etter nåværende tredje
ledd. Utvalget har føyet til en bestemmelse om
ansvar for medvirkning i utkastets fjerde ledd,
da en slik utbygging av åndsverkslovens sanksjonsregler
ikke bør utstå til en generell revisjon av
straffeloven.."
1) Om begrepet "programutrustning"; se Christophersen/
Føyen s. 26-27: "Programutrustning er...datamaskinprogrammer
som angir prosedyrer eller regler for databehandlingen,
og som normalt leveres på magnetbånd
eller innregistrert i utstyret på mekanisk,
elektrisk, magnetisk eller annen måte...” (Se også
de inntatte definisjoner i STATEN* og DATAFORENIN­
GEN* * )
*) Jfr. bilag 1
**) Jfr. bilag 6, pkt. II.3.
1) Om begrepet "eksemplarrett"; se Bergstrøm s. 28, 35
flg.
2) Jfr. Arnholm (O) s. 253
s. 106
S.107
s. 108
s. 109

s. 110
s. 111
s. 112
s. 113
s.114
s. 115
1) Jfr. NU 1984:5 s. 241
- 190 -
2) Jfr. vedlegg nr. 5 (s. 195)
3) Jfr. vedlegg nr. 3 (s. 181)
l) Se også Rodhe (0) s. 89 flg
1) Jfr. Opphavsrettsl § 56
2) Jfr. Opphavsrettsl § 56, 3. ledd (dog med visse modifikasjoner,
hvilke vil bli nærmere drøftet nedenfor)
.
3) Jfr Godtroerv.l. § 1
4) Jfr Brækhus & Hærem s. 3: "Immaterialrettighetene..
har en immateriell (ulegemlig gjenstand): andsverke
f.eks. en komposisjon, et mønster eller en oppfinne
se. Det enkelte eksemplar av et åndsverk vil derirr
ofet være en ting, f.eks. en bok, en skulptur..."
5) ..i hvert fall gjelder dette i enkelte tilfelle..
1) Jfr. Falkanger (J.V.) s. 217
2) Jfr. Saxén s. 223
1) Jfr. ovenfor s. 6 flg.
2) Jfr. Augdahl s. 269
1) ..og ikke hensynet til avhenderen (misligholderen)

- 191 -
1) Dommen er referert hos Augdahl s. 269, note 3
2) Dette vil f.eks. gjelder dersom avhenderen videreforhandler
ulovlig fremstilt programutrustning....
1) Jfr. Rodhe s. 89
2) (Lars Hjerner)
3) Om konvensjonen; se Hellner i TfR 1983 s. 449 flg.
1) Jfr. NU 1984:5
2) ..i hert fall gjelder dette dersom avhenderen er
originalopphavsmannens senere rettsetterfølger...
1) Jfr. s . 34-35
2) Jfr. s . 183 flg
3) Jfr. s . 87 flg.
4) Jfr. s . 241
1) Jfr. Rodhe s. 89, Arnholm (O) s. 253
1) ..eller slik at han ikke kan videreselge den tilståtte
programutrustning..
1) Jfr. Brækhus & Hærem s. 15
s. 116
s. 117
s. 118
s. 119
s. 120
s . 121
s. 123

s. 124
s. 125
s. 127
s. 128
- 192
1) Dette forutsetter dog at vi ser bort i fra de tilfelle
hvor det er nødvendig å produsere eksemplarer
av programmet i forbindelse med kjøringen, eller
hvor kunden har behov for å ta kopier for sik-
kerhets- eller backup-formål.
I disse tilfellene er det - antagelig - nødvendig
å overdra kunden funksjonelle deler av selve opphavsretten
til maskinprogrammet (med mindre kunden
kan kopiere med hjemmel i opphavsrettslovens §11),
og dette gjelder vel og merke på tross av den motsatte
hovedregel i 0. § 49, 1. leddl
Som Bing antar (EDB s. 26) må man i slike tilfelle
innfortolke en overdragelse av opphavsrett; og man
skal således ikke se helt bort i fra at erververen
(undertiden) forestiller seg at han kan råde over
den tilståtte programutrustning på måter som fordrer
opphavsmannens samtykke.
Får han ikke sådan rett, foreligger det imidlertid
et regulært vanhjemmelsmislighold - jfr. hva som
behandles under hovedavsnitt (II) ovenfor.
2) ..en skjønt det vel er datamaskinprogrammets audiovisuelle
billede, og ikke programmet "som sådant",
som i slike tilfelle vises offentlig... (jfr. Bing
(EDB) s. 37, 158 flg.)
1) Jfr. Krügers definisjon av kjøp; (K) s. 1
2) Tilsvarende kontraktskonstruksjoner er lagt til grur
av bl.a. Honeywell Bull, IBM og Rank Xerox.
3) ..Men den kan gjøre det; i IBM’s "LEVERINGSBETINGEL£
FOR IBM PROGRAMPAKKER" (bl. 2684.10-84) heter det ji
pkt III ("Opphavsrett") 4, at kunden kan videreavher
de programpakken (på visse vilkår), tiltross for c
han jfr. pkt. I ("Bruksbetingelser") bare blir ti]
stått en bruksrett til programpakken.
4) Jfr. Opphavsrettsl. §21
1) Se dog - for bøkenes vedkommede - Saxén s. 225-226
1) Jfr. Opphavsrettsl. § 21, 2. setning: "Eksemplar av
musikkverk kan..ikke uten opphavsmannens samtykke
leies ut til almenheten."
2) Jfr. Bing (EDB) s. 77 flg.

1) Jfr. Brækhus & Hærem s. 15
1) Jfr. The Scott Report / March 1984 s. 2
2) Jfr. Angrefristl. §2
- 193 - s. 129
1) Se tilsvarende Christophersen/Føyen s. 28-29
2) Se f.eks. oppslagene i CPW/N nr. 8 / 1984
1) Jfr. Bing (EDB) s. 65 flg.
2) Jfr. Bergstrøm s. 30
1) Jfr. Müllern (N1R) s. 287 flg.
2) Dette forutsetter dog at erververen ikke kan gjøre
gjeldende ekstinksjonsbestemmelsen i opphavs-
rettsl. §56, 3. ledd.
3) Borking s. 408 (note 3)
4) Borking s. 408
5) Jfr. note 2 ovenfor
1) Om counterfeiting ved omsetning av programutrust-
ning; se Borking s. 409 flg.
5.130
5.131
5.132
5.133
s. 135

s. 136 - 194 -
s. 137
s. 140
s. 141
1) Jfr. STATEN pkt. 8.1.3., DATAFORENINGEN pkt. 5.4.
2) §23 (1): "Tingen skal leveres fri for tredjemanns
eiendomsrett, panterett eller liknende rett i tingen"
3) §46 (2): "Reglene om rettsmangler bortsett fra §
47 gjelder tilsvarende for andre tredjemannskrav
(jfr. §99). For andre feil ved selgerens oppfyllelse
gjelder reglene om mangler så langt de passer
."
4) §99 (1): "Selgeren skal levere ting fri for en
tredjemanns rett eller krav som bygger på opphavsrett
til åndsverk, industrielt rettsvern eller annen
immaterialrett, og som selgeren på avtaletiden
kjente eller måtte kjenne til, såfremt retten
eller kravet bygger:
(a) på loven i den stat der tingen skal videreselges
eller for øvrig brukes, dersom det på
avtaletiden var partenes forståelse at tingen
skulle videreselges eller for øvrig brukes i
denne stat; eller
(b) i andre tilfelle, på loven i den stat der kjøperen
på avteletiden har forretningssted."
5) NU 1984:5
1) Kontraktsklausulene er inntatt som vedlegg nr. 3, 4
og 5 nedenfor (STATEN, MINISTATEN og DATAFORENINGEN)
1) Jfr. Kruger (K) s. 156
2) Jfr. Arnholm (0) s. 256: "Og foreligger det en partiell
rettsmangel som en selger er i stand til å
rette, vil man nok også anse ham pliktig til det.."
1) Jfr. NOU 1976:34 s. 36 (spalte 1) og NU 1984:5 s.
179 flg.
2) §36 (1): Kjøperen kan kreve at selgeren for egen rei*
ning retter en mangel dersom dette kan skje uten
volde selgeren urimelig kostnad eller ulempe. Selg«
ren kan isteden foreta omlevering etter §38........
3) Jfr. Krüger (K) s. 156

- 195 -
1) Kontraktsbestemmelsen er gjengitt hos Nielsen s. 245
1) Jfr. Augdahl s. 181
2) §48: "Har kjøperen krav som følge av selgerens kontraktsbrudd
og skal kjøpesummen eller en del av den
betales ved eller etter tiden for levering, kan kjøperen
holde tilbake så mye av kjøpesummen at han får
kravet dekket."
J) Jfr. Scott §6.59: "Most software is not modular; one
module cannot be "unplugged" and removed without affecting
the remaining portion of the software. Removal
of even small percentage of the overall code may
render the software package totally inoperative...."
1) §39: "Dersom selgeren ikke har rettet mangelen eller
foretatt omlevering innen rimelig tid etter at
kjøperen har klaget over mangelen, kan kjøperen
kreve prisavslag eller heve kjøpet etter §§ 40 eller
41. Det samme gjelder dersom kjøperen uten rimelig
grunn avslår avhjelpen."
1) Jfr. Krüger (K) s. 202
2) Jfr. Krüger (K) s. 203
3) Jfr. Nielsen s. 35: "Kontrakter om Standardprogramme!
vil så godt som alltid være genuskontrakter..."
1) Jfr. Krüger (K) s. 205
1) Jfr. Krüger (K) s. 197
s. 142
s. 143
s. 144
s. 145
s. 149
s. 150
3.151

s. 152
s.153
s. 156
s. 157
1) Jfr. Krüger (K) s. 207
2) Jfr. Krüger IK) s. 208
- 196 -
1) Jfr. Kriiger (K) s. 212: "At kjøperen på grunn av 1<
og forskrift ikke får den rådighet over salgsgjet
standen som var forutsatt bedømmes naturlig i sar
menheng med andre faktiske mangler" (min uth.).
2) På linje med Bull er Nielsen s. 57-59
1) Jfr. Brandon & Segelstein pkt. 7-29, 7-30
1) Jfr. STATEN (pkt. 8.1.3.4.): "I tilfelle hvor det
foreligger endelig dom mot LEVERANDØREN (KUNDEN)
for opphavsrettskrenkelse, har LEVERANDØREN valget
mellom å skaffe seg og KUNDEN retten til å anvende
det krenkende objekt, eller innen kort tid å levere
KUNDEN annen tilsvarende ytelse som ikke krenker
opphavsretten, når dette ikke på noen vesentlig
måte hindrer KUNDEN i å utføre sine arbeidsoppgaver"
(min understrekn. )
2) ..og jfr. systematikken i pkt. 8.1.3.5. kan kunden
ikke heve før erververen har hatt anledning til å
utbedre.
Praktisk får dette derfor den konsekvens at også
kundens hevningskrav må stilles i bero, inntil det
foreligger "endelig dom" for opphavsrettskrenkelse
(og det kan jo ta tid).
3) "Kritikk kan også reises mot paragraf 8.1.3.4. i
SSA. Etter denne bestemmelse må det endelig dom for
opphavsrettskrenkelse til føt leverandøren er forpliktet
til å stille annen programvare til rådighet
.
Det en seriøs programutvikler vil gjøre dersom han
mener at hans opphavsrett er krenket, er å få et
midlertidig forbud mot anvendelse av det omstridte
program. Dette vil ikke ta lang tid - kanskje et
par dager. Sakens realitet verserer så for de ordinære
domstoler, og her kan det ta årevis før endelig
dom foreligger. Hva skal kunden gjøre mens
denne prosessen pågår ? Uten programmer er jo som
kjent ikke datamaskinen særlig nyttig.

- 197 -
Meg bekjent er ikke denne problemstilling blitt aktualisert
- ennå. Med de til dels kaotiske tilstander
som er på programvaremarkedet både faktisk- og
rettslig, må det imidlertid betegnes som ren flaks
at problemet ikke er dukket opp i praksis.
Også denne klausuleringen finner man på leveran-
dørhold. Det kan vanskelig sees at leverandøren
har en berettiget interesse av å utsette plikten
til å skaffe kunden den kontraktsfestede programvare.
Er leverandøren sikker på ikke å ha krenket
noens opphavsrett (og det bør han jo være!), kan
vel kopier skaffes."

- 199 -
LITTERATUR - BAKGRUNNSMATERIALE
*) = ikke publisert materiale:
Almén, Tore (1960) "Om kop og byte av løs egendom", (4.
udg. v/Rudolf Eklund).
Alten, E. (1926) "Loven om tvangsfullbyrdelse med kom­
mentar", Aschehoug & co. (W. Nygaard).
Andersen, Kristen (1974) "Angrefristlov og forbruker­
kjøp", Johan Grundt Tanum Forlag.
Andersen, Kristen (1951) "Norsk kjøpsrett i hovedtrekk",
Johan Grundt Tanum Forlag
Arnholm, Carl Jacob (1978) "Almindelig obligasjonsrett",
Tanum - Norli
Arnholm, Carl Jacob (1978) "Lærebok i avtalerett", Tanum
- Norli
Arnholm, Carl Jacob (1975) "Tre utsnitt av den alminde-
lige privatret", Tanum - Norli
Aubert, L.M.B. (1905) "Den norske obligationsrets speci-
elle del", Aschehoug & co. (W. Nygaard).
Augdahl, Per (1978) "Den norske obligasjonsretts almin-
delige del", Aschehoug & co. (W. Nygaard)
Baumgarten, Jon A. (1984) "Copyright and computer software,
data bases & chip technology" *)
Baumgarten, Jon A. (1985) "Copyright protection of com­
puter programs", Federal Bar News nr. 6/1985
Baumgarten, Jon A. (1984) "Software contract forms" *)
Bender, David (1984) "Computer Law; Software protection"
Matthew Bender & Company Inc, N.Y.
Bergstrom, Svante (1980) "Larobok i upphovsrått", Iustus
Forlag, Juridiska Foreningen i Uppsala
Bernacchi & Larsen (1974) "Data processing contracts and
the law". Little, Brown and Company, Boston.
Bernitz, Karnell, Pehrsson og Sandgren (1983) "Immateri-
alratt", Handelsbolaget Stockholm
Bernitz, Ulf (1982) "Rattsfallssamling i immaterialratt
och marknadsratt", Stiftelsen Juristforlaget vid
Stockholms universitet.
Bernitz, Ulf (1984) "Åberopande av annans varumarke...
NIR.
Bing, Jon (1975) "Forlagsavtalen", Universitetsforlaget.

- 200
Bing, Jon (1975) "Hva er et datamaskinprogram - jur
sett" *)
Bing, Jon (1985) "Opphavsrett og EDB", Universitets
(Complex)
Blanck, Lars Jacob (1980) "Dommer og kjennelser i
rett", Universitetsforl.
Bondefeldt, Claes (1978) "Avtal om programvara fôr »
rer", ADBJ-rapport nr. 1978:11, Stockholms U:
Borking, John J. (1985) "Third party protection of
ware and firmware", North-Holland
Brandon & Segelstein (1976) "Data processing contrai
structure, contents and negotiation", Van I
rand Reinhold N.Y.
Bratholm, Anders (1969) "Umyndige personer", Univi
tetsforl.
Braun, Bernd (1978) "Besondere Vertragsbedingungen
den Kauf von EDV-Anlagen und -Geräten (BVD K;
Erich Smidt Verlag
Braun, Bernd und Hans-Jürgen Scheab (1975) Besonder«
tragsbedingungen für die Miete von EDV-Anlagi
-Geräten (BVB Miete)", Erich Smidt Verlag
Brækhus og Haerem (1964) "Norsk tingsrett", Universi'
fori.
Brett and Perry (1981) "The legal protection of com]
software", ESC Publishing Limited, Oxford
Brutschke, Paul-Gerhard (1972) "Urheberrecht und 1
Wilhelm Goldman Verlag München
Bull og Lochen (1982) "Lov om kontroll med markedsf«
og avtalevilkår", Tanum - Norli
Bull, Jørgen (1984) "Arbeidsrettslige spørsmål og
kyttelse av know-how" *)
Bull, Jørgen (1981) "EDB kontrakter", Universitetsfc
get. (Sitert som "Bull (3)".)
Bull, Jørgen (1976) "Kort innføring i EDB-kontrakt
Skriftserien Jus ig EDB, (Sitert som "Bull (i
Bull, Jørgen (1973) "Rettslig beskyttelse av datap
rammer", Universitetsforlaget. (Sitert som '
(1) " . )
Campeil, Colin (Ed.) (1983) "Data processing and the
Sweet & Maxwell

- 201 -
Carlsson, Hedelin, Hellberg, Schale og Seipel (1973)"Kø-
ADB-tjänster", Jurist- och samhällsvetareförbun-
dets förlag AB
Christophersen og Føyen (1981) "EDB-anskaffelser - Frem­
gangsmåte og avtaleutforming", Universitetsforla­
get .
Edwards, Martin (1983) "Understanding computer contracts"
Waterlow
Eklund, Olof (1978) "Datorprogrammens immaterialrättsli-
ga skydd", ADBJ-rapport nr. 1978:12, Stockholms U.
Eriksrud, Sven (1980) "Selgerens erstatningsansvar etter
kjøpsloven §59, Utleierens erstatningsansvar et­
ter husleieloven §17", Jussens Venner s. 235 flg.
Falkanger, Thor (1981) "Godtroerverv av løsøre", Jussens
Venner s. 213 flg.
Føyen, Arve (1973) "Voldgiftsdom om databehandling", LoR
s. 376 flg.
Gaarder, Karsten (1968) "Erstatningsregler i norsk imma­
terial- og konkurranserett", NIR s.245 flg.
Gaarder, Karsten (1979) "Forelsesninger over kjøp", Asc-
heoug & co. (W. Nygaard).
Gehlin, Jan (1983) "Upphovsrätt för författare", Heur-
lings AB
Godenhielm, Berndt (1970) "Om ansvarsfördelningen vid
overlåtelse resp. upplåtelse av patenträttigheter"
NIR s. 382 flg.
Godenhielm, Berndt (1982) "Uppsatser i immaterialrätt",
Norstedts
Gomard, Bernhard (1972) Obligationsretten i en nøddeskal"
Juristforbundets forlag
Grundtvig, L. A. (1918) "Kort fremstilling af Forfatter-
retten" (ved K. Glahn)
Gustad, Thorbjørn (1935) "Kjøp og salg", Aasland & Gar-
bels boktrykkeri
Hagen, Gisle (1985) "SSA og edb-anskaffelser", DATATID
nr. 2 (s. 83 flg) og nr. 4 (s. 105 flg.)
Hanson, Ulf (1979) "Produktansvar inom ADB-området",
ADBJ-rapport nr 1979:14, Stockholms Universitet.
Hedfeldt, Erik (1950) "Till frågan om förlagsavtalets
regiering i lag" (Festskrift til Birger Ekeberg ,
Stockholm 1950 s. 231 flg.)

Heidenreich, E. (1919) "Lov om kjøp..med anmerkning
henvisninger", Ed. B. Giertsens forlag, Berg
Hellener, Jan (1974) "Kopsrått, kortfattad lårobok"
stedts
Hjerner, Lars (1982) "Ang. godsets intrång i annans
immaterialratt" (PM 1982-04-14) *)
Hesser, Thorwald (1980) "Ratten till text og bild",
Forlag AB
Hillert, Sten (1972) "Fonogrammen och upphovsråtten
NIR s. 357 flg.
Hoffman, Paul S. (1982) "The software legal book",
negie
Hov, Jo (1980) "Avtalerett", Universitetsforlaget.
Hultman, Bengt Avellan (1949) "Utnyttjande av....li<
Lidingo, Aga-tryck *)
Industriforbundet (1969) "Lisensavtaler"
Jacobsen, Jens Hartvig (1951) "Forlagsretten", Gyld«
Jacobsen, Jens Hartvig (1941) "Ophavsretten" , Gyldt
Jacobsson, Tersmeden og Tornroth (1980) "Patentlagsl
ningen", Norstedts & Søners forlag
Johnston, Donald F. (1982) "Copyright handboook", Bc
Company, New York and LOndon 1982
Jørgensen, Stig (1964) TfR s. 449 flg.
Kanter, Lennart (1980) "Det nya forlagsavtalet",
stedts
Karnell, G. (1984) "Upphovsrått til datorprogram",
s. 133 flg.
Karnell, G. (1982) "Videogramspridning och upphovsré
NIR s. 274 flg.
Knophs oversikt over norges rett (1981), 8. utgave
Knop, Ragnar (1948) "Rettslige standarder", Grøndahl
Knop, Ragnar (1936) "Åndsretten", Nationaltrykkeriet
Koktvedgaard, Mogens (1965) "Konkurrenceprægede imir
rialretspositioner", Juristforbundets forlag
Koktvedgaard, Mogens (1965) "Om købelovgivningens an
deise på overdragelse af immaterialrettighede
TfR s. 571 flg.
Kriiger, Kai (1977) "Norsk kjøpsrett", Universitetsfo
get.
Laddie, Prescott and Vitoria (1980) "The modern law
copyright", Butterwoths.

- 203 -
Lassen, Birger Stuevold (1966) "Know-how - noen aktuelle
rettsspørsmål", LoR s. 433 flg.
Lassen, Birger Stuevold (1984) "Studiemateriale i opp­
havsrett og tilgrensende rettsområder", Stensil­
serie fra Institutt for privaterett nr. 97
Lindgård, Jytte (1972) "Om den patentretlige beskyttelse
af datamaskineprogrammer i Skandinavien", TfR s.
257 flg.
Lüdecke & Fischer (1956) "Lizenzverträge", Verlag Chemie
- GMBH
Lund, Eilert Stang (1964) "Vanhjemmelsansvar ved avhen­
delse av gjeldsbrev", LoR s. 90 flg.
Løchen, Torvald C. (1967) "Praktisk jus i markedsførin­
gen", Johan Grundt Tanum
Logdberg, Åke (1978) "Upphovsrätten och fotografirätten"
AWE/Gebers
Mandell, Steven L. (1984) "Computers, data processing &
yhe law". West publishing company
Modig, Jonas (1982) "Bokförlagen och piratverksamheten",
NIR s. 1 flg.
Morgan, Richard (1979) "Computer Contracts", Oyez Publi­
shing Ltd.
Muller, Robert (1981) "Computer software protection", Go­
wer Publishing Company Ltd.
Müller, Claus-Dieter (1981) "Besondere Vertragsbedingun­
gen für de Pflege von DV-Programmen....", Erich
Schmidt Verlag
Müller, Claus-Dieter (1978) "besondere Vertragsbedingun­
gen für die Überlassung von DV-Programmen",Erich
Schmidt Verlag
Müllern, Mats (1981) "Piratkopiering", NIR s. 287 flg.
Niblett, Bryan (1980) "Legal protection of computer pro­
rams", Oyez Publishing Ltd.
NIR (1968) "Immaterialretlige aspekter", s. 139 flg.
NIR (1969) "Elektronisk databehandling: Immaterialret­
lige aspekter", s. 18 flg.
Nielsen, Ruth (1984) "Kompendium i EDB-ret", Det ervers-
retlige institut, Handelshøjskolen i Århus.
Nygaard, Erik (1981) "To datarettslige arbeider; toll og
ansvar". Skriftserien Jus og EDB nr. 47.

Nygaard, Nils (1980) "Skade og ansvar", Universitet
Olsen, Thor (1984) "Beskyttelse av datamaskinprogr
beregnet på forbrukermarkedet", Nordisk DATA
nr. 7/1984 s. 17 flg.
Olsson, Agne Henry (1978) "Copyright", Liber forlag
Plesner, Mogens (1955) "Nogle problemer i forbin
med frivillig overdragelse af udnyttelsesr
af patentrettigheder", Juristen 1955 s. 201
Ploman & Hamilton (1980) "Copyright", Routledge and
gan Paul, London.
Rasjonaliseringsdirektoratet (1981) "Bruk av konsu
tjenester i utrednings- og utviklingsarbeid"
num - Norli.
Remer, Daniel (1982) "Legal care for your software"
dison-Wesley publishing company.
Rodhe, Knut (1975) "Larobok i obligationsrått", Nor;
Sandvik, Tore (1966) "Entreprenørrisikoen"
Saxén, Hans (1955) "Forlagsavtalet", Skriftsereie u
ved handelshøyskolen ved Åbo akademi (A:7).
Scott, Michael D. (1984) "Computer Law", John Wiley
Sons N.Y.
Scott, Michael D. (1981) "Electronic game pirates:
scramble for viable protection", Law and te<
logy press, Los Angeles, California.
Seipel, Peter (1984) "Rattsskydd av program- och dat
ra". Nordisk årbok i rattsinformatikk 1984 s
flg.
Tapper, Colin (1978) "Computer law", Longman
The Scott report (1984) "Software rental companies
contributory infringement of software copyric
Vol III nr. 6, March 1984.
Ussing, Henry (1937) "Erstatningsret"
Ussing, Henry (1981) "Køb" (v/A. Vinding Kruse), Jui
forbundets forlag.
Villars-Dahl, L. (1982) "Gjeldsbrevsloven og deponer
loven; kommentarutgave", Universitetsforlaget
Weincke, W (1976) "Ophavsret", G.E.C GADs forlag.
Welke, L (1970) "How to buy proprietary software
ducts", International Computer programs Inc.
Wig, Ketil (1984) "Programvaremarkedsføring i USA",
disk DATA-nytt nr 15/1984 s. 48 flg.

m e 11 om
V edlegg n r. 1
AVTALE
og TIKI-D ATA A.S, S in sen v eien 53A, 0585 O slo 5
om ek sklusive m a rk e d s re ttig h e te n e til:
- m s m s M Y A
F o rfa tte re n m o tta r en ro y a lty på 15% av u tsa lg s p ris e n av p ro g ra m v a re n .
E v e n tu e lle o ffe n tlig e a v g ifte r kom m er til fra d ra g i b ereg n in g sg ru n n la g e t.
R o y a lty u tb e ta le s å rlig og e tte rsk u d d sv is.
TIKI-DATA A.S har m a rk e d s re ttie h e te n e til den n o rsk e v e rsjo n e n av p ro g ram ­
v aren og opsjon på m arK cusi e ttig h e te n e til fre m m e d sp rå k lig e v e rsju n c i.
F o rfa tte re n le v e re r TIK I-D A TA A.S en o rig in a ld is k e tt m ed p ro g ra m v a re n sa m t
o riginal til d o k u m en tasjo n i n æ rm e re a v ta it io rm .
F o rfa tte re n p lik te r å u tb e d re p å v iste fe il/m a n g le r som d u k k e r opp i den tid
p ro d u k te t se lg es.
F o rfa tte re n h a r opsjon på å u tf ø re e v e n tu e lle u tv id e lse r som a v ta le s og
iionoreres s æ i s k i u , e v e n tu e lt ved o p p ju sterin g av u ts a lg s p ris . D ersom fo rf
a tte re n ikke ø n sk e r å g jø re bruk av denne r e tte n sk al h an a k tiv t m edvirke
til a t TIKI-D ATA A.S kan få f o r e ta tt u tv id e lse n e p å a n n e t hold.
F o rfa tte re n p lik te r i s tø r s t m ulig u tstre k n in g å s ta n d a rd is e re bruken a»
sp e sia lta s te n e til TIK I-D A TA A .S ' vanlige bruk (sta n d a rd ).
TIKI-D ATA A.S p lik te r å fu n g e re som råd g iv er og te k n isk k o n su le n t i rim elig
u tstre k n in g under u tv ik lin g sa rb e id e t.
O slo O slo
f o r f a tte r for T IK I-D A TA A.S

Vedlegg n r. 2 .
- 209 -
D E T K O N G ELIG E K IR K E - OG UNDER V IS N IN G S D EP AR TEM EN T
K O N T O R i A K C R S G T . * 2 - T L F .! I t 9 0 B o - R I K * - O C T J C R N V A L C T L f . i ( 0 2 ) « I M I O ■ T C L C X i t 7 2 4 l N O B P N
P O S T A D R E S S E . P O S T B O K S 0 1 1 » . O EM 0 0 3 2 O S L O t
"DATASEKRETARIATET"
D«r«i r«f. Vif r»f (b*i oppgitt v*d ivv) D»i0
24.2.85 318-85 MR:GS 13.3.85
SØKNAD OM STØTTE TIL DATAPROGRAM FOR VEV
Vi innvilger herved Deres prosjekt
kr 80 000,-
Vi forutsetter som avtalt over telefon en faglig vurdering
fra RVO og vedlikehold av programmet i 1 år.
Vi anser ogs*. programmets kildetekst som departementets
eiendom med hensyn til bruk i skoleverket. Dette medfører
likevel ikke begrensninger av opphavs- og avtale
rettigheter overfor andre land.
Etter programutviklingskurset i Grimstad i sommer utkrystalliserte
det seg et sterkt behov for verktøy for grafisk
representasjon. Vi arbeider for tiden med en avtale for
utvikling av et slikt verktøy. Denne er foreløpig ikke helt
klar. Informasjon vil bli sendt i rundskriv like over
påske.
Prosjektstøtten vil bli utbetalt etter at endelig resultat
eventuelt delrapport foreligger i departementet.
Der hvor søker har tatt hel eller delvis permisjon for å
utføre arbeidet eller kan dokumentere andre betydelige utlegg,
stiller departementet seg åpen for å diskutere en
avtale om tidligere utbetalinger.
Til orientering vil vi nevne at det vil bli avholdt nye
programutviklingskurs i Grimstad til sommeren. Vårt ønske
er at Dere kan være tilstede og demonstrere Deres program
Etter fullmakt

Vedlegg n r. 3
- 211 -
STATENS RASJONALISERINGSDIREKTORAT
STATENS STANDARD
AVTALEFORMULAR
FOR
EDB-ANSKAFFELSER
Avtale om kjøp av utstyr og bruksrett til standard
programutrustning
Denne avtale er inngått mellom
(heretter kalt KUNDEN)
og
(heretter kalt LEVERANDØREN)
Som del av denne avtale følger:
Bilag I: Definisjoner
Bilag 2: Spesifikasjon av utstyr
Bilag 3: Spesifikasjon av standard programutrustning
Bilag 4: Kundens kravspesifikasjon mht. anskaffelsen
Bilag 5: Spesifikasjon av sakkyndig bistand, opplæring, dokumentasjon og andre tilleggsytelser
Bilag 6: Krav til og gjennomføring av godkjennelsesprøven
Bilag 7: Pnsbestcmmelser
Bilag 8: Endringskatalog

INNHOLDSFORTEGNELSE
- 212 -
1 SPESIFIKASJON AV LEVERANDØRENS YTELSER OG PLIKTER IFØLGE AVTALEN
1.1 Spesifikasjon tv leveransen ....................................................................................................
1.1.1 U tsty r..............................................................................................................................
1.1 J Programutrustning.....................................................................................................
1.1.3 Dokumentasjon ............................................................................................................
1.1.4 Sakkyndig bistand, undervisning og «nnen assistanse...............................................
1.2 Leveringsplikten........................................................................................................................
1.2.1 Leveringssted ................................................................................................................
1.2.2 Leveringstid for utstyT og programutrustning.............................................................
1.2.3 Leveringstid for dokumentasjon............................................................................ ..
1.3 Andre plikter for leverandøren................................................................................................
1.3.1 Garanti på utstyret........................................................................................................
1.3.2 Garanti på program ut rustningen.................................................................................
1.3.3 Plikt lil å inngå og forlenge avtale om vedlikehold og programservice.....................
1.3.4 Plikt med hensyn til lokalets innredning .....................................................................
1.3.5 Plikt til å serge for reserveanlegg.................................................................................
1.3.6 Plikt til å holde reservedellager....................................................................................
1.3.7 Plikter vedrørende forbedringer i utstyr og programutrustning...............................
1.3.8 Taushetsplikt m.v. for leverandørens personale.........................................................
1.3.9 Plikl ved inngåelse av tilleggsavtale ............................................................................
2 SPESIFIKASJON AV KUNDENS YTELSE * OG PLIKTER.....................................................
2.1 Betalingen..................................................................................................................................
2.1.1 P risen..............................................................................................................................
2.1.2 Vederlag for forlengei brukstid....................................................................................
2 1.3 Transportomkostninger, toll og andre avgifter..........................................................
2.14 Nedlagte kostnader........................................................................................................
2 1.5 Utgifter i forbindelse med dette avtaleformular........................................................
2.2 Betalingsplikten .......................................................................................................................
2.3 Prisendringer ...........................................................................................................................
2.4 Sikkerhet...................................................................... •..........................................................
2.5 Andre plikter ..........................................................................................................................
2.5.1 Plikter i forbindelse med lokalets innredning ..........................................................
2.5.2 Plikt til å registrere bruk av programutrustning.......................................................
2.5.3 Plikt i forbindelse med opphørt bruksrett lil programutrustning...........................
3 SUSPENSJON AV PARTENES RETTIGHETER OG PLIKTER...........................................
4 ENDRINGER I PARTENES YTELSER OG PLIKTER ...........................................................
5 RISIKO .............................................................................................................................................
5.1 For utstyr ................................................................................................................................
5.2 For program utrustning..........................................................................................................
5.3 Kundens risiko før godkjennelsesdagen ...............................................................................
6 EIENDOMSRETT ..........................................................................................................................
6.1 Til u ts ty r..............................................................................................................................
6.2 Til programutrustning............................................................................................................
7 BRUKSRETT TIL PROGRAMUTRUSTNING ........................................................................
7.1 Bruksrettens om fang..............................................................................................................
7.2 Bruksrettens varighet..............................................................................................................
7.3 O psjonsrett..............................................................................................................................
8 MISLIGHOLD AV YTELSER OG PLIKTER ...........................................................................
8.1 Leverandørens mislighold......................................................................................................
8.1.1 M angler........................................................................................................................
8.1.1.) Ansvar for leveransens kvalitet....................................................................
8.1.1.2 Reklamasjon og foreldelse .

- 213 -
8.1.1.3 Krav om utbedring, retting dier om levenng..................................................................... 19
8.1.2 Forsinkelse .......................................................................................................................................... 19
8.1.2.1 Ansvar (or tidsfrister............................................................................................................ 19
8.1.2.2 Krav pé konvensjonalbot .................................................................................................... 19
8.I.2.J Nedsettelse av konvensjonalbot ......................................................................................... 19
8.1.2.4 H eving.................................................................................................................................... 20
8.1.2.5 Krav på ersuining ............................................................................................................... 20
8.1.3 Opphavsretulige mangler m.v.......................................................................................................... 20
8.1.3.1 Ansvar for opphavsrett mv................................................................................................... 20
8.1.3.2 Reklamasjon.......................................................................................................................... 20
8.1.3.3 Plikt til å føre sak for egen regning..................................................................................... 20
8.1.3.4 Plikt til i avhjelpe manglende opphavsrett....................................................................... 20
8.1.3.5 Krav p i heving ...................................................................................................................... 20
8.1.3.6 Krav på erstatning ............................................................................................................... 20
8.1.3.7 Ansvarsbegrensning............................................................................................................. 20
8.2 Kundens mislighold....................................................................................................................................... 20
8.2.1 M orarente............................................................................................................................................ 20
8.2.2 Forsinkelse som følge av kundens m islighold................................................................................. 21
8.2.3 H eving.................................................................................................................................................. 21
9 ANNET ANSVAR ENN DET SOM FØLGER AV M ISLIGHOLD............................................................... 21
9.1 Ansvar for uaktsom skadeforvoldelse .......................................................................................................... 21
9.2 Ansvar for underleverandører ..................................................................................................................... 21
10 SAMARBEIDSSPØRSMÅL ............................................................................................................................... 21
10.1 M øter................................................................................................................................................................ 21
10.2 Samarbeid med utenforstående ................................................................................................................... 21
11 ASSURANSE.......................................................................................................................................................... 21
12 TRANSPORT AV AVTALEN............................................................................................................................. 22
13 LOVVALG............................................................................................................................................................. 22
14 VOLDGIFT ............................................................................................................................................................ 22
15 HENVENDELSE.................................................................................................................................................... 22
16 UNDERTEGNING OG GODKJENNELSE ..................................................................................................... 22

MELLOM KUNDEN OG LEVERANDØREN ER DET INNGÅTT AVTALE OM:
- K J Ø P AV UTSTYR
— BRUKSRETT TIL STANDARD PROGRAMUTRUSTNING
PÅ FØLGENDE VILKÅR:
(Ord og uttrykk i klausuler og bilag som cr skrevet med store bokstaver er definert i bilag I).
1 SPESIFIKASJON AV LEVERANDØRENS YTELSER OG
PLIKTER IFØLGE AVTALEN
1. 1 Spesifikasjon av leveransen
1.1.1 Utetyr
LEVERANDØREN plikter å levere UTSTYR som omfatter det som er spesifisert i bilag 2.
1.1.2 ProgramulnutBiag
Sammen med UTSTYRET plikter LEVERANDØREN å stille til KUNDENS disposisjon PROGR
RUSTNING som omfatter det som er spesifisert i bilag 3.
PROGRAMUTRUSTNINGEN skal kunne anvendes pi og vatre vel tilpasset det UTSTYR som
risert i bilag 2. Dersom PROGRAMUTRUSTNINGEN skal fungere sammen med allerede instal
STYR og PROGRAMUTRUSTNING. skal slikt UTSTYR og PROGRAMUTRUSTNING sp<
nærmere i bilag 2 og 3.
1.1.3 Dokuraentasjoa
LEVERANDØREN forplikter seg til å levere nyest ajourførte utgave av DOKUMENTASJON
KUNDEN den innsikt i konstruksjonsprinsipper og utforming av UTSTYRET og PROGRAMU
NINGEN i denne avtalen som er nødvendig for at han skal kunne gjøre bruk av ANLEGGET som f
Dersom intet annet er sagt, skal DOKUMENTASJONEN omfane minst
— referansehåndbøket som gir tilstrekkelige opplysninger om bruken av UTSTYRET og den ferdig
lerte PROGRAMUTRUSTNING
— en installasjonshåndbok som setter KUNDEN istand (il i forberede installasjon av UTSTYRET
PROGRAMUTRUSTNINGEN bruksklat på vedkommende UTSTYR i forbindelse med en i
angitt PROGRAMUTRUSTNING («operativsystem» e.l.) som foruiseues anvendt av KUNDEN
— en konstruksjonsbeskrivelse med rettledning om modifikasjonsarbetde som gir KUNDEN en
kelig detaljert innsikt (il å fore(a nødvendige korreksjoner og andre modifikasjoner i de( levi
STYR og PROGRAMUTRUSTNING i den uutrekning han har rett til dette ifølge avtale med
ANDØREN.
Nærmere bestemmelser angående DOKUMENTASJON er eventueU tatt inn i bilag 5.
1 1 4 Sakkyndig bistand. undervisning og annen assistanse
LEVERANDØREN plikter å yte sakkyndig bistand, undervisning, opplæring og andre tjenester s
fatter det som er spesifisert i bilag 5.
Utover de kurs som LEVERANDØREN i henhold til bilag 5 vil holde for KUNDEN, vil LEVEP
REN gi KUNDENS personale adgang til sine andre kurs på lik linje med hva han generelt tilbyr andr
re av vedkommende type UTSTYR og PROGRAMUTRUSTNING.
1.2 Leveringsplikten
1.2.1 Lrveriagssted
a. Levering av UTSTYR og PROGRAMUTRUSTNING skal skje i KUNDENS lokale i
b. In n til.måneder før avtalt MONTER1NGSDAG kan KUNDEN med skriftlig varsel (il I
ANDØREN endre det avtalte leveringssted til andre lokalet in n e n ...............................................
uten ai avult GODKJENNELSESDAG skal utsky(es. Bestemmelsene i denne avtalen om loka
redning kommer til anvendelse også på de nye lokaler. LEVERANDØREN har krav på endringc
avtaUe vederlag dersom han dokumemerer økte utgifter som følge av flyttingen.
c. Dersom KUNDEN etler ulløpet av forannevnte frist, ønsker å få UTSTYRET levert i andre lokal
samme område som nevnt i førsle ledd, kan LEVERANDØREN kreve endringer i avtalt GO
NELSESDAG og kreve dekning av de meromkostninger og tap endringen måne påføre ham

- 215 -
d. Dersom KUNDEN etler påbegynt installasjon ønsker å flytte UTSTYRET, vil LEVERANDØREN gi
nødvendig bistand mot vanlig godtgjørelse herfor. LEVERANDØREN har krav på erstatning for det u p
han eventuelt måtte påføres ved at INSTALLASJONS og GODKJENNELSESDAG utskytes. Den nær-
mere regulering av tlik bistand og godtgjørelse skal gjøres i separat avule.
1.2.2 Levcrfagstid for «(styr og profnuntm taiB g
OVERTAKELSESDAG skal være senest................................................
Endringer i tidsplaner skal meldes til KUNDEN straks LEVERANDØREN blir oppmerksom på
dem.
1.2.3 Lcveriagstid for dokMealasjon
Avtalt DOKUMENTASJON skal levere tilstrekkelig tidlig (il at KUNDEN i god tid kan forberede installasjonen
av UTSTYR og PROGRAMUTRUSTNING som skal leveres i henhold til denne avtale, herunder
gi KUNDEI' utledning til å utarbeide materiale for godkjenningsprøven.
1.3 Andre plikter for leverandøren
1.3.1 Garaoti på utstyret
I de fø rsle ........... dager regnei fra GODKJENNELSESDAGEN, påtar LEVERANDØREN seg uten uigifi
for KUNDEN alt nødvendig VEDLIKEHOLD inklusive all utskifting av defekte deler og enhver reparasjon
av UTSTYRET som er spesifisert i bilag 2. Unntatl er slike reparasjoner og reservedelsuigifter som er forårsaket
ved feil eller forsømmelse fra KLNDENS eller hans folks side. Reparasjoner og VEDLIKEHOLD
skal foretas så fort som mulig, på en måte og til tider som minst mulig hindrer KUNDENS anvendelse av
UTSTYRET innen hans NORMALE BRUKSTID.
Videre garanterer LEVERANDØREN for ei tidsrom a v ............. år enet utløpet av den i første ledd nevnte
garantitid at alt UTSTYR — bortsett fra slike elektroniske eller mekaniske komponenter som normalt utskiftes
som forbruksmaieriale under del løpende VEDLIKEHOLD — er uten material eller fabrikasjon

melig utstrekning veilede KUNDEN mht. bygging eller ominnredning «v lokaler for UTSTYRET o f b
av de(.
1.3.5 PKfct t l å aørse for rarrveaalegg
Dersom feil som LEVERANDØREN har risikoen eller b*rer ansvaret for ved ANLEGGET dier de
dette i de farste .... dager, regnet fra OVEFTAKELSESDAGEN, volder vesentlig ulempe for KUf
og hindrer ham i utførelsen av høyt prioriterte oppgaver i m inst...........timeT. plikter LEVERANDØF
bistå ham med å få disse oppgaver utfert på tilsvarende ANLEGG i rimelig nsrbet, begrenset til .
mer pr. dag LEVERANDØREN bærer eventuelle utgifter Ul leie av ANLEGG, mens KUNDEN beta
•vrige utgifter ved utførelsen av oppgaver på reserveanlegget.
1.3.6 Plikt dl å koMe reservedellager
LEVERANDØREN har plikt til å holde et assortert lager av reservedeler i Skandinavia i minst ....
fra overtakelsen. El utvalg av de hyppigst anvendte reservedeler skal holdes tilgjenge
1.3.7 Plikter vedrørende forbedringer i ntstyr og programotreslBlBg
a. LEVERANDØREN vil etter avtalens undertegning tilby KUNDEN forbedrende modifikasjoner,
plerende utstyrsenheter og utskifting av levert UTSTYR med forbedrede modeller til de til enhv
gjeldende priser for datamaskinbrukere av KUNDENS kategori.
b. LEVERANDØREN plikter så snart det er rimelig å gi KUNDEN opplysninger om nye PROG1
VERSJONER og om ny PROGRAMUTRUSTNING av interesse for KUNDEN, og forbedringer a
allerede leverte PROGRAMUTRUSTNING. og han plikter å tilby DOKUMENTASJON som gji
mulig for KUNDEN i praksis å benytte disse nyheter og forbedringer.
c. Vilkårene for de i foregående ledd nevnte tilbud skal vare minst like gunstige som ved levering til
brukere av KUNDENS kategori. Ved levering av nye PROGRAMVERSJONER av allerede leven
GR AMUTRUSTNING, skal et eventuelt vederlag kun dekke de foretatte forbedringer.
1.3.8 Taushetsplikt m.v. for leverandørens personale
Forvaliningslo\ens (10. februar 1967) taushetspliktbestemmelser kommer til anvendelse fot LEVERA
RENS personale som dessuten er forpliktet til å rette seg etter de sikkerhetsforskrifter som er fastsi
KUNDENS personale
KUNDEN kan forlange at LEVERANDØREN bare benytter slikt personale som KUNDEN eller de
petente norske myndigheter ut fra sikkerhetsgrunner har godkjent.
1.3.9 Plikt ved inngåelse av tilleggsavtale
Inngåelse av avtale om levering av tillegg til UTSTYR eller PROGRAMUTRUSTNING som levere;
denne avtalen inngås ved supplering av bilagene og forøvrig en henvisning til denne avtaletekst. Dett
der dog ikke dersom LEVERANDØREN kan dokumentere slike endrede forhold som gjør det nødve
forhandle om fullstendig ny avtale.
2 SPESIFIKASJON AV KUNDENS YTELSER OG PLIKTER
2.1 Betalingen
2.1.1 Prfcra
Kjøpesum for UTSTYR og vederlag for BRUKSRETT er spesifisert i bilagene til denne avtalen. Den
betaling og detaljene prisbestemmelser er angitt i bilag 7.
Dersom løpende vederlag for BRUKSRETT er avtalt, løper dette fra og med OVERTAKELSESDAGEN.
2.1.2 Vederlag for forlenget brukstid
Dersom PROGRAMUTRUSTNINGEN brukes utover NORMAL BRUKSTID ytes vederlag i samsva
vanlige satser. Detle reguleres nxrmere i bilag 7.
2.1.3 TrMsportomkostainger. loll og aødre avgifter
De utgifter LEVERANDØREN pådrar seg til transport og forsikring under transport av UTSTYR og
GRAMUTRUSTNING fra produksjonssted, lager eller tidligere brukssted, samt toll, merverdiavgi
vesteringsavgift eller andre avgifter Jen norske stal eller kommuner måtte oppkreve av leverans

- 217 -
inkludert i det sluttvederlag for ytelsen som er angitt ovenfor eller uttrykkelig spesifisert ib i lag 7 tom tillegg
til sluttvederlaget. Dog kan leverandøren kreve tillegg for økninger i norske toll og avgiftssatser som
måtte bli gjort gjeldende etter avtaleinngåelscn og før OVERTAKELSESDAGEN.
2 .1.4 Nedlagte koctaadcr
Nedlagte kostnader i forbindelse med oppgava som er spesifisert med bilagene til denne avtalen og som ikke
er inkludert i ovenfor angitte vederlag, faktureres i henhold til bestemmelsene i bilag 7.
2.1.5 Utgifter i forMødeiae Bed detteavtalefornnlar
Mulig stempelskatt og andre avgifter som måtte pålegges denne avtale eller kvitteringer for betalte beløp av
denne an, betales av KUNDEN.
2.2 Betalingsplikten
Kjøpesummen og bmksrettsvederlaget forfaller etter nota, dog ikke tidligere enn 30 dager etter OVER­
TAKELSESDAGEN eller den leveringsfrist som er oppgitt i bilag 2-3. Den seneste av disse legges til grunn.
Dog kan det i bilag 7 treffes avtale om delbetaling før OVERTAKELSESDAG. I slike tilfelle skal denne avtales
pkt. 2.4 komme til anvendelse.
Betalingstid, betalingssted og betalingsmåte er også angitt i bilag 7.
2.3 Prisendringer
Endringer i vederlag for løpende ytelser som er basert på endringer i valutakurser kan foretas med tre måneders
varsel. Eventuelle andre bestemmelser om prisendringer er tatt inn i bilag 7.
2.4 Sikkerhet
a. Ved forskuddv. termin- og fremdriftsbeialing vil LEVERANDØREN stille selvskyldnergaranti utstedt
av norsk bank eller annen godkjent kredittinstitusjon tilsvarende betalingens størrelse. Garantien gjelder
inntil leveransen er mottatt, men kan reduseres pro rata i takt med KUNDENS overtakelse og godkjennelse
av leveransen.
b. Dersom KUNDEN krever det, skal LEVERANDØREN stille tilsvarende garanti for oppfyllelse av sine
forpliktelser i henhold til denne avtale, begrenset oppad til 10% av dei totale vederlag. Garantien bortfaller
ved leveransens godkjennelse.
c. Omkostninger i forbindelse med opprettelsen av slike garantier betales av LEVERANDØREN.
2.5 Andre plikter
2.5.1 Plikter i forbindelse med lokalets innredning
?. Innredning
KUNDEN vil for egen regning innrede lokaler for UTSTYRET og besørge opplagt elektrisk kraftforsyning,
kjøle- og ventilasjonsanlegg og andre installasjoner, som foreskrevet av LEVERANDØREN i
................................... (jfr. pkt. 1.3.4).
b. Tidsfrist og leverandørens inspeksjon
Installasjonsforberedelsene skal være klar ...... dager før avtalt MONTERINGSDAG, og LEVERAN­
DØREN skal da foreta inspeksjon. Feil og mangler som påvises ved inspeksjon skal KUNDEN rette innen
avtalt MONTERINGSDAG.
c. Ansvar for installasjonsforberedelsenes gjennomføring
KUNDEN er ansvarlig for at installasjonsforberedelser i overensstemmelse med installasjonsforskrifter
levert av LEVERANDØREN er ferdige som avtalt under litra b.Dersom installasjonsforberedelsene
forsinkes som følge av feil eller mangler ved installasjonsforskriftene eller LEVERANDØRENS veiledning
ved utføring av arbeidet er dette ikke KUNDENS ansvar.
Dei økonomiske tap LEVERANDØREN kan dokumentere å ha lidt som følge av forsinkede installasjonsforberedelser
som KUNDEN er ansvarlig for kan han kreve erstattet. Dog begrenset oppad til
k r ...............
d Leverandørens godkjennelse
Elter LEVERANDØRENS inspeksjon og skriftlige godkjennelse er KUNDEN fri for ansvar vedrørende

eveniuell forsinkelse iv UTSTYRETS montering, klargjøring og godkjennelse pga. slike feil og mi
»ed lokalets innredning som LEVERANDØREN burde ha oppdaget ved omhyggelig inspeksjon.
LEVERANDØRENS inspeksjon skal likevel ikke anses som en godkjennelse *v al dektrisitetsfor:
gen er ifalge forskriftene, eUer at klimaanlegget svarer ål tine spesifikasjoner, med mindre det inngi
veransen.
2.5.2 Plikt til i registrere brak av program otrastnliig
Dersom LEVERANDØREN krever dei forplikter KUNDEN seg til i gjøre den registrering og rapporl
som er nndvendig for LEVERANDØRENS kontroll av at bruken av PROGRAMUTRUSTN1NGEN !
innen de rammer som er tuermere spesifisert i denne avtalen, og av omfanget av bruken nlr dette sk
innflytelse pi bruksreitsvederlaget.
2.5.3 Plikt 1 forbindelse meé opphørt bruksrett til program utrustning
Ved opphør av avtalen, forsividt gjelder BRUKSRETT til PROGRAM UTRUSTNING forplikter I
DEN seg lO i levere tilbake til LEVERANDØREN opprinnelig levert fysisk programmateriale og IX
MENTASJON i den utstrekning LEVERANDØREN forlanger det og det er praktisk mulig. LEVEI
DØREN skal fremsette el slikt krav skriftlig før avtaleinngielsen dersom kravei skal kunne gjøres gje
de. KUNDEN forplikter seg etter krav fra LEVERANDØREN til i meddele alle som berøres av d
hans BRUKSRETT til PROGRAMUTRUSTNINGEN er opphørl, og etter beste evne forsikre seg o
brukere av hans ANLEGG ikke fortsatt bevarer programmateriale og DOKUMENTASJON som LE1
ANDØREN ønsker destruert.
3 SUSPENSJON AV PARTENES RETTIGHETER OG
PLIKTER
Skulle det inntreffe en ekstraordinær situasjon som ligger utenfor partenes kontroll og umuliggjør op
lelse av plikier eltet denne avtale, og som etter vanlige kjøpsreuslige regler må regnes som force maj
suspenderes den rammede paris forpliktelser så lenge den ekstraordinære situasjonen vedvarer Den a
parts motytelse suspenderes i samme tidsrom
Motparten kan i force majeure-situasjoner bare ga fra avtalen med den rammede parts samtykke eller
som situasjonen varer eller antas å ville vare lenger enn .... dager, regnet f t’ del tidspunkt situasjonen
irer, og da bare med 15 dagers varsel.
4 ENDRINGER I PARTENES YTELSER OG PLIKTER
a. Dersom KUNDEN eiter ai avtalen er inngått, men før overtakelse er skjedd endrer kravene (jfr. bila
på en slik måle ai forpliktelsenes karakter eller omfang blir annerledes enn forutsatt ved avtaleinni
sen. har LEVERANDØREN rett til i kreve endringer i vederlag og/eller tidsplaner når dette har sin i
i endringen. Slikt krav må fremsettes senest innen 5 virkedager fra vedtakelsen av de end rede direk
eller arbeidsoppgaver.
b. Endringer og lillegg til avtalen skal skje skriftlig, og de må være undertegnet av bemyndiget personali
hver av partene. Dei skal føres el løpende register over endringer og tilføyelser ti) avtalen. Dette regis
utgjør bilag 8.
5 RISIKO
5.1 For utstyr
KUNDEN har risikoen for UTSTYRETS ødeleggelse som følge av en tilfeldig begivenhet fra og med Gt
KJENNELSESDAGEN. I den lid LEVERANDØREN har risikoen eiter at UTSTYRET er installert
KUNDEN, skal LEVERANDØREN ha fri adgang til ANLEGGET til enhver lid. I denne tiden er Kl
DEN ikke bereitigei til i forandre, flytte, tildekke eller overmale UTSTYRET ulen LEVERANDØRI
skriftlig e tillatelse.
Dersom bestemmelsen i forrige punktum overtres, plikter KUNDEN i betale alle omkostninger som er r
vendig for å bringe UTSTYRET lilbake i sin opprinnelige forfaining

5.2 For program utrustning
- 219 -
KUNDEN har risikoen for PROGRAMUTRUSTN1NGENENS ødeleggelse som følge av en tilfeldig begivenhet
fra Of med GODKJENNELSESDAGEN. Dersom denne PROGRAMUTRUSTN1NGEN ødelegges
mens KUNDEN har risikoen, skal han dog, hvis mulig, ba krav p i en tilsvarende programkopi mot i betale
for kopieringsomkostningene og nytt profram bcrende medium.
5.3 Kundens risiko før godkjennelsesdagen
Ogsi skader og/eller Up som oppstir tom følge av en tilfeldig begivenhet før GODKJENNELSESDAGEN
er KUNDENS risiko dersom skaden/tapet er en direkte følge av forsettelig eller uaktsomt forhold hos KUN­
DENS personale.
6 EIENDOMSRETT
6.1 Til utstyr
UTSTYR som leveres etter denne avtalen blir KUNDENS eiendom fra og med OVERTAKELSESDAGEN.
Eiendomsrettens overgang medfører at KUNDEN får full faktisk og rettslig disposisjonsrett over UT­
STYRET med de begrensninger som er gjort i denne avtale med bilag eller i avtale om VEDLIKEHOLD og
PROGRAMSERV1CE.
6.2 Til program utrustning
a. Den PROGRAMUTRUSTNING som leveres etter denne avtale forblir LEVERANDØRENS eiendom.
Dog blir det programbærende medium KUNDENS eiendom dersom det ytes vederlag for dette.
b. Eiendomsrett til PROGRAMVERSJONER med beskrivelser og bruksinstruksjoner. rapporter m v og
NYE PROGRAMMER som fremkommer under drift av den i bilag 3 angitte PROGRAMUTRl'ST-
NING, skal gjøres til gjenstand for forhandlinger mellom partene i det enkelte tilfelle.
7 BRUKSRETT TIL PROGRAMUTRUSTNING
7.1 Bruksrettens omfang
a. KUNDEN kan til eget bruk fritt anvende den leverte PROGRAMUTRUSTNING på alle egne og alle statens
øvrige dataanlegg der de kan innføres. 1 siste tilfelle skal eventuelt vederlag avtales spesiell med LE­
VERANDØREN.
b. KUNDEN kan fritt foreta endringer og modifikasjoner i den leverte PROGRAMUTRUSTNING dersom
ikke det motsatte er bestemt i bilagene til denne avtalen eller i avtale om VEDLIKEHOLD og PRO-
GRAMSERV1CE.
c. KUNDEN kan fritt kopiere den levene PROGRAMUTRUSTNING til eget bruk, men ikke overdra programkopi
i noen form til andre uten at LEVERANDØREN ytes vederlag herfor.
d. Dog skal KUNDEN hvis det inngår i hans oppgaver å yte databehandlingstjenester til utenforstående, og
hvis ikke denne avtalen uttrykkelig fastsetter videre innskrenkninger, kunne gi enhver som er bruker av
KUNDENS ANLEGG adgang til de opplysninger som er nødvendig for å gjøre korrekt og effektiv bruk
av den PROGRAMUTRUSTNING som omfattes av denne avtale.
Slike opplysninger skal ikke omfatte konstruksjonsprinsipper eller utformingsdetaljer som ikke er offentlig
kjent og som det ikke er nødvendig å kjenne til for vedkommendes bruk av PROGRAMUT-
RUSTNINGEN. Vedkommende bruker skal i den utstrekning det er praktisk mulig gjøres kjent med innholdet
av denne avtalen og pålegges å behandle nevnte opplysninger som fortrolige.
7.2 Bruksrettens varighet
Alternativer:
A BRUKSRETTEN løper fra OVERTAKELSESDAGEN uten noen tidsbegrensning
B. BRUKSRETTEN løper fra OVERTAKELSESDAGEN og til den blir oppsagt av kunden med minsi

......... måneden varsel. Bruksretten opphører ved utløpet av vedkommende kalendermåned. Ved
sifelse reguleres

- 221 -
UTRUSTNING forøvrig. Nedsettelse skal i tå fall skje i forhold til vedkommende delers beregnede andel i
det totale vederlag. Nedsettelse eller bortfall av konvensjonalbot kan også skje i den utstrekning LEVER­
ANDØREN har anvist reservemuligheter hvor KUNDEN kostnadsfritt og uten ulempe kan fi utfert til-
(varende oppgaver. Konvensjonalbot løper ikke under slike forhold som er regulert under pkt. 3 i avtalen.
8.1 .2.4 Heving
Etter utløpet av den frist som er angitt under pkt. 8.1.2.2 ovenfor, kan KUNDEN heve avtalen dier deler av
avtalen med øyeblikkelig virkning og kreve erstatning som nedenfor angitt.
8.1.2.5 Krav på erstatning
LEVERANDØREN har med de nedenfor angitte begrensninger plikt til i erstatte ethvert dokumentert tap
som er en følge av mislighold av denne avtalen med mindre han kan påvise at mangelen eller forsinkelsen
ikke kan tilregnes ham. I dette erstatningsansvaret gjelder følgende begrensninger:
a. LEVERANDØREN er ikke erstatningsansvarlig for skade eller u p som ikke etter norsk rett er en påregnelig
og adekvat følge av det ersiainingsbctingende mislighold av avtalen.
b. LEVERANDØRENS erstatningsansvar er under enhver omstendighet begrenset til kr ............... dog
minst et beløp som tilsvarer det vederlag KUNDEN skal yte i medhold av denne avtalen.
8.1.3 Opphavsrettslige mangler mv.
8.1.3.1 Aruvar fo r opphavsrett mv.
LEVERANDØREN har ansvaret for at det leverte UTSTYR og PROGRAMUTRUSTNING ikke krenker
andres industrielle eiendomsrett (patent, varemerke, mønster) eller annen opphavsrett.
8.1.3.2 Reklamasjon
Dersom kras i forbindelse med opphavsrettskrenkelse mv. reises fra tredjemanns side har KUNDEN plikt til
uten ugrunnet opphold å gi LEVERANDØREN skriftlig underretning om kravet dersom han vil gjøre sin
rett etter pkt. 8.1.3 gjeldende.
8.1.3.3 Plikt til å føre sak for egen regning
Skulle dei bli reist noe krav fra tredjemanns side på grunnlag av opphavsrettskrenkelse mv. som har sam
menheng med noen del av leveransen eiter denne avtalen, plikter LEVERANDØREN for egen regning å fø
re saken også for KUNDEN. Fra det tidspunkt LEVERANDØREN overtar saken plikter KUNDEN, mot
særskilt godtgjørelse å bistå LEVERANDØREN, men vil ikke opptre på egen hånd under rettssaken
8.1.3.4 Pliki til å avhjelpe manglende opphavsrett
I tilfelle hvor det foreligger endelig dom mot LEVERANDØREN (KUNDEN) for opphavsrettskrenkelse,
har LEVERANDØREN valget mellom i skaffe seg og KUNDEN retten til å anvende det krenkende objekt,
eller innen kort tid å levere KUNDEN annen tilsvarende ytelse som ikke krenker opphavsretten, når dette
ikke på noen vesentlig måte hindrer KUNDEN i å utføre sine arbeidsoppgaver.
8.1.3.5 Krav pé heving
Dersom LEVERANDØREN ikke kan avhjelpe mangelen i medhold av pkt 8.1.3.4 og dette ikke er force majeure
kan KUNDEN heve avtalen og kreve erstatning som nedenfor angitt.
8.1.3.6 Krav på erstatning
Dersom LEVERANDØREN som angitt i pkt. 8.1.3.5 ikke overholder sine plikter og/eller KUNDEN som
følge av endelig dom må opphøre med å bruke en eller flere komponenter eller hele eller deler av den leverte
ytelse som ikke er uvesentlig i det leverte ANLEGG, er LEVERANDØREN pliktig til å betale erstatning.
Avtalens pkt. 8.1.2.5 kommer tilsvarende til anvendelse.
8.1.3.7 Ansvarsbegrensning
LEVERANDØREN er fri for ethvert ansvar eller avtalens pkt. 8.1.3 hvis det ved endelig dom fastslås at
a. UTSTYRET eller PROGRAMUTRUSTNINGEN eller deler av det er benyttet i kombinasjon med UT­
STYR som ikke er levert eller godkjent av LEVERANDØREN og at denne kombinasjon krenker en annens
reti.
b. UTSTYRET er benyttet lil annei enn det som dei er konstruert for.
8.2 Kundens mislighold
8.2.1 Morarrale
Dersom ikke økonomisk vederlag som angitt i denne avtalen erlegges til avtalt tid, har LEVERANDØREN
krav p å ...........rente p.a av det beløp som er forfalt til betaling

8.2.2 Fontakefce som følge av kondens Mislighold
LEVERANDØREN kan forlange en å conto betaling svarende til avtalt vederlag 30 dager etter avta
fallstid hvis han innen denne tid kan påvise at rettidig levering er gjort umulig ved forsinkelse i KUN
installasjonsforbercdelse som denne bærer ansvaret for (se pkt. 2.S.1). Han fritas ikke dermed for plik
i gjennomføre godkjennelsesprøve eller for å svare konvensjonalbot som måtte følge av forsinkelse
ikke kan tilskrives KUNDEN.
8.2.3 Hevteg
Betalingsmislighold ut over 30 dager gir LEVERANDØREN rett til å heve avtalen med 30 dagers var
kreve erstatning for det tap han dokumenterer å ha lidd pga. KUNDENS mislighold. Slikt varsel kan t
gis etler 30 dagers forsinkelse. Denne rett bortfaller dersom KUNDEN innen 30-dagersfristen betaler
vederlag sammen med ovenfor angitte rente.
9 ANNET ANSVAR ENN DET SOM FØLGER
AV MISLIGHOLD
9.1 A nsvar fo r uaktsom skadeforvoldelse
Partene er med nedenfor angitte begrensninger erstatningsansvarlig for enhver skade og ethvert tap sc
påfører sin medkontrahent ved uaktsomhet. Erstatningsansvaret omfatter ikke
a. upåregnelige dier inadekvate skader og tap eller
b. beløp ut over det vederlag som følger av denne avtale.
9.2 Ansvar fo r underleverandører
Dersom en part etter denne avtalen engasjerer utenforstående (underleverandører) til å utføre arl
oppgaver som følger av denne avtalen, er han også fullt ansvarlig for utførelsen av disse oppgavene på
me måte som om leverandøren selv sto for utførelsen
10 SAMARBEIDSSPØRSMÅL
10.1 M øter
Når en av partene finner del nødvendig, kan han med 3 dagers varsel kreve møte med motparten for drø
av arbeidsoppgavene og deres utførelse.
10.2 Sam arbeid med utenforstående
LEVERANDØREN plikter å samarbeide med øvrige statsinstitusjoner eller utenforstående utredninj
gan i den utstrekning KUNDEN finner dette formålstjenlig for utførelsen av arbeidsoppgavene angitt i
ne avtalen. Omfanget av slik bistand avtales nærmere i bilag 5 og vederlaget angis i bilag 7.
I den utstrekning forholdet mellom avtalepartene berøres av forholdet til tredjemann, som f.eks. utstyr
ler programutmstningsleverandører, plikta LEVERANDØREN å innta en uavhengig stilling og oppi
samråd med KUNDEN oveTfor denne tredjemann
Dog er LEVERANDØREN fritatt for slike plikter som nevnt i dette punkt dersom han dokumenterer al
ke samarbeid vil virke uheldig inn på forholdet til hans eksisterende underleverandører eller forretni
forbindelser.
II ASSURANSE
LEVERANDØREN er kjent med og har intet å innvende til at KUNDEN, som er en norsk statsinstitus.
står som selvassurandør.
LEVERANDØREN plikter å tegne forsikringer som er tilstrekkelig til å dekke et hvert krav fra KUNC
som følge av LEVERANDØRENS risiko eller ansvar etter denne avtalen.

12 TRANSPORT AV AVTALFN
- 223 -
KUNDEN kan overdra sine rettigheter og forpliktelser etter denne ivulen til en annen norsk sutsinstiiu-
ijon, som da er berettiget til tilsvarende vilkår.
LEVERANDØREN kan bare overdra sine rettigheter og forpliktelser etter avtalen med skriftlig samtykke
fra KUNDEN, unntagen i de tilfelle hvor leverandørselskapet slAs sammen med et annet selskap eller overdragelsen
skjer til et datterselskap.
Rett til vederlag etter denne avtale kan fritt overdras Slik overdragelse fritar ikke vedkommende part fra
hans forpliktelser og ansvar.
13 LOVVALG
Partenes rettigheter og plikter etter denne avtale bestemmes i sin helhet av norsk rett.
14 VOLDGIFT
Dersom det oppstår tvist mellom partene om tolkningen eller rettsvirkningene av avtalen, skal tvisten førsl
søkes løst ved forhandlinger. Fører slike forhandlinger ikke fram innen .......måneder, kan enhver av partene
forlange tvisten avgjort med endelig virkning ved voldgift i Norge etter norske prosessregler. Hver av partene
oppnevner en voldgiftsmann og blir enige om valget av den tredje (se lov om rettergangsmåten i tvistemål
13. august 1915, nr. 6, $455).
15 HENVENDELSE
Alle skriftlige henvendelser vedrørende denne avtale skal adresseres som følger:
Til kunden: Til leverandøren:
16 UNDERTEGNING OG GODKJENNELSE
Denne avtalen er undertegnet i ...........eksemplarer, hvorav hver part beholder.................eksemplarer.
d en........19 .
For kunden For leverandøren

Vedlegg n r. 4 - 225 -
for ED B-anskaffelser av m indre økonom isk om fang
D en n e av talen e r in n g å tt m ellom :
og
D en n e av talen om fatter:
K jøp av u tsty r □ Ja □ Nei
B ru k sre tt til p ro g ram v are □ Ju □ Nei
S om en del av av talen følger:
B ilag
1: S p esifik asjo n av y telsen.
2: S æ rsk ilte k rav til y telse n .
(h e re tte r k alt K U N D E N )
(h e re tte r k alt
L E V E R A N D Ø R E N )
3: S p esifik asjo n av sa k k y n d ig b ista n d , tilp a sn in g sarb e id , o p p læ rin g , d o k u m e n ta s jo n m .m .
4: G o d k jen n in g av y telse n
5: P risb e ste m m e lser
0 AVTALENS BRUKSOMRÅDE
D enne avtalen er u tfo rm et til b ru k ved
ED B -anskaffelser av m in d re ø k o n o m isk o m ­
fang og ved lite kom p liserte anskaffelser. D en
er ikke b eregnet på program vare h v o r d e t er
gjort tilpasninger av noe sæ rlig om fang.
P u n k te r i av taletek sten som e r sp esielle for
den enkelte avtale m å utfylles. D ette gjelder
punkten e 1.1.2, a n n et avsnitt, 1.1.3, første og
annet avsnitt, 1.3, første avsnitt, s a m t p u n k ­
tene 11 og 12.
I. LEVERANSEN
1.1 Spesifikasjon av LEVERANDØRENS
ytelse
1.1.1 U tstyr og program vare
U tstyr og eventuell program vare som skal
leveres i hht. d en n e avtalen er sp esifise rt i
bilag 1.
D ersom K U N D EN h ar an g itt b estem te
krav til funksjoner, kapasitet, k o m m u n ik a ­
sjonsm uligheter eller til u tsty r og/eller p ro ­
gram vare, er d ette angitt i bilag 2.
D ersom d e t e r nødvendig å foreta tilp a sn in ­
ger i stan d ard program vare for å tilfred sstille
K U N D EN S sæ rskilte krav til y telsen, e r dette
spesifisert i bilag 3.
A V TA LETEK ST
av S u ttn i rMjontlisenngadircktoral S t B t S H C i m i n i s t X a S J O n e n Standard avtaleform ular A vtale om anskaffelse av u ts ty r og p ro g ram v are
X H l B I God Kjent mai IBM) P i la«

1.1.3 T id fo r LE V E R A N D Ø R E N S ytelse
U tsty r og p ro g ram v are i hht. denne avtalen
skal væ re levert K U N D E N senest
Dato
m ed m in d re a n n et e r a v talt i bilag 5.
U tstyret og p rogram varen skal m onteres og
in stalleres av (LEV ERA N D Ø REN evt. K U N ­
DEN)
D ersom m onterin g og installering skal u tføres
av LE V ER A N D Ø R EN skal d ette væ re
ferdig sen e st 2 virkedager etter d et i første
av sn itt av talte tid sp u n k t.
1.1.4 R ettin g a v fe il og m angler
LE V ER A N D Ø R EN vil, kostnadsfritt for
K U N D EN og u n d er K U N D E N S norm ale a k tso
m m e bru k (jf*-- dog pkt. 3), rette de feil og
m an g ler som e r nødvendig for å holde den
leverte y te lsen i god driftsm essig stand i 6
m n d r. fra levering e r foretatt.
L E V E R A N D Ø R E N kan selv velge om retting
av feil skal skje ved om levering eller på
a n n en m åte.
1.2 Spesifikasjon av KUNDENS ytelse
1.2.1 Pris
D en k jø p esu m og d e t eventuelle løpende
p erio d isk e vederlag K U N D EN skal betale for
L E V E R A N D Ø R E N S ytelse i h h t denne avtalen.
e r a n g itt og n æ rm ere spesifisert i bilag 5.
I d e o p p g itte vederlag er alle utgifter
L E V E R A N D Ø R E N p å d rar seg til tran sp o rt
fram til le v erin g ssted et, sam t alle toll- og
avgiftsk rav som e r pålagt den leverte ytelse
in k lu d ert. E tter avtaleinngåelse kan L E V E­
R A N D Ø R EN k u n kreve dek k et prisøkning
som er d ire k te fo rårsak et av økning i norske
toll- og avgiftssatser før leveringsdagen.
1.2.2 B etalingsbetingelser
K U N D E N S betalingsforpliktelse løper fra
d e t i p k t. 1.1.3 an g itte leveringstidspunkt,
eller fra 2 v irk e d ag er etter dette tid sp u n k t
d ersom LE V ER A N D Ø R EN skal installere og
m o n te re ytelsen, eller når levering faktisk er
skjedd på et senere tid sp u n k t enn avtalt og
d e tte ik k e sk y ld es forhold som k unden har
an sv aret for
K jøpesum forfaller etter faktura, dog ikke
tidligere enn 30 d ag er etter at betalingsforpliktelsen
er b eg y n t å løpe. jfr ovenfor.
L øpende vederlag forfaller første gang sam ­
tidig m ed kjø p esu m m en , og senere e tte r fak
tura p r 30 dager
D ersom spesielle pris- og betalingsvilkår
skal gjelde for d e n n e avtalen skal d e tte væ re
o p pgitt i bilag 5.
1.3 Lokalets innredning
KUNDEN vil for egen regning ini
lokaler i hht. LE V ER A N D Ø R EN S skri
installasjonsins trukser.
Entydig referanse
LEVERANDØREN kan ikke påberop
m angelfull innredning av lokalene som
til forsinket levering, dersom d e n
installasjonsinstruksene er fulgt.
D ersom LEVERANDØREN skal yt
stand ved innredning av lokalene u t ov»
som følger av installasjonsinstruksen
d ette angitt 1 bilag 3.
2 RETTIGHETER TIL DEN LEVERTE
YTELSE
2.1 Utstyr
U tstyr som leveres e tter d en n e avtale
KUNDEN S eiendom fra d e t tid s p u n k t 1
DEN har overtatt utsty ret og k jø p e su r
er betalt, jfr. pkt. 1.2.2.
2.2 Programvare
2.2.1 S ta n d a rd program vare
KUNDEN får b ru k srett til d e t antall el
plarer av standard program vare som d et
les vederlag for. Ut over nødvendige si
h etskopier til eget bruk har K U N D EN
adgang til å kopiere program vare u te n s
lig sam tykke fra LEV ER A N DØREN
sam tykke kan ikke nektes uten saklig g
B ruksretten e r ikke begrenset til bruk
næ rm ere bestem t utstyrsenhet. D og
KUNDEN, dersom LEV ER A N D Ø R Er
om det, gi ham skriftlig m elding derson
gram m et flyttes til en annen u tsty rsen h
KUNDEN har ikke adgang til å ov
program m et eller kopi av d e tte til tred je
uten etter skriftlig sam tykke fra LEV E
DØREN. S likt sam tykke kan ikke n
uten saklig grunn.
2.2.2 Tilpasning a v sta n d a rd program
U tfører LEVERANDØREN tilpasmn<
standard program vare for KUNDENS
nm g, får KUNDEN eiendom srett til re
tene av del arbeid som utføres, dersom
annet er avtalt i bilag 5. T idligere erve
rettigheter i program vare endres ik k e av
tilpasninger I tilpasnlngsarbeidet i
nødvendige en d n n g er i, eller tillegg ti
dokum entasjon som er nevnt i pkt. 1.1
Har KUNDEN kun betalt en and
kostnadene ved tilpasningen, får pj
sam m en rettighetene til å disponere
resultatene av arbeidet, og hver av pi
må ha sam tykke av den andre for å
økonom iske disposisjoner over dette

3 fUSIKO
R isikoen for hendelig skade på eller tap av
u tstyr eller program vare ette r d en n e avtalen,
går over på K U N D EN ved levering, se pkt.
1.1.3.
Inntreffer slik hendelig sk ad e på eller tap
av program vare m ens K U N D EN h ar risikoen,
har KUNDEN krav på ny levering, hvis d ette
k an skje uten særlig ulem pe for L E V ER A N ­
DØREN. P arten e m å avtale et rim elig v ed erlag
for slik ny levering.
4 SUSPENSJON AV PAKTENES
RETTIGHETER OG PLIKTER
Skulle det inntreffe en e k strao rd in æ r situ a ­
sjon som etter vanlige kjøpsrettslige regler
m å regnes som force m ajeure, og derved
um uliggjør oppfyllelse av partenes plikter
etter d enne avtalen, su sp en d eres partenes
forpliktelser for d et tidsrom den ek strao rd inæ
re situasjon vedvarer.
Ved en slik e k strao rd in æ r situasjon som
nevnt ovenfor, kan m o tp arten bare gå ifra
avtalen dersom situasjonen varer, eller antas
å ville vare, lenger e n n 90 dager, og da bare
m ed 14 dagers varsel.
5 MISLIGHOLD
5.1 LEVERANDØRENS mislighold
5.1.1 K valitetsm angler ved den leverte ytelse
LEV ERANDØREN S y telser skal væ re
overensstem m ende m ed d e krav til spesifikasjoner
og ytelser som e r frem lagt av K U N ­
DEN i forbindelse m ed inngåelsen av denne
avtalen, og som LEV ERA N D Ø R EN h ar godkjent
som b indende for seg, jfr. pkt. 1.1.
D ersom det er levert både u tsty r og p ro ­
gram vare skal disse fungere sam m en som et
anlegg som fullt u t tilfredsstiller de krav som
frem går av avtalen m ed bilag.
De ovenfom evnte krav til anleggets ytelse
om fatter også d e even tu elle sæ rsk ilte krav til
ytelsen som K U N D EN h ar spesifisert i bilag
2.
5.1.2 H jem m elsm angler ved den leverte
ytelse
D ersom d e leverte y telser k ren k e r andres
industrielle eller an d re rettig h eter (opphavs-,
patent-, m ø n sterrett el.), er LEV ER A N D Ø ­
REN forpliktet til å holde K U N D EN sk ad esløs,
enten ved å avhjelpe m anglende rettig h et
eller skaffe KUNDEN bru k sre tt til m inst likeverdig
ytelse.
5.1.3 Reklamasjon
K U NDEN er forpliktet til å undersøke den
leverte ytelses kvalitet etter vanlige k jø p srettslige
regler. D ersom d e t e r forutsatt fra
K U N D EN S side at d e t skal foretas en sæ rskilt
godkjenningsprøve, skal d en n e prøven
væ re beskrevet i bilag 4.
227 -
D ersom K U NDEN ønsker å påberope seg
m angler ved den leverte ytelse, skal han - n år
m angelen oppdages, gi u n d erretn in g om
d ette til LEV ER A N DØREN uten u g ru n n e t
opphold.
5.1.4 Forsinkelse
Forsinkelse e r in n tråd t n år levering ikke e r
skjedd til avtalt tid, jfr. pkt. 1.1.3. N år forsinkelse
er in n tråd t skal KUNDEN, dersom han
ø n sk er å p åberope seg d ette overfor L E V E ­
RANDØREN, gi skriftlig beskjed om d e tte
uten u g ru n n et opphold.
5.1.5 D agbot ved forsinkelse
Ved forsinkelse e tte r p k t 5.1.4 er L E V E ­
RANDØREN forpliktet til å betale til K U N ­
DEN en d ag b o t som beløper seg til 0,15% av
den i pkt. 1.2.1, jfr. bilag 5, avtalte betaling,
in k lu d ert m va. D agboten løper pr. k alen d erdag,
dog slik at sam let dagbot ikke skal
u tgjøre m er enn 10% av den i pkt. 1.2.1 avtalte
betaling. N år forsinkelsen har vart så lenge at
m aksim alt dagbotbeløp er nådd, anses grovt
m islighold å foreligge.
5.2 KUNDENS mislighold
5.2.1 K U ND E NS a n sva r fo r tidsfrister
LEV ERANDØREN kan forlange en å conto
betaling tilsvarende det i pkt. 1.2.1 av talte
vederlag dersom forsinket levering er fo rårsaket
av K U N D EN S m anglende installa-
sjonsforberedelse, og som KUNDEN b æ rer
ansvaret for, jfr. pkt. 1.3.
5.2.2 F orsinket betaling
D ersom LEVERANDØREN ikke m ottar
økonom isk vederlag som avtalt til fastsatt tid.
har LEV ERA N D Ø REN krav på renter i hht.
lov om ren ter ved forsinket betaling av 17
d esem b er 1976 nr. 100.
6 SANKSJONER VED M ISUGHOLD
6.1 Heving
D ersom d et foreligger en vesentlig m angel,
eller en av p arten e på annen m åte grovt m isligholder
sine forpliktelser etter d en n e a v ta ­
len, kan d en annen part heve hele eller d eler
av avtalen m ed øyeblikkelig virk n in g og
kreve erstatn in g som angitt nedenfor.
6.2 Krav på erstatning
P arte n e har m ed de nedenfor angitte be-
g rensnm ger p likt til å erstatte eth v ert s a n n ­
synliggjort tap som er en påregnelig følge av
m islighold av d en n e avtalen, m ed m indre han
kan påvise at m isligholdet ikke kan tilregnes
ham .
Ved utm åling av erstatningen legges vanlig
norsk erstatn in g srettslig praksis til g runn,
dog e r hver av partenes ansvar u n d e r e n h v er
o m sten d ig h et begrenset til et beløp som tilsvarer
det vederlag KUNDEN skal yte i m ed-

hold av d e n n e avtalen og/eller sum m en av
tolv m ån ed ers vederlag for ytelser det betales
perio d isk vederlag for. E ventuell påløpt d a g ­
b ot k o m m er til fradrag i erstatningen.
7 ANSVAK FOK UNDERLEVERANDØRER
D ersom partene i forbindelse m ed d e t som
skal ytes e tte r d en n e avtalen b en y tter prod
u k te r fra del- og/eller underleverandører, er
han ansvarlig for ytelsen på sam m e m åte som
om han selv sto for utførelsen.
8 o v f . r d r a g f i . s e a v r e t t i g h e t e r o g
FORPLIKTELSER
K U N D EN kan overdra sine rettigheter og
fo rp lik telser e tte r denne avtalen til en annen
norsk statsin stitu sjo n , som d a er berettiget til
tilsv a ren d e vilkår. LEVERANDØREN kan
ikke n ek te slik overdragelse uten saklig
g ru n n , m en kan kreve d ek k et eventuelle
d o k u m e n te rte m erutgifter forbundet m ed
overdragelsen.
LEV ERANDØREN kan bare overdri
rettigheter og forpliktelser e tte r denne
len m ed skriftlig sam ty k k e fra KUN
S likt sam tykke kan ikke nektes uten
grunn. R ett til vederlag etter d en n e a\
kan fritt overdras, m en slik overdragel:
tar ikke LEV ERANDØREN fra hans fo
telser og ansvar
9 LOVVALG
P artenes rettig h e ter og plikter e tte r <
avtalen bestem m es i sin helhet av norsl
10 TVIST OM AVTALEN
Dersom det o p p står uenighet m ellon
tene om tolkning eller rettsvirkning
avtalen, skal disse først søkes løst v e
handlinger F ører ikke disse forhand
fram innen 60 dager, frem m es tvisten f
gjørelse ved Oslo byrett.
11. HENVENDELSE
Alle sk riftlig e h en v en d e lse r vedrørende denne avtale skal adresseres som følger
Til K U N D EN
12. UNDERTEGNING OG GODKJENNING
Til LEVERANDØREN
D enne av talen e r eksem plarer, hvorav eksem plarter)
u n d e rte g n e t i hver part beholder
S ted
For K U N D EN
Dato
For LEVERANDØREN

5 000 10.84 SJS Utarbeidet »v Statens raajonalueni
Bilag til 229 _
S ta tsa d m in istra sjo n e n Standa mular for EDB-anskaffelser
S p esifik asjo n av y te lsen B ilag 1
P o st P ro d u k tn a v n R ef.nr.
S æ rsk ilte k rav til y telsen B ilag 2
D ersom K U N D E N h a r sæ rsk ilte krav til u ts ty r og p ro g ra m v a re som skal y tes, skal d isse v æ re
b esk rev e t her. E k sem p elv is kan d e tte v æ re vanlig b ru k e rk ra v sp e sifik a sjo n , krav om sp e sie lle p ro ­
g ram fu n k sjo n er, m u lig h e te r for k o m m u n ik a sjo n m ed a n d re m a sk in e r eller sy ste m e r, fre m tid ig e
o p p g ra d e rin g e r og e n d rin g e r lovet av L E V E R A N D Ø R E N , eller k rav til L E V E R A N D Ø R E N S serv ice-
opplegg i tid og innhold .
Bila* Ul X 141 B (G odkjent mal t»IUi P» latlcr i TrykkMkck*p«ii!i)

S p e sifik a sjo n av sak k y n d ig b is ta n d , tilp a s n in g sa rb c id , o p p læ rin g , d o k u m en tasjo n m m . Bill
Y telser som L E V E R A N D Ø R E N skal gi u t o v er d e t som er in k lu d e rt i lev eran se n s pris. som
a v ta le n s p u n k t 1.1.1 og 1.1.2, skal b esk riv es her.
G o d k je n n in g av y te lsen B'l
D erso m K U N D E N velger å foreta en g o d k jen n in g sp rø v e av d et som er levert, skal frem g an g s
o m fan g av d e n n e p rø v en b esk riv es i d e tte bilaget.
P risb e ste m m else r ■'*
1 d e tte b ilag et sp esifiseres p riser for d e t som L EV E R A N D Ø R EN skal yte i hht. d e n n e avtali
sa m le t slu ttv e d e rla g . E ven tu elle sp e sielle b etalin g so rd n in g er, fo rskudd, d elb etalin g , av v ik er
rin g s tid s p u n k te r (jfr. pkt. 1.1.3) e.l. an g is også her.

- 231 -
© DEN NORSKE DATAFORENING. MARS 1982
Ettertrykk og kopiering tillates ikke.
Kopirettigheter kan etter avtale gis (il leverandører.
"Kopiert med tillatelse
Vedleqq nr. 5 DND"
AVTALE OM KJØP AV UTSTYR
OG BRUKSRETT TIL STANDARD
PROGRAMUTRUSTNING
er inngått mellom
(kalt kunden)
og
(kalt leverandoren)
De foreliggende avtaler bygger
videre pl Statens Standard Avtale-
formular, utarbeidet av STATENS
RASJONALISERINGS­
DIREKTORAT

LE V E RAN D Ø RENS FO RPLIKTELSER
1.1 Hovedyielsens innhold
Leverandoren skal til tider som angitt i bilag I levere
et databehandlingsanlegg bestående a\ utstyr
og programuirustning som spesifisert i sam ­
me bilag
Utstyr og programuirustning spesifisert i bilag I
skal fungere sam m en, og eventuelt i kombinasjon
m ed annet utstyr og programuirustning som et
databehandlingsanlegg i overensstemmelse med
de forutsetninger og krav som felger av bilag 2.
1.2 Tilleggsytelsenes innhold
1.2.1 Tilpasninger
Leverandoren skal innenfor de leveringstider
som er angitt i bilag I og de priser som
er angitt i bilag 5 gjore cndringer, modifika
sjoner e.l., tilpasninger i utstyr og pro-
gramutrustning spesifisert i samme bilag
som er ncdvendig for al leveransen skal
oppfylle avtalte krav og forutsetninger
1.2 2 Oppi (r rin g
Leverandorene vil gi kundens personale
slik opplæring i bruk av databehandling'-
anleggct som folger av bilag 3
1.2.3 Dokumemof/ttn
Leverandoren skal til tider som er angitt i
bilag 3 levere teknisk dokumentasjon som
spesifisert i samme bilag Dokumenusjo-
nen skal være utformet på en slik måie. og
inneholde tilstrekkelig informasjon til at
kunden kan bruke og på annen måle utn.st-
te databehandlingsanlegget i overens-
slemmcKe m ed de forutsetninger som folger
a\ bilag ?
Dokum entasjon som gjelder leverandorens
krav til installasjonsstedet. stromforssmng.
ventilasjon, luftfuktighet osv. skal ssere
overlevert kunden senest to arbeidsdager
etter undertegning av denne avtalen
1.2.4 And r r tilleggsytelser
Leverandoren skal til tider som angitt i bilag
3 levere varer og tjenester som spesifisert
i sam m e bilag
1.3 Undcrsokelsc og reklamasjon
Avtalte spesifikasjoner a\. og krav til databe-
handlingsanlegget. skal kontrolleres under en ak-
septansetesl som spesifisert i bilag 4.
M angler ved databehandlingsanleggei kan. med
mindre annet er avtalt i bilag 4, senest påberopes
på akseptansedagen.
1.4 Oppfyllclsessted
a Sted for levering (oppfyllelsessted) skal oppgis
senest fire uker for avtalt tilkjoringsdag
b. Endring av oppfyllctsessied senere enn fire
uker for avtalt tilkjoringsdag gir leverandoren
rett til å utseite avtalte tidspunkter som leve
randoren kan dokumentere at endringen på
virker med inntil 20 arbeidsdager Leserando-
ren kan også kreve dokumenterte mcrom
kostninger som folge av endringen dekket
232 -
1.5 Garantiforpliktelser
1.5.1 Vederlagsfri service
a. Med mindre noe an
vil leverandoren i 60 dagi
leveringsdag yte vederlags
at databehandlingsanlegg«
i overensstemmelse med
ftkasjoner, krav og fon
holder samm e tilgjengeli
uke som under akseptanse
b Dersom innholdei av ga
sen etter pkt a. ikke er i
fisen i bilag 3, skal leverai
i denne perioden v*re di
folger av inngåti 'Avtale
EDB-utstyr og programuti
c. Garantien omfatter
gjengelighei som folge as
— uaktsomhet hos kund
folk
— forhold som kunden
for
— sammenkobling m ed u
av programuirustning
av andre enn leverand'
veränderen ikke sels
sammenkoblingen ellei
le godkjent den
— endringer. modifikasj
hold e.l as utstvr el
rustning som leverand
har foretatt eller pj
godkjent Leserandore
som har sin årsak i sli
her nesnt mol særskilt
1.5.2 Utskifting as defekte deler
Ul over den garantitid som
1.5.1 og når dette ikke dekke
tale om sersice. skal leserai
vederlagsfritt skifie ut alle
utstyret som er spesifisert i
fekten ikke sksldes sanlig sl
hold som ncsni i pkt 1.5.1 c
1.5.3 Reserseanlegg
Dersom databehandlingsanli
ler denne astalen. er ute as
enn ... arbeidsdager, og det
leverandorens garantianss ar
skal leverandoren gi eller ski
gang til ei databehandlings:
kan få utfort sine mest iidsl
handlingsoppgaser i inntil
dogn
For bruk as slikt reserveanle
ikke betale mer enn de utgift
ved utforing as lilsvarend
lingsoppgaser på eget anlegg
1.5.4 Begrensning
Leverandorens ansvar for fei
ler programuirustning som
faktisk leveringsdag er utto
lert i pkt. I 5 med mindre i
bilag 4 Dclie begrenser ikke
ansvar for uaktsom skadefor

! “S Vedlikeholds- og programservicetjenesler
a. Dersom kunden krever del vil leverandøren i
minst .... år fra denne avtalen undertegnes tilby
vedlikehold og programservice (service) på
del databehandlingsanlegg som er spesifisert t
bilag I.
b Leverandøren kan kreve at kunden går over til
nyere versjoner av programulruslningen som
er spesifisert i bilag I når dette har betydning
for leverandørens service-tjenester. _Dersom
ulskiftingen bare er til leverandørens fordel og
ikke ville skjedd ulen eller krav fra ham kan
del ikke kreves vederlag for den.
c Eller utlopet av den perioden som følger av
pki. a. skal leverandøren tilby kunden slik
service dersom har. fortsati utfører dette på tilsvar
ende eller lignende anlegg i nærheten av
installasjonsstedct.
d I m inst svv år fra denne avtalens undertegning
skal leverandøren ha reservedeler til utstyret
>om er spesifisert i bilag I. De mest benyttede
deler skal være tilgjengelige i No,ge
7 Tjushet'plikl
Leverandøren skal forhindre at andre får adgang
eller kjennskap (il del han i forbindelse med den-
n; avtalen og gjennomføringen av den får viie
om
iti tekniske innretninger, produksjonsmetoder.
forretningsmessige analyser eller beregninger
og forretningshemmeligheter ellers, nar virksomhet. eller
ili noens personlige forhold.
KL \D E \ S FORPLIKTELSER
1 I Betalingsplikten
j K unden skal lil lider som angitt i bilag 5 betale
d en pris som er spesifisert i samme bilag for
det databehandlingsanlegg som er spesifisert i
bilac I og lilleggsvtclser som er spesifisert i bilag
b Vted mindre annei er sagt i bilag S anses omkostninger
i forbindelse med transport og installasjon
av daiabehandlingsanlegget å være
inkluden i de priser som følger av samme bilag.
C De priser som følger av bilag 5 er fullstendige
lor den avtalte leveranse og kan ikke endres
m ed mindre det er talt uttrykkelig forbehold
om dette i samm e bilag, eller uforutsette end-
n n g e r i offentlige avgifter har fort til okte
ko>tnader for leverandoren etter at avtalen ble
inngitt.
2 T Forskudds- og etterskuddsbetaling
i Kunden skal betale innlil av avtalt pris
— t*M jvjalt lev^tjugsdag dersom leverandoren
krever del senest i forbindelse med avtalcinn-
gåeisen I sålall skal leverandoren stille og be
ko>le en selvskvldnergaranti fra bank e.l.
godkjent kredittinstitusjon som tilsvarer det
innbetalte belop
- 233 -
b. Dersom hele eller deler av betalingen finner
sted elter levenngsdag har leverandoren salgs-
pant for utestående belop i henhold lil panteloven
av 8.2.80 nr 2, § 3— 14 i utstyr og pro-
gramutrustning som er spesifisert i bilag I.
2.3 Lokalets innredning
a Kunden skal for egen regning klargjøre lokalet
i overensstemmelse med leverandørens dokumentasjon
over krav lil installasjonsstedel.
b. Lokalet skal være ferdig senest ti dager for avtalt
tilkjonngsdag. og leverandoren vil da med
tre dagers varsel foreta en besiktigelse når
kunden krever det
c. Dersom avtalt nlkjoringsdag forsinkes pga.
kundens insiallasjonsforbercdclser, og kunden
ikke påviser al dette skyldes leverandørens dokumentasjon
eller forsinket levering av denne,
skal leverandoren ha dekket de kostnader han
pådrar seg som folge av forsinkelsen med innlil
kr 10 000.- Dessuten kan leverandoren kreve
at awalte tidspunkter i bilag I utskytes med
inntil 150' av del antall dager installasjons-
forberedelsen er forsinket
d Varer forsinkelsen som nevnt under pkt c
ovenfor lenger enn 60 dager, kan leverandoren
kreve al kunden overtar anlegget og al leve-
ringsdag anses å ha inntrådt.
2.4 Taushetsplikt
kunden har samme lorphklelse som er Shgtli foT
leverandoren i pkt 1.7.
Dog skal kunden, hvis det inngår i hans oppgaver
å yle databehandlingstjencster til utenforstående,
og hvis ikke denne avtalen uttrykkelig fastsetter
videre innskrenkninger. kunne gi enhver som er
bruker av daiabehandlingsanlegget. adgang til de
opplysninger som er nodvendig for å gjore korrekt
og effektiv bruk av den programutrustning
som omfattes a\ denne avtale.
Slike opplysninger skal ikke omfatte konslruk-
sjonsprinsipper eller utformingsdetaljer som ikke
er offentlig kjenl og som del ikke ei nodvendig &
kjenne Ul for vedkommendes bruk av program-
uirustningen. Brukeren skal i den utstrekning det
er praktisk mulig gjøres kjenl med innholdet av
denne avtalen og pålegges å behandle nevnle
opplysninger som fortrolige.
3. ENDRISOER A I AVTALEN
1.1 Ensidige krav om endringer
a. Dersom ikke noe annel folgcr av denne avtalen
kan hver uv partene for avtalt lilkjorings-
dag med fire arbeidsdagers varsel kreve mole
og forhandlinger om endrede krav. >pesifika-
sjoner. leveringstider o I Krav om mote med
bestemte personer hos motparten skal gis med
ålte arbeid>dager> varsel
b Ensidig fremsatte endringskrav skal aksepte
res med mindre det ikke med rimelighet kan
antas ai dei fot den annen pari vil være til vesentlig
ulempe eller del vil være umulig å opp-
fvlic avtalen med det fremsatte endringskrav

c- Dersom kundens krav om endnng forkastes eller
pkt. b kan partene velge mellom enten i
trekke endringskravet tilbake eller i forhandle
om kansellering av avialen. Eventuell vederlag
i forbindelse med kanselleringen skal tilsvare
dokumenterte kostnader som har pålopt i
forbindelse med avtalen, og skal ikke overstige
10% av dei samlede engangs vederlag som fol-
ger av bilag S.
d De endringer i tidsplaner, kostnader el som
forlrsakes av ei godlått krav som nevnt under
pkt b. kan kreves tatt inn i avtalen
3.2 Avtalte endringer
Partene kan til enhver lid bli enige om endringer
eller ullegg ul denne avtalen Slike endringer eller
tillegg utarbeides skriftlig og undertegnes av
begge parter
RISIKO LIL\DOMSRF.TT OG PRl KSRF.TT
■4 I Risiko
a Frj og med faktisk levenngsdag går risikoen
for r og programutrustning som er spesifisert
i bilag I over til kunden
b Kunden har risikoen for levermgsdagen dersom
sk.,i(itn eller odeleggeKen er en direkte
lolge av lorseitelig eller uaktsomt tnrhold på
kundens -ide. ellei at avtali leveringsdag er
ove'>iuet pga forhold som nevnt i pkt 2 3 i
c Dersom programuiru^lntngon skadt-- eller
odcleggc* >ftin folgc av er. tifeldig beg -enhii
mon- ku"den har risikoen, sk.il leverandor-.-n
overlate I kunden en til-varende p'\ig»am
kopi u te' annet vederlag enn til dekr.mg a\
taktiske *.jstn.ider lorhundel med kopiering,
oversend-, se o.l.
4 2 Eiendomsreu
a Fra og m;d faktisk leveringsdag går eiendonw
retten til utstvr som er spe->ii

. For hver dags forsinkelse eder pkt * skal le- ~
verandoren betale en konvensjonalbot på
1/900 pr dag av samlet avtalt vederlag etter
bilag 5 i inntil 90 dager
c. Dersom leverandoren påviser at bare begrensede
deler av leveransen er forsinket, og at dette
er uten betydning for løsning av vesentlige
deler av kunden databehandlingsoppgaver,
skal konvensjonalboten reduseres med et be-
lop som står i forhold til anleggets mangelfulle
databehandlmgsegenskaper
d Konvensjonalboten skal også reduseres dersom
leverandoren gir eller skaffer kunden tilgang
(il et datahehandling\-anlegg der han
uten kostnader eller særlige ulemper kan få
lost vesentlige deler av sine databehandlingsoppgaver
e Ved utlopet av konvensjonalbotperioden kan
kunden velge mellom fortsaii å opprettholde
avtalen eller heve den med oyeblikkelig virkning
5 4 V.inhjemmel
a Vanhjemmel foreligger dersom utstyr eller pru-
gramulruuntng som er spesifisert i bilag I på
noe tidspunkt eller al avtalen er undertegnet
viser seg a være utviklet, konstruert, markeds-
fort e.l i strid med andres opphavsrett, pa-
tentrett. industrielle eiendomsrett e I
b Ved vanhiemmel skal leverandoren enien
skaffe kurden rett til å anvende del rettskren-
kende obtckt eller en vielse med tilsvarende
egenskapen
c Dersom le.erandoren ikke innen 30 daget
opplvller sin forpliktelse eller pkt. b.. kan kunden
velge mellom å opprettholde avtalen eller
hr ir den med oyeblikkelig virkning
d Leverando_en er ikke ansvarlig for vanhjemmel
som vkvldes ai kunden har benyttet u/snr
eller prugrjmiiirustnmg til annet enn del del
er kontruert for. eller i kombinasjon med andre
enheter jom leverandoren ikke har levert eller
godkjent på annen måte
5.5 Betalingsmislighold
a Betalingsmislighold foreligger dersom kunden
ikke betaler vederlag som arigin i bilag 5 lil avtalte
tidspunkter.
b. Ved betjlingsmislighold har leverandoren
krav på morarente på belop som er forfalt til
betaling svarende III 150" o av den kassekredit-
trente som til enhver lid gjelder for den forretningsbank
her i landet med storst forvalt-
ningskapital
c Betalingsmislighold ut over 30 dager gir leverandoren
rett til å velge mellom fortsatt å opprettholde
avialen og rentekravet etter pkt b
eller heve den med 30 dagers varsel Hevings-
retlen faller bort dersom forfalt belop. samt
pålopne renter til og med betalingsdagen, erlegges
fo* utlopet av sistnevnte 30-dagers-
periode
2 3 5 5^ Erstatning
Ved slike endrede forhold som er angitt i pkt
5.2-5.5. k»n den part som rammes, med mindre
medkontrahenten påviser at han ikke har o p p ­
trådt uaktsomt, kreve erstatning for dokumentert
okonomisk tap innenfor folgende begrensninger:
i Tapets art og omfang må være adekvat og
påregnelig etter vanlige prinsipper for erstatning
i avtaleforhold.
ti Forfalt konvensjonalbot eller morarente
skal kom me til fradrag ved erstatningsut-
målingen
iii Erstatningskravet kan ikke overstige det
samlede engangsvederlag som følger av bilag
5.
Partenes erstatningsansvar er for øvrig regulert
etter vanlige rettslige prinsipper.
6 TOLKING AV A VTALEN
Ord og uttrykk som 1 denne avialen er uthevet, skal
tolkes på bakgrunn av de definisjoner og begrepsforklaringer
som folger av bilag 6.
7 OVERDRAGELSE A V RETTIGHETER
OG PLIKTER
Partene kan ikke overdra noen form for rett eller
pliki elter denne avtalen uten den annen pans skriftlige
samtykke Dette gjelder dog ikke reti til avtalt ve
derlag eller erstatning Slik overdragelse fritar ikke
for av lalle forpliktelser
8 LOVVALG
Retisforholdel mellom partene reguleres av inngåtte
avtaler og av norsk rett.
9 KONFLIKTLOSISG
Uoverensstemmelser eller konfliktet mellom pauene
om innhold og gjennomføring av denne avialen skal
sokes lost ved forhandlinger Dersom slike forhandlinger
tkke forer fram innen 30 dager kan hver av partene
kreve saken avgjort ved voldgift 1 overensstemmelse
med lov om rettergangsmåten 1 tvistemål av 13.
august 1915. nr 6, kap 32
10 UNDERTEGNING
Avtalen er undertegnet 1 to eksemplarer og hver part
beholderen
den ../... 19.,
For kunden For leverandoren

Vedlegg nr. 6
NORMALKONTRAKT
På grunnlag av normalkontrakt for utgivelse av faglitteratur, godkjent av Norsk Faglitterær Forfatterforening
og Den norske Forleggerforening, har
................................................ nedenfor kalt forfatteren
og ............................................................................ nedenfor kalt forlaget
inngått følgende avtale:
I. AVTALENS GJENSTAND OG OM FANG
1.1 I det omfang og på de vilkår som er angitt nedenfor, overdrar forfatteren til forlaget enerett til å
fremstille, mangfoldiggjøre og utgi første og følgende opplag og utgaver av verket
Overdragelsen gjelder enerett til enhver utnyttelse av verket i bokform i originalutgave, herunder
rett til å slutte avtaler om utgivelse i bokklubb eller billigutgave. Slike avtaler skal bygge på de vilkår
som er godkjent av de to foreninger og skal i hven enkelt tilfelle godkjennes av forfatteren.
1.2 Verket omfatter/er beregnet å omfatte
................................................................................................. normalsider i tekst å 2000 maskinsieg
.............................................................................................................................sider/antall illustrasjoner.
Fullstendig manuskript er innlevert/skal være innleven...................................................... .......................
Illustrasjoner/forelegg til illustrasjoner skal være innlevert
Første opplag skal trykkes i et antall av eksemplarer.
Eventuelle senere opplag og utgaver blir å trykke i et antall som i hven enkelt tilfelle bestemmes av
forlaget. Om forlagets plikt til varsling m.v., se pkt. 11.

- 238 -
1.3 Overdragelsen gir ikke (brlaget reti til å innia verket i antologi uten etter særskilt avtale med forfatteren.
1.4 Ulen hinder av forlagets eneretl etler denne aviale skal forfatteren
a. kunne medta verket i sine samlede eller utvalgte verker når del er gått 12 år etter første utgivelse,
b. kunnctrcffeavtalcom åm edta verket eller deler av det i antologi på annet forlag ett år etter utgivel-
sesåret såfremt amologibidragets omfang er begrenset overensstemmende med Åndsverklovens
§ 15. Dette gjelder ikke verk som er utarbeidet til bruk ved undervisning, såfremt antologien er
besteml for samme formål,
c. når 3 år er gått siden siste opplag ble utgitt, og salget det siste året er mindre enn 10% av opplaget,
ha rett til å utgi verket i ny utgave til en pris som ligger minst 30% under prisen pr. eksemplar ved
sisic opplag, såfrcmi forlaget ikke har benyttet seg av retten til å utgi verket i billigutgave. Dette
gjelder ikke verk som er utgitt for undervisningsformål.
1.5 Forlagsavtalen kan oppsies med 1 års varsel etter utgangen av det femte år etter det år siste opplag ble
utgitt. For verk som er utgitt for undervisningsformål er fristen to år. Videre utløper forlagsavtalen
når restopplaget i forlaget, gjennom pnsnedsettelse eller makulering, er kommet under 100 eksemplarer,
og nyii opplag ikke blir satt i arbeid innen rimelig tid.
2 ANDRE RETTIGHETER
2.1 Alle andre rettigheter innehas av forfatteren. Utnyttelse av andre rettigheter medfører gjensidig informasjonsplikt
og skal skje i former som ikke kan skade originalutgaven og dens utbredelse.
2.2 Forfatteren skal ikke uten forlagets godkjennelse kunne samtykke til utgivelse av verket i sin helhet
eller for en større dels vedkommende i aviser, tidsskrifter o.l. i Norge de første 2 år etter første utgivelse.
2.3 I 2 år etter første utgivelse har forlaget rett til på forfatterens vegne å slutte avtale om utnyttelse av
verket ved hel eller delvis offentliggjørelse i norske aviser, tidsskrifter o.l. Avtalen skal godkjennes av
forfatteren.
2.4 I den utstrekning og på de vilkår som fremgår av tilJegg A til normalkontrakten kan partene inngå
avtale om forlagets rett til å slutte avtaler om annen utnyttelse på forfatterens vegne.
3 TILLEGGSM ATERIALE
3.1 På grunnlag av og i tilknytning til verket utarbeider forfatteren/forlaget følgende tilleggsmateriale
som er tenkt brukt sammen med verket:
Tilleggsmaterialet skal leveres slik:
Tilleggsmaterialet fremstilles i et l.opplagpå
eksemplarer. Om senere opplag, se pkt. 11.5.
3.2 Eneretten til å fremstille og utgi tilleggsmaterialet i den beskrevne form overdras forlaget. Med
mindre annet avtales, kan tilleggsmaterialet omsettes uavhengig av verket.

4 HONORAR
- 239 -
4 I Soin honorar fastsettes nedenstående prosentsats av bokladepriscn pr. eksem plar son» selges, beregnet
ener prisen pr. eksem plar i hefiet siand. Uigis verkei bare i innbundet utgave, beregnes honoraret
normalt av ca. 80a/o av bokladcpriscn.
tilleggsmaterialet honoreres m ed
4.2 I tninstehonorar betales norm aJt '/> av det beregnede honorar for salg av hele forste opplag, dog
med anledning til å avtale hoyere h o n o rar.
5 U T B E T A L IN G O G A V R E G N IN G AV H O N O R A R
5.1 Er fullstendig m anuskript innlevert ved avialcinngåelscn, betales m in stch o n o rar straks. EUers betales
m instchonorar senest 8 uker etter at fullstendig m anuskript er m o ttan .
For godkjenningspliktig undervisningsverk betales halvt m instchonorar etter forste ledd, m ens resten
av rrunstchonoraret betales straks verket er godkjent av offentlig m yndighet. Det sam m e gjelder
m instchonorar for nllcggsvcrk til godkjenningspliktig undervisrungsverk
M instchonorar ved senere opplag kan forfatteren kreve utbetalt når opplaget bnnges i salg.
5.2 R esthonorar avregnes pr. 3 1. august året etter at salget har furtna sted. Pr. 1. ap n l d a te år kan im id ­
lertid forfatteren kreve halvparten av d a an tatte resthonorar u tb a a li å konto.
5.3 Forfallstidspunktene a t a 5.1 og 5.2 i denne avtalen er utskuti slik:
5.4 AvTcgning skjer på skjem a som skal inneholde oppgave over trykt opplag, rc sto p p la g as storrelse ved
å ra s bcgsnnclse og slutt, over salg tå r a s lop sam t avregning for h o n o ra ra . E r resto p p lag a i å r a s lop
helt e lla delvis realisert eller m akulert, skal d a oppgis hvor m ange eksem plarer det gjelder, realisa-
sjonspris, sam t eventuell restbeholdning ved årets avslutning
Forlagets plikt ttl å sende avrcgningsoppgave opphorer fra og med den o p p g jo rstcm tin hvor restopplaget
ved tcrm incns begynnelse er m indre enn lOOeksemplarcr. Plikten til å utbetale h o n o ra r o p p h o rer
likevel ikke. På foresporscl fra fo rfa tta e n skal d a gis opplysning orn g jc n v x rc n d e eksem plarer.
A vregningsskjem a oppbevares av forlaget i 10 år.
5.5 Forfatteren har a tc r anm odning innen 3 m åneder etter å ha m ottatt avregning krav på cn bekreftelse
av statsautorisert revisor om at avregningsoppgavcn er i overensstem m else m ed forlagets bokfo rin g
6 F R IE K S E M P L A R E R O G R A B A T T
6. 1 Av forste o p p lag får forfatteren 25 frickscm plarcr. av senere opplag 10 frtckscm plarcr. H ar verket
etter ulgjvelscn blitt revidert, gjelder d a te tilsvarende for den reviderte utgaven Av trykt tilleggsm ateriale
får forfatteren det antall eksem plarer som tilsvarer fneksem plarcr av verket Frickscm plarcr
av annet tilleggsm ateriale avialcs tc rsk ilt
Utover d a te antall er forfatteren berettiget til å kjo p ed et antall lu n m ålte onske ul personlig bruk til
utsalgspris m inus den til enhver lid gjeldende forfattcrr.ib.itt

7 MANUSKRIPT
- 240 -
7.1 M anuskripta skal vctl innlevering være scitcklan, dvs. ferdig med hensyn til innhold og fonn og i
maskinskreva stand Dersom forlaget p i grunn av forhold som kan tilskrives forfatteren påfores
ekstraordinære utgifter ved å gjorc manuskriptet scttcklart. f.eks. omfattende språklig gjennomgå-
mg. renskriving c.l., kan forlaget kreve at disse bæres av forfatteren. Denne må i så fall varsles om
d a te på forhånd
7.2 Forfatteren/forlaget utarbeider folgende register in.v.:
7.3 krever verket på grunn av sin karakter særskilt grafisk utforming, skal d a te skje i samråd mellom
forfatteren og forlaga. Tilsvarende gjelder ved utforming av omslag.
7.4 Etter at s a te k la n m anuskript er levert, m å forfatteren ikke uten forlagets sam tykke foreta slike end-
ringer i m a n u s k rip ta at v e rk a s karakter e lla o m fan g vesentlig endres. Vil forfatteren innfore slike
endringer. kan fo rla g a ikke la m anuskripta trykke u e n d ra , m en kan heve avtalen eller kreve erstatning
for p å lo p ie utgifter. Er m anuskripta aJt satt i produksjon, kan fo rlag a la v e rk a utgi med
m jndre fo rfa tte ren stiller garanti for crsiatningsbclopa.
7.5 D ersom fo rfatteren ikke har gjenpan av m a n u s k n p ta . skal han varsle fo rlag a om d a te ved innleveringen.
O rig in alm an u sk rip ta a forfatterens eiendom , og leveres tilbake når fo rlag a ikke lenger har
bruk for d a .
8 ILLUSTRASJONER OG BILLEDSTOFF
8.1 IU u strasjoncrogbillcdstoff som skal benyttes i v e rk a , skaffes til veie av fo rfa tte re n /fo rla g a . Illustra-
s jo n a som skal frem skaffes av fo rfa tta en for reniegning i fo rlag a , leveres som tydelige skisser.
8.2 U tvalga og redaksjo n en av illustrasjoner og billedstoff skaJ godkjennes av forfatteren såfrem t d a er
praktisk m ulig. F o rfatteren kan kreve at kolofonen gir opplysning om an sv a ra for utvalg og redaksjon
av illustrasjoner og billedstoff i v a k a . T ekstene til illustrasjoner og billedstoff skal i a h v e n tilfelle
godkjennes av forfatteren.
9 K O RREKTU R
9.1 Forlaga sorger for vanlig huskorrektur. F orfattaen har ra t og plikt til å lese korrektur på ahvert
opplag som ikke trykkes fra stående sats. fotografisk opptrykk c.l.
9 2 Rettelser mot m anuskript bor unngås Foretar forfatteren slike rettelser som i vesentlig grad fordyTer
produksjonen, kan forlaga kreve at merutgifter som overstiger 15% av de oppnnnelige satsomkost-
ningeT skal belastes forfatteren Forfattaen må i så fall varsles oin dette på forhånd
9.3 Forfatteren skal gis anledturig til å se om brukka korrckiur/rnoniasjekorTcktur såfremt det er prak
tisk mulig.
9.4 Har forfatteren etter pum nc ikke raum crl korrektur innen rimelig lid. anses denne for godkjent og
forlaget kan la verka trykke a ic r å ha korrigert for saterfeil
10 FORLAGETS UTGI VELS ESI'LIKT
10.1 Forlaga har plikt ul å tngi verka innen nmclig tid Og på vanlig måte sorge for dets utbredelse. Hvis
verka ikke er utgitt senest IH måneder - for illustrerte verk senest 2 år - etter at fullstendig manu-

- 241 -
skripi er m o ttatt, kan forfatteren heve avtalen og kreve erstatning. Den sam m e rett har forfatteren
dersom forlaget på et tidligere tidspunkt meddeler at verket ikke vil bli utgitt. Erstatningen fastsettes
norm alt til forfatterens h o n o ra r for salg av første opplag. M ottatt honorar avregnes i erstatningen.
Forfatterens rett til å kreve erstatning for tap utover dette, berøres ikke av bestemmelsen her.
10.2 Forfatteren kan heve avtalen dersom verket er utsolgt og forlaget ikke innen 6 m åneder etter skriftlig
henstilling fra forfatteren bekrefter at nytt opplag vil bli utgitt. Et opplag skal anses utsolgt o m a n ta l
let gjenvæ rende eksem plarer ikke overstiger 100. For verk som er utgitt for undervisningsform ål og
fremstilles i sm å opplag, m å det nevnte restopplag vurderes på bakgrunn av m ålgruppens størrelse.
10.3 Dersom m anuskriptet ikke er m ottatt innen avtalt tid, kan forlaget gi forfatteren en ekstra tidsfrist
på minst 4 uker. Blir denne fristen ikke overholdt, kan forlaget heve avtalen. Sam m e rett ha forlaget
dersom m anuskript som m ottas etter avtaleinngåelsen ikke er i sam svar m ed det verk som det er
inngått avtale om .
10.4 Dersom et verk nektes offentlig godkjenning etter at såvel forlag som forfatter har gjort hva som
med rimelighet kan ventes for å få det godkjent, kan forlaget tre tilbake fra avtalen.
11 NYTT O P P L A G
11.1 Ved trykking a \ nytt opplag skal forlaget i god tid varsle forfatteren om dette. Forfatteren har rett og
plikt til å foreta de endringer som er nødvendig for å holde verket ajour. Endringene skal foretas
innen en avtalt frist som står i forhold til den disponible produksjonstid.
Hvor del gjelder nvtt opplag a \ håndbøker, læ rebøker eller verk av liknende art, har forlaget - d ersom
forfatteren ikke kan eller vil foreta ajourføringen - rett til å overlate dette arbeid til en annen
person som forfatteren eller forfatterens arvinger har godkjent. D enne persons godtgjøring dekkes
av forfatterhonoraret.
11.2 Når nytt opplag settes i arbeid m er enn I år etter utgivelsen av første opplag, skal forfatteren ha rett til
å foreta andre endringer såfrem t verkets karakter ikke vesentlig forandres. Hvis ikke endringene
foretas innen en rim elig tid, kan forlaget sette en k on frist, og hvis denne ikke overholdes, trykke et
nytt opplag av verket. Slike endringer i godkjenningspliktige undervisningsverk m å til enhver tid
vurderes på bakgrunn av godkjenningsrcglenc.
11.3 Dersom forfatteren vil gjennom føre endringer utover det som er nevnt under pkt. II .2, kan forlaget
heve avtalen, m en ikke trykke verket uten endringene.
11.4 Når trykking av nytt opplag begynner, ska) forlaget gi forfatteren m elding om opplagets størrelse.
Dette skjer ved oversendelse av trykk ingsordre eller trykkeriseddcl.
11.5 Nytt opplag av tilleggsm ateriale fremstilles i det antall som tilsies av opplagsstønclsen for verket.
Forøvrig får reglene i pkt. 11 tilsvarende anvendelse så langt de passer.
12 O V E R SK U D D SE K S E M PL A R E R
12.1 Forlaget har ren til å frem stille et antall overskuddscksem plarer. som ikke m å overstige 10% av de
første 2500, 5% av de neste 2500 og 2% av øvrige eksem plarer. H ar verket etter utgivelsen væ rt
gjenstand for revisjon, gjelder dette tilsvarende for den reviderte utgaven.
12.2 For verk som utgis (il bruk i underv isning kan det avtales fremstilling av et storre antall overskudds-
ekscm plarer. Det sam m e gjelder tilleggsmaterialet forsåvidt dette tilsies av det antall overskudds-
eksem plarer som er fremstilt av verket.

12.3 Overskuddseksemplarer skal bare benyttes i produksjon og markedsføring, for utsendelse til an ­
meldere, som frieksemplarer til forfatteren, og som erstatning for eksemplarer som blir skadet eller
defekte eller på annen m åte uegnet for salg.
12.4 For overskuddseksemplarer som selges, beregnes forfatterhonorar i henhold til pkt. 4. Overskuddseksemplarer
som benyttes på annen måte, bør merkes.
13 REALISASJO N
13.1 Etter utJøpei av uigivelscsåret og de to etterfølgende kalenderår kan forlaget, etter å ha samrådd seg
med forfatteren, selge restopplaget til nedsatt pris. Forfatteren har i så fall krav på 25 frieksemplarer.
Velger forfatteren å overta det øvrige restopplaget eller en del av dette, skal han betale en pris
som beregnes til nedsettelsesprisen minus bokhandleravanse. Eksemplar som fremdeles er usolgt
etteT nedsettelsessalget, kan forlaget disponere fritt oter først å ha tilbudt forfatteren å overta dem
etter en omforenet pris. Dersom det foreligger særlige grunner for å unnta verket fra reabsasjon, kan
forfatteren underrette forlaget om dette. Forfatteren må varsles om realisasjon i så god tid al slik
konsultasjon kan finne sted.
14 EKSTRAORDINÆ R UTVIKLING
14.1 Dersom opplaget eller en del av dette blir ødelagt ved brann, vannskade eller annet ulykkestilfelle
mens det er i forlagets varetekt, dvs. på dets lager, i trykkeriet, hos bokbinder o.L, kan forlaget
erstatte ødelagte eksemplarer gjennom opptrykk. Ønsker forlaget ikke å foreta opptrykk, betales
erstatning for honorar ener alminnelige kuransvurderinger.
Inntrer det etter avtaleinngåelsen ekstraordinære omstendigheter som i vesentlig grad endrer forutsetningene
for utgivelsen av verket, har både forlag og forfaner ren til å ire ut av avtaleforholdet. Dersom
forlaget gjør bruk av sin rett til å tre ut, skal forfatteren ha en rimebg godtgjørelse.
14.3 Innstiller forlaget sine betalinger, eUer tilbyr forlaget akkord eller trer i oppløsning, kan forfatteren
straks heve avtalen. Erter forlagsavtalens an gjelder det samme såfremt forlaget går konkurs.
15 OVERDRAGELSE AV FORLAGSRETT
15.1 Forlaget kan ikke overdra sine rettigheter etter denne kontraki uten samtykke fra forfatteren, med
mindre rettighetene inngår i en forretning eller en forretningsavdeling og overdras sammen med
denne. Overdrageren vedblir å være ansvarlig for at avtalen med forfatteren blir oppfylt.
Denne kontraki er utstedt i eksemplarer, ett til hver avpartene.

V edlegg n r. 7
★
- 243 -
AKTIESELSKAPET
GYLDENDAL NORSK FORLAG
FORLAGSKONTRAKT
på grunnlag av normalform ular, som 1 november—desember 1947 er godkjent av forfatter- og forlegger -
foreningene 1 de nordiake land til bruk for avtaler om rom aner, noveller, lyrikk og lignende verker.
M ellom..................................................................... ......................................................................... ..... ............... .................
nedenfor kalt forfatteren, og GYLDENDAL NORSK FORLAG, nedenfor kalt forleggeren, er i dag truffet
følgende avtale:
S 1.
I det omfang og pA de vilkår som er angitt nedenfor overdrar forfatteren til forleggeren enerett til på Avtalxu
norsk å fremstille og utgi i bokform forfatteren» verk omun«.
Alle øvrige rettigheter til verket forblir hos forfatteren. Om retten til å innta verket i antologier, billigutgaver,
aviser eller tidsskrifter eller l en utgave av samlede eller utvalgte verker henvises til §5 12— 14.
Fullstendig m anuskript
er m o tta tt ved denne kontrakts underskrift.1
akal være innlevert senest den______________________ *
Forleggeren forplikter seg til å utgi verket innen rimelig tid og på vanlig måte sørge for dets utbredelse.
Verket akal annonseres i dagspressen og ellers reklameres på vanlig måte.
5 2.
Forleggeren har re tt til å mangfoldiggjøre o g utgi verket dels 1 et første opplag p å _______________ Oppi>( .
eksemplarer, dels sener« i nye opplag i det antall eksem plarer som forleggeren bestemmer.
1 S tr y k det «om Ik k e p o a a e r.

U o a o r a r .
Chmkndda-
Of frtekMSDpUrw.
M a n u t k r l p t .
o r r ^ k t u r .
Honoraret er fastsatt til
Honoraret utbetales slik____
- 244 -
Boldadeprisen bestemmes av forleggeren, som ogsA har re tt til A foreta fremtidige forandring«
pris.
Ved tørste gangs nedsettelse av prisen på en bok som honoreres pA prosentbaals, nedsettes
satsen i forhold til den nedsatte pris, dog ikke under 7 % % . Honorar betales ikke hvis det restop
realiseres er under 300, overskuddoeksemplarer ikke medregnet, og prisen er under 25 % av dei
nelige bokladeprls. Ved senere nedsettelser betales heller ikke honorar hvis det er gAtt 6 Ar etter
opplag utkom, og prisen er under 25 % av den opprinnelige bokladeprls.
Realiseres restopplaget under e tt etter a t nedsettelse har vaert foretatt, eller ødelegges det (]f>
ledd), betales intet honorar.
U tover hvert opplag er forleggeren berettiget til uten A betale honorar A trykke overskud
pLarer 1 e t antall av 10 % av de første 2 000 eksemplarer, 5 % av de følgende 2 000 og 2 % av ret
Forfatteren fAr 25 friekxemplarer av første opplag og 10 frieksemplarer av hvert n y tt oppi
Trykkes opplaget i m indre enn 1 500 eksemplarer eller som bibliofilutgave, gjelder følgene
istedenfor bestemmelsene i de to foregående avsnitt:
M anuskriptet skal ved innleveringen vsere i trykkferdig stand, dvs. fullt utarbeidet og ferdig i
s y n til innhold og form 1 m askinskrevet eller lettlest hAn da krevet skikkelse, s&ledes a t det ikke ]
av utydellghet pAføres forleggeren ekstra trykningsutgifter.
Eir m anuskriptet ikke innlevert til a v ta lt tid og 1 den nevnte stand, kan forleggeren gi forfat
frist av 14 dager, og hvis denne frist overskrides, heve avtalen.
Manuskriptet forblir forfatterens eiendom.
5 6.
(
Ved enhvert opplag har forfatteren plikt til A lese korrektur uten særskilt vederlag.
Hvis forfatteren etter at verket er satt, foretar endringer i slikt omfang a t korrekturutgtften«
ger 10 % av den opprinnelige satspris, skal overskridelsen betales av forfatteren.
Forfatteren mA ikke foreta slike endringer i verket a t dets karakter vesentlig forandres.
Hvis forfatteren ikke sender korrekturen tilbake Innen rimelig tid, anses den som godkjent
leggeren er berettiget til A la verket trykke etter A ha rettet setterfeil. A lternativt har forleggerei
A heve avtalen etter samme frist som bestem t 1 { 5, 2. avsnitt.
5 3.
5 *•
5 5.

- 245 -
§ 7.
Er verket ikke utgitt innen 18 måneder etter a t forfatteren har levert det fullstendige manuskript, Fo«inke|M
har lorlattcren rett til 4 heve avtalen. Dermed går forlagsretten tilbake til forfatteren, men denne har
rett til A beholde hva han allerede har m ottatt i honorar for verket. H or forfatteren ved forsinkelsen lidd
en skade som ikke dekkes av det m ottatte honorar, har han dessuten re tt til erstatning. * **••>«•
Hvis verket er utsolgt, og forleggeren ikke har gjort bruk av sin re tt etter denne kontrakt (il A utgi
nytt opplag, skal forfatteren, hvis han onsker nytt opplag, skriftlig anm ode forleggeren om dette. Er nytt
opplag ikke utsendt innen 9 mAncder deretter, har forfatteren sam m e re tt som anfort i denne paragrafs
første avsnitt. 1. og 2. punktum.
De frister som er anfort i de forcgAcnde to avsnitt gis en rimelig forlengelse nAr utgivelsen vanskeliggjøres
som folge av papirrosjoncring eller andre uforutsette produksjonstekniske hindringer.
Verket skal anses for utsolgt nAr høyst 100 eksem plarer — ovcrskuddseksem plarer ikke medregnet
— finnes pA lager hos forleggeren eller i kommisjon hos bokhandlerne. De gjcnstAcndc eksemplarer har
forleggeren rett til A selge fritt.
§ 8.
Overskuddsekscmplarcnc skal brukes som fricksemplarer til forfatteren, til onmcldelscsekscmplarer Ovcr.ku.ij«.
eller for reklamcforinAl og til erstatning for bortkomne eller skadede eksemplarer. Finnes overskudds- «kwmpUrer.
eksemplarer igjen nAr opplaget er utsolgt, kan de selges, fo ru tsatt a t forfatteren fAr honorar for dem etter
samme satser som er avtalt for selve opplaget.
Fricksemplarer innen bokhandelen og eksemplarer som tilstilles aviser og tidsskrifter til anmeldelse,
skal forleggeren stemple eller merke pA annen hensiktsmessig mAtc.
§ 9.
Med opplag forstås det som forleggeren pA én gang lar trykke av verket. O pptrykk pA samme sats Nytt oppta«,
betraktes som nytt opplag. H vert n y tt opplag skal påføres s itt ordenstall eller hvor mange eksemplarer
det om fatter.
Når trykning av nytt opplag påbegynnes, skal forleggeren underrette forfatteren herom samt om opplagets
størrelse.
I tilfelle av n y tt opplag, som trykkes senere enn 1 år etter utgivelsen av første opplag, skal forleggeren
gi forfatteren en passende frist til å gjøre de endringer i verket som han m åtte ønske. Bestemmelsene i
§ 6, 2. avsnitt, får da tilsvarende anvendelse.
E r det siden verket utkom skjedd slike endringer i forholdene på det kunstneriske, politiske eller andre
områder a t de med sikkerhet må antas å ville ha avholdt forfatteren eller forleggeren fra A utgi verket i den
foreliggende form. kan hver av dem kreve a t n y tt opplag ikke utgis. Vil noen av dem utgi verket i omarbeidet
skikkelse, mA det treffes særskilt avtale herom.
§ 10.
Når det er gått 4 kalenderår etter a t første opplag utkom , kan forleggeren, hvis salget det siste år er i«rsUM>|on.
under 5 % av det siste opplag, realisere restopplaget til nedsatt pris.
Forleggeren skal dog først skriftlig underrette forfatteren om den påtenkte realisasjon, og forfatteren
har rett til innen en måned A innløse partiet eller en del av det. Hvis forleggeren onsker det, kan han dog
unnta inntil 100 eksemplarer fra innløsningen, ovcrskuddseksem plarer medregnet. Innløsningssummen
beregnes etter den nedsatte pris minus bokhandlerrobatt.
Gjenstår det etter en nedsettelse fremdeles et restopplag, har forleggeren re tt til etter eget valg A realisere
eller ødelegge det eller selge det under ett, men skal først skriftlig underrette forfatteren herom, bA-
fremt restopplaget overstiger 100 eksemplarer. I sistnevnte tilfelle har forfottcrcn rett til innen en mAncd
etter mottagelsen uv denne underretning A innløse partiet eller en del derav etter en pris som avtales i hvert
enkelt tilfelle.
NAr restopplaget ved foranstaltninger som nevnt i de foregAende avsnitt er brakt ned til 100 eksemplarer
eller mindre, gjelder om forlagsrettens tilbakegang til forfatteren det som er fastsatt i § 7.
Med restopplag forstAs alle eksemplarer som finnes pA lager hos forleggeren eller i kommisjon hos bokhandlerne.
§ 11-
Umiddelbart etter trykningen av hvert opplag skal forleggeren uoppfordret tilstille forfatteren en av iu*n«i«|.
trykkeriets leder utftfrdiget oppgave over opplagets storrelse (trykkorisoddcl).
For hvert kalenderår hvor det er foregått salg som forfatteren har krav pA honorar av, skal forleggeren
innen september mAneds utgang det følgende Ar tilstille forfatteren regnsknp. Det skal inneholde oppguve
over restopplagets størrelse ved Arets begynnelse og slutning, over salg i Arets løp sam t avregning for honoraret.
E r restopplaget i Arets løp helt eller delvis realisert, ødelagt eller solgt under ett i henhold til bestemmelsene
1 § 10. 3. avsnitt, akal det oppgis hvor mange eksem plarer slike foranstaltninger har om fattet og

- 246 -
hvor sto rt restopplaget cr ved Arets slutning. Regnskapet skal bekreftes og underskrives av to perso
som forleggeren har utpekt til p i eget ansvar A utlorc dette.
Hvis forfatteren innen 3 måneder etter a t han har m ottatt regnskapet skriftlig anmoder om det, s
det tilstillcs hAm en bekreftelse utferdiget av en statsautorisert revisor eller en av partene godkjent till
m ann eller en person oppnevnt av formannen i vedkommende handelsstands forening eller lignende
stitusjon, om at regnskapet er riktig og i overensstemmelse ined forleggerens boker.
Forleggeren er forpliktet til i 5 Ar A oppbevare kopier av de regnskaper som tilstillcs forfatteren 0(
dem være tilgjengelig lor ham eller hans representant. .
Forleggerens plikt til A betale honorar og sende regnskap opphorcr (ra og med det kalendcrAr ved t
begynnelse restopplaget er gAtt ned til 100 eksemplarer eller mindre. Utgis senere rfytt opplag, innt
plikten pA nytt.
NAr det gjelder opplag hvor honorar ikke beregnes av salget, gjelder ikke bestemmelsene i 2.—5.
sn itt ovenfor, men forfatteren har re tt til etter skriftlig anmodning A fA oppgitt hos forleggeren hvor ma
eksem plarer som finnes pA lager hos ham ifølge hans boker samt om alle eksemplarer i kommisjon hos b
handlerne er tilbakekalt.
For restopplag pA mindre enn 100 eksemplarer behover ikke antallet A oppgis.
oioRirr. OppstAr det spøramAl om A innta verket eller en del av det i en antologi pA samme eller onnet for
krevea d et enighet herom mellom partene.
NAr det er g å tt 3 Ar etter a t forste opplag utkom , har forfatteren dog re tt til uten forleggerens sa
tykke A in n ta mindre deler av verket i antologier pA andre forlag etter folgende regler: Av en diktsaml
nxA det i hver antologi inntas høyst 5 dikt, av prosaverk hoyst 1 trykkark. Av en samling pA minst 10 1
veller kon det dog m edtas en hel novelle selv om den utgjor mer enn 1 trykkark. og av en roman pA mi
10 kapitler eller lignende avsnitt et helt slikt avsnitt. Hvis det I antologien medtas bidrag fra flere ver'
av sam m e forfatter, mA hans bidrag tilsammen ikke overstige tre ganger det her nevnte.
D et forutsettes a t forfatteren alltid skal ha særskilt godtgjørelse nAr en del av verket inntas i en antolc
5 12.
5 13.
iigutgavcr. Blir det sporsmAl om billigutgaver av verket, skal det treffes særskilt avtale.
§ 14.
>ii

- 249 -
Tidligere utgitt i skriftserien CompLex
CompLex 1/81
Johs Hansen
Et EDB-system for analyse av rettslige avgjørelser
CompLex 2/81
Johs Hanuen (red)
Notater om deontiske systemer
CompLex 3/81
Vidar Sørensen
Informasjonssystem mm 1’or Morges Geotekniske institutt
CompLex 4/81
Kjetil Johnsen
SyBtemtekniske konsekvenser av persondatalovgivningen
CompLex 6/81
Marit Thorvaldsen
Teledata og rettsinformasjon
CompLex 6/81
Anne Kirsti Braakke
Postmonopolet
CompLex 7/81
Knut 3 Selmer (ed)
The LAtfDATA Papers
CompLex 1/82
Norsk forening for jus og edb & Svenska foereningen foer adb ocn
juridik
Nordiske personregisterlover, Council of Europe Convention
and OECD guidelines
CompLex 2/82
Harald Braund og Vidar Scrensen
Oljevern: Brukerbehov og kildemateriale
CompLex 3/82
Jon Bing og Dab Frøytad
Rettskildebruk
CompLex 4/82
Tnomas Prebensen Steen
Post- og televerkets regulerte ansvar
CompLex 5/82
Datatilsynet
årsmelding 1981

- 250 -
CompLex 6/82
Birger Ecknoff
i 8amarbeid med Jon Bing, Dag Frøyatad og Anja Oskamp
CATTS: Computerized program for teaching text retrieval systema
CompLex 7/«2
Jon Bing
Informaajonaayatemer for Trygderettens kjennelaer
CompLex a/82
de Hulder, tsnamp, van der Heyden og Gubby
Sentencing by computer: An experiment
CompLex 9/82
Colin Tapper
An experiment in the uae of citation vectora in the area ol‘ leet
data
CompLex 1 /83
Arve Føyen
Utredning om endringer i peraonregiaterloven
CompLex 2/83
Stein Schjialberg
Computers and penal legi8lation
CompLex 3/85
John S G u l b r ^ ^ e n og Terje Hoffmann
Rettigheter i idrettaarrangementer
u?u?uCompLex 4/83
Sally Moon and Anja 08kamp
The Law of Legal Information Syatem8: Two eaaays
CompLex 5/83
Datatilaynet
Årsmelding 1982
u?u?u?uCompLex 6/83
Olav Torvund
Betaling8formidling
CompLex 7/83
i,l8e Hyen
Lov og lovmottaKer
CompLex 8/83
Daniel Stripinis
Probability tneory and circumstantial evidence
CompLex 9/83
Frede Cappelen
Bdb/buaert informasjonaaystem for forvaltningens prakaia
CompLex 10/o>
NOHDIPRO
Legal acceptance of internatonal trade data

- 251 -
CompLex 11/83
Jtrgen Hafstad og Thomas Prebensen Steen
Teleksrett og merverdiavgift på programvare
CompLex 12/83
Kristin Kjelland-Mørdre
Om forenkling av regler
CompLex 13/83
Jon Bing
Edb: Muligneter og problem ved forenkling av regelverk
CompLex 14/83
Tarjei Stensaasen (red)
Utvalgte emner i jus og edb (3* utg)
CompLex 15/83
Anette Klafstad og Ulf Alex. Samer
Plan for et forsikringsrettslig informasjonssystem
CompLex 1/84
Jon Erling Skjørshammer
Kabelnett: Bygnings- og ekspropriasjonslov
CompLex 2/84
Tore Andreas liauglie og Dag Wiese Schartum
Korslag til et helserettslig informasjonssystem
CompLex 3/84
Justisdepartementet
Den elektroniske grunnbok
CompLex 4/84
Datatilsynet
Ærsmelding 1983
uCompLex 5/84
Tove Fjeldvig
Tekstsøking: Veori, metoder og systemer
CompLex 6/84
Jon Bing
Offentlighetsloven og edb
CompLex 7/84
Gunnar Bach, Beate Jacobsen and Vidar Stensland
The National Social Insurance System of Norway
CompLex 8/84
Dag Frøystad
Data Protectiion in Practice I
Identifying and Matching Elements
CompLex 9/84
Tove Fjeldvig og Anne Golden
Automati sk rotlemmatisering - et lingvistisk hjelpemiddel for
tekstsøking

Complex 10/64
Elling kJyehaug Ose
Retstidende som informasjonssystem
- 252 -
Complex 1/85
Jon Bing
Data protection in practice
INTERNATIONAL SEHVICE BUREAUX AND TRANSNATIONAL DATA FLOWS
CompLex 2/85
Jon Bing
Oppnavsrett og edb
CompLex 5/85
Dag Wiese Scharturn
Codex, Calculations and Computers
CompLex 4/85
Olav Torvund
To informasjonsrettslige arbeider
CompLex 5/85
Dataatilsynet
Årsmelding 1984
CompLex 6/85
Haans Chr. Aakre
(red)
Utvalgte artikler i rettsinformatikk
CompLex 7/85
Johannes Hansen
SARA: Brukerveiledning og programdokumentasjon
CompLex 8/85
Jonannes Hansen (red)
Modelling knowledge, Action, Logic and Norms
CompLex 9/85
Thomas Prebensen Steen (red)
Kompendium i informasjonsrett
CompLex 10/ö5
Tarjei Stensaasen
0ppnavsrett8loven Paragraf 4 5 ("Katalogregelen")
CompLex 11/85
Jon Bing
Straffelovens definisjon av "tryxt sKrift" anvendt
pa datamaskino— ierte informasjonssystemer

DS;a
-
nettverks arkitektur
for frei mtiden
F®
lir
Honeywell Bull
Tollbugt 3 2 - Oslo 1 Tlf (02)4180 30
Avd kontor Sandnes - Bergen - Ålesund - Trondheim - Harstad - Tromsø