Landsmøtet 2013 Til helvete på første klasse Velferdsteknologi

SToR oPPmeRKSomHeT RUNDT
LDN (LAVDoSe NALTReKSoN)
TeKST AV: oVeRLeGe ARNULF HeSTNeS, SPeSiALiST i NeVRoLoGi
FAGARTiKKeL
Det er ikke sjelden at en som nevrolog blir spurt om forskjellige behandlingsmåter som pasienter eller pårørende
har kommet over på internet eller i media. Etter at det i TV-programmet «Vårt lille land» på TV 2 har
vært en presentasjon av Lavdose naltrekson (LDN) ved multippel sklerose (MS), har det kommet svært mange
henvendelser om denne behandlingen.TV-programmet har også nevnt en rekke andre sykdommer enn MS
som kunne behandles med LDN, deriblant Parkinsons sykdom.
Naltrekson har vært kjent lenge. Det er et stoff som binder seg til de steder (receptorer) i hjernen hvor morfin
og morfinlignende stoffer virker . Naltrekson vil blokkere for effekten av morfin og således være en motgift
ved morfinforgiftninger. Lenge har det også vært hevdet at lave doser av naltrekson har kunnet ha gunstige effekter
på diverse sykdommer, helst ved MS, men også ved andre kroniske nevrologiske lidelser.
Etter at interessen har LDN har fått en norsk blomstring, har jeg forsøkt å finne ut om dette er et hett tema
andre steder. Jeg har sjekket de kilder som jeg vanligvis bruker for å holde meg oppdatert, anerkjente internasjonale
tidsskrifter, og finner da ikke noe. I løpet av det siste året har jeg også deltatt ved internasjonale møter
innen nevrologi og spesielt Parkinsons sykdom. Heller ikke her har LDN vært noe tema.
En kan selvsagt ha konspiratoriske teorier om hvorfor det er slik, men når behandlingen har vært promotert i
årevis, uten noe gjennomslag i seriøse medisinske kilder, så er det ikke noe godt tegn i retning av et betydelig
medisinsk framskritt.
Fra Nasjonalt kompetansesenter for MS i Bergen er det fra mangeårig leder her, professor Kjell-Morten Myhr
den 13. april i år sendt ut en orientering til norske nevrologer. Brevet er som følger:
Kjære kolleger,
Det har siste måned vært stor oppmerksomhet rundt lavdose naltrekson (LDN) behandling
ved multippel sklerose og en rekke andre kroniske sykdommer. Problemstillingen
har vært kjent i MS-pasientmiljøet i lang tid – men ble påny aktualisert
gjennom TV2-oppslag og fornyet aktivitet på LDN-lobbyist nettsider.
Nasjonal kompetansetjeneste for MS har tidligere gått gjennom tilgjengelig dokumentasjon
for denne behandlingen – uten at en kunne finne holdepunkt for effekt
av behandlingen. Jeg har nå gjort en oppdatering av denne oppsummeringen – med
uendret konklusjon: Det er ikke dokumentasjon som gir grunnlag for LDN behandling
ved MS – verken på sykdomsaktivitet eller spesifikke symptomer.
(Det kan også tillegges at det heller ikke finnes dokumentasjon for at LDN har effekt
ved annen nevrologisk sykdom – som eksempelvis ALS eller Parkinsons sykdom)
Håper oppsummeringen kan være til nytte.
Brevet fra Kjell-Morten Myhr har også et vedlegg hvor forskjellige studier i sakens anledning blir gjennomgått.
Jeg har også forhørt meg hos professor Jan Petter Larsen i Stavanger, en av våre aller fremste Parkinsoneksperter,
og han utttaler at effekt av LDN ikke er undersøkt ved Parkinsons sykdom, og at en derfor ikke kan
anbefale dette.
Uaktet den negative holdning til LDN som gjelder i det nevrologiske fagmiljø er det mange pasienter som via
sine fastleger har fått LDN forskrivning, og salget skal etter det jeg har fått vite ”tatt helt av”. Jeg begynner nå å
møte pasienter som har fått LDN. Hittil har jeg ikke sett noen overbevisende effekt, men observasjonstiden er
kort, og egen erfaring er så langt meget beskjeden.
parkinsonposten nr 2 2013 9