Landsmøtet 2013 Til helvete på første klasse Velferdsteknologi

Norges Parkinsonforbund 

parkinson posten 

nr 2/2013 - årgang 29 

Landsmøtet 

2013 

side 5 

Portrettet 

Til helvete 

på første klasse 

side 16 

Velferdsteknologi 

side 24

Norges Parkinsonforbund innhold 

Landsmøtet 

2013 side 5 

2 parkinsonposten nr 2 2013 

Portrett: Til helvete på 

første klasse side 16 

Velferds- 

teknologi side 24 

Lederen side 3 

Redaktøren side 4 

Landsmøtet 2013 side 5 

Fagartikkel: LDN side 9 

Parkinson Unity Walk København side 10 

Fagartikkel: Tidlig operasjon side 11 

Arrangementer side 13 

Bokanmeldelse: Superlangsom side 14 

Portrettet: Til helvete på førsteklasse side 16 

Tid for sykehjem - en vanskelig avgjørelse for mange side 20 

Velferdsteknologi side 24 

Parkinsondagen 2013 side 29 

Gaver side 30 

Foreningsoversikt side 34 

Bestillingsskjema side 35 

Orion Pharma er et fi nsk legemiddelfi rma. 

Vi arbeider aktivt med ulike deler av helsevesenet 

innen området Parkinsons sykdom 

for å forbedre hverdagen for pasienter og 

pårørende. 

ORION PHARMA AS 

POSTBOKS 4366 NYDALEN | 0402 OSLO 

TLF 4000 4210 | WWW.ORIONPHARMA.NO

Med fokus på fremtiden… 

Norges Parkinsonforbund gjennomførte i slutten av 

mai sitt 22. landsmøte med delegater fra våre lokal- og 

fylkesforeninger. 

Ved åpningen av Landsmøtet fikk vi besøk både av 

en statssekretær fra den politiske ledelsen i Helse- og 

omsorgsdepartementet og vi ble ønsket velkommen 

av ordføreren i Asker kommune. 

Landsmøtet var opptatt av å fokusere på fremtiden 

og vedtok et nytt og spennende arbeidsprogram for 

landsmøteperioden 2013 – 2015. 

Ved valgene fikk NPF nytt forbundsstyre bestående av 

både gamle og nye medlemmer. Under landsmøtemiddagen 

ble de uttredende forbundsstyremedlemmer 

takket for flott innsats og det nyvalgte styret takket 

for tilliten. 

Forhandlingene var konstruktive og fremtidsrettet 

og landsmøtet vedtok fire uttalelser med følgende 

overskrifter: 

• Utvidelse og forlengelse av Nevroplan 2015, 

• Krav om nasjonale faglige retningslinjer, 

• Ønske om et nasjonalt pasientregister 

• Sykehjem – et hjem, ikke et venterom 

Sistnevnte er en oppfølgning av det arbeidet som har 

foregått i hele den siste landsmøteperioden om situ- 

Rådgivningslinjen 

asjonen for parkinsonrammede 

på sykehjem. 

Det ble også gitt anledning 

for noen fylkes- og 

lokalforeninger til å 

presentere sitt lokale 

påvirkningsarbeid og sine 

prosjekter, og presentasjonene 

viser styrken i 

forbundet på lokalt plan. 

Landsmøtet viste et engasjement, pågangsmot og en 

vinnervilje, samt en ”vi-kultur”som viser at forbundet 

er innstilt på å vinne de kampene som må kjempes 

for at mennesker som er rammet av parkinsonisme / 

Parkinsons sykdom skal få en så god livskvalitet som 

det er mulig å oppnå. 

I arbeidet i den kommende landsmøteperioden vil 

hele organisasjonen arbeide målbevisst med å realisere 

det nye arbeidsprogrammet. 

Landsmøtet har vist at det nytter! 

Vennlig hilsen 

Knut-Johan Onarheim 

Forbundsleder 

LeDeR 

NoRGeS PARKiNSoNFoRBUND øNSKeR PARKiNSoNPoSTeNS 

LeSeRe eN GoD SommeR. 

Forbundskontoret holder sommerstengt i juli. 

Rådgivningslinjen er Norges Parkinsonforbunds 

lands omfattende tilbud til personer med 

parkinson, pårørende, helsepersonell og andre som 

har spørsmål om parkinson. Linjen betjenes av 

helsefaglig rådgiver Ragnhild Støkket. 

Har du spørsmål relatert til parkinsonisme, 

behandling, pleie, tiltak, rettigheter og 

behandlingssteder? Har du selv parkinsonisme eller 

er pårørende? Er du helsepersonell? 

Ring Rådgivningslinjen 

22 00 83 08 

Rådgivningslinjen holder stengt i 

sommer og åpner igjen 5. august. 

Linjen er betjent hver mandag fra kl 10 til kl 15. 

Vi kan bare betjene en av gangen. 

Hvis du ikke får svar, kan du sende en 

e-post til ragnhild.stokket@parkinson.no 

og be om å bli ringt tilbake. 

parkinsonposten nr 2 2013 3

ReDAKTøR 

Å være pårørende ved alvorlig sykdom 

“Hun greide ikke å se hvordan hun kunne hjelpe ham hjemme uten å gi fullstendig 

avkall på sitt eget liv. Hun hadde tatt et valg, men det førte til en så stor 

skyldfølelse og tvil at hun nesten gikk i oppløsning. Skulle hun ha strukket seg 

enda lengre for fortsatt å gi mannen et liv utenfor institusjon? De fleste rundt 

henne beroliget henne og sa at valget var riktig. For dem var det så enkelt. Få 

greide å leve seg inn i den sorg og smerte som dette vanskelige valget hadde 

gitt henne.” 

Sitatet er hentet fra brosjyren “Tid for sykehjem” 

Mange jeg møter omtaler sykdommen som en person. 

Mr. Parkinson. En uinvitert gjest som aldri går. Han er 

ikke spesielt grei. Han besøker de andre som bor der 

også. Det er umulig å kaste han ut. Hvordan skal man 

forholde seg til denne gjesten og hvor mye plass skal 

han få ta? 

Kjersti Øien har vært med i prosjektgruppen for brosjyren 

”Tid for sykehjem”. Hun er gift med Geir som har 

en Parkinson pluss diagnose. Han flyttet på sykehjem i 

2010. Sykdommen har forandret livet deres og tatt fra 

dem mange drømmer. Nå finner de nye drømmer sammen. 

Litt mindre krevende drømmer, som fortsatt kan gå 

i oppfyllelse. Hun er opptatt av å se det fine fremfor å 

fokusere på det som ikke er så fint. Selv ville hun gjerne 

hatt mer informasjon om livet med parkinson tidlig. Det 

var dessverre mye hun ikke fikk vite. 


ADReSSe: 


Karl Johans gate 7,0154 Oslo 

Tlf:22 00 83 00 

Faks:22 00 83 01 

www.parkinson.no 

post@parkinson.no 

Kontonummer:6116 05 31176 

FoRBUNDeTS ADmiNiSTRASjoN: 

Generalsekretær:Magne Wang Fredriksen 

Helsefaglig rådgiver:Ragnhild Støkket 

Kontormedarbeider:Inga Matheis 

Informasjonskonsulent:Sverre Nilsen 

Assisterende generalsekretær: Thyra Kirknes 

Organisasjonskonsulent:Kathrine Veland 

Organisasjonssekretær:Zara Akhtar 

Organisasjonssekretær:Dace Sveen 


Nå bidrar hun til å gi andre kunnskap gjennom ”Tid for 

sykehjem”. Selv om vi lever ulike liv, kan det ofte være 

noe å lære av andre. Du kan både lese mer om brosjyren 

og et intervju med Kjersti i denne utgaven av Parkinsonposten. 

God lesing og god sommer. 

Vennlig hilsen Thyra Kirknes 

Redaktør 

FoRBUNDSSTyReT: 

Forbundsleder: 

Knut-Johan Onarheim 

Nestleder: 

Alf Magne Bye 

Styremedlemmer: 

IngerThorstensenTømte 

Arne Mørk 

Sissel Egeberg 

Eilif Nordseth 

ArneThorsnes 

Varamedlemmer: 

Trine Lise Corneliussen 

Skjalvor Berg Larsen 

Olav Arvid Vikshåland 

Norges Parkinsonforbund er på facebook: 

www.facebook.com/NorgesParkinsonforbund 

ReDAKSjoNSKomiTeeN: 

Arnulf Hestnes 

IngerT.Tømte 

ArneTrønnes 

Gerd B.Eriksen 

Hilde Alvseike Dahle 

Tips eller saker sendes til 


Parkinsonposten kommer 

ut kvartalsvis. 

Ansvarlig redaktør: 

Magne Wang Fredriksen 

Forsidefoto:Thyra Kirknes 

Materiellfrist til redaksjonen: 

1. september

NoRGeS PARKiNSoNFoRBUNDS LANDSmøTe 2013 

Landsmøtet i Norges Parkinsonforbund ble avholdt i perioden 

fredag 24. - søndag 26. mai på Vettre i Asker. Statssekretær Nina Tangnæs 

Grønvold i Helse- og omsorgsdepartementet og ordfører Lene Conradi i 

Asker holdt innlegg under åpningen av landsmøtet. 

Nytt forbundsstyre: 

FøLGeNDe FoRBUNDSSTyRe BLe 

VALGT FoR PeRioDeN 2013-2015: 

FoRBUNDSLeDeR: 

Knut-Johan Onarheim (Hordaland) 

NeSTLeDeR: 

Alf Magne Bye (Nord-Trøndelag) 

STyRemeDLemmeR: 

Inger Thorstensen Tømte (Vestfold) 

Arne Mørk (Buskerud) 

Sissel Egeberg (Aust-Agder) 

Eilif Nordseth (Troms) 

Arne Thorsnes. (Møre og Romsdal) 

VARAmeDLemmeR: 

1.varamedlem:Trine Lise Corneliussen (Oslo Akershus) 

2. varamedlem: Skjalvor Berg Larsen (Nordland) 

3. varamedlem: Olav Arvid Vikshåland (Rogaland) 

Fra venstre: Knut-Johan Onarheim, Arne Thorsnes, Inger Thorstensen Tømte, Eilif Nordseth, Alf Magne Bye, Sissel Egeberg 

og Arne Mørk 

parkinsonposten nr nr 2 2 2013 55


ARBeiDSPRoGRAm 2013-2015 

HoVeDomRåDe: PåViRKNiNGSARBeiD 

Hovedmål 

• Påvirke beslutningstakere til å ta hensyn til vår 

målgruppes behov. 

• Personer med parkinsonisme og deres pårørende 

skal få de tilbud og tjenester de har krav på. 

Periodemål 

• Peke på behovet for bedre tilgjengelighet til nevrologer 

med spesialkompetanse på parkinsonisme 

• Peke på behovet for spesialisert rehabilitering for 

personer med parkinson, og å forsterke og utvikle 

samarbeidet med aktuelle rehabiliteringsinstitusjoner 

• Etablere tilbud til mennesker med ParkinsonPLUSSdiagnosene, 

ved blant annet å: 

o Gjøre Parkinson PLUSS -diagnosene kjent 

o Etablere forskjellige nettverk 

o Øke kompetansen hos behandlere 

• Utvide og forlenge «Nevroplan 2015» 

o Samarbeide med andre nevrologiske interesseorganisasjoner 

til å påvirke helsemyndighetene 

o Inkludere spesialisthelsetjenester i plandokumentet 

• Skape forståelse for nødvendigheten av tilpassede 

spesialavdelinger på alders- og sykehjem for nevrologiske 

sykdommer 

o Tilby rådgivning til ansatte på alders- og sykehjem 

• Bidra til å dokumentere effekt av ulike treningsmetoder 

brukt på og av personer med parkinson 

• Synliggjøre behov for å etablere ressurssentre for 

mennesker med parkinsonisme 

• Peke på betydningen av samhandling og tverrfaglig 

tilbud med parkinsonsykepleier som koordinator 

• Påvirke og motivere til økt forskning 

• Arbeide for å etablere nasjonale retningslinjer for 

diagnostisering og behandling 


• Etablere kontakt med Lærings- og mestringssentrene 

og helsehus for å utvikle lokale tilbud 

HoVeDomRåDe: iNFoRmASjoNSARBeiD 

Hovedmål 

• Spre kunnskap om parkinsonisme og bidra til økt 

forståelse 

• Fortsette å ha fokus på de pårørende og familiens 

situasjon 

Periodemål 

• Spre informasjon om impulskontrollforstyrrelser 

• Gi nydiagnostiserte nødvendig informasjon 

o Fortsette å forsyne nevrologiske avdelinger og 

privat praktiserende nevrologer med materiell 

o Bidra til å arrangere møter og kurs for nydiagnostiserte, 

familie og pårørende 

• Spre kunnskap til helsepersonell og til utdanningsinstitusjoner, 

blant annet ved å: 

o Gi helseforetak og kommuner tilbud om undervisning 

o Gi alle sykepleierhøyskoler og videregående 

skoler med helsefaglig retning mulighet for 

informasjonsbesøk/-materiell 

• Øke fokus på pårørende ved å bidra til og benytte 

European Parkinsons Disease Association ”Consensus 

Statement for Carers” 

• Formidle forskningsfunn ved hjelp av ulike informasjonskanaler 

HoVeDomRåDe: meDLemSARBeiD 

Hovedmål 

• Rekruttere, engasjere og involvere medlemmer 

• Gi et mangfoldig tilbud lokalt og sentralt


Periodemål 

• Gjøre organisasjonen synlig og tilgjengelig der 

enkeltmedlemmene bor 

• Gi parkinsonrammede og pårørende faglig påfyll i 

medlemsmøter, studieringer og samtalegrupper 

• Videreføre og videreutvikle likemannsaktivitetene 

• Kommunisere med medlemmer ved bruk av sosiale 

medier 

• Videreutvikle arbeidet for unge parkinsonrammede 

og familiene deres 

• Stimulere og motivere til ulike former for fysisk 

aktivitet 

o Tilrettelegge for lokale treningstilbud 

HoVeDomRåDe: 

oRGANiSASjoNS- oG 

UTViKLiNGSARBeiD 

Hovedmål 

• Videreutvikle «vi-kulturen» i 

hele organisasjonen 

• Inspirere, motivere og skolere 

tillitsvalgte 

• Styrke økonomien i alle organisasjonsledd 

Periodemål 

• Videreutvikle samarbeidet 

mellom fylkesforeningene og 

mellom lokal- og fylkesforeningene 

o Bruke arbeidsprogrammet i 

planlegging og rapportering 

• Bruke organisasjonshåndboken 

og «Idebanken» i organisasjonsarbeid 

• Videreutvikle organisasjonens 

nettsider på alle nivåer 

o Tilby kurs og oppfølging til 

Hønefoss 

Videregående skole 

Oslov. 17 

3511 HØNEFOSS 

Tlf. 32 17 13 00 

Forfatter 

Kjersti Scheen 

Lambertseterv. 4 

1160 OSLO 

Tlf. 22 28 91 05 

Aaserud 

Møbler A/S 

Rolighetsv 9 

1738 BORGENHAUGEN 

Tlf. 69 16 66 60 

Tlf. 06 491 

En virksomhet i Stift. Signo 

Sentrumsbygget 

3240 ANDEBU 

Tlf. 33 43 88 00 

7467 TRONDHEIM 

Tlf. 07 300 

Drammensveien 106, 0273 OSLO - Tlf. 21 03 05 00 

Skårersletta 55, 1473 LØRENSKOG 

Tlf. 21 61 10 00 

Østo 

Ortopedisenter AS 

Gartnerv 10 

2312 OTTESTAD 

Tlf. 62 57 39 00 

Ing. 

H. Asmyhr A.S 

Hvamsvingen 10 

2013 SKJETTEN 

Tlf. 64 83 45 50 

Partrederiet Mjånes 

9531 KVALFJORD 

Tlf. 78 43 86 47 

Hammerfest 

kommune 

9616 HAMMERFEST 

Tlf. 78 40 20 00 

Ingeniør Rybergsgate 114 

3027 DRAMMEN 

Tlf. 32 80 93 93 

Fred Olsens g 2 

0152 OSLO 

Tlf. 22 34 10 00 

webredaktører i lokal-og fylkesforeningene 

• Gjennomføre rådgivende Youngsgt ledermøter 11, 0181 OSLO i- henhold Tlf. 02 390 til 

www.industrienergi.no 

vedtektene 

• Søke eksterne finansieringskilder 

• Forsterke samarbeidet med de nordiske søsterorga- 

Hole 

nisasjonene gjennom informasjonsutvikling 

Viksveien 30, 3530 RØYSE 

Tlf. 55 55 33 33 

• Etablere utviklingsprosjekter med europeiske søsterorganisasjoner 

parkinsonposten nr 2 2013 7 

Bentzen Mo 

Begravelsesby 

Solgaard Skog 

1539 MOSS 

Tlf. 69 25 11 1 

PP 2-2013.pmd 4 

07.06.2013, 09:56 

6893 VIK I SO 

Tlf. 57 69 86 5 

Karmø 

komm 

Oppvekst- o 

kulturetate 

4250 KOPERV 

Tlf. 52 85 75 0 

Psyk 

4


Uttalelser: 

SyKeHjem 

– eT Hjem, iKKe eT VeNTeRom 

Beboere med parkinsonisme/Parkinsons sykdom i 

sykehjem krever, og må ha, oppfølging av personell med 

spesialkompetanse. 

Norges Parkinsonforbunds landsmøte mener det bør 

opprettes egne enheter eller avdelinger på sykehjem 

for mennesker med kroniske progredierende nevrologiske 

sykdommer, som parkinsonisme/Parkinsons 

sykdom. Avdelingen eller enheten skal arbeide etter en 

tverrfaglig tilnærming, hvor teamet ledes av en fagperson 

med kompetanse og kunnskap om disse sykdomsgruppene. 

øNSKeR 

NASjoNALT PASieNTReGiSTeR 

Behov for å systematisere og kartlegge eksisterende 

kunnskap og data om populasjonen med parkinsonisme/Parkinsons 

sykdom i Norge. 

Norges Parkinsonforbunds landsmøte ønsker at det 

opprettes et nasjonalt pasientregister som inneholder 

demografiske data, forekomst av sykdom og risikofaktorer, 

kvalitet på behandling, årsaker til og 

konsekvenser av sykdommene. Registeret vil 

bidra til økt kunnskap om brukergruppene og 

bidra til forskning og utvikling som vil komme 

pasientgruppene til gode. 


KRAV om NASjoNALe 

FAGLiGe ReTNiNGSLiNjeR 

For å sikre helhetlige pasientforløp og bidra til å redusere 

geografiske forskjeller i tjeneste tilbudene. 

Norges Parkinsonforbunds landsmøte krever nasjonale 

faglige retningslinjer for diagnostisering, behandling og 

oppfølging av mennesker med parkinsonisme/Parkinsons 

sykdom. Nasjonale faglige retningslinjer skal være 

førende for et helhetlig pasientforløp og bidra til å sikre 

lik behandling uavhengig av bosted. Retningslinjer skal 

gi anbefalinger og råd for hva som anses som god praksis 

og bidra til en forsvarlig og god tjeneste. 

UTViDeLSe oG FoRLeNGeLSe 

AV NeVRoPLAN 2015 

Planen må inkludere tjenester i spesialisthelse-tjenesten. 

Norges Parkinsonforbunds landsmøte krever at tjenester 

i spesialisthelsetjenesten inkluderes i myndighetenes 

arbeid med å realisere målene i Nevroplan 2015. 

Landsmøtet foreslår at Nevroplan 2015 forlenges og 

inkluderes i myndighetenes Omsorgsplan 2020.

SToR oPPmeRKSomHeT RUNDT 

LDN (LAVDoSe NALTReKSoN) 

TeKST AV: oVeRLeGe ARNULF HeSTNeS, SPeSiALiST i NeVRoLoGi 

FAGARTiKKeL 

Det er ikke sjelden at en som nevrolog blir spurt om forskjellige behandlingsmåter som pasienter eller pårørende 

har kommet over på internet eller i media. Etter at det i TV-programmet «Vårt lille land» på TV 2 har 

vært en presentasjon av Lavdose naltrekson (LDN) ved multippel sklerose (MS), har det kommet svært mange 

henvendelser om denne behandlingen.TV-programmet har også nevnt en rekke andre sykdommer enn MS 

som kunne behandles med LDN, deriblant Parkinsons sykdom. 

Naltrekson har vært kjent lenge. Det er et stoff som binder seg til de steder (receptorer) i hjernen hvor morfin 

og morfinlignende stoffer virker . Naltrekson vil blokkere for effekten av morfin og således være en motgift 

ved morfinforgiftninger. Lenge har det også vært hevdet at lave doser av naltrekson har kunnet ha gunstige effekter 

på diverse sykdommer, helst ved MS, men også ved andre kroniske nevrologiske lidelser. 

Etter at interessen har LDN har fått en norsk blomstring, har jeg forsøkt å finne ut om dette er et hett tema 

andre steder. Jeg har sjekket de kilder som jeg vanligvis bruker for å holde meg oppdatert, anerkjente internasjonale 

tidsskrifter, og finner da ikke noe. I løpet av det siste året har jeg også deltatt ved internasjonale møter 

innen nevrologi og spesielt Parkinsons sykdom. Heller ikke her har LDN vært noe tema. 

En kan selvsagt ha konspiratoriske teorier om hvorfor det er slik, men når behandlingen har vært promotert i 

årevis, uten noe gjennomslag i seriøse medisinske kilder, så er det ikke noe godt tegn i retning av et betydelig 

medisinsk framskritt. 

Fra Nasjonalt kompetansesenter for MS i Bergen er det fra mangeårig leder her, professor Kjell-Morten Myhr 

den 13. april i år sendt ut en orientering til norske nevrologer. Brevet er som følger: 

Kjære kolleger, 

Det har siste måned vært stor oppmerksomhet rundt lavdose naltrekson (LDN) behandling 

ved multippel sklerose og en rekke andre kroniske sykdommer. Problemstillingen 

har vært kjent i MS-pasientmiljøet i lang tid – men ble påny aktualisert 

gjennom TV2-oppslag og fornyet aktivitet på LDN-lobbyist nettsider. 

Nasjonal kompetansetjeneste for MS har tidligere gått gjennom tilgjengelig dokumentasjon 

for denne behandlingen – uten at en kunne finne holdepunkt for effekt 

av behandlingen. Jeg har nå gjort en oppdatering av denne oppsummeringen – med 

uendret konklusjon: Det er ikke dokumentasjon som gir grunnlag for LDN behandling 

ved MS – verken på sykdomsaktivitet eller spesifikke symptomer. 

(Det kan også tillegges at det heller ikke finnes dokumentasjon for at LDN har effekt 

ved annen nevrologisk sykdom – som eksempelvis ALS eller Parkinsons sykdom) 

Håper oppsummeringen kan være til nytte. 

Brevet fra Kjell-Morten Myhr har også et vedlegg hvor forskjellige studier i sakens anledning blir gjennomgått. 

Jeg har også forhørt meg hos professor Jan Petter Larsen i Stavanger, en av våre aller fremste Parkinsoneksperter, 

og han utttaler at effekt av LDN ikke er undersøkt ved Parkinsons sykdom, og at en derfor ikke kan 

anbefale dette. 

Uaktet den negative holdning til LDN som gjelder i det nevrologiske fagmiljø er det mange pasienter som via 

sine fastleger har fått LDN forskrivning, og salget skal etter det jeg har fått vite ”tatt helt av”. Jeg begynner nå å 

møte pasienter som har fått LDN. Hittil har jeg ikke sett noen overbevisende effekt, men observasjonstiden er 

kort, og egen erfaring er så langt meget beskjeden. 


PUW KøBeN 

Grevinne Alexandra fikk prøve seg som trommeslager. 

Grevinne 

Alexandra deltok under 

Parkinson Unity Walk i København 

TeKST: SVeRRe NiLSeN 

Parkinsonforeningen i Danmark arrangerte 

nylig det andre Parkinson 

Unity Walk København i historien. 

600 deltakere gjennomførte 

i strålende solskinn den den rundt 

tre kilometer lange løypen gjennom 

Københavns gater. 

Grevinne Alexandra, som er svært engasjert i parkinsonsaken, 

holdt før marsjen, som gikk fra Nytorv til 

Kongens Have i København, åpningstalen hvor hun 

blant annet oppfordret til fysisk aktivitet og understreket 

viktigheten av å holde seg i bevegelse. 

Før de flere hundre deltakerne startet på marsjen 

sto parkinson-ambassadør Anne-Mette Rasmussen for 

oppvarmingen. 

Etter marsjens avslutning i Kongens Have fikk deltakere 

og publikum blant annet oppleve taler, sang, 

musikk, linedance og en lengre konsert med artisten 

Rasmus Nøhr. 

Parkinson Unity Walk skal bidra til å styrke samhold, 

fellesskap og nettverk for mennesker med Parkinsons 

sykdom og deres pårørende. 

De to første arrangementene av Parkinson Unity 

Walk København har vært en stor suksess, og Parkinsonforeningen 

i Danmark inviterer også neste år til 

Unity Walk i den danske hovedstaden. 

Les mer om Parkinson Unity Walk København på 

Parkinsonforeningen i Danmark sin hjemmeside: 

www.parkinson.dk 


Over 600 mennesker gikk for parkinson-saken. 

Alle Fotos: Parkinsonforeningen i Danmark.

Tidlig operasjon 

ved Parkinsons sykdom? 

AV: oVeRLeGe ARNULF HeSTNeS, SPeSiALiST i NeVRoLoGi 

Operasjon med innleggelse av elektroder for elektriske 

stimulering av hjernen, vanligst i den struktur som kalles 

nucleus subthalamicus, såkalt STN-DBS, har nå i over 

10 år vært et tilbud for egnede parkinsonpasienter som 

har hatt utilfredsstillende effekt av medisinsk behandling. 

Typisk har operasjonspasientene hatt Parkinsons 

sykdom i 11 til 13 år og vært rundt 60 år gamle. Sykdomsbildet 

har på dette tidspunkt i alminnelighet vært 

preget av store svingninger i symptomer, svekket livskvalitet, 

problemer i sosiale sammenhenger og yrkesliv. 

Det har ofte blitt hevdet at en utsetter operasjonene 

for lenge. I februar i år er det i New England Journal of 

Medicine – verdens mest velrenommerte medisinske 

tidsskrift - publisert en tysk-fransk undersøkelse hvor en 

har valgt ut yngre pasienter antatt å kunne vært egnet 

for operasjon. Etter samtykke til å være med i forsøket 

har en delt pasientene i to grupper. Den ene halvparten 

er blitt operert med innleggelse av elektroder til 

TiDLiG oPeRASjoN 

nucleus subthalamicus. Den andre halvparten har fått 

best mulig medisinsk behandling. Forsøket har vært et 

samarbeide mellom flere nevrologiske avdelinger ved 

universitetssykehus i Tyskland og Frankrike. 

251 pasienter ble inkludert i forsøket, 124 til operasjon 

og 127 til beste medisinske behandling. Gjennomsnittsalderen 

var 52 år, gjennomsnittlig sykdomsvarighet 7.5 

år (sykdomsvarighet under 4 år var eksklusjonsårsak i 

forhold til å være med i forsøket). Pasientene ble fulgt i 

2 år. 

Resultatene ble målt på forskjellig vis. Først og fremst 

var en interessert i å se på livskvalitet innen gruppene, 

målt med det som kalles Parkinson’s Disease Questionnaire 

(PDQ-39). 

Dette er et spørreskjema som tar for seg funksjon og 

opplevelse av hvordan man har det med Parkinsons 

sykdom. Det er i alt 39 spørsmål. Nedenfor presenteres 

et utvalg av hva det spørres om: 

PDQ-39 

Spørreskjema vedrørende Parkinsons sykdom (PDQ-39) 

Som en følge av Parkinsons sykdom, hvor ofte har du i løpet av de siste 30 dagene opplevd følgende? 

Vær vennlig å sette ring rundt ett tall for hvert spørsmål: Aldri=1 Sjelden=2 Noen=3 Ofte=4 Alltid=5 

1. Som en følge av Parkinsons sykdom, hvor ofte har du i løpet av 

de siste 30 dagene hatt vanskelig for å drive de fritidsaktivitetene 

du ønsker? 

1 2 3 4 5 


de siste 30 dagene hatt problemer med å bevege deg rundt i huset 

som du ønsker? 

1 2 3 4 5 


de siste 30 dagene hatt behov for følge når du skal ut? 

1 2 3 4 5 


de siste 30 dagene hatt vanskelig for å holde et glass eller en kopp 

uten å søle? 

1 2 3 4 5 


de siste 30 dagene følt deg deprimert? 

1 2 3 4 5 

Hovedbudskapet er at de opererte pasientene kom bedre ut. Når 

en omregner PDQ-39 resultatene til en skala fra 0 til 100 hvor 100 

er verst, så var utgangspunktet både for opererte og ikke-opererte 

30.2. I løpet av 2 år forbedret dette seg 7.8 (26%) for de opererte 

og forverret seg 0.2 ved medisinsk behandling. Det er kanskje 

vanskelig å få et klart bilde av hva disse tallene betyr, men det 

innebærer en klart nyttig gevinst ved operasjon. 

Pasientene som var operert greide seg bedre i dagliglivet, de 

hadde jevnere god funksjon, mindre svingninger i tilstanden. Operasjonen 

medførte at medisindosen kunne reduseres vesentlig, i 

gjennomsnitt 39% mot 21% økning ved kun medisinsk behandling. 

Det var derfor, ikke overraskende, mindre hallusinasjoner og 

impulskontrollforstyrrelser blant de opererte. 

Det var en del problemer knyttet til operasjonene, blant annet 

infeksjoner, men med et unntak hvor det er anført arrdannelse, er 

det ikke angitt varige men. Det er angitt mer depresjon blant de 

opererte. 


de siste 30 dagene følt deg isolert eller ensom? 

1 2 3 4 5 


de siste 30 dagene følt at du må skjule sykdommen for andre? 

1 2 3 4 5 


de siste 30 dagene uventet falt i søvn om dagen? 

1 2 3 4 5 


de siste 30 dagene hatt vonde drømmer eller hallusinasjoner? 

1 2 3 4 5 


de siste 30 dagene hatt smertefulle muskelkramper eller spasmer? 

1 2 3 4 5 

Forfatterne konkluderer med at nevostimulering hadde bedre effekt 

enn medisinsk behandling alene i dette relativt tidlige stadiet 

av Parkinsons sykdom. De skriver at nevrostimulering kan være 

en behandlingsmulighet tidligere i sykdommen enn det som har 

vært vanlig til nå. 

Det skal imidlertid tilføyes at hyppigheten av infeksjoner blant 

de opererte var på nærmere 10%, og det er etter publiseringen 

i New England Journal of Medicine kommet leserbrev hvor det 

understrekes at infeksjoner kan være et betydelig ”drawback” som 

ikke fanges godt nok opp av spørreskjemaet PQ-39. 

Referanse: 

Schuepbach, Rau, Knudsen, Agid, Schade-Brittinger, Deuschl og 

medarbeidere. 

N Engl J Med 2013;368:610-22. 


ARRANGemeNTeR 

Har du en parkinson pluss-diagnose 

og savner informasjon om sykdommen? 

2.-3. SePTemBeR arrangerer Norges Parkinsonforbund 

kurs for personer med parkinson pluss og deres pårørende. 

HjeRNeSTimULAToR eLLeR DUoDoPA? 

Norges Parkinsonforbund har den glede av å invitere alle som har 

hjernestimulator eller duodopa og deres pårørende til et møte den 

20. SePTemBeR, På GARDeRmoeN. 

Dette er en møtearena med fokus på 

å fungere med behandlingene i hverdagslivet, 

og hvor det er et stort rom for 

erfaringsutveksling. 

Alle er velkomne, men blir det flere enn 

75 påmeldte vil vi prioritere de som 

ikke har deltatt på møter før. 


• Seminaret er gratis. 

• Reisen bestilles og dekkes av den 

enkelte deltaker. 

• Seminaret holdes på 

Thon Hotell Oslo Airport. 

• Påmeldingsfrist 5. august 

GoLFDAG i DRøBAK Parkinsongolfen 2013 for 

parkinsonister og deres pårørende arrangeres på Drøbak golfbane den 

23. AUGUST 

(Golfbanen ligger rett før en kjører inn i Drøbak, 

ca 30 min fra Oslo sentrum). 

Det blir to klasser, en for begynnere og 

en for etablerte golfere (minimum grønt kort). 

Påmelding: kr. 100 pr. deltaker. 

(egenandel middag) En må selv dekke reise, kost 

og losji. Fritt lån av køller og utstyr. 

Oslo og Akershus Parkinsonforening dekker drivingrange, 

baller, veiledning med pro, premier og 

deler av fellesmiddag 

Påmelding: 

Senest 9.August. 

Kontaktpersoner: 

Tom Skårvin tlf. 955 14573, 

e-post: tomskaa@online.no eller til 

Svein B. Stuge tlf. 958 30 527/63 84 21 03, 

e-post: svein.stuge@vikenfiber.no

årets yngreseminar går 

av stabelen 

14. - 17. NoVemBeR 

Seminar for alle under 55 år fra 14. til og 17. november. 

Seminaret vil ha fokus på fysisk aktivitet og treningsglede, 

og vil arrangeres på Wadahl Høgfjellshotell ved 

Vinstra. 

Det blir spennende aktiviteter, følg med på nettet. 

DeLTAKeRAVGiFT FoR SemiNAReT: 

Medlemmer i Norges Parkinsonforbund får sterkt 

rabatterte priser: 

Per person i dobbeltrom: kr 950 

Per person i enkeltrom: kr 1100 

Deltakeravgiften inkluderer opphold og måltider fra og 

med lunsj torsdag til og med lunsj søndag. 

ARRANGemeNTeR 

Har du parkinson 

og er 55 år 

eller yngre? 

mer informasjon 

kommer på: 

parkinson.no 

Les mer om aLLe kursene på: www.parkinson.no/aktiviteter 


BoKANmeLDeLSe 

SUPeRLANGSom 

Kristian Bergquist 

ANmeLDT AV: ARNULF HeSTNeS 

Kristian Bergquist har skrevet bok om sin far med 

Parkinsons sykdom. Innholdet er benevnt som dikt, 

og det er lyriske fortellinger og funderinger med 

bakgrunn i fars sykdom. Diktene går delvis over i 

hverandre, og framstår i hovedsak som en fortelling 

om faren og sønnen og deres forhold. Diktene er 

uten rim og rytme, men med fine og oppfinnsomme 

bilder. Far er beskrevet med kjærlighet, innlevelse 

og medfølelse.Teksten har skiftende synsvinkler, i 

enkelte partier er faren jeg-personen. Forfatteren 

forteller også om sin kjæreste, bringer henne i tale, 

og skildrer til og med hvordan det kunne oppleves 

hvis det var slik at han var ung kvinne. En slik bok 

blir selvsagt også et vitnesbyrd om den som skriver. 

Boken er tidvis svært konkret og faktabasert. Far 

Slik presenterer forfatteren sin far tidlig i boken: 

her er morgenen din – du er langsom 

steinhogger 

du hamrer ut nakken 

du hakker fram armene 

og føttene du hører 

småsteiner falle mot det 

soveromsvarme gulvet 

Forfatteren drar til New York. Han sitter i 

Central Park, men far og Parkinson er med: 

Jeg sitter på en benk i sola i central park 

og jeg føler en slags krampe eller er det 

senestrekk eller lammelse, her finner 

jeg p, har den funnet meg, 

her i new york, er det i gang. 

Tanken vandrer, og forfatteren leker med ord; 

park / in / son 

son / in / park 


ble født 7.5.1942. Hans parkinsondiagnose er fra år 

2000, og drøye ti år etter sykdomsdebut er det en alvorlig 

utgave av sykdommen som blir omtalt. Sønnen 

mener at han finner tegn på begynnende sykdom 

hos deg selv. Hans kjæreste har gått i fra ham, og han 

lurer på det har sykdommen å gjøre. Det er mange 

funderinger også av allmennmenneskelig karakter, 

tanker en kan ha utbytte av å se formulert også 

uavhengig av Parkinson. 

Forfatteren gir uttrykk for at tilstanden er arvelig. Jeg 

kjenner ikke Kristian Bergquist, og vet ikke om det 

er korrekt i hans tilfelle. Nevrologkommentaren er 

dog at i alminnelighet vil Parkinson med start 58 år 

gammel ikke videreføres til barna. 

FAKTA om BoKeN: 

Sjanger: Lyrikk 

Forlag: oktober forlag 

Antall sider: 96 

Pris: Kr. 229,00 

ISBN: 978 82 495 1156 3

Etter turen til New York er han tilbake hos far. Sykdomsbeskrivelsene 

er på mange måter dystre. Det er 

grunn til, fra min egen nevrologsynsvinkel, å minne 

om at Parkinson nok ikke er en, men mange sykdommer, 

som ligner hverandre i større eller mindre 

grad, og ofte er forløpet gunstigere enn det som blir 

inntrykket i Superlangsom. 

nå er jeg søtti, jeg er den fineste i verden, 

og sykdommen er omtrent som å trykke på 

en fjernkontroll med dødt batteri, om og 

om igjen, jeg glemmer hvorfor jeg gikk inn 

hit, og jeg husker ikke hva denne brukes til, 

det er ensomt her, lurer på hva hun heter, 

stakkars deg, sier hun, jeg får ikke kneppa 

igjen skjorta, jeg kan ikke sitte lenge, jeg 

må opp og gå igjen, og alle spør støtt om 

jeg har vondt, og jeg svarer nei, men det 

har jeg , jeg er helt skeiv, jeg vet ikke om 

jeg klarer å gå ut, jeg vet ikke hvordan 

jeg gjør det her, jeg tør ikke spørre, du, 

var det ikke torsdag i dag, hm, eller hva 

I et annet dikt heter det i starten; 

det går ikke fort med håndbrekket på, 

som om det sitter virus i maskinen din 

Etter et slikt moderne billedspråk hentes neste 

bilde fra eventyret; 

og kroppen din er noe du bærer med deg, 

du rusler som om du har nesa i en stubbe 

Samme dikt har en varm og fin avslutning. Sønnen 

har gitt sin gamle far skyss, og beskriver avskjeden; 

så snur du deg, og vinker til meg, gråter du, 

du som leide meg, du som holdt meg 

i hånda, tenker jeg 

nå er alt omvendt 

Med Superlangsom har Kristian Bergquist, slik jeg ser 

det, reist en vakker bauta over sin far. Noen bok til 

oppmuntring er det ikke, men både parkinsonpasienter, 

pårørende og også folk uten nær tilknytning til 

sykdommen vil finne interessante tanker og synspunkter 

formulert. 

BoKANmeLDeLSe 

Forfatteren Kristian Bergquist Foto: Morten Brun 

KRiSTiAN BeRGqUiST er født i 1975 

og bor i oslo. Han har utgitt tre diktsamlinger 

og ungdomsromanenTenkestjerne2, som vant 

Gyldendals/ReNATe-senterets romankonkurranse 

«Romantikk – mystikk – Fysikk» i 2011. 

kilde: Oktober forlag 


Fortsatt kjærester: Det er de hyggelige stundene som teller for Kjersti og Geir. Selv om de ikke bor sammen lengre, 

kan de ha det veldig fint sammen. 

Til helvete på 

første klasse 

TeKST oG FoTo: THyRA KiRKNeS 

Det var ikke sånn det skulle bli. De skulle bo der begge to. Reise. oppleve. 

Leve sammen, bli pensjonister sammen. men så ble det nok. Huset så ut som 

et sykehus. Hjemmesykepleien kom og gikk seks ganger om dagen, men det 

var likevel farlig for Geir å være hjemme. Kjersti trengte å sove om natta. 

16 parkinsonposten nr 2 2013

Det er mange år siden symptomene begynte å vise 

seg. Det var et eller annet med han, men hun skjønte 

ikke hva det var. Så gled det litt over igjen. Men så ble 

han mer og mer sliten. Geir, som tidligere hadde vanskeligheter 

med å begrense seg til å løpe tre ganger i 

uka, klarte ikke løpe noe særlig lengre. 

FoReTReKKeR ANDRe DiAGNoSeR 

Han jobbet på legesenteret borte i veien og var fastlege 

til mange i området. En av kollegaene sa at han 

trodde Geir hadde parkinson. Samme høst ble det 

fastslått. Det var både en lettelse og hardt for Kjersti. 

- Det var godt å få en diagnose, men jeg foretrekker 

diagnoser hvor man har en sjanse til å bli bedre. 

Så begynte behandlingen, men medisinene virket 

ikke så godt. Kjersti hadde lest en del og sa til nevrologen 

at hun trodde det kunne være en parkinson 

pluss diagnose. Han bare smilte og avfeide det. Men 

Geir var dårlig, og det ble mange turer til Ullevål. 

Kjersti var alltid med. Det var mye trafikk og lenge å 

sitte i drosjen tvers gjennom byen. Kjersti ville heller 

til Ahus. De ble enige om å bytte sykehus. Da fikk de 

kortere reisevei og nye leger, og de har ikke angret. 

I forbindelse med en time hos nevrolog, kom de plutselig 

borti en lege som forsket på Alzheimer og han 

trodde Geir hadde det. Kjersti får tårer i øynene når 

hun snakker om det. Hun forteller at hun sendte en 

melding til vennene og skrev at det var mulig Geir 

hadde Alzheimer, men at hun ikke orket å snakke 

om det akkurat da. Så gikk det en dag eller to og så 

ringte vennene. De fikk til slutt avkreftet Alzheimer, 

og i ettertid har Kjersti tenkt at dette var en lege som 

var litt for rask på labben. 

DeT BLe NoK 

Geir ble dårligere, han klarte seg ikke hjemme alene. 

Kjersti begynte å snakke med bydelen om sykehjemsplass. 

Det var det ikke rom for, men han kunne 

få avlastningsopphold hvis hun skulle bort. Men 

selv det viste seg å bli vanskelig en gang hun faktisk 

skulle reise bort. 

Hjemmet så ut som et sykehus. Barna hadde fått nok 

av å bo på institusjon hjemme, med fremmede folk 

inn og ut hele dagen. Kjersti kunne skifte på senga 

opptil tre ganger i løpet av en natt. Hun fikk ikke 

sove. Hun har en fastlege som følger henne godt opp, 

og hun var i denne perioden mye sykmeldt på grunn 

av Geir. Men det var jo ikke noen varig løsning. 

PoRTReTT 

Kjersti mener at de som får parkinson pluss og har 

en partner som er ung og i jobb må prioriteres når 

det gjelder sykehjemsplasser. Hva skal hun leve av 

hvis hun ikke kan gå på jobb? 

- Jeg skjønner at man ikke skal misbruke sykehjemsplasser, 

men det skal vel ikke være slik at vi begge to 

trenger sykehjemsplass til slutt? 

Høsten 2010 begynte hun å legge han inn på sykehuset 

når han ble for dårlig. Så ble det inn og ut av 

sykehus. Kommunen var treg. Sykehjemsplassen lot 

fortsatt vente på seg. 

VeNDePUNKTeT 

Plutselig en dag ringte bydelen og sa at neste gang 

måtte hun ikke ringe legevakta, men dem i stedet. De 

skulle ordne en plass til han. Dagen etter ringte hun. 

Halvannen time etter hadde han en midlertidig plass 

på Ammerudhjemmet. Noen uker senere kom han 

inn på Stovnerskogen sykehjem, der hun ønsket at 

han skulle være. 

- Det verste med denne kampen, er ikke sykdommen, 

men systemet man skal slåss mot. 

Oslo kommune er ikke lette å slåss mot. Det var 

vanskelig å få bydelen til å forstå hvor alvorlig det er. 

For det første var han jo ung, og unge mennesker blir 

jo tydeligvis ikke syke. For det andre var han lege, og 

leger blir heller ikke syke. Ikke så syke at de trenger 

å komme på sykehjem i hvert fall. 

- Den høsten som det stod på med sykehjem og ut 

og inn av sykehus… Det var helt forferdelig. Kjersti 

puster ut. 

LiVeT På SyKeHjem 

I starten på sykehjemmet lurte Geir på om hun sviktet 

han, og var usikker på om han ville få se henne 

igjen. Så forstod han at hun ikke gjør det. Nå er 

Kjersti der så mye at de andre som bor der tror hun 

jobber der. Forleden dag spurte en av Geirs naboer 

om ikke Kjersti kunne hjelpe henne å ta på sokkene. 

På rommet hans henger en kalender hvor hun skriver 

når hun kommer. Det er kjekt både for Geir og 

pleierne. Andre som er på besøk skriver det også i 

kalenderen. Det er fint for Kjersti å se hvem som har 

vært der. Hun anslår at det kanskje er snakk om fem 

dager i måneden uten besøk. 

Gamle barndomsvenner og studiekamerater har 

dukket opp igjen etter at de fikk høre at han var syk. 

De kommer på besøk, og ringer og snakker med Geir 


Viktig å samle krefter: Noen dager har Kjersti satt av til seg 

selv. Med skogen som nær nabo, hender det ofte at hun går 

seg en tur. Andre dager møter hun venner eller bare slappe av 

hjemme. 

når Kjersti er der, så de kan ha telefonen på høyttaler 

og Kjersti kan snakke sammen med Geir. 

Kjersti synes det er et veldig godt at han er så nært, 

kun en kort spasertur unna. Mange av de som går inn 

og ut der kjenner Geir. 

- I starten trodde en del som var innom at han jobbet 

som sykehjemslege der. Det var en litt merkelig situasjon, 

men nå vet de fleste at han bor der. 

iKKe joGGeBUKSe 

Geir får det han har lyst på. I skapet hans har han vin 

og øl og godteri. Han har alltid fine klær, selv om det 

kanskje kunne vært praktisk med joggebukser. 

Enkeltpersoner gjør en forskjell. Den tidligere primærkontakten 

deres på sykehjemmet var fantastisk. 

Nå har hun flyttet og jobber der bare av og til, men 

både de ansatte og beboerne gleder seg til hun kommer 

på vakt. 

De andre ansatte er også flinke og gjør så godt de 

kan, men Kjersti merker godt at de er for få på jobb. 

Det er ledige stillinger på sykehjemmet som ikke 

besettes, og hun er ganske sikker på at det er bevisst 

for å spare penger. Det irriterer henne. 

SieR iFRA om DeT Som iKKe FUNGeReR 

For et par uker siden ble Kjersti så provosert at hun 

sendte en e-post til institusjonssjefen. Da hadde 

hun nettopp sett mannen sin på TV i et innslag fra 

sykehjemmet. Hun hadde selv vært innom tidligere 


« 

- Det er jo noen knuste drømmer, 

men jeg har prøvd å fortelle meg 

selv at da må vi lage noen andre, 

litt mindre krevende drømmer. 

Kjersti 

» 

på dagen uten at noen spurte henne om det var greit. 

Sykehjemmet svarte at de hadde trodd det var greit 

ettersom det var så mange som visste at han var syk. 

- Det trengte vel ikke kringkastes på Dagsrevyen likevel, 

mener Kjersti. 

I e-posten skrev hva hun mente både om tv-innslaget, 

bemanningssituasjonen på sykehjemmet og spisetider. 

Plutselig forskyver de spisetidene på grunn av 

bemanningen.Ti minutter er ikke så farlig, men hvis 

man har avtalt å være der til middagstid, er det greit å 

vite om den blir servert klokka fire eller fem. 

KomPLiSeRT SyKDom 

Det kognitive svikter mer og mer hos Geir. Kjersti 

tror at han forstår mye mer enn folk tror, men han klarer 

ikke å snakke. Han sier ofte de motsatte tingene 

av det han mener. Når han sier svart, mener han hvitt. 

Stemmen er lav. Kjersti forstår ofte ikke hva han sier 

selv. 

Men på en god dag kan han leve på gammel kunnskap. 

Han kan diskutere medisin med sønnen som 

snart er ferdig fysioterapeut og med datteren som 

skal bli lege. 

Men plutselig kan han gripe etter kaffekoppen uten 

å få tak i den og likevel føre den opp til munnen. Han 

faller mye. I dag da hun kom lå han utenfor døra til en 

av naboene. 

Formen til Geir svinger veldig, og de snakker lite 

om sykdommen. Kjersti tror de hadde snakket mer 

sammen om han var helt klar, men nå er det vanskelig. 

De SiSTe FeRieNe SAmmeN 

På hytta har de bygd opp doen og lagt til rette, men 

tre timers biltur blir for krevende. For fire år siden var 

de på cruise. De reiste sammen med vennene sine og 

hadde med seg rullestol. Dessverre ble det ikke ferie 

for Kjersti, hun fikk ikke rom for avslapning. Plutselig 

slo armen hans til henne i søvne. Det endte med at 

hun lå på gulvet og sov. 

- Det er jo noen knuste drømmer, men jeg har prøvd 

å fortelle meg selv at da må vi lage noen andre, litt 

mindre krevende drømmer.

Og drømmene blir stadig mindre krevende. Det kan 

være å få han hjem et par timer, sitte på balkongen. 

At han skal komme hjem på julaften. Være med på 

selskapeligheter. Bare å gå en runde rundt sykehjemmet 

kan være godt. Eller sitte og ta et glass vin på 

verandaen. Eller hvis hun får ligge på armen hans. Det 

er små ting som er viktige. At de hygger seg sammen. 

To LiV 

- Jeg føler at jeg lever to parallelle liv. Jeg ser for meg 

to jernbanespor der jeg noen ganger kjører helt alene 

på mitt spor og andre ganger kjører et spor som på 

en måte går hver sin vei samtidig. Og noen ganger 

kjører vi bare på Geirs spor. 

Nå som barna bor utenbys, har hun mer tid til å være 

på sykehjemmet. Samtidig har jo ikke barna mulighet 

til å være der så ofte, så hun må på en måte være der 

litt for dem også. Men hun har alltid to dager ”fri”i 

uka. Da gjør hun ting med venner, går turer med naboer, 

er i lesesirkel eller er i vinklubben.Vinklubben 

har årlige turer, en av dem har Kjersti akkurat kommet 

hjem fra. I år gikk turen til Italia. 

BRUKeR iKKe VeNNeNe Som TeRAPeUTeR 

Kjersti synes det er vanskelig at hun stadig hører og 

leser at man kan leve lenge med parkinson. Man lever 

ikke så lenge med Geirs diagnose. Og hun var ikke 

forberedt på at man etter hvert mister kommunikasjonsmulighetene 

med den som er syk. Hun vil ha 

mer teori, mer å lese om. 

Hun mener det er viktig for de pårørende å finne 

noen likesinnede som man kan bruke som støttepersoner. 

Selv har hun truffet noen på yngreseminar og 

de er god støtte for hverandre. De tipser hverandre 

om hjelpeordninger og andre ting som er nyttige. 

Kjersti ønsker ikke å bruke vennene sine som terapeuter, 

hun synes de skal få lov til å være venner. 

- Med felles forståelse og felles sykdomsplattform kan 

man ta de tunge sykdomstingene med støttepersonene. 

De forstår lettere. Men vi har det jo hyggelig vi 

også. 

GRUNN TiL FeiRiNG 

I vinter fikk de benytte et selskapslokale på sykehjemmet 

til å ha stor fest. Både Geirs 60-årsdag og 

deres 25 års bryllupsdag nærmet seg og skulle feires. 

Invitasjoner ble sendt, og oppslutningen var høy. 

70 personer kom, og de serverte rundstykker og 

noe godt å drikke. Det var musikk og taler. Geir og 

vennene gråt og lo og koste seg. Kjersti holdt en fin 

tale til mannen sin gjennom kvelden. 

PoRTReTT 

Geir fylte 60 år i vinter og de feiret i et lokale på sykehjemmet 

med rundt 70 gjester. Det er opplevelser som 

teller. 

- Det er opplevelse som teller nå, ikke gaver. Ikke bare 

for Geir, men for mange i vår alder. 

iKKe BiTTeR 

En gang spurte en venninne henne om hun var bitter. 

Det er hun ikke. Hun har hatt mange gleder sammen 

med Geir, og er opptatt av å samle på dem. 

- Om det er en god samtale eller å sitte i hver sin 

ende av sofaen med en bok, er ikke så nøye. Det er 

godt å føle at man har en ro sammen med partneren 

sin. Sånne ting burde man være oppmerksom på hele 

livet uavhengig av sykdom. Og jeg tror det er viktig å 

prøve å ikke være bitter. At man klarer å finne de små 

gledene i det fellesskapet man har med den som er 

syk. 

TiL HeLVeTe På FøRSTe KLASSe 

Kjersti har lenge sagt at livet til Geir skal gå til helvete 

på første klasse. Det er noen som reagerer på de 

sterke ordene, men Kjersti mener det ikke skal spares 

på noe så lenge de har mulighet til det. At han har 

det han trenger er en måte å gjennomføre drømmen 

deres på. Det er så mye som har blitt fratatt dem. 

- Det er synd det må være sånn, men noen ganger 

trøster jeg meg med andres elendighet. Det er jo 

mange som har det like ille som oss, ja til og med 

kanskje verre. 


SyKeHjemSBRoSjyRe 

Tid for sykehjem – en vanskelig 

avgjørelse for mange 

TeKST oG FoTo: SVeRRe NiLSeN 

Norges Parkinsonforbund har utarbeidet brosjyren «Tid for sykehjem» og 

samarbeidsverktøyet «Den første samtalen». materialet skal bidra til økt 

innsikt og forståelse om ulike problemstillinger knyttet til livet før og på sykehjem, 

og legge til rette for et godt samarbeid og kunnskapsoverføring mellom 

pårørende, beboere og helsepersonell. 

Helsefaglig rådgiver Ragnhild Støkket i Norges Parkinsonforbund 

sier forbundet i de seneste årene har hatt 

en stor satsing rettet mot sykehjem i form av kunnskapsøkning, 

undervisningstiltak og prosjekter for å belyse 

mennesker med Parkinsons sykdoms situasjon ved 

sykehjem. 

To LANDSmøTeR VeDToK UTTALeLSeR 

Situasjonen ved norske sykehjem generelt og tilbudet 

til personer med parkinson spesielt har de siste årene 

blitt satt høyt på dagsorden i forbundet. Norges Parkinsonforbunds 

landsmøter i 2011 og 2013 har vedtatt 

uttalelser om at de ønsker spesialavdelinger for mennesker 

med Parkinsons sykdom. 

- Dette er en lang og tung kamp, men som det jobbes 

med i alle organisasjonsledd. Lykken var derfor stor da 

Sør-Trøndelag fylkeskommune fattet et vedtak om å 

stifte en sånn avdeling og inviterte til et samarbeid med 

Norges Parkinsonforbund for å styrke kompetansen hos 

ansatte ved avdelingen, sier Støkket. Hun er ansvarlig 

for opplæring av ansatte ved de sykehjemmene som 

har takket ja til å gjennomføre forbundets undervisningsopplegg. 

Norges Parkinsonforbud har tro på at økt kunnskap 

på sykehjem vil bedre situasjonen til beboerne, og 

lette arbeidet for de ansatte. Når det oppstår uheldige 

situasjoner skyldes det veldig sjeldent motvilje, men 

mangel på kunnskap for å vite hva som er rett å gjøre i 

den gitte situasjonen. 

Støkket har reist rundt og holdt undervisning for en 

rekke kommuner og hjemmesykepleie rundt omkring 

i landet.Alle rapporterer tilbake en økt forståelse, og 

beboere og pårørende er mer fornøyde i etterkant. 

I samtaler med pårørende og ansatte på sykehjem har 

det kommet fram et behov for å bedre samarbeidet 

og kommunikasjonen mellom partene. Dette fordi 

pårørende har levd med den syke i mange år og har 

lært seg mange nyttige tips og triks gjennom årelang 


prøving og feiling. Disse tipsene og triksene er nyttige 

for helsepersonell når den syke skal flytte in på sykehjem, 

slik at de slipper å måtte gå samme prøverunden. 

BeHoV FoR iNFoRmASjoN oG 

VeRKTøy FoR BeDRe SAmARBeiD 

Pårørende har gitt Norges Parkinsonforbund tilbakemeldinger 

om at de oppfatter det vanskelig å kunne 

dele den kunnskapen de sitter på med helsepersonell 

som skal overta den daglige omsorgen. Derfor oppleves 

det vanskelig for den pårørende å slippe taket. De 

etterlyser mer informasjon om tiden før sykehjem, på 

sykehjem og et verktøy for å bedre samarbeidet med 

sykehjemmet. Derfor søkte forbundet ExraStiftelsen 

Helse og Rehabilitering om å få lage brosjyren «Tid for 

sykehjem» og et samarbeidsverktøy. Gleden var stor da 

søknaden ble innvilget i 2011. 

- Det ble raskt satt ned en prosjektgruppe bestående av 

pårørende med erfaring med det å ha sin ektefelle på 

sykehjem, sier Støkket. 

Prosjektmedarbeider Inga Matheis i Norges Parkinsonforbund 

har deltatt i prosjektgruppen. Hun forklarer at 

tidsperspektivet knyttet til sykehjem, er en nøkkelfaktor. 

– Hverdagen på mange sykehjem er travel og ansatte 

har dårlig tid. Når jeg snakker med mennesker som 

ringer til «Parkinsontelefonen» er mange opptatt av 

ulike forhold knyttet til sine pårørende og sykehjem. 

- Når skal jeg ta skrittet å få noen på sykehjem? Er et 

spørsmål som går igjen. Mange får råd av meg om å lese 

«Tid for sykehjem».Ved hjelp av informasjonen der kan 

de sortere tankene sine på en bedre måte. Noe av det 

jeg synes er viktigst er at folk føler seg sikrere etter å 

ha lest gjennom en slik brosjyre, sier Matheis. 

PRoSjeKTGRUPPe meD mANGe eRFARiNGeR 

Medlemmene i prosjektgruppen har alle forskjellig erfaringsgrunnlag. 

Noen kjenner systemet bedre enn an-


Helsefaglig rådgiver Ragnhild Støkket i Norges Parkinsonforbund viser fram brosjyren «Tid for sykehjem». 

dre. De har bidratt til ulike perspektiv og utgangspunkt 

inn i gruppen, noe Matheis mener har vært nyttig. 

- Mitt utgangspunkt er at jeg er enke. Nå ser jeg tilbake 

på hvordan det kunne vært. Hadde jeg visst det jeg vet 

i dag den gangen mannen min skulle inn på sykehjem, 

hadde vi kanskje gjort det på litt andre måter, sier 

Matheis, og trekker fram «retroperspektivet» i sykehjemsprosjektet. 

Støkket skyter inn med «her-og-nå- perspektivet» som 

også har fremkommet i prosjektgruppen: 

- Et prosjektgruppemedlem var i en situasjon hvor mannen 

fortsatt var hjemme, men delvis inne på sykehjem, 

og var på vei inn til en fast plass. En annen representant 

var ung og hadde mannen sin på sykehjem, samtidig 

som vedkommende hadde hovedansvaret for to barn, 

sier hun og peker på 

at prosjektets sekretær selv har vært pårørendevenn 

ved en rekke anledninger, men hadde ingen erfaring 

med å ha sine nærmeste på sykehjem. 

NyTTiG VeRKTøy FoR PåRøReNDe 

Brosjyren er et nyttig verktøy for pårørende som skal 

ha, eller opplever å ha noen på sykehjem. Den er 

skrevet slik at den inneholder konkret informasjon og 

nyttige tips. Den fokuserer på pårørendes ivaretakelse 

av seg selv, og samarbeidet med helsepersonell. 

- Prosjektgruppen var opptatt av at ikke alle er i en lik 

situasjon, og har derfor valgt å dele inn brosjyreni flere 

kapitler, slik at pårørende kan lese det som er nyttig 

for seg, og søke mer informasjon når det er ønskelig, 

forklarer Støkket. 

Kapitlet «Tiden før sykehjem», beskriver opplevelser i 

denne perioden, rettigheter og ting det kan være lurt å 

tenke på. 

Kapitlet «Når partneren skal flytte på sykehjem», 

omhandler rettigheter knyttet til sykehjemsplass, tips 

for samarbeid rettet mot de ansatte og råd for hvordan 

pårørende kan håndtere sin nye livssituasjon. 

Matheis mener det er viktig at pårørende tenker gjennom 

framtiden. Mange lurer på, hva skjer med meg nå? 

Det er viktig at begge blir ivaretatt – både den som er 

syk, og den som er pårørende, sier hun. 

SAmARBeiDSVeRKTøy 

I tillegg til brosjyren er det utviklet et samarbeidsverktøy, 

«Den første samtalen», som består av flere ark hvor 

det beskrives ulike funksjonsområder. Hvert område 

inneholder stikkord som åpner for at pårørende skal 

fylle ut sin kunnskap. Arkene er å finne på parkinson. 

no/sykehjem og kan lastes ned, slik at versjonen kan tilpasses 

etter hver enkelt sitt behov. Dette gir pårørende 

en enkel mulighet til å redigere informasjonen, siden 

sykdommen er i stadig utvikling. Sykdommen er dessuten 

veldig forskjellig fra person til person. Det er 

derfor viktig at alle kan fylle inn sine opplysninger. 



– Den som selv ikke 

kan skrive ut skjemaet 

fra nettet, kan få det 

tilsendt ved å ta kontakt 

med administrasjonen, 

sier Matheis. 

Samarbeidsverktøyet 

kan hjelpe pårørende 

med å strukturere den 

første samtalen med 

sykehjemmet. Ofte er 

pårørende i en stresset 

og vanskelig situasjon 

hvor energinivået i 

Brosjyren «Tid for sykehjem» utgangspunktet er lavt. 

Det kan derfor være 

vanskelig å huske på alt det nyttige man skulle delt 

videre med sykehjemmet. 

- For sykehjemmet er dette et unikt verktøy å sitte 

med når de skal utarbeide sin pleie- eller tiltaksplan 

for beboeren. Dokumentet kan også settes i en perm 

inne på beboerens rom, slik at det er lett tilgjengelig for 

helsepersonell som skal komme i kontakt med beboeren, 

forklarer Støkket. 

Prosjektgruppen mener at dersom verktøyet brukes 

aktivt, vil det bli færre misforståelser mellom beboer, 

pårørende og ansatte. Dette vil komme alle partene til 

gode. 

FoRTSeTTeR UNDeRViSNiNGeN 

AV HeLSePeRSoNeLL 

- Informasjonen om brosjyren og samarbeidsverktøyet 

er sendt ut til alle undervisningssykehjem og hjemmesykepleie 

i landet med en anmodning om å sende det 

videre ut til sine forgreininger, sier Støkket. I tillegg er 

informasjonen spredt via forbundets vanlige informasjonskanaler. 

Norges Parkinsonforbund vil fortsette sin satsing rettet 

mot sykehjem, noe konkrete sykehjemsuttalelser fra 

forbundets to siste landsmøter viser. Forbundet stiller 

seg gjerne til disposisjon for å komme ut og undervise 

til større samlinger av helsepersonell. 


Samarbeidsverktøyet «Den første samtalen» 

VANSKeLiGe TemAeR 

Brosjyren avsluttes med et kapittel som omhandler 

livets slutt, og som forteller hvordan pårørende sammen 

med helsepersonell kan samarbeide om å få en så 

verdig avslutning på livet som mulig for ektefellen. 

– Kapitlet beskriver også hvordan pårørende bør ivaretas, 

og hvor de kan søke hjelp og støtte, sier Støkket. 

Matheis mener brosjyren kan fylle et tomrom for 

mange pårørende. Når hun tenker tilbake på den tiden 

hvor hun skulle ha mannen sin inn på sykehjem, hadde 

det vært greit og hatt en slik brosjyre. Man går gjennom 

sykehjemsprosessen for første gang. Man har ingen 

erfaring og det hadde vært godt å ha litt mer opplysninger 

om hvordan det foregår. 

-De færreste gjør jo den erfaringen flere ganger, og 

det er så mye som dukker opp etterpå. Du stiller deg 

spørsmålet: Hvorfor gjorde jeg ikke sånn? Brosjyren kan 

bidra til at det blir færre tanker og spørsmål i etterkant, 

understreker Matheis. 

KoNFeRANSe TiL HøSTeN 

29.-30. AUGUST i oSLo 

For å skolere helsepersonell har Norges Parkinsonforbund 

fått midler til å avholde en konferanse for 

primærsykepleiere og kontaktpersoner for mennesker 

som bor på sykehjem i oslo og Akershus. 

Konferansen holdes 29. – 30. august i oslo og deltakelse 

er gratis. 

For ytterligere informasjon om påmelding, se: parkinson.no/helsepersonell. 

Dette er en del av et forprosjekt, støttet av ekstrastiftelsen. 

Blir arrangementet vellykket vil forbundet søke 

extraStiftelsen Helse og Rehabilitering om videre 

midler til å arrangere lignende konferanser rundt 

omkring i landet.

NAVNET ER NYTT. 

MEN VÅRT ENGASJEMENT 

FOR HELSETJENESTER 

ER VELKJENT. 

Få firmaer som inntar verden er så klare til å ivareta pasientene som AbbVie. 

Vi er et nytt biofarmasøytisk selskap, med utspring i Abbott og 125 års historie med 

behandling av pasienter. 

Vi fremmer globale helsetjenester ved å forene ekspertisen og stabiliteten i et 

suksessfullt farmasøytisk selskap med et innovativt, vitenskapelig engasjement fra 

bioteknologien. Gjennom forpliktelsen til å levere løsninger som gir positiv virkning 

i menneskers liv, fører vi arven videre. 

Vi er stolte av å introdusere oss som AbbVie, men glemmer aldri at det vi gjør er 

viktigere enn hva vi heter. 

abbvie.no

VeLFeRDSTeKNoLoGi 

TeKST oG FoTo: NeVRoLoG ARNULF HeSTNeS 

Velferdsteknologi er et relativt nytt begrep. Det betegner tekniske innretninger/teknologiske 

løsninger som kan gi det enkelte individ bedre egenmestring, 

samfunnsdeltakelse og livskvalitet. 

Velferdsteknologiske løsninger vil også kunne være 

nyttige for pårørende og det gir mye muligheter og 

utfordringer for helse- og omsorgstjenesten. 

Mange nyttige tekniske innretninger har vært kjent 

og i bruk lenge, men de senere år har det vært en 

stor utvikling, i sær når det gjelder diverse elektronisk 

utstyr. Slike løsninger være til stor nytte. 

Samtidig vil en del av de løsningene som begrunnes 

med økt sikkerhet også bety økt overvåkning. Det er 

viktig at løsningene innføres slik at de oppleves som 

framskritt for brukeren og ikke som et sparetiltak 

der elektroniske løsninger kommer i stedet for menneskelig 

kontakt. 

NoU 2011: 

11 innovasjon i omsorg 

I utredningen er produkter og løsninger inndelt i fire 

hovedkategorier: 

1. Trygghets – og sikkerhetsteknologi 

Dette dreier seg om diverse alarmsystemer. Mye 

av dette er knyttet til bolig. Det kan være adgangskontroll 

via kamera hvor den som bor i huset ser 

hvem som ringer på og kan slippe inn via fjernkontroll. 

Helsepersonell som skal inn i boligen kan ha 

forskjellig identifikasjonsutstyr, magnetkort, fingeravtrykkgjenkjenning 

m.m. 

Det kan også være boligalarmer for brann, innbrudd, 

vannlekkasjer. Systemet kan være satt opp slik at 

også pårørende kan få beskjed. 

Bevegelsesdetektorer kan benyttes til å oppdage 

unormal aktivitet, eksempelvis uønskede personer. 

Det kan være bevegelsesdetektorer som slår på lys 

ved nattlige bevegelser slik at den som skal opp på 

toalettet ikke så lett faller fordi det trås feil i mørket. 

Bevegelsesdetektorer kan også brukes til å fortelle 

pårørende eller pleiepersonale om en dement person 

er på vei ut av huset. 

Ofte kan det være bekymring for at komfyrer blir 

glemt avskrudd og det er mulig å få etablert tidsbrytere 

eller brytere som slår av strømmen ved høy 


Det er sagt at velferdsteknologi må handle om mennesker 

og ikke om tekniske løsninger. 

I myndighetenes fokus 

Med bakgrunn i Stortingsmelding nr 7 (2008-2009) 

Et nyskapende og bærekraftig Norge, i samspill 

mellom offentlig sektor og næringsliv, satte regjeringen 

ned et utvalg som skulle utrede muligheter og 

foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte 

framtidas omsorgsutfordringer, med vekt på: 

• Ny teknologi 

• Arkitektur og nye boformer 

• Brukerinnflytelse og egenmestring 

• Forskning og utvikling 

temperatur. 

Trygghetsalarmer har 

vært der lenge, men 

det foregår en teknisk 

utvikling hvor det 

blir mulig å snakke 

direkte med den som 

utløser alarmen, og det 

kan også være kameraløsninger 

innebygd 

som gjør at en kan se 

situasjonen på stedet 

der alarmen er utløst og som også gir mulighet for at 

brukeren kan se de han ringer til. 

Ved hjelp av aktivitetsdetektorer kan en studere tidspunktene 

for en hjelpetrengendes daglige gjøremål 

og innrette hjelp etter dette. 

Det er også mulig å innrette sensorer som sier fra 

ved fall. 

2. Kompensasjons- og velværeteknologi. 

Mye av det som kommer inn under dette punktet er 

ikke spesielt nytt eller teknisk avansert. 

Sklimatter, transportlaken, bærestropper, mobile 

personløftere og ståheiser har vært der lenge,

likeledes krykker, rullatorer, rullestoler. Briller og 

høreapparater er heller intet nytt. En forbedring av 

høreapparater i dag er at de kan programmeres til å 

gi forsterkning ut fra det foreliggende høretap. 

Mer spennende, men i liten grad tilgjengelig så langt 

er diverse robotløsninger. En type løsning ved nedsatt 

funksjon i et bein kan være utstyr som spennes 

på det svake beinet og som imiterer det friske beinet 

”speilvendt”slik at en kan oppnå mer normal gangfunksjon. 

Innenfor kompensasjons- og velvære teknologi 

finnes også tiltak som klimakontroll i boligen. 

Belysning, gardiner, solskjerming og varmeovner 

kan styres via fjernkontroll eller mer automatisk via 

sensorer. Det gjelder også for ventilasjonsanlegg og 

for åpning og lukking av vinduer. 

Diverse hvitevarer, komfyr og kaffetrakter kan også 

inkluderes i en omgivelseskontroll slik at en kan 

unngå overoppheting og brann. Ellers finnes det 

mye innenfor TV, video, radio og andre ”brunevarer” 

som kan være til stor glede, (men også til betydelig 

frustrasjon hvis brukerstøtten er dårlig). 

Et annet felt er teknologisk assistanse i boligen, personheiser, 

trappeheiser, hev og senkbart møblement, 

toalett med høyderegulering og spyl og tørk. Det 

finnes roboter for rengjøring og støvsuging. 

Det finnes også mye nytt innenfor treningsaktiviteter.Treningsmengde 

og belastning kan registreres 

Unikt utprøvningsprosjekt i Stavanger 


på ymse vis. En nyvinning er GPS for den som ferdes 

ute som en sikkerhet i forhold ”å tulle seg bort”. 

For de som måtte slite med hukommelsen, er det 

også hjelp å få. Det finnes medisindosetter som sier 

fra når det er tid for medisin. (Telemark parkinsonforening 

har som et eksempel importert slike dosetter 

fra Kina). 

3. Hovedkategori - teknologi for sosial kontakt 

Her finnes det naturligvis telefon. Mer avansert er 

bildetelefon, og det finnes løsninger med mulighet 

for samtale og samtidig bilde via data.Ved PCen kan 

en snakke via Skype og ved hjelp av videokameraer 

kan det samtidig sendes bilder begge veier. 

Ved hjelp av en iPad kan en kommunisere slik en har 

lyd og bilde begge veier uten å montere noe ekstra 

web-kamera. En kan sitte med sin iPad i fanget og se 

de en snakker med. Nede i et hjørne av iPad’en ser 

en det bildet av seg selv som mottakeren har på sin 

skjerm. 

4. En siste hovedkategori er teknologi for behandling 

og pleie. 

Elektroniske løsninger gjør det mulig for helsepersonell 

å ha journaltilgang ute hos pasienten. 

Ved diverse sensorløsninger er det mulig å innhente 

opplysninger om medisinsk tilstand ute hos brukeren. 

Det kan eksempelvis registreres blodtrykk, EKG, 

blodsukker, O2-metning i blod, respirasjon. 

Parkinsonposten har vært på tur til Stavanger for å lære mer om 

velferdsteknologi. 

Lyse er et stort energiselskap som også har engasjert 

seg i telekommunikasjon. De har tatt utgangspunkt 

i at vi stadig blir flere eldre her i landet og har sett 

for seg at det vil bli økt etterspørsel etter velferdsteknologiske 

løsninger. Lyse eies av kommunene i 

Rogaland og omsorg for eldre er en viktig kommunal 

oppgave framover, så er det god sammenheng i 

dette. 

Lyse har sitt hovedsete ved Mariero i utkanten av 

Stavanger og her er det innredet en demonstrasjonsleilighet 

for velferdsteknologi. Vi har besøkt Lyse 

og for Parkinsonposten har Dagfinn Wåge forelest 

for oss om emnet. Vi har fått se og fått prøve diverse 

velferdsteknologiske løsninger i demonstrasjonsleiligheten. 

Dagfinn Wåge ønsket Parkinsonposten 

velkommen til Lyse energi 



Dagfinn Wåge i demonstrasjonsleiligheten. I bakgrunnen en 50-tommers TV-skjerm som også kan brukes i kommunikasjon mellom 

beboer og pårørende/hjelpeapparat. 

Installasjoner i leiligheten kan styres via i-pad. 

Enkle funksjonstaster for demonstrasjonsboligen ved Lyse. 


Det er etablert et samarbeide mellom Lyse, Stavanger 

Universitetssykehus og kommunene Stavanger 

og Randaberg hvor ideene om smarthus-teknologi 

prøves ut. Prosjektet startet i 2011 og det vel 

etablert en rekke velferdsteknologiske løsninger i 

20 boliger med i alt 28 beboere, gjennomsnittsalder 

78.5 år. 

Ved forsøket har en inkludert eldre med sviktende 

kognitive funksjoner, eldre med bevegelseshemning 

i tillegg til helt funksjonsfriske eldre som ønsket å få 

etablert løsninger for en tryggere hverdag. 

I disse boligene er det etablert smarthus-teknologi. 

Fra en iPad kan en enkelt styre temperatur, lys, 

blending, samt døråpner. Det er også laget samlefunksjoner 

for dag/natt samt for hjemme/borte slik 

at en med et enkelt trykk kan stille inn for det som 

passer. Videre er laget systemer for varsling av brann 

og innbrudd. Hvis det utvikler seg for mye varme i 

leiligheten, er det systemer for automatisk avstengning 

av brannkilder som ovner og andre elektriske 

installasjoner. Ved brann kommer lyset på og dører 

låses opp. 

Demonstrasjonsboligen på Mariero hadde også 50 

tommers TV-skjerm med fantastisk bildekvalitet for 

å kunne samtale, se og høre, med folk langt borte. 

Dagfinn Wåge fortalte at han hadde stor glede av å 

kunne kommunisere med sin mor i Haugesund på 

denne måten. Wåge presiserer imidlertid at prosjektet 

ikke inkluderer videoovervåkning av beboere og 

heller ikke bruk av GPS.

Hilde Alvseike Dahle har arbeidet med velferdsteknologi 

via Nasjonal kompetansetjeneste for 

bevegelsesforstyrrelser (NKB) ved Stavanger universitetssykehus. 

Sammen med Kolbjørn Brønnick * 

« 

Alder syntes ikke nødvendigvis å 

være noen begrensning. Det ble 

erfart at enkelte langt opp i 

90-årene kunne lære å bruke iPad, 

og hadde stor glede og nytte av 

denne. 

Dagfinn Wåge 

Videre problemstillinger 

Bildeovervåkning og bruk av GPS (som ikke er en 

del av prosjektet i Stavangerområdet) reiser selvsagt 

etiske problemstillinger. For aleneboende syke og 

eldre synes det imidlertid som om trygghet i stor 

utstrekning overstyrer slike innvendinger. Det er 

selvsagt viktig at de nye løsningene blir et tillegg 

og ikke kommer i stedet for direkte menneskelig 

kontakt. 

Finansiering er foreløpig ikke på plass fra offentlig 


Hilde Alvseike Dahle har vært sentral i evalueringen av velferdsteknologi-forsøket. 

» 

har hun vært sentral i evalueringen av det prosjektet 

som er gjennomført for å prøve ut forskjellige velferdsteknologiske 

løsninger i 20 boliger i Stavangerområdet. 

Ved demens er det selvsagt vanskelig å få løsninger 

som krever aktiv deltakelse til å virke. Mye smarthusteknologi, 

som styring av temperatur/lys og diverse 

trygghetsalarmer, kan imidlertid fungere uten deltakelse 

fra beboer. 

Alder syntes ikke nødvendigvis å være noen begrensning. 

Det ble erfart at enkelte langt opp i 90-årene 

kunne lære å bruke iPad, og hadde stor glede og 

nytte av denne. Dagfinn Wåge hadde for øvrig 

inntrykk at kvinner hadde mindre sperrer enn menn 

når det gjaldt å lære nytt. 

side. Har en rikelig med penger kan en selvsagt kontakte 

private leverandører, men helhetlige pakker 

mangler. Hvem skal ta i mot diverse alarmer? Hvem 

skal ha oppfølging av det elektroniske utstyret og 

hvordan skal brukerstøtten være organisert? 

Selv om mye ikke er på plass foreløpig, så er det 

all grunn til å tro at velferdsteknologi blir et viktig 

anliggende i årene framover, også i relasjon til Parkinsons 

sykdom. 

*Prosjektevalueringen er publisert og den vitenskapelige referanse er som følger: 

J multidisciplinary Healthc 2012; 5: 299-306 Epub 2012 Nov 28.Alvseike H, Brønnick K. 

Feasibility of the iPad as a hub for smart house technology in the elderly; effects of cognition, 

self-efficacy, and technology experience. 


er du plaget av stive muskler og ledd i nakke 

og skuldre - da er WarmNeck produktet 

som gir deg en bedre hverdag. 

WarmNeck er en oppladbar fleece hals 

som gir god varme til muskler og ledd 

i nakke og skuldre i 3-10 timer. 

med ny teknologi og karbonfiber som 

varmekilde har du nå et vaskbart 

oppladbart velværeprodukt. 

WarmNeck har 4 justerbare varmenivåer. 

Leveres komplett med Li-ion batteri og 

lader. Størrelse m-L-XL 

Pris: 995,- 

Bestilling av WarmNeck for Parkinson-medlemmer: 

post.gladejohan@gmail.com 

Eller via brev til: 

Lars Sommervold, Skuruveien 2,7517 Hell 

Merk konvolutten: «Bestilling WarmNeck» 

Faktura vil bli sendt sammen med WarmNeck, 

kr 90,- i frakt kommer i tillegg. 

For mer informasjon se: 

www.warmneck.gladejohan.no 


Flishals med varmetråder i karbonfiber 

innsydd i nakke og skuldre. 

Kan vaskes på finvask, 30 grader. 

Effekt: 

100% gir varme i ca. 3 timer 



25% gir varme i ca. 10 timer

PARKiNSoNDAGeN 

Parkinsondagen med fokus på 

forsking – se foredragene! 

i forbindelse med Den internasjonale Parkinsondagen 2013 arrangerte forbundet 

et åpent møte om forskning på Parkinsons sykdom i Gamle Logen den 10. 

april. 

UTDRAG FRA PRoGRAmmeT: 

• Parkinsonforskning i Norge - en oversikt v/professor Jan Petter Larsen, Nasjonal kompetansetjeneste for 

bevegelsesforstyrrelser, Stavanger universitetssykehus 

• ParkVest-studien - hva er det og hva har vi funnet? v/ professor Jan Petter Larsen, Nasjonal kompetansetjeneste 

for bevegelsesforstyrrelser, Stavanger universitetssykehus 

• Kan sebrafisk, orm og planter øke vår kunnskap om Parkinsons sykdom? v/ førsteamanuensis Jodi Grødem, 

Stavanger universitetssykehus 

• Genetikkens betydning ved Parkinsons sykdom v/ Dr. Mathias Toft, Oslo universitetssykehus 

• Parkinson-forskning de siste 10 år v/professor Espen Dietrichs, Oslo universitetssykehus 

• Stem cells for tissue repair in the context of Parkinson’s disease v/seniorforsker Wayne G. Murrell,Vilhelm 

Magnus Lab, Oslo universitetssykehus 

Du kan selv se foredragene fra Parkinsondagen 2013 på nett ved å gå inn på: 

www.parkinson.no/nyheter/parkinsond4 

Den internasjonale parkinsondagen markeres hvert år 11. april på fødselsdagen til den britiske legen 

james Parkinson (1755-1824), som først beskrev Parkinson sykdom. 


NoRGeS PARKiNSoNFoRBUND TAKKeR FoR GAVeNe: 

Minnegaver: 

Magnus Sandvik 

Ellen Hansen 

Ingolf Gjesdal 

Fanny Borgenvik 

Gaver: 

Margit Høydal 

Else Marie Bergmann 

Thor Olav Granberg 

Heidi Kill Blomhoff 

Torun Haave Bentsen 

Karl Emil Eliassen 

Inger Elisabeth Hodne 

Eilert Ringdal 

Helen Synnøve Byholt Lovelace 

Tor Jakob Sandvik 

Sverre Leonard Nielsen 

Sissel Tone Flo 

Sverre Varvin 

Mona Duckert 

Inger Elisabeth Horn 

Øivind og Inger Brenna 

Bente Valborg Westad 


Rådgivningslinjen 

Rådgivningslinjen er Norges Parkinsonforbunds 

lands omfattende tilbud til personer med 

parkinson, pårørende, helsepersonell og andre 

som har spørsmål om parkinson. Linjen betjenes 

av helsefaglig rådgiver Ragnhild Støkket. 

Har du spørsmål relatert til parkinsonisme, 

behandling, pleie, tiltak, rettigheter og 

behandlingssteder? Har du selv parkinsonisme 

eller er pårørende? Er du helsepersonell? 

Ring Rådgivningslinjen 

22 00 83 08 

Rådgivningslinjen holder stengt i 


Linjen er betjent hver mandag fra kl 10 til kl 15. 

Vi kan bare betjene en av gangen. 

Hvis du ikke får svar, kan du sende en e-post 

til ragnhild.stokket@parkinson.no og be om 

å bli ringt tilbake. 

Lillian Kjerstad Johansen 

Willy Asmundsen 

Kjell Remvik 

Inger Lovise Dybvik 

Einar Kvernbakken 

Janet Lee Asphaug 

Ingvar Nevlan 

Gerd Mary Vatne 

Jenny Skeie 

Klara Antonsen 

Brit Aune 

Jørn Idar og Unni Evensen 

Torbjørg Trones 

Liv Eger Holroyd 

Sigmunn Plassen 

An-Magritt Aanonsen 

Martin Mathiesen 

Christian Claus Bothman 

Vigdis Knutrud 

Eirikur Bech Haraldsson 

Bjarne Bjørnstad 

Aage Alstad 

Ove Skjaanes 

Ole Ingvar Iversen 

Arnstein Vabo 

Signar Vistnes 

Aud Hausberg 

Svein Erik Tøgard/Gudrun Tøgard 

Fredrik Hjelkrem 

John Torbjørn Walmann 

Parkinsontelefonen 

Har du eller noen i din omgangskrets parkinson? 

Parkinsontelefonen kan være en god hjelper og 

støtte både for deg som har parkinson og deg 

som er pårørende. 

Vi er her for deg! 

22 00 82 80 

Parkinsontelefonen holder stengt i 


www.saxmedia.no 03.10

meLDiNG om ADReSSeeNDRiNG oG DøDSFALL 

ADReSSe 

Alle medlemmer og andre som ønsker å motta post 

fra Norges Parkinsonforbund, må raskest mulig melde 

fra om adresseendring. Dette forenkler arbeidet ved 

forbundskontoret, og man reduserer muligheten 

for at post kommer i retur på grunn av mangelfull 

adresse. 

NPF TReNGeR DiN STøTTe 

Å drive en landsomfattende pasientforening er ikke 

mulig uten at de økonomiske forhold er i orden. 

Derfor går vi ut med denne henstilling til alle som 

synes at vårt arbeid bør fortsette, og støtte kan gis 

på flere måter: 

• Et fast beløp flere ganger i året. 

• Ved innbetaling /donasjon av enkeltbeløp 

stort eller lite 

• Det kan opprettes testamente der Norges 

Parkinsonforbund føres opp som arving 

• I forbindelse med dødsfall og påfølgende 

begravelse kan familie, slekt, venner og andre 

istedenfor kjøp av blomster og lignende anmodes 

om å sende pengene til forbundet. Vi ber om at 

forbundet kontaktes av pårørende i forkant. 

DøDSFALL 

Minst like viktig er det at forbundskontoret raskest 

mulig mottar melding om medlemmer som har avgått 

med døden slikt at medlemsregisteret oppdateres. 

Melding om dødsfall vil oftest være en oppgave for 

nærmeste pårørende. Det er forbundskontoret som 

skal ha informasjon om adresseendring og dødsfall, 

og her kan man melde fra skriftlig på følgende måter: 

• Postsending 

• Telefaks 

• E-post 

Forbundets kontaktinformasjon finnes på fast 

plass i Parkinsonposten. 

BeLøPSGReNSe FoR GAVeR 

Gaver til Norges Parkinsonforbund og Norges 

Parkinson Forskningsfond kan gi fradrag 

i inntekt og derved lavere skatt. 

Fra 1. januar 2005 gjelder følgende vilkår: 

1. Inntektsfradrag kan kreves bare når gavebeløpet 

utgjør minst kr 500 i det året gaven er gitt. 

2. Etter denne bestemmelse ser det nå ut til at det 

vil bli gitt fradrag i inntekt for maksimum 

kr 12.000 pr. år. 

3. For alle som ønsker å gjøre nytte av denne 

fradragsmuligheten, er det viktig at gavemottaker, 

her Norges Parkinsonforbund, får skriftlig melding 

om dette. En slik melding må inneholde fullstendig 

navn, adresse, beløpsstørrelse og fødselsnummer 

for den som skal registreres som giver av gaven. 

ALL FoRm FoR øKoNomiSK STøTTe SeNDeS: 


Karl Johansgate 7, 0154 OSLO 

Bankkonto nr.: 6116.05.31176 


Hønefoss 

Videregående skole 

Oslov. 17 

3511 HØNEFOSS 

Tlf. 32 17 13 00 

Forfatter 

Kjersti Scheen 

Lambertseterv. 4 

1160 OSLO 

Tlf. 22 28 91 05 

Aaserud 

Møbler A/S 

Rolighetsv 9 

1738 BORGENHAUGEN 

Tlf. 69 16 66 60 

Tlf. 06 491 

En virksomhet i Stift. Signo 

Sentrumsbygget 

3240 ANDEBU 

Tlf. 33 43 88 00 

7467 TRONDHEIM 

Tlf. 07 300 

Drammensveien 106, 0273 OSLO - Tlf. 21 03 05 00 

Skårersletta 55, 1473 LØRENSKOG 

Tlf. 21 61 10 00 


Østo 

Ortopedisenter AS 

Gartnerv 10 

2312 OTTESTAD 

Tlf. 62 57 39 00 

Ing. 

H. Asmyhr A.S 

Hvamsvingen 10 

2013 SKJETTEN 

Tlf. 64 83 45 50 

Partrederiet Mjånes 

9531 KVALFJORD 

Tlf. 78 43 86 47 

Fred Olsens g 2 

0152 OSLO 

Tlf. 22 34 10 00 

Youngsgt 11, 0181 OSLO - Tlf. 02 390 

www.industrienergi.no 

Hole 

Viksveien 30, 3530 RØYSE 

Tlf. 55 55 33 33 

Hammerfest 

kommune 

9616 HAMMERFEST 

Tlf. 78 40 20 00 

Ingeniør Rybergsgate 114 

3027 DRAMMEN 

Tlf. 32 80 93 93 

PP 2-2013.pmd 4 

07.06.2013, 09:56 

Bentzen Moss 

Begravelsesbyrå A/S 

Solgaard Skog 4 

1539 MOSS 

Tlf. 69 25 11 15 

6893 VIK I SOGN 

Tlf. 57 69 86 50 

Karmøy 

kommune 

Oppvekst- og 

kulturetaten 

4250 KOPERVIK 

Tlf. 52 85 75 00 

Psykiatrisk Divisjon 

4068 STAVANGER 

Tlf. 0 51 51 

Rosenkrantzg 17 

3018 DRAMMEN 

Tlf. 32 26 90 00 

Pedagogisk- 

Psykologisk 

Teneste Luster 

Rådhuset 

6868 GAUPNE 

Tlf. 57 68 55 19 

Hystadv. 167 

3230 SANDEFJORD 

Tlf. 33 45 70 00

Rehabiliteringstilbud til parkinsonpasienter 

I samarbeid med Norges Parkinsonforbund har våre bedrifter utarbeidet egne treningsprogram 

for parkinsonpasienter. Du søker om opphold på rehabiliteringssenter ved at fastlegen din 

sender inn eget henvisningsskjema til en enhet i helseregionen for videre behandling. 

Egenandel kr. 123,- pr. døgn. Ønsker du ytterligere opplysninger, ta kontakt med oss direkte: 

KASTVOLLEN REHABILITERINGSSENTER 

Kastvollvegen 11, 7670 INDERØY 

Tlf. 74 12 46 50 - Fax. 74 12 46 55 

post@kastvollen.no - www.kastvollen.no 

Diagnosegrupper: Spesialkompetanse innenfor nevrologi og ortopedi. 

Ønskes opphold hos oss, må det tas kontakt med lege. 

For nærmere informasjon om Kastvollen 

- ta gjerne kontakt med oss pr. telefon og/eller vår hjemmeside. 

REHABILITERINGSSENTERET 

NORD-NORGES KURBAD AS 

Conrad Holmboers vei 95, 9011 Tromsø 

Tlf. 77 66 88 00 - Fax. 77 66 88 66 

firmapost@kurbadet.no 

www.kurbadet.no 

3 ukers opphold i grupper, samt individuelle opphold 

RINGEN REHABILITERINGSSENTER as 

Tlf. 62 33 45 00 - Fax. 62 33 45 99 

post@ringen-rehab.no 

www.ringen-rehab.no 

Individuelle opphold eller i grupper. 

Parkinsongrupper i 2013 

Planlagte grupper i tre ukers opphold: 

02.- 23. januar, 13. februar til 06. mars, 03. april til 24. april, 

04. juni til 25. juni, 06.-27. august, 27 november til 18. desember 2013. 

Yngre Parkinson (under 55 år) i to ukers opphold: 

06. - 20. mars, 28. august - 11. september, 12. - 26. november 2013. 

HOKKSUND REHABILITERINGSSENTER 

Loesmoveien 79, 3300 HOKKSUND 

Tlf. 32 25 32 00 - Fax. 32 25 32 06 

post@hokksund-rehab.no - www.hokksund-rehab.no 

Parkinson grupper 2013 

Uke 4: 22.01. - 19.02. 2013 - Uke 31: 30.07. - 27.08.2013 

Uke 43: 20.10. - 19.11.2013 

Individuell og gruppebasert tverrfaglig rehabiliteringstilbud 

med fokus på bedret fysisk og psykisk helse 

STEFFENSRUD REHABILITERINGSSENTER AS 

2846 BØVERBRU 

Tlf. 61 19 91 00 - Fax. 61 19 69 99 

post@steffensrud.no - www.steffensrud.no 

Individuelt tilpasset tilbud 

RØDE KORS HAUGLAND REHABILITERINGSSENTER 

Tilbyr tre vekers gruppeopphald. 

Gruppeinntak. 

07.03.12 - 28.03.12, 18.04.12 - 09.05.12, 30.05.12 - 20.06.12, 05.09.12 - 26.09.12 

6968 FLEKKE - Tlf. 57 73 71 00 - Fax. 57 73 71 01 

E.post: inntak@rehabiliteringssenter.no - www.rkhr.no 

Opptreningssentrene anbefales av: 


FoReNiNGSoVeRSiKT 

Aust-Agder 

v/Sissel egeberg 

åsveien 5 

4879 GRimSTAD 

46 82 16 04 

sisseege@online.no 

Buskerud 

v/Arne mørk 

Postboks 35 

3051 mjøNDALeN 

32 87 61 39 / 93 21 21 03 

arne.mork@gmail.no 

øVRe BUSKeRUD 

v/Anders intelhus 

Hemsedal 

3560 HemSeDAL 

32 06 02 56 / 97 68 13 54 

intelhu@online.no 

HedmArk 

v/Anne Wildhagen 

Finne Grønnsv. 26 

2406 eLVeRUm 

62 41 82 46 / 95 85 05 32 

hedmark@parkinson.no 

HAmAR oG omLAND 

v/eldbjørg Skogli 

Huseveien 1 

2334 RomeDAL 

62 58 36 19 / 98 02 74 07 

e-skogli@online.no 

SoLøR-oDAL 

v/ole einar Kristoffersen 

Holtveien 39 

2100 SKARNeS 

62 96 14 07 / 90 03 22 70 

oeinakri@online.no 

øSTeRDALeN 

v/Karinus Bolstad 

åsbygda 

2450 ReNA 

62 44 01 36 / 90 59 55 43 

kar-bol@online.no 

HordAlAnd 

v/jan G. øvretvedt 

munkebotn 45 

5036 BeRGeN 

55 95 24 07 / 91 81 57 70 

jan.gunnar.ovretvedt@hotmail. 

com 

SUNNHoRDLAND 

V/Ketil Bolkan 

ådlandsvegen 116 

5416 SToRD 

95 11 86 43 

bolkan@live.no 

møre og romsdAl 

v/Leif Klokkerhaug 

iverplassen 13 

6524 FRei 

71 52 80 81 / 95 20 71 04 

leklokk@online.no 


NoRDmøRe 

v/Leif Klokkerhaug 

iverplassen 13, 6524 FRei 

95 20 71 04 / 71 52 80 81 

nordmore@parkinson.no 

RomSDAL 

v/einar Nerland 

Bjørset Bovegen 11 

6410 moLDe 

22 18 38 24 / 91 14 53 33 

einar.nerland@hotmail.com 

SUNNmøRe 

v/Arne Thorsnes 

Lerstadtoppen 30 

6014 åLeSUND 

70 14 62 58 / 94 84 22 74 

arne.thorsnes@gmail.com 

nordlAnd 

v/Roar Kant 

Sankthanshagen 7 

8215 VALNeSFjoRD 

95 19 19 75 

roar.kant@sbnett.no 

BoDø omeGN 

v/Brita Pernille Simonsen 

Rønvikvn. 15, 8009 BoDø 

75 52 36 11 / 97 09 76 85 

b-p-si@online.no 

HeLGeLAND 

v/Brita Vistnes 

P.b. 84, 8860 TjøTTA 

41 66 85 31 

vistnesbrita@gmail.com 

LoFoTeN oG VeSTeRåLeN 

v/Skjalvor B. Larsen 

meyerbakken 13 

8300 SVoLVæR 

91 15 74 45 

shmlarse@lofotkraft.net 

NARViK & omeGN 

v/may Liss maristad 

Dronningens g. 62 

8514 NARViK 

94 79 39 55 

maylissmaristad@hotmail.com 

RANA 

v/Steinar Arnesen 

Skonsenghagen 2 

8615 SKoNSeNG 

48 21 63 32 

karibarn@online.no 

nord-trøndelAg 

v/Gunnar Kvaal 

Landstadvegen 86 A 

7650 VeRDAL 

74 07 11 26 / 915 84 981 

gunnkvaa@vktv.no 

NAmDAL 

v/ole Harald Røthe 

Klinga 

7820 SPiLLUm 

74 27 65 46 / 97 95 96 66 

ole.harald.rothe@ntebb.no 

opplAnd 

v/ole Dietrichson 

Totenvegen 115 

2850 LeNA 

99 73 53 89 

odietric@bbnett.no 

oslo/AkersHus 

v/Ragnhild j. Bakken 

Christian michelsens gate 41 

0568 oSLo 

97 11 23 94 

ragnhild.j.b@mimer.no 

ASKeR oG BæRUm 

v/Thor Bjørn Viken 

Lysthusbråten 10 

1383 ASKeR 

66 78 12 20 

tbviken@online.no 

FoLLo 

v/Børre Strand 

Svalestien 11 

1407 ViNTeRBRo 

90 04 65 39 

boerre.strand@gmail.com 

LøReNSKoG 

v/ella Forberg 

Steinbekkåsen 10, 

1472 FjeLLHAmAR 

67 90 46 16 / 92 83 88 48 

ellafor@online.no 

oSLo VeST 

V/Astrid Dalin 

Sørkedalen 

0758 oSLo 

22 14 29 06 / 95 20 93 15 

astrid@dalin.no 

oSLo NoRD 

v/Kåre Wang 

Tromsøgt. 15 A 

Norge 

0565 oSLo 

22 37 28 01 / 95 08 55 61 

wang9070@gmail.com 

oSLo SyD 

v/odd Barstad 

Skøyenåsveien 9D 

0686 oSLo 

22 27 55 37 / 90 85 69 24 

oddbarst@online.no 

SKeDSmo oG omeGN 

v/john Bakken 

Karisveien 210 

2013 SKjeTTeN 

63 84 32 57 /926 60 820 

john.bakken@getmail.no 

rogAlAnd 

v/Anne marie Aarthun 

Husebøhagen 30 

4085 HUNDVåG 

55 54 86 52 / 93 03 12 79 

anne.m.aarthun@gmail.com 

HAUGeSUND m/omeGN 

v/olav Arvid Vikshåland 

Parken Terasse,åmandsgt.1 

4056 KoPPeRViK 

40 63 36 40 

parkinsonhaugesund@hotmail. 

com 

sogn og FjordAne 

v/ Turid Breidalen 

Gate 3 nr 78 

6700 måLøy 

turid.breidalen@gmail.com 

sør-trøndelAg 

v/Thor Hjelmeland 

Høgsetgrenda 30 

7062 TRoNDHeim 

922 18 373 

sortrondelag.parkinson@ 

gmail.com 

telemArk 

v/Bjørn Helge Pettersen 

Bakkane 41 D 

3728 SKieN 

35 54 57 70 / 45 00 81 10 

telemark@parkinson.no 

troms 

v/Bjørn erik olsen 

Karl Hallsveg 7 

9007 TRomSø 

77 68 41 09 / 90 11 11 14 

bjorn-eo@online.no 

HARSTAD & omLAND 

v/olav Pettersen 

St.olavsgt. 2 A 

9404 HARSTAD 

77 06 41 98 / 91 79 37 79 

wiwil-p@online.no 

Vest-Agder 

v/Karin Honnemyr 

Sjektev. 18 b 

4326 KRiSTiANSAND 

92 89 54 57 

thorakarinhon4@gmail.com 

VestFold 

v/egil von Hafenbrädl 

Rambergveien 15 B 

3115 TøNSBeRG 

93 00 56 25 

vo-hafen@online.no 

østFold 

v/Knut Strømsbo 

Knipleveien 40 

1613 FReDRiKSTAD 

69 31 31 26 / 90 27 59 45 

knstr@online.no 

For mer informasjon 

om foreningene, 

se www.parkinson.no


Norges Parkinsonforbund, Karl johans gt. 7, 0154 oSLo 

FoNDSmiDLeR 

Parkinsons sykdom, parkinsonisme og andre nevrologisk betingede bevegelsesforstyrrelser. 

NORGES PARKINSON FORSKNINGSFOND HVORI OPPTATT 

DAGNY OG MICHAEL BØRSUMS LEGAT 

Norges Parkinson Forskningsfond skal dele ut midler til de formål som er angitt, for 2013. 

Det kan søkes om midler til prosjekter – både ettårige og flerårige – som støtter forskning 

av Parkinsons sykdom, parkinsonisme og andre nevrologisk betingede bevegelsesforstyrrelser, 

samt til forskning og tiltak som har som formål å bidra til at disse gruppene oppnår 

best mulig livskvalitet. Søknadene vil bli behandlet i oktober/november 2013 

Til søknaden må vedlegges: 

• et spesifisert budsjett over inntekter og kostnader for prosjektet. 

• navnet på prosjektets ansvarlige leder må angis. 

Når prosjektet er fullført må det: 

• utarbeides en rapport med resymé, stilet til styret i Norges Parkinson Forskningsfond. 

• skrives en enkel og forståelig artikkel som publiseres i Parkinsonposten. 

Søknaden sendes elektronisk innen 1. september 2013 til: 

Norges Parkinson Forskningsfond 

E-post: forskning@parkinson.no 

Merket: Søknad 2013.

Landsmøtet 2013 Til helvete på første klasse Velferdsteknologi

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?