Last ned nr 2, 2008 - Norges Parkinsonforbund

Norges Parkinsonforbund 

parkinson posten 

nr 2/2008 - årgang 26 

Parkinsondagen 

2008 side 8 

Jorfalds plass 

side 14 

Fatigue side 26

Rehabiliteringstilbud til parkinsonpasienter 

I samarbeid med Norges Parkinsonforbund har våre bedrifter utarbeidet egne treningsprogram 

for parkinsonpasienter. Søknad om opphold sendes av din lege direkte til ønsket institusjon. 

Egenandel kr. 120,- pr. døgn. Ønsker du ytterligere opplysninger, ta kontakt med oss direkte: 

REHABILITERINGSSENTERET 

MERÅKER SANITETSFORENINGS KURBAD 

7530 Meråker 

Gruppeopphold i uke 36-38 

Fra 3. - 21. september 2007 

Søknadsfrist: 6. august 2007 

Tlf. 74 81 24 00 - Fax. 74 81 24 95 

post@meraker-kurbadf.no - www.meraker-kurbad.no 

REHABILITERINGSSENTERET 

NORD-NORGES KURBAD AS 

Conrad Holmboers vei 95, 9011 Tromsø 

3 ukers opphold i grupper, samt individuelle opphold 

Tlf. 77 66 88 00 - Fax. 77 66 88 66 

firmapost@kurbadet.no 

www.kurbadet.no 

RINGEN REHABILITERINGSSENTER as 

Individuelle opphold og tre ukers opphold i grupper i 

januar, februar, mars, mai august og september 2008. 

Tlf. 62 33 45 00 - Fax. 62 33 45 99 

post@ringen-rehab.no 

www.ringen-rehab.no 

MURITUNET 

SENTER FOR MEISTRING OG REHABILITERING 

N-6210 Valldal 

Tlf. 70 25 83 00 - Fax. 70 25 75 00 

Individuelt tilpasset tilbud gjennom hele året 

post@muritunet.no 

www.muritunet.no 

Parkinsongruppe 24.9.-15.10. Søknadsfrist 1. september. 

SØRLANDETS REHABILITERINGSSENTER 

EIKEN (SRE) 

Startet opp med gruppebehandling (7-9 deltakere) og 

individuell behandling for Parkinson-pasienter i 2006 

og har i løpet av året utviklet et godt og variert tilbud til 

denne pasientgruppen. 

4596 EIKEN 

Tlf. 38 34 94 00 - Fax. 38 34 84 30 

RØDE KORS HAUGLAND REHABILITERINGSSENTER 

6968 FLEKKE 

Individuelt tilpassa tilbod gjennom heile året 

Tlf. 57 73 71 00 - Fax. 57 73 71 01 

Opptreningssentrene anbefales av: 

innhold 

Parkinsondagen 2008 

side 8 



side 14 

Holmenkollstafetten 

side 30 

Lederen side 4 

Generalsekretæren informerer side 6 

Parkinsondagen 2008 side 8 

Myter og fakta om levodopa side 12 

Jorfalds plass side 14 

Bokanmeldelse - A life shaken side 17 

Pårørendes side side 20 

Hva skjer lokalt side 21 

Rettighetshjørnet side 22 

Spør nevrologen side 24 

Hva er fatigue side 26 

Holmenkollstafetten side 30 

Foreningsoversikt side 34 

Orion Pharma ønsker å bidra til en 

bedre hverdag for parkinsonpasienter 

Orion Pharma AS | Postboks 4366 Nydalen | 0402 Oslo 

tlf 4000 4210 | www.orionpharma.no 

Orion Pharma ønsker lesere av 

Parkinsonposten en god sommer! 

Kvart annonse.indd 1 02.06.2008 14:35:38 

parkinsonposten nr 2 2008 3

leder 

Parkinsondagen er i ferd med å bli et årlig arrangement, 

ikke bare for Norges Parkinsonforbund sentralt, 

men også for et økende antall av våre fylkes- og lokalforeninger 

som arrangerer lokale parkinsondager. 

Dette er en gledelig utviklin g! 

I forkant av årets arrangement i Gamle Logen i Oslo, 

var det bemannet stand på Egertorvet på Karl Johan 

hvor representanter fra Oslo og Akershus fylkesforening 

sammen med forbundsstyremedlemmer delte ut 

det flotte informasjonsbilaget til Dagbladet – ”Fremtidshåp 

for parkinson” – og ga forbipasserende informasjon 

om parkinsonisme og NPF. 

Arrangementet i Gamle Logen holdt også i år meget 

høy faglig standard med dyktige foredragsholdere fra 

inn- og utland. 

Et høydepunkt under arrangementet i Gamle Logen 

var debatten med ledende politikere fra Helse- og 

Omsorgskomiteen på Stortinget. Aldri før har NPF 

fått så konkrete løfter fra politikerne som vi fikk 

under debatten. 

redaktøren 

Jeg blir så glad når det er sommer og sol og mappen 

som heter Parkinsonposten på PC’en bugner over 

av innspill og gode ideer til neste blad. Det har vært 

hverdagen min i mai, og det har vært utrolig fint. Jeg 

skulle ønske jeg kunne tatt med enda flere av de 

ideene dere har sendt inn, men noen godbiter får 

vente til neste nummer og noen kan kanskje legges 

ut på internett. 

Jeg håper dette bladet kan spre litt sommerglede til 

alle dere som leser det, og at det kanskje blir med 

til syden, på hytta, på kanotur eller ut på verandaen 

i sommer. Ikke minst er jeg spent på om dere setter 

pris på den nye serien med fagartikler som starter i 

denne utgaven. Fatigue plager så mange som har 

parkinson uten at de selv er klar over hva det er for 

noe. 

Dette inspirerer hele 

organisasjonen til å 

fortsette vårt påvirkningsarbeid 

med iver og entusiasme. 

Sommeren står for døren 

Sammen med resten av 

Forbundsstyret ønskes 

hver enkelt 

EN RIKTIG GOD 

SOMMER 

og vel møtt til ny innsats og nye utfordringer til 

høsten. 

Forbundsleder Knut-Johan Onarheim 

Det er nok lurt å bruke 

sommeren til å tenke på 

andre ting en parkinson. 

Finn på noe gøy hver 

dag, enten det er å pusse 

på båten eller tegne, 

som Jorfald, reise, besøke 

familien eller noe annet 

dere trives med. 

Send gjerne bilder og 

opplevelser fra sommeren. 

Jeg ønsker dere alle en fin sommer. 

Hilsen Thyra 

Skal du reise i europa i sommer? 

Er du medlem av folketrygden og oppholder deg 

midlertidig i et annet EØS-land eller Sveits, bør 

du ha med deg europeisk helsetrygdkort. Kortet 

dokumenterer at du har rett til nødvendig helsehjelp 

på lik linje med oppholdslandets egne statsborgere. 

Hvert familiemedlem må ha sitt eget personlige kort. 

Europeisk helsetrygdkort er et plastkort på størrelse 

med et vanlig bankkort. 1. juni er det fire år siden 

kortet ble lansert. Kortet er gyldig i tre år. Du bør 

ha med deg både europeisk helsetrygdkort og 

tradisjonell reiseforsikring. 

HvA GiR koRtet deG Rett tiL? 

Når du viser fram helsetrygdkortet hos behandleren, 


AdReSSe: 


Karl Johans gate 7, 0154 Oslo 

Tlf: 22 00 83 00 

Faks: 22 00 83 01 

www.parkinson.no 

post@parkinson.no 

Kontonummer: 6116 05 31176 

FoRBundetS AdMiniStRASJon: 

Generalsekretær: Magne Wang Fredriksen 

Helsefaglig rådgiver: Ragnhild Støkket 

Regnskaps- og adm.konsulent: Laila Ravn 

Prosjektmedarbeider: Inga Matheis 

Kontormedarbeider: Bente Solem 

Informasjons- og org.konsulent: Thyra Kirknes 

har du krav på nødvendig medisinsk hjelp i det 

landet du er i, på samme vilkår som de som bor der. 

Derfor må du betale de samme egenandelene. 

Behandling hos privat lege eller privat sykehus får du 

bare dekket hvis trygdeordningen i det landet du er i 

betaler for slik behandling. 

HvoRdAn SkAFFeR JeG MeG 

euRoPeiSk HeLSetRyGdkoRt? 

Europeisk helsetrygdkort kan du bestille på nav.no 

eller NAV Servicetelefon 81 03 38 10 

Informasjonen er hentet fra NAVs hjemmesider: nav.no 

informasjon om pasienttransport på nettet 

FFO melder på sine hjemmesider at de fire regionale 

helseforetakene har gått sammen i et nasjonalt 

samarbeid om å lansere en felles nettside om 

pasienttransport. 

Nettstedet tilbyr informasjon om pasienttransport 

i Norge til både pasienter og helsepersonell. 

Her finner man lover, retningslinjer og praktisk 

informasjon, i tillegg til regionale sider med 

informasjon om lokale kjørekontor og spesielle 

tilbud i de ulike regionene. Hvert av de fire regionale 

helseforetakene har ansvar for pasienttransport til 

sine innbyggere. 

Adressen til nettsiden er www.pasienttransport.no 

Funksjonshemmede mest utsatt og diskriminert i eu 

5. og 6. juni samlet EU kommisjonen over 

150 delegater fra hele Europa for å diskutere 

kommunikasjon og formidling av likestilling og 

anti-diskriminering. Her kom det fram at forskjellige 

diskrimineringsgrunnlag rangeres ulikt, og at 

diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne 

befinner seg lengst ned på rangstigen. 

Ïnformasjonen er henetr fra Nasjonalt 

dokumentasjonssenter, www.dok.no 

FoRBundSStyRet: 

Forbundsleder: 

Knut-Johan Onarheim 

Nestleder: 

Ørnulf Samuelsen 

Styremedlemmer: 

Gunn Leiknes 

Thore Midbøe 

Åse H. Kvaal 

Jorunn Overvaag 

Skjalvor Berg Larsen 

Varamedlemmer: 

Kari Grønbekk Atteraas 

Per Haraldstad 

Anne Wildhagen 

RedAkSJonSkoMité 

PARkinSonPoSten 

Arnulf Hestnes 

Gerd Borvik Eriksen 

Anne Marie Nordang 

Eivind Engeness 

Magne Wang Fredriksen 

Thyra Kirknes 

Tips eller saker sendes til 


Parkinsonposten kommer 

ut kvartalsvis. 

Materiellfrist: til redaksjonen: 

11. august 2008 

4 parkinsonposten nr 2 2008 parkinsonposten nr 2 2008 5

generalsekretæren 

Rehabiliteringssituasjonen 

for mennesker 

med parkinsonisme 

nasjonal Strategi for habilitering og rehabilitering innehar høye mål for 

rehabiliteringstjenestene i både kommune- og spesialisthelsetjenesten. 

”Rehabilitering for alle som trenger det”, har vært uttalt og gjentatt av 

uttallige helsepolitikere det seneste halvåret og den nasjonale strategien har 

gitt pasient- og interesseorganisasjoner mange gode argumenter for 

å bedre rehabiliteringstjenestene til funksjonshemmede og kronisk syke. 

Norges Parkinsonforbund har vært aktive i arbeidet 

med å sette fokus på rehabilitering. Forbundet 

støtter og er aktivt med i Rehabiliteringsaksjonen, 

en allianse mellom ulike aktører som arbeider for at 

rehabilitering skal bli den neste store helsereformen 

i Norge. 

For mennesker med parkinsonisme er rehabilitering 

en livsvarig prosess og et viktig supplement til medisinsk 

behandling. Likevel opplever de færreste å få 

effektiv fysioterapi og tverrfaglig rehabilitering. 

Det var derfor med glede forbundet mottok en 

henvendelse fra Helsedirektoratet, der de bad om 

forbundets oppfatning av rehabiliteringssituasjonen. 

Forbundsstyret og forbundets interessepolitiske 

utvalg har drøftet og arbeidet med aktuelle problemstillinger, 

og 22. mai oversendte forbundet 

sitt høringssvar til Helsedirektoratet. Et tilsvar der 

forbundet beskriver dagens situasjon for parkinsonrammede, 

fremtidige behov og utviklingstrekk, samt 

peker på en rekke tiltak som vi tror vil bedre rehabiliteringstilbudet 

for mennesker med parkinsonisme 

og deres pårørende. Her er noen av forbundets 

hovedsynspunkter: 

• NPF mener det er behov for en nasjonal strategi 

for behandling og rehabilitering av Parkinsons 

sykdom. 

• NPF mener det bør etableres tre parkinsonklinikker 

med spesialkompetanse innen behandling 

og rehabilitering. 

• NPF mener det samlede rehabiliteringstilbudet 

må styrkes og tilbudene systematiseres, slik at 

samhandling mellom tjenestenivåene og yrkesgruppene 

kan oppnås. 

• NPF mener at alle mennesker med parkinsonisme 

må ha utarbeidet individuelle rehabiliteringsplaner, 

sett i et livsløpsperspektiv. 

• NPF støtter initiativet til å sette ned en arbeidsgruppe. 

Forbundet viser til at parkinsonrammede vil ha 

behov for langvarige, sammenhengende og koordinerte 

tjenester, og at det derfor er viktig å initiere 

oppfølging gjennom tverrfaglige team, bestående av 

helsepersonell med spesiell kunnskap om parkinsonisme. 

NPF mener arbeidet med å etablere parkinsonssykepleiere 

må intensiveres, og ser dette som 

en avgjørende faktor for fungerende samhandling 

i tverrfaglige team, samtidig som sykepleieren kan 

informere og skolere kommunehelsetjenesten. 

Forbundet har tatt oppgaven på alvor, og utfordringen 

ligger nå i Helsedirektoratet. 

Vi er forberedt på å ta vår del av det videre arbeid, 

og ser fram til et forpliktende samarbeid med ansvarlige 

myndigheter. Kanskje er det lov å håpe på at 

arbeidet med en nasjonal plan for behandling og rehabilitering 

kan påbegynne om ikke så lenge. Riktig 

god sommer. 

Generalsekretær 

Magne Wang Frederiksen 

Solvay Pharmaceuticals bruker store 

ressurser på forskning og utvikling 

innenfor Parkinson-sykdom. 


PARkinSondAGen 2008 

Gamle kjente og nye løfter 

På Parkinsondagen 2008 ble det både gjensyn med gamle venner, 

og faglige & politiske nyheter fra scenen. 

Av MARtin BeRGeSen Foto: kåRe WAnG 

Til lyden av gamle James Bond-låter åpnes Parkinsondagen 

2008 i Oslo. Det er få hemmelige agenter 

å spore, men Gamle Logen myldrer av eldre ektepar, 

den ene støtter den andre opp de lange røddraperte 

trappene og inn i det store konferanserommet. 

Totalt er det over 450 parkinson-pasienter, 

pårørende, politikere og fagfolk her i dag. Folk er 

kommet fra Harstad i nord til Lyngdal i sør, dette er 

tydeligvis et populært sted å markere fødselsdagen 

til James Parkinsons, doktoren som først beskrev 

Parkinsons sykdom. 

«SkAL JeG SLå HJuL?» 

Parkinsonforbundets generalsekretær Magne Wang 

Fredriksen, ser ut til å være i knallhumør. Etter å ha 

ønsket velkommen, introduserer han Kjell Mo fra 

Risør. 

- Kjell spurte meg «Skal jeg slå hjul?» da han ble 

spurt om å stille opp på Parkinsondagen. 

Med Team Parkinson-friskusenes eskapader friskt 

i minne blir stemningen nesten litt spent og forventningsfull 

når Kjell kommer opp på scenen for å 

fortelle om sykdommen sin. 

- Jeg skal ikke slå hjul, betrygger han, til latter fra 

salen. 

Kjell er generelt flink til å lure frem smilet hos publikum, 

selv om det han forteller er alvorlig nok. Hvordan 

det ble umulig å legge bena i kors. Hvordan det å 

åpne plastposen i butikken ble et strev. Hvordan han 

så seg selv som en lutrygget mann i speilet. 

Han skyter inn en morsom observasjon i ny og ne, 

det letter stemningen betraktelig under de tunge 

lysekronene i Gamle Logen. Som når han forteller om 

8 parkinsonposten nr 1 2008 

de vanligste reaksjonene fra folk som får høre om 

sykdommen. 

- Så grusomt.... men du ser godt ut! Det drives jo så 

mye forskning for tiden.... 

Mer latter, gjenkjennelseseffekten er stor og samlende. 

StRAMt SkJeMA 

Etter Kjell kommer fagfolkene opp, en etter en. 

Bak kulissene er alt lagt til rette for dem, dagen er 

planlagt til minste detalj. Klokkeslett, posisjoner, det 

tekniske, det er som kjøreplanen for en middels stor 

direktesendt gallashow på NRK. Minutt for minutt 

lister planen opp hva som skal skje: 

«16.42 Herlofson står klar på siden av scenen. 16.43 

Magne takker og introduserer Herlofson. 16.45 Karen 

Herlofson; Fatigue ved parkinsoinsme. 16.58 Magne 

takker.» 

Slik går det slag i slag i flere timer, mens foredragsholderne 

forteller om alt fra tverrfaglighet og 

behandlingsmetoder til fatigue og organisering av 

sykehustilbud i Tyskland. 

Fra en laptop på sidelinja styrer informasjons- og 

oranisasjonskonsulent Thyra Kirknes alt som skal skje 

på det store lerretet bak talerne. Stort sett går det bra, 

men et gjenstridig foredrag lar seg ikke åpne. Til slutt 

ordner det seg likevel. 

- Det er alltid litt tekniske utfordringer. Alle i administrasjonen 

har stått på hodet for å få til dette, 

forteller Thyra. 

utBytte FoR ALLe 

- Det er gørrskummelt å holde foredrag, det er alt 

for mye folk, sier Karen Herlofson i pausen, etter at 

Fra venstre: Publikum i aktivitet, Gerd Hovdahl, Svein Ivar Bekkelud og Ole-Bjørn Tysnes, Hans Ole Skogli, Inga Matehis, 

Kathe Spillum og Bente Solem, Liv og Peter Thompson, Karen Herlofson 

Magne har takket henne sånn cirka nøyaktig på det 

planlagte tidspunktet i kjøreplanen. 

- Ikke bruk energien din på støvsuging, med mindre 

det er det morsomste du gjør, har hun rådet publikum 

fra scenen, nå slapper hun litt mer av før debatten. 

Karen tok doktorgraden sin i fatigue, altså energimangel, 

og har jobbet med det i 12 år. Å snakke for 

parkinsonpasienter og fagfolk er noe hun liker, trass i 

at mengden er litt avskrekkende. 

- Det er kjekt å få komme hit og snakke om noe jeg 

brenner for, for folk som er interessert. 

Og det er mange som verdsetter talerne her i dag. 

- Dette er alldeles utmerket. Spesielt disse damene 

var meget fine, jeg kjente igjen mye av det de sa, forteller 

Parkinson-pasient Liv Thompson i pausen. Hun 

avslører at hun gleder seg til å høre sin egen lege, 

professor Espen Dietrichs fra Rikshospitalet, snakke. 

Som de fleste andre her inne er hun ikke alene, men 

har kommet sammen med sønnen Peter Thompson. 

- Vi har ekstra mye kontakt nå, hun trenger jo hjelp, 

forteller Peter, som er fornøyd med seminarutbyttet. 

- Ting jeg har trodd, har jeg fått bekreftet her, og det 

er veldig nyttig for meg. 

På Stedet: JoGG! 

For at ikke Parkinsondagen skal bli bare prat, kommer 

Gerd M. Hovdal snikende opp bak Magne på 

scenen, for å dra i gang publikum på en mer fysisk 

måte. Den spreke damen fra Team Parkinson med 

over 350 millioner skritt får kjapt salen i bevegelse. 

- Å pulsn stig! 

Gerd spretter over scenen til toner av Paul McCartney. 

«Live & Let Die» er sangen, men det er mest 

«Live»-delen Gerd tar for seg når hun aktiviserer salen. 

Smått bisarre øyeblikk oppstår, med dresskledte stortingspolitikere 

som står og jogger på stedet hvil mens 

de vifter med armene. 

- Whooo! Whooo! Friluftsliv e topp! Lov mæ at di 

fortsætt å træn! 

Det er i hvert fall en person i salen som ikke har 

noe problem med å love henne dette. Hans Ole Skogli 

fra Stange kommune trener knallhardt for tida. 

- Jeg skal løpe Holmenkollstafetten sammen med 

Team Parkinson i år, det blir 35. gang totalt. Dessuten 

trener jeg mye dans og rytme, og det har vært til stor 

hjelp for å holde kroppen min så frisk som mulig. 

Han har vært aktiv i Parkinsonforbundet en stund, 

blant annet som styremedlem på fylkesnivå i Hedmark. 

Dette er andre gang han er i Oslo på Parkinsondagen 

- Det kan være litt tungt å møte folk som er syke. De 

har gått langt på denne veien, og vi skal gå der etter 

dem. Men det gir også en viss optimisme å møte folk 

som fremdeles er like oppegående, sier Hans, som 

regner med mange gode år fremdeles. 

venteR På Godt nytt 

Seminaret mot slutten, men publikum følger engasjert 

med i den avsluttende debatten mellom fagfolk 

og politikere. Spørsmålet om hvorfor man ikke 

har en god tverrfaglig behandling for parkinsonrammede 

kommer opp. 

- Sånn som det er i dag, handler det nesten utelukkende 

om økonomi, påpeker professor Dietrichs, han 

som Liv gledet seg til å høre. Han møter applaus i 

salen. «Oljelandet Norge!» er det en mann som roper. 

Lovnader om en offentlig nasjonal handlingsplan for 

Parkinsons sykdom bifalles. 

I lobbyen utenfor sitter Inga Matheis, Kathe Spillum 

og Bente Solem, alle ansatte i sekreatriatet. Det vil si, 

Kathe er pensjonert. 

- Men til gjengjeld er hun æresmedlem, forsikrer 

Inga med et smil. 

Damene har hatt det hektisk med hele dagen med å 

hjelpe dem som måtte trenge hjelp eller ha spørsmål, 

så de får verken med seg debatter eller foredrag. 

- Stadig er det noen som er her og skal ha svar på et 

eller annet, sier Kathe. 

- Vi innbiller oss at vi skal få tid til å lytte, men det 

blir jo aldri noe av, smiler Inga. Både hun og de andre 

er fornøyd med at det årlige arrangementet ser ut til 

å tilta i popularitet. 

- Det har vært overraskende mange mennesker her 

i år. Det var mange i fjor og, men ikke så mye som nå, 

mener Bente. Kathe er enig: 

- Det er tydelig at det er attraktivt når leger holder 

foredrag. De håper jo hele tiden at det skal være noe 

nytt... 

Bente avslutter setningen for henne. 

- .... som gjør at de blir friske. 



Lover offentlig handlingsplan 

Av MARtin BeRGeSen Foto: kåRe WAnG 

debatten mellom politikere og fagfolk under Parkinsondagen 

2008 førte til et konkret og kjærkomment løfte fra stortingsrepresentant 

Jan Bøhler (Ap). 

- Jeg er ikke minister, men jeg skal ta opp 

dette fra neste uke av. Vi er nødt til å gi 

denne behandlingen en tyngre status. 

Med disse ordene ga stortingsrepresentant 

Jan Bøhler et løfte til debatttilhørerne 

i Gamle Logen om at det nå vil komme 

en offentlig handlingsplan for Parkinsons 

sykdom i Norge. 

Etter debatten forklarte Bøhler hvorfor 

han synes det er så viktig å engasjere seg i 

nettopp denne saken. 

- Parkinson-pasienter er en typisk svak 

sykdomsgruppe. Det er ingen tunge økonomiske 

interesser som presser seg frem, og 

ingen går i protesttog. 

- utRoLiG 

Parkinsonforbundets generalsekretær 

Magne Wang Fredriksen betegner dette 

som en stor seier, både for forbundet og de 

som plages med Parkinson i Norge. 

- Dette er utrolig, det er et kjempeframskritt 

for alle pasienter i hele landet. Det er 

første gang i historien at man har politisk 

støtte for behovet for en nasjonal plan. 

Det tyder på at politikerne virkelig forsto 

innholdet i denne dagen, og at problematikken 

er langt større enn man tidligere 

har trodd. 

Fredriksen er godt fornøyd med at 

forslaget om offentlig handlingsplan også 

ble positivt mottatt av representantene fra 

de andre politiske partiene. Både KrFs Laila 

Dåvøy, Senterpartiets Rune Skjælaaen og 

Gunvald Ludvigsen fra Venstre støttet Jan 

Bøhlers forslag om at Parkinsons sykdom 

skal få en offentlig nasjonal behandlingsplan. 

ØnSkeR BedRe tveRR- 

FAGLiGHet 

Et av hovedmomentene i debatten var 


mangelen på tverrfaglige behandlingstilbud. 

- Det som er sagt her om at vårt helsevesen 

ikke priroterer kronikere, er dramatisk 

riktig. Mange av dem havner på sykehus, 

vi biter oss selv i halen fordi vi ikke jobber 

nok med disse sykdomsgruppene, uttalte 

Jan Bøhler, før Laila Dåvøy fulgte opp: 

- Jeg tror Parkinson er en sykdom som 

trenger tverrfaglighet. Hvor er tverrfagligheten 

i dag? Det finnes ikke ett kriterium 

i finansieringssystemet som motiverer 

til samarbeid mellom 1. og 2. linjetjeneste. 

Det er tydelig at kroniske sykdommer ikke 

er godt nok prioritert i dag. Noen pasienter 

får man mer penger for å behandle enn 

andre, og dette går ut over kronikerne. 

Gunvald Ludvigsen trakk frem de 

geografiske utfordringene. 

- Vi kan ikke lage en A4-løsning på dette 

langstrakte landet. 

PARkinSon i FAMiLien 

Under debatten kom det forøvrig frem at 

stortingsrepresentant Rune Skjælaaen selv 

har fått oppleve Parkinson i sin familie, med 

en far som har hatt sykdommen i 20 år. 

- Inntrykket jeg sitter med etter personlig 

erfaring er at han har fått et veldig godt 

tilbud, sa Skjælaaen i debatten. Han var 

likevel enig i at tilbudet kunne bedres, og 

mente forslaget om en halv Parkinson-sykepleierstilling 

til hver nevrologisk avdeling i 

landet var svært interessant. 

- Det tror jeg er en god investering. Og så 

hadde det vært fantastisk å få til en Parkinson-poliklinikk 

på Haukeland også. 

Fra toppen: Jan Bøhler, Gunvald Ludvigsen, 

Rune Skjælaaen, Laila Dåvøy, Karen Herlofson, 

Ole-Bjørn Tysnes, Espen Dietrichs, Antonie Beiske, 

Örjan Skogar, Per Odin, Gunn Leiknes og 

Laila Dåvøy 


oslo Akershus 

stand 

Oslo Akershus Parkinsonforening arrangerte 10. april 

stand på Egertorget i Oslo. Det var mange interesserte 

innom i løpet av de seks timene tillitsvalgte 

stod og delte ut informasjonsmateriell, kaffe og twist. 

Her er noen bilder fra dagen. 

opplendinger på 

busstur til oslo 

Det var ennå 20 min. til bussen skulle gå. Og der sto 

det allerede en forventningsfull flokk på Statoilstasjonen 

i Gjøvik. Noen var kjente fra før, men det var 

også noen nye ansikter. Blant annet dukket det opp 

et par unge damer fra Nordbyen Omsorgssenter. Så 

flott at de har slik interesse for parkinsonsaken. Der 

kom bussen sigende med sin deltagerlast fra Gudbrandsdalen 

og Lillehammer,- helt presis, enda den 

hadde vært på veien i 3 ½ time allerede. 

Vår stødige sjåfør fra Lesja tok fatt på Hadeland, og 

Vivi førte an i allsang. Sjåføren vår var ikke bare flink 

til å kjøre, men han kunne synge også. 

-Gammel korist, må vite. Kåre fra Lillehammer hadde 

laget en rebus med skjulte, norske stedsnavn. Den 

holdt oss i ånde en lang stund mens Gamle Logen 

stadig kom nærmere. Og sannelig hadde Kåre skaffet 

mange flotte premier. Det vet jeg, for jeg var en av 

vinnerne. 

Hjemoverturen gikk like knirkefritt, bare i omvendt 

rekkefølge. Turdeltagerne kom seg visst trygt hjem etter 

hvert, de fleste dog med knirkende, tomme mager. 

Likevel, alle skal ha takk for hyggelig følge og takk til 

forbundet vårt for den fine turen. 

Hilsen en av en av totningene 


Myter og fakta 

om levodopa 

Av nevRoLoG ARnuLF HeStneS 

de svenske, danske og norske parkinsonforbund 

arrangerte 24.-25. april i år et fagmøte 

om komplisert Parkinsons sykdom. Møtet var 

lagt til Sigtuna nord for Stockholm. Blant flere 

interessante foredrag var et av den engelske 

nevrologen Anthony Shapira. Shapira, som er 

knyttet til the national Hospital for neu-rology 

and neurosurgery, Queen Square, London, 

drøftet myter og fakta om levodopa. 

Deltakerne på fagmøtet om komplisert parkinsonisme i Sigtuna 

Nevrolog Arnulf Hestnes 

Levodopa er hovedbestanddelen 

i parkinson-medisinene 

Sinemet, Madopar og 

Stalevo. Levodopa omdannes 

i hjernen til dopamin, det 

stoffet som først og fremst 

mangler ved Parkinsons 

sykdom. 

de påstander som shapira 

tok for seg var følgende: 

- Påstand: En bør utsette behandlingsstart 

for levodopa. 

Et vanlig framført synspunkt for en del år siden var at 

en burde vente med å starte behandling med levodopa 

inntil symptomene var ganske markerte, fordi en 

burde nyttegjøre seg medikamentet når en trengte 

det mest. Dette er en oppfatning som var basert på 

at levodopa kun virket bra i noen år, og at en derfor 

ikke burde ta ut denne gevinsten for tidlig. 

Resonnementet er imidlertid feilaktig. Levodopa 

slutter ikke å virke. Pasienter har det klart bedre på 

medisin enn uten. Det er til og med data som taler 

sterkt for at det er uheldig for utsiktene framover 

å utsette behandlingsstart. En kjent undersøkelse i 

den anledning er den såkalte ELLDOPA studien hvor 

pasienter ble delt i grupper som fikk henholdvis 

placebo (juksemedisin), 150 mg, 300 mg eller 600 

mg levodopa delt på tre doser daglig i et år. Deretter 

ble medisinen stoppet i 2 uker (”vasket ut”). Ved den 

vanlige skalaen for måling av Parkinsonsymptomer, 

UPDRS, kom placebopasientene dårligst ut, mens de 

som hadde fått medisin greide seg bedre, og bedre 

med økende dose. 

Konklusjon: Myte! 

- Påstand: Levodopa forbedrer 

livskvalitet og øker leveutsiktene. 

Leveutsiktene for parkinsonpasienter før levodopa 

var klart dårligere enn for folk i tilsvarende alder. 

Behandlingen har redusert dødeligheten i betydelig 

grad. 

Konklusjon: Faktum! 

- Påstand: Levodopa er den kraftigst 

virkende virkende tablettbehandling 

av Parkinsons sykdom. 

Målt med UPDRS er det vanlig å finne at levodopabehandlingen 

gir noe mer effekt enn øvrige medisiner. 


- Påstand: Levodopa blir mindre 

effektivt ved progresjon av 

sykdommen. 

Levodopa er ytterst effektivt ved selv langtkommen 

sykdom. Det kan ofte ikke virke slik fordi virketiden 

blir kortere. Det er ved avansert sykdom problemer 

med å tilføre medisinen jevnt ved tablettbehand- 

ling. Men gitt direkte til tarmen er effekten god på 

motoriske symptomer langt ut i sykdomsforløpet. 

(Ellers er det slik at det ved Parkinsons sykdom over 

tid utvikler seg en del symptomer som skyldes andre 

forhold enn dopaminmangel og mot disse symptomene 

er ofte levodopa-effekten beskjeden). 


- Påstand: Levodopa er toksisk 

(giftig). 

Det finnes laboratorieforsøk som kunne tas til 

inntekt for at levodopa er toksisk, men de kliniske 

holdepunkter taler for det motsatte. Det kan argumenteres 

for at levodopa beskytter mot sykdomsutviklingen. 

Et av holdepunktene i så måte er 

ELLDOPA-studien. 

(Det finnes tilsvarende holdepunkter for at dopaminagonister 

og MAO-B-hemmere også kan forsinke 

utviklingen av Parkinsons sykdom). 


- Påstand: Levodopa gir motoriske 

komplikasjoner. 

Foruten kortere virketid og mer ujevn effekt er det 

etter noen år vanlig med ufrivillige bevegelser som 

komplikasjon til behandlingen. Grovt regnet får ca. 

10 % dette pr. år. De ufrivillige bevegelsene kommer 

raskere og blir i alminnelighet mer uttalte hos yngre 

enn hos eldre. 

(Dette er grunnen til at det er vanlig å starte parkinsonbehandlingen 

hos yngre med dopaminagonister). 


- Påstand: Kontinuerlig admini- 

strasjon av levodopa reduserer 

fluktuasjoner. 

Når behandling med levodopa i tablettform har 

medført ufrivillige bevegelser er det klart vist at mer 

regelmessig tilførsel – som for eksempel ved Duodopa 

(medisin direkte til tarm) – i stor grad reduserer 

de ufrivillige bevegelsene. 




Øivind Jorfald er kjent som billedkunstner, men kaller 

seg selv skapskraphandler og er opptatt av alt annet 

enn parkinsons sykdom. 

Av tHyRA kiRkneS Foto: LeiF kiRkneS 

Fra motorsykkelen utenfor 

Hebbe Lille Galleri er det 

8 meter til gjøken, 7200 km 

til New York og 384 400 km 

til månen. 


Fuglene kvitrer 

ivrig på alle kanter, 

og humlene surrer i 

sommersola. Gull- 

regnen er på sin blomstringstopp 

og lever opp til sitt navn. 

– Er det ikke fantastisk? Hør på humlene! utbryter 

Øivind Jorfald. 

Øivind er kunstner med parkinson, og nettopp dét 

har ikke alltid vært som en dans på roser. Men det 

kommer vi tilbake til. 

Blomstene henger over han der han sitter på en 

av de svale uteplassene i hagen ved atelieret. Bak 

ham står en rød Fiat 500 som på utstilling i den fine 

hagen. Den var en gave da han fylte 50 år. I hagen 

står også en Tempo motorsykkel fra 1957. Det er ikke 

bare kjøretøy i hagen, det er noe for enhver smak. 

Oppi skråningen står en skulptur til minne om hans 

store helt, Thor Heyerdahl. På baksiden av huset er 

det et stort styrhus fra en reketråler med en klokke 

som hver morgen forteller skolebarn om de har god 

tid. Også det er en 50-årsgave. Ved innkjørselen står 

en bokhylle full av bøker som ser slitne ut. Øivind 

forklarer at det er et prosjekt for å finne ut hvilken 

litteratur som holder lengst i det variable Asker- 

klimaet. Vi finner også springvann, masse blomster 

og enda flere skulpturer rundt omkring i hagen. 

BeGynte å SkJeLve 

Bildene til Øivind er fargerike, varme og laget med 

et glimt i øyet. Han vrir og vender på ord og utrykk 

og situasjoner, og har ofte tittelen klar før bildet blir 

Øivind i sitt galleri i Vollen 

laget. Det er mye båter, dyr og damer i bildene hans. 

Selv har han tidligere sagt at «Kunst er et speil av 

grøten i kunstnerens hode.» 

Men for åtte år siden skjedde det katastrofale kunstneren. 

Øivind var på ferie i Hellas med familien. Hans 

første parkinsonminne er fra denne turen. Han begynte 

å skjelve på den ene siden. Da han kom hjem 

oppsøkte han både kiropraktor og akupunktør, men 

ingen av dem kunne hjelpe han. Dermed bestemte 

han seg for å gå til en lege. Han fikk snart vite diagnosen, 

han hadde fått parkinson. 

– Hva tenkte du da du fikk diagnosen? 

Øivind ser ut i luften og får plutselig et alvorspreget 

blikk mellom all munterheten. 

– Nei, det var ikke akkurat jippiaiai… Men jeg er såpass 

optimist at jeg ikke så slutten på livet. Jeg tenkte 

jøss… Hvorfor akkurat parkinson? Og hvorfor meg? 

Familiens reaksjon var nesten sterkere enn hans 

egen. 

– Men det er nok som ved så mange kroniske sykdommer. 

Når jeg ikke døde i løpet av det første året, 

det så jo ut som jeg skulle leve videre, har folk etter 

hvert mistet interessen for sykdommen. 

– Jeg har lest mye om parkinson, men har ikke blitt 

skremt. Kanskje jeg rett og slett er for dum? 

LeveR i nuet 

Øivind tenker seg om. Han sier at han tror det er 

heldig for ham i forhold til parkinson at han ikke ser 

langt fremover. Det har Øivind aldri gjort. Han lever 

her og nå. 

– Hvis folk spør meg i april om vi skal møtes i okto- 


Øivind i sitt atelier, 786 meter fra galleriet 

ber, synes jeg det er vanskelig å forholde seg til. Det 

er så langt frem. 

Nettopp derfor tenker ikke Øivind så langt fremover 

i forhold til sykdommen. I det hele tatt tenker han 

lite på parkinson. 

– Jeg tror det å begynne å dyrke sykdommen, med 

alt den innebærer av medisiner og behov for ro og så 

videre, i hvert fall ikke er noe som gjør en friskere. 

– Er det ikke fantastisk? Hør på humlene! Hør på den 

summingen, avbryter han seg selv. 

– Som pensjonist dør du fort hvis du ikke har noe 

å gjøre, fortsetter han. 

– Jeg skjønner ingen ting av at folk, etter hvert som 

de blir eldre, bare vil ha mindre og mindre ting og 

enda mindre å gjøre. De gjør det enklere og enklere, 

men til hva? Det er når man begynner å kjenne etter 

for mye at det blir trøbbel. 

Øivind foretrekker i å være i virksomhet. 

– Jeg må komme i gang tidlig på dagen og gjøre 

noe. Hvis ikke blir jeg stiv. Også er det viktig med 

humor. Men jeg har lest såpass mye at jeg har skjønt 

at denne sykdommen er en greie som alle har på sin 

måte. Jeg takler det på mitt vis, men jeg er ikke noen 

fasit for andre. Jeg tror det handler om å finne ting 

man liker å gjøre. Gudskjelov slipper jeg å løpe maraton, 

det hadde ikke vært noe for meg, smiler han og 

viser til Parkinsonpostens oppslag om for eksempel 

Roar Eikenes. 

HåndSkRiFten FoRSvAnt 

– Jeg er ikke noen flink pasient på noen som helst 

måte, men jeg har en flink lege, vi har god kontakt og 

ler mye sammen, sier Øivind, før han fortsetter: 

– Også har jeg dosett, så jeg kan se hvor mange piller 

jeg har glemt å ta. Men selv med piller innabords ble 


skjelvingen etter hvert verre og verre for kunstneren. 

Det å jobbe som tegner når man skjelver er ikke 

ideelt. 

– Men det verste var skriften. Jeg har alltid vært glad 

i å skrive og opptatt av ulike skrifttyper. Det å miste 

kontrollen var ille. Utrolig ille. Bare jeg holdt en penn 

opp mot et ark gikk hånda av seg selv. Det ble vanskelig 

å tegne. Skravering gikk derimot kjempefint, 

humrer han. 

I Øivinds liv har det imidlertid skjedd to ting som har 

gitt han trua på at han tåler det meste. Den første var 

at han selv støpte en glassfiberbåt på 36 fot for 15 år 

siden. 

-Det var en forferdelig jobb. Alt var fylt av polyester. 

Klærne var så stive at jeg kunne bare sette de fra seg 

og så stod de av seg selv. 

Det andre som skjedde var i 2006. Da ble han operert 

for parkinsons sykdom. Han sier selv at det egentlig 

ikke var noe valg for han. Det var hjerneoperasjon 

eller uføretrygd. Uføretrygd var ikke et alternativ 

som kunne vurderes. 

Operasjonen har gitt han arbeidet tilbake. Skjelvingen 

er nesten borte. Han kan fortsette i jobben sin 

og bruke fritiden på alle prosjektene sine. Ikke minst 

reise med sin Anne. De siste turene har gått til Seychellene 

og Kenya. I Kenya fant han mange motiver 

til nye bilder. 

-Så lenge det er strøm, er det håp, sier han. 

dRØMMen oM et PARkinSonSykeHuS 

Men møtene med ulike sykehus har ikke bare gitt 

ham positive erfaringer. 

– På noen sykehus er det jo totalt svikt. Man bare 

ligger og venter og venter. Eller går hjemme og 

venter. I andre bransjer følger de opp. 

Han mener sykehusene har mye å lære på dette feltet. 

– Jeg skulle ønske det fantes et eget parkinsonsykehus. 

Eller et ”James-senter” der man følte 

seg som en person det er viktig å ta vare på. 

Han har mange tanker om et slikt sted: 

– Det kunne gjerne ligget i et varmt strøk. 

Og de skulle hatt verandaer og basseng 

hvor man kunne svømme innenfra og 

ut. Også skulle de hatt mugger med 

rødvin og rosévin og Gin Tonic. Og 

det skulle være kunst der. Kanskje de 

som kom dit selv kunne være med 

på å lage kunsten. Og gjøglere og 

klovner og kino. Det skal stå en 

sjonglør i trappen som sier «hallo» 

og «velkommen» og tar imot oss 

på en hyggelig måte, sier han 

spøkefullt. 

–Jeg er utstyrt med et lyst sinn, 

takk og lov. Det er heldig for meg. 

Og kanskje for mine omgivelser. 

ALLtid nye PRoSJekteR 

Noen dager senere har vi avtalt å møte Øivind i hans 

galleri «Hebbe Lille» i Vollen i Asker. 

Handelsstedet Vollen har tradisjoner tilbake til forrige 

århundre. Her var butikk, bakeri, servering, post, 

båtbyggeri, frukt- og bærproduksjon. Hebbe Lilles 

Galleri holder til i det gamle posthuset. I dag er 

Vollen sentrum et idyllisk lite samfunn med kafé, 

restaurant, butikker, keramikkverksted, antikvitetsforretning, 

marina og museum. 

Men det lille huset er låst og Øivind er ikke å se. 

Plutselig hører vi noen plystre. Oppe på en haug bak 

noen trær sitter en kar og vinker. Det er Øivind og 

hans gode venn og elev Geir Børresen som sitter på 

en hyggelig liten kafé. Helt inne i kroken bak bordet, 

står det et skilt med påskriften «Jorfalds plass.» 

Fra stamplassen kan han se hvem som kommer til 

Galleriet samtidig som han tegner ned noen ideer, tar 

noe å drikke eller snakke med folk. 

Etter en omvisning i galleriet og en ekstraforestilling 

med gjøken som kommer ut av loftsvinduet på 

galleriet hver dag klokken tolv, kjører vi etter Øivind 

opp til atelieret. Ved siden av styrhuset har det nå 

dukket opp en snekke han nettopp har lakkert. Den 

som skal sjøsettes neste dag klokken 14.30. 

– I fjor rakk jeg ikke sjøsette den til sankthans, så da 

var vi 12 personer som feiret sankthans i snekka her i 

hagen. Det var koselig det også. 

Øivind løper inn for å hente nøkkelen til styrhuset 

så vi kan få se hvordan det er innredet. Men han kommer 

ut med en CD-spiller og sier: 

– Nå skal dere får høre noe fint. 

På CD-en er det opptak av båtmotorlyder som han 

Snekka er nylakkert og nesten klar 

har fått av en svenske som så styrhuset da han kjørte 

forbi. 

Litt bortenfor styrhuset ligger inngangen til atelieret. 

Over inngangspartiet er det satt opp et tak som egentlig 

er et halvt båtskrog. På venstre side av dørkarmen 

står det et lite skilt. «Øivind Jorfald. Grafiker, seiler, 

illustratør, livskunstner, tegnefilmmaker, pyrotekniker, 

gallerist, gjeldsslave, forfatter og samler.» Øivind er en 

mann med mange jern i ilden. 

I det vi senere forlater kunstneren, ser vi et nytt navn 

som kunne stått på lista: MC-fører. Forbi oss brummer 

Øivind på en Tempo motorsykkel fra 1957 så støvskyer 

virvler opp. Trolig på full fart mot nye eventyr. 

Hebbe LiLLes GaLLeri 

salg av bilder, tegninger, litografier, bøker, samt 

maritime gjenstander. 

Det er til enhver tid presentert mellom 50 og 80 

arbeider i galleriet. arbeidene er innrammet og 

selges rett fra veggen. 

Åpningstider: Lørdag 11-15, søndag 12-16 pluss 

av og til etter avtale, mobil 91 12 20 14. 

www.hebbelille.com 

UtstiLLinGer anDre steDer i LanDet 

Kardemommeby, Dyreparken i Kristiansand fra 

21. juni og over sommeren 

Vinjeutstillingen fra 29. juni 

Humorutstilling i Gressvik utenfor Fredrikstad fra 

29. juni 

Galleri Havblikk, Førde har åpnet. 


uventet gave til 

vest-Agder Parkinsonforening 

Et veddemål mellom to brødre har fått stor betydning 

for Vest-Agder Parkinsonforening. Rune og Ivar 

Åsheim utfordret hverandre til håndballkamp. Bakgrunnen 

for veddemålet var at Ivar var lei av å alltid 

bli slått av storebroren i spill. –Både når det er dart, 

ludo, sjakk eller andre typer spill, så vinner Rune hver 

gang. Derfor utfordret jeg han i en gren jeg mente jeg 

burde ta han i, og da ble det håndball, forklarte Ivar 

til avisen Fædrelandsvennen 22. april. 

De to brødrene valgte selv at inntektene fra kampen 

skulle gå til veldedige formål, og valgene falt på 

Norsk Forbund for Utviklingshemmede og Vest-Agder 

Parkinsonforening. I tillegg skulle den av brødrene 

som tapte gi den andres utvalgte formål kr 5000. 

Håndballfesten gikk av stabelen 25. april i Nodelandshallen 

med 500 tilskuere. 

Det endelige oppgjøret er ikke klart, men Vest-Agder 

Parkinsonforening vil motta minst 40 000 kr fra 

kampen. 

europeisk yngrekonferanse 

i kroatia 

4 - 5 October, Zagreb 

The European Parkinsons Disease Assiciation 

(EPDA) inviterer i samarbeid med Kroatias Parkinsonforbund 

og Movement Disorders Association, til 

det 7. EuroYap-møtet i Zagreb, Croatia. EuroYap er 

betegnelsen på det europeiske yngrearbeidet. 

I år vil EuroYap-møtet dreie seg om bevegelse og 

livskvalitet. 

Mer informasjon: epda.eu.com/euroYap/2008/ 

norsk yngreseminar 

I år har vi ikke fått prosjektmidler til aktiviteter 

for yngre, men vil likevel arrangere et yngreseminar 

i høst. 

Følg med på parkinson.no 


Svein Øvrebø med den første sjekken 

-Dette var en hyggelig overraskelse som vil ha stor 

betydning for foreningens arbeid, vi kan ikke få 

takket brødrene nok, forteller leder av Vest-Agder 

Parkinsonforening, Svein Øvrebø. 

Fagkonferanse i Sevilla 

Fra prisen på en parkinsonpasient til fremtidsutsiktene 

hvor mange flere vil få parkinson. Temaene var 

varierte ved Solvays årlige symposium 

Sevilla viste seg fra sin beste side, da Solvay avholdt 

sitt årlige symposium om Parkinsons sykdom i byen. 

250 leger fra hele Europa var i april samlet til møte 

om langtkommet Parkinson, og det var interessante 

foredrag på programmet. 

Les referatet på parkinson.no 

Leserinnlegg 

Har du meninger eller tanker du vil lufte med andre 

lesere? Parkinsonposten vil nå undersøke om det 

er stemning for å starte med leserinnlegg. Send ditt 

innlegg til post@parkinson.no 

Innlegget kan ikke være mer enn 350 ord. Det kan 

også bli forkortet. 

BokAnMeLdeLSe: 

A Life shaken 

”A life shaken” er en selvbiografi av og om Joel Havemann, 

redaktør i Los Angeles Times. Boken ble skrevet 

da Joel var 60 år, de siste 13 årene med Parkinsons 

sykdom (PD). 

Handlingen starter i 1997, med en indisponert Joel som 

skal dekke Bill Clintons budsjettinnlegg til Kongressen. 

Han ligger på en sofa og venter på at medisinene 

skal virke. Ukontrollert risting gjør ham ute av stand til 

å utføre sin journalistiske gjerning, vel vitende om at 

hans reportasje skal leses av over 1 million lesere dagen 

etter – vel og merke hvis han hvis han får skrevet den. 

I et desperat forsøk på å avlede oppmerksomheten fra 

PD-symptomene ramser han opp 13-gangeren på fransk: 

”Treize, Vingte-six, Trente-neuf…” Rundt 0650 begynner 

symptomene endelig å gi seg. Da ringer telefonen, 

og Joel kalles opp over høytaleranlegget. Dermed brytes 

den hårfine likevekten, og han settes tilbake til en tilstand 

hvor han rister verre enn noensinne… 

Slik starter den velformulerte og reflekterte historien 

om Joels reise med parkinson i bagasjen. Og gjennom 

Joels øyne og sinn er det også: 

“En historie om Parkinsons sykdom, om hva den 

betyr for nærmere 1.5 millioner amerikanere, om 

dagens behandlingsformer og om morgendagens 

muligheter for behandling”. 

Boken er svært personlig, men også god “folkeopplysning” 

om PD i sin alminnelighet, som for eksempel i et 

eget kapittel om hjernen. I forordet skriver en professor 

i nevrologi: “Den beste beskrivelsen av PD skrevet av 

en “non-physician”. Det mener jeg er bokens styrke: 

Kombinasjonen av personlige bekjennelser og refleksjoner 

kombinert med objektiv informasjon om PD. 

Skrevet av en profesjonell journalist som har evnen til å 

fortelle en god historie, med god innsikt i det faglig medisinske, 

og ikke minst med innsikt i sitt eget følelsesliv. 

Boken tar for seg hvordan Joel oppdaget at noe var galt, 

og rundturen til flere spesialister før det konstateres 

at han har Parkinsons sykdom. En av byens dyreste 

nevrologer lokalisert “downtown”, med egen sekretær, 

veggen full av diplomer og med alle ytre tegn på en 

suksesskarriere, konkluderer: “Uansett hva det måtte 

være, er det ikke Parkisons sykdom!”. Dermed sendes 

Joel til forskjellige terapeuter og prøver mange ulike 

preparater, fra Inderal til rødvin, uten effekt. Til slutt 

tar hans stedatter affære, hun får ham til en “ordentlig 

nevrolog”. Der tar det ikke mange minutter før diagnosen 

blir gitt: Parkinsons sykdom. Joel, den gangen 47 

år, stiller da spørsmålet: “Hvordan vil jeg være når jeg er 

60?” 

Tittel: A Life Shaken 

Forfatter: Joel Havemann 

Forlag: The John Hopkins University Press 

ISBN: 0-8018-7888-8 

Språk: Amerikansk. Jeg har ikke sett den 

oversatt, dessverre. 

Bestilles fra: www.press.jhu.edu 

Anmeldt av: Svein Høyer 

Det er umulig å komme inn på alle bokens tema, men 

jeg kan kort nevne: 

Refleksjoner over hvordan mennesker behandles i 

livets siste fase. Hvordan det oppleves å en mormor 

som ikke gjenkjenner sine egne barnebarn boende i 

huset. Han deler også sine refleksjoner over forskjellene 

i amerikansk og europeisk helsevesen. 

Boken inneholder gripende historier om kolleger og 

venner med parkinson, deres ulike skjebner og ikke 

minst om forskjellsbehandlingen i yrkeslivet. 

Joels personlige refleksjoner over det å leve med PD 

og hans forhold til sin nærmeste familie går som en rød 

tråd gjennom hele boken. Det ender i en oppsummering 

som er en følelsesladet og praktfull refleksjon over 

alt han setter pris på i sin tilværelse, og at dette vil være 

der uansett hvor mye Parkinsons sykdom preger ham. 

Dette er den utvilsomt den beste boken jeg har lest om 

å leve med parkinson. Anbefales på det varmeste. 

Hvert kapittel innledes med et sitat, her er et par 

smakebiter: 

“Hvis den menneskelige hjerne var så enkel at vi 

kunne forstå den, ville vi vært så enkle at vi ikke 

forstod”. 

“Det bør være en oppgave for legevitenskapen å få 

folk til å dø unge så sent i livet som mulig”. 

“Tusenvis av mennesker har studert sykdom. Nesten 

ingen har studert helse.” 


pårørendes side 

Av GeRd BoRvik eRikSen 

Hei, jeg heter Gerd og er en representant for 

mange pårørende. Hva slags pårørende jeg er? 

Jeg er gift med en som har hatt parkinson i noen 

år. Men det er ikke en selvfølge at alle pårørende er 

samlivspartnere! Det er foreldre, søsken, barn, 

annen familie, alle som står den rammede nær. 

Jeg håper at denne siden kan bli til nytte, støtte og 

opplysning for de mange som har en person med 

denne sykdommen i sin nære krets. 

Møte med en pårørende 

Med kjappe, spenstige skritt 

fortsetter du i retning databutikken. 

Din nye ”laptopp” skal kompletteres. 

Varmen fra ditt oppmuntrende klapp 

på skulderen, demper min hutrende skjelving. 

Jeg beundrer din rake røde rygg 

som fjerner seg mellom bilene, 

mens en freidig regnhatt 

på toppen av alt, liksom flørter 

med det hustrige bergensværet. 

Kan hemmeligheten 

ved det spenstige bildet, 

ligge i syttifem år lang trening 

i å se lyst på livet? 

Vårt tilfeldige møte og prat på et butikkhjørne 

gir meg innblikk i din travle hverdag, 

med etter hvert mye uønsket innhold 

Daglig besøker du pleiehjemmet 

der behovene og ønskene du ser og har 

for din kjære mann, 

grunnet økonomiske begrensninger 

blir mer og mer uoppnåelige. 

Finnes det fordeler ved å ha Parkinson sykdom? 

Mormor sitter med barnebarnet på fanget. Mormor 

har mange rynker og disse blir studert inngående. 

Plutselig utbryter 4 åringen: ”Hvorfor har du så 

mange streker i ansiktet, mormor?” _ ”det er fordi 

jeg har levd så mange år, det, lille venn…” lyder 

svaret. Etter nok en studie, denne gangen av beste- 


Send gjerne inn 

stoff, kanskje noen 

har historier fra 

virkeligheten som 

kan få noen til å 

trekke på smilebåndet? 

Begeistret røper du likevel for meg 

planer om forestående geburtsdagsfeiring, 

mens du raust deler ut minner, 

krydret med rike erfaringer på godt og stritt. 

Du lar meg ane at hans langtkomne kroniske 

sykdom 

innbefattet institusjon og rullestol, 

ikke har tatt glansen av 

et livslangt rikt og godt samliv. 

Oppgitthet over utilstrekkelige tilbud 

har aldri klart å overskygge den trygge livsglede 

din friske fremferd formidler. 

Helsenorge bør prise seg lykkelig over 

slike pårørende, som ikke nok kan berømmes. 

Hvem ivaretar disse samfunnets uunnværlige? 

Hvilken god rollemodell du er, tenker jeg 

og haster oppmuntret hjem til medisin og varme. 

Skrevet av Gunn Leiknes 

Gerd B Eriksen 

faren, utbryter barnet: ”Men bestefar har ikke det, 

har ikke han levd lenge, da?” 

Mormor blir svar skyldig. Bestefar har Parkinson 

sykdom som ofte gir mimikkfattig ansikt, med litt 

”maskepreg”. Da ser man ingen rynker! 

Hva skjer lokalt? 

Helgeland 

Helgeland Parkinsonforening hadde 

medlemsmøte i Sandnessjøen 26.april. 

Foreningen favner 12 kommuner og 

det vil alltid være noen som har lang vei. 

Medlemsmøtene skal derfor flyttes 

mellom Mosjøen Sandnessjøen og 

Brønnøysund. 

Forrige møte ble avholdt auditoriet på 

Sandnessjøen Sykehus. tusen takk til 

professor Jan Aasly som gav oss et 

innholdsrikt innlegg om sykdommen, 

behandling og nyheter på området. 

Foreningen takker også karin Aasly, elin 

Batholsen for deres innlegg og alle 26 

som kom til møtet. Så sier vi vel møtt i 

Brønnøysund til høsten! 

Harstad og Omland 

Styret i Harstad og omland Parkinsonforening 

vedtok i en tidlig fase i arbeidet med planene 

for 2008 at en utflukt måtte realiseres denne 

forsommeren. etter litt tenking falt målvalget på 

vesterålen, og da med det nedlagte fiskeværet 

“nyksund” ytterst i Øksnes kommune som 

snupunkt. Her er et bilde fra første rast med 

kaffe og niste på turen. 

Opphold på ringen: 

Ringen Rehabiliteringssenter har igjen hatt 

parkinsongruppe. 

Her ble bassengtrimmen ledet med 

kyndig hånd av fysioterapeut Hanne. Hun 

sørget for at både muskler og ledd, koordinering, 

balanse og samspill ble prioritert 

i øvelsesopplegget. På bildet ser vi fra 

høyre Øystein fra kvinesdal, kjell fra oslo, 

Anne fra oslo, Øystein fra Sarpsborg, elin 

fra kristiansund og trener Hanne. 

Leif klokkerhaug fra nordmøre Parkinsonforening 

har skrevet og tatt bilder fra 

oppholdet. Hele referatet kan leses på 

www.parkinson.no/nordmore 

HeDmarK 

4. september kl. 09.30, elverum 

Parkinsonseminar på Høyskolen i 

Hedmark. 

kom og hør musikpedagog Audun Myskja, 

nevrolog Ram Pettersen og Han ole 

Skogli som selv har parkinson. 

torsdag 18. september, tynset 

nevrolog Sascha Mitrovic kommer og 

holder foredrag om sorgreaksjoner, 

trening og Parkinson sykdom. 

det blir satt opp buss fra elverum. 

VestFOLD 

seminar 6. september 09.00-13.00, 

sandefjord. 

nevrolog Mathias toft (Rikshospitalet: 

Hva er Parkinson sykdom – 

Hva skjer i mitt hode” 

Reidun og viktor Moltubak: 

”å leve med Parkinson sykdom”. 


ettighetshjørnet 


NY BROSJYRE I SALG NÅ: 

RETTIGHETER VED 

PARKINSON 2007 

I lov om folketrygd står følgende: 

§ 3-16. Godskriving av pensjonspoeng for omsorgsarbeid 

For år da et medlem har utført omsorgsarbeid, godskrives 

det tre pensjonspoeng i følgende tilfeller: 

b) Medlemmet har minst halve året utført omsorgsarbeid 

for en syk, en funksjonshemmet eller en eldre 

person som selv er medlem i eller mottar pensjon fra 

folketrygden. Omsorgsarbeidet må utgjøre minst 22 

Med Parkinson i gode hender 

omsorgspoeng 

Gjør du omsorgsarbeid mer enn 22 timer i uka? 

visste du at du da kan ha krav på å få pensjonspoeng 

for dette? 

timer pr. uke. Dersom omsorgsarbeidet tar slutt på 

grunn av varig institusjonsopphold eller dødsfall, skal 

det godskrives pensjonspoeng selv om omsorgsarbeidet 

avsluttes før halve året er gått. Det er forutsatt 

at det er godskrevet pensjonspoeng for omsorgsarbeidet 

i de tre umiddelbart foregående årene. 

Hvordan søker du? 

Hvis du ønsker å søke om å få godskrevet pensjonspoeng 

for omsorgsarbeid kan du henvende deg til 

ditt NAV-kontor eller skrive ut søknadsskjemaet på 

www.nav.no 

GlaxoSmithKline AS 

Postboks 180 Vinderen, 0319 Oslo 

Telefon: 22 70 20 00 Fax: 22 70 20 04 

www.gsk.no 

Spesialister i psykiatri. Pionérer i nevrologi. 

ny brosjyre 

i salg nå 

H. Lundbeck A/S Strandveien 15 • Postboks 361 • 1326 Lysaker • Tel.: 91 300 800 • Fax: 67 53 77 07 • www.lundbeck.no 

 

Den lille boken om 

parkinson pluss 


spør nevrologen 

Jan olav Aasly er overlege ved nevrologisk 

avdeling, St. olavs Hospital, og professor ii ved 

norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. 

i hvert nummer av Parkinsonposten svarer han 

på ulike spørsmål om sykdommen. 

Har du spørsmål som også kan være relevante 

for andre? Send dem inn, så kanskje de kommer 

med på i bladet. vi vil forsøke å svare alle, men 

det er ikke alle som kommer på trykk i bladet. 

1. 

I desember valgte jeg å reise til USA for å få en 

secoind opion fra UCLA Medical Movement Disorder 

avdlingen. Der ble jeg fortalt at det hersker en 

viss tvil blant spesialister både i Europa og USA om 

hvorvidt Selegilin har en nevroprotektiv effekt. De sa 

også at det er en uenighet om man skal begynne med 

levodopa tabletter eller agonister. Medfører dette 

riktighet? Hva er de norske anbefalingene. 

Svar: 

Du stiller 3 interessante spørsmål. Selegilin eller 

Eldepryl, to navn på samme medikament, har i noen 

studier vist en lett modifisering av sykdomsutviklingen, 

mens andre studier ikke har kunnet vise denne 

effekten. Flere av studiene, som faller ut til fordel for 

selegilin/Eldepryl, har vært gjennomført i Skandinavia. 

Dette kan være en av forklaringene til den noe 

mer optimistiske holdning til dette medikament i 

disse land jevnført med USA der tilsvarende studier 

ikke har kunnet vise at medikamentet har nevroprotektiv 

(beskyttende effekt). 

Hvilket medikament skal velges ved oppstart av 

behandling hos pasient som har blitt diagnostisert 

med PS? Dette er ikke alltid like selvsagt. Dette må 

besvares ut i fra pasientens alder og symptombilde. 

Hos unge pasienter starter man ofte med en agonist 

(Requip, Sifrol, Cabaser, Neupro). Hos eldre går man 

direkte på levodopa (Madopar, Sinemet, Stalevo). 

Dette er også i tråd med de norske anbefalinger. Men 

det finnes en overordnet regel som sier at man skal 

velge det preparat som vil være til størst nytte for 

pasienten. Agonister vil ofte ha god effekt ved moder- 

Professor Jan O. Aasly 

ate skjelvinger kombinert med lett grad av bevegelseshemming 

og stivhet. Ved motsatt bilde hvor det 

ikke foreligger skjelvinger, men bildet domineres av 

stivhet og langsomme bevegelser, vil et levodopapreparat 

være mest effektivt. Man må derfor ha en 

pragmatisk holdning til valg av medikament og ikke 

la seg styre bare fra rigide anbefalinger. Dette synet 

gjelder såvel i Europa som i USA. 

2. 

Jeg mistet luktesansen min for mange år siden og 

fikk diagnosen Parkinsons sykdom i år. Har diskutert 

dette med andre som har sykdommen. De sier de har 

opplevd det samme. Er det noen sammenheng? 

Svar: 

Ja, det kan nok være en sammenheng. Det er slett 

ikke alle som mister luktesansen, men parkinsonpasienter 

har i gjennomsnitt dårligere luktesans enn 

frisk jevnaldrende personer. Sykdommen starter i 

det området hvor luktesansen er lokalisert i hjernen, 

men ikke alle rammes like hardt. Man skal også huske 

at luktesansen svekkes med alderen, særlig når man 

passerer 70 – 75 år. Jeg har testet luktesansen på flere 

hundre pasienter og resultatene er svært varierende. 

Noen kan ha bra luktesans selv etter mange år med 

sykdommen, men de fleste opplever det samme som 

spørsmålsstilleren. Hos mange vil dette ha startet 

flere år forut for de første tegn på sykdommen. 

3. 

Er det viktig for sykdomsutviklingen og komme i 

gang med tidlig medisinering? 

Svar: 

Nei. Absolutt ikke. Det er ingen grunn til å starte 

behandling for tidlig etter som vi ikke har medisiner 

som stanser eller i vesentlig grad bremser sykdommen, 

jevnfør dagens spørsmål nr 1. Man skal ikke 

starte medikamentell behandling før symptomene 

går ut over arbeids- eller fritidsaktiviteter. Dette skal 

man forklare pasientene. Noen ønsker likevel å starte 

tidlig mens andre ønsker å vente så lenge som mulig. 

På den måten blir man enige om et starttidspunkt 

som også faller seg naturlig for den enkelte pasient. 

4. 

Jeg opplever en ”maurene” smerte under 

huden. Den kom noen år etter at jeg fikk diagnosen. 

Jeg har prøvd smertestillende som paracet, paralginforte 

og ibux, men ingenting hjelper. Har du noen 

råd? 

Svar: 

Jeg går ut i fra at du fikk diagnosen PS. Noen PSpasienter 

rapporterer slike symptomer. Men før man 

kan gi gode råd må man vite: varierer disse plager i 

løpet av døgnet? Bruker du medisiner mot PS eller 

mot andre sykdommer? Er disse ”maurene” smerter 

lokalisert til armer eller bein? Lindres plagene ved 

at du rører på deg? Tenk over dette og ta dette opp 

med din faste nevrolog ved neste besøk. Da vil man 

kunne skille mellom symptomer som kan følge PS og 

”mauringer” av annen årsak. I blant kan disse besvær 

lindres av både levodopa og agonister. 

5. 

Er det undersøkt om langvarige psykiske påkjenninger 

kan være årsaken eller utløsende faktor til 

Parkinsons sykdom? 

Svar: 

Det er sannsynligvis intet belegg for å påstå eller 

hevde at langvarige psykiske påkjenninger kan være 

årsaken eller utløsende faktor til Parkinsons sykdom. 

6. 

Hva bør innholdet av en halvårig rutinemessig kontroll 

ved parkinsonisme bestå av? 

Svar: 

Pasienten må først få fortelle om forandringer siden 

forrige kontroll og å fremføre eventuelle spørsmål. 

Mer eller mindre parallelt med dette gjør man så en 

strukturert undersøkelse. Man lytter til pasientens 

stemme, man spør om sikling, håndskrift, påkledning, 

hygiene, gangproblemer. Så tester man stivhet, 

bevegelser i hender og føtter, ser på skjelvinger, ber 

pasienten reise seg fra stol, tester balansen. Deretter 

får pasienten vise frem sin gangfunksjon. Man 

går igjennom medisineringen for å få frem om det 

foreligger overbevegelighet, stivhet nattetid, kramper 

i leggene og om pasienten har svingninger i tilstanden, 

såkalte ”on” og ”off”-perioder. Det hører 

også med å måle blodtrykket, helst både sittende og 

stående. Dette er et minimum av det som skal inngå i 

en halvårig undersøkelse, men den må tilpasses den 

enkelte pasient. 

7. 

Min kone sier at stemmen min har blitt grøtete. Jeg 

opplever noen ganger at jeg svelger vrangt. Kan dette 

skyldes sykdommen? Er det noe jeg selv kan eller bør 

gjøre? 

Svar: 

Dette er symptomer som kan inngå i sykdomspanoramaet. 

Mange pasienter med slike symptomer kan ha 

nytte av å komme til behandling hos logoped. Denne 

tjenesten kan være organisert forskjellig ut over landet, 

men man kan få henvisning både fra nevrolog og 

sikkert også fra primærlegen. 

SPØRSMåLene kAn SendeS tiL: 


Karl Johans gate 7, 0154 Oslo 

Eller på e-post til post@parkinson.no 


fagartikkel 

Hva er fatigue? 

HvA BetyR FAtiGue? 

Det er vanskelig å finne et godt ord for fatigue på 

norsk, og fagmiljøene strides om hvilken benevnelse 

som er mest dekkende. Begreper som kronisk 

tretthet, utmattelse, eller kraftløshet brukes alle for å 

beskrive følelsen. Opplevelse av mangel på energi er 

også et begrep som hyppig brukes, både av pasienter 

og i språklige definisjoner. I de siste 10 årene er 

begrepet blitt mer og mer anvendt innenfor medisin 

og i helsefaglige sammenhenger. 

HveM HAR FAtiGue? 

Det er bare smerte som rapporteres hyppigere enn 

fatigue i befolkningsundersøkelser, og så mange som 

15-20% av den generelle befolkningen rapporterer 

å ha dette symptomet. Fatigue er svært vanlig ved 

en rekke lidelser, som kreft, stoffskiftesykdommer, 

bindevevssykdommer, hjerte/lungesykdommer og 


Karen Herlofson er overlege dr.med. 

ved Sørlandet Sykehus Arendal 

Fatigue = en overveldende følelse av tretthet, mangel på energi, 

følelse av utmattethet. 

”en tilstand karakterisert ved en subjektiv følelse av økt ubehag og nedsatt 

funksjonskapasitet på grunn av redusert energi. denne tilstanden av økt ubehag 

og nedsatt funksjonskapasitet kan oppleves som en tretthet eller svakhet 

som ikke forsvinner ved hvile eller søvn.” 

multippel sclerose, hvor hyppigheten antas å være 

så høy som 70-95%. Også hos post-polio pasienter og 

ved flåttinfeksjon er fatigue svært vanlig. Ved kronisk 

tretthetssyndrom er fatigue hovedsymptomet. I løpet 

av de siste årene har det blitt stadig mer klart at også 

sykdommer som Parkinsons sykdom ledsages av en 

betydelig mangel på energi. 

HvoRdAn oPPLeveS FAtiGue? 

Fatigue er en subjektiv opplevelse, og det finnes 

ingen objektive målemetoder. Også ved fravær av 

sykdom er det stor variasjon i opplevd energinivå, 

hvor noen individer er fulle av energi bestandig, 

mens andre har mindre overskudd. Det er naturlige 

aldersvariasjoner, og kravene både fra omgivelsene 

og en selv reduseres med årene med tanke på hvor 

mye energi som forventes. Energinivået kan i tillegg 

variere mye fra dag til dag, og vil påvirkes av alle 

livets viktige og ofte også uviktige hendelser. Pasientens 

opplevelse av eventuell fatigue vil derfor være 

avhengig av funksjonsnivå og hvilke krav pasienten 

setter til seg selv. En person i fullt arbeid og med 

omsorg for barn vil tåle lite fatigue før hele hverdagskabalen 

bryter sammen, og tidsklemma tar overhånd. 

Unormal fatigue vil som regel virke negativt inn på 

arbeid, familie, venner og fritidsaktiviteter, uansett 

alder og livssituasjon. 

Fatigue er vanskelig å forklare, men kan beskrives på 

forskjellige måter: man føler seg trett, svak, utkjørt, 

utmattet, tung, treg, mangler energi, har ”flate batterier”. 

Fatigue beskrives som en tilstand som forårsaker 

bekymring og redusert evne til å fungere på 

grunn av manglende energi. Fatigue kan være akutt 

eller kronisk. 

HvA eR FAtiGue ikke? 

Fatigue er ikke det samme som depresjon, søvnighet 

eller muskeltretthet, selv om alle disse symptomene 

kan opptre samtidig med fatigue, og til dels har overlappende 

karakteristika. 

FAtiGue ved PARkinSonS SykdoM 

Fatigue er et vanlig symptom ved Parkinsons sykdom 

og studier har vist at så mange som en tredjedel av 

pasientene angir fatigue som det mest funksjonsbegrensende 

symptomet, og over halvparten av de 

som ble intervjuet rangerte fatigue blant de tre verste 

symptomene. 

Fatigue ved PS er ikke knyttet til noe spesielt stadium 

av sykdommen, og kan oppstå når som helst. Nydiagnostiserte 

ser ut til å være like utsatte som dem med 

langtkommet sykdom. Sykdommen kan til og med 

debutere med fatigue! Også når det gjelder alvorlighetsgrad 

av fatigue, virker dette å være uavhengig 

av sykdomsutvikling for øvrig. 

Det foreligger ingen enighet om hva som er årsaken 

til fatigue ved PS. Hos noen pasienter varierer grad 

av fatigue samtidig med svingninger i de motoriske 

symptomene. Disse svingningene kan være både 

doseavhengige og doseuavhengige. For noen 

pasienter kan man få inntrykk av at de motoriske 

problemene simpelthen gjør alle aktiviteter mer 

energikrevende, og dermed gir en følelse av fatigue. 

Både skjelving, stivhet og ufrivillige bevegelser kan 

medføre at musklene arbeider mot hverandre, og 

dermed blir alle bevegelser vanskeligere å utføre. 

For disse pasientene vil optimalisert behandling av 

de motoriske symptomene medføre reduksjon av 

fatigue. Hos de fleste pasienter foreligger imidlertid 

ingen sikker relasjon mellom motoriske symptomer 

og tilstedeværelse eller grad av fatigue, og tradisjo- 

nell medikamentell behandling har liten eller ingen 

effekt. 

SØvn oG FAtiGue 

Svært mange pasienter med PS har søvnproblemer. 

Dette kan både skyldes problemer med å snu seg i 

sengen pga stivhet og innsovningsproblemer. Lite 

søvn og/eller dårlig søvnkvalitet kan føre til tretthet 

på dagtid, noe som igjen vil gi en følelse av utmattelse. 

Det er svært viktig å kartlegge eventuelle søvnproblemer 

hos pasienter med PS og i størst mulig 

grad behandle disse. Men flere studier har vist at også 

mange pasienter uten søvnproblemer er plaget med 

redusert energi. 

dePReSJon oG FAtiGue 

Svært mange pasienter med PS har betydelige depressive 

symptomer. Dersom pasienten i tillegg til fatigue 

har redusert stemningsleie og andre symptomer som 

tyder på depresjon, er det svært viktig å behandle 

disse, ofte med en kombinasjon av medikamenter, 

rådgiving og informasjon og støtte. Apati er også et 

symptom som kan forveksles med fatigue. Man er i 

økende grad blitt klar over at dette symptomet rammer 

mange pasienter med PS. I motsetning til ved 

fatigue, hvor man har lyst til å bedrive aktiviteter, 

men mangler energi, har man ved apati ikke lenger 

lyst eller interesse av ulike aktiviteter. 

åRSAk tiL FAtiGue HoS åASienteR 

Med PARkinSonS SykdoM 

Hva er årsaken til at pasienter med Parkinsons 

sykdom får fatigue? Det biologiske grunnlaget for 

energisvikt ved nevrologiske sykdommer er i liten 

grad kartlagt. Årsaksmekanismene er ukjente, og det 

er muligens forskjellige mekanismer ved forskjellige 

sykdommer. Fatigue er kompleks, og kan i tillegg 

til biologiske forklaringer også ha psykologiske og 

adferdsmessige årsaker. 

Når det gjelder årsaker til fatigue generelt, kan disse 

kategoriseres i følgende grupper: 

· Immunologiske mekanismer 

· Hormonelle mekanismer 

· Dopaminerge forstyrrelser 

· Sirkulasjonsforstyrrelser 

Det virker usannsynlig at én av disse mulige årsaksmekanismene 

alene er årsak til fatigue. Det er komplekse 

interaksjoner mellom de forskjellige mulige 

mekanismene som hver bidrar til tilstedeværelse og 

grad av fatigue. Det er ingen sikre holdepunkter for 

at det finnes et spesifikt neuroanatomisk lokus for 

fatigue. 


BeHAndLinG Av FAtiGue 

Behandling av fatigue er en vanskelig og utfordrende 

oppgave. De medikamentelle alternativene er svært 

begrenset, og dokumentasjonen sparsom. Når det 

gjelder ikke-medikamentell behandling, baserer 

anbefalingene seg i all hovedsak mer på sunn fornuft 

enn dokumenterte undersøkelser. Det er viktig å 

tenke både helhetlig og tverrfaglig, og i samråd 

med pasienten forsøke å tilrettelegge et individuelt 

behandlingsopplegg, best mulig tilpasset pasientens 

symptomer og behov. 

iKKe-meDiKamenteLL beHanDLinG 

Målet med behandling er todelt: redusere grad av 

fatigue og hjelpe pasientene til i best mulig grad å 

leve med sin fatigue. Det er svært viktig å kartlegge 

både grad av fatigue, eventuell variasjon av fatigue, 

faktorer som kan forverre eller forbedre fatigue, 

eventuelle søvnproblemer eller depressive symptomer, 

samt å kartlegge i hvilken grad og på hvilke måter 

fatigue påvirker arbeid, fritid og familieliv. 

FySiSk tReninG 

Fysisk trening øker muskelstyrke, øker aerob kapasitet 

og gir økt psykisk velvære. Søvnkvalitet vil ofte 

forbedres. Alle disse faktorene kan være med på å øke 

følelsen av energi og gi økt arbeidskapasitet. Avstås 

det fra fysiske utfordringer vil både utholdenhet og 

muskelstyrke bli dårligere, og den subjektive følelsen 

av fatigue vil oftest øke. Alle Parkinsonpasienter bør 

anbefales å trene regelmessig, og for mange vil det 

være en fordel å trene regelmessig med fysioterapeut. 

Mange pasienter trenger også å trygges på at det 

ikke er skadelig å trene. Flere pasienter er redd for 

å ”bruke opp” sin restfunksjonsevne, og er engstelige 

for at sykdommen utvikler seg raskere dersom 

de øker sitt fysiske aktivitetsnivå. All erfaring viser 

imidlertid at fysisk aktivitet gjør at både fysisk funksjonsnivå 

og psykisk velvære øker, selv om ikke selve 

sykdomsutviklingen påvirkes. Det er viktig å unngå 

å komme inn i en ond sirkel hvor fatigue fører til 

redusert fysisk aktivitet, noe som igjen fører til dårlig 

kondisjon og redusert muskelstyrke, som igjen vil 

øke følelsen av fatigue.. 

AnBeFALte AktiviteteR: 

Det viktigste er å finne aktiviteter som er lystbetonte, 

så treningen blir en positiv opplevelse og ikke et 

stressmoment i hverdagen. Det gir bedre gevinst 

å trene ofte og lite, enn sjelden og lenge. Mange 

pasienter med Parkinsons sykdom har svingninger i 

sitt funksjonsnivå i løpet av dagen, og det vil da være 

hensiktsmessig å legge treningsøktene til tider på 

dagen hvor man erfaringsmessig har best motorisk 

funksjon. Treningen bør være variert og allsidig, med 

vekt på både styrke, utholdenhet, bevegelighet og 

koordinasjon. Norges Parkinsonforbund har laget en 

treningsvideo/DVD som kan være til nytte. Ellers er 

turgang, gjerne med staver, en aktivitet som passer 

for de fleste. Skigåing, dans, bassengtrening, riding og 

golf gir også variert bevegelighetstrening. Gruppetrening, 

med og uten musikk, er god trening og hyggelig 

sosialt. I tillegg trenger de aller fleste et individuelt 

treningsprogram, med veiledning og instruksjon 

av fysioterapeut. 

”MentAL tReninG” 

Det er viktig å holde seg mentalt aktiv, også hjernen 

skal trenes! Fatigue kan føre til at man i mindre grad 

har energi til å gå i forening eller lag, løse kryssord 

eller følge med på nyheter. Dersom man på grunn av 

fatigue slutter med lystbetonte sosiale aktiviteter og i 

større grad velger å isolere seg hjemme, vil dette også 

kunne føre til en ond sirkel hvor redusert aktivitet 

kan gi økt depresjon og sosial isolasjon og igjen bidra 

til økt fatigue. Selv det å kjede seg vil over tid øke 

graden av energiløshet. 

koStHoLd 

Det finnes ingen spesielle kostholdsråd som er 

dokumentert å ha effekt ved fatigue hos pasienter 

med Parkinsons sykdom. Som hos alle andre gjelder 

det å ha en riktig sammensatt og variert kost, med 

nok energiinnhold i forhold til aktivitetsnivå. En del 

pasienter med Parkinsons sykdom har svelgproblemer 

som gir en utfordring i planlegging av måltidene, 

og som kan medføre for lavt energiinntak og dermed 

gi vekttap og slapphet. Noen pasienter har høyere 

energiforbruk enn tidligere på grunn av skjelving 

eller ufrivillige bevegelser, og må av den grunn øke 

kaloriinntaket for å opprettholde ernæringsbalanse. 

Overvekt er ugunstig, både med tanke på fatigue 

og hjerte-kar funksjon. Dessuten vil en betydelig 

overvekt kreve mer energi til dagliglivets aktiviteter. 

Næringsmidler med høyt sukkerinnhold får blodsukkeret 

til å stige raskt for så å falle brått igjen, noe som 

kan forverre følelsen av fatigue. For mye fett i kosten 

kan også gi en følelse av slapphet, spesielt etter 

måltid. Det er viktig å drikke rikelig, uttørkinger et 

vanlig problem hos eldre og vil kunne både gi og forverre 

fatigue. Kostholdet bør være balansert, og inkludere 

nødvendige vitaminer, mineraler og sporstoffer. 

Nokb proteiner er viktige for å opprettholde muskelmasse, 

og ”langsomme karbohydrater” stabiliserer 

blodsukker. Det er også viktig å ha fiberrik kost, da 

treg mage kan øke fatigue. Små, hyppige måltider er 

bedre enn få, store måltider. Overforbruk av alkohol 

samt røyking kan forverre fatigue. 

eneRGikonSeRveRinG 

For mange pasienter med fatigue er det nødvendig å 

endre på hverdagen. Man har simpelthen ikke krefter, 

eller energi, til det samme som man hadde tidligere. 

Det er derfor viktig å lage en bevisst plan for hver 

dag. 

• For pasienter med forutsigbare svingninger i 

symptomene er det viktig å legge de viktigste 

aktivitetene til de tidene på dagen hvor man er 

best fungerende. 

• Det kan hjelpe å dele arbeidet opp i mindre 

enheter, og ta hyppigere pauser. 

• For mange pasienter i jobb er det nødvendig å 

gå noe ned i stillingsbrøk, og for mange er det 

nødvendig å søke hel eller delvis uføretrygd. 

• Både ved arbeid i og utenfor hjemmet kan det 

finnes tekniske og praktiske hjelpemidler som er 

arbeidsbesparende og energikonserverende. 

• Ta imot hjelp! 

• Det er viktig å prioritere aktiviteter. Noen 

aktiviteter må alltid være lystbetonte, dette gir 

energi som kan brukes til oppgaver som er mindre 

lystbetonte. Husk at ikke alt er like viktig! 

• Prøv å få gode søvnvaner, unngå små-soving på 

dagtid, bortsett fra planlagt middagslur. Unngå 

kaffe om kvelden. 

• Vær fysisk aktiv, litt hver dag. 

• Vær mentalt aktiv, tren hjernen litt hver dag. 

MedikAMenteLL BeHAndLinG 

Det finnes svært få studier som vurderer effekt av 

medikamentell behandling på fatigue hos pasienter 

med Parkinsons sykdom. Det finnes imidlertid noen 

Sande 

kommune 

Prestegårdsalleen 35 

3070 SANDE I VESTFOLD 

Tlf. 33 78 70 00 

avd. Grodås 

6761 HORNINDAL 

Tlf. 70 25 52 00 

studier på medikamentell behandling av fatigue ved 

andre sykdomsgrupper, spesielt Multippel Sclerose. 

Om disse resultatene lar seg overføre til pasienter 

med PS, er usikkert. 

”MedikAMent SAneRinG” 

Svært mange medikamenter kan gi tretthet som bivirkning. 

Det er derfor svært viktig å gå igjennom all 

medikasjon, både med tanke på å identifisere mulige 

bidragsyterer til fatigue, vurdere om medikamentet 

fortsatt er nødvendig eller om man kan bytte til annet 

preparat. Smertestillende, beroligende og medikamenter 

mot depresjon, i tillegg til en rekke andre 

preparater kan gi betydelig tretthet. 

AntidePReSSivA 

Det er svært viktig å diagnostisere og behandle eventuell 

depresjon. Førstevalg vil som oftest være et SSRI 

preparat. Ved alvorlig depresjon vil ECT (strømbehandling) 

være et alternativ. 

MedikAMenteR Mot PARkinSonS 

SykdoM 

Man har ikke sikkert kunnet vise at behandling med 

dopaminagonist eller levodopa påvirker fatigue. Det 

er allikevel selvsagt at pasienten skal være så optimalt 

regulert som overhodet mulig, når det gjelder 

den vanlige anti-parkinson medikasjonen. 

Marker 

kommune 

Psykisk Helse Dagsenter 

1871 ØRJE 

Tlf. 69 81 05 00 

Sørfold 

kommune 

Rådhuset 

8226 STRAUMEN 

Tlf. 75 68 50 00 

Gjerdrum 

kommune 

2024 GJERDRUM 

Tlf. 66 10 60 00 

28 parkinsonposten nr 2 2008 parkinsonposten nr 2 2008 29 

Fred Olsens g 2 

0152 OSLO 

Tlf. 22 34 10 00 

Beer Sten AS 

Habornv 56 

1630 FREDRIKSTAD 

Tlf. 69 38 41 10 

0135 OSLO 

Tlf. 22 05 71 20 

Eidsberg 

kommune 

Ordfører Voldensv. 1 

1850 MYSEN 

Tlf. 69 70 20 00 

Partrederiet 

Mjånes 

9531 KVALFJORD 

Tlf. 78 43 86 47 

Aker 

Universitetssykehus 

Seksjon Rehabilitering 

0514 OSLO 

Tlf. 22 89 40 00 

Helseetaten 

Kirkegaten 11-13 

4611 KRISTIANSAND S 

Tlf. 38 07 50 00 

Aure 

kommune 

Rådhuset, 6690 AURE 

Tlf. 71 64 74 00 

avd. Bømlo 

5443 BØMLO 

Tlf. 53 42 60 70 

5430 BREMNES 

Tlf. 53 42 89 00 

7541 KLÆBU 

Tlf. 72 83 00 00 

Finnøy 

kommune 

Helsetjenester 

Judaberg, 4160 FINNØY 

Tlf. 51 71 47 00 

Vangsv 51, 2317 HAMAR 

Tlf. 62 51 02 00 

PP 2-2008.pmd 2 

30.05.2008, 14:11 

Bentzen Moss 

Begravelsesbyrå A/S 

Solgaard Skog 4 

1539 MOSS 

Tlf. 69 25 11 15 

avd. NAV 

4809 ARENDAL 

Tlf. 37 01 30 00 

Bykle 

kommune 

Rådhuset, 4754 BYKLE 

Tlf. 37 93 85 00 

Ing. H. Asmyhr A.S 

Hvamsvingen 10 

2013 SKJETTEN 

Tlf. 64 83 45 50 

Vestby 

kommune 

Psykiatritjenesten 

Støttumv 9, 1540 VESTBY 

Tlf. 64 98 03 00 

Hammerfest 

kommune 

9616 HAMMERFEST 

Tlf. 78 40 20 00 

Rådhuset 

5745 AURLAND 

Tlf. 57 63 29 00 

5501 HAUGESUND 

Tlf. 52 70 50 00

HoLMenkoLLStAFetten 

team parkinson gjorde det igjen! 


Magne Wang 

Fredriksen på 

følgesykkel 

Foto: HåvARd BØHM 

Team parkinson 

Å løpe Holmenkollstafetten er en stor prestasjon 

i seg selv, og med parkinsons sykdom er det ikke 

bare kondisjonen det kommer an på når man skal 

stille lag. Tre damer og 11 menn utgjorde årets 

Team Parkinson 10. mai. 

Vårens vakreste eventyr gikk i år av stabelen på 

en av de mest solfylte dagene i mai. Lagets mål 

var å fullføre, og gjerne komme i mål mens det 

fortsatt var folk igjen på stadion. Generalsekretær 

Magne Wang Fredriksen fulgte laget på sykkel gjennom 

hele løypa og hadde til tider problemer med å holde 

følge i oppoverbakkene. 

Etter 87 minutter krysset Odd Bråtane målstreken, ni 

minutter raskere enn i fjor. Dermed var det bare å konstatere 

at Team parkinson hadde satt ny rekord. I strålende 

sol feiret superlaget sin 465. plass med sprudlevann og 

grillmat ved St. Hanshaugen utover kvelden. 

Birger Natvig i 

farta på Frogner 

Gratulerer! 

1. 1100 m: Hans Ole Skogli, Romedal 

2. 1100 m: Gerd M. Hovdahl, Verdal 

3. 620 m: Åse Haugskott, Oslo 

4. 1700 m: Bjørn Erik Kristiansen, Skien 

5. 1035 m: Tor Magnus Johansen, Tana 

6. 1300 m: Jostein Strand, Skien 

7. 1790 m: Roar Eikenes, Larvik 

8. 1800 m: Roar Eikenes, Larvik 

9. 650 m: Ottar Sundt, Gressvik 

10. 2480 m: Rolf Eilertsen, Rolfsøy 

11. 1220 m: Unni Bruvik, Bekkestua 

12. 390 m: Birger Natvig, Haslum 

13. 1330 m: Øystein Bjørgum, Ski 

14. 875 m: Eivind Engeness, Moss 

15. 600 m: Odd Bråtane, Arendal 

På vei til postene 

Hans Ole Skogli på 

første etappe 

Gerd Hovdahl på 

første veksling 


Rådgivningslinjen 22 00 83 08 

Norges Parkinsonforbund ønsker å utvide tilbudet til alle medlemmer med en rådgivningslinje. Tilbudet 

er opprettet for pasienter, pårørende og helsepersonell som behandler personer med parkinsonisme. 

Det vil være Ragnhild Støkket, Helsefaglig rådgiver i forbundet som betjener denne linjen. 

Tjenesten vil være betjent en dag i uken. 

Ragnhild Støkket 

Har du spørsmål om Parkinson? Parkinsontelefonen er betjent av skolerte likemenn 

som har avlagt taushetsløfte. Her kan du møte andre med Parkinson, pårørende, 

opererte og yngre parkinsonrammede. 

Åpningstider … 

Parkinsontelefonen holder åpent mandag til fredag fra 10.00 til 16.00. 

I sommer holder telefonen stengt fra 1. juli til 25. august. 

Yngre: Tirsdag i oddetallsuker 

Duodopa:; 17. september 

STN: Mandag i oddetallsuker 

Pårørende: 3/9, 10/9, 19/9, 24/9 

Parkinson pluss: Mandag i partallsuker 

Kveldsåpent (16.00-20.00): Onsdag i partallsuker 

Snakke med andre på nettet? 

På www.parkinson.no/diskusjonsforum kan du snakke med andre 

med parkinson og pårørende. Her er det mange ulike grupper, 

og deltakerne legger inn innlegg, dikt og små synspunkter på ting. 


Du kan ringe rådgivningslinjen hvis du har spørsmål om: 

• Rehabiliteringstilbud 

• Nevrologiske behandlingssteder 

• Virkning eller bivirkning av medisiner 

• Rettigheter og krav 

• Hvordan finne frem i NAV 

• Råd og tips ved søknader, klager etc. 

• Behandling med hjernestimulator, duodopa eller apomorfin 

• Råd og tips om konkrete problemstillinger i hverdagen, 

som f. eks svelgvansker 

• Individuell plan og brukerstyrt personlig assistent 

• Parkinson pluss 

Rådgivningslinjen holder stengt i juli, men vil være betjent mandager 

i juni, august, september og oktober 

Parkinsontelefonen 22 00 82 80 

MeLdinG oM AdReSSeendRinG 

oG dØdSFALL 

AdReSSe 

Alle medlemmer og andre som ønsker å motta post 

fra Norges Parkinsonforbund, må raskest mulig 

melde fra om adresseendring. Dette forenkler 

arbeidet ved forbundskontoret, og man reduserer 

muligheten for at post kommer i retur på grunn av 

mangelfull adresse. 

dØdSFALL 

Minst like viktig er det at forbundskontoret raskest 

mulig mottar melding om medlemmer som har 

avgått med døden slikt at medlemsregisteret 

oppdateres. Melding om dødsfall vil oftest være 

en oppgave for nærmeste pårørende. Det er 

forbundskontoret som skal ha informasjon om 

adresseendring og dødsfall, og her kan man melde 

fra skriftlig på følgende måter: 

• Postsending 

• Telefaks 

• E-post 

Forbundets kontaktinformasjon finnes på fast plass 

i Parkinsonposten. 

nPF tAkkeR FoR GAvene 

i FoRBindeLSe Med: 

BiSetteLSeR: 

Harald Østmann 

Karsten Normann Øye 

Arvid Apenes Bugge 

Anders Aakre 

Einar Rismark 

Anne Lie 

Trygve Opheim 

GAveR: 

Helga og Ingolf Ness Minnefond v/ K. Tangen 

Solveig Marion Kyrkjebø 

Ella Aares 

Viggo Dalan 

Thorvald Johan Nielsen 

John Leiknes AS 

Martin Kåre Andresen 

nPF tRenGeR din StØtte 

Å drive en landomfattende pasientforening er ikke 

mulig uten at de økonomiske forhold er i orden. 

Derfor går vi ut med denne henstilling til alle som 

synes at vårt arbeid bør fortsette, og støtte kan gis på 

flere måter: 

• Ved innbetaling/donasjon av enkeltbeløp 

stort eller lite 

• Et fast beløp flere ganger i året. 

• Ved innbetaling /donasjon av enkeltbeløp 

stort eller lite 

• Det kan opprettes testamente der Norges 

Parkinsonforbund føres opp som arving 

• I forbindelse med dødsfall og påfølgende 

begravelse kan familie, slekt, venner og andre 

istedenfor kjøp av blomster og lignende anmodes 

om å sende pengene til forbundet. Vi ber om at 

forbundet kontaktes av pårørende i forkant. 

BeLØPSGRenSe FoR GAveR 

Gaver til Norges Parkinsonforbund og Norges 

Parkinsonforbunds Forskningsfond kan gi fradrag 

i inntekt og derved lavere skatt. 

Fra 1. januar 2005 gjelder følgende vilkår: 

1. Inntektsfradrag kan kreves bare når gavebeløpet 

utgjør minst kr 500 i det året gaven er gitt. 

2. Etter denne bestemmelse ser det nå ut til at det 

vil bli gitt fradrag i inntekt for maksimum 

kr 12.000 pr. år. 

3. For alle som ønsker å gjøre nytte av denne 

fradragsmuligheten, er det viktig at gavemottaker, 

her Norges Parkinsonforbund, får skriftlig melding 

om dette. En slik melding må inneholde fullstendig 

navn, adresse, beløpsstørrelse og fødselsnummer 

for den som skal registreres som giver av gaven. 

ALL FoRM FoR ØkonoMiSk StØtte SendeS: 


Karl Johansgate 7, 0154 OSLO 

Bankkonto nr.: 6116.05.31176 


FoReninGSoveRSikt 

aust-agder 

v/odd Bråtane 

kystvn. 253 

4841 ARendAL 

37 01 50 43 / 95 45 55 87 

Buskerud 

v/Synnøve Guneriussen 

elvevn. 30 

3057 SoLBeRGeLvA 

32 87 01 47 

finnmark 

v/knut krav 

komsahøyden 43 

9511 ALtA 

91 38 43 56 / 78 43 21 59 

knut.krav@bluezone.no 

hedmark 

v/torbjørn Buen 

Strandbygdvn. 150 

2408 eLveRuM 

62 41 34 48 

torbuen@online.no 

Hamar OG OmLanD 

v/Magne Bergsaune 

Ringgt 91 

2318 HAMAR 

62 54 22 98 / 99 73 05 54 

bergsau@online.no 

sOLør-ODaL 

v/Steinar Johansen 

nystuvegen 4 

2230 SkotteRud 

62 83 62 20 / 90 76 80 30 

østerDaLen 

v/Anne Wildhagen 

Finne Grønnsv. 26 

2406 eLveRuM 

62 41 82 46 / 95 85 05 32 

wildann@online.no 

hordaland 

v/Gunn Leiknes 

Råtun 32 

5239 RådAL 

55 13 79 58 / 90 04 30 11 

leikneas@online.no 

stOrD 

v/Arne Sævareid 

Husahaugen 36 

5416 StoRd 

53 40 17 16 / 97 54 75 56 

møre og romsdal 

v/Bjørn overvåg 

ulstein 

6065 uLSteinvik 

70 01 29 30 / 91 64 04 20 

mor-roms@parkinson.no 

inDre nOrDmøre 

v/ola Roalset 

6650 SuRnAdAL 

71 66 07 59 / 90 89 31 29 

nOrDmøre 

v/Leif klokkerhaug 

iverplassen 13 

6523 FRei 

95 20 71 04 / 71 52 80 81 

leifklok@bluezone.no 

rOmsDaL 

v/Aud Hauso 

nøisomhedsv. 31 A 

6419 MoLde 

71 21 03 22 / 48 25 54 92 

sUnnmøre 

v/ingvar omenås 

nybøbakken 6 

6011 åLeSund 

71 48 90 90 / 98 45 43 83 

ingvar.omenås@adsl.no 

nordland 

v/elin Bartholsen 

dr. Gt. 60, Leil. 305 

8006 BodØ 

41 61 14 82 

elin.bartholsen@gmail.com 

bODø OmeGn 

v/Marianne karlsen 

Myrvollv. 26 

8009 BodØ 

75 58 14 11 / 95 23 15 37 

HeLGeLanD 

v/Brita vistnes 

P.b. 84, 8860 tJØttA 

41 66 85 31 

vistnesbrita@gmail.com 

LOFOten OG VesterÅLen 

v/ola nilsen 

8380 RAMBeRG 

76 09 31 80 

narViK & OmeGn 

v/inger Skarsfjord 

Frydenlundgt. 30 

8517 nARvik 

90 02 88 55 / 76 94 13 38 

rana 

v/Gunnar Belsom 

Rishaugen 

8700 neSnA 

75 05 61 65 

nord-trøndelag 

v/Gunnar kvaal 

Landstadvegen 86 A 

7650 veRdAL 

74 04 11 26 / 915 84 981 

gunnkvaa@vktv.no 

namDaL 

v/egil Bredesen 

7976 konGSMoen 

74 32 18 13 

eg-bred@online.no 

oppland 

v/Jørn Joramo 

2665 LeSJA 

61 24 50 97 / 93 08 28 91 

61 24 09 08 

oslo/akershus 

v/Magne Roland 

kjelsåsveien 53e 

0488 oslo 

22 22 01 77 / 98 20 75 00 

almaro@online.no 

asKer OG bærUm 

v/Per erik Anderssen 

Solstadlia 76 

1395 HvALStAd 

92 01 69 23 

aalykke@online.no 

FOLLO 

v/Guttorm Hjertøy 

Sole Allè 2 

1540 veStBy 

64 95 09 08 / 90 77 83 44 

guhj@online.no 

LørensKOG 

v/Roy Waaler 

Røykås terrasse 

1476 RAStA 

67 90 02 14 / 91 61 07 49 

ehelande@online.no 

OsLO Vest 

v/Jan thaulow 

Heyerdahlsvei 1B 

0777 oSLo 

Norges Parkinso 

91 39 47 04 / 22 14 58 10 

jthaulow@online.no 

OsLO nOrD 

v/Grete tunsjø 

Hansegt. 6 

0880 oSLo 

22 23 00 52 / 45 61 72 28 

22 18 17 39 

g-tunsjo@c2i.net 

OsLO syD 

v/ingar åbyholm 

Midttunv. 14 B 

1177 oSLo 

22 74 53 40 / 95 14 89 26 

ingarabyholm@hotmail.com 

sKeDsmO OG OmeGn 

v/John Bakken 

karisveien 210 

2013 Skjetten 

63843257/47 926 60 820 

john.bakken@getmail.no 

rogaland 

v/Magne egil Hansen 

Fjellsenden 11 B 

4026 StAvAnGeR 

51 54 24 32 

HaUGesUnD m/OmeGn 

v/olav Arvid vikshåland 

utvikveien 2 

4262 Avaldnes 

97 98 00 78 

sogn og fjordane 

v/ Svein Lundevall 

Brynestad 

6788 oLden 

41 40 42 10 

svein.lundevall@enivest.net 

sør-trøndelag 

v/Helge Austad 

trompetvegen 7 

7560 vikHAMAR 

73 97 72 74 / 98 64 06 43 

heaustad@broadpark.no 

telemark 

v/Helge Madsen 

Grønnstensgt. 14 

3920 PoRSGRunn 

35 55 59 83 

troms 

v/Bjarne Grape 

neptunveien 19 

9024 toMASJoRd 

77 63 95 12 / 41 44 54 59 

HarstaD & OmLanD 

v/eilif nordseth 

trondenesvn. 105 

9404 HARStAd 

93 43 22 72/76 98 36 28 

enordset@online.no 

vest-agder 

v/Svein Øvrebø 

Fidjemoen 50 

4628 kRiStiAnSAnd S 

38 03 21 59 

vestfold 

v/Johanne Storm-Linnebo 

nedre Liavei 66 

3080 HoLMeStRAnd 

33 05 06 42 

vestfold@parkinson.no 

østfold 

v/ottar Sundt 

Rødåsen 125 

1621 GReSSvik 

69 32 89 52/90 10 77 10 

otsu@online.no 

For mer informasjon 

om foreningene, 

se www.parkinson.no 


UCB 

A Global Biopharma Leader 

norges Parkinsonforbund, karl Johans gt. 7, 0154 oSLo 

Vår ambisjon er å være en seriøs og langsiktig samarbeidspartner 

for norsk helsevesen, samt å øke livskvaliteten for 

de pasienter som lider av nevrologiske sykdommer. 

...drevet av 

muligheten til å 

forene sykdom med 

en meningsfylt 

hverdag 

UCB Pharma AS. Grini Næringspark 8B, 1361 Østerås. Tlf.: 67 16 58 80, www.ucb-group.com 

design og trykk: LoS Grafisk AS (# 259953)

Last ned nr 2, 2008 - Norges Parkinsonforbund

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?