Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
PERSONENE:<br />
Advokat Torvald Helmer<br />
Nora, hans kone<br />
Doktor Rank<br />
Kristine Linde<br />
Advokat Krogstad<br />
Handlingen foregår i Helmers bolig.<br />
1
FØRSTE AKT.<br />
HELMER inne fra kontoret sitt<br />
Er det lerkefuglen, som kvitrer der ute?<br />
NORA i ferd med å pakke ut av posene<br />
Ja, det er det.<br />
HELMER<br />
Er det ekornet, som romsterer der?<br />
NORA<br />
Ja!<br />
HELMER<br />
Når kom ekornet hjem?<br />
Helmer frem.<br />
NORA putter en makronpose i lommen og tørker seg rundt munnen.<br />
Nå nettopp. Se, hva jeg har kjøpt. Dette er den første julen vi ikke trenger å spare.<br />
HELMER<br />
Vi kan ikke akkurat sløse.<br />
NORA<br />
Jo, Torvald, vi kan sløse litt nå. Ikke sant? Bare bittelittegrann. Nå kommer jo du <strong>til</strong> å tjene<br />
mange, mange penger.<br />
2
HELMER<br />
Ja, fra nyttår av.<br />
NORA<br />
Vi kan jo låne så lenge.<br />
HELMER<br />
Nora! Er lettsindigheten ute og går igjen? Sett nå at jeg lånte tusen kroner idag og fikk en takstein<br />
i hodet på nyttårsaften?<br />
NORA<br />
Hvis det hendte noe så fælt, så hadde det vært det samme om jeg hadde gjeld eller ikke.<br />
HELMER<br />
Nora! Alvorlig talt; du vét, hva jeg tenker. Aldri låne! Vi to har holdt ut <strong>til</strong> nå; og da skal vi klare<br />
det den korte tiden som er igjen. Står ekornet der og surmuler?<br />
(tar lommeboken opp.) Nora; hva tror du jeg har her?<br />
NORA<br />
Penger!<br />
HELMER rekker henne noen sedler<br />
Se der. Herregud, jeg vét jo at det går med en del <strong>til</strong> jul.<br />
NORA teller<br />
En-to-tre-fire. Å takk, takk, Torvald. Kom her, så skal jeg vise deg hva jeg har kjøpt. Til Ivar, <strong>til</strong><br />
Bob, dukke og dukkeseng <strong>til</strong> Emmy; det er dårlig kvalitet; men hun river det jo istykker uansett.<br />
HELMER<br />
Hva er der i den pakken der?<br />
3
NORA skriker<br />
Nei, Torvald, det får du ikke se før i kveld!<br />
HELMER<br />
Hva har du tenkt på <strong>til</strong> deg selv?<br />
NORA<br />
Til meg? Jeg bryr meg ikke.<br />
HELMER<br />
Si noe du kunne hatt lyst på.<br />
NORA<br />
Nei, jeg vét ikke. Jo...<br />
HELMER<br />
Hva da?<br />
NORA<br />
Hvis du vil gi meg noe, så kunne du jo - ; du kunne -<br />
HELMER<br />
Nå, nå; ut med det.<br />
NORA<br />
Du kan jo gi meg penger, så skal jeg kjøpe noe for dem en av dagene.<br />
HELMER<br />
Nei men, Nora...<br />
4
NORA<br />
Å jo, gjør det. Pakk dem inn i et flott gullpapir og heng dem på juletreet. Ville ikke det være<br />
morsomt? Så får jeg tid <strong>til</strong> å tenke ut hva jeg har mest bruk for. Er ikke det veldig fornuftigt?<br />
Hva?<br />
HELMER smilende<br />
Jo visst; hvis du virkelig kjøpte noe <strong>til</strong> deg selv. Men du bruker dem <strong>til</strong> huset og <strong>til</strong> så mye<br />
unyttig, og snart så må jeg punge ut igjen.<br />
NORA<br />
Torvald...<br />
HELMER<br />
Min kjære lille Nora. Spillefuglen er søt; men den bruker svært mange penger. Det er utrolig, dyrt<br />
for en mann å ha spillefugl.<br />
NORA<br />
Jeg sparer virkelig alt jeg kan.<br />
HELMER ler<br />
Alt du kan. Men du kan slettes ikke.<br />
NORA nynner og smiler s<strong>til</strong>le fornøyd<br />
Hm, du skulle bare vite, hvor mange utgifter vi lerker og ekorn har.<br />
HELMER<br />
Du er om deg på alle kanter for å finne penger; men så snart du har dem, er det akkurat som om<br />
de blir borte mellem hendene på deg, min søte lille sanglerke. Du ser så – så …lur ut idag...<br />
NORA<br />
Gjør jeg?<br />
5
HELMER<br />
Ja visst gjør du det. Se meg i øynene.<br />
NORA ser på ham<br />
Sånn?<br />
HELMER truer med fingeren<br />
Godtemonsen skulle vel aldri gresset i byen idag?<br />
NORA<br />
Nei, hvordan kan du tro det?<br />
HELMER<br />
Har godtemonsen virkelig ikke gjort en avstikker inn <strong>til</strong> konditoren?<br />
NORA<br />
Nei, jeg lover deg, Torvald...<br />
HELMER<br />
Ikke engang knasket en makron eller to?<br />
NORA<br />
Nei Torvald, virkelig,-<br />
Har du husket å invitere doktor Rank?<br />
HELMER<br />
Jeg skal invitere ham når han kommer i formiddag. God vin har jeg bes<strong>til</strong>t. Jeg<br />
gleder meg.<br />
6
NORA<br />
Jeg også.<br />
HELMER<br />
Husker du i fjor? Tre uker før jul låste du deg inne <strong>til</strong> over midnatt for å lage julepynt...<br />
NORA<br />
Skal du plage meg med det nå igjen.<br />
HELMER lattermild<br />
Stakkars Nora...<br />
NORA<br />
Jeg kunne jo ingenting for at katten rev i stykker alt sammen...<br />
HELMER<br />
Det er godt det er slutt på å ha dårlig råd.<br />
NORA<br />
Ja, vidunderlig.<br />
HELMER<br />
Du behøver ikke å plage de fine hendene dine...<br />
Det ringer i forstuen.<br />
HELMER<br />
Jeg er ikke hjemme.<br />
NORA<br />
Rank.<br />
7
HELMER<br />
Rett inn <strong>til</strong> meg, Rank!<br />
FRU LINDE forsagt og litt nølende<br />
Hei, Nora.<br />
NORA usikker<br />
Hei.<br />
FRU LINDE<br />
Du kjenner meg ikke igjen?<br />
NORA<br />
Nei. Jeg vet ikke…jo, jeg…Hva! Kristine! Er det virkelig deg?<br />
FRU LINDE<br />
Ja.<br />
NORA<br />
Jeg kjente deg ikke igjen! Så forandret du er, Kristine!<br />
FRU LINDE<br />
Ni, ti lange år...<br />
NORA<br />
Er det så lenge siden sist? Ja, det er det. Og nå er du altså kommet <strong>til</strong> byen? For å more deg i<br />
julen? Jeg skal ta tøyet ditt. (hjelper henne) Ja, nå har du jo det gamle ansiktet ditt igjen; det var<br />
bare ved første øyekast. Men du har blitt litt blekere, Kristine, og kanskje litt tynnere.<br />
8
FRU LINDE<br />
Og mye, mye eldre.<br />
NORA<br />
Kanskje blittelitt eldre; men bare litt; ikke mye. (holder plutselig igjen, alvorlig.) Stakkars deg,<br />
du har jo blitt enke.<br />
FRU LINDE<br />
Ja, for tre år siden.<br />
NORA<br />
Å; jeg leste det jo i avisene. Du må tro meg, jeg har tenkt så ofte på å skrive <strong>til</strong> deg, men det kom<br />
hele tiden noe i veien.<br />
FRU LINDE<br />
Kjære Nora, det forstår jeg godt.<br />
NORA<br />
Nei, det var dårlig gjort av meg. Han etterlot seg ingen penger?<br />
FRU LINDE<br />
Nei.<br />
NORA<br />
Og ingen barn?<br />
FRU LINDE<br />
Nei.<br />
NORA<br />
Ingen ting?<br />
9
FRU LINDE<br />
Ikke engang sorg.<br />
NORA ser vantro på henne<br />
Er det mulig?<br />
FRU LINDE smiler tungt<br />
Sånt skjer, Nora.<br />
NORA<br />
Det må være forferdelig tungt. Jeg har tre deilige barn. De er ute med barnevakten/ i barnehagen.<br />
Men fortell meg alt nå da.<br />
FRU LINDE<br />
Nei, nei, nei, fortell heller du.<br />
NORA<br />
Nei, du. Idag vil jeg bare tenke på deg. Jeg må si deg en ting: Vet du hva? Torvald har blitt<br />
direktør i Aksjebanken!<br />
FRU LINDE<br />
Mannen din?<br />
NORA<br />
Ja! Det er jo så usikkert å være advokat. Men fra nå av kan vi leve som vi vil. Jeg føler meg lett<br />
og lykkelig! Det er deilig å ha mange penger. Mange, mange, mange penger!<br />
FRU LINDE smiler<br />
Nora, har du ikke blitt fornuftig enda?<br />
10
NORA ler s<strong>til</strong>le<br />
Vi har sannelig ikke hatt så mye at jeg har kunnet sløse. Vi har måttet jobbe begge to!<br />
FRU LINDE<br />
Du også?<br />
NORA<br />
Ja, med småting. Torvald sluttet i departementet da vi ble gift. Han måtte tjene mer. Men i det<br />
første året overanstrengte han seg så han ble dødssyk. Legene sa at han måtte komme seg <strong>til</strong><br />
varmere strøk.<br />
FRU LINDE<br />
Var dere ikke et helt år i Italia?<br />
NORA<br />
Det reddet Torvalds liv. Men det kostet veldig mye.<br />
FRU LINDE<br />
Ja, men i slike <strong>til</strong>feller er det iallefall en stor lykke at man har råd <strong>til</strong> det.<br />
NORA<br />
Vi fikk pengene av pappa.<br />
FRU LINDE<br />
Og Torvald kom helt frisk <strong>til</strong>bake?<br />
NORA<br />
Frisk som en fisk!<br />
FRU LINDE<br />
Men – doktoren? Han som kom samtidig med meg.<br />
11
NORA<br />
Ja, det var Rank; men han kommer ikke på sykebesøk; han er vår nærmeste venn, og han<br />
er innom minst en gang om dagen. Nei, Torvald har aldri hatt en syk time siden. Men jeg snakker<br />
jo bare om mine egne ting. Å, du må ikke være sint på meg! Er det virkelig sant, at du ikke var<br />
glad i mannen din? Hvorfor tok du ham da?<br />
FRU LINDE<br />
Mamma var syk og fikk ikke noe hjelp. Og så hadde jeg jo to yngre brødre å sørge for. Jeg syntes<br />
ikke det var forsvarlig å takke nei <strong>til</strong> <strong>til</strong>budet hans.<br />
NORA<br />
Så han var rik?<br />
FRU LINDE<br />
Ganske. Men det var usikre forretninger. Da han døde, var det ingenting igjen. De siste tre årene<br />
har vært som en eneste lang arbeidsdag. Nå er den over. Mamma er borte. Og guttene klarer seg<br />
selv.<br />
NORA<br />
Det må være en lettelse.<br />
FRU LINDE<br />
Nei; jeg føler meg bare tom. Ingen å leve for. Derfor holdt jeg det ikke ut lenger i den lille<br />
avkroken. Det må være lettere her. Hvis jeg bare kunne få noe kontorarbeid...<br />
NORA<br />
Det ville vært bedre for deg om du kunne slappe av - dra <strong>til</strong> et spa.<br />
12
FRU LINDE<br />
Jeg har ingen pappa som kan gi meg reisepenger. Ingen å jobbe for; og likevel er man nødt <strong>til</strong> å<br />
være om seg på alle kanter. Man må jo leve. Da jeg hørte om den nye s<strong>til</strong>lingen mannen din har<br />
fått, da…<br />
NORA<br />
Mener du at Torvald kanskje kunne gjøre noe for deg?<br />
FRU LINDE<br />
Ja, det var det jeg tenkte på, kan du forstå...<br />
NORA<br />
Det skal han. Å, jeg vil forferdelig gjerne gjøre deg en tjeneste.<br />
FRU LINDE<br />
Så snilt av deg, Nora, ekstra snilt av deg, som ikke har kjent på kroppen hvor tungt livet kan<br />
være.<br />
NORA<br />
Det skal du ikke si så overlegent.<br />
FRU LINDE<br />
Å nei vel?<br />
NORA<br />
Du er akkurat som de andre. Det er ingen som tror at jeg duger <strong>til</strong> noe – at jeg har prøvd noe som<br />
helst i denne vanskelige verden.<br />
FRU LINDE<br />
Kjære Nora, du har jo nettopp fortalt meg...<br />
13
NORA<br />
Jeg har ikke fortalt deg det store.<br />
FRU LINDE<br />
Hva mener du?<br />
NORA<br />
Du er stolt over at du har arbeidet så tungt og så lenge for moren din. Også er du stolt når du<br />
tenker på det du har gjort for brødrene dine. Jeg har også noe å være stolt og glad over. Det var<br />
jeg som reddet Torvalds liv.<br />
FRU LINDE<br />
Reddet?<br />
NORA<br />
Torvald hadde ikke overlevd hvis han ikke hadde kommet <strong>til</strong> Italia.<br />
FRU LINDE<br />
Faren din ga dere pengene...<br />
NORA smiler<br />
Ja, det tror både Torvald og alle andre; men …<br />
FRU LINDE<br />
Men…<br />
NORA<br />
Pappa ga oss ikke en krone. Det var jeg som skaffet pengene.<br />
FRU LINDE<br />
Du? Vant du i lotto?<br />
14
NORA nynner og smiler hemmelighetsfullt<br />
Hm; tra la la la!<br />
FRU LINDE<br />
For du kunne jo ikke låne dem.<br />
NORA<br />
Hvorfor ikke det?<br />
FRU LINDE<br />
Man kan ikke ta opp lån uten ektefellens samtykke.<br />
NORA<br />
Hvis man har litt forretningssans. Det er jo slett ikke sikkert at jeg har lånt pengene. (kaster seg<br />
<strong>til</strong>bake i sofaen.) Jeg kan jo ha fått dem av en beundrer. Når man ser så <strong>til</strong>trekkende ut som meg...<br />
FRU LINDE<br />
Du er gal.<br />
NORA<br />
Nå er du nysgjerrig.<br />
FRU LINDE<br />
Ja hør her, uten at han visste om det...<br />
NORA<br />
Men han måtte jo ikke vite noe! Herregud. Han måtte ikke engang vite hvor syk han egentlig var.<br />
Det var meg legene kom <strong>til</strong>. Jeg snakket med ham om hvor deilig det ville vært for meg å reise <strong>til</strong><br />
utlandet; jeg gråt og ba; jeg sa at han skulle ta opp et lån. Han sa at jeg var lettsindig. Ja, ja,<br />
tenkte jeg, reddes må du; og så fant jeg en utvei.<br />
15
FRU LINDE<br />
Men fikk ikke Torvald vite av faren din at pengene ikke kom fra ham?<br />
NORA<br />
Nei, aldri. Pappa døde akkurat på den tiden.<br />
FRU LINDE<br />
Og du har aldri betrodd deg <strong>til</strong> mannen din?<br />
NORA<br />
Nei, for himlens skyld, Torvald med sin maskuline selvfølelse, det ville være for ydmykende for<br />
ham. Det ville ha ødelagt forholdet mellom oss; det skjønne, lykkelige hjemmet vårt ville ikke<br />
lenger være hva det er nå.<br />
FRU LINDE<br />
Vil du aldri si det?<br />
NORA ettertenksom, halvt smilende<br />
Jo – engang kanskje; – om mange år, når jeg er så pen som nå. Du skal ikke le av det! Jeg mener<br />
naturligvis: når Torvald ikke er så betatt av meg som nå; når han ikke synes det er morsomt<br />
lenger at jeg danser for ham og kler meg ut og synger. Da kan det være godt å ha noe i bakhånd.<br />
Nå, hva sier du så <strong>til</strong> min store hemmelighet, Kristine? Duger ikke jeg også <strong>til</strong> noe? Saken har gitt<br />
meg mange bekymringer. Renter og avdrag; jeg har måttet spare der jeg kunne. Jeg kunne ikke ta<br />
noe særlig av husholdningspengene for Torvald og barna måtte jo leve. Hver gang Torvald ga<br />
meg penger <strong>til</strong> nye klær og sånt, brukte jeg aldri mer enn halvparten; kjøpte alltid det billigste.<br />
Allting kler meg, så Torvald merket det ikke. Så har jeg jo hatt andre inntektskilder.<br />
Ifjor vinter var jeg så heldig at jeg fikk en del skrivearbeid. Så lukket jeg meg inne og<br />
skrev <strong>til</strong> langt ut på natten. Åhhh, jeg var ofte forferdelig sliten. Men det var morsomt likevel, det<br />
å jobbe og tjene penger.<br />
16
FRU LINDE<br />
Men hvor mye har du kunnet betale ned på den måten?<br />
NORA smiler<br />
Jeg har betalt alt hva jeg har kunnet skrape sammen. Noen ganger har jeg ikke visst mine arme<br />
råd. Nå er jeg sorgløs. Å kunne være sorgløs, helt sorgløs. Det er vidunderlig å leve når man er<br />
lykkelig!<br />
Det ringer på.<br />
FRU LINDE reiser seg<br />
Det er kanskje best jeg går.<br />
NORA<br />
Nei; det er sikkert <strong>til</strong> Torvald...<br />
NORA<br />
Hallo?<br />
SAKFØRER KROGSTAD i døren<br />
Det er meg. Jeg vil gjerne snakke med bankdirektøren.<br />
FRU LINDE stusser og snur seg mot vinduet<br />
NORA med lav stemme<br />
Hva er det? Hva vil du snakke med ham om?<br />
KROGSTAD<br />
Banksaker. Jeg jobber litt i Aksjebanken, og mannen din skal jo bli sjefen vår hører jeg...<br />
17
NORA<br />
Det er altså...<br />
KROGSTAD<br />
Bare tørre forretninger, ikke noe annet.<br />
NORA<br />
Ja, gå inn på kontoret hans.<br />
Krogstad går inn <strong>til</strong> Helmer.<br />
FRU LINDE<br />
Hvem var det?<br />
NORA<br />
Det var advokat Krogstad.<br />
FRU LINDE<br />
Det var ham.<br />
NORA<br />
Kjenner du det mennesket?<br />
FRU LINDE<br />
Jeg har kjent ham – for en del år siden. Han var advokatfullmektig der vi bodde.<br />
NORA<br />
Ja.<br />
FRU LINDE<br />
Han har forandret seg.<br />
18
NORA<br />
Han har visst vært ulykkeligt gift.<br />
FRU LINDE<br />
Og kona gikk fra ham.<br />
NORA<br />
Ja, og fra barna.<br />
Doktor Rank kommer fra Helmers værelse.<br />
DOKTOR RANK enda i døren<br />
Nei, nei; jeg vil ikke forstyrre; jeg går heller inn <strong>til</strong> Nora litt. (lukker døren og får øye på fru<br />
Linde.) Å unnskyld; jeg forstyrrer visst her også.<br />
NORA<br />
Nei, på ingen måte. Doktor Rank, Kristine Linde.<br />
RANK<br />
<strong>Et</strong> navn som ofte høres her i huset. Jeg tror jeg gikk forbi deg i trappen da jeg kom.<br />
FRU LINDE<br />
Ja; jeg går så langsomt.<br />
RANK<br />
En liten smule bedervet innvendig?<br />
FRU LINDE<br />
Egentlig mer overanstrengt.<br />
19
RANK<br />
Ikke annet? Så du har kommet <strong>til</strong> byen for å hvile ut på alle julefestene?<br />
FRU LINDE<br />
For å søke jobb.<br />
RANK<br />
Skal det liksom være et virkningsfullt middel mot overanstrengelse?<br />
FRU LINDE<br />
Man må leve.<br />
RANK<br />
Ja, det er jo en alminnelig mening at det skal være nødvendig.<br />
NORA<br />
Jeg visste ikke at Krog... at han der sakfører Krogstad hadde noe med Aksjebanken å gjøre.<br />
RANK<br />
Jo, han har fått en slags ansettelse der.<br />
NORA<br />
Å ja? Hva var det han ville snakke med Torvald om?<br />
RANK<br />
Jeg vét ikke; jeg hørte bare at det var noe om Aksjebanken.<br />
NORA<br />
Doktor Rank, skal det være en liten makron?<br />
20
RANK<br />
Se, se; makroner. Jeg trodde det var forbudte varer her i huset.<br />
NORA<br />
Ja, men dette er noen som Kristine hadde med.<br />
FRU LINDE<br />
Jeg?<br />
NORA<br />
Du kunne jo ikke vite at Torvald har forbudt det. Han er redd jeg skal få stygge tenner<br />
av dem. Men for engangs skyld! Ikke sant, doktor Rank? Vær så god! (putter en makron<br />
i munnen hans.) Og du også, Kristine. Og jeg skal også ha en; bare en liten en – eller max to.<br />
(gjemmer makronposen).<br />
Hysj, hysj, hysj!<br />
Helmer, med frakk over armen og hatt i hånden kommer ut fra kontoret sitt.<br />
NORA <strong>til</strong> Helmer<br />
Ble du kvitt ham?<br />
HELMER<br />
Ja, nå gikk han.<br />
NORA<br />
Dette er Kristine, hun har nettopp kommet <strong>til</strong> byen.<br />
HELMER<br />
Kristine? Unnskyld, jeg...<br />
21
NORA<br />
Kristine Linde.<br />
HELMER<br />
En barndomsvenninne?<br />
FRU LINDE<br />
Vi har kjent hverandre tidligere.<br />
NORA<br />
Og nå har hun har reist helt hit for å få snakke med deg.<br />
HELMER<br />
Hva?<br />
FRU LINDE<br />
Ja, ikke egentlig...<br />
NORA<br />
Kristine er nemlig så utrolig flink i kontorarbeid, og så har hun uhyre lyst <strong>til</strong> å jobbe for en dyktig<br />
mann sånn at hun kan lære mer.<br />
HELMER<br />
Det er fornuftig.<br />
NORA<br />
Og da hun hørte at du var blitt bankdirektør så reiste hun ned hit så fort hun kunne og... ikke sant,<br />
Torvald, at du kan hjelpe Kristine litt, for min skyld?<br />
HELMER<br />
Jo, det er ikke umulig. Har du erfaring med kontorarbeid?<br />
22
FRU LINDE<br />
Ja, litt.<br />
HELMER<br />
Da skal du ikke se bort fra at jeg kan skaffe noe. Du er kommet på et heldig tidspunkt...<br />
FRU LINDE<br />
Å, hvordan kan jeg takke...?<br />
HELMER<br />
Ikke tenk på det. (tar på seg frakken.) Men i dag må du unnskylde meg...<br />
RANK<br />
Vent; jeg blir med deg.<br />
NORA<br />
Ikke bli lenge ute.<br />
HELMER<br />
En times tid; ikke mer.<br />
NORA<br />
Går du også, Kristine?<br />
FRU LINDE tar yttertøyet på<br />
Ja, jeg må ut å se etter et rom.<br />
NORA hjelper henne<br />
Så dumt at vi har så liten plass...<br />
23
FRU LINDE<br />
Ha det, kjære Nora, og takk.<br />
NORA<br />
Ha det bra så lenge. Du må naturligvis komme igjen i kveld.<br />
Helmer, Rank og Kristine L ut.<br />
Nora alene.<br />
Krogstad inn.<br />
NORA<br />
Åh! Hva vil du?<br />
KROGSTAD<br />
Unnskyld; døren sto på gløtt; noen må ha glemt å lukke den...<br />
NORA reiser seg<br />
Mannen min er ikke hjemme.<br />
KROGSTAD<br />
Jeg vét det.<br />
NORA<br />
Ja – hva vil du da?<br />
KROGSTAD<br />
Ha et par ord med deg.<br />
24
NORA urolig, spent<br />
Med meg? Idag? Men det er jo ikke den første enda...<br />
KROGSTAD<br />
Nei, det er julaften.<br />
NORA<br />
Hva er det du vil?<br />
KROGSTAD<br />
Jeg satt på Olsens og så mannen din gå nedover gaten - med en dame.<br />
NORA<br />
Og hva så?<br />
KROGSTAD<br />
Var ikke det Kristine Linde?<br />
NORA<br />
Jo.<br />
KROGSTAD<br />
Nettopp kommet <strong>til</strong> byen?<br />
NORA<br />
Ja, idag.<br />
KROGSTAD<br />
Hun er en god venninne av deg?<br />
25
NORA<br />
Jo.<br />
KROGSTAD<br />
Jeg har også kjent henne en gang.<br />
NORA<br />
Det vét jeg.<br />
KROGSTAD<br />
Tenkte meg det. Skal Kristine Linde ansettes i Aksjebanken?<br />
NORA<br />
Hvordan våger du å spørre meg om det? Men siden du våger: Ja, Kristine Linde skal ansettes. Og<br />
det var jeg som anbefalte henne.<br />
KROGSTAD<br />
Nora Helmer, vil du være så snill å bruke innflytelsen din <strong>til</strong> fordel for meg?<br />
NORA<br />
Hva mener du?<br />
KROGSTAD<br />
Vil du være så god å sørge for at jeg beholder jobben min i banken.<br />
NORA<br />
Hvem er det som har tenkt å ta jobben fra deg?<br />
KROGSTAD<br />
Å, du behøver ikke å spille dum. Jeg skjønner godt hvem jeg kan takke for at jeg skal jages vekk.<br />
26
NORA<br />
Men jeg lover...<br />
KROGSTAD<br />
Ja, ja, ja, jeg råder deg <strong>til</strong> å bruke innflytelsen din <strong>til</strong> å forhindre det.<br />
NORA<br />
Men jeg har absolutt ingen innflytelse.<br />
KROGSTAD<br />
Jeg syntes nettopp du sa...<br />
NORA<br />
Det var naturligvis ikke sånn jeg mente det. Hvordan kan du tro at jeg har den typen innflytelse<br />
på mannen min?<br />
KROGSTAD<br />
Å, jeg kjenner mannen din fra studietida. Jeg kan ikke tenke meg at bankdirektøren er fastere enn<br />
ektemenn flest.<br />
NORA<br />
Hvis du skal snakke nedlatende om mannen min så kan du gå.<br />
KROGSTAD<br />
Du er modig.<br />
NORA<br />
Jeg er ikke redd for deg lenger. Over nyttår er jeg ute av det.<br />
27
KROGSTAD mer behersket<br />
Hvis det blir nødvendig så kommer jeg <strong>til</strong> å kjempe med livet som innsats for å<br />
beholde jobben. Ikke bare for inntektens skyld; den er det minst viktige. Du vét naturligvis like<br />
godt som alle andre at jeg for noen år siden gjorde meg skyldig i en ubesindighet.<br />
NORA<br />
Jeg har hørt noe sånt.<br />
KROGSTAD<br />
Saken kom ikke for retten, men det var akkurat som om alle veier ble stengt for meg. Så slo jeg<br />
meg inn på en annen vei. Men nå må jeg ut av alt dette. Sønnene mine begynner å bli store, og for<br />
deres skyld må jeg prøve å skaffe meg så mye aktelse som mulig. Jobben i banken var liksom<br />
første skritt på veien. Og nå vil mannen din ta den fra meg og sparke meg ned i søla igjen.<br />
NORA<br />
Men for Guds skyld, det står ikke i min makt å hjelpe deg.<br />
KROGSTAD<br />
Fordi du ikke vil. Men jeg har midler <strong>til</strong> å tvinge deg.<br />
NORA<br />
Du vil vel ikke fortelle Torvald at jeg skylder deg penger?<br />
KROGSTAD<br />
Og hvis jeg fortalte det?<br />
NORA<br />
Denne hemmeligheten er min glede og stolthet. Men bare gjør det, det blir verst for deg, for da<br />
får Torvald virkelig se hvilket dårlig menneske du er, og da får du iallefall ikke beholde jobben.<br />
Så vil han naturligvis straks betale resten av lånet; og så har vi ikke mer med deg å gjøre.<br />
28
KROGSTAD et skritt nærmere<br />
Nora Helmer; enten har du dårlig hukommelse, eller så har du ikke spesielt god greie på<br />
forretninger. Jeg må visst sette deg litt grundigere inn i saken. Da mannen din var syk, kom du <strong>til</strong><br />
meg for å låne penger, og jeg lovet deg å skaffe det du ba om.<br />
NORA<br />
Det gjorde du også.<br />
KROGSTAD<br />
Jeg lovet å skaffe deg beløpet på visse betingelser. Dengang var du så opptatt av Torvalds<br />
sykdom og så ivrig etter å reise at jeg tror ikke du hadde tanke for alle biomstendighetene. Så jeg<br />
ser meg nødt <strong>til</strong> å minne deg om dem. Jeg lovet å skaffe deg pengene mot et gjeldsbevis.<br />
NORA<br />
Ja, som jeg underskrev.<br />
KROGSTAD<br />
Godt. Men nederst føyde jeg <strong>til</strong> noen linjer der det stod at faren din garanterte for lånet. Og dette<br />
skulle han skrive under på.<br />
NORA<br />
Skulle? Han underskrev jo.<br />
KROGSTAD<br />
Jeg lot datoen stå åpen, sånn at faren din kunne fylle ut den samme dag som han underskrev.<br />
Husker du det?<br />
NORA<br />
Ja jeg...<br />
29
KROGSTAD<br />
Også skulle du sende det i posten <strong>til</strong> faren din. Var det ikke sånn?<br />
NORA<br />
Jo.<br />
KROGSTAD<br />
Allerede en fem – seks dager etter hadde du med beviset med din fars underskrift. Så fikk du<br />
beløpet utbetalt.<br />
NORA<br />
Ja; har jeg ikke nedbetalt ordentligt?<br />
KROGSTAD<br />
Jo, ganske. Men – for å komme <strong>til</strong>bake <strong>til</strong> saken – det var nok en tung tid for deg det, Nora?<br />
NORA<br />
Ja det var det.<br />
KROGSTAD<br />
Faren din var syk.<br />
NORA<br />
Han lå på det siste.<br />
KROGSTAD<br />
Døde kort etter?<br />
NORA<br />
Ja.<br />
30
KROGSTAD<br />
Si meg, husker du <strong>til</strong>feldigvis din fars dødsdato?<br />
NORA<br />
Pappa døde den 29. September.<br />
KROGSTAD<br />
Riktig. Og derfor er det besynderlig (tar et papir frem). Jeg kan slett ikke kan forklare…<br />
NORA<br />
Hva da?<br />
KROGSTAD<br />
Det er besynderlig at faren din har underskrevet gjeldsbeviset tre dager etter<br />
sin død. Kan du forklare det? Det er også påfallende at ordene 2. Oktober og årstallet ikke er<br />
skrevet med faren din sin håndskrift, men med en annen håndskrift som jeg synes jeg<br />
drar kjensel på. Det lar seg jo forklare; faren din kan ha glemt å datere underskriften, og<br />
så har en eller annen gjort det på måfå i etterkant, før man visste om dødsfallet. Det er ikke<br />
noe ondt i det. Det er signaturen, det kommer an på. Og den er jo ekte? Det er jo virkelig faren<br />
din som har skrevet navnet sitt her?<br />
NORA etter en kort taushet<br />
Nei, det er ikke. Det er jeg som har skrevet pappas navn.<br />
KROGSTAD<br />
Du vet at det er en farlig <strong>til</strong>ståelse?<br />
NORA<br />
Hvorfor det? Du får jo snart pengene dine.<br />
31
KROGSTAD<br />
Hvorfor sendte du ikke papiret <strong>til</strong> faren din?<br />
NORA<br />
Pappa var syk. Jeg kunne ikke fortelle ham, så syk som han var, at Torvalds liv stod i fare.<br />
KROGSTAD<br />
Så hadde det vært bedre for deg om du hadde droppet den utenlandsreisen.<br />
NORA<br />
Den reisen skulle jo redde livet <strong>til</strong> mannen min.<br />
KROGSTAD<br />
Du har åpenbart ikke noen anelse om hva du har gjort deg skyldig i. Men jeg kan fortelle deg at<br />
det jeg gjorde den gangen, det som ødela hele min borgerlige status, ikke var noe verre enn dette.<br />
NORA<br />
Prøver du å innbille meg at du skulle ha foretatt deg noe modig for å redde livet <strong>til</strong> hun du var gift<br />
med?<br />
KROGSTAD<br />
Loven spør ikke etter årsak.<br />
NORA<br />
Da må det være noen veldig dårlige lover.<br />
KROGSTAD<br />
Dårlige eller ikke, hvis jeg legger frem dette papiret i retten, så blir du dømt etter loven.<br />
32
NORA<br />
Det tror jeg aldeles ikke. Skulle ikke en datter ha rett <strong>til</strong> å skåne sin dødssyke far? Skulle ikke en<br />
kone ha rett å redde sin manns liv? Jeg kjenner ikke lovene så nøye, men jeg er sikker på at ett<br />
eller annet sted så må det stå at sånt er <strong>til</strong>latt. Og det vet ikke du? Du må være en dårlig jurist,<br />
Nils Krogstad.<br />
KROGSTAD<br />
Kan så være. Men sånne forretninger som vi to har med hverandre, dem tror du vel at jeg forstår<br />
meg på? Gjør hva du vil. Men det sier jeg deg: hvis jeg blir utstøtt igjen, så skal du holde meg<br />
med selskap.<br />
Han hilser og går ut gjennom forstuen.<br />
Nora alene.<br />
NORA<br />
Å hva! Han vil gjøre meg redd! Så enfoldig er jeg da ikke. (gir seg iferd med å legge barnas<br />
tøy sammen; holder snart opp.) Men? Nei, men det er jo umulig! Jeg gjorde det jo av kjærlighet.<br />
(iferd med å pynte juletreet). Vi skal ha lys – og vi skal ha blomster. Det avskyelige mennesket!<br />
Snakk, snakk, snakk! Det er ingen ting i veien. Juletreet skal bli deilig. Jeg skal gjøre alt du har<br />
lyst <strong>til</strong>, Torvald.<br />
Helmer, med en pakke papirer under armen, kommer utenfra.<br />
NORA<br />
Ah, – er du her allerede?<br />
HELMER<br />
Har det vært noen her?<br />
33
NORA<br />
Her? Nei.<br />
HELMER<br />
Det var rart. Jeg så Nils Krogstad gå ut av porten.<br />
NORA<br />
Å ja, det er sant, han var innom et øyeblikk.<br />
HELMER<br />
Nora, jeg kan se det på deg, han har vært her og bedt deg legge inn et godt ord for ham.<br />
NORA<br />
Ja.<br />
HELMER<br />
Og det skulle du liksom gjøre på eget initiativ? Du skulle ikke si <strong>til</strong> meg at han hadde vært her.<br />
Ikke sant?<br />
NORA<br />
Jo, Torvald; men...<br />
HELMER<br />
Nora. At du vil snakke med et slikt menneske, og gi ham et løfte! Og så <strong>til</strong> og med lyve!<br />
NORA<br />
Lyve?<br />
HELMER<br />
Sa du ikke at det ikke hadde vært noen her? (truer med fingeren.) Det må aldri min lille sangfugl<br />
gjøre mer. En sangfugl må ha rent nebb å kvitre med. (tar henne rundt livet.) Ikke sant?<br />
34
NORA<br />
Jeg gleder meg så forferdelig <strong>til</strong> kostymefesten hos Stenborg.<br />
HELMER<br />
Og jeg er spent på å se hva du skal overraske meg med.<br />
NORA<br />
Jeg kan ikke finne på noe; alt blir så tåpelig. Hvis du ikke hadde hatt det så travelt, så ville jeg ha<br />
bedt deg om en stor tjeneste.<br />
HELMER<br />
Hva da?<br />
NORA<br />
Der er jo ingen som har så god smak som deg, Torvald. Kan ikke du bestemme hva jeg skal<br />
være?<br />
HELMER<br />
Jeg skal tenke på saken, vi skal nok finne på noe.<br />
NORA<br />
Det er snilt av deg. Si meg, er det virkelig så fælt det som han der Krogstad har gjort seg skyldig<br />
i?<br />
HELMER<br />
Han har skrevet falske underskrifter. Har du noen formening om hva det vil si?<br />
NORA<br />
Kanskje han ikke hadde noe valg?<br />
35
HELMER<br />
Jo, eller kanskje han ikke tenkte seg om. Jeg fordømmer ikke en mann for en enkeltstående<br />
handling.<br />
NORA<br />
Nei, ikke sant!<br />
HELMER<br />
Mange kan reise seg igjen, hvis man <strong>til</strong>står og tar straffen.<br />
NORA<br />
Straffen?<br />
HELMER<br />
Men det gjorde ikke Nils Krogstad; han kom seg i gjennom det ved hjelp av knep. Tenk hvordan<br />
et sånt menneske må lyve og gjøre seg <strong>til</strong>, <strong>til</strong> og med ovenfor for sin egen familie. Hver gang<br />
barna trekker pusten i et sånt hjem fylles de med spirer <strong>til</strong> noe stygt.<br />
NORA<br />
Er du sikker på det?<br />
HELMER<br />
Det har jeg erfart som advokat. Nesten alle kriminelle ungdommer har hatt løgnaktige mødre,<br />
eller fedre, det er forsåvidt det samme, det vet alle jurister. Og likevel har denne Krogstad gått og<br />
forgiftet sine egne barn. Derfor skal min søte Nora love meg å ikke tale hans sak. Ta meg i<br />
hånden på det. Hva er det? Rekk meg hånden. Det ville uten tvil ha vært umulig for meg å jobbe<br />
sammen med ham. Jeg føler meg bokstavelig talt fysisk dårlig når jeg er i nærheten av sånne<br />
mennesker som ham.<br />
NORA<br />
Så varmt det er her. Jeg har så mye å gjøre.<br />
36
HELMER reiser seg og samler papirene sine sammen<br />
Ja, jeg må prøve å få lest gjennom litt av dette før vi spiser. Drakten din skal jeg også<br />
tenke på. Å du min lille sangfugl.<br />
Helmer ut.<br />
NORA alene<br />
Forderve barna mine! Forgifte hjemmet?<br />
Dette er ikke sant.<br />
37
ANNEN AKT.<br />
Samme stue. Oppe i kroken ved pianoet står juletreet, plukket, forpjusket og med nedbrendte<br />
lysestumper. Noras yttertøy ligger på sofaen. Nora, alene i stuen, går urolig omkring; <strong>til</strong>sist<br />
stanser hun ved sofaen og tar kåpen sin.<br />
Kristine inn.<br />
FRU LINDE<br />
Jeg hørte at du hadde vært og spurt etter meg?<br />
NORA<br />
Ja, det er noe du må hjelpe meg med. Se her. Det skal være kostymeball imorgen kveld oppe hos<br />
hos konsul Stenborg, og nå vil Torvald at jeg skal danse.<br />
FRU LINDE<br />
En hel fores<strong>til</strong>ling?<br />
NORA<br />
Ja Torvald sier at jeg bør gjøre det. Se, den er ødelagt, jeg vét ikke...<br />
FRU LINDE<br />
Å det skal vi snart få ordnet; det er jo bare sømmen som er gått opp litt her og der.<br />
NORA<br />
Å, det er snilt av deg.<br />
FRU LINDE begynner å sy<br />
Så du skal altså kle deg ut i morgen, Nora? Takk for i går forresten, det var en hyggelig kveld.<br />
Men er Rank alltid så nedstemt?<br />
38
NORA<br />
Nei, igår var det påfallende. Men han har en alvorlig sykdom. Faren hans levde et utsvevende liv,<br />
og derfor har sønnen vært syk helt fra han var liten, skjønner du.<br />
FRU LINDE<br />
Er han her hver dag?<br />
NORA<br />
Han er Torvalds beste venn, og min gode venn også. Doktor Rank hører liksom <strong>til</strong>.<br />
FRU LINDE<br />
Men si meg, du: er han helt ærlig? Da du presenterte meg for ham i går, så sa han at han ofte<br />
hadde hørt navnet mitt. Men etterpå merket jeg at Torvald ikke hadde noe begrep om hvem jeg<br />
var i det hele tatt.<br />
NORA<br />
Jo, det stemmer nok. I begynnelsen ble Torvald sjalu bare jeg nevnte noen hjemmefra. Så<br />
etterhvert lot jeg bare være. Men Rank vil gjerne høre, så han snakker jeg ofte med om slike ting.<br />
FRU LINDE<br />
Nora, du er som et barn fortsatt. Jeg skal si deg noe: du burde prøve å bli ferdig med dette med<br />
Doktor Rank.<br />
NORA<br />
Hva er det jeg burde bli ferdig med?<br />
FRU LINDE<br />
Både med det ene og det andre. Igår sa du noe om en rik beundrer som skulle skaffe deg penger...<br />
Er doktor Rank rik?<br />
39
NORA<br />
Ja.<br />
FRU LINDE<br />
Og han er innom hver dag?<br />
NORA<br />
Ja.<br />
FRU LINDE<br />
Tror du ikke jeg skjønner hvem det er du har lånt av?<br />
NORA<br />
Er du fra sans og samling? Så pinlig.<br />
FRU LINDE<br />
Er det virkelig ikke ham?<br />
NORA<br />
Nei. Det har aldri falt meg inn.<br />
FRU LINDE<br />
Nei vel. Det tror jeg du skal være glad for.<br />
NORA<br />
Det kunne da aldri falt meg inn. Forresten er jeg sikker på at hvis jeg ba ham...<br />
FRU LINDE<br />
Men det gjør du naturligvis ikke.<br />
40
NORA<br />
Nei, naturligvis. Men jeg er sikker på at hvis jeg snakket med Rank...<br />
FRU LINDE<br />
Bak Torvalds rygg?<br />
NORA<br />
Jeg må ut av det andre; det er også bak hans rygg. Jeg må ut av det. Når man har betalt ned hele<br />
lånet, så får man gjeldsbeviset <strong>til</strong>bake, ikke sant?<br />
FRU LINDE<br />
Ja, det er klart.<br />
NORA<br />
Og da kan man rive det i hundretusen biter og brenne det opp, det ekle, skitne papiret!<br />
FRU LINDE<br />
Nora, du skjuler noe for meg. Der har skjedd noe med deg siden i går morges. Hva er det?<br />
NORA<br />
Kristine! (lytter.) Hysj! Nå kommer Torvald. Se her; gå inn <strong>til</strong> barna så lenge.<br />
FRU LINDE samler sakene sine sammen<br />
Men jeg går ikke herfra før vi har snakket sammen.<br />
(Hun går inn <strong>til</strong> venstre; i det samme kommer Helmer fra forstuen.)<br />
NORA<br />
Torvald! Jeg har ventet sånn på deg.<br />
HELMER<br />
Jeg har bare vært i banken...<br />
41
Han vil gå inn på kontoret.<br />
NORA<br />
Torvald.<br />
HELMER stanser<br />
Ja.<br />
NORA<br />
Hva hvis det lille ekornet ba deg riktig pent om en ting?<br />
HELMER<br />
Hva så?<br />
NORA<br />
Ville du gjøre det, da?<br />
HELMER<br />
Først må jeg selvfølgelig vite hva det er.<br />
NORA<br />
Ekornet ville ha løpt rundt omkring og gjort kunster for deg, hvis du bare ville være snill.<br />
HELMER<br />
Ut med det da.<br />
NORA<br />
Lerkefuglen ville kvitret i alle rommene, både høyt og lavt...<br />
HELMER<br />
Det gjør jo lerkefuglen uansett.<br />
42
NORA<br />
Jeg ville ha danset for deg i måneskinn, Torvald.<br />
HELMER<br />
Nora, det er vel ikke det du spurte om i går?<br />
NORA nærmere<br />
Jo, Torvald, vær så snill!<br />
HELMER<br />
Har du virkelig tenkt å rippe opp i den saken en gang <strong>til</strong>?<br />
NORA<br />
Ja, ja, du må høre på meg; du må la Nils Krogstad få beholde jobben sin.<br />
HELMER<br />
Min kjære Nora, jeg skal gi jobben hans <strong>til</strong> Kristine Linde.<br />
NORA<br />
Ja, og det er forferdelig snilt av deg; men kan du ikke bare sparke en annen enn Nils Krogstad.<br />
HELMER<br />
Dette er utrolig! Fordi du går rundt og gir ubetenksomme løfter, så skal jeg...<br />
NORA<br />
Det er ikke derfor. Det er for din egen skyld. Dette mennesket skriver jo i de verste aviser; det har<br />
du selv sagt. Jeg har angst for at han...<br />
HELMER<br />
Jeg skjønner; du blir skremt av gamle minner.<br />
43
NORA<br />
Husker du hvordan de skrev om pappa i de avisene?<br />
HELMER<br />
Faren din var ikke uangripelig. Men det er jeg. Og det har jeg tenkt å fortsette å være.<br />
NORA<br />
Ingen vét hva onde mennesker kan finne på. Nå kan vi endelig få det så godt, du og jeg og barna,<br />
Torvald!<br />
HELMER<br />
Det er allerede offentliggjort internt i banken at Nils Krogstad har mistet jobben. Hvis det skulle<br />
begynne å ryktes at den nye bankdirektøren har ombestemt seg på grunn av kona si...<br />
NORA<br />
Ja, hva så?<br />
HELMER<br />
Jeg ville blitt gjort <strong>til</strong> latter for hele personalet. Og dessuten så er det en omstendighet <strong>til</strong> som gjør<br />
at Nils Krogstad umulig kan jobbe i banken så lenge jeg er direktør.<br />
NORA<br />
Hva er det?<br />
HELMER<br />
Den sviktende moralen hans kunne jeg kanskje oversett...<br />
NORA<br />
Ja, ikke sant?<br />
44
HELMER<br />
Men han er en ungdomskamerat av meg. <strong>Et</strong> av disse overilte bekjentskapene som man angrer på<br />
senere i livet. Og han legger ikke skjul på det i det hele tatt når det er andre <strong>til</strong> stede - tvertimot.<br />
”Du, du Torvald...” Det er pinlig. Han vil gjøre det helt utålelig for meg i banken.<br />
NORA<br />
Det mener du ikke.<br />
HELMER<br />
Hvorfor ikke?<br />
NORA<br />
Det er jo bare smålig.<br />
HELMER<br />
Smålig? Synes du jeg er smålig!<br />
NORA<br />
Nei, tvertimot; og nettopp derfor...<br />
HELMER<br />
Det kan være det samme. Du kaller mine motiver smålige; så må vel jeg også være det. Smålig!<br />
Ja ja! Vi må få en slutt på dette.<br />
Helmer leter i papirbunken sin<br />
NORA<br />
Hva skal du?<br />
HELMER<br />
En avgjørelse. (finner frem et brev – sender det) Se så, min lille fru stivnakke.<br />
45
NORA åndeløs<br />
Hva var det?<br />
HELMER<br />
Krogstads oppsigelse.<br />
NORA<br />
Ta det <strong>til</strong>bake. Torvald! For min skyld; for din egen skyld; for barnas skyld! Hører du Torvald,<br />
gjør det!<br />
HELMER<br />
For sent.<br />
NORA<br />
Ja, for sent.<br />
HELMER<br />
Kjære Nora, jeg <strong>til</strong>gir deg, selv om angsten din i grunnen er en fornærmelse mot meg. Jo den er<br />
det! Er det kanskje ikke en fornærmelse at jeg skulle frykte en simpel hevn fra en simpel<br />
sekretær? Men jeg <strong>til</strong>gir deg, fordi det vitner om at du elsker meg. Sånn skal det være, min egen<br />
elskede Nora. La det som må komme, bare komme. Jeg har både mot og krefter når det virkelig<br />
gjelder. Du skal se at jeg er mann for ta på meg alt sammen.<br />
NORA skrekkslagen<br />
Hva mener du med det?<br />
HELMER<br />
Alt, sier jeg...<br />
46
NORA fattet<br />
Det skal du aldri gjøre.<br />
HELMER<br />
Godt; så deler vi, da som mann og kone. Det er jo sånn det burde være. Er du fornøyd nå? Så, så,<br />
så. Det er jo bare innbilninger. Nå burde du øve deg på dansen. Jeg lukker døren, så kan du bråke<br />
så mye du vil.<br />
Han nikker <strong>til</strong> henne, går med sine papirer inn på kontoret og lukker døren.<br />
Nora alene.<br />
Det ringer på.<br />
NORA<br />
Rank!<br />
Hun åpner døren. Doktor Rank står der. Under det følgende begynner det å mørkne.<br />
NORA<br />
Jeg kjente deg igjen på ringingen. Ikke gå inn <strong>til</strong> Torvald; jeg tror han er opptatt.<br />
RANK<br />
Og du?<br />
NORA idet han går inn i stuen og hun lukker døren etter ham<br />
Du vet vel at jeg alltid har tid <strong>til</strong> deg.<br />
RANK<br />
Takk for det. Det skal jeg benytte meg av så lenge jeg kan.<br />
NORA<br />
Hva mener du med det?<br />
47
RANK setter seg ved ovnen<br />
Det går nedover med meg. Det nytter ikke å lyve for seg selv. Jeg er den mest miserable av alle<br />
mine pasienter. Om en måned ligger jeg vel og råtner på kirkegården.<br />
NORA<br />
Fy, så stygt du snakker.<br />
RANK<br />
Det er en stygg sak. Nå er det bare en eneste undersøkelse igjen, og når jeg er ferdig med den, så<br />
vet jeg sånn omtrent når oppløsningen begynner. Det er noe jeg vil si deg. Torvald synes jo alt<br />
sånt er motbydelig. Jeg vil ikke at han skal besøke meg. Jeg vil ikke ha ham der. På ingen måte.<br />
Jeg låser ham ute. Så snart jeg har fått bekreftet at det er i gang, så sender jeg et visittkort med et<br />
sort kors på, og da vet du at ødeleggelsene har begynt.<br />
NORA<br />
Nei, idag er du jo helt urimelig. Og jeg som hadde håpet at du skulle være i godt humør.<br />
RANK<br />
Med døden i hendene?<br />
NORA holder seg for ørene<br />
Snikk snakk! Lystig; lystig!<br />
RANK<br />
Ja, det er sannelig ikke annet å gjøre enn å le av det hele. Min arme, uskyldige ryggrad må svi for<br />
pappas lystige løytnantsliv.<br />
NORA<br />
Han var jo så glad i asparges og gåseleverpostei.Var det ikke sånn?<br />
48
RANK<br />
Jo; og i trøfler.<br />
NORA<br />
Ja trøfler, ja. Og så i østers, var det ikke det?<br />
RANK<br />
Ja østers, østers; selvfølgelig.<br />
NORA<br />
Og så all den portvinen og champagnen han drakk <strong>til</strong>. Det er trist at alle disse lekre ting skal slå<br />
<strong>til</strong>bake.<br />
RANK<br />
Særlig når de slår <strong>til</strong>bake på en som ikke har fått nyte dem en gang.<br />
NORA<br />
Akk ja, det er det aller tristeste. Hvorfor smiler du?<br />
RANK<br />
Nei, det var du som lo.<br />
NORA<br />
Nei, det var du som smilte! Kjære, kjære Rank, du skal ikke dø.<br />
RANK<br />
Den som går bort glemmes fort.<br />
NORA<br />
Tror du?<br />
49
RANK<br />
Man får nye venner...<br />
NORA<br />
Hvem får nye venner?<br />
RANK<br />
Du er allerede godt i gang. Hva skulle Kristine Linde her igår igjen?<br />
NORA<br />
Er du sjalu på stakkars Kristine?<br />
RANK<br />
Ja. Hun kommer <strong>til</strong> å bli min etterfølger her i huset. Når jeg må melde frafall.<br />
NORA<br />
Hysj; hun er der inne.<br />
RANK<br />
Idag også? Der ser du.<br />
NORA<br />
Bare for å sy på kostymet mitt. Herregud så urimelig du er. Vær snill nå; imorgen skal du få se,<br />
hvor fint jeg danser; og da skal du fores<strong>til</strong>le deg at jeg gjør det bare for deg. Ja, og for Torvald<br />
selvfølgelig, det er klart. Sett deg her, så skal jeg vise deg noe. Se!<br />
RANK<br />
Silkestrømper.<br />
50
NORA<br />
Hudfargede. Er de ikke deilige? Ja, nå er det så mørkt; men imorgen... Nei, nei, nei; du får bare se<br />
foten. Okei da, du kan få se lenger opp også.<br />
RANK<br />
Hm –<br />
NORA<br />
Hvorfor ser du så skeptisk ut? Tror du ikke de passer?<br />
RANK<br />
Det kan jeg umulig ha noen begrunnet formening om.<br />
NORA ser et øyeblikk på ham<br />
Fy skam deg. (slår ham lett på øret med strømpene.)<br />
(pakker dem atter sammen.)<br />
RANK<br />
Og hvilke andre herligheter skal jeg få se?<br />
NORA<br />
Du får ikke se mer, for du er uskikkelig.<br />
(hun nynner litt.)<br />
RANK etter en kort taushet<br />
Når jeg sitter her sammen med deg så begriper jeg ikke – nei, jeg fatter ikke – hva det ville ha<br />
blitt av meg hvis jeg ikke hadde møtt dere. Og så å skulle gå fra altsammen...<br />
NORA<br />
Tull. Du går ikke fra det.<br />
51
RANK som før<br />
...og ikke etterlate seg en takk engang...<br />
NORA<br />
Hva hvis jeg nå ba deg...? Nei...<br />
RANK<br />
Om hva?<br />
NORA<br />
Om et stort bevis på vennskap...<br />
RANK<br />
Ja, ja?<br />
NORA<br />
Nei, jeg mener, om en forferdelig stor tjeneste...<br />
RANK<br />
Ville du virkelig for en gangs skyld gjøre meg så lykkelig?<br />
NORA<br />
Du vét jo ikke hva det er.<br />
RANK<br />
Si det.<br />
NORA<br />
Jeg kan ikke; det er så mye, både et råd og hjelp og en tjeneste...<br />
52
RANK<br />
Jeg forstår ikke hva du mener. Men si det da. Stoler du ikke på meg?<br />
NORA<br />
Jo, mer enn på noen annen. Du er min beste venn. Derfor vil jeg si det <strong>til</strong> deg. Det er noe du må<br />
hjelpe meg å forhindre. Du vét at Torvald elsker meg; han ville ikke tenke seg om to ganger før<br />
han ofret livet sitt for meg.<br />
RANK<br />
Tror du han er den eneste?<br />
NORA<br />
Som...?<br />
RANK<br />
Som med glede ville gitt livet sitt for din skyld. Jeg har lovet meg selv at du skulle få vite det før<br />
jeg døde. Nå vét du. Og nu vét du at <strong>til</strong> meg kan du betro deg mer enn <strong>til</strong> noen andre.<br />
NORA<br />
Det der var stygt av deg.<br />
RANK<br />
At jeg elsker deg? Var det stygt?<br />
NORA<br />
Nei, men at du sa det <strong>til</strong> meg. Det var jo ikke nødvendig...<br />
RANK<br />
Hva mener du? Har du visst om det...?<br />
53
NORA<br />
Jeg vet ikke hva har jeg visst og ikke. At du kunne være så klønete!<br />
RANK<br />
Nå vet du iallefall at jeg står <strong>til</strong> din rådighet med liv og sjel. La meg få vite hva det er.<br />
NORA<br />
Du kan ikke få vite noe nå.<br />
RANK<br />
Jo, jo. Du må ikke straffe meg på den måten. La meg få lov <strong>til</strong> å gjøre hva jeg kan for deg.<br />
NORA<br />
Nå kan du ikke gjøre noenting for meg. Forresten behøver jeg ikke hjelp. Du skal se at det bare er<br />
innbilninger altsammen. Ja. Naturligvis!<br />
RANK<br />
Jeg skal kanskje gå - for godt?<br />
NORA<br />
Nei, det skal du vel ikke gjøre. Du skal selvfølgelig komme her som før. Jeg synes alltid det blir<br />
så morsomt her når du kommer.<br />
RANK<br />
Du er en gåte. Mange ganger har jeg hatt følelsen av at du nesten like gjerne ville være sammen<br />
med meg som med Torvald.<br />
NORA<br />
Ja, det er noen en er mest glad i, og andre som en helst vil være sammen med.<br />
Det ringer på. Nora ser at det er Krogstad.<br />
54
RANK<br />
Noe galt på ferde?<br />
NORA<br />
Nei, nei, på ingen måte; det er bare noe; det er den nye drakten min...<br />
RANK<br />
Hvordan da? Den ligger jo der.<br />
NORA<br />
Å, ja den; men det er en annen; jeg har bes<strong>til</strong>t den, Torvald skal ikke vite det...<br />
RANK<br />
Aha, der har vi altså den store hemmeligheten.<br />
NORA<br />
Ja visst; gå inn <strong>til</strong> ham; han er på kontoret. Kan du oppholde ham så lenge...<br />
RANK<br />
Vær rolig; han skal ikke slippe fra meg.<br />
Han går inn <strong>til</strong> Helmer.<br />
Nora alene.<br />
Krogstad kommer.<br />
NORA<br />
Snakk lavt; Torvald er hjemme.<br />
Hva vil du?<br />
55
KROGSTAD<br />
Du vet vel at jeg er oppsagt.<br />
NORA<br />
Jeg kunne ikke forhindre det. Jeg prøvde men det hjalp ikke.<br />
KROGSTAD<br />
Er mannen din så lite glad i deg? Han vet hva jeg kan utsette deg for, og likevel...<br />
NORA<br />
Hvordan kan du tro at han vet det?<br />
KROGSTAD<br />
Nei. Det lignet ikke Torvald Helmer å være så modig.<br />
NORA<br />
Jeg krever respekt for mannen min.<br />
KROGSTAD<br />
Bevares, all mulig respekt. Men siden du holder dette her så engstelig skjult, så antar jeg at du har<br />
satt deg mer grundig inn i det du har gjort?<br />
NORA<br />
Hva er det du vil?<br />
KROGSTAD<br />
Bare se hvordan det stod <strong>til</strong> med deg. Jeg har gått og tenkt på deg i hele dag.<br />
NORA<br />
Så vis det. Tenk på de små barna mine.<br />
56
KROGSTAD<br />
Har du og mannen din tenkt på mine? Men det kan være det samme nå. Det var bare det jeg<br />
ville si. Du behøver ikke å ta denne saken så alvorlig. Det kommer ikke <strong>til</strong> å komme noen<br />
anmeldelse fra min side med det første. Det er ikke noe som behøver å komme ut blant folk, det<br />
kan bli mellom oss tre.<br />
NORA<br />
Torvald må aldri få vite det.<br />
KROGSTAD<br />
Hvordan har du tenkt å forhindre det? Kan du betale restgjelden?<br />
NORA<br />
Nei, ikke nå straks.<br />
KROGSTAD<br />
Det ville uansett ikke nyttet. Om du så stod her med aldri så mange kontanter, så ville jeg aldri<br />
gitt fra meg gjeldsbeviset.<br />
NORA<br />
Hva vil du bruke det <strong>til</strong>.<br />
KROGSTAD<br />
Jeg vil bare beholde det. Ingen uvedkommende skal få vite om det. Men hvis du tenker på å løpe<br />
fra hus og hjem... eller på det som verre er...<br />
NORA<br />
Hvordan vet du det?<br />
KROGSTAD<br />
...så ikke gjør det.<br />
57
NORA<br />
Hvordan vet du at jeg tenker på det?<br />
KROGSTAD<br />
De fleste av oss tenker på det i begynnelsen. Jeg tenkte også på det; men jeg turte ikke.<br />
NORA<br />
Ikke jeg heller. Jeg tør ikke; jeg tør ikke.<br />
KROGSTAD<br />
Det ville jo vært en stor dumhet. Jeg har et brev her <strong>til</strong> mannen din.<br />
NORA<br />
Og der står alt?<br />
KROGSTAD<br />
Så skånsomt som mulig.<br />
NORA<br />
Han må ikke få det. Jeg skal klare å skaffe pengene likevel.<br />
KROGSTAD<br />
Unnskyld, men jeg trodde jeg nettopp sa <strong>til</strong> deg...<br />
NORA<br />
Jeg snakker ikke om pengene som jeg skylder deg. La meg få vite hvor stor sum du forlanger av<br />
Torvald, så skal jeg skaffe den.<br />
KROGSTAD<br />
Jeg forlanger ingen penger av mannen din.<br />
58
NORA<br />
Hva forlanger du da?<br />
KROGSTAD<br />
Jeg vil opp og fram, og det skal mannen din hjelpe meg med. I halvannet år har jeg ikke gjort<br />
meg skyldig i noe uhederlig; jeg har hatt det trangt hele tiden; jeg var <strong>til</strong>freds med å jobbe meg<br />
opp skritt for skritt. Nå er jeg jaget vekk og jeg nøyer meg ikke med å bare bli tatt <strong>til</strong> nåde igjen.<br />
Jeg vil ha en høyere s<strong>til</strong>ling, og mannen din skal opprette en <strong>til</strong> meg.<br />
NORA<br />
Det kommer han aldri <strong>til</strong> å gjøre!<br />
KROGSTAD<br />
Han gjør det; jeg kjenner ham. Jeg skal bli direktørens høyre hånd. Det skal bli Nils Krogstad<br />
og ikke Torvald Helmer som styrer Aksjebanken.<br />
NORA<br />
Det skal du aldri få oppleve!<br />
KROGSTAD<br />
Vil du kanskje...?<br />
NORA<br />
Nå tør jeg. Du skal få se; du skal få se!<br />
KROGSTAD<br />
Under isen kanskje? Ned i det kalde vannet? Og så flyte opp <strong>til</strong> våren, stygg, skallet....<br />
NORA<br />
Du skremmer meg ikke.<br />
59
KROGSTAD<br />
Du skremmer ikke meg heller. Jeg har ham uansett i lommen.<br />
NORA<br />
<strong>Et</strong>ter at jeg ikke lenger...?<br />
KROGSTAD<br />
Glemmer du at jeg har kontroll over ettermælet ditt?<br />
NORA står målløs og ser på ham<br />
KROGSTAD<br />
Ja, nå har jeg forberedt deg. Ikke gjør noe dumt. Når Helmer har fått brevet mitt venter jeg å høre<br />
fra ham. Og husk at det er mannen din som har tvunget meg inn på denne slags veier igjen. Det<br />
skal jeg aldri <strong>til</strong>gi ham.<br />
Han går ut gjennom forstuen.<br />
<strong>Et</strong> brev faller i brevkassen; deretter hører man Krogstads skritt i trappetrinnene.<br />
NORA<br />
I brevkassen. Der ligger det. Torvald, Torvald, nå er vi redningsløse!<br />
FRU LINDE kommer med kostymet fra værelset <strong>til</strong> venstre.<br />
Nå finner jeg ikke mer å rette på. Kanskje vi skal prøve?<br />
NORA<br />
Kom her.<br />
FRU LINDE kaster kledningen på sofaen.<br />
Hva feiler deg?<br />
60
NORA<br />
Ser du det brevet?<br />
FRU LINDE<br />
Ja, ja; jeg ser det.<br />
NORA<br />
Det er fra Krogstad...<br />
FRU LINDE<br />
Nora, det er Krogstad som har lånt deg pengene!<br />
NORA<br />
Ja, og nå får Torvald vite alt.<br />
FRU LINDE<br />
Tro meg, Nora, det er best for dere.<br />
NORA<br />
Der er mer enn du vét om. Jeg har skrevet et falsk navn...<br />
FRU LINDE<br />
Herregud...?<br />
NORA<br />
Kristine, du skal være mitt vitne.<br />
FRU LINDE<br />
Vitne? Hva skal jeg...?<br />
61
NORA<br />
Dersom jeg skulle bli gal...<br />
FRU LINDE<br />
Nora!<br />
NORA<br />
Eller hvis det skjer noe annet med meg, noe, sånn at jeg ikke kan være her...<br />
FRU LINDE<br />
Nora, du er jo helt fra deg!<br />
NORA<br />
Hvis noen skulle komme <strong>til</strong> å ville ta på seg alt, ta på seg skylden, da skal du vitne at det ikke er<br />
sant. Det er ingen andre enn jeg som har visst om det. Jeg har gjort det alene altsammen. Husk på<br />
det.<br />
FRU LINDE<br />
Jeg går og snakket med Nils Krogstad.<br />
NORA<br />
Ikke gå <strong>til</strong> ham; han kommer <strong>til</strong> å skade deg!<br />
FRU LINDE<br />
En gang i tiden ville han ha gjort hva som helst for min skyld.<br />
NORA<br />
Han?<br />
HELMER fra kontoret, banker på døren<br />
Nora!<br />
62
NORA skriker i angst<br />
Å, hva er det? Hva vil du?<br />
HELMER<br />
Ikke bli så redd. Vi kommer jo ikke; prøver du?<br />
NORA<br />
Ja, ja; jeg prøver. Jeg blir så fin, Torvald.<br />
FRU LINDE<br />
Bor han ikke like rundt hjørnet?<br />
NORA<br />
Jo; men brevet ligger jo i kassen.<br />
FRU LINDE<br />
Hvor er nøkkelen?<br />
NORA<br />
Torvald har den.<br />
FRU LINDE<br />
Krogstad må kreve <strong>til</strong>bake brevet ulest. Han må finne på et påskudd. Jeg kommer <strong>til</strong>bake så fort<br />
jeg kan.<br />
Hun går hurtig ut gjennom forstuedøren.<br />
NORA går <strong>til</strong> Helmers dør, åpner den og kikker inn<br />
Torvald!<br />
63
HELMER fra kontoret<br />
Er det endelig lov å slippe inn i sin egen stue igjen? Men hva er dette?<br />
NORA<br />
Hva da?<br />
HELMER<br />
Rank forberedte meg på en storartet forkledningsscene.<br />
RANK i døren<br />
Det var sånn jeg forstod det, men jeg tok altså feil.<br />
NORA<br />
Ja, ingen får beundre meg i min prakt før jeg er klar. Jeg kommer ingen vei uten din hjelp, jeg har<br />
glemt altsammen.<br />
HELMER<br />
Å, vi skal snart friske det opp igjen.<br />
NORA<br />
Jeg er så nervøs. Det store selskapet.... Du må ofre deg for meg i kveld. Ikke noe jobbing. Ikke<br />
sant, Torvald?<br />
HELMER<br />
Jeg lover; i kveld står jeg <strong>til</strong> din disposisjon, lille hjelpeløse vesen. Hmm, det er sant, først må jeg<br />
bare...<br />
Går mot forstuedøren.<br />
NORA<br />
Hva skal du?<br />
64
HELMER<br />
Bare se om det har kommet noe post.<br />
NORA<br />
Nei, nei, ikke gjør det!<br />
HELMER<br />
Hva?<br />
NORA<br />
Jeg klarer ikke å danse i morgen, hvis jeg ikke får øve med deg.<br />
HELMER går <strong>til</strong> henne<br />
Er du virkelig så redd, Nora?<br />
NORA<br />
La meg gjøre det nå straks; før maten. Rett på meg, sånn som du pleier.<br />
HELMER<br />
Hvis du vil.<br />
Han setter seg ved pianoet.<br />
NORA<br />
(griper tamburinen fra esken og et langt, broget skjal som hun drapperer seg med; deretter står<br />
hun med et sprang fremme på gulvet og roper):<br />
HELMER mens han spiller<br />
Langsommere, langsommere. Ikke så voldsomt, Nora!<br />
65
NORA ler og svinger tamburinen<br />
Jeg klarer ikke. Var det ikke det, jeg sa?<br />
RANK<br />
La meg spille for henne.<br />
HELMER reiser seg<br />
Ja; så blir det lettere å vise.<br />
Rank setter seg ved pianoet og spiller; Nora danser med stigende villhet. Fru Linde kommer inn.<br />
HELMER<br />
Rank, hold opp. Hold opp.<br />
Rank holder opp med å spille og Nora stanser plutselig.<br />
HELMER<br />
Du har jo glemt alt.<br />
NORA<br />
Ja, ikke sant. Lover du å hjelpe meg?<br />
HELMER<br />
Det kan du stole på.<br />
NORA<br />
Du skal ikke ha tanke for noe annet enn meg verken i dag eller i morgen.<br />
HELMER<br />
Nå må vi snart få noe å spise.<br />
66
NORA<br />
Vi vil ha champagne.<br />
HELMER<br />
Stor fest altså?<br />
NORA<br />
Champagne-fest <strong>til</strong> den lyse morgen.<br />
HELMER<br />
Så, så, så. Vær min egen lille lerkefugl, sånn som du pleier.<br />
NORA<br />
Ja. Men gå inn så lenge; og du også. Kristine, du må hjelpe meg at få ordnet håret igjen.<br />
Rank og Helmer ut.<br />
NORA<br />
Nå!?<br />
FRU LINDE<br />
Reist på landet.<br />
NORA<br />
Jeg så det på deg.<br />
FRU LINDE<br />
Han kommer hjem i morgen kveld. Jeg har la igjen en beskjed <strong>til</strong> ham.<br />
NORA<br />
Det skulle du latt være. Gå inn <strong>til</strong> dem. Jeg kommer straks.<br />
67
FRU LINDE<br />
Hva er det du venter på?<br />
NORA<br />
Syv timer <strong>til</strong> midnatt. Så fireogtyve timer <strong>til</strong> neste midnatt. Da er kostymefesten over. Enogtredve<br />
timer igjen å leve.<br />
68
TREDJE AKT.<br />
Samme værelse. Det høres dansemusikk fra etasjen over. Fru Linde sitter ved bordet, Krogstad i<br />
døren.<br />
SAKFØRER KROGSTAD<br />
Jeg fikk beskjeden din. Hva skal den bety?<br />
FRU LINDE<br />
Jeg må snakke med deg.<br />
KROGSTAD<br />
Og det må skje her i huset?<br />
FRU LINDE<br />
Kom inn, Helmer er på fest i etasjen over – jeg passer ungene.<br />
KROGSTAD går inn i stuen<br />
Danser de?<br />
FRU LINDE<br />
Ja, hvorfor ikke? La oss snakke sammen.<br />
KROGSTAD<br />
Har vi to noe mer å snakke om?<br />
FRU LINDE<br />
Vi har mye å snakke om.<br />
KROGSTAD<br />
Det visste jeg ikke.<br />
69
FRU LINDE<br />
Nei, for du har aldri forstått meg riktig.<br />
KROGSTAD<br />
Var det noe mer å forstå, enn det som var opplagt? En kvinne slår opp når det kommer en som er<br />
fordelaktigere.<br />
FRU LINDE<br />
Tror du at jeg brøt med lett hjerte?<br />
KROGSTAD<br />
Ikke det?<br />
FRU LINDE<br />
Har du virkelig trodd det?<br />
KROGSTAD<br />
Hvis ikke, hvorfor skrev du da som du gjorde?<br />
FRU LINDE<br />
Jeg kunne jo ikke annet. Når jeg skulle bryte med deg så måtte jeg jo drepe dine følelser for meg.<br />
KROGSTAD<br />
Bare for pengene!<br />
FRU LINDE<br />
Jeg hadde en syk mor som ikke fikk noe hjelp og to små brødre. Jeg har ofte spurt meg selv om<br />
jeg gjorde det rette.<br />
70
KROGSTAD<br />
Da jeg mistet deg var det som om all fast grunn gled bort under føttene mine. Nå er jeg en<br />
skipbrudden mann på et vrak.<br />
FRU LINDE<br />
Det er kanskje hjelp i sikte.<br />
KROGSTAD<br />
Den var i sikte; men så kom du og s<strong>til</strong>te deg i mellom.<br />
FRU LINDE<br />
Uten å vite det. Det var først idag jeg fikk vite at det er deg jeg skal avløse i banken.<br />
KROGSTAD<br />
Jeg tror deg når du sier det. Men nå som du vet, så trekker du deg kanskje <strong>til</strong>bake?<br />
FRU LINDE<br />
Nei, for det ville ikke hjelpe deg i det hele tatt.<br />
KROGSTAD<br />
Å hjelpe, hjelpe, jeg ville gjort det likevel.<br />
FRU LINDE<br />
Jeg har lært å være fornuftig. Livet har lært meg det.<br />
KROGSTAD<br />
Og livet har lært meg ikke å tro på fine ord.<br />
FRU LINDE<br />
Men du tror vel på handling?<br />
71
KROGSTAD<br />
Hva mener du med det?<br />
FRU LINDE<br />
Du sa at du stod som en skipbrudden mann på et vrak. Jeg er en skipbrudden kvinne på et vrak.<br />
KROGSTAD<br />
Du har valgt det selv.<br />
FRU LINDE<br />
Jeg hadde ikke noe valg.<br />
KROGSTAD<br />
Nei vel. Hva så?<br />
FRU LINDE<br />
Hvis nå vi to skipbrudne kunne komme oss over <strong>til</strong> hverandre.<br />
KROGSTAD<br />
Hva sa du?<br />
FRU LINDE<br />
To på et vrak står vel bedre enn en på hvert sitt.<br />
KROGSTAD<br />
Kristine!<br />
FRU LINDE<br />
Hvorfor tror du jeg kom hit <strong>til</strong> byen?<br />
72
KROGSTAD<br />
Tenkte du på meg?<br />
FRU LINDE<br />
Jeg er helt alene nå, så forferdelig tom. Nils, gi meg noen og noe å arbeide for.<br />
KROGSTAD<br />
Dette tror jeg ikke på. Si meg, vet du hva jeg har holdt på med?<br />
FRU LINDE<br />
Ja.<br />
KROGSTAD<br />
Og vet du hva folk tenker om meg?<br />
FRU LINDE<br />
I sted så hørtes det ut som om du mente at sammen med meg så kunne du ha blitt en annen.<br />
Skulle ikke det fortsatt kunne skje?<br />
KROGSTAD<br />
Vet du hva du sier? Tør du virkelig det?<br />
FRU LINDE<br />
Jeg trenger noen å være mor for; og barna dine trenger en mor. Vi to trenger hverandre. Jeg tør<br />
sammen med deg.<br />
KROGSTAD<br />
Kristine...<br />
FRU LINDE lytter<br />
Hysj! Tarantellaen! Gå, gå!<br />
73
KROGSTAD<br />
Hvorfor det? Hva er det?<br />
FRU LINDE<br />
Hører du den dansen der oppe? Når den er slutt kommer de.<br />
KROGSTAD<br />
Å ja, jeg skal gå. Det er jo forgjeves. Du kjenner så klart ikke <strong>til</strong> hva jeg har satt i gang mot Nora<br />
og Torvald Helmer.<br />
FRU LINDE<br />
Jo, jeg vet det. Jeg forstår godt hvordan fortvilelsen kan drive deg. Brevet ditt ligger fortsatt i<br />
kassen.<br />
KROGSTAD<br />
Er du sikker på det?<br />
FRU LINDE<br />
Helt sikker...<br />
KROGSTAD ser forskende på henne<br />
Du vil redde venninnen din for enhver pris. Kan du ikke bare si det rett ut. Er det sånn?<br />
FRU LINDE<br />
Nils; den som en gang har solgt seg selv for andres skyld gjør det aldri om igjen.<br />
KROGSTAD<br />
Jeg vil trekke <strong>til</strong>bake brevet mitt.<br />
74
FRU LINDE<br />
Nei, nei.<br />
KROGSTAD<br />
Jeg venter her <strong>til</strong> Torvald kommer ned, jeg sier <strong>til</strong> ham at det bare er oppsigelsen min og at han<br />
ikke skal lese den.<br />
FRU LINDE<br />
Nei, du skal ikke ta <strong>til</strong>bake brevet.<br />
KROGSTAD<br />
Men si meg, var det ikke derfor du ville møte meg her?<br />
FRU LINDE<br />
Jo, i den første forskrekkelsen. Men nå ligger det et døgn i mellom, og det er utrolig hva jeg har<br />
vært vitne <strong>til</strong> her i huset. Han må få vite altsammen, det kan ikke fortsette med alle løgnene og<br />
hemmelighetene mellom de to.<br />
KROGSTAD<br />
Men én ting kan jeg iallefall gjøre, og det skal jeg gjøre med en gang...<br />
FRU LINDE lytter<br />
Skynd deg! Gå, gå! Dansen er slutt; vi er ikke trygge lenger.<br />
KROGSTAD<br />
Jeg venter på deg nede.<br />
FRU LINDE<br />
Ja, gjør det.<br />
75
KROGSTAD<br />
Jeg venter på deg. Jeg venter på deg.<br />
Han går ut gjennom ytterdøren; døren mellom kontoret og forstuen blir fortsatt stående åpen.<br />
Kristine alene.<br />
Helmers og Noras stemmer høres utenfor; en nøkkel dreies om og Helmer fører Nora nesten med<br />
makt inn i forstuen. Hun er kledt i et italiensk kostyme med et stort sort skjal over seg; han er i<br />
selskapsdrakt med en åpen sort domino utenpå.<br />
NORA ennå i døren, motstrebende.<br />
Nei, nei, nei; ikke inn her! Jeg vil opp igjen. Jeg vil ikke gå så tidlig.<br />
HELMER<br />
Men kjæreste Nora...<br />
NORA<br />
Å vær så snill, Torvald; jeg ber deg så vakkert, bare én time <strong>til</strong>!<br />
HELMER<br />
Ikke et eneste minutt, min søte Nora. Du vet at det var avtalen. Inn i stuen, ikke stå der og bli<br />
forkjølet.<br />
Han fører henne, tross hennes motstand, lempelig inn i stuen.<br />
FRU LINDE<br />
Hei.<br />
NORA<br />
Kristine!<br />
76
HELMER<br />
Er du våken?<br />
FRU LINDE<br />
Ja.<br />
NORA<br />
Har du sittet oppe og ventet?<br />
FRU LINDE<br />
Ja.<br />
HELMER tar Noras sjal av<br />
Se ordentlig på henne. Hun er sannelig verd et blikk. Er hun ikke deilig, Kristine?<br />
FRU LINDE<br />
Jo, det må jeg si...<br />
HELMER<br />
Er hun ikke utrolig deilig? Men hun er forferdelig sta, det søte lille vesenet. Hva skal vi gjøre<br />
med det? Jeg måtte nesten bruke makt for å få henne avsted. Hun danset tarantellaen, og gjorde<br />
stormende lykke. Skulle jeg liksom la henne bli igjen etterpå, og svekke virkningen? Det er viktig<br />
å avslutte med et smell, Kristine. Puh, det er varmt her inne.<br />
(kaster dominoen på en stol og åpner døren <strong>til</strong> kontoret.) (han går inn og tenner et par lys.)<br />
NORA hvisker hurtig og åndeløst<br />
Hvordan gikk det?!<br />
FRU LINDE<br />
Jeg har snakket med ham.<br />
77
NORA<br />
Og så...?<br />
FRU LINDE<br />
Nora, du må fortelle Torvald alt.<br />
NORA<br />
Jeg visste det.<br />
FRU LINDE<br />
Du har ingenting å frykte fra Nils Krogstad, men du må si det.<br />
NORA<br />
Jeg sier det ikke.<br />
FRU LINDE<br />
Da kommer brevet <strong>til</strong> å fortelle ham det.<br />
NORA<br />
Takk, Kristine. Nå vet jeg hva jeg må gjøre.<br />
HELMER kommer inn igjen.<br />
FRU LINDE<br />
Ja; da sier jeg godnatt.<br />
HELMER<br />
Hva, allerede?<br />
78
FRU LINDE<br />
Ja, godnatt, Nora. Nå må du slutte å være så sta.<br />
HELMER<br />
Vel talt, Kristine!<br />
FRU LINDE<br />
Godnatt.<br />
HELMER følger henne <strong>til</strong> døren<br />
Godnatt, godnatt. Godnatt, godnatt. (hun går; han lukker etter henne og kommer inn igjen.)<br />
Endelig. For et ufattelig kjedelig menneske.<br />
NORA<br />
Er du ikke trøtt, Torvald?<br />
HELMER<br />
Nei, ikke i det hele tatt. Tvertimot. Men du ser trøtt ut.<br />
NORA<br />
Ja, jeg er veldig trøtt. Jeg vil snart sove nå.<br />
HELMER<br />
Ser du; ser du! Det var altså riktig av meg likevel at vi ikke ble lenger.<br />
NORA<br />
Alt du gjør er riktig.<br />
HELMER kysser henne<br />
Nå snakker lerkefuglen som et menneske. Hm, det er herlig å være hjemme hos seg selv igjen; å<br />
være helt alene med deg. Å du, deilige kvinne!<br />
79
NORA<br />
Ikke se sånn på meg, Torvald!<br />
HELMER<br />
Skal jeg ikke se? På all den herlighet som er min, bare min alene, helt min.<br />
NORA<br />
Du skal ikke snakke sånn <strong>til</strong> meg i natt.<br />
HELMER<br />
Vét du, når jeg er ute med deg på fest og sånn, vét du, hvorfor jeg snakker så lite med deg, og<br />
holder meg så langt unna deg, og bare sender deg et blikk en gang iblandt, vét du, hvorfor jeg<br />
gjør det? Det er fordi jeg innbiller meg at du er min hemmelige elskerinne, og at ingen aner at det<br />
er noe mellom oss. Og så når vi skal gå, så fores<strong>til</strong>ler jeg meg at du er min unge brud, at vi<br />
nettopp kommer fra vielsen, og at jeg er alene med deg for første gang, du, din skjelvende<br />
deilighet. Hele denne kvelden har jeg bare lengtet etter deg. Da jeg så deg danse, blodet mitt<br />
kokte, jeg holdt det ikke ut lenger, det var derfor jeg tok deg med ned hit så tidlig...<br />
NORA<br />
Jeg vil ikke.<br />
HELMER<br />
Hva betyr det? Du leker kanskje spøkefugl med meg, lille Nora. Vil? Vil? Er ikke jeg mannen<br />
din...?<br />
Det banker på ytterdøren.<br />
NORA farer sammen<br />
Hørte du...?<br />
80
HELMER<br />
Hvem er det?<br />
DOKTOR RANK utenfor<br />
Det er meg. Kan jeg komme inn et øyeblikk?<br />
HELMER<br />
Å, hva vil han da? (høyt.) Vent litt. (går og lukker opp.) Så snilt at du aldri kan gå forbi døren<br />
vår.<br />
RANK<br />
Jeg syntes jeg hørte stemmen din, og så ville jeg uansett gjerne titte innom. (lar øyet streife flyktig<br />
omkring.) Dere har det lunt og hyggelig dere.<br />
HELMER<br />
Det så ut som om du hygget deg ganske godt der oppe du også.<br />
RANK<br />
Fortreffelig. Hvorfor skulle jeg ikke det? Hvorfor skal man ikke ta med seg alt her i verden?<br />
Iallefall så mye som man kan, så lenge som man kan. Vinen var fortreffelig.<br />
HELMER<br />
Særlig champagnen.<br />
RANK<br />
La du også merke <strong>til</strong> den? Det er nesten utrolig hvor mye jeg greide å helle i meg. Men hvorfor<br />
skal man ikke kunne ta seg en glad aften etter en vel anvendt dag?<br />
NORA<br />
Rank, skulle ikke du gå gjennom en vitenskapelig undersøkelse i dag?<br />
81
RANK<br />
Ja nettopp.<br />
HELMER<br />
Se, se; lille Nora snakker om videnskapelige undersøkelser!<br />
NORA<br />
Kan jeg gratulere deg med resultatet?<br />
RANK<br />
Absolutt.<br />
NORA<br />
Det gikk bra altså?<br />
RANK<br />
Det beste som kunne skjedd både for legen og pasienten. Visshet.<br />
NORA hurtig og forskende.<br />
Visshet?<br />
RANK<br />
Full visshet. Så skulle jeg da ikke fortjene å ta meg en fest etter det?<br />
NORA<br />
Jo, det skulle du.<br />
HELMER<br />
Enig; bare du ikke kommer <strong>til</strong> å få svi for det imorgen.<br />
82
RANK<br />
Man får jo ikke noe gratis her i livet.<br />
NORA<br />
Du er visst veldig glad i kostymefester? Hva skal du og jeg være neste gang?<br />
RANK<br />
Vi to? Jo, det skal jeg si deg. Du skal være lykkebarn...<br />
HELMER<br />
Ja, men prøv å finne et kostyme som kan ut<strong>trykk</strong>e det.<br />
RANK<br />
La kona di komme som hun er.<br />
HELMER<br />
Treffende sagt. Men vet du hva du skal være?<br />
RANK<br />
Jo, min kjære venn, det vet jeg veldig godt.<br />
HELMER<br />
Nå?<br />
RANK<br />
På neste kostymefest skal jeg være usynlig.<br />
HELMER<br />
Det var et pussig innfall.<br />
83
RANK<br />
Det finnes en stor svart hatt; har du ikke hørt om usynlighetshatten? Man tar den på seg, også er<br />
det ingen som kan se en.<br />
HELMER med et undertrykt smil<br />
Nei, det har du rett i.<br />
RANK<br />
Men jeg glemmer jo hva det var jeg kom for. Torvald, gi meg en sigar, en av de mørke<br />
Havannaene.<br />
HELMER<br />
Med største fornøyelse.<br />
Han byr frem etuiet.<br />
RANK tar en og skjærer spissen av.<br />
Takk.<br />
NORA stryker en voksstikke av.<br />
La meg tenne den for deg.<br />
RANK<br />
Takk for det. (hun holder stikken for ham; han tenner.) Og så: farvel!<br />
HELMER<br />
Farvel, farvel, kjære venn!<br />
NORA<br />
Sov godt.<br />
84
RANK<br />
Takk for det ønsket.<br />
NORA<br />
Ønsk meg det samme.<br />
RANK<br />
Deg? Nå ja hvis du vil. Sov godt. Og takk for ilden.<br />
Han nikker <strong>til</strong> dem begge og går.<br />
HELMER<br />
Han hadde drukket mengder/ for mye.<br />
NORA åndsfraværende.<br />
Kanskje det.<br />
Helmer tar sitt nøkkelknippe opp av lommen og går ut i forstuen.<br />
NORA<br />
Torvald? Hva skal du?<br />
HELMER<br />
Jeg må tømme brevkassen; den er helt full. De er ikke plass <strong>til</strong> avisene i morgen tidlig.<br />
NORA<br />
Skal du jobbe i natt?<br />
HELMER<br />
Det vét du jo at jeg ikke vil. (med brevene i hånden). Se her. Det har hopet seg opp. (blar<br />
gjennom) Hva er dette for noe?<br />
85
NORA<br />
Hva?<br />
HELMER<br />
Rank sitt visittkort. Med et sort kors på. For et uhyggelig påfunn. Det er jo nesten som om han<br />
melder at han skal dø.<br />
NORA<br />
Det gjør han også.<br />
HELMER<br />
Hva? Har han sagt noe?<br />
NORA<br />
Ja. Når det kortet kommer, så har han tatt avskjed med oss. Han vil lukke seg inne og dø.<br />
HELMER<br />
Min stakkars venn. Jeg visste jo at jeg ikke skulle få beholde ham lenge. Men så snart... Jeg kan<br />
ikke tenke meg at han skal bli borte. Alle lidelsene og ensomheten hans ga liksom en skyet<br />
bakgrunn for vår lykke. Nå er det bare oss. Å, du min elskede, jeg synes ikke, jeg kan holde deg<br />
fast nok. Vét du hva, mange ganger skulle jeg ønske at du var truet av en stor fare, sånn at jeg<br />
kunne sette liv og blod og alt, alt, på spill, for din skyld.<br />
NORA river seg løs og sier sterkt og besluttet<br />
Nå skal du lese brevene dine.<br />
HELMER<br />
Nei, nei; ikke i natt. Jeg vil være hos deg, min elskede.<br />
86
NORA<br />
Les.<br />
Helmer åpner brevet fra Krogstad og leser.<br />
NORA<br />
Farvel Torvald. Farvel…<br />
HELMER<br />
Nora! Vét du hva det står her?<br />
NORA<br />
Ja, jeg vét det. Du skal ikke redde meg, Torvald.<br />
HELMER<br />
Er det sant, det han skriver? Nei, nei; det er jo umulig, det kan ikke være sant.<br />
NORA<br />
Det er sant. Jeg har elsket deg over alt i verden.<br />
HELMER<br />
Å, kom ikke her med tåpelige unnskyldninger. Hva er det du har holdt på med?<br />
NORA<br />
Du skal ikke ta på deg skylden.<br />
HELMER<br />
Ikke spill. Forstår du hva du har gjort? Svar meg! Forstår du det?<br />
NORA<br />
Jeg begynner å forstå det.<br />
87
HELMER<br />
I åtte år! Fy, fy!<br />
NORA tier<br />
HELMER<br />
Jeg burde ha skjønt at noe sånt ville skje. Jeg burde ha forutsett det. Du har arvet faren din sin<br />
lettsindighet! Ti s<strong>til</strong>le! Er det sånn du lønner meg.<br />
NORA<br />
Ja, sånn.<br />
HELMER<br />
Du har ødelagt hele fremtiden min. Min skjebne er i hendene på et samvittighetsløst menneske<br />
som kan gjøre hva han vil med meg, forlange hva som helst, by og befale over meg akkurat som<br />
han vil og jeg kan ikke mukke. Og så forsmedelig å gå <strong>til</strong> grunne på grunn av en lettsindig<br />
kvinne!<br />
NORA<br />
Når jeg er ute av verden så er du fri.<br />
HELMER<br />
Å, ikke gjør deg <strong>til</strong>. Hvilken nytte skulle det ha for meg at du var ute av verden, som du sier?<br />
Ingen nytte. Han kan gjøre saken kjent likevel, og gjør han det så kommer jeg <strong>til</strong> å bli mistenkt<br />
for å ha visst om det du har gjort. Folk vil kanskje tro at det er jeg som står bak, at det er jeg som<br />
har presset deg! Og alt dette kan jeg takke deg for, deg, som jeg har båret på hendene gjennom<br />
hele vårt ekteskap. Skjønner du hva du har gjort mot meg?<br />
NORA<br />
Ja.<br />
88
HELMER<br />
Jeg må <strong>til</strong>fredss<strong>til</strong>le ham på en eller annen måte. Saken må dysses ned for enhver pris. Og hva<br />
deg og meg angår, så må det se ut som om alt er akkurat som før. Men det er bare sett utenfra<br />
naturligvis. Du blir fortsatt i huset, selvfølgelig. Men du kan ikke oppdra barna. Det tør jeg ikke.<br />
Heretter kan vi ikke lenger tenke på lykke, fra nå av gjelder det bare å redde restene, stumpene,<br />
skinnet.<br />
Det ringer på entréklokken.<br />
HELMER farer sammen<br />
Hva er det? Fjern deg, Nora! Si at du er syk.<br />
Helmer går ut og åpner døren. Inn igjen.<br />
HELMER<br />
<strong>Et</strong> brev <strong>til</strong> deg. Det er fra Krogstad. Du får det ikke; jeg vil lese det selv.<br />
HELMER bryter brevet ilsomt; leser noen linjer i gjennom; ser på et papir som er innlagt; et<br />
gledesskrik):<br />
Nora!<br />
NORA ser spørrende på ham.<br />
HELMER<br />
Nora! Nei; jeg må lese det en gang <strong>til</strong>. Jo, jo. Jeg er frelst! Nora, jeg er frelst! Vi er frelste begge<br />
to. Han sender deg gjeldsbeviset <strong>til</strong>bake. Han skriver at han angrer, at det har skjedd en<br />
forandring i livet hans... det kan jo være det samme, hva han skriver. Vi er reddet, Nora! Ingen<br />
kan gøre deg noe. Det skal ikke være annet enn en drøm alt sammen. (river beviset og begge<br />
brevene istykker, kaster det hele i ovnen og ser på det mens det brenner.) Se så; nå finnes det ikke<br />
lenger. Han skrev at du, helt siden julaften... å det må ha vært tre forferdelige dager for deg, Nora.<br />
89
Nei, vi gidder ikke å tenke på alt det fæle. Vi jubler isteden, og gjentar: det er over! Det er over!<br />
Hør på meg da, det ser ikke ut som om du fatter det: det er over! Tror du at jeg ikke har <strong>til</strong>gitt<br />
deg? Men det har jeg, jeg sverger. Jeg har <strong>til</strong>gitt deg. Jeg vet jo at du gjorde det av kjærlighet <strong>til</strong><br />
meg.<br />
NORA<br />
Det er sant.<br />
HELMER<br />
Du har elsket meg slik en kvinne bør elske sin mann. Du hadde bare ikke innsikt nok. Men tror<br />
du at jeg er mindre glad i deg fordi du ikke skjønner hva som er lurt å gjøre på egen hånd? Nei,<br />
nei, bare støtt deg <strong>til</strong> meg, jeg skal hjelpe deg. Du skal ikke tenke på det jeg så i den første<br />
forskrekkelsen, da jeg trodde alt skulle rase sammen over meg. Jeg har <strong>til</strong>gitt deg Nora, jeg<br />
sverger på at jeg har <strong>til</strong>gitt deg.<br />
NORA<br />
Takk for <strong>til</strong>givelsen.<br />
Hun går ut gjennom døren <strong>til</strong> høyre.<br />
HELMER<br />
Hva skal du?<br />
NORA innenfor<br />
Kaste kostymet (masken).<br />
HELMER ved den åpne døren<br />
Ja, gjør det; prøv å roe deg, min lille forskremte sangfugl. Hvil deg trygt ut du; jeg har brede<br />
vinger <strong>til</strong> å dekke deg med. Jeg skal holde deg som en jaget due jeg har reddet uskadet ut av<br />
haukens klør; jeg skal nok bringe det stakkers klappende hjertet ditt <strong>til</strong> ro. Imorgen vil alt se<br />
ganske annerledes ut; snart vil alt være akkurat som før; Hvordan kan du tro det skulle kunne<br />
90
falle meg inn å ville støte deg unna, eller bebreide deg for noe? Du skal vite at for en mann er det<br />
ubeskrivelig <strong>til</strong>fredss<strong>til</strong>lende å <strong>til</strong>gi sin kone, hun blir liksom både kona hans og barnet hans på en<br />
gang. Å, du kjenner ikke en virkelig manns hjertelag, Nora. Det er ubeskrivelig <strong>til</strong>fredss<strong>til</strong>lende<br />
for en mann med en hjelpeløs kvinne. Sånn skal du være for meg fra nå av, du rådville, hjelpeløse<br />
vesen. Ikke engst deg for noenting, Nora, bare vær ærlig mot meg, så... hva er det? Kler du på<br />
deg?<br />
NORA i sin hverdagskjole<br />
Ja, jeg kler på meg.<br />
HELMER<br />
Men hvorfor, så sent...?<br />
NORA<br />
Jeg sover ikke her i natt.<br />
HELMER<br />
Men, kjære Nora...<br />
NORA<br />
Sett deg her, Torvald; vi har mye å snakke om.<br />
HELMER<br />
Nora, hva er dette her?<br />
NORA<br />
Sett deg ned.<br />
HELMER setter seg ved bordet like overfor henne<br />
Du skremmer meg, Nora. Og jeg forstår deg ikke.<br />
91
NORA<br />
Nei, det er nettopp det. Du forstår meg ikke. Og jeg har heller aldri forstått deg, før i kveld. Nei,<br />
du skal ikke avbryte meg. Du skal bare høre på, hva jeg sier.<br />
HELMER<br />
Hva mener du?<br />
NORA etter en kort taushet<br />
Er det ikke noe du synes er påfallende, nå som vi sitter her?<br />
HELMER<br />
Hva skulle det være?<br />
NORA<br />
Nå har vi vært gift i åtte år. Det er første gang vi to, du og jeg, mann og kone, snakker alvorlig<br />
sammen?<br />
HELMER<br />
Alvorlig? Hva mener du med det?<br />
NORA<br />
Helt fra starten av så har vi aldri vekslet et alvorlig ord om alvorlige ting. Vi har aldri sittet<br />
sammen i alvor for å komme <strong>til</strong> bunns i noe.<br />
HELMER<br />
Ville det være noe for deg da?<br />
NORA<br />
Du har aldri forstått meg. Det er gjort urett imot meg, Torvald. Først av pappa og så av deg.<br />
92
HELMER<br />
Hva! Av oss to, av oss to?<br />
NORA<br />
Da jeg bodde hjemme hos pappa, så fortalte han meg alle meningene sine, og så tok jeg over de<br />
samme meningene; og hvis jeg ikke var enig med ham, så skjulte jeg det. Han kalte meg<br />
dukkebarnet sitt, og han lekte med meg som jeg lekte med dukker. Og da han gav meg over <strong>til</strong><br />
deg...<br />
HELMER<br />
Hva er det for ut<strong>trykk</strong> du bruker?<br />
NORA uforstyrret<br />
Jeg mener, etterhvert gikk jeg fra pappas hender og over i dine. Jeg har levd av å gjøre kunster<br />
for deg. Men det var jo sånn du ville ha det. Du og pappa har gjort stor synd mot meg. Det er<br />
deres skyld at det aldri ble noe av meg.<br />
HELMER<br />
Nora, så urimelig du er! Har du ikke vært lykkelig?<br />
NORA<br />
Nei, aldri. Jeg trodde det; men jeg har aldri vært det.<br />
HELMER<br />
Ikke... ikke lykkelig!<br />
NORA<br />
Nei; bare lystig. Og du har alltid vært så snill mot meg. Men hjemmet vårt har ikke vært annet<br />
enn en lekestue. Det har vært vårt ekteskap, Torvald.<br />
93
HELMER<br />
Der er noe sant i det du sier, så overdrevet det enn er. Men fra nå av skal det bli annerledes.<br />
Lekens tid er forbi.<br />
NORA<br />
Ja det er riktig. Men det kan du ikke hjelpe meg med. Det må jeg være alene om. Og derfor reiser<br />
jeg fra deg.<br />
HELMER<br />
Hva var det du sa?<br />
NORA<br />
Jeg må stå alene hvis jeg skal finne ut av meg selv. Jeg går nå. Jeg kan sikkert være hos Kristine<br />
i natt.<br />
HELMER<br />
Er du blitt helt gal! Du får ikke lov! Jeg nekter deg!<br />
NORA<br />
Det nytter det ikke å nekte meg noe lenger.<br />
HELMER<br />
Dette er helt vanvittig! Forlate hjemmet ditt, mannen din og barna dine!<br />
NORA<br />
Jeg er ikke skikket <strong>til</strong> å oppdra barn.<br />
HELMER<br />
Nora!<br />
94
NORA<br />
Sa du det ikke selv for en stund siden?<br />
HELMER<br />
I sinne. Du kan ikke bry deg om det?<br />
NORA<br />
Jo; du hadde rett. Jeg klarer ikke oppgaven. Først må jeg oppdra meg selv.<br />
HELMER<br />
Du svikter pliktene dine.<br />
NORA<br />
Hva regner du som pliktene mine?<br />
HELMER<br />
Og det skal jeg måtte fortelle deg! Har du ikke plikter ovenfor barna dine?<br />
NORA<br />
Jeg har andre plikter.<br />
HELMER<br />
Det har du ikke. Hvilke plikter skulle det være.<br />
NORA<br />
Plikt ovenfor meg selv.<br />
HELMER<br />
Du er mor.<br />
95
NORA<br />
Jeg er menneske. Eller iallefall skal jeg prøve å bli det.<br />
HELMER<br />
Har du ikke samvittighet? Moralsk følelse? Svar! Har du ikke?<br />
NORA<br />
Det er ikke godt å svare på det. Jeg vet bare at jeg har en helt annen mening enn deg om sånne<br />
ting. Jeg hører at lovene er annerledes enn jeg trodde, men at de lovene skal være riktige, det kan<br />
jeg umulig få inn i hodet.<br />
HELMER<br />
Du snakker som et barn. Du forstår ikke samfunnet du lever i.<br />
NORA<br />
Nei, det gjør jeg ikke.<br />
HELMER<br />
Du er syk, Nora; du har feber.<br />
NORA<br />
Jeg har aldri følt meg så klar og sikker som i natt.<br />
HELMER<br />
Og klar og sikker forlater du mannen din og barna dine.<br />
NORA<br />
Ja; det gjør jeg.<br />
HELMER<br />
Da er det bare én mulig forklaring. Du elsker meg ikke lenger.<br />
96
NORA<br />
Nei, det er nettopp det.<br />
HELMER<br />
Nora!<br />
NORA<br />
Jeg er lei for det, Torvald; for du har alltid vært snill mot meg. Men jeg kan ikke noe for det. Jeg<br />
elsker deg ikke lenger.<br />
HELMER<br />
Er dette også en klar og sikker overbevisning?<br />
NORA<br />
Ja, helt klar og sikker.<br />
HELMER<br />
Og kan du kanskje også fortelle meg hvordan jeg har mistet kjærligheten din <strong>til</strong> meg?<br />
NORA<br />
Det kan jeg godt. Det var i kveld, da jeg så at du ikke var den mannen jeg trodde du var.<br />
HELMER<br />
Jeg forstår deg ikke.<br />
NORA<br />
Da Nils Krogstads brev lå der ute slo det meg aldri at du ville bøye deg for ham. Jeg var sikker på<br />
at du ville si <strong>til</strong> ham: gjør saken kjent for hele verden. Og så, når det hadde skjedd...<br />
97
HELMER<br />
Ja hva så? Når jeg hadde sendt min egen kone rett ut i skam og skjenselen...!<br />
NORA<br />
Når det hadde skjedd, så var jeg sikker på at du ville stå fram og ta på deg skylden.<br />
HELMER<br />
Nora...!<br />
NORA<br />
Du mener at jeg ikke ville ha tatt imot et sånt offer fra deg? Nei, det har du rett i. Og det var for å<br />
hindre det, at jeg ville ta livet mitt. Men da sjokket ditt hadde gått over – ikke sjokket over hva<br />
som truet meg, men sjokket over hva som truet deg – da var det akkurat som om ingenting hadde<br />
hendt. Jeg var akkurat den samme for deg, din lille sanglerke, din dukke, som du fra nå av skulle<br />
være enda mer forsiktig med enn før, siden den var så skjør og skrøpelig. Det var da det gikk opp<br />
for meg at jeg har levd her sammen med en fremmed mann og har fått tre barn...<br />
HELMER<br />
Jeg ser det; jeg ser det. Det er kommet en avgrunn i mellom oss. Å, men, Nora, kan vi ikke prøve<br />
å fylle den?<br />
NORA<br />
Sånn som jeg er nå så kan jeg ikke være kone for deg.<br />
HELMER<br />
Jeg har kraft <strong>til</strong> å forandre meg.<br />
NORA<br />
Kanskje, hvis dukken din bliver tatt fra deg.<br />
98
HELMER<br />
Nora, Nora, ikke nå! Vent <strong>til</strong> i morgen.<br />
NORA tar på seg kåpen<br />
Jeg kan ikke overnatte hos en fremmed mann. Jeg vil ikke se barna. Jeg kan ikke være mamma<br />
for dem sånn som jeg er nå.<br />
HELMER<br />
Men en gang, Nora, en gang...?<br />
NORA<br />
Hvordan kan jeg vite det? Hør, når jeg går fra deg så løser jeg deg fra alle forpliktelser mot meg.<br />
Du skal ikke føle deg bundet av noe, og det vil ikke jeg være heller. Det må være full frihet på<br />
begge sider. Her er ringen din. Gi meg min?<br />
HELMER<br />
Her er den.<br />
NORA<br />
Nå er det altså slutt. Her er nøklene. Kristine kommer sikkert i morgen for å hente tingene mine.<br />
HELMER<br />
Kan jeg kontakte deg, Nora? Hjelpe deg, hvis du skulle trenge det.<br />
NORA<br />
Nei. Jeg tar ikke i mot noe fra fremmede.<br />
HELMER<br />
Kan jeg aldri bli annet enn en fremmed for deg?<br />
99
NORA<br />
Da måtte det vidunderligste skje...<br />
HELMER<br />
Fortell meg hva det vidunderligste er!<br />
NORA<br />
Da måtte både du og jeg forandre oss så mye at... Jeg tror ikke på noe vidunderlig lenger.<br />
HELMER<br />
Forandre oss så mye at...?<br />
NORA<br />
At et samliv mellom oss to kunne bli et ekteskap.<br />
Nora går.<br />
100
Change language