Manus til trykk Tolvskillingen - NTNU

Månen lyste nok til langt på natt,
båten venta sikkert mellom busk og kratt,
men man lar det bli med det.
Ja, da kan man ikke bare gi seg hen,
Ja, da må man være kald og hard.
Ja, da kunne det meste hende.
Akk ja, da fins det bare: Nei!
Så var det en dag, og den dagen var blå,
da kom én, han sa ikke et ord,
og han hengte bare hatten på knaggen jeg har på rommet,
og jeg glemte alle råd fra min mor.
Han hadde ikke penger nok,
Var ikke stilig,
og hans søndagskrage var heller ikke ren.
Han hadde ikke lært seg å te seg for en dame, så
til ham sa jeg ikke nei.
For da holdt jeg ikke hodet høyt
og fikk ikke gå i fred.
Det var månelyst til langt på natt,
og der venta båten mellom busk og kratt,
og det kunne ikke bli med det.
Ja, da må man ganske enkelt gi seg hen,
Ja, da kan man ikke være kald og hard.
Ja, da lar man det meste hende.
Da kan man ikke svare nei!
46