Manus til trykk Tolvskillingen - NTNU
Manus til trykk Tolvskillingen - NTNU
Manus til trykk Tolvskillingen - NTNU
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
FORSPILL<br />
SANGEN OM MACKIE KNIVEN<br />
MARKED I SOHO<br />
(Tiggerne tigger, tyvene stjeler, horene horer.<br />
Se på haien, han har tenner,<br />
som han gjerne smiler med,<br />
En gatesanger synger en gatesang.)<br />
og Macheath, han har en kniv, men<br />
kniven får man aldri se.<br />
See the shark, how red his fins are<br />
As he slashes at his prey<br />
Mac the Knife wears white kid gloves<br />
Which gives the minimum away<br />
På en skjønn og skyfri søndag<br />
lå en død mann bortpå Strand.<br />
Og en skygge glir rundt hjørnet,<br />
Mackie Kniven, var det han?<br />
Og Schmul Meier har forsvunnet,<br />
som så mang en holden mann.<br />
Mynten hans har Mackie Kniven,<br />
men bevis det, den som kan.<br />
1
Jenny Towler, hu ble funnet<br />
i en blodpøl bak en sving.<br />
På ei kai går Mackie Kniven<br />
og han aner ingenting.<br />
Og den store brannen i Soho,<br />
sju små barn og bestefar<br />
Skjult i mengden Mackie Kniven, men<br />
ingen spørsmål - ingen svar.<br />
Og den mindreårige enka<br />
som var kjent på mange vis,<br />
våkna opp og var blitt skjenda.<br />
Mackie, si oss nå din pris?<br />
(Latter blant horene. Ut av flokken kommer en mann som går raskt<br />
over hele plassen og ut.)<br />
JENNY<br />
Det var Mackie Kniven!<br />
2
1. AKT<br />
FOR Å MØTE EN TILTAGENDE HJERTELØSHET BLANT<br />
MENNESKENE, HAR FORRETNINGSMANNEN J. PEACHUM<br />
ETABLERT EN VIRKSOMHET, SOM KAN FORSYNE DE<br />
ALLER MEST UNDERPRIVILIGERTE MED ET YTRE SOM<br />
APPELLERER TIL DE STADIG MER FORHERDEDE<br />
HJERTER.<br />
SCENE 1<br />
JONATHAN JEREMIAH PEACHUMS TIGGERGARDEROBE<br />
PEACHUMS MORGENANDAKT<br />
Våkn opp, råtne kristensjel,<br />
ta fatt på det syndige livet,<br />
slå trøstig din neste i hjel,<br />
Vårherre vil lønnen deg give.<br />
Så selg kun din broder, banditt!<br />
Forsak óg din hustru, barbar!<br />
Den Herre du tror du er kvitt,<br />
på Dommedag gir han deg svar.<br />
3
PEACHUM<br />
Det må skje noe nytt. Bransjen min sliter i motbakke, for bransjen<br />
min er å vekke den menneskelige medlidenheten. Det finnes noen få<br />
ting som kan ryste menneskene, noen få ting. Men problemet er, at<br />
når de brukes flere ganger, så virker de ikke lenger. For<br />
menneskene har den forferdelige egenskapen at de kan gjøre seg<br />
følelsesløse, hvis de finner det for godt. Det er for eksempel sånn, at<br />
første gang en mann får se en annen mann på et gatehjørne med<br />
bare en armstump igjen, da blir han så forskremt at han gir ham 10<br />
pence. Men neste gang gir han bare fem pence, og hvis han får se<br />
ham for tredje gang, leverer han fyren kaldblodig over <strong>til</strong> politiet.<br />
På samme måten er det med de åndelige hjelpemidlene.<br />
(En stor tavle med: "DET ER SALIGERE AT GIVE ENN AT TAGE"<br />
blir trukket inn.)<br />
Hva hjelper det med de vakreste og mest inntrengende ordspråk,<br />
malt på de mest innbydende tavler, når de blir så fort oppbrukt? I<br />
Bibelen er det fire, fem ordspråk som kan røre hjertene - og når de<br />
er brukt opp, da står man der. Ta nå dette: GIV, SÅ SKAL EDER<br />
GIVES. Det har knapt hengt her i tre uker, og det er utbrukt.. Det<br />
trengs nye <strong>til</strong>bud hele tida. Og så får man ty <strong>til</strong> Bibelen igjen, men<br />
hvor ofte lar det seg gjenta?<br />
(Det banker. Peachum åpner, og en ung mann ved navn Filch<br />
kommer inn.)<br />
4
FILCH<br />
Peachum & Co?<br />
PEACHUM<br />
Peachum.<br />
FILCH<br />
E du innehaver av firmaet TIGGERENS VENN? Æ e blidd henvist<br />
tel dæ. Bibelsteda, ja! Det va nåkka ainna. Det e jo en kapital! En<br />
sånn som mæ, kor han skal få idean fra? Uten boklig lærdom, korsn<br />
skal man få butikken tel å blomstre?<br />
PEACHUM<br />
Hva var navnet?<br />
FILCH<br />
Du skjønne det, Peachum, at helt ifra barndommen e æ blidd<br />
førrføllt av uløkke. Æ e fødd i et deilig og solrikt land, men<br />
skjebnen hadde andre planer for mæ. Full av håp om et bedre liv<br />
dro æ hit. Og siden har jeg lidd av alle tenkelige plaga som is og<br />
tåke kan forsårsake.<br />
PEACHUM<br />
Og her ser jeg deg som et vrak på åpent hav osv. Kan dette vraket<br />
fortelle meg hva for et distrikt han bruker å ramse opp dette<br />
barnerimet i?<br />
5
FILCH<br />
Ja, du skjønne det, Peachum, at det skjedde en litt pinlig episode i<br />
går, i Highland Street. Æ sto der på hjørnet, s<strong>til</strong>le og uløkkelig, med<br />
hatten i handa, ante fred og ingen fare...<br />
PEACHUM (blar i en notisbok)<br />
Highland Steet ja, det stemmer. Du er den gnomen som Honey og<br />
Sam plukka opp i går. Du tok deg den friheten å antaste<br />
forbipasserende i distrikt nummer 10. Vi nøyde oss med litt juling,<br />
for vi antok at du var på en liten bærtur. Men hvis vi får se deg en<br />
gang <strong>til</strong>, da bruker vi sag, forstår du? Altså: Lisens blir bare gitt <strong>til</strong><br />
profesjonelle. (Viser forretningsmessig en byplan)<br />
London er delt inn i 14 distrikt. Alle som har tenkt å drive med<br />
tiggerhåndverket i ett av dem, må ha lisens fra Jonathan Jeremiah<br />
Peachum & Co.<br />
FILCH<br />
Herr Peachum, det e bare nån shilling som står meilla mæ og total<br />
ruin. Det må skje nåkka. Med to shilling i lomma....<br />
PEACHUM<br />
20 shilling.<br />
FILCH<br />
Ti.<br />
PEACHUM<br />
Og 50% med ukentlig avregning. Med utrustning 70%. Navn?<br />
6
FILCH<br />
Charles Filch.<br />
PEACHUM roper<br />
Fru Peachum! (Fru Peachum kommer) Dette er Filch. Nummer 314.<br />
Distrikt Baker Street. Jeg skriver han inn selv. De vil ha fast<br />
ansettelse nå, det er klart, like før kroningsfesten - første gang på en<br />
menneskealder at det er sjanser for litt inntjening. Utrustning C!<br />
(Han trekker forhenget fra en uts<strong>til</strong>lingsmonter som inneholder fem<br />
voksdukker.)<br />
FILCH<br />
Ka det der e førr nåkka?<br />
PEACHUM<br />
Det er de fem grunntypene av elendighet, som egner seg <strong>til</strong> å røre<br />
det menneskelige hjertet. Synet av disse typene hensetter mennesket<br />
i en unaturlig <strong>til</strong>stand, der det er villig <strong>til</strong> å gi bort penger.<br />
Utrustning A: Offer for økningen i veitrafikken. Den muntre<br />
lamme, bestandig i godt humør, (han spiller ham) Stadig sorglaus,<br />
skjerpes med en armstump.<br />
Utrustning B: Offer for krigskunsten. Den ubehagelige og<br />
skjelvende krøplingen, sjenerer dem som går forbi, vekker kvalme<br />
hos klientellet. (Han spiller ham) Mildnes med tapperhetsmedaljer.<br />
Utrustning C: Offer for den industrielle ekspansjonen. Det er den<br />
jammerlige blinde, eller tiggerkunstens høydepunkt.<br />
7
(Han spiller ham, mens han vakler mot Filch. Når han støter borti<br />
ham, skriker denne forferdet opp. Peachum stopper straks, mønstrer<br />
den andre forbauset, og brøler plutselig:)<br />
(PEACHUM forts.)<br />
Han har medlidenhet! Du blir aldri i livet tigger! Det der duger<br />
toppen som forbipasserende. Altså utrustning D! Celia, nå har du<br />
drukket igjen! (<strong>til</strong> Filch) Kle av deg og få på deg det her, men hold<br />
det i stand!<br />
FILCH<br />
Ka som skjer med tingan mine?<br />
PEACHUM<br />
Tilhører firmaet. Utrustning E: Ung mann som har sett bedre dager<br />
- henholdsvis: som det ikke blei sunget for ved vogga.<br />
FILCH<br />
E dem ikkje litt skjetten? (Peachum stirrer gjennomborende på<br />
ham) Unnskyld, æ ber om førrlatelse.<br />
FRU PEACHUM<br />
Få av deg lørven nå, småen. Jeg står ikke og holder buksa di <strong>til</strong><br />
kroningen er over.<br />
FILCH (plutselig heftig)<br />
Men støvlan tar æ ikkje av mæ! Ikkje på vilkår. Da får det heller<br />
8
være. Dem e det einaste æ har igjen etter den stakkars mor mi, og<br />
aldri i livet om æ søkk så djupt...<br />
FRU PEACHUM<br />
Ikke prat tøv. Jeg vet at du er skitten på føttene.<br />
FILCH<br />
Kor æ skal få vaska føttern da? Medt på vinteren?<br />
(Fru Peachum fører ham bak et forheng, så setter hun seg på<br />
venstre side og stryker stearin inn i et kostyme.)<br />
PEACHUM<br />
Hvor er dattra di?<br />
FRU PEACHUM<br />
Polly? På rommet sitt.<br />
PEACHUM<br />
Var den fyren her i går igjen? Han som bestandig kommer når jeg er<br />
borte?<br />
FRU PEACHUM<br />
Ikke vær så mistroisk, Jonathan. Du finner ikke en finere<br />
gentleman, og Capt'n har et godt øye <strong>til</strong> vår Polly.<br />
PEACHUM<br />
Så.<br />
9
FRU PEACHUM<br />
Og Polly syns godt om han og.<br />
PEACHUM<br />
Celia, du slår rundt deg med datteren din som om jeg var millionær!<br />
Hun skal vel giftes bort? Trur du sjappa vår hadde klart seg en uke<br />
<strong>til</strong>, hvis det pakket av en kundekrets bare hadde dine bein å se på?<br />
En svigersønn! Han hadde slått kloa i oss med en gang. Sånn som<br />
han ville ha oss! Tror du at datteren din er flinkere <strong>til</strong> å holde kjeft i<br />
senga enn du?<br />
FRU PEACHUM<br />
Du har noen nydelige tanker om datteren din.<br />
PEACHUM<br />
De verste. De aller verste. Hun er kåt som ei kvige.<br />
FRU PEACHUM<br />
Det har hun i alle fall ikke etter deg.<br />
PEACHUM<br />
Gifte seg! Jeg skal banke giftetankene ut av henne. Hva heter han<br />
da, den kjekkasen?<br />
FRU PEACHUM<br />
De kaller han bare for Capt'n.<br />
10
PEACHUM<br />
Så, dere har ikke spurt om navnet hans engang? Interessant!<br />
FRU PEACHUM<br />
Vi kan vel ikke være så taktløse at vi spør etter dåpsattesten, når<br />
han er så fornem. Han har aldri tatt i verken datteren din eller meg<br />
med annet enn hansker.<br />
PEACHUM<br />
Hansker!<br />
FRU PEACHUM<br />
Han har nemlig hansker på seg bestandig, og de er bestandig hvite.<br />
PEACHUM<br />
Så, hvite hansker og stokk med elfenbenshåndtak og gamasjer og<br />
lakksko og et vinnende vesen og et arr på …<br />
FRU PEACHUM<br />
På halsen. Du kjenner alle jo?<br />
(Filch kryper fram.)<br />
FILCH<br />
Peachum, æ kunne ikkje få nån flere tips? Æ har bestandig likt å<br />
arbeide etter et system, og ikkje bare stå der og lire av mæ ka som<br />
helst.<br />
11
FRU PEACHUM<br />
Et system må man ha.<br />
PEACHUM<br />
Han skal være idiot. Du kommer hit klokka seks i kveld, så skal du<br />
få med deg det nødvendigste. Ut med deg!<br />
FILCH<br />
Takk, herr Peachum, tusen takk.<br />
(Ut.)<br />
PEACHUM<br />
Og nå skal jeg fortelle deg hvem den pertentlige hanskefyren er -<br />
Mackie Kniven!<br />
(Han løper opp trappen <strong>til</strong> Pollys soveværelse.)<br />
FRU PEACHUM<br />
For Guds skyld! Mackie Kniven! Polly! Hva er det med Polly?<br />
(Peachum kommer langsomt <strong>til</strong>bake.)<br />
PEACHUM<br />
Polly? Polly har ikke vært hjemme i natt. Senga er ikke rørt.<br />
FRU PEACHUM<br />
Da har hun spist middag med ullhandler'n. Helt sikkert, Jonathan!<br />
12
PEACHUM<br />
Ja, Gud gi det var ullhandler'n!<br />
(Herr og fru Peachum kommer foran forhenget og synger.<br />
Sangbelysning: Gyldent lys. Orkestret belyses, på en stang senkes<br />
tre lamper ned, og på tavlene står:)<br />
PEACHUM<br />
Heller enn<br />
Heller enn<br />
HELLER ENN-SANGEN<br />
sove i sin varme seng og være snill<br />
møter de menn<br />
møter de menn<br />
Som om ikke vi har stekt dem pølser nok og mere <strong>til</strong>.<br />
FRU PEACHUM<br />
Det er den der mån' over Soho.<br />
Og ”elskede, kjenn hvor hjertet mitt banker!” – for noe tull!<br />
og den der "hvor enn du går, så vil jeg følge deg, Johnny."<br />
Når forelskelsen tar dem og mån' er full.<br />
PEACHUM<br />
Heller enn<br />
heller enn<br />
være hjemme og få noe vettig gjort,<br />
13
møter de menn<br />
møter de menn<br />
og kreperer sjølsagt fort i skitt og lort.<br />
BEGGE<br />
Hva nytter da mån' over Soho?<br />
Og ”elskede kjenn hvor hjertet mitt banker!" - for noe tull!<br />
Hva da med "hvor enn du går, så vil jeg følge deg, Johnny"?<br />
Når forelskelsen tar dem og mån’ er full.<br />
14
SCENE 2<br />
DYPT I HJERTET AV SOHO FEIRER BANDITTEN MACKIE<br />
KNIVEN BRYLLUP MED POLLY PEACHUM,<br />
TIGGERKONGENS DATTER.<br />
POLLY (kommer inn i brudekjole)<br />
Men det er jo en hestestall?!<br />
MAC (<strong>til</strong> publikum)<br />
I denne stallen skal æ i dag inngå ekteskap med frøken Polly<br />
Peachum, som av kjærlighet følge mæ for å dele mitt videre liv.<br />
MATTHIAS<br />
Mange i London vil si at dette er det dristigste du hit<strong>til</strong> har gitt deg<br />
ut på, å lokke herr Peachum sitt eneste barn ut av huset hans.<br />
MAC<br />
Peachum, hvem er det?<br />
MATTHIAS<br />
Selv ville han si at han er den fattigste mannen i London.<br />
POLLY<br />
Du kan vel ikke feire bryllupet vårt her? Det er jo bare en vanlig<br />
stall! Du kan ikke invitere pastoren hit. Dessuten er den ikke vår.<br />
Ærlig talt, Mac, vi burde ikke starte vårt nye liv med et innbrudd.<br />
Dette er jo den skjønneste dagen i livet vårt.<br />
15
MAC<br />
Alt skal bli som du ønske det.<br />
MATTHIAS<br />
Her kommer møblene.<br />
(Man hører larm av store lastevogner, og fire menn kommer<br />
slepende på tepper, møbler, dekketøy osv. De forvandler stallen <strong>til</strong><br />
et overdrevent fint lokale.)<br />
MAC<br />
Skrap.<br />
(Herrene setter fra seg gavene <strong>til</strong> venstre, gratulerer bruden og<br />
bukker for brudgommen.)<br />
JACOB (kalt Jacob Krokfinger)<br />
Gratulerer! Borti Ginger Street var det folk i første etasje. Vi måtte<br />
røyke dem ut først.<br />
ROBERT (kalt Sag-Robert)<br />
Gratulerer! På Strand gikk det med en konstabel.<br />
MAC<br />
Dillettanter!<br />
16
EDDIE<br />
Vi gjorde det vi kunne, men tre stykker borti West End sto ikke <strong>til</strong> å<br />
redde. Gratulerer!<br />
MAC<br />
Dillettanter og amatører!Direktivene mine var sånn: Blodsutgytelse<br />
skal unngås! Æ blir helt kvalm når æ tenker på det. Dere blir aldri<br />
forretningsfolk! Kannibaler, men ikke forretningsfolk!<br />
WALTER (kalt Sørgepil-Walter)<br />
Gratulerer! Denne harpen, kjære frue, <strong>til</strong>hørte for bare en halv time<br />
siden hertuginnen av Sommersetshire.<br />
POLLY<br />
Hva er det for slags møbel?<br />
MAC<br />
Hvordan liker du møblene, Polly?<br />
POLLY (gråter)<br />
Alle de stakkars folkene, bare for et par møbler!<br />
MAC<br />
Og for noen møbler! Skrot! Æ skjønne godt at du er sur. En harpe i<br />
rosentre, og så en renessanse-sofa. Det er u<strong>til</strong>givelig! Og et bord har<br />
dere ikke tenkt på en gang!<br />
17
WALTER<br />
Et bord?<br />
(De legger noen planker over krybben.)<br />
POLLY<br />
Å, Mac! Jeg er så ulykkelig! Jeg håper i alle fall at ikke pastoren<br />
kommer.<br />
MATTHIAS<br />
Klart han kommer. Vi har forklart han veien hit helt nøyaktig.<br />
WALTER (viser bordet)<br />
Et bord!<br />
MAC (siden Polly gråter)<br />
Kona mi er ute av sæ. Og hvor er stolene? En harpe og ikke en stol!<br />
For all del, ikke tenk! Når æ for en gangs skyld feirer bryllup, og<br />
hvor ofte forekommer det? Hold kjeft, Sørgepil! Kor ofte<br />
forekommer det, si æ, at æ overlater noe <strong>til</strong> dere? Og så gjør dere<br />
kona mi ulykkelig første dagen.<br />
EDDIE<br />
Kjære Polly...<br />
MAC (slår hatten av hodet på ham)<br />
"Kjære Polly"! Æ skal trøkke hue ned i tarman på dæ med "Kjære<br />
Polly", din skitspruter. Hørt på maken, "Kjære Polly"! Har du ligget<br />
18
med henne?<br />
POLLY<br />
Mackie da!<br />
EDDIE<br />
Jeg sverger...<br />
WALTER<br />
Nådige frue, hvis du savner flere inventarstykker, går vi bare ut en<br />
gang <strong>til</strong> og...<br />
MAC<br />
Ikke en stol. (ler) Hva sier du <strong>til</strong> det, du som er brud?<br />
POLLY<br />
Det er virkelig ikke det verste.<br />
MAC<br />
To stola og en sofa, og brudeparet sætt sæ på golvet!<br />
POLLY<br />
Ja, det hadde vært bedre!<br />
MAC (skarpt)<br />
Bruk harpen.* Kom igjen!<br />
19
FIRE MANN ( synger:)<br />
Bill Lawgen og Mary Syer<br />
dem blei gift på onsdagen som va.<br />
Ja, dem skal leve, hipp hurra!<br />
Da dem sto foran fogden og sa ja,<br />
lurte han på kor brudekjol'n kom fra,<br />
ho førr sin del va ikkje stø på kem han va.<br />
Skål!<br />
WALTER<br />
Ja, så blei det en benk av den <strong>til</strong> syvende og sist, nådige frue<br />
MAC<br />
Må æ no få anmode herran om å hive av sæ de skitne fillene og i<br />
føre sæ et anstendig antrekk? Det e tross alt ikke hvem som helst<br />
som feire bryllup. Polly, får æ gjøre dæ oppmerksom på<br />
matkurvan?<br />
POLLY<br />
Er det bryllupsmaten? Er alt stjålet, Mac?<br />
MAC<br />
Naturligvis, naturligvis.<br />
POLLY<br />
Jeg lurer på hva du hadde gjort hvis det banket på døra og<br />
politimesteren kom inn?<br />
20
MAC<br />
Det skal æ vise dæ når han gjør akkurat det.<br />
MATTHIAS<br />
Hysj! Får jeg lov, Capt'n?<br />
MAC<br />
Polly, kom hit bort.<br />
(Paret s<strong>til</strong>ler seg i gratulasjonspositur.)<br />
MATTHIAS<br />
Må jeg få lov, Capt'n, på denne ditt livs vakreste dag, i selve<br />
maiblomstringa av din løpebane, jeg hadde nær sagt: vendepunkt, å<br />
overbringe våres hjerteligste og mest inntrengende gratulasjoner og<br />
så videre. Fy faen for ei søtsuppe. Altså, kort og godt - (ryster<br />
Mackies hånd) opp med hodet, gamle kalosj.<br />
MAC<br />
Takk, det va pent sagt, Matthias.<br />
MATTHIAS (ryster Pollys hånd etter at han rørt har omfavnet<br />
Mac)<br />
Ja, det kommer fra hjertet. Nå, gamle sjalupp, ikke heng med<br />
nebbet, du står deg på det. (gliser) Så står den nok på han også,<br />
tenker jeg.<br />
21
MAC<br />
Hold kjeft! Det der svineriet kan du spare <strong>til</strong> Kitty. Ho er rette sklia<br />
for sånt.<br />
POLLY<br />
Mac, vær ikke så vulgær.<br />
MATTHIAS<br />
Trur du ikke at Lucy har fortalt meg hva du har sagt <strong>til</strong> henne? Jeg<br />
er som en hvit hanske i forhold.<br />
Altså da må jeg få protestere, når du kaller Kitty for ei sklie...<br />
JACOB<br />
Kutt ut, dette er et bryllup.<br />
De drar ham vekk.<br />
MAC<br />
Nydelig bryllup, Polly, hva? Sånne idioter skal du altså slite med<br />
på bryllupsdagen. Det hadde du vel ikke tenkt dæ, at mannen din<br />
skulle bli svikta på den måten av vennene sine? Her har du noe å<br />
lære.<br />
POLLY<br />
Jeg syns det er ganske koselig.<br />
ROBERT<br />
Men kom nå frem med bryllupspresangen din, gamle Mynt!<br />
22
ALLE<br />
Ja, kom igjen!<br />
MATTHIAS (fornærmet)<br />
Her.<br />
POLLY<br />
Hva er dette?<br />
MATTHIAS<br />
Nattkjole.<br />
POLLY<br />
Å, en bryllupspresang! Det var da fryktelig pent av deg, herr<br />
Matthias Mynt. Se her, Mac, for en nydelig nattkjole. Takk skal du<br />
ha...<br />
MATTHIAS<br />
Kanskje noe svineri det og, eller hva, Capt'n?<br />
MAC<br />
Alt i orden. Æ meint ikke å fornærme dæ på en dag som denne.<br />
WALTER<br />
Og se her! Chippendale!<br />
(Han avduker et Chippendale-ur)<br />
23
MAC<br />
Quatorze.<br />
POLLY<br />
Det er fantastisk! Jeg er så lykkelig. Jeg har ikke ord. Synd at vi<br />
ikke har noen leilighet <strong>til</strong> det, ikke sant, Mac?<br />
MAC<br />
Du får ta den som en begynnelse. Alle begynnelser er vanskelig.<br />
Hjertelig takk, Walter.<br />
JACOB (mens de andre dekker bordet)<br />
Jeg har naturligvis glemt å ta med meg noe nå igjen. (ivrig <strong>til</strong> Polly)<br />
Du må tro meg, unge frue, dette er veldig ubehagelig for meg.<br />
POLLY<br />
Krokfinger-Jacob, det har ingenting å si.<br />
JACOB<br />
Alle gutta strør om seg med gaver, og her står jeg. Tenk deg i min<br />
situasjon. Sånn er det bestandig. Jeg kunne ramse opp det ene<br />
<strong>til</strong>fellet etter det andre, det er akkurat som jeg får blackout. Her<br />
treffer jeg for eksempel Kneipe-Jenny, hei, sier jeg, gamle grise...<br />
(ser plutselig at Mac står bak ham, og går s<strong>til</strong>le bort.)<br />
MAC (fører Polly bort <strong>til</strong> plassen hennes)<br />
Det e den beste maten som kan skaffes på en dag som denne, Polly.<br />
24
Vær så god!<br />
(Alle setter seg <strong>til</strong> måltidet.)<br />
EDDIE (peker på serviset)<br />
Flotte tallerkener, fra Savoy.<br />
JACOB<br />
Ouefs Mayonnaise fra Selfridge. Vi hadde en dunk med gåselever<br />
og, men den åt han Walter opp på veien.<br />
MAC<br />
Kan dokker ikke synge for oss? Noe lystig?<br />
MATTHIAS (setter noe i halsen av latter)<br />
Noe lystig ja, det er ordet! Lystig!<br />
(Han setter seg forlegen ned igjen under Mackies <strong>til</strong>intetgjørende<br />
blikk.)<br />
MAC (slår tallerkenen ut av hånden på en av dem)<br />
Egentlig ville æ ikke bynne å ete enda. I stedet for å storme <strong>til</strong><br />
bordet som griser <strong>til</strong> trauet, kunne dere ha gjort noe som skapte<br />
stemning. Hos andre folk skjer det noe på en dag som denne.<br />
JACOB<br />
Hva da for eksempel?<br />
25
MAC<br />
Må æ tenke ut alt sjøl? Æ forlange jo ikke en opera. Bare ett eller<br />
ainna som ikke bare har med eting og griseprat å gjøre.<br />
POLLY<br />
Deilig laks, Mac!<br />
EDDIE<br />
Ja, sånt fôr er du nok ikke vant <strong>til</strong> hjemmefra. Men dette er<br />
hverdagskost hos Mackie Kniven. Nå har du kommet midt i<br />
smørøyet, altså. Det er det jeg bestandig har sagt: Mackie er rett<br />
mann for ei jente med sans for de edle verdiene. Jeg sa det <strong>til</strong> Lucy<br />
senest i går.<br />
POLLY<br />
Lucy? Hvem er Lucy, Mac?<br />
JACOB (forlegen)<br />
Lucy? Ja, nei, det trenger du ikke å bry deg om.<br />
MAC<br />
Hva du har i hånda, Jacob?<br />
JACOB<br />
En kniv, Capt'n.<br />
MAC<br />
Og hva har du på tallerkenen?<br />
26
JACOB<br />
En ørret, Capt'n.<br />
MAC<br />
Og du sitter og et ørret med kniv, ikke sant? Det er uhørt, Jacob.<br />
Har du sett på maken, Polly? Spise fisk med kniv! Det er bare svin<br />
som gjør sånt, fatter du det, Jacob? Der har du noe å lære. Du får<br />
plenty å bes<strong>til</strong>le, Polly, hvis du vil lage folk av sånt søppel. Dere vil<br />
altså ikke synge, og ikke gjøre noe som helst som kan forskjønne<br />
dagen. Det skal være en like alminnelig, forbainna trist og grå dag<br />
som alle andre. E det for eksempel noen som holder vakt? Det skal<br />
æ vel også gjøre sjøl? Skal æ sjøl s<strong>til</strong>le mæ opp utafor på en dag<br />
som denne, så dere kan sette her og stappe i dere på min<br />
bekostning?<br />
WALTER (trassig)<br />
På din bekostning?<br />
EDDIE<br />
Jeg skal holde vakt. Men hvem i helvete skulle komme hit?<br />
(Går ut)<br />
JACOB<br />
Ja, det hadde vært show på en dag som denne, hvis hele bryllupet<br />
blei taua inn!<br />
27
EDDIE (styrter inn)<br />
Hei, Capt'n, snuten!<br />
WALTER<br />
Tiger-Brown!<br />
MATTHIAS<br />
Tullprat, det er pastor Kimball.<br />
(Kimball kommer inn)<br />
ALLE (brøler)<br />
God kveld, pastor Kimball!<br />
KIMBALL<br />
Nå, så fant jeg dere omsider. I ei fattig lita hytte fant jeg dere. Men<br />
på egen jord og grunn.<br />
MAC<br />
Tilhører hertugen av Devonshire. Og nå må æ be om en kantate for<br />
den ærverdige pastor Kimball.<br />
MATTHIAS<br />
Åssen hadde det vært med Bill Lawgen og Mary Syer?<br />
JACOB<br />
Ja, den kunne kanskje passe.<br />
28
KIMBALL<br />
Ja, det ville vært fint om dere tok en oppløfta sang, gutter!<br />
MATTHIAS<br />
Da stemme vi i, mine herrer.<br />
(Tre menn reiser seg og synger nølende, matt og usikkert:)<br />
BRYLLUPSSANG FOR FATTIGFOLK<br />
Bill Lawgen og Mary Syer<br />
dem blei gift på onsdagen som va.<br />
Ja, dem skal leve, hipp hurra!<br />
Da dem sto fremfor fogden og sa ja,<br />
lurte han på kor brudekjol'n kom fra,<br />
hu førr sin del va itj stø på kem han va.<br />
Skål!<br />
E du klar over ka kona driv? Nei.<br />
Ska hu slutte med sett horeliv? Nei.<br />
Ja, dem skal leve, hipp hurra!<br />
Billy Lawgen va itj my’ sjalu:<br />
Æ har nok med bare litt av hu.<br />
Sånt svin!<br />
Skål!<br />
MAC<br />
Var det alt? Det var forferdelig.<br />
29
MATTHIAS (setter noe i halsen igjen)<br />
Forferdelig, ja det er ordet, folkens!<br />
MAC<br />
Hold kjeft!<br />
MATTHIAS<br />
Nei, jeg mener bare, ingen schwung, ingen glød liksom.<br />
POLLY<br />
Mine herrer, siden ingen har noe å komme med, skal jeg selv få lov<br />
å bidra med en liten sang. Der frems<strong>til</strong>ler jeg ei jente som jeg så<br />
engang i en liten kneipe i Soho. Hun var oppvasker, og alle mobbet<br />
henne. Da svarte hun gjestene omtrent sånn som jeg skal synge for<br />
dere nå. Der er den lille bardisken av sink, fores<strong>til</strong>l dere at den er<br />
temmelig skitten, og bak den stod hun fra morgen <strong>til</strong> kveld. Der er<br />
skyllekaret, og der er håndkleet hun tørket glassene med. Der hvor<br />
dere sitter, satt de mannlige gjestene som flirte av henne. (Hun later<br />
som om hun vasker glass, og mumler framfor seg:)<br />
Nå sier for eksempel en av dere, (peker på Walter) Du ja: Nå, når<br />
kommer skipet ditt, Jenny?<br />
WALTER<br />
Nå, når kommer skipet ditt, Jenny?<br />
POLLY<br />
Og en annen sier, du for eksempel: Vasker du bare glass du, Jenny,<br />
du som er sjørøverbrud?<br />
30
MATTHIAS<br />
Vasker du bare glass du, Jenny, du som er sjørøverbrud?<br />
POLLY<br />
Ja, og så begynner jeg.<br />
(Sangbelysning: Gyldent lys. Lys på orgelet. En stang senkes ned<br />
med tre lamper, og på tavlene står:)<br />
SJØRØVER-JENNY<br />
Mine herra, her står æ og vaske opp glassan,<br />
dokker ser kordan æ får slite.<br />
Dokker stikk tel mæ en penny og æ står og e parat,<br />
dokker ser æ går i fille på et fillat pensjonat.<br />
Det e alt dokker treng å vite.<br />
- Det e alt dokker treng å vite. -<br />
Men en vakker kveld skal det høres skrik ifra havna,<br />
og dem spør: "Ka slags grufullt skrik va det?"<br />
Og dem ser mæ stå med oppvasken og smile,<br />
og dem spør: "Ka smile hu sånn te'?"<br />
Og et skip med syv storseil<br />
og med femti kanona<br />
skal legg’ inn te kai.<br />
Dem si: "Vask opp de her glassan, mitt barn,"<br />
og dem gir mæ en penny te'.<br />
Og æ tar den skarve pennyen og rei’ opp ei seng,<br />
31
men den blir det ingen gjesta i natt som treng.<br />
Og dem vet fremdeles ikke kem æ e.<br />
- Og dem vet fremdeles ikke kem æ e -.<br />
Men en vakker kveld ska det høres bråk ifra havna<br />
og dem spør: "Ka slags grufullt bråk va det?"<br />
Og dem ser mæ stå i vinduet og flire,<br />
og dem spør: "Ka flire hu sånn te?"<br />
Og et skip med syv storseil<br />
og med femti kanona<br />
skyt byen i senk.<br />
Mine herra, æ trur nok at lattern sitt fast<br />
når dokker ser kordan muran dætt.<br />
Alle husan i byen e snart bomba flat<br />
det einaste som skånes e et fillat pensjonat<br />
Og dem spør: Kem kan det være som bor der?<br />
Gjennom heile natta e det oppløp rundt hotellet,<br />
og folk spør: Koffor sparte dem det her?<br />
Og dem ser mæ komme ut på mårraparten,<br />
Og dem si: E det hu som bor der?<br />
Og et skip med syv storseil<br />
og med femti kanona<br />
heis’ flagget te topps.<br />
Medt på dagen kommer hundre pirata i land<br />
og dem ska bare gå i skyggen,<br />
og fange kver en jævel i kver einaste dør,<br />
og legge i lenke og føre te mæ,<br />
32
og spørre: Kem av dem ska vi drepe?<br />
Og spørre: Kem av dem ska vi drepe?<br />
Og no medt på dagen blir det s<strong>til</strong>le i havna<br />
når dem spør, kem e nøydd å dø.<br />
Og da får dem høre at æ svare:<br />
(tales fritt:)<br />
"Alle!"<br />
Og så når hodet ramle, si'r æ<br />
"Hopp-la!"<br />
Og et skip med syv storseil<br />
og med femti kanona<br />
skal forsvinne med mæ.<br />
MATTHIAS<br />
Nydelig. Artig, hva? Sånn som frua frems<strong>til</strong>ler det.<br />
MAC<br />
Artig, ka du mein med det? Det er ikke artig, din idiot! Det er kunst,<br />
det er ikke artig. Du gjorde det praktfullt, Polly. Men for en sånn<br />
søppeldynge, unnskyld pastor, er det jo helt bortkasta<br />
(lavt <strong>til</strong> Polly) Forresten like æ ikke at du gjør dæ <strong>til</strong> på den måten.<br />
Du får la det være i fremtida.<br />
Latter. Banden gjør narr av presten.<br />
MAC<br />
Hva har De i hendene, pastor?<br />
33
JACOB<br />
To kniver, Capt’n.<br />
MAC<br />
Hva har De på tallerkenen, pastor?<br />
KIMBALL<br />
Laks, tror jeg.<br />
MAC<br />
Så, og laksen spiser De med kniv, ikke sant?<br />
JACOB<br />
Har dere sett noe sånt, spise laksen med kniv! Den som gjør sånt, er<br />
rett og slett et...<br />
MAC<br />
Svin. Skjønne du mæ, Jacob? Der har du noe å lære.<br />
EDDIE (kommer styrtende inn)<br />
Capt'n, det er purken. Sheriffen personlig!<br />
WALTER<br />
Brown, Tiger-Brown!<br />
MAC<br />
Just nettopp, Tiger-Brown. Selveste Tiger-Brown, politimester i<br />
London, grunnpillaren i Old Bailey, han stig no inn i Capt'n<br />
34
Macheath si fattigslige hytte. Her har dere noe å lære!<br />
(Bandittene gjemmer seg)<br />
JACOB<br />
Dette betyr galgen!<br />
(Brown kommer inn.)<br />
MAC<br />
Hei, Jackie!<br />
BROWN<br />
Hei, Mackie! Jeg har dårlig tid, må snart videre. Måtte det absolutt<br />
skje i en fremmed hestestall? Dette er jo innbrudd igjen.<br />
MAC<br />
Jackie da, den lå så høvelig tel. Æ e glad for at du ville komme og<br />
delta i din gamle venns bryllup. Først må æ få introdusere min<br />
hustru, født Peachum. Polly, dette er Tiger-Brown, hva, gamle gutt?<br />
(klapper ham på ryggen.) Og dette er vennene mine, Jackie, du har<br />
sikkert møtt dem en eller annen gang alle sammen.<br />
BROWN (ille berørt)<br />
Jeg er jo her som privatperson, Mac.<br />
MAC<br />
Det er de også. (Han roper på dem. De kommer fram med hendene i<br />
35
været) Hei, Jacob!<br />
BROWN<br />
Krokfinger-Jacob ja, han er et svin.<br />
MAC<br />
Hei, Robert! Hei, Walter!<br />
BROWN<br />
Nå, i dag lar vi det passere.<br />
MAC<br />
Hallo, Eddie, hallo Matthias!<br />
BROWN<br />
For all del, mine herrer, bare sitt.<br />
ALLE<br />
Hjertelig takk, sheriff.<br />
BROWN<br />
Det gleder meg å få stifte bekjentskap med min gamle venn Mac sin<br />
charmante hustru.<br />
POLLY<br />
Ingen årsak, min herre.<br />
36
MAC<br />
Slå dæ ned, gamle fregatt. Kjære Polly, mine herrer, midt i blant oss<br />
har vi i dag en mann, som kongen i sin uutgrunnelige visdom har<br />
satt høgt over sine medmennesker, og som likevel har vært min<br />
venn gjennom alle livets stormer og farer og så videre. Dere vet<br />
hvem æ mene, og du vet også hvem æ mene, Brown. Å, Jackie,<br />
husker du hvordan vi, du som soldat og æ som soldat, tjenestegjorde<br />
i armeen i India? Hva? Å, Jackie, la oss ta kanon-sangen!<br />
(De setter seg på bordet.)<br />
(Sangbelysning: Gyldent lys. Lys på orkesteret. En stang senkes ned<br />
med tre lamper, og på tavlene står:)<br />
KANON-SANGEN<br />
John va i troppen og Jim, han var der,<br />
og Georgie drev og kommanderte.<br />
Men i armeen spør ingen hvem du er,<br />
og de s<strong>til</strong>te seg opp og marsjerte.<br />
Fra garnisonen<br />
drog de kanonen<br />
fra Cap tel Couch Behar.<br />
Det regna bøtter støtt,<br />
og når de hadde møtt<br />
folk av en annen rase<br />
da starta de kalaset<br />
og laget kanskje utav dem en Beefsteak Tartar.<br />
37
Johnny syns at whisky'n var varm,<br />
Jimmy mangla tepper imot sneen.<br />
Georgie tok dem, en i hver arm<br />
og sa: Husk, vi e <strong>til</strong> for arméen!<br />
Fra garnisonen<br />
drog de kanonen<br />
fra Cap tel Couch Behar.<br />
Det regna bøtter støtt,<br />
og når de hadde møtt<br />
folk av en annen rase<br />
da starta de kalaset<br />
og laget kanskje utav dem en Beefsteak Tartar.<br />
John han er borte og Jimmy er død,<br />
Georgie har marsjert seg forderva<br />
Men ennå finnes de som vil blø,<br />
og <strong>til</strong> armeen blir nye folk verva.<br />
Fra garnisonen<br />
drog de kanonen<br />
fra Cap <strong>til</strong> Couch Behar.<br />
Det regna bøttre støtt,<br />
og når de hadde møtt<br />
folk av en annen rase<br />
da starta de kalaset<br />
og laget kanskje utav dem en Beefsteak Tartar.<br />
MAC<br />
Om livets flod med stryk og fossefall har slitt to ungdomsvenner fra<br />
38
hverandre, om våres yrkesinteresser er forskjellig, ja noen ville vel<br />
si direkte motsatt, så har vårt vennskap overlevd alt. Sjelden har æ,<br />
en enkel ransmann - nå, ja dere skjønner hva æ mene - gjort et lite<br />
varp, uten å gi han, min venn, en liten andel, en betraktelig andel,<br />
Brown, som gave og bevis på min uforgjengelige troskap. Og<br />
sjelden - ta kniven ut av munnen, Jacob, har han, den allmektige<br />
politimester, holdt en razzia, uten først å gi mæ, hans ungdomsvenn,<br />
et lite<br />
vink om det. Ja, og så videre, <strong>til</strong> syvende og sist dreier det sæ jo om<br />
gjensidighet. Der har dere noe å lære. (Han tar Brown under armen)<br />
Gamle Jackie, det gleder mæ å se dæ, dette er virkelig vennskap.<br />
(Pause. Brown ser bekymret på golvteppet) Ekte Shiras.<br />
BROWN<br />
Fra Det Orientalske Teppekompaniet.<br />
MAC<br />
Ja, vi henter alt der. Vet du, æ måtte rett og slett ha dæ her i dag,<br />
Jackie. Æ håpe det ikke e ubeleilig for dæ, i din s<strong>til</strong>ling.<br />
BROWN<br />
Du vet jo at jeg ikke kan nekte deg noe, Mackie. Men nå må jeg gå.<br />
Jeg har masse å tenke på. Hvis det skulle skje noe mens kroningen<br />
pågår...<br />
MAC<br />
Vet du, Jackie, svigerfaren min e en ekkel gammel geitebukk. Hvis<br />
nå han sku prøve sæ med ett eller ainna trick, har dere noe på mæ i<br />
39
Scotland Yard?<br />
BROWN<br />
I Scotland Yard foreligger det ingenting mot deg.<br />
MAC<br />
Nei, d'e klart.<br />
BROWN<br />
Alt det har jeg jo ordnet. God natt.<br />
MAC<br />
Skal dere ikke reise dere?<br />
BROWN (<strong>til</strong> Polly)<br />
Lykke <strong>til</strong>!<br />
(Mac følger ham ut)<br />
JACOB (som har konferert med Polly sammen med Matthias og<br />
Walter)<br />
Jeg må <strong>til</strong>stå at jeg <strong>til</strong> å begynne med hadde vanskelig for å<br />
under<strong>trykk</strong>e en viss engstelse, da jeg fikk høre at Tiger-Brown<br />
skulle komme.<br />
MATTHIAS (<strong>til</strong> Polly)<br />
Som du ser, nådige frue, så har vi forbindelser i de aller øverste<br />
sirkler.<br />
40
WALTER<br />
Ja, Mac har flere baller i ilden enn vi aner. Mine herrer, klokka er<br />
halv ti.<br />
MATTHIAS<br />
Og nå kommer høydepunktet..<br />
(Alle ut bak teppet. Mac inn)<br />
MAC<br />
Hva står på?<br />
MATTHIAS<br />
En liten overraskelse, Capt'n.<br />
(De synger Bill Lawgen bak teppet, stemningsfullt og svakt. Når de<br />
er kommet halvveis, river Matthias teppet <strong>til</strong> side, og alle synger<br />
brølende videre, mens de klapper på senga som har stått bak det.)<br />
MAC<br />
Takk, kamerater, takk.<br />
WALTER<br />
Og så det taktfulle oppbruddet.<br />
(Alle ut)<br />
41
MAC<br />
Nå må følelsene få komme <strong>til</strong> sin rett. Ellers blir jo mennesket bare<br />
et arbeidsdyr. Sett deg, Polly!<br />
(Musikk.)<br />
MAC<br />
Ser du månen over Soho?<br />
POLLY<br />
Jeg ser den, kjære. Kjenner du hvordan hjertet mitt slår, elskede?<br />
MAC<br />
Æ kjenne det, elskede.<br />
POLLY<br />
Hvor du enn går, skal jeg følge deg.<br />
MAC<br />
Og der du e, der vil æ og bli.<br />
42
POLLY OG MACHEATH<br />
Vi va'kke hos byfogden og sa ja,<br />
og ingen blomst på alteret står,<br />
KJÆRLIGHETSSANG<br />
jeg (du) vet itj/ikke hvor brudekjolen kommer fra,<br />
det fins ingen myrt i mitt (ditt) hår.<br />
Og fatet med maten du metter deg med,<br />
bare kast det bort - hva gjør det?<br />
Førr elskov varer eller den tar slutt<br />
på ett eller annet sted.<br />
43
SCENE 3<br />
FOR PEACHUM, SOM KJENNER VERDENS HÅRDHET, ER<br />
TAPET AV DATTEREN ENSBETYDENDE MED TOTAL<br />
RUIN.<br />
PEACHUMS TIGGERGARDEROBE.<br />
(Til høyre Peachum og frue. Ved døra står Polly, i hatt og kåpe,<br />
med kofferten i hånden.)<br />
FRU PEACHUM<br />
Gift? Her henger vi på henne kjoler og hatter og hansker og<br />
parasoller, både foran og bak, og når hun har kostet oss mer enn en<br />
fullrigger, da hiver hun seg på fyllinga som en råtten agurk. Står du<br />
her og forteller at du har giftet deg?<br />
(Sangbelysning: Gyldent lys, lys på orkestret. En stang senkes ned<br />
med tre lamper, og på tavlene står:)<br />
MED EN LITEN SANG ANTYDER POLLY FOR SINE<br />
FORELDRE AT HUN HAR GIFTET SEG MED FORBRYTEREN<br />
MACHEATH.<br />
Før trodde jeg, da jeg var jomfru og ren<br />
og uskyldig som du óg var før,<br />
at kanskje kommer en frier <strong>til</strong> meg,<br />
44
og da må jeg vite hva jeg gjør.<br />
Og har han penger nok,<br />
og er han s<strong>til</strong>ig,<br />
og er hans hverdagskrage også ren,<br />
og har han lært seg å te seg for en dame, ja,<br />
da svarer jeg ham: Nei!<br />
For da kan man holde hodet høyt<br />
og få lov å gå i fred.<br />
Månen lyste nok <strong>til</strong> langt på natt,<br />
båten venta sikkert mellom busk og kratt,<br />
men man lar det bli med det.<br />
Ja, da kan man ikke bare gi seg hen,<br />
Ja, da må man være kald og hard.<br />
Ja, da kunne det meste hende.<br />
Akk ja, da fins det bare: Nei!<br />
Den første som kom var en mann fra Kent,<br />
og han hadde alt menn skal ha.<br />
Den andre eide tre båter på havna,<br />
og den tredje han var like bra.<br />
De hadde penger nok,<br />
og de var s<strong>til</strong>ige,<br />
og deres hverdagskrager var så ren.<br />
De hadde lært seg å te seg for en dame, så<br />
jeg svarte derfor: Nei!<br />
For da fikk jeg holde hodet høyt<br />
og fikk lov å gå i fred.<br />
45
Månen lyste nok <strong>til</strong> langt på natt,<br />
båten venta sikkert mellom busk og kratt,<br />
men man lar det bli med det.<br />
Ja, da kan man ikke bare gi seg hen,<br />
Ja, da må man være kald og hard.<br />
Ja, da kunne det meste hende.<br />
Akk ja, da fins det bare: Nei!<br />
Så var det en dag, og den dagen var blå,<br />
da kom én, han sa ikke et ord,<br />
og han hengte bare hatten på knaggen jeg har på rommet,<br />
og jeg glemte alle råd fra min mor.<br />
Han hadde ikke penger nok,<br />
Var ikke s<strong>til</strong>ig,<br />
og hans søndagskrage var heller ikke ren.<br />
Han hadde ikke lært seg å te seg for en dame, så<br />
<strong>til</strong> ham sa jeg ikke nei.<br />
For da holdt jeg ikke hodet høyt<br />
og fikk ikke gå i fred.<br />
Det var månelyst <strong>til</strong> langt på natt,<br />
og der venta båten mellom busk og kratt,<br />
og det kunne ikke bli med det.<br />
Ja, da må man ganske enkelt gi seg hen,<br />
Ja, da kan man ikke være kald og hard.<br />
Ja, da lar man det meste hende.<br />
Da kan man ikke svare nei!<br />
46
PEACHUM<br />
Hun har altså giftet seg!<br />
FRU PEACHUM<br />
Ja, i går klokka fem.<br />
PEACHUM<br />
Med en notorisk forbryter. Det er ganske freidig av han, når jeg<br />
tenker meg om. Datteren min, som er min eneste trøst og hjelp i<br />
alderdommen. Hvis jeg gir henne fra meg, da styrter huset mitt<br />
sammen, og min siste hund springer avgårde.<br />
FRU PEACHUM<br />
Det er verdens lønn, Jonathan. Jeg blir gal. Det går rundt for meg.<br />
Jeg klarer det ikke. Åh!<br />
(Hun besvimer)<br />
Et glass Cordial Medoc.* (noe sterkt)<br />
PEACHUM<br />
Der kan du se! Så langt har du drevet moren din. (Polly kommer<br />
med ei flaske vin) Den eneste trøsten den stakkars moren din har<br />
igjen.<br />
POLLY<br />
Bare gi henne to glass. Hun tåler dobbelt så mye når hun er<br />
fortvilet. Det får henne på beina igjen. (Under hele scenen har hun<br />
sett helt lykkelig ut.)<br />
Se nå i alle fall nærmere på han, da! E det fordi han er pen? Nei.<br />
47
Men han har gode inntekter, han kan forsørge meg. Han er en<br />
kreativ innbruddstyv, og en visjonær og erfaren ransmann. Et par<br />
heldige disposisjoner <strong>til</strong>, så kan vi trekke oss <strong>til</strong>bake <strong>til</strong> et lite hus på<br />
landet, akkurat som Shakespeare, den herren, som pappa er så<br />
begeistret for.<br />
PEACHUM<br />
Dette er enkelt og greit. Du er gift. Hva gjør man når man er gift?<br />
POLLY<br />
Jeg skjønner ikke hva du mener.<br />
FRU PEACHUM<br />
Skilsmisse.<br />
POLLY<br />
Men jeg elsker han jo. Hvordan kan jeg tenke på skilsmisse da?<br />
FRU PEACHUM<br />
Den skurken, han har jo flere koner. Når han blir hengt, kommer et<br />
halvt dusin kvinnemennesker <strong>til</strong> å melde seg som enker, med hver<br />
sin løsunge på armen. Å, Jonathan.<br />
PEACHUM<br />
Hengt, ja! Hvordan kom du på hengt? Det var en god idé. Gå ut litt,<br />
Polly. (Polly ut.) Hent førti pund.<br />
48
FRU PEACHUM<br />
Jeg forstår hva du mener. Melde han <strong>til</strong> sheriffen!<br />
PEACHUM<br />
Selvfølgelig. Og så får vi han hengt. Helt gratis. To fluer i ett<br />
smekk. Vi må bare vite hvor han har gjort av seg.<br />
FRU PEACHUM<br />
Det kan jeg fortelle deg, kjære, hos kvinnfolka sine.<br />
PEACHUM<br />
Men de vil ikke angi ham.<br />
FRU PEACHUM<br />
Overlat det <strong>til</strong> meg. Jeg går straks bort <strong>til</strong> Turnridge og prater med<br />
jentene. Gi meg to timer, så er han solgt bare han viser seg.<br />
POLLY (har lyttet ved døra)<br />
Kjære mamma, det kan du spare deg. Før Mackie gikk <strong>til</strong> sånne<br />
damer, ville han ha meldt seg frivillig i Old Bailey. Og hvis han<br />
gjorde det, så hadde politimesteren selv bydd han på cocktail og<br />
sigar, og så hadde de pratet fortrolig sammen om en viss sjappe her<br />
i strøket, hvor alt ikke riktig er som det skulle være. For du skjønner<br />
det, at politimesteren hadde det så festlig i bryllupet mitt.<br />
PEACHUM<br />
Hva het sheriffen?<br />
49
POLLY<br />
Han heter Brown. Men du kjenner han vel heller som Tiger-Brown,<br />
for alle som har grunn <strong>til</strong> å være redd han, kaller ham for Tiger-<br />
Brown. Men mannen min, skjønner du, han sier Jackie <strong>til</strong> han, min<br />
kjære Jackie, sier han, for de er ungdomsvenner.<br />
PEACHUM<br />
Så, de er venner. Politimesteren og gangsterkongen. Ja, de er vel de<br />
eneste som er venner her i byen.<br />
POLLY<br />
I Scotland Yard finnes det ingenting som kan brukes mot Mackie.<br />
PEACHUM<br />
Så så. I tidsrommet torsdag kveld <strong>til</strong> torsdag morgen har en viss<br />
Macheath, som sikkert er mangedobbelt gift allerede, under<br />
påskudd av å ville inngå ekteskap, lokket datteren min, Polly<br />
Peachum ut av foreldrene sitt hus. Før uka er omme skal han av den<br />
grunn føres <strong>til</strong> den galgen han fortjener å henges i. "Herr Macheath,<br />
du hadde en gang hvite hansker, en stokk med elfenbenshåndtak og<br />
et arr på halsen, og vanket på Hotellet. Nå har du bare arret igjen,<br />
og forøvrig vanker du kun bak gitter, og snart ingen steder i det hele<br />
tatt." Gjør deg klar. Vi går <strong>til</strong> politimesteren i London, og du går <strong>til</strong><br />
Turnbridge.<br />
FRU PEACHUM<br />
Til horene hans.<br />
50
PEACHUM<br />
For verdens ondskap er stor, og man må springe beina av seg hvis<br />
man ikke vil ha dem stjålet.<br />
(Alle tre kommer fram, og synger i sangbelysning første finale. På<br />
tavlene står:)<br />
POLLY<br />
FØRSTE TOLVSKILLINGSFINALE.<br />
OM DE MENNESKELIGE VILKÅRS<br />
Det jeg ønsker, er det drøyt?<br />
Engang i det triste livet<br />
få en mann, og la meg drive,<br />
er det målet alt for høyt?<br />
UTILSTREKKELIGHET.<br />
PEACHUM (med bibelen i handa)<br />
Et menneske har rett <strong>til</strong> her i verden<br />
å smake lykken før det snart skal dø,<br />
å få all jordisk glede med på ferden,<br />
et måltid å bli mett av, ikke stein for brød.<br />
Ja, dette er vår nakne rett i verden.<br />
Men hit<strong>til</strong> har vel ingen merket spor a'<br />
at noen får sin rett i bibelsk ånd.<br />
Hvem vil vel ikke ha sin rett på jorda?<br />
Men våre livsvilkår er ikke sånn.<br />
51
FRU PEACHUM<br />
Jeg vil gjerne være snill,<br />
Gjøre godt imot min neste.<br />
Bare gi deg alt det beste.<br />
Det er sånt man gjerne vil.<br />
PEACHUM<br />
Å være god! Ja, hvem vil ikke det,<br />
og gi sin rikdom bort, er det så rart?<br />
Med godhet får vi jo Guds rike se.<br />
Vi søker gjerne frelsen, det er klart.<br />
Å være god, ja hvem vil ikke det?<br />
Dessverre ser vi at på denne kloden<br />
Er evnen svak og menneskene rå.<br />
For fred og samhold burde vi vært moden,<br />
Men våre livsvilkår – er alt for små.<br />
POLLY OG FRU PEACHUM<br />
Dessverre må vi gi ham rett,<br />
Vi er for onde, rett og slett.<br />
PEACHUM<br />
Så klart, jeg har dessverre rett,<br />
Vi er for onde, rett og slett.<br />
Hvem ønsker ikke paradis på jord?<br />
Se våre livsvilkår - er sjansen stor?<br />
Nei, de har ingen plass for det.<br />
Ta broren din, som e så god:<br />
52
Om maten er for knapp for to<br />
da tråkker han deg gjerne ned.<br />
Å dele, hvem vil ikke det?<br />
Og kona di, som er så snill,<br />
Tenk om du ikke strekker <strong>til</strong><br />
da tråkker hun deg gjerne ned.<br />
Takknemlig, hvem er ikke det?<br />
Og sønnen din som var så god,<br />
når han får nok med eget bo<br />
da tråkker han deg gjerne ned.<br />
Human, hvem er vel ikke det?<br />
POLLY OG FRU PEACHUM<br />
Nei, det er ikke bra, det.<br />
Sånn må vi bare ha det.<br />
Vi er for onde, rett og slett,<br />
der har han nok dessverre rett.<br />
PEACHUM<br />
Så klart, jeg har dessverre rett,<br />
Vi er for onde, rett og slett.<br />
Vi skulle levd i bibelsk ånd<br />
Men våre livsvilkår er ikke sånn.<br />
ALLE TRE<br />
D'er ingenting å gjøre med,<br />
alt går nok rett <strong>til</strong> helvete!<br />
53
PEACHUM<br />
Vi er for onde, rett og slett,<br />
der har jeg nok dessverre rett!<br />
ALLE TRE<br />
Og det er ikke bra, det.<br />
Sånn må vi bare ha det.<br />
D'er ingenting å gjøre med,<br />
alt går nok rett te' helvete!<br />
54
2. AKT<br />
SCENE 4<br />
TORSDAG ETTERMIDDAG.<br />
MACKIE KNIVEN TAR AVSKJED MED SIN HUSTRU FOR Å<br />
FLYKTE FRA SIN SVIGERFAR TIL HIGHGATE MOOR.<br />
POLLY (kommer inn)<br />
Mac! Mac! Ikke bli redd.<br />
MAC (ligger på senga)<br />
I STALLEN.<br />
Nå, hva står på? Hvordan er det du ser ut, Polly?<br />
POLLY<br />
Jeg har vært hos Brown, og faren min har også vært der, og de har<br />
funnet ut at de skal ta deg <strong>til</strong> fange. Faren min kom med noen<br />
fryktelige trusler og Brown forsvarte deg, men så brøt han sammen,<br />
og nå mener han også at du gjør lurest i å bli usynlig for en tid,<br />
Mac. Du må pakke med en gang.<br />
MAC<br />
Æ like ikke, Polly, at du er så lunefull. Scotland Yard har ingenting<br />
på mæ.<br />
55
POLLY<br />
Ikke i går kanskje, men i dag har de plutselig en masse. Du har - jeg<br />
har tatt med <strong>til</strong>talebeslutningen, du har myrdet to kjøpmenn, over<br />
tretti innbrudd, trehundreogtjue overfall på åpen gate,<br />
brannstiftelser, forsettlige drap, forfalskninger, mened, og alt det i<br />
løpet av et halvt år. Du er et skrekkelig menneske. Og i Winchester<br />
har du forført to mindreårige søstre.<br />
MAC<br />
De sa <strong>til</strong> mæ at dem va over tjue.<br />
POLLY<br />
Ja, <strong>til</strong> sammen, kanskje.<br />
MAC<br />
Hva sa Brown?<br />
(Han reiser seg langsomt og går plystrende mot høyre langs<br />
scenekanten.)<br />
POLLY<br />
Han sa at nå kunne han ikke gjøre mer for deg. Å, Mac!<br />
(Hun kaster seg om halsen på ham)<br />
MAC<br />
Javel. Hvis æ må reise bort, da må du overta ledelsen av firmaet.<br />
POLLY<br />
Snakk ikke om firmaet nå, Mac, jeg klarer ikke å høre på det, kyss<br />
56
din stakkars Polly en gang <strong>til</strong> og sverg på at du aldri, aldri, aldri...<br />
(Mac avbryter henne bryskt og fører henne <strong>til</strong> bordet, hvor han<br />
<strong>trykk</strong>er henne ned på en stol.)<br />
MAC<br />
Dette er hovedbøkene. Hør godt etter. Her er lista over personalet.<br />
(leser) Altså, det er Krokfinger-Jacob, et og et halvt år i firmaet,<br />
skal vi se hva han har innbrakt. En, to, tre, fire, fem gullur, det er<br />
ikke stort, men det er ærlig arbeid. Ikke sætt dæ på fanget mitt, æ e<br />
ikke i humør. Der e Sørgepil-Walter, en upålitelig hund. Tre ukes<br />
galgenfrist, så e det ut. Du bare melde han <strong>til</strong> Brown.<br />
POLLY (snufsende)<br />
Jeg bare melder han <strong>til</strong> Brown.<br />
MAC<br />
Eddie, en frekk feier, innbringende, men frekk. Stjeler lakenet vekk<br />
under ræva på damer av det beste selskap. Gi han forskudd.<br />
POLLY<br />
Jeg gir han forskudd.<br />
MAC<br />
Han Sag-Robert, småkremmer, uten antydning <strong>til</strong> geni, kommer<br />
aldri i galgen, men etterlater seg heller ingen ting.<br />
57
POLLY<br />
Etterlater seg ingen ting.<br />
MAC<br />
Ellers gjør du bare akkurat som før, står opp klokka sju, vasker deg,<br />
bader av og <strong>til</strong> og så videre. Nettofortjenesten sender du som før <strong>til</strong><br />
privatbanken Jack Poole i Manchester. Mellom oss sagt, det er bare<br />
spørsmål om uke før æ går helt over <strong>til</strong> bankforretninger. Det er<br />
både sikrere og mer lønnsomt. Om toppen to uker må pengene føres<br />
ut av selskapet, så går du <strong>til</strong> Brown og leverer personallister <strong>til</strong><br />
politiet. Om toppen fire uker er hele dette menneskelige avskummet<br />
forsvunnet ned i fangehullet under Old Bailey.<br />
POLLY<br />
Men, Mackie! Kan du se dem i øynene da, når du har angitt dem og<br />
de er så godt som hengt? Kan du enda ta dem i hånda?<br />
MAC<br />
Hvem? Sag-Robert, Matthias Mynt, Krokfinger-Jacob? De<br />
galgefuglene der?<br />
(Banden kommer.)<br />
MAC<br />
Mine herrer, æ e glad for å se dere.<br />
POLLY<br />
God dag, mine herrer.<br />
58
MATTHIAS<br />
Capt'n, jeg har fått tak i programmet for kroningsfeiringa. Jeg må<br />
vel kunne si at vi har noen dager med hardt arbeid foran oss. Om en<br />
halv time kommer erkebiskopen av Canterbury.<br />
MAC<br />
Når?<br />
MATTHIAS<br />
Klokka halv seks. Vi må avgårde straks, Capt'n.<br />
MAC<br />
Ja, dokker må avgårde straks.<br />
ROBERT<br />
Hva mener du med dokker?<br />
MAC<br />
Ja, hva mæ angår, så e æ dessverre nøtt te å foreta en liten reise.<br />
ROBERT<br />
For guds skyld, har de tenkt å arrestere deg?<br />
MATTHIAS<br />
Og det akkurat nå, når kroningsfesten skal begynne! Kroning uten<br />
deg blir som et grøtfat uten skei.<br />
59
MAC<br />
Hold kjeft! I den anledning overlate æ for en kortere periode<br />
ledelsen av firmaet <strong>til</strong> kona mi. Polly!<br />
(Han skyver henne fram og går sjøl mot bakgrunnen, og betrakter<br />
henne derifra.)<br />
POLLY<br />
Gutter, jeg tror at Capt'n vår kan være ganske rolig når han reiser<br />
bort. Vi skal nok få det <strong>til</strong>. Førsteklasses, ikke sant, gutter?<br />
MATTHIAS<br />
Jeg har jo ikke noe jeg skulle ha sagt. Men jeg vet ikke om ei dame<br />
i disse tider... Det var ikke mynta på deg, nådige frue.<br />
MAC (fra bakgrunnen)<br />
Hva sier du <strong>til</strong> det, Polly?<br />
POLLY<br />
Ditt suppehue, du begynner bra.<br />
(skriker) Naturligvis var det ikke mynta på meg! Ellers hadde disse<br />
herrene trukket buksa av deg og varma ræva di for lenge sia, ikke<br />
sant, mine herrer?<br />
(Kort pause, så klapper alle som besatte.)<br />
JACOB<br />
Ja, det er noe i det, det kan du være sikker på.<br />
60
WALTER<br />
Bravo, Capt'n-frua vet å finne de rette orda! Hurra for Polly!<br />
ALLE<br />
Hurra for Polly!<br />
MAC<br />
Det ekle med dette e at æ ikke kan være <strong>til</strong> stede under kroninga.<br />
Den e førsteklasses forretning. Om dagen e alle leilighetene tomme<br />
og om natta er hele noblessen dritings. Forresten så drikker du for<br />
mye, Matthias. I forrige uke lot du det på nytt skinne gjennom at det<br />
var du som tente på barnehospitalet i Greenwich. Hvis det<br />
forekommer en gang <strong>til</strong>, får du sparken. Hvem var det som tente på<br />
barnehospitalet?<br />
MATTHIAS<br />
Det var jo jeg.<br />
MAC (<strong>til</strong> de andre)<br />
Hvem tente på det?<br />
DE ANDRE<br />
Du, Macheath.<br />
MAC<br />
Altså hvem?<br />
61
MATTHIAS (knurrer)<br />
Du, Macheath. På dette viset kan jo ingen av oss arbeide seg opp.<br />
ROBERT<br />
Nådige frue, ha kommandoen over oss mens gemalen Deres er<br />
bortreiset, vi kommer med avregning hver torsdag, nådige frue.<br />
POLLY<br />
Hver torsdag, gutter.<br />
(Banden ut)<br />
POLLY<br />
Mac, lov meg at du aldri vil se på noen kvinnfolk mer, og at du<br />
reiser bort straks.<br />
MAC<br />
Men Polly, hvorfor skulle æ bry mæ om sånne utbrukte vaskebøtte.<br />
Æ elske jo bare dæ. Når det bare e blitt mørkt nok, hente æ hesten<br />
min i en eller ainna stall, og før du ser månen utenfor vinduet ditt, e<br />
æ allerede langt forbi slettene i Highgate.<br />
POLLY<br />
Å, Mac, ikke slit hjertet ut av brøstet mitt. Bli hos meg og la oss<br />
være lykkelig.<br />
MAC<br />
Æ må jo slite hjertet ut av mitt eget brøst, for æ må reise, og ingen<br />
62
vet når æ kommer <strong>til</strong>bake.<br />
POLLY<br />
Det har vart så kort, Mac.<br />
MAC<br />
E det slutt da?<br />
POLLY<br />
Å, jeg hadde en drøm i går. Der så jeg ut av vinduet og hørte latter<br />
fra gata, og da jeg så ut, så jeg månen vår, og månen var så tynn,<br />
som en tynnsletten penny. Glem meg ikke, Mac, i den fremmede<br />
byen.<br />
MAC<br />
Æ glemme dæ aldri, Polly. Kyss mæ, Polly.<br />
POLLY<br />
Adjø, Mac.<br />
MAC<br />
Adjø, Polly.<br />
(Idet han går:)<br />
For elskov varer eller den tar slutt på ett eller ainna sted.<br />
POLLY (alene)<br />
Og likevel kommer han aldri <strong>til</strong>bake.<br />
63
(Hun synger)<br />
Skjønt, mens det varte<br />
og nå er det over.<br />
Riv hjertet ut<br />
Si "goodbye", min kjære!<br />
Hva hjelper din jammer -<br />
Å, Maria, å, hør meg! -<br />
Når <strong>til</strong> og med mamma<br />
visste alt det før meg.<br />
(Klokkene begynner å ringe)<br />
POLLY<br />
Nå kommer dronningen <strong>til</strong> London, klokken slår.<br />
Hvor er vi vel når kroningsfesten foregår?<br />
64
MELLOMSPILL<br />
FRU PEACHUM KOMMER FORAN FORHENGET SAMMEN<br />
FRU PEACHUM<br />
MED KNEIPE-JENNY.<br />
Altså, hvis dere ser Mackie Kniven en av dagene, så spring <strong>til</strong><br />
nærmeste konstabel og angi han, og det får dere ti shilling for.<br />
JENNY<br />
Men tror du at vi kommer <strong>til</strong> å se han, når han har purken etter sæ?<br />
Når jakta på han starter, kommer han nok ikke <strong>til</strong> å fordrive tida hos<br />
oss.<br />
FRU PEACHUM<br />
Jeg skal si deg det, Jenny, om så hele London er etter han, så er ikke<br />
Macheath en mann som legger om vanene sine av den grunn.<br />
(Hun synger)<br />
BALLADEN OM DET SEKSUELLE FANGENSKAP<br />
FRU PEACHUM<br />
Han er en satans menneskeforakter,<br />
for ham er alle kalver; han er slakter!<br />
Blant alle halliker den mest infame.<br />
Hvem knekker ham som knekker alle? - Damer!<br />
Og om han kjemper mot, så blir det tap.<br />
Det er det seksuelle fangenskap.<br />
65
Han tror ikke på Gud, er ikke pasifist,<br />
han sier han er super-egoist,<br />
vet godt at kvinnfolk bryter ned enhver,<br />
så han lar ingen kvinnfolk komme nær.<br />
Men pris nå ikke dagen før om kvelden;<br />
<strong>til</strong> natta får han følge under fellen.<br />
Så mange menn så mang en mann krepere:<br />
Et stort geni kan horer ruinere!<br />
Og de som så på, de i hylekoret,<br />
da de kreperte, hvem begrov dem? Horer!<br />
Og om de kjempa mot, så ble det tap,<br />
det er det seksuelle fangenskap.<br />
En klamrer seg <strong>til</strong> Bibel'n. En blir pasifist.<br />
En mann blir kristen! En blir anarkist!<br />
Han tvinger i seg helsekost og urteté<br />
og vier dagen <strong>til</strong> en stor idé.<br />
Nå går det bra! Det sier han om kvelden;<br />
<strong>til</strong> natta får han følge under fellen.<br />
66
SCENE 5<br />
KRONINGSKLOKKENE VAR ENNÅ IKKE FORSTUMMET<br />
OG MACKIE KNIVEN SATT HOS HORENE I TURNBRIDGE!<br />
HORENE FORRÅDER HAM. DET ER TORSDAG KVELD.<br />
PÅ HOREHUSET I TURNBRIDGE.<br />
(En vanlig ettermiddag. Horene, som for det meste er kledt i<br />
undertøy, stryker klær, spiller Mølle, vasker seg: En borgerlig idyll.<br />
Krokfinger-Jacob leser avisa, uten at noen bryr seg om ham. Han<br />
sitter nærmest i veien.)<br />
JACOB<br />
I kveld kommer han ikke.<br />
GLEDESPIKE 1<br />
Jasså?<br />
JACOB<br />
Jeg tror ikke han kommer mer i det hele tatt.<br />
GLEDESPIKE 1<br />
Det var jo synd.<br />
JACOB<br />
Åja? Hvis jeg kjenner han rett, er han utafor bygrensa allerede.<br />
Denne gangen var det bare å fordufte.<br />
67
(Macheath kommer inn, henger hatten på en knagg, setter seg på<br />
sofaen bak bordet.)<br />
MAC<br />
Kaffen min!<br />
GLEDESPIKE 1 (gjentar beundrende)<br />
Kaffen min!<br />
JACOB (forbløffet)<br />
Æ’kke du i Highgate?<br />
MAC<br />
I dag er det torsdagen min. Æ kan jo ikke legge om vanene mine på<br />
grunn av sånne bagateller.<br />
(kaster anklageskriftet på gulvet.)<br />
Dessuten regner det.<br />
JENNY (leser anklageskriftet)<br />
I kongens navn reises det anklage mot Capt'n Macheath for<br />
tredobbelt...<br />
JACOB (tar det fra henne)<br />
Er jeg også nevnt?<br />
MAC<br />
Naturligvis, hele personalet.<br />
68
JENNY (<strong>til</strong> en annen hore)<br />
Du, der er <strong>til</strong>talen. (pause) Mac, gi mæ handa di. (Han rekker henne<br />
hånda)<br />
GLEDESPIKE 1<br />
Ja, Jenny, spå han i hånda. Det er noe du kan. (Holder i ei<br />
oljelampe)<br />
MAC<br />
Stor arv i vente?<br />
JENNY<br />
Nei, ingen stor arv!<br />
GLEDESPIKE 2<br />
Hvorfor stirrer du sånn, Jenny? Det går kaldt nedover ryggen på<br />
meg.<br />
MAC<br />
Ser du en lang reise?<br />
JENNY<br />
Nei, ingen lang reise.<br />
GLEDESPIKE 1<br />
Hva ser du da?<br />
69
MAC<br />
Bare det gode takk, ikke det dårlige!<br />
JENNY<br />
Å huff, æ ser nåkka trangt og skjønt med lite lys. Og så ser æ en<br />
stor K, det betyr kvinnelist. Og så ser æ...<br />
MAC<br />
Hold an! Om det trange mørke og kvinnelisten for eksempel, vil æ<br />
gjerne vite litt flere detalja, navnet på den listige kvinna, for<br />
eksempel.<br />
JENNY<br />
Æ ser bare at det begynner på J.<br />
MAC<br />
Da e det feil. Det begynner på P.<br />
JENNY<br />
Mac, når kroningsklokken ringe i Westminster, får du ei tung tid!<br />
MAC<br />
Si mer! (Jacob ler skrallende) Hva står på?<br />
(Han løper mot Jacob og leser også.) Helt galt, det var bare tre.<br />
JACOB (ler)<br />
Akkurat.<br />
70
MAC<br />
S<strong>til</strong>ig undertøy dere har.<br />
GLEDESPIKE 2<br />
Fra vugge <strong>til</strong> grav, undertøyet fremfor alt.<br />
GLEDESPIKE 1<br />
Jeg bruker aldri silke. Da trur mannfolkan med en gang at man e<br />
sjuk.<br />
(Jenny sniker seg i hemmelighet ut av døra.)<br />
GLEDESPIKE 2<br />
(<strong>til</strong> Jenny)<br />
Hvor skal du, Jenny?<br />
JENNY<br />
Det får dokker se.<br />
(Ut)<br />
GLEDESPIKE 2<br />
Men lin virker også avskrekkende.<br />
GLEDESPIKE 1<br />
Jeg har veldig god erfaring med lin.<br />
GLEDESPIKE 2<br />
Da føler herrene seg helt som hjemme.<br />
71
MAC<br />
Bruke du enda de svarte kantbånda?<br />
GLEDESPIKE 3<br />
Bestandig de svarte kantbånda.<br />
MAC<br />
Hva slags undertøy har du da?<br />
GLEDESPIKE 2<br />
Å, æ e så sjenert. Æ kan ikke ta nån med på rommet mitt, for tanta<br />
mi e så gal etter mannfolk, og i trappeoppgangen, vet dokker, der<br />
bruke æ ikke undertøy i det heile tatt. (Jacob ler.)<br />
MAC<br />
E du ferdig?<br />
JACOB<br />
Nei, jeg holder på med voldtektene.<br />
MAC (på sofaen igjen)<br />
Men hvor blei det av Jenny? Mine damer, lenge før stjerna mi steig<br />
over denne byen...<br />
GLEDESPIKE 1<br />
"Lenge før stjerna mi steig over denne byen..."<br />
72
MAC<br />
... levde æ i de tarveligste kår med en av dere, mine damer. Og når<br />
æ nå i dag har blitt Mackie Kniven, så vil æ i mi velmakt aldri<br />
glemme mine forbundsfelle fra fordums dunkle dager, fremfor alt<br />
Jenny, som sto mæ nærmest av alle jentene. Hør etter nå!<br />
(Nå mens Mac synger, står Jenny <strong>til</strong> høyre foran vinduet og vinker<br />
<strong>til</strong> konstabel Smith. Så slutter hun seg <strong>til</strong> fru Peachum. Under lykten<br />
står de tre og betrakter huset.)<br />
HALLIK-BALLADEN<br />
1. MAC:<br />
Det va ei tid, for lenge sia no,<br />
den gang vi levde sammen, hu og æ.<br />
Den e så fjern, som bak et slør av dis.<br />
Æ verga hu, og hu forsørga mæ.<br />
Sånt e' itj vanlig, men går på et vis.<br />
Kom det en herre, va æ høflig og ga plass<br />
for han i senga, mens æ gikk og tok et glass.<br />
Når han betalte, sa æ: Kjære venn,<br />
når du får lyst, e du velkommen hit igjen,<br />
Sånn levde vi i lag et halvt års tid<br />
i det bordellet der vi fant losji.<br />
(Jenny kommer i døra, bak henne konstabel Smith.)<br />
73
2. JENNY<br />
Det var ei tid, for lenge siden nå,<br />
da æ var ung og han var vennen min.<br />
Om vi var pengelens, da fant han straks ei råd.<br />
Han sa <strong>til</strong> mæ: ”Du, æ stampe ringen din."<br />
En ring er bra, men uten går det óg.<br />
Æ ble forbanna, e det vrient å forstå det,<br />
og ofte spurte æ rett ut hva han drev på med.<br />
da ga han mæ en på kjeften så det sang,<br />
og æ var sjuk av juling mang en gang.<br />
BEGGE<br />
Kor skjønt vi hadde det et halvt års tid<br />
i det bordellet der vi fant losji.<br />
BEGGE (sammen og vekslende)<br />
Det va ei tid, førr lenge sia no<br />
MAC<br />
Den va' itj fullt så trist som no i dag<br />
JENNY<br />
Det var kun dagtid at vi lå i lag<br />
MAC<br />
Som sagt, om natta hadde ho sett fag<br />
(d'e best om natta, men æ vil itj klag...!)<br />
74
JENNY<br />
Æ var på tjukken, og det var med dæ,<br />
MAC<br />
Og da gjor vi det sånn at æ lå under dæ.<br />
JENNY<br />
For at han ikke skulle klemme i hjel ungen.<br />
MAC<br />
Nå, seinar havna han jo likevel på dongen.<br />
Og da va våres halvår óg forbi<br />
i det bordellet der vi fant losji.<br />
(Dans. Mac tar spaserstokken med kniv inni, hun rekker ham<br />
hatten, han danser ennå, da Smith legger handa på skuldra hans.)<br />
SMITH<br />
Ja, da kan vi gå!<br />
MAC<br />
Har denne skitkåken fremdeles bare en utgang?<br />
(Smith vil sette håndjern på Macheath, Mac puffer <strong>til</strong> ham i brystet<br />
så han ramler bakover, hopper ut av vinduet. Foran vinduet står fru<br />
Peachum med konstabler.)<br />
MAC (fattet, meget høflig)<br />
God dag, nådige frue.<br />
75
FRU PEACHUM<br />
Min kjære Macheath. Mannen min sier at de største heltene i<br />
verdenshistorien har snubla over denne dørstokken.<br />
MAC<br />
Tør æ spørre hvordan det står <strong>til</strong> med Deres husbond?<br />
FRU PEACHUM<br />
Stadig bedre. Dessverre må De ta avskjed med disse fortryllende<br />
damene nå.<br />
Konstabler, hallo, vil dere føre denne herren <strong>til</strong> det nye hjemmet<br />
hans.<br />
(De fører ham bort. Fru Peachum inn av vinduet.)<br />
Mine damer, hvis dere vil besøke han, finner dere han alltids<br />
hjemme, han bor fra nå av i Old Bailey. Jeg visste det jo, at han<br />
dreiv på med horene sine. Regningen tar jeg. Lev vel, mine damer.<br />
(Ut.)<br />
JACOB (som har lest så ivrig at han ikke har merket noe)<br />
Hvor er Mac?<br />
JENNY<br />
Politiet var her!<br />
JACOB<br />
Herre Gud og fader, og jeg leser og jeg leser og jeg leser.... Du store<br />
allverden! (ut)<br />
76
SCENE 6<br />
FORRÅDT AV HORENE BLIR MACHEATH GJENNOM EN<br />
NY KVINNES KJÆRLIGHET BEFRIDD FRA FENGSLET.<br />
(Brown kommer inn.)<br />
BROWN<br />
FENGSELET I OLD BAILEY. ET BUR.<br />
Bare ikke folka mine får tak i ham! Herregud, jeg håper at han rir<br />
over sletta ved Highgate og tenker på sin Jackie. Men han er jo så<br />
lettsindig, som alle store menn. Hvis de nå fører ham inn hit og han<br />
ser på meg med de trofaste venneøynene sine, jeg holder det ikke<br />
ut. Gudskjelov at månen skinner, i det minste, hvis han rir over<br />
sletta nå, så tar han i alle fall ikke feil av veien.<br />
(Bråk utenfor)<br />
Hva var det? Å herregud, nå kommer de.<br />
MAC bundet med tykke tau og ledsaget av seks konstabler, stiger<br />
inn med stolt holdning. Han legger merke <strong>til</strong> Brown, som har flyktet<br />
inn i det innerste hjørnet av cella.<br />
BROWN<br />
(etter en lang pause, under det skrekkelige blikket fra sin tidligere<br />
venn)<br />
Å, Mac, det var ikke meg... jeg har gjort alt som... ikke se sånn på<br />
77
meg, Mac... jeg holder det ikke ut... Den tausheten din er<br />
forferdelig. (brøler <strong>til</strong> en konstabel) Ikke dra i tauet, ditt svin!.... Si<br />
noe, Mac. Si noe <strong>til</strong> din stakkars Jackie... Gi han et ord med på hans<br />
mørke... (legger hodet mot muren og gråter) Ikke et ord hadde han<br />
<strong>til</strong> overs for meg.<br />
(Ut)<br />
MAC<br />
Helvetes Brown. Et levvanes bilde på dårlig samvittighet. Og sånt<br />
skal være politimester.<br />
(Smith kommer med håndjern.)<br />
MAC<br />
Nå, herr oppsynsmann, det e vel de tøngste du har? Kan æ få be om<br />
at du velvilligst gir mæ et mer komfortabelt par?<br />
(Han tar fram sjekkheftet)<br />
SMITH<br />
Her har vi dem i alle prisklasser, Capt'n. Det kommer helt an på hva<br />
du vil koste på dem. Fra ett <strong>til</strong> ti pund.<br />
MAC<br />
Hva koster det med ingen?<br />
SMITH<br />
Femti.<br />
78
MAC (skriver ut en sjekk)<br />
Men det verste e at no kommer denne historien om Lucy ut. Når<br />
Brown får vite at æ har stått i med dattra hans, da forvandle han sæ<br />
<strong>til</strong> en tiger. Den sjuska venter sikkert der ute allerede. Det skal bli<br />
noen fine dager før henrettelsen.<br />
(Han sier innledningsverset <strong>til</strong> "Balladen om det gode livet")<br />
Ka e det for et liv å trø i skiten?<br />
Det smake surt av skuffelsa og svik.<br />
Ett motto har æ hatt fra æ va liten:<br />
Den som vil leve godt, må først bli rik!<br />
(Song-belysning. Lys på orgelet. På ei stang senkes tre lamper, og<br />
på tavlene står:)<br />
1.<br />
BALLADEN OM DET GODE LIVET<br />
Man prise gjerne store filosofa<br />
som leve med ei bok på slunken mage<br />
i hytte kor dem høre rotter gnage.<br />
Nei, vær så snill og spar mæ for den strofa.<br />
La dem få leve enkelt, som har løst.<br />
sjøl e æ dritlei av å ha det sånn.<br />
D'e ingen spurv fra her te Babylon<br />
som trur at den slags kost kan gi dem trøst.<br />
Ka hjelpe frihet? Hvem vil ha det slik?<br />
Den som vil leve godt, må først bli rik!<br />
79
2.<br />
En eventyrer av de kjekke, yre<br />
med trangen sin te støtt å våge skinnet<br />
og snakke sant der sannhet e å finne,<br />
så borgeran kan få litt fresk lektyre.<br />
Om kvelden ser du at han frossen står<br />
og legg sæ taust med kona, som e kald<br />
og lytte etter nån som står førr fall<br />
og stirre fram et par, tre tusen år.<br />
No spør æ dokker, hvem vil ha det slik?<br />
Den som vil leve godt, må først bli rik!<br />
3.<br />
Det hende at æ sjøl får lyst å prøve<br />
om det å være stor og ensom passe.<br />
Men får æ se nån folk fra sånn en klasse,<br />
da si æ te mæ sjøl: Kutt ut det tøvet!<br />
Armod gir visdom, men gir ikke brød.<br />
Og dristighet gir ry, men også savn.<br />
Som fattig, klok og kjekk vinn du et navn,<br />
men snart skal du fra all din storhet dø.<br />
Problemet løses når du ligg som lik,<br />
men skal du leve godt, må du bli rik!<br />
(Lucy kommer inn)<br />
80
LUCY<br />
Din elendige skurk, hvordan kan du se mæ i øyan, etter alt som har<br />
vært mellom oss?<br />
MAC<br />
Lucy, hvordan kan du være så hjertelaus? Når du ser mannen din på<br />
den her måten!<br />
LUCY<br />
Mannen min! Ditt udyr! Du trur altså ikke at æ vet om den historia<br />
med frøken Peachum! Æ kunne klort ut øyan på dæ!<br />
MAC<br />
Lucy, alvorlig talt, du e vel ikke så dum at du blir sjalu på Polly?<br />
LUCY<br />
E du ikke gift med hu, da, ditt beist?<br />
MAC<br />
Gift! Den var god. Æ vanker i huset. Æ snakker med hu. Æ gir hu<br />
av og <strong>til</strong> et slags kyss, og så spring det fjollete kvinnfolket rundt<br />
overalt og utbasunere at hu e gift med mæ. Kjære Lucy, æ e villig<br />
tel å gjøre alt for å berolige dæ, hvis du trur at hu og æ e gift. - vel.<br />
Ka mer kan en gentleman si? Han kan ikke si mer.<br />
LUCY<br />
Å, Mac, æ vil jo bare være ei anstendig kone.<br />
81
MAC<br />
Hvis du trur at du blir det gjennom ekteskap med mæ - vel og bra.<br />
Ka mer kan en gentleman si? Han kan ikke si mer!<br />
(Polly kommer inn)<br />
POLLY<br />
Hvor er min mann? Å, Mac, der er du jo. Se ikke bort, du trenger<br />
ikke å skjemmes for meg. Jeg er jo kona di.<br />
LUCY<br />
Å, din elendige skurk!<br />
POLLY<br />
Åh, Mackie i fengsel! Hvorfor red du ikke over sletta i Highgate?<br />
Du sa <strong>til</strong> meg at du ikke gikk <strong>til</strong> de damene mer. Jeg visste hva de<br />
kom <strong>til</strong> å gjøre med deg, men jeg sa ingenting, for jeg trodde på<br />
deg. Mac, jeg blir hos deg, <strong>til</strong> døden. - Ikke et ord, Mac? Ikke et<br />
blikk? Å, Mac, tenk på hvordan din Polly må lide, når hun ser deg i<br />
en sånn forfatning.<br />
LUCY<br />
Åh, den røya.<br />
POLLY<br />
Hva skal dette bety, Mac, hvem er hun? Fortell henne hvem jeg er, i<br />
det minste. Vær så snill å fortell henne at jeg er kona di. Er jeg ikke<br />
kona di? Se på meg, er jeg ikke kona di?<br />
82
LUCY<br />
Din falske snik, har du to koner, ditt uhyre?<br />
POLLY<br />
Fortell meg, Mac, er ikke jeg kona di?<br />
MAC<br />
Hvis dere bare kunne klappe igjen i to minutter, så sku vi få<br />
oppklart alt.<br />
LUCY<br />
Hva er det for ei du har plukka opp? For ei hurpe! Så dette e altså<br />
din store erobring! Dette er altså skjønnheten din fra Soho!<br />
(Sangbelysning: Gyldent lys. Orgelet blir opplyst. På ei stang<br />
kommer tre ned, og på tavlene står det:)<br />
1.<br />
LUCY<br />
SJALUSIDUETTEN<br />
Kom no hit, du skjønnhet fra Soho!<br />
Vis no fram de flotte beina dine!<br />
POLLY<br />
Værsågod!<br />
83
LUCY<br />
Æ vil og ha nåkka pent å se på,<br />
og du e så skjønn at æ må grine.<br />
Du skal jo ha gjort veldig inn<strong>trykk</strong> på min kjær'ste!<br />
POLLY<br />
Skal jeg det, skal jeg det?<br />
LUCY<br />
Nei, no må æ flir, det e det verste.<br />
POLLY<br />
Må du det, må du det?<br />
LUCY<br />
Ja, æ flire mæ helt skakk.<br />
POLLY<br />
Så, du flirer deg helt skakk?<br />
LUCY<br />
Du og han - jo, mange takk!<br />
POLLY<br />
Jeg og han - ja, mange takk!<br />
84
LUCY<br />
Ha, ha, ha! Sånne veijte<br />
e det ingen som reinn ette'.<br />
POLLY<br />
Nå, det skal vi snart få se.<br />
LUCY<br />
Ja, det skal vi snart få se.<br />
BEGGE<br />
Mackie og æ, vi va som turteldue.<br />
Han elske mæ, og det kan ingen true.<br />
Det kan jo aldri hende<br />
at våres forhold ende<br />
på grunn av sånn ei skitmerr!<br />
Latterlig!<br />
2.<br />
POLLY<br />
Jeg blir kalt en skjønnhet fra Soho,<br />
og jeg hører skryt om beina mine.<br />
LUCY<br />
Ka, de der?<br />
POLLY<br />
De vil og ha noe pent å se på,<br />
85
og du kan jo bare stå og grine.<br />
LUCY<br />
Drittkjerring!<br />
POLLY<br />
Drittkjerring sjøl!<br />
Klart at jeg kan gjøre inn<strong>trykk</strong> på min kjær'ste.<br />
LUCY<br />
Kan du det? Kan du det?<br />
POLLY<br />
Nei, nå må jeg le, det er det verste.<br />
LUCY<br />
Må du det? Må du det?<br />
POLLY<br />
Ja, nå ler jeg meg helt skakk!<br />
LUCY<br />
Så, no ler du dæ helt skakk?<br />
POLLY<br />
Han er min, så mange takk.<br />
86
LUCY<br />
Han e din? Jo, mange takk!<br />
POLLY (<strong>til</strong> publikum)<br />
Det er som hun sier: ”Sånne veijte<br />
e det ingen som reinn ette'.”<br />
LUCY<br />
Nå, det ska vi snart få se.<br />
POLLY<br />
Ja, det skal vi snart få se.<br />
BEGGE<br />
Mackie og æ, vi va som turteldue.<br />
Han elske mæ, og det kan ingen true.<br />
Det kan jo aldri hende<br />
at våres forhold ende<br />
på grunn av sånn ei skitmerr!<br />
Latterlig!<br />
MAC<br />
Men kjære Lucy, ro dæ ned, ka? Det e jo ganske enkelt et knep<br />
Polly bruke. Hu vil gjerne sette dæ og mæ opp mot kverandre. Æ<br />
skal henges, og hu vil gjerne springe rundt som enka mi. Ærlig talt,<br />
Polly, dette e ikke rette stunda.<br />
87
POLLY<br />
Du har hjerte <strong>til</strong> å fornekte meg?<br />
MAC<br />
Og du har hjerte <strong>til</strong> å påstå at æ e gift? Hvorfor, Polly, må du gjøre<br />
elendigheta mi enda større? (rister bebreidende på hodet) Polly,<br />
Polly!<br />
LUCY<br />
Ja, virkelig, frøken Peachum, du bare avsløre dæ sjøl. Reint bortsett<br />
fra at det e uhørt av dæ å plage en mann i hans situasjon.<br />
POLLY<br />
Du - nå holder du den skitne munnen din, din kjerring, ellers gir jeg<br />
deg en på trynet, nådige frøken!<br />
LUCY<br />
Så se på magen min da, ditt hespetre! Får man en sånn en av frisk<br />
luft? Får du enda ikke øyan opp, hæ?<br />
POLLY<br />
Og så innbiller du deg noe av den grunn? Slapp du han ikke <strong>til</strong>, den<br />
fine dama du er!<br />
MAC<br />
Polly!<br />
88
POLLY (gråtende)<br />
Det er virkelig for mye, Mac. Dette hadde ikke trengt å komme. Jeg<br />
vet ikke hva jeg skal gjøre lenger.<br />
(Fru Peachum kommer)<br />
FRU PEACHUM<br />
Jeg visste det. Hun er hos typen sin. Din møkkajente, kom med meg<br />
og det på øyeblikket. Når typen din blir hengt, kan du henge deg<br />
sammen med han. Tenk å gjøre sånt mot den ærverdige moren din,<br />
så hun må hente deg ut av fengslet! To stykker har han óg - denne<br />
Neroen!<br />
POLLY<br />
La meg være, mamma, vær så snill; du vet jo ikke...<br />
POLLY<br />
Å, Mac!<br />
(slepes ut)<br />
MAC<br />
Lucy, du oppførte dæ praktfullt. Æ hadde naturligvis medlidenhet<br />
med hu. Derfor kunne æ jo ikke behandle kvinnfolket som hu<br />
fortjente. Du trudde jo først at det var noe sant i det hu sa. Har æ<br />
rett?<br />
LUCY<br />
Ja, det trudde æ, elskede.<br />
89
MAC<br />
Hvis det hadde vært noe i det, hadde jo ikke moren hennes oppført<br />
sæ sånn. Hørte du hvordan hu overhøvla mæ? Sånn vil ei mor<br />
muligens behandle en forfører, men slettes ikke en svigersønn.<br />
LUCY<br />
Kor lykkelig æ blir, når du si det sånn rett fra hjertet. Æ elske dæ jo<br />
så høyt, at æ nesten heller vil se dæ i galgen enn i arman <strong>til</strong> nån<br />
andre. E ikke det merkelig?<br />
MAC<br />
Lucy, æ skulle gjerne skylde dæ livet mitt.<br />
LUCY<br />
Det e vidunderlig, sånn som du si det. Si det en gang <strong>til</strong>.<br />
MAC<br />
Lucy, æ skulle gjerne skylde dæ livet mitt.<br />
LUCY<br />
Skal æ rømme med dæ, elskede?<br />
MAC<br />
Ja, men du vet at hvis vi rømmer i lag, kan vi vanskelig holde oss<br />
skjult. Så snart de e ferdig med å ettersøke mæ, sende æ bud på dæ.<br />
Det kan du være sikker på!<br />
90
LUCY<br />
Hvordan kan æ hjelp dæ?<br />
MAC<br />
Gi mæ hatt og stokk!<br />
(Lucy kommer <strong>til</strong>bake med hatten og stokken og kaster dem inn i<br />
cellen <strong>til</strong> ham.)<br />
MAC<br />
Lucy, frukten av vår kjærlighet som du bær under hjertet no, skal<br />
knytte oss evig sammen.<br />
(Lucy ut.)<br />
SMITH (kommer inn, går <strong>til</strong> buret og sier <strong>til</strong> Mac:)<br />
Gi mæ stokken!<br />
(Etter at Smith har jaget Mac omkring med en stol og et brekkjern,<br />
hopper Mac over gitteret. Konstabler setter etter ham. Brown<br />
kommer inn.)<br />
BROWNS STEMME<br />
Hallo, Mac! Mac, vær så snill og svar, dette er Jackie! Mac, vær nå<br />
snill og svar meg, jeg holder det ikke ut lenger.<br />
(kommer inn) Mackie! Hva er det? Han er vekk, gudskjelov!<br />
(Han setter seg på benken)<br />
91
(Peachum kommer inn.)<br />
PEACHUM (<strong>til</strong> Smith)<br />
Mitt navn er Peachum. Jeg kommer for å hente førti pund som var<br />
utlovt for pågripelsen av banditten Macheath. (kommer <strong>til</strong> buret)<br />
Hallo! Er det Macheath? (Brown tier) Aha! Og den andre herren er<br />
vel gått på byen? Her kommer jeg inn for å besøke en forbryter, og<br />
hvem møter jeg: Herr Brown! Tiger-Brown sitter der, og hans venn<br />
Macheath sitter ikke der.<br />
BROWN (stønner)<br />
Åh, herr Peachum, det er ikke min skyld.<br />
PEACHUM<br />
Det tror jeg. Du må jo føle deg elendig.Vil du ikke legge deg nedpå<br />
litt? Du lukker bare igjen øynene og gjør som ingenting har hendt.<br />
Tenk deg at du er på en vakker grønn eng med hvite skydotter over,<br />
hovedsaken er at du får disse grufulle <strong>til</strong>dragelsene ut av hodet. De<br />
som har skjedd, og fremfor alt de som kommer <strong>til</strong> å skje.<br />
BROWN (urolig)<br />
Hva mener du med det? Jeg kan vel ikke noe for at fyren stakk av.<br />
Politiet kan ingenting gjøre.<br />
PEACHUM<br />
Så, politiet kan ingenting gjøre? (Brown trekker på skuldrene.)<br />
Da er det grusomt urettferdig, det som kommer <strong>til</strong> å skje med deg.<br />
På den andre siden kommer man selvfølgelig <strong>til</strong> å si at politiet ikke<br />
92
skulle latt han springe. Ja, det storslagne kroningsopptoget, det blir<br />
det lite igjen av.<br />
BROWN<br />
Hva skal det bety?<br />
PEACHUM<br />
Jeg må få lov å minne deg på en historisk hendelse, som - enda den<br />
i samtida, 1400 år før Kristus, vakte stor oppsikt - er ukjent i vide<br />
kretser nå <strong>til</strong> dags. Da den egyptiske kong Ramses den andre var<br />
død, gjorde politimesteren i Ninive, respektive Kairo, seg skyldig i<br />
en eller annen bagatell mot de laveste sjiktene av befolkningen.<br />
Konsekvensene av det var fryktelige. Kroningsopptoget <strong>til</strong><br />
tronfølgeren Semiramis ble, som det heter i historiebøkene, "takket<br />
være den alt for livlige deltakelse av de laveste befolkningslag <strong>til</strong> en<br />
kjede av katastrofer." Historikerne er ute av seg av forskrekkelse<br />
over den grusomme behandlingen politimesteren fikk av<br />
Semiramis. Jeg husker det bare vagt, men det var snakk om slanger<br />
som hun lot nære ved hans bryst.<br />
BROWN<br />
Virkelig?<br />
PEACHUM<br />
Herren være med deg, Brown. (Ut.)<br />
93
(Forheng. Macheath og Kneipe-Jenny kommer fram foran<br />
forhenget og synger i song-belysning)<br />
1.<br />
MAC<br />
ANDRE<br />
TOLVSKILLINGSFINALE<br />
De herran som så titt vil foreskrive<br />
et jordeliv befridd for synd og hor;<br />
Først må dem gi oss nåkka mat i livet,<br />
så kan dem prate: da forstår vi ord.<br />
Dem som har magen sin og dydan våre kjær,<br />
ska høre dette før dem holder tal'n:<br />
At hvordan du enn snur det, loven gjeld en hver:<br />
Først kommer maten, etterpå moral'n!<br />
Først må de fattigste i folkeætta<br />
få skjært en del av kaka som dem kan bli mett a'.<br />
STEMME (bak scenen)<br />
Ka leve men'sket av?<br />
MAC<br />
Ka leve men'sket av? At det så kraftig<br />
kan pine, plyndre, slå og sparke menneska ned<br />
Det leve men'sket av, at det standhaftig<br />
94
kan glemme at det e et menneske.<br />
KOR<br />
Så, herra, ikke s<strong>til</strong>l for store krav;<br />
D'e udåd, alt som men'sket leve av!<br />
2<br />
JENNY<br />
De herran som vil lære oss å drive<br />
med kjærlighet som ikke blir te hor<br />
Først må dem gi oss nåkka mat i livet,<br />
så kan dem prate: da forstår vi ord.<br />
Dem som har skamma vår og egne lysta kjær<br />
skal høre dette før dem holder tal'n:<br />
At hvordan du enn snur det, loven gjeld en hver:<br />
Først kommer maten, etterpå moral'n!<br />
Først må de fattigste i folkeætta<br />
få skjært en del av kaka som dem kan bli mett a'.<br />
STEMME (bak scenen)<br />
Ka leve men'sket av?<br />
JENNY<br />
Ka leve men'sket av? At det så kraftig<br />
kan pine, plyndre, slå og sparke menneska ned<br />
Det leve men'sket av, at det standhaftig<br />
kan glemme at det e et menneske.<br />
95
KOR<br />
Så, herra, ikke s<strong>til</strong>l for store krav;<br />
D'e udåd, alt som men'sket leve av!<br />
96
3. AKT<br />
SCENE 7<br />
I DEN SAMME NATT RUSTER PEACHUM SEG TIL<br />
OPPBRUDD. MED EN DEMONSTRASJON AV<br />
ELENDIGHETEN AKTER HAN Å FORSTYRRE<br />
KRONINGSOPPTOGET.<br />
PEACHUMS TIGGER-GARDEROBE<br />
(Tiggerne maler på tavler tekster som "Mitt øye gav jeg for kongen"<br />
osv.)<br />
PEACHUM<br />
Mine herrer, i dette øyeblikk arbeider ettusenfirehundreogtrettito<br />
mann i våre elleve filialer fra Drury Lane <strong>til</strong> Turnbridge med<br />
samme sort plakater som dere, for å kunne bivåne kroningen av<br />
dronningen vår.<br />
FRU PEACHUM<br />
Kom igjen, kom igjen! Den som ikke vil arbeide, får ikke tigge. Du<br />
skal liksom være blind, og så kan du ikke skrive en ordentlig K?<br />
Det skulle være barnslig håndskrift, den der ser jo ut som<br />
håndskrifta <strong>til</strong> en olding.<br />
(Trommevirvel)<br />
TIGGER 1<br />
Nå s<strong>til</strong>ler kroningsvaktene seg opp. De aner ikke at de i dag, på den<br />
97
største dagen i deres militære liv, skal få med oss å gjøre.<br />
FILCH (inn og melder:)<br />
Det kommer et dusin nattehøner trippende, fru Peachum. De påstår<br />
at de skal hente penger her.<br />
(Horene kommer inn.)<br />
JENNY<br />
Nådige frue...<br />
FRU PEACHUM<br />
Nå, dere ser jo ut som dere har falt ned av vaglet. Dere kommer vel<br />
for å få pengene for Macheath'en deres? Altså, dere får ingenting,<br />
forstått? Absolutt ingenting.<br />
JENNY<br />
Hvordan skal vi forstå det, nådige frue?<br />
FRU PEACHUM<br />
Troppe opp i butikken min midt på natta! Klokka tre om morgenen i<br />
et anstendig hus! Dere skulle heller sove ut etter jobben. Dere ser ut<br />
som utspydd melk!<br />
JENNY<br />
Så vi kan altså ikke få det kontraktfesta honoraret for at vi har fått<br />
Macheath arrestert, nådige frue?<br />
98
FRU PEACHUM<br />
Ganske riktig, dere får en skit og ingen judaslønn.<br />
JENNY<br />
Og hvorfor, nådige frue?<br />
FRU PEACHUM<br />
Fordi denne prektige herr Macheath er spredd for alle vinder igjen.<br />
Derfor. Og nå marsj ut av mitt gode hus, mine damer.<br />
JENNY<br />
Altså, dette er toppen. Bare ikke prøv dæ på oss. Det vil æ bare ha<br />
sagt. Ikke på oss.<br />
FRU PEACHUM<br />
Filch, damen vil gjerne følges ut.<br />
(Filch går mot damene, Jenny skyver ham bort.)<br />
JENNY<br />
Æ må bare be dæ om å holde den skitne kjeften din, ellers kan det<br />
hende at...<br />
(Peachum kommer inn.)<br />
PEACHUM<br />
Hva står på? Hva er det, mine damer? Sitter Macheath inne eller<br />
gjør han ikke det?<br />
99
JENNY<br />
La mæ sleppe det maset om Macheath. Du rekk ikke han <strong>til</strong> knærne.<br />
I natt måtte æ sende vekk en kunde fordi æ lå og grein i puta, når æ<br />
tenkte på at æ har solgt en sånn gentleman <strong>til</strong> dæ. Ja, mine damer,<br />
og ka trur dokker som skjedde i mårres? Bare en time etter at æ<br />
hadde skreket mæ i søvn, plystra det, og på gata sto akkurat den<br />
karen æ hadde skreket for, og spurte om æ kunne kaste nøkkelen<br />
ned <strong>til</strong> han. I mine arma ville han få mæ <strong>til</strong> å glemme uretten æ<br />
hadde gjort mot han. Der har dokker den siste gentleman i London,<br />
mine damer. Og når våres kollega Suky Tawdry ikke e med oss hit,<br />
e det fordi han gikk direkte fra mæ <strong>til</strong> hu, for å trøste henne også.<br />
PEACHUM<br />
Filch, spring <strong>til</strong> nærmeste politistasjon, fort, Macheath holder <strong>til</strong> hos<br />
frøken Suky Tawdry. (Filch ut) Mine damer, hva er det vi er<br />
uforlikt om? Pengene blir utbetalt, selvfølgelig. Kjære Celia, du<br />
skulle heller gå og koke kaffe <strong>til</strong> damene enn å stå her og forulempe<br />
dem.<br />
(Brown og konstabler kommer inn.)<br />
BROWN<br />
Så, og nå skal det gripes inn, herr Tiggerens Venn. Legg han i jern,<br />
Smith. Aha, der er jo en av de yndige plakatene. "Et offer for<br />
militær vilkårlighet"<br />
100
PEACHUM<br />
God morgen, Brown, god morgen, sovet godt?<br />
BROWN<br />
Hæ?<br />
PEACHUM<br />
Morn, Brown.<br />
BROWN<br />
Snakker han <strong>til</strong> meg? Kjenner han noen av dere? Jeg tror ikke at jeg<br />
har fornøyelsen av å kjenne deg.<br />
PEACHUM<br />
Ikke det? Morn, Brown.<br />
BROWN<br />
Slå hatten av hodet på han.<br />
(Smith gjør det.)<br />
PEACHUM<br />
Ser du, Brown, nå når veien fører deg forbi her, jeg sier forbi,<br />
Brown, så kan jeg jo med det samme be om at du endelig bringer en<br />
viss Macheath under lås og slå.<br />
BROWN<br />
Mannen er gal. Ikke flir, Smith. Si meg, Smith, hvordan er det<br />
101
mulig at denne notoriske forbryteren får gå løs i London?<br />
PEACHUM<br />
Fordi han er en venn av deg, Brown.<br />
BROWN<br />
Hvem?<br />
PEACHUM<br />
Mackie Kniven. Ikke jeg. Jeg er jo ikke noen forbryter. Jeg er jo et<br />
fattig menneske, Brown. Meg kan du ikke behandle dårlig. Brown,<br />
du står fremfor den ondeste timen i livet ditt, vil du ha kaffe?<br />
(Andre trommesignal.)<br />
PEACHUM<br />
Avmarsj av troppene <strong>til</strong> espaliérdannelse. De fattigste av de fattige<br />
avmarsjerer en halv time senere.<br />
BROWN<br />
Ja, ganske riktig, Peachum. De fattigste av de fattige avmarsjerer<br />
om en halv time <strong>til</strong> Old Bailey, der de skal ha vinterferie i fengslet.<br />
Du lot jo <strong>til</strong> å antyde at du ville sende tiggerne på halsen <strong>til</strong> meg og<br />
dronningen i dag. Og nå setter jeg fast disse tiggerne.<br />
PEACHUM<br />
Brown, jeg må advare deg mot å gjøre noe overilt. Gud skje lov,<br />
Brown, at du kom <strong>til</strong> meg med det. Du skjønner det, Brown, at disse<br />
102
folka kan du naturligvis arrestere, de er harmløse, harmløse...<br />
(Musikken starter, og spiller et par takter av "Sangen om den<br />
menneskelige strebens u<strong>til</strong>strekkelighet".)<br />
BROWN<br />
Hva er dette?<br />
PEACHUM<br />
Musikk. De spiller etter fattig evne. Sangen om u<strong>til</strong>strekkeligheten.<br />
Kan du den ikke? Da har du noe å lære.<br />
(Songbelysning: Gyldent lys. Orgelet lyses opp. På ei stang kommer<br />
tre lamper ovenfra, og på tavlen står:)<br />
1<br />
Av hodet lever folk,<br />
men hodet e for skralt.<br />
I hodet ditt fins næring <strong>til</strong><br />
ei lus, og det e alt.<br />
SANGEN OM DEN MENNESKELIGE<br />
STREBENS UTILSTREKKELIGHET<br />
For et liv på jorda<br />
e vi alt for ubevisst.<br />
Har aldri skjønt det spor a'<br />
verdens løgn og list.<br />
103
2.<br />
Ja, bare lag en plan<br />
og vær et lys, tenk stort.<br />
Så lager du en annen plan,<br />
men begge koker bort.<br />
3.<br />
For et liv her nede<br />
er vi alt for snill og øm.<br />
Trangen <strong>til</strong> mening med det<br />
er en vakker drøm.<br />
Så gå på lykkejakt,<br />
du går vel tidsnok lei.<br />
Mens alle jager lykken<br />
rømmer lykken motsatt vei.<br />
PEACHUM<br />
For i dette livet<br />
Er vi ikke ydmyk nok.<br />
Så vi kan bare drive<br />
sjølbedrag i flokk.<br />
Planen din, Brown, var genial, men ugjennomførbar. Når de ekte<br />
elendige kommer - her er det ingen av dem - skjønner du, da<br />
kommer de i tusenvis. Saken er den, at du har glemt det uhyrlige<br />
tallet på fattige. Når de står der foran kirken, det blir ikke noe festlig<br />
syn. Disse folka ser jo ikke godt ut. Vet du hva ei ansiktsrose er,<br />
Brown? Hva da med hundreogtyve ansiktsroser? Den unge<br />
dronningen burde sove på ei seng av roser, og ikke av ansiktsroser.<br />
104
Og så de lemlestede ved siden av kirkeportalen. Det vil vi vel<br />
unngå, Brown. Du sier antagelig at politiet kan ordne opp med oss<br />
fattigfolk. Det tror du jo ikke på selv. Men hvordan vil det se ut hvis<br />
seks hundre fattige krøplinger, på grunn av kroningen, må meies<br />
ned med kølle? Det ville se stygt ut. Ekkelt ville det ha vært. Det er<br />
<strong>til</strong> å bli kvalm av. Jeg blir ganske svimmel, Brown, når jeg tenker<br />
på det.<br />
BROWN (<strong>til</strong> Smith)<br />
Dette er en trussel. Du, dette er utpressing. Jeg skal altså arrestere<br />
Mackie Kniven? Arrestere? Det er lett å si det. Først må man finne<br />
en mann, før man kan arrestere han.<br />
PEACHUM<br />
Så får vi se om det fins noen moral. Jenny, hvor oppholder<br />
Macheath seg?<br />
JENNY<br />
Oxford Street 21, hos Suky Tawdry.<br />
BROWN<br />
Smith, gå straks <strong>til</strong> Oxford Street 21 <strong>til</strong> Suky Tawdry, arrester<br />
Macheath og bring han <strong>til</strong> Old Bailey.<br />
PEACHUM<br />
Brown, hvis han ikke er hengt klokka seks...<br />
105
BROWN<br />
Å, Mackie, det gikk ikke.<br />
(Ut sammen med konstablene.)<br />
PEACHUM (roper etter ham )<br />
Nå har du lært noe, Brown! (Tredje trommesignal)<br />
Tredje trommesignal. Omlegging av marsjruta. Ny retning: Fengslet<br />
i Old Bailey. Fremad marsj!<br />
(Tiggerne ut.)<br />
PEACHUM<br />
(synger fjerde verset av "Sangen om den menneskelige strebens<br />
u<strong>til</strong>strekkelighet".<br />
4.<br />
Din bror er ikke god,<br />
slå hatten av ham, fort.<br />
Og når du har fått hatten bort,<br />
så blir han kanskje god.<br />
Denne livets bolig<br />
Steller vi for dårlig med<br />
derfor kan vi rolig<br />
slå hverandre ned.<br />
(Teppe. Foran det kommer Jenny med en lirekasse og synger:)<br />
106
Du så den vise Salomo<br />
og ka det endte med.<br />
Den mann’ så allting solelart,<br />
SALOMO-SANGEN<br />
han forbainte den timen da han blei te'<br />
og så at alt va ubrukbart.<br />
Så vis og stor va Salomo.<br />
Og se, før natta va forbi<br />
fikk verden se kor hen det bar:<br />
For all sin visdom fikk han dyktig svi.<br />
Nei, heldig den som ingen har!<br />
Du så den djerve Cæsar da,<br />
og ka det endte med.<br />
Han satt som Gud i all sin prakt,<br />
men så blei han myrda, brått stukke ned,<br />
og det på høyden av si makt.<br />
Da ropte han:<br />
"Også du, min sønn!"<br />
Og se, før natta va forbi<br />
fikk verden se kor hen det bar.<br />
For all sin djervhet fikk han dyktig svi.<br />
Nei, heldig den som ingen har!<br />
Du så den skjønne Kleopatra<br />
og ka det endte med.<br />
To keisera og hu dreiv hor;<br />
107
hu la dem ned og døde av det:<br />
Hu falma bort og blei tel jord.<br />
Så skjønn og stor va Babylon!<br />
Og se, før natta va forbi<br />
fikk verden se kor hen det bar.<br />
For all sin skjønnhet fikk hu dyktig svi.<br />
Nei, heldig den som ingen har!<br />
Og no kan alle se Macheath,<br />
med livet i en tråd.<br />
Så lenge han fikk brukt sin teft<br />
og røva alt som va å få,<br />
da sto han fremst i sin geskjeft.<br />
Så blei han svak, hjertet fikk rå.<br />
Og se, før natta e forbi<br />
får verden se kor hen det bar.<br />
For lidenskapen fikk han dyktig svi.<br />
Nei, heldig den som ingen har!<br />
108
SCENE 9<br />
FREDAG MORGEN KLOKKA 5:<br />
MACKIE KNIVEN, SOM NOK EN GANG GIKK TIL HORENE,<br />
ER NOK EN GANG FORRÅDT AV DEM.<br />
NÅ BLIR HAN HENGT.<br />
DØDSCELLE.<br />
(Klokkene i Westminster ringer. Konstabler bringer Macheath <strong>til</strong><br />
fengslet i lenker.)<br />
SMITH<br />
Inn her med han. Klokken i Westminster ringe for første gang alt:<br />
Stå skikkelig. Jeg vil ikke vite hvorfor du ser så skrøpelig ut. Du<br />
skjemmes vel, tenke jeg. (<strong>til</strong> konstablene) Når klokken i<br />
Westminster ringe for tredje gang, og det blir klokka seks, må vi ha<br />
hengt han. Gjør alt klart.<br />
KONSTABEL 1<br />
Samtlige gater fra Newgate har det siste kvarteret vært så full av<br />
folk fra alle samfunnslag, at det er helt uframkommelig.<br />
SMITH<br />
Merkverdig, har de fått greie på det alt?<br />
KONSTABEL 1<br />
Hvis det skal holde på sånn, vet hele London det om et kvarter. Da<br />
109
kommer alle som skulle <strong>til</strong> kroningsopptoget, hit i stedet. Og<br />
dronningen må kjøre gjennom tomme gate.<br />
SMITH<br />
Derfor må vi få opp dampen. Hvis vi er ferdig klokka seks, kan folk<br />
enda komme seg <strong>til</strong>bake <strong>til</strong> kroningsopptoget klokka sju. Marsj<br />
avgårde.<br />
MAC<br />
Hallo, Smith, hva er klokka?<br />
SMITH<br />
Har du ikke øyer å se med? Fire over fem.<br />
MAC<br />
Fire over fem.<br />
(Idet Smith lukker celledøra fra utsida, kommer Brown.)<br />
BROWN (spør Smith med rygget <strong>til</strong> cellen)<br />
Er han der inne?<br />
SMITH<br />
Vil du se han?<br />
BROWN<br />
Nei, nei, nei, for Guds skyld, bare fiks det uten meg.<br />
110
MAC (plutselig i en uavbrutt, lavmælt taleflom)<br />
Altså, Smith, æ vil slettes ikke si nåkka, ikke nåkka om bestikkelse,<br />
vær ikke redd. Æ vet alt. Hvis du lot dæ bestikke, måtte du rømme<br />
fra landet, minst. Ja, det måtte du. Dertel måtte du ha så mye at du<br />
hadde klart dæ resten av livet. Tusen pund, hva? Ikke si nåkka! Om<br />
tjue minutt skal æ fortelle dæ om du kan få disse tusen punda i<br />
middagstida i dag. Æ snakke ikke om følelser. Gå ut og tenk nøye<br />
etter. Livet e kort og pengan e knapp. Og enda vet æ overhode ikke<br />
om æ kan oppdrive nåkka. Men slæpp inn alle som vil <strong>til</strong> mæ.<br />
SMITH<br />
Det er jo bare tøv, Macheath.<br />
(Ut.)<br />
MAC (synger, s<strong>til</strong>le og i hurtigste tempo:)<br />
ROP FRA GRAVEN<br />
Hør dette ropet som bær frem ei bønn.<br />
Macheath ligg her og han ligg ikke godt,<br />
Han kvile ikke på ei eng så grønn.<br />
Av skjebnen e han fanga og forrådt.<br />
Gud gi at hannes siste ord blir hørt.<br />
Bak tjukke mura e han lukka inn.<br />
Spør ingen venna om kor han e ført?<br />
Hvis han e død, så sprett ei flaska vin.<br />
Men hvis han enda leve, stå han bi!<br />
Vil dokker han skal li’ <strong>til</strong> evig tid?<br />
111
(Matthias og Jacob dukker opp i gangen. De vil <strong>til</strong> Macheath og<br />
blir <strong>til</strong>snakket av Smith.)<br />
SMITH<br />
Hva er det, gutt, du ser jo ut som du er tygd og utspytta.<br />
MATTHIAS<br />
Siden Captn ble borte, må jeg gjøre damene våre gravide, sånn at de<br />
kan få attest for "varig svekkede sjelsevner". Man må jo ha kondis<br />
som en hest for å holde koken i et sånt yrke. Jeg må snakke med<br />
Captn.<br />
(Begge går mot Mac)<br />
MAC<br />
Fem på halv seks. Dere tar dere god tid.<br />
JACOB<br />
Nå, når det kom <strong>til</strong> stykket måtte vi jo...<br />
MAC<br />
Når det kommer <strong>til</strong> stykket, blir æ jo hengt, mann! Men æ har ikke<br />
tid <strong>til</strong> å henge med dere. To på halv seks. Altså, hvor mye kan dere<br />
skaffe fra privatlageret deres?<br />
MATTHIAS<br />
Av vårt, klokka fem om morgenen?<br />
112
JACOB<br />
Er det virkelig kommet så langt?<br />
MAC<br />
Fire hundre pund, går det?<br />
JACOB<br />
Ja, og hva med oss da? Det er alt som er der.<br />
MAC<br />
Er det dere som skal henges eller er det æ?<br />
MATTHIAS<br />
Er det vi som ligger hos Suky Tawdry, istedenfor å komme oss<br />
vekk? Er det vi som ligger hos Suky Tawdry, eller er det du?<br />
MAC<br />
Hold flabben. Æ ligg snart en heilt ainna plass enn hos den hora.<br />
Halv seks.<br />
JACOB<br />
Nå, da må vi vel gjøre det, Matthias.<br />
SMITH<br />
Han Brown ba meg å spørre hva du vil ha <strong>til</strong> - - måltid.<br />
MAC<br />
La mæ være i fred. (<strong>til</strong> Matthias) Nå, vil du eller vil du ikke? (<strong>til</strong><br />
113
Smith) Asparges.<br />
MATTHIAS<br />
Jeg lar meg overhode ikke brøle <strong>til</strong>.<br />
MAC<br />
Men æ brøle jo slettes ikke <strong>til</strong> dæ. Det e jo bare fordi... Altså,<br />
Matthias, vil du la mæ bli hengt?<br />
MATTHIAS<br />
Naturligvis vil æ ikke la deg bli hengt. Hvem sier det? Men det er<br />
også alt. Fire hundre pund er alt som er der. Det må man også ha<br />
lov <strong>til</strong> å si.<br />
MAC<br />
Åtte over halv seks.<br />
JACOB<br />
Kom igjen, nå, Matthias, ellers nytter det overhodet ikke mer.<br />
MATTHIAS<br />
Bare vi kommer i gjennom, det er jo helt fullpakka. Denne bermen.<br />
(Begge ut)<br />
MAC<br />
Hvis dere ikke er her fem på seks, da ser dere mæ aldri mer.<br />
(skriker) Da ser dere mæ aldri mer...<br />
114
SMITH<br />
De er jo vekk alt. Nå, hvordan går det? (gjør bevegelser som om<br />
han teller penger)<br />
MAC<br />
Fire hundre. (Smith går ut mens han trekker på skuldrene. Mac<br />
roper etter ham)<br />
MAC (synger)<br />
Kom hit og se kor jævlig alt kan gå.<br />
Det e det her man kalle for fallitt.<br />
Og dokker som lar smurningspengan rå,<br />
og har som største guddom svart profitt:<br />
Gjør så han ikke dør fra dokker no.<br />
Gå straks tel dronninga, gå hele hurven,<br />
gå som en flokk med svin som spring for livet,<br />
fortell hu at no e han riktig urven,<br />
at snart e tennern hannes lang som rive.<br />
Vil dokker han skal li tel evig tid?<br />
SMITH<br />
Men jeg kan ikke slippe deg inn. Du har nummer 16. Det er ikke<br />
din tur enda.<br />
POLLY<br />
Ah, hva har det å si, nr 16. Du er nå vel ingen byråkrat. Jeg er kona<br />
hans, jeg må snakke med han.<br />
115
SMITH<br />
Men ikke mer enn fem minutter.<br />
POLLY<br />
Hva skal det bety, fem minutter! Det er jo helt uhørt. Fem minutter!<br />
Det går ikke an å si noe sånt. Så enkelt er det vel ikke. Det er tross<br />
alt en avskjed for evig tid. Da har naturligvis mann og kone en<br />
masse å snakke om .... Hvor er han?<br />
SMITH<br />
Nå, ser du han ikke?<br />
POLLY<br />
Ja, naturligvis. Tusen takk.<br />
MAC<br />
Polly!<br />
POLLY<br />
Ja, Mackie, jeg er her.<br />
MAC<br />
Ja, naturligvis!<br />
POLLY<br />
Hvordan går det med deg, da? Er du veldig sliten? Det er tungt!<br />
116
MAC<br />
Ja, hva skal du gjøre nå? Ka skal det bli av dæ?<br />
POLLY<br />
Vet du, firmaet vårt går veldig godt. Det er det minste problemet.<br />
Mackie, er du veldig nervøs? ... Hva var egentlig faren din? Det er<br />
så mange ting du ikke har fortalt meg. Jeg forstår det ikke. Du har<br />
jo egentlig vært sunn og fresk bestandig.<br />
MAC<br />
Du Polly, kan du ikke hjelpe mæ ut herfra?<br />
POLLY<br />
Jo, naturligvis.<br />
MAC<br />
Med penga, naturligvis. Æ og oppsynsmannen...<br />
POLLY (langsomt)<br />
Pengene er overført <strong>til</strong> Manchester.<br />
MAC<br />
Og da har du ingenting?<br />
POLLY<br />
Nei, da har jeg ingenting. Men vet du, Mackie, jeg kunne for<br />
eksempel snakke med noen... jeg kunne kanskje <strong>til</strong> og med spørre<br />
dronningen personlig. (Hun bryter sammen) Å, Mackie!<br />
117
SMITH (drar Polly vekk)<br />
Nå, har du skrapt sammen de ti tusen?<br />
POLLY<br />
Alt godt, Mackie, ha det godt og glem meg ikke!<br />
(Ut)<br />
(Smith og konstabler bringer inn et bord med asparges.)<br />
SMITH<br />
Er aspargesen kokt?<br />
KONSTABEL<br />
Javel.<br />
(Ut)<br />
BROWN (kommer inn og går <strong>til</strong> Smith)<br />
Smith, hva vil han meg? Det er bra at du har ventet med bordet <strong>til</strong><br />
jeg kom. Vi bærer det inn <strong>til</strong> han straks, sånn at han ser hva slags<br />
holdning vi har <strong>til</strong> han.<br />
(De går begge med bordet inn i cellen. Smith ut. Pause.)<br />
Hallo, Mac. Her er aspargesen. Vil du ikke forsyne deg litt?<br />
MAC<br />
Gjør dæ ingen umak, herr Brown, det fins andre folk som vise mæ<br />
den siste ære.<br />
118
BROWN<br />
Åh, Mackie!<br />
MAC<br />
Æ må få be om avregninga! Du <strong>til</strong>late vel at æ spis imens. Det e<br />
tross alt mitt siste måltid.<br />
(Spiser.)<br />
BROWN<br />
Velbekomme. Å, Mackie, det er som du brenner meg med glødende<br />
jern.<br />
MAC<br />
Avregninga, min herre, avregninga takk. Ingen sentimentalitet.<br />
BROWN (drar sukkende en liten bok opp av lomma)<br />
Jeg har den med, Mac. Her er avregningen for siste halvår.<br />
MAC (skjærende)<br />
Så, De e bare kommet hit for å hente pengene Deres.<br />
BROWN<br />
Men du vet jo at det ikke er sånn...<br />
MAC<br />
For all del, De skal ikke mangle dekning. Ka skylde æ? Men æ må<br />
be om spesifisert regning. Livet har lært mæ mistenksomhet... Det<br />
burde De være den første <strong>til</strong> å forstå.<br />
119
BROWN<br />
Mac, når du snakker sånn, klarer jeg ikke å tenke.<br />
(Utenfra høres tung banking.)<br />
SMITHS STEMME<br />
Så, det holder.<br />
MAC<br />
Avregninga, Brown.<br />
BROWN<br />
Ja, her er den, når du absolutt vil, her er altså først godtgjørelsen for<br />
pågripelse av mordere som du eller folka dine har muliggjort. Du<br />
har fått utbetalt fra regjeringen i alt...<br />
MAC<br />
For tre <strong>til</strong>feller á førti pund, det blir hundreogtjue pund. En tredjedel<br />
<strong>til</strong> dæ blir altså tretti pund i fradrag, som vi altså skylder dæ.<br />
BROWN<br />
Ja - ja - men jeg vet virkelig ikke, Mac, om vi skal bruke de siste<br />
minuttene...<br />
MAC<br />
Hold opp med det våset, ka? Tretti pund. Og for han i Dover åtte<br />
pund.<br />
120
BROWN<br />
Bare åtte pund, det var jo...<br />
MAC<br />
Trur du mæ eller trur du mæ ikke? Du får altså etter oppgjøret for<br />
siste halvår åtte hundre og tretti pund.<br />
BROWN (gråter høyt)<br />
Et helt liv... har jeg...<br />
BEGGE<br />
Kunnet lese alt i øynene dine.<br />
MAC<br />
Tre år i India - John va i troppen og Jim, han va med -, fem år i<br />
London, og det her e takken.<br />
(Idet han antyder hvordan han kommer <strong>til</strong> å se ut når han er hengt:)<br />
Her heng Macheath, som aldri skada nån.<br />
En utro venn har sørga for den saken.<br />
I strikken kor han heng <strong>til</strong> spott og hån,<br />
får halsen føle kor tung han e i baken.<br />
BROWN<br />
Mac, hvis du tar den der... den som går løs på æren min, går løs på<br />
meg.<br />
(Løper rasende ut av buret.)<br />
121
MAC<br />
Æra di...<br />
BROWN<br />
Ja, æren min. Smith, sett i gang! Slipp inn folk! (<strong>til</strong> Mac) Unnskyld<br />
meg.<br />
SMITH (fort <strong>til</strong> Macheath)<br />
Jeg kan enda få deg unna, men om et minutt går det ikke mer. Har<br />
du fått tak i pengene?<br />
MAC<br />
Ja, når guttene kommer <strong>til</strong>bake.<br />
SMITH<br />
De er ikke å se. Altså: ferdig.<br />
(Folk blir sluppet inn. Peachum, fru Peachum, Polly, Lucy, horene,<br />
pastoren, Matthias og Jacob.)<br />
JENNY<br />
De ville ikke slippe oss inn. Men æ sa det tel dem: hvis dokker ikke<br />
fjerne de søppelposan dokker har te hue, så skal dokker få med hu<br />
Kneipe-Jenny å bes<strong>til</strong>le.<br />
PEACHUM<br />
Jeg er svigerfaren hans. Om forlatelse, men hvem av de<br />
<strong>til</strong>stedeværende er herr Macheath?<br />
122
MAC (fores<strong>til</strong>ler seg)<br />
Macheath.<br />
PEACHUM (går forbi buret, s<strong>til</strong>ler seg som alle de andre <strong>til</strong> høyre<br />
for det)<br />
Skjebnen, herr Macheath, har villet det slik, at du, uten at jeg<br />
kjenner deg, har blitt min svigersønn. Omstendighetene som nå for<br />
første gang lar meg møte deg, er særdeles trist. Herr Macheath, du<br />
hadde en gang hvite hansker, en stokk med elfenbenshåndtak og et<br />
arr på halsen og vanka på Hotellet. Nå har du bare arret igjen, og<br />
det har vel minst verdi av alle dine kjennetegn, og du vanker bare<br />
bak gitter og i nærmeste fremtid ingen plasser mer...<br />
(Polly går gråtende forbi buret, s<strong>til</strong>ler seg <strong>til</strong> høyre for det.)<br />
MAC<br />
For en pen kjole du har på dæ.<br />
(Matthias og Jacob kommer <strong>til</strong> buret, s<strong>til</strong>ler seg <strong>til</strong> høyre.)<br />
MATTHIAS<br />
Vi kom oss ikke i gjennom på grunn av all trengselen. Vi sprang så<br />
jeg var redd Jacob skulle få slag. Hvis du ikke tror oss...<br />
MAC<br />
Ka si folkan mine? Har dem fått gode plassa?<br />
123
MATTHIAS<br />
Du skjønner, Captn, vi tenkte, at du kom <strong>til</strong> å forstå oss. Du<br />
skjønner, en kroning, det skjer jo ikke hver dag. Folka må skaffe<br />
seg inntekt når de har sjansen. De ba oss å hilse.<br />
JACOB<br />
Hjerteligst!<br />
FRU PEACHUM<br />
(går <strong>til</strong> buret og s<strong>til</strong>ler seg <strong>til</strong> høyre.)<br />
Herr Macheath, hvem skulle ha trodd dette, den gangen for ei uka<br />
siden, da vi var på Hotellet og tok en liten svingom.<br />
MAC<br />
Ja, en liten svingom.<br />
FRU PEACHUM<br />
Men skjebnen er grusom her på jorda.<br />
BROWN (i bakgrunnen, <strong>til</strong> presten)<br />
Og med dette mennesket har jeg stått skulder ved skulder under den<br />
heftigste ildgivning i Aserbadsjan.<br />
JENNY (kommer fram <strong>til</strong> buret)<br />
Vi i Drury Lane e heilt ute av oss. Ikke et menneske e på kroninga.<br />
Alle ville se dæ. (Hun s<strong>til</strong>ler seg <strong>til</strong> høyre)<br />
124
MAC<br />
Se mæ.<br />
SMITH<br />
Nå, sett i gang. Klokka er seks.<br />
(Slipper ham ut av buret)<br />
MAC<br />
Vi vil ikke la folket vente. Mine damer og herrer. På vei mot<br />
undergangen ser dokker en representant for en klasse på vei mot<br />
undergangen. Vi små borgerlige håndverkere, som arbeider med<br />
hederlige brekkjern på nikkelkassen <strong>til</strong> små butikkeiere, blir<br />
oppslukt av storentreprenørene som har bankene i ryggen. Ka e en<br />
dirk mot en aksje? Ka e et innbrudd i en bank mot å grunnlegge en<br />
bank? Ka e det å myrde en mann mot å ansette en mann?<br />
Medborgera, herved tar æ avskjed med dokker. Æ takke for at<br />
dokker kom. Nån av dokker har stått mæ svært nær. At Jenny skal<br />
ha angitt mæ, forbause mæ svært. Det e et tydelig bevis på at verden<br />
e sæ sjøl lik. Et sammentreff av flere uheldige omstendigheter har<br />
ført <strong>til</strong> mitt fall. Godt - æ skal falle.<br />
(Songbelysning: gyldent lys. Orgelet blir opplyst. På ei stang<br />
kommer ovenfra tre lamper, og på tavlen står:)<br />
125
BALLADE, HVOR MACHEATH BER ALLE OM<br />
FORLATELSE<br />
Hør, brødre som skal leve etter oss;<br />
Vend ikke dokkers sinn mot oss i vrede<br />
Flir ikke dumt i skjegget, som på tross,<br />
når galgen vente oss på retterstedet.<br />
Forbann oss ikke, synda har vi alle.<br />
Fordøm oss ikke etter blind justis.<br />
En hver e ikke rettskaffen og vis.<br />
Å, menneska, la all slags lettsinn falle.<br />
Å, dokker brødre, se på oss og lær.<br />
Be Gud forlate denne synder’n her.<br />
Av regnet blir vi vaska, som i lut.<br />
Det vaske kroppen som e godt ernært,<br />
den som så mangt har sett og mer begjært<br />
før ravnan hakke øyan våres ut.<br />
Det overmot som fikk oss på galeien<br />
har hengt oss opp og lar oss dingle her<br />
som hakkemat for grådig trost og stær,<br />
som hestepære som ligg strødd langs veien.<br />
Akk, brødre, se på våres feil og lær.<br />
Be Gud forlate alle og en hver.<br />
De jentan som lar barmen blotte<br />
og kapre byens veike sønna,<br />
De fyran som føll' med som rotte<br />
126
og grafse te sæ syndelønna,<br />
Krapylet, halliken og hora,<br />
de arme, desperate med<br />
alt usselt, fredlaust pakk på jorda,<br />
dem ber æ om forlatelse.<br />
Men ikke purken, død og plage,<br />
som dag og natt i rein rutine<br />
ga smule te min sultne mage<br />
og ellers bare sorg og pine.<br />
Forbannelse e sånne verdig,<br />
så sant dem også hate mæ.<br />
Men for at krangelen skal bli ferdig;<br />
så ber æ dem forlate mæ.<br />
Med slegge burde dem vært banka<br />
så hårdt at dem satt livet te'<br />
Men æ lægg fra mæ sånne tanka<br />
og ber dem om <strong>til</strong>givelse.<br />
SMITH<br />
Værsågod, herr Macheath.<br />
FRU PEACHUM<br />
Polly og Lucy, stå mannen deres bi i hans siste time.<br />
MAC<br />
Mine damer, hva som enn har vært i mellom oss...<br />
127
SMITH (fører ham ut)<br />
Fremad!<br />
GANG TIL GALGEN<br />
(Alle ut gjennom dørene <strong>til</strong> venstre. Så kommer alle inn på scenen<br />
fra motsatt retning. Når Macheath står oppe ved galgen, tar<br />
Peachum ordet.)<br />
PEACHUM<br />
Ærede publikum, broene er brent<br />
og herr Macheath <strong>til</strong> galgen ført.<br />
I kristenheten har det knapt hendt<br />
at bønn om nåde er blitt hørt.<br />
Men hvis dere nå hadde tenkt<br />
at også vi skulle la det skje,<br />
så blir nok Macheath ikke hengt;<br />
en annen slutt har vi føyd te'.<br />
For i en opera er det ganske lett<br />
å sørge for at nåde går for rett.<br />
Og for å vise at vi mener alvor med det<br />
så lar vi kongens ridende bud få gjøre entré.<br />
(På tavlen står:)<br />
128
KOR<br />
Hør! Hør! osv...<br />
TREDJE<br />
TOLVSKILLINGSFINALE<br />
KONGENS RIDENDE BUD DUKKER OPP<br />
Hør, hvem der? Hør, hvem der? osv...<br />
Se, kongens ridende bud er her!<br />
Se, kongens ridende bud er her!<br />
osv...<br />
(Høyt <strong>til</strong> hest kommer Brown som ridende bud)<br />
BROWN<br />
I anledning hennes kroning befaler dronningen<br />
at herr Capt'n Macheath herved straks skal settes fri.<br />
(Alle jubler)<br />
Samtidig skal han herved i den arvelige adelsstand opphøyes,<br />
(Jubel)<br />
og får slottet Marmarel samt en rente på ti tusen pund<br />
utbetalt hvert år i all sin levetid.<br />
Det hærverdende brudepar ønsker dronningen å få sende sine<br />
gratulasjoner.<br />
MAC<br />
Redda, redda! Ja, æ vesste det, ja, æ vesste det, for når nøden er<br />
129
størst, da e redninga nærmest.<br />
POLLY<br />
Reddet, reddet. Min kjære Macheath, han er reddet. Jeg er så<br />
lykkelig.<br />
FRU PEACHUM<br />
Sånn gikk det <strong>til</strong> at allting endte bra. Så lett og fredfullt kunne livet<br />
være, hvis de ridende budene <strong>til</strong> kongen stadig ankom.<br />
PEACHUM<br />
Derfor blir alle stående i ro, og synge en koral for de armeste arme.<br />
Deres dystre liv har vi frems<strong>til</strong>t her i dag.<br />
Og i virkeligheta er ikke enden så god.<br />
Det ridende budet <strong>til</strong> kongen kommer så sjelden,<br />
når de som sparkes ned gir et spark <strong>til</strong>bake.<br />
Derfor burde ikke urett alt for hardt forfølges.<br />
ALLE (synger i kor <strong>til</strong> orgelmusikken)<br />
Straff ikke urett hardt; om ikke lenge<br />
forfrys den av seg selv, for det er kaldt.<br />
Tenk over mørket som alt lys fortrenge<br />
i denne Jammerdal hvor vi har falt.<br />
130