04.09.2013 Views

Manus til trykk Tolvskillingen - NTNU

Manus til trykk Tolvskillingen - NTNU

Manus til trykk Tolvskillingen - NTNU

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

FORSPILL<br />

SANGEN OM MACKIE KNIVEN<br />

MARKED I SOHO<br />

(Tiggerne tigger, tyvene stjeler, horene horer.<br />

Se på haien, han har tenner,<br />

som han gjerne smiler med,<br />

En gatesanger synger en gatesang.)<br />

og Macheath, han har en kniv, men<br />

kniven får man aldri se.<br />

See the shark, how red his fins are<br />

As he slashes at his prey<br />

Mac the Knife wears white kid gloves<br />

Which gives the minimum away<br />

På en skjønn og skyfri søndag<br />

lå en død mann bortpå Strand.<br />

Og en skygge glir rundt hjørnet,<br />

Mackie Kniven, var det han?<br />

Og Schmul Meier har forsvunnet,<br />

som så mang en holden mann.<br />

Mynten hans har Mackie Kniven,<br />

men bevis det, den som kan.<br />

1


Jenny Towler, hu ble funnet<br />

i en blodpøl bak en sving.<br />

På ei kai går Mackie Kniven<br />

og han aner ingenting.<br />

Og den store brannen i Soho,<br />

sju små barn og bestefar<br />

Skjult i mengden Mackie Kniven, men<br />

ingen spørsmål - ingen svar.<br />

Og den mindreårige enka<br />

som var kjent på mange vis,<br />

våkna opp og var blitt skjenda.<br />

Mackie, si oss nå din pris?<br />

(Latter blant horene. Ut av flokken kommer en mann som går raskt<br />

over hele plassen og ut.)<br />

JENNY<br />

Det var Mackie Kniven!<br />

2


1. AKT<br />

FOR Å MØTE EN TILTAGENDE HJERTELØSHET BLANT<br />

MENNESKENE, HAR FORRETNINGSMANNEN J. PEACHUM<br />

ETABLERT EN VIRKSOMHET, SOM KAN FORSYNE DE<br />

ALLER MEST UNDERPRIVILIGERTE MED ET YTRE SOM<br />

APPELLERER TIL DE STADIG MER FORHERDEDE<br />

HJERTER.<br />

SCENE 1<br />

JONATHAN JEREMIAH PEACHUMS TIGGERGARDEROBE<br />

PEACHUMS MORGENANDAKT<br />

Våkn opp, råtne kristensjel,<br />

ta fatt på det syndige livet,<br />

slå trøstig din neste i hjel,<br />

Vårherre vil lønnen deg give.<br />

Så selg kun din broder, banditt!<br />

Forsak óg din hustru, barbar!<br />

Den Herre du tror du er kvitt,<br />

på Dommedag gir han deg svar.<br />

3


PEACHUM<br />

Det må skje noe nytt. Bransjen min sliter i motbakke, for bransjen<br />

min er å vekke den menneskelige medlidenheten. Det finnes noen få<br />

ting som kan ryste menneskene, noen få ting. Men problemet er, at<br />

når de brukes flere ganger, så virker de ikke lenger. For<br />

menneskene har den forferdelige egenskapen at de kan gjøre seg<br />

følelsesløse, hvis de finner det for godt. Det er for eksempel sånn, at<br />

første gang en mann får se en annen mann på et gatehjørne med<br />

bare en armstump igjen, da blir han så forskremt at han gir ham 10<br />

pence. Men neste gang gir han bare fem pence, og hvis han får se<br />

ham for tredje gang, leverer han fyren kaldblodig over <strong>til</strong> politiet.<br />

På samme måten er det med de åndelige hjelpemidlene.<br />

(En stor tavle med: "DET ER SALIGERE AT GIVE ENN AT TAGE"<br />

blir trukket inn.)<br />

Hva hjelper det med de vakreste og mest inntrengende ordspråk,<br />

malt på de mest innbydende tavler, når de blir så fort oppbrukt? I<br />

Bibelen er det fire, fem ordspråk som kan røre hjertene - og når de<br />

er brukt opp, da står man der. Ta nå dette: GIV, SÅ SKAL EDER<br />

GIVES. Det har knapt hengt her i tre uker, og det er utbrukt.. Det<br />

trengs nye <strong>til</strong>bud hele tida. Og så får man ty <strong>til</strong> Bibelen igjen, men<br />

hvor ofte lar det seg gjenta?<br />

(Det banker. Peachum åpner, og en ung mann ved navn Filch<br />

kommer inn.)<br />

4


FILCH<br />

Peachum & Co?<br />

PEACHUM<br />

Peachum.<br />

FILCH<br />

E du innehaver av firmaet TIGGERENS VENN? Æ e blidd henvist<br />

tel dæ. Bibelsteda, ja! Det va nåkka ainna. Det e jo en kapital! En<br />

sånn som mæ, kor han skal få idean fra? Uten boklig lærdom, korsn<br />

skal man få butikken tel å blomstre?<br />

PEACHUM<br />

Hva var navnet?<br />

FILCH<br />

Du skjønne det, Peachum, at helt ifra barndommen e æ blidd<br />

førrføllt av uløkke. Æ e fødd i et deilig og solrikt land, men<br />

skjebnen hadde andre planer for mæ. Full av håp om et bedre liv<br />

dro æ hit. Og siden har jeg lidd av alle tenkelige plaga som is og<br />

tåke kan forsårsake.<br />

PEACHUM<br />

Og her ser jeg deg som et vrak på åpent hav osv. Kan dette vraket<br />

fortelle meg hva for et distrikt han bruker å ramse opp dette<br />

barnerimet i?<br />

5


FILCH<br />

Ja, du skjønne det, Peachum, at det skjedde en litt pinlig episode i<br />

går, i Highland Street. Æ sto der på hjørnet, s<strong>til</strong>le og uløkkelig, med<br />

hatten i handa, ante fred og ingen fare...<br />

PEACHUM (blar i en notisbok)<br />

Highland Steet ja, det stemmer. Du er den gnomen som Honey og<br />

Sam plukka opp i går. Du tok deg den friheten å antaste<br />

forbipasserende i distrikt nummer 10. Vi nøyde oss med litt juling,<br />

for vi antok at du var på en liten bærtur. Men hvis vi får se deg en<br />

gang <strong>til</strong>, da bruker vi sag, forstår du? Altså: Lisens blir bare gitt <strong>til</strong><br />

profesjonelle. (Viser forretningsmessig en byplan)<br />

London er delt inn i 14 distrikt. Alle som har tenkt å drive med<br />

tiggerhåndverket i ett av dem, må ha lisens fra Jonathan Jeremiah<br />

Peachum & Co.<br />

FILCH<br />

Herr Peachum, det e bare nån shilling som står meilla mæ og total<br />

ruin. Det må skje nåkka. Med to shilling i lomma....<br />

PEACHUM<br />

20 shilling.<br />

FILCH<br />

Ti.<br />

PEACHUM<br />

Og 50% med ukentlig avregning. Med utrustning 70%. Navn?<br />

6


FILCH<br />

Charles Filch.<br />

PEACHUM roper<br />

Fru Peachum! (Fru Peachum kommer) Dette er Filch. Nummer 314.<br />

Distrikt Baker Street. Jeg skriver han inn selv. De vil ha fast<br />

ansettelse nå, det er klart, like før kroningsfesten - første gang på en<br />

menneskealder at det er sjanser for litt inntjening. Utrustning C!<br />

(Han trekker forhenget fra en uts<strong>til</strong>lingsmonter som inneholder fem<br />

voksdukker.)<br />

FILCH<br />

Ka det der e førr nåkka?<br />

PEACHUM<br />

Det er de fem grunntypene av elendighet, som egner seg <strong>til</strong> å røre<br />

det menneskelige hjertet. Synet av disse typene hensetter mennesket<br />

i en unaturlig <strong>til</strong>stand, der det er villig <strong>til</strong> å gi bort penger.<br />

Utrustning A: Offer for økningen i veitrafikken. Den muntre<br />

lamme, bestandig i godt humør, (han spiller ham) Stadig sorglaus,<br />

skjerpes med en armstump.<br />

Utrustning B: Offer for krigskunsten. Den ubehagelige og<br />

skjelvende krøplingen, sjenerer dem som går forbi, vekker kvalme<br />

hos klientellet. (Han spiller ham) Mildnes med tapperhetsmedaljer.<br />

Utrustning C: Offer for den industrielle ekspansjonen. Det er den<br />

jammerlige blinde, eller tiggerkunstens høydepunkt.<br />

7


(Han spiller ham, mens han vakler mot Filch. Når han støter borti<br />

ham, skriker denne forferdet opp. Peachum stopper straks, mønstrer<br />

den andre forbauset, og brøler plutselig:)<br />

(PEACHUM forts.)<br />

Han har medlidenhet! Du blir aldri i livet tigger! Det der duger<br />

toppen som forbipasserende. Altså utrustning D! Celia, nå har du<br />

drukket igjen! (<strong>til</strong> Filch) Kle av deg og få på deg det her, men hold<br />

det i stand!<br />

FILCH<br />

Ka som skjer med tingan mine?<br />

PEACHUM<br />

Tilhører firmaet. Utrustning E: Ung mann som har sett bedre dager<br />

- henholdsvis: som det ikke blei sunget for ved vogga.<br />

FILCH<br />

E dem ikkje litt skjetten? (Peachum stirrer gjennomborende på<br />

ham) Unnskyld, æ ber om førrlatelse.<br />

FRU PEACHUM<br />

Få av deg lørven nå, småen. Jeg står ikke og holder buksa di <strong>til</strong><br />

kroningen er over.<br />

FILCH (plutselig heftig)<br />

Men støvlan tar æ ikkje av mæ! Ikkje på vilkår. Da får det heller<br />

8


være. Dem e det einaste æ har igjen etter den stakkars mor mi, og<br />

aldri i livet om æ søkk så djupt...<br />

FRU PEACHUM<br />

Ikke prat tøv. Jeg vet at du er skitten på føttene.<br />

FILCH<br />

Kor æ skal få vaska føttern da? Medt på vinteren?<br />

(Fru Peachum fører ham bak et forheng, så setter hun seg på<br />

venstre side og stryker stearin inn i et kostyme.)<br />

PEACHUM<br />

Hvor er dattra di?<br />

FRU PEACHUM<br />

Polly? På rommet sitt.<br />

PEACHUM<br />

Var den fyren her i går igjen? Han som bestandig kommer når jeg er<br />

borte?<br />

FRU PEACHUM<br />

Ikke vær så mistroisk, Jonathan. Du finner ikke en finere<br />

gentleman, og Capt'n har et godt øye <strong>til</strong> vår Polly.<br />

PEACHUM<br />

Så.<br />

9


FRU PEACHUM<br />

Og Polly syns godt om han og.<br />

PEACHUM<br />

Celia, du slår rundt deg med datteren din som om jeg var millionær!<br />

Hun skal vel giftes bort? Trur du sjappa vår hadde klart seg en uke<br />

<strong>til</strong>, hvis det pakket av en kundekrets bare hadde dine bein å se på?<br />

En svigersønn! Han hadde slått kloa i oss med en gang. Sånn som<br />

han ville ha oss! Tror du at datteren din er flinkere <strong>til</strong> å holde kjeft i<br />

senga enn du?<br />

FRU PEACHUM<br />

Du har noen nydelige tanker om datteren din.<br />

PEACHUM<br />

De verste. De aller verste. Hun er kåt som ei kvige.<br />

FRU PEACHUM<br />

Det har hun i alle fall ikke etter deg.<br />

PEACHUM<br />

Gifte seg! Jeg skal banke giftetankene ut av henne. Hva heter han<br />

da, den kjekkasen?<br />

FRU PEACHUM<br />

De kaller han bare for Capt'n.<br />

10


PEACHUM<br />

Så, dere har ikke spurt om navnet hans engang? Interessant!<br />

FRU PEACHUM<br />

Vi kan vel ikke være så taktløse at vi spør etter dåpsattesten, når<br />

han er så fornem. Han har aldri tatt i verken datteren din eller meg<br />

med annet enn hansker.<br />

PEACHUM<br />

Hansker!<br />

FRU PEACHUM<br />

Han har nemlig hansker på seg bestandig, og de er bestandig hvite.<br />

PEACHUM<br />

Så, hvite hansker og stokk med elfenbenshåndtak og gamasjer og<br />

lakksko og et vinnende vesen og et arr på …<br />

FRU PEACHUM<br />

På halsen. Du kjenner alle jo?<br />

(Filch kryper fram.)<br />

FILCH<br />

Peachum, æ kunne ikkje få nån flere tips? Æ har bestandig likt å<br />

arbeide etter et system, og ikkje bare stå der og lire av mæ ka som<br />

helst.<br />

11


FRU PEACHUM<br />

Et system må man ha.<br />

PEACHUM<br />

Han skal være idiot. Du kommer hit klokka seks i kveld, så skal du<br />

få med deg det nødvendigste. Ut med deg!<br />

FILCH<br />

Takk, herr Peachum, tusen takk.<br />

(Ut.)<br />

PEACHUM<br />

Og nå skal jeg fortelle deg hvem den pertentlige hanskefyren er -<br />

Mackie Kniven!<br />

(Han løper opp trappen <strong>til</strong> Pollys soveværelse.)<br />

FRU PEACHUM<br />

For Guds skyld! Mackie Kniven! Polly! Hva er det med Polly?<br />

(Peachum kommer langsomt <strong>til</strong>bake.)<br />

PEACHUM<br />

Polly? Polly har ikke vært hjemme i natt. Senga er ikke rørt.<br />

FRU PEACHUM<br />

Da har hun spist middag med ullhandler'n. Helt sikkert, Jonathan!<br />

12


PEACHUM<br />

Ja, Gud gi det var ullhandler'n!<br />

(Herr og fru Peachum kommer foran forhenget og synger.<br />

Sangbelysning: Gyldent lys. Orkestret belyses, på en stang senkes<br />

tre lamper ned, og på tavlene står:)<br />

PEACHUM<br />

Heller enn<br />

Heller enn<br />

HELLER ENN-SANGEN<br />

sove i sin varme seng og være snill<br />

møter de menn<br />

møter de menn<br />

Som om ikke vi har stekt dem pølser nok og mere <strong>til</strong>.<br />

FRU PEACHUM<br />

Det er den der mån' over Soho.<br />

Og ”elskede, kjenn hvor hjertet mitt banker!” – for noe tull!<br />

og den der "hvor enn du går, så vil jeg følge deg, Johnny."<br />

Når forelskelsen tar dem og mån' er full.<br />

PEACHUM<br />

Heller enn<br />

heller enn<br />

være hjemme og få noe vettig gjort,<br />

13


møter de menn<br />

møter de menn<br />

og kreperer sjølsagt fort i skitt og lort.<br />

BEGGE<br />

Hva nytter da mån' over Soho?<br />

Og ”elskede kjenn hvor hjertet mitt banker!" - for noe tull!<br />

Hva da med "hvor enn du går, så vil jeg følge deg, Johnny"?<br />

Når forelskelsen tar dem og mån’ er full.<br />

14


SCENE 2<br />

DYPT I HJERTET AV SOHO FEIRER BANDITTEN MACKIE<br />

KNIVEN BRYLLUP MED POLLY PEACHUM,<br />

TIGGERKONGENS DATTER.<br />

POLLY (kommer inn i brudekjole)<br />

Men det er jo en hestestall?!<br />

MAC (<strong>til</strong> publikum)<br />

I denne stallen skal æ i dag inngå ekteskap med frøken Polly<br />

Peachum, som av kjærlighet følge mæ for å dele mitt videre liv.<br />

MATTHIAS<br />

Mange i London vil si at dette er det dristigste du hit<strong>til</strong> har gitt deg<br />

ut på, å lokke herr Peachum sitt eneste barn ut av huset hans.<br />

MAC<br />

Peachum, hvem er det?<br />

MATTHIAS<br />

Selv ville han si at han er den fattigste mannen i London.<br />

POLLY<br />

Du kan vel ikke feire bryllupet vårt her? Det er jo bare en vanlig<br />

stall! Du kan ikke invitere pastoren hit. Dessuten er den ikke vår.<br />

Ærlig talt, Mac, vi burde ikke starte vårt nye liv med et innbrudd.<br />

Dette er jo den skjønneste dagen i livet vårt.<br />

15


MAC<br />

Alt skal bli som du ønske det.<br />

MATTHIAS<br />

Her kommer møblene.<br />

(Man hører larm av store lastevogner, og fire menn kommer<br />

slepende på tepper, møbler, dekketøy osv. De forvandler stallen <strong>til</strong><br />

et overdrevent fint lokale.)<br />

MAC<br />

Skrap.<br />

(Herrene setter fra seg gavene <strong>til</strong> venstre, gratulerer bruden og<br />

bukker for brudgommen.)<br />

JACOB (kalt Jacob Krokfinger)<br />

Gratulerer! Borti Ginger Street var det folk i første etasje. Vi måtte<br />

røyke dem ut først.<br />

ROBERT (kalt Sag-Robert)<br />

Gratulerer! På Strand gikk det med en konstabel.<br />

MAC<br />

Dillettanter!<br />

16


EDDIE<br />

Vi gjorde det vi kunne, men tre stykker borti West End sto ikke <strong>til</strong> å<br />

redde. Gratulerer!<br />

MAC<br />

Dillettanter og amatører!Direktivene mine var sånn: Blodsutgytelse<br />

skal unngås! Æ blir helt kvalm når æ tenker på det. Dere blir aldri<br />

forretningsfolk! Kannibaler, men ikke forretningsfolk!<br />

WALTER (kalt Sørgepil-Walter)<br />

Gratulerer! Denne harpen, kjære frue, <strong>til</strong>hørte for bare en halv time<br />

siden hertuginnen av Sommersetshire.<br />

POLLY<br />

Hva er det for slags møbel?<br />

MAC<br />

Hvordan liker du møblene, Polly?<br />

POLLY (gråter)<br />

Alle de stakkars folkene, bare for et par møbler!<br />

MAC<br />

Og for noen møbler! Skrot! Æ skjønne godt at du er sur. En harpe i<br />

rosentre, og så en renessanse-sofa. Det er u<strong>til</strong>givelig! Og et bord har<br />

dere ikke tenkt på en gang!<br />

17


WALTER<br />

Et bord?<br />

(De legger noen planker over krybben.)<br />

POLLY<br />

Å, Mac! Jeg er så ulykkelig! Jeg håper i alle fall at ikke pastoren<br />

kommer.<br />

MATTHIAS<br />

Klart han kommer. Vi har forklart han veien hit helt nøyaktig.<br />

WALTER (viser bordet)<br />

Et bord!<br />

MAC (siden Polly gråter)<br />

Kona mi er ute av sæ. Og hvor er stolene? En harpe og ikke en stol!<br />

For all del, ikke tenk! Når æ for en gangs skyld feirer bryllup, og<br />

hvor ofte forekommer det? Hold kjeft, Sørgepil! Kor ofte<br />

forekommer det, si æ, at æ overlater noe <strong>til</strong> dere? Og så gjør dere<br />

kona mi ulykkelig første dagen.<br />

EDDIE<br />

Kjære Polly...<br />

MAC (slår hatten av hodet på ham)<br />

"Kjære Polly"! Æ skal trøkke hue ned i tarman på dæ med "Kjære<br />

Polly", din skitspruter. Hørt på maken, "Kjære Polly"! Har du ligget<br />

18


med henne?<br />

POLLY<br />

Mackie da!<br />

EDDIE<br />

Jeg sverger...<br />

WALTER<br />

Nådige frue, hvis du savner flere inventarstykker, går vi bare ut en<br />

gang <strong>til</strong> og...<br />

MAC<br />

Ikke en stol. (ler) Hva sier du <strong>til</strong> det, du som er brud?<br />

POLLY<br />

Det er virkelig ikke det verste.<br />

MAC<br />

To stola og en sofa, og brudeparet sætt sæ på golvet!<br />

POLLY<br />

Ja, det hadde vært bedre!<br />

MAC (skarpt)<br />

Bruk harpen.* Kom igjen!<br />

19


FIRE MANN ( synger:)<br />

Bill Lawgen og Mary Syer<br />

dem blei gift på onsdagen som va.<br />

Ja, dem skal leve, hipp hurra!<br />

Da dem sto foran fogden og sa ja,<br />

lurte han på kor brudekjol'n kom fra,<br />

ho førr sin del va ikkje stø på kem han va.<br />

Skål!<br />

WALTER<br />

Ja, så blei det en benk av den <strong>til</strong> syvende og sist, nådige frue<br />

MAC<br />

Må æ no få anmode herran om å hive av sæ de skitne fillene og i<br />

føre sæ et anstendig antrekk? Det e tross alt ikke hvem som helst<br />

som feire bryllup. Polly, får æ gjøre dæ oppmerksom på<br />

matkurvan?<br />

POLLY<br />

Er det bryllupsmaten? Er alt stjålet, Mac?<br />

MAC<br />

Naturligvis, naturligvis.<br />

POLLY<br />

Jeg lurer på hva du hadde gjort hvis det banket på døra og<br />

politimesteren kom inn?<br />

20


MAC<br />

Det skal æ vise dæ når han gjør akkurat det.<br />

MATTHIAS<br />

Hysj! Får jeg lov, Capt'n?<br />

MAC<br />

Polly, kom hit bort.<br />

(Paret s<strong>til</strong>ler seg i gratulasjonspositur.)<br />

MATTHIAS<br />

Må jeg få lov, Capt'n, på denne ditt livs vakreste dag, i selve<br />

maiblomstringa av din løpebane, jeg hadde nær sagt: vendepunkt, å<br />

overbringe våres hjerteligste og mest inntrengende gratulasjoner og<br />

så videre. Fy faen for ei søtsuppe. Altså, kort og godt - (ryster<br />

Mackies hånd) opp med hodet, gamle kalosj.<br />

MAC<br />

Takk, det va pent sagt, Matthias.<br />

MATTHIAS (ryster Pollys hånd etter at han rørt har omfavnet<br />

Mac)<br />

Ja, det kommer fra hjertet. Nå, gamle sjalupp, ikke heng med<br />

nebbet, du står deg på det. (gliser) Så står den nok på han også,<br />

tenker jeg.<br />

21


MAC<br />

Hold kjeft! Det der svineriet kan du spare <strong>til</strong> Kitty. Ho er rette sklia<br />

for sånt.<br />

POLLY<br />

Mac, vær ikke så vulgær.<br />

MATTHIAS<br />

Trur du ikke at Lucy har fortalt meg hva du har sagt <strong>til</strong> henne? Jeg<br />

er som en hvit hanske i forhold.<br />

Altså da må jeg få protestere, når du kaller Kitty for ei sklie...<br />

JACOB<br />

Kutt ut, dette er et bryllup.<br />

De drar ham vekk.<br />

MAC<br />

Nydelig bryllup, Polly, hva? Sånne idioter skal du altså slite med<br />

på bryllupsdagen. Det hadde du vel ikke tenkt dæ, at mannen din<br />

skulle bli svikta på den måten av vennene sine? Her har du noe å<br />

lære.<br />

POLLY<br />

Jeg syns det er ganske koselig.<br />

ROBERT<br />

Men kom nå frem med bryllupspresangen din, gamle Mynt!<br />

22


ALLE<br />

Ja, kom igjen!<br />

MATTHIAS (fornærmet)<br />

Her.<br />

POLLY<br />

Hva er dette?<br />

MATTHIAS<br />

Nattkjole.<br />

POLLY<br />

Å, en bryllupspresang! Det var da fryktelig pent av deg, herr<br />

Matthias Mynt. Se her, Mac, for en nydelig nattkjole. Takk skal du<br />

ha...<br />

MATTHIAS<br />

Kanskje noe svineri det og, eller hva, Capt'n?<br />

MAC<br />

Alt i orden. Æ meint ikke å fornærme dæ på en dag som denne.<br />

WALTER<br />

Og se her! Chippendale!<br />

(Han avduker et Chippendale-ur)<br />

23


MAC<br />

Quatorze.<br />

POLLY<br />

Det er fantastisk! Jeg er så lykkelig. Jeg har ikke ord. Synd at vi<br />

ikke har noen leilighet <strong>til</strong> det, ikke sant, Mac?<br />

MAC<br />

Du får ta den som en begynnelse. Alle begynnelser er vanskelig.<br />

Hjertelig takk, Walter.<br />

JACOB (mens de andre dekker bordet)<br />

Jeg har naturligvis glemt å ta med meg noe nå igjen. (ivrig <strong>til</strong> Polly)<br />

Du må tro meg, unge frue, dette er veldig ubehagelig for meg.<br />

POLLY<br />

Krokfinger-Jacob, det har ingenting å si.<br />

JACOB<br />

Alle gutta strør om seg med gaver, og her står jeg. Tenk deg i min<br />

situasjon. Sånn er det bestandig. Jeg kunne ramse opp det ene<br />

<strong>til</strong>fellet etter det andre, det er akkurat som jeg får blackout. Her<br />

treffer jeg for eksempel Kneipe-Jenny, hei, sier jeg, gamle grise...<br />

(ser plutselig at Mac står bak ham, og går s<strong>til</strong>le bort.)<br />

MAC (fører Polly bort <strong>til</strong> plassen hennes)<br />

Det e den beste maten som kan skaffes på en dag som denne, Polly.<br />

24


Vær så god!<br />

(Alle setter seg <strong>til</strong> måltidet.)<br />

EDDIE (peker på serviset)<br />

Flotte tallerkener, fra Savoy.<br />

JACOB<br />

Ouefs Mayonnaise fra Selfridge. Vi hadde en dunk med gåselever<br />

og, men den åt han Walter opp på veien.<br />

MAC<br />

Kan dokker ikke synge for oss? Noe lystig?<br />

MATTHIAS (setter noe i halsen av latter)<br />

Noe lystig ja, det er ordet! Lystig!<br />

(Han setter seg forlegen ned igjen under Mackies <strong>til</strong>intetgjørende<br />

blikk.)<br />

MAC (slår tallerkenen ut av hånden på en av dem)<br />

Egentlig ville æ ikke bynne å ete enda. I stedet for å storme <strong>til</strong><br />

bordet som griser <strong>til</strong> trauet, kunne dere ha gjort noe som skapte<br />

stemning. Hos andre folk skjer det noe på en dag som denne.<br />

JACOB<br />

Hva da for eksempel?<br />

25


MAC<br />

Må æ tenke ut alt sjøl? Æ forlange jo ikke en opera. Bare ett eller<br />

ainna som ikke bare har med eting og griseprat å gjøre.<br />

POLLY<br />

Deilig laks, Mac!<br />

EDDIE<br />

Ja, sånt fôr er du nok ikke vant <strong>til</strong> hjemmefra. Men dette er<br />

hverdagskost hos Mackie Kniven. Nå har du kommet midt i<br />

smørøyet, altså. Det er det jeg bestandig har sagt: Mackie er rett<br />

mann for ei jente med sans for de edle verdiene. Jeg sa det <strong>til</strong> Lucy<br />

senest i går.<br />

POLLY<br />

Lucy? Hvem er Lucy, Mac?<br />

JACOB (forlegen)<br />

Lucy? Ja, nei, det trenger du ikke å bry deg om.<br />

MAC<br />

Hva du har i hånda, Jacob?<br />

JACOB<br />

En kniv, Capt'n.<br />

MAC<br />

Og hva har du på tallerkenen?<br />

26


JACOB<br />

En ørret, Capt'n.<br />

MAC<br />

Og du sitter og et ørret med kniv, ikke sant? Det er uhørt, Jacob.<br />

Har du sett på maken, Polly? Spise fisk med kniv! Det er bare svin<br />

som gjør sånt, fatter du det, Jacob? Der har du noe å lære. Du får<br />

plenty å bes<strong>til</strong>le, Polly, hvis du vil lage folk av sånt søppel. Dere vil<br />

altså ikke synge, og ikke gjøre noe som helst som kan forskjønne<br />

dagen. Det skal være en like alminnelig, forbainna trist og grå dag<br />

som alle andre. E det for eksempel noen som holder vakt? Det skal<br />

æ vel også gjøre sjøl? Skal æ sjøl s<strong>til</strong>le mæ opp utafor på en dag<br />

som denne, så dere kan sette her og stappe i dere på min<br />

bekostning?<br />

WALTER (trassig)<br />

På din bekostning?<br />

EDDIE<br />

Jeg skal holde vakt. Men hvem i helvete skulle komme hit?<br />

(Går ut)<br />

JACOB<br />

Ja, det hadde vært show på en dag som denne, hvis hele bryllupet<br />

blei taua inn!<br />

27


EDDIE (styrter inn)<br />

Hei, Capt'n, snuten!<br />

WALTER<br />

Tiger-Brown!<br />

MATTHIAS<br />

Tullprat, det er pastor Kimball.<br />

(Kimball kommer inn)<br />

ALLE (brøler)<br />

God kveld, pastor Kimball!<br />

KIMBALL<br />

Nå, så fant jeg dere omsider. I ei fattig lita hytte fant jeg dere. Men<br />

på egen jord og grunn.<br />

MAC<br />

Tilhører hertugen av Devonshire. Og nå må æ be om en kantate for<br />

den ærverdige pastor Kimball.<br />

MATTHIAS<br />

Åssen hadde det vært med Bill Lawgen og Mary Syer?<br />

JACOB<br />

Ja, den kunne kanskje passe.<br />

28


KIMBALL<br />

Ja, det ville vært fint om dere tok en oppløfta sang, gutter!<br />

MATTHIAS<br />

Da stemme vi i, mine herrer.<br />

(Tre menn reiser seg og synger nølende, matt og usikkert:)<br />

BRYLLUPSSANG FOR FATTIGFOLK<br />

Bill Lawgen og Mary Syer<br />

dem blei gift på onsdagen som va.<br />

Ja, dem skal leve, hipp hurra!<br />

Da dem sto fremfor fogden og sa ja,<br />

lurte han på kor brudekjol'n kom fra,<br />

hu førr sin del va itj stø på kem han va.<br />

Skål!<br />

E du klar over ka kona driv? Nei.<br />

Ska hu slutte med sett horeliv? Nei.<br />

Ja, dem skal leve, hipp hurra!<br />

Billy Lawgen va itj my’ sjalu:<br />

Æ har nok med bare litt av hu.<br />

Sånt svin!<br />

Skål!<br />

MAC<br />

Var det alt? Det var forferdelig.<br />

29


MATTHIAS (setter noe i halsen igjen)<br />

Forferdelig, ja det er ordet, folkens!<br />

MAC<br />

Hold kjeft!<br />

MATTHIAS<br />

Nei, jeg mener bare, ingen schwung, ingen glød liksom.<br />

POLLY<br />

Mine herrer, siden ingen har noe å komme med, skal jeg selv få lov<br />

å bidra med en liten sang. Der frems<strong>til</strong>ler jeg ei jente som jeg så<br />

engang i en liten kneipe i Soho. Hun var oppvasker, og alle mobbet<br />

henne. Da svarte hun gjestene omtrent sånn som jeg skal synge for<br />

dere nå. Der er den lille bardisken av sink, fores<strong>til</strong>l dere at den er<br />

temmelig skitten, og bak den stod hun fra morgen <strong>til</strong> kveld. Der er<br />

skyllekaret, og der er håndkleet hun tørket glassene med. Der hvor<br />

dere sitter, satt de mannlige gjestene som flirte av henne. (Hun later<br />

som om hun vasker glass, og mumler framfor seg:)<br />

Nå sier for eksempel en av dere, (peker på Walter) Du ja: Nå, når<br />

kommer skipet ditt, Jenny?<br />

WALTER<br />

Nå, når kommer skipet ditt, Jenny?<br />

POLLY<br />

Og en annen sier, du for eksempel: Vasker du bare glass du, Jenny,<br />

du som er sjørøverbrud?<br />

30


MATTHIAS<br />

Vasker du bare glass du, Jenny, du som er sjørøverbrud?<br />

POLLY<br />

Ja, og så begynner jeg.<br />

(Sangbelysning: Gyldent lys. Lys på orgelet. En stang senkes ned<br />

med tre lamper, og på tavlene står:)<br />

SJØRØVER-JENNY<br />

Mine herra, her står æ og vaske opp glassan,<br />

dokker ser kordan æ får slite.<br />

Dokker stikk tel mæ en penny og æ står og e parat,<br />

dokker ser æ går i fille på et fillat pensjonat.<br />

Det e alt dokker treng å vite.<br />

- Det e alt dokker treng å vite. -<br />

Men en vakker kveld skal det høres skrik ifra havna,<br />

og dem spør: "Ka slags grufullt skrik va det?"<br />

Og dem ser mæ stå med oppvasken og smile,<br />

og dem spør: "Ka smile hu sånn te'?"<br />

Og et skip med syv storseil<br />

og med femti kanona<br />

skal legg’ inn te kai.<br />

Dem si: "Vask opp de her glassan, mitt barn,"<br />

og dem gir mæ en penny te'.<br />

Og æ tar den skarve pennyen og rei’ opp ei seng,<br />

31


men den blir det ingen gjesta i natt som treng.<br />

Og dem vet fremdeles ikke kem æ e.<br />

- Og dem vet fremdeles ikke kem æ e -.<br />

Men en vakker kveld ska det høres bråk ifra havna<br />

og dem spør: "Ka slags grufullt bråk va det?"<br />

Og dem ser mæ stå i vinduet og flire,<br />

og dem spør: "Ka flire hu sånn te?"<br />

Og et skip med syv storseil<br />

og med femti kanona<br />

skyt byen i senk.<br />

Mine herra, æ trur nok at lattern sitt fast<br />

når dokker ser kordan muran dætt.<br />

Alle husan i byen e snart bomba flat<br />

det einaste som skånes e et fillat pensjonat<br />

Og dem spør: Kem kan det være som bor der?<br />

Gjennom heile natta e det oppløp rundt hotellet,<br />

og folk spør: Koffor sparte dem det her?<br />

Og dem ser mæ komme ut på mårraparten,<br />

Og dem si: E det hu som bor der?<br />

Og et skip med syv storseil<br />

og med femti kanona<br />

heis’ flagget te topps.<br />

Medt på dagen kommer hundre pirata i land<br />

og dem ska bare gå i skyggen,<br />

og fange kver en jævel i kver einaste dør,<br />

og legge i lenke og føre te mæ,<br />

32


og spørre: Kem av dem ska vi drepe?<br />

Og spørre: Kem av dem ska vi drepe?<br />

Og no medt på dagen blir det s<strong>til</strong>le i havna<br />

når dem spør, kem e nøydd å dø.<br />

Og da får dem høre at æ svare:<br />

(tales fritt:)<br />

"Alle!"<br />

Og så når hodet ramle, si'r æ<br />

"Hopp-la!"<br />

Og et skip med syv storseil<br />

og med femti kanona<br />

skal forsvinne med mæ.<br />

MATTHIAS<br />

Nydelig. Artig, hva? Sånn som frua frems<strong>til</strong>ler det.<br />

MAC<br />

Artig, ka du mein med det? Det er ikke artig, din idiot! Det er kunst,<br />

det er ikke artig. Du gjorde det praktfullt, Polly. Men for en sånn<br />

søppeldynge, unnskyld pastor, er det jo helt bortkasta<br />

(lavt <strong>til</strong> Polly) Forresten like æ ikke at du gjør dæ <strong>til</strong> på den måten.<br />

Du får la det være i fremtida.<br />

Latter. Banden gjør narr av presten.<br />

MAC<br />

Hva har De i hendene, pastor?<br />

33


JACOB<br />

To kniver, Capt’n.<br />

MAC<br />

Hva har De på tallerkenen, pastor?<br />

KIMBALL<br />

Laks, tror jeg.<br />

MAC<br />

Så, og laksen spiser De med kniv, ikke sant?<br />

JACOB<br />

Har dere sett noe sånt, spise laksen med kniv! Den som gjør sånt, er<br />

rett og slett et...<br />

MAC<br />

Svin. Skjønne du mæ, Jacob? Der har du noe å lære.<br />

EDDIE (kommer styrtende inn)<br />

Capt'n, det er purken. Sheriffen personlig!<br />

WALTER<br />

Brown, Tiger-Brown!<br />

MAC<br />

Just nettopp, Tiger-Brown. Selveste Tiger-Brown, politimester i<br />

London, grunnpillaren i Old Bailey, han stig no inn i Capt'n<br />

34


Macheath si fattigslige hytte. Her har dere noe å lære!<br />

(Bandittene gjemmer seg)<br />

JACOB<br />

Dette betyr galgen!<br />

(Brown kommer inn.)<br />

MAC<br />

Hei, Jackie!<br />

BROWN<br />

Hei, Mackie! Jeg har dårlig tid, må snart videre. Måtte det absolutt<br />

skje i en fremmed hestestall? Dette er jo innbrudd igjen.<br />

MAC<br />

Jackie da, den lå så høvelig tel. Æ e glad for at du ville komme og<br />

delta i din gamle venns bryllup. Først må æ få introdusere min<br />

hustru, født Peachum. Polly, dette er Tiger-Brown, hva, gamle gutt?<br />

(klapper ham på ryggen.) Og dette er vennene mine, Jackie, du har<br />

sikkert møtt dem en eller annen gang alle sammen.<br />

BROWN (ille berørt)<br />

Jeg er jo her som privatperson, Mac.<br />

MAC<br />

Det er de også. (Han roper på dem. De kommer fram med hendene i<br />

35


været) Hei, Jacob!<br />

BROWN<br />

Krokfinger-Jacob ja, han er et svin.<br />

MAC<br />

Hei, Robert! Hei, Walter!<br />

BROWN<br />

Nå, i dag lar vi det passere.<br />

MAC<br />

Hallo, Eddie, hallo Matthias!<br />

BROWN<br />

For all del, mine herrer, bare sitt.<br />

ALLE<br />

Hjertelig takk, sheriff.<br />

BROWN<br />

Det gleder meg å få stifte bekjentskap med min gamle venn Mac sin<br />

charmante hustru.<br />

POLLY<br />

Ingen årsak, min herre.<br />

36


MAC<br />

Slå dæ ned, gamle fregatt. Kjære Polly, mine herrer, midt i blant oss<br />

har vi i dag en mann, som kongen i sin uutgrunnelige visdom har<br />

satt høgt over sine medmennesker, og som likevel har vært min<br />

venn gjennom alle livets stormer og farer og så videre. Dere vet<br />

hvem æ mene, og du vet også hvem æ mene, Brown. Å, Jackie,<br />

husker du hvordan vi, du som soldat og æ som soldat, tjenestegjorde<br />

i armeen i India? Hva? Å, Jackie, la oss ta kanon-sangen!<br />

(De setter seg på bordet.)<br />

(Sangbelysning: Gyldent lys. Lys på orkesteret. En stang senkes ned<br />

med tre lamper, og på tavlene står:)<br />

KANON-SANGEN<br />

John va i troppen og Jim, han var der,<br />

og Georgie drev og kommanderte.<br />

Men i armeen spør ingen hvem du er,<br />

og de s<strong>til</strong>te seg opp og marsjerte.<br />

Fra garnisonen<br />

drog de kanonen<br />

fra Cap tel Couch Behar.<br />

Det regna bøtter støtt,<br />

og når de hadde møtt<br />

folk av en annen rase<br />

da starta de kalaset<br />

og laget kanskje utav dem en Beefsteak Tartar.<br />

37


Johnny syns at whisky'n var varm,<br />

Jimmy mangla tepper imot sneen.<br />

Georgie tok dem, en i hver arm<br />

og sa: Husk, vi e <strong>til</strong> for arméen!<br />

Fra garnisonen<br />

drog de kanonen<br />

fra Cap tel Couch Behar.<br />

Det regna bøtter støtt,<br />

og når de hadde møtt<br />

folk av en annen rase<br />

da starta de kalaset<br />

og laget kanskje utav dem en Beefsteak Tartar.<br />

John han er borte og Jimmy er død,<br />

Georgie har marsjert seg forderva<br />

Men ennå finnes de som vil blø,<br />

og <strong>til</strong> armeen blir nye folk verva.<br />

Fra garnisonen<br />

drog de kanonen<br />

fra Cap <strong>til</strong> Couch Behar.<br />

Det regna bøttre støtt,<br />

og når de hadde møtt<br />

folk av en annen rase<br />

da starta de kalaset<br />

og laget kanskje utav dem en Beefsteak Tartar.<br />

MAC<br />

Om livets flod med stryk og fossefall har slitt to ungdomsvenner fra<br />

38


hverandre, om våres yrkesinteresser er forskjellig, ja noen ville vel<br />

si direkte motsatt, så har vårt vennskap overlevd alt. Sjelden har æ,<br />

en enkel ransmann - nå, ja dere skjønner hva æ mene - gjort et lite<br />

varp, uten å gi han, min venn, en liten andel, en betraktelig andel,<br />

Brown, som gave og bevis på min uforgjengelige troskap. Og<br />

sjelden - ta kniven ut av munnen, Jacob, har han, den allmektige<br />

politimester, holdt en razzia, uten først å gi mæ, hans ungdomsvenn,<br />

et lite<br />

vink om det. Ja, og så videre, <strong>til</strong> syvende og sist dreier det sæ jo om<br />

gjensidighet. Der har dere noe å lære. (Han tar Brown under armen)<br />

Gamle Jackie, det gleder mæ å se dæ, dette er virkelig vennskap.<br />

(Pause. Brown ser bekymret på golvteppet) Ekte Shiras.<br />

BROWN<br />

Fra Det Orientalske Teppekompaniet.<br />

MAC<br />

Ja, vi henter alt der. Vet du, æ måtte rett og slett ha dæ her i dag,<br />

Jackie. Æ håpe det ikke e ubeleilig for dæ, i din s<strong>til</strong>ling.<br />

BROWN<br />

Du vet jo at jeg ikke kan nekte deg noe, Mackie. Men nå må jeg gå.<br />

Jeg har masse å tenke på. Hvis det skulle skje noe mens kroningen<br />

pågår...<br />

MAC<br />

Vet du, Jackie, svigerfaren min e en ekkel gammel geitebukk. Hvis<br />

nå han sku prøve sæ med ett eller ainna trick, har dere noe på mæ i<br />

39


Scotland Yard?<br />

BROWN<br />

I Scotland Yard foreligger det ingenting mot deg.<br />

MAC<br />

Nei, d'e klart.<br />

BROWN<br />

Alt det har jeg jo ordnet. God natt.<br />

MAC<br />

Skal dere ikke reise dere?<br />

BROWN (<strong>til</strong> Polly)<br />

Lykke <strong>til</strong>!<br />

(Mac følger ham ut)<br />

JACOB (som har konferert med Polly sammen med Matthias og<br />

Walter)<br />

Jeg må <strong>til</strong>stå at jeg <strong>til</strong> å begynne med hadde vanskelig for å<br />

under<strong>trykk</strong>e en viss engstelse, da jeg fikk høre at Tiger-Brown<br />

skulle komme.<br />

MATTHIAS (<strong>til</strong> Polly)<br />

Som du ser, nådige frue, så har vi forbindelser i de aller øverste<br />

sirkler.<br />

40


WALTER<br />

Ja, Mac har flere baller i ilden enn vi aner. Mine herrer, klokka er<br />

halv ti.<br />

MATTHIAS<br />

Og nå kommer høydepunktet..<br />

(Alle ut bak teppet. Mac inn)<br />

MAC<br />

Hva står på?<br />

MATTHIAS<br />

En liten overraskelse, Capt'n.<br />

(De synger Bill Lawgen bak teppet, stemningsfullt og svakt. Når de<br />

er kommet halvveis, river Matthias teppet <strong>til</strong> side, og alle synger<br />

brølende videre, mens de klapper på senga som har stått bak det.)<br />

MAC<br />

Takk, kamerater, takk.<br />

WALTER<br />

Og så det taktfulle oppbruddet.<br />

(Alle ut)<br />

41


MAC<br />

Nå må følelsene få komme <strong>til</strong> sin rett. Ellers blir jo mennesket bare<br />

et arbeidsdyr. Sett deg, Polly!<br />

(Musikk.)<br />

MAC<br />

Ser du månen over Soho?<br />

POLLY<br />

Jeg ser den, kjære. Kjenner du hvordan hjertet mitt slår, elskede?<br />

MAC<br />

Æ kjenne det, elskede.<br />

POLLY<br />

Hvor du enn går, skal jeg følge deg.<br />

MAC<br />

Og der du e, der vil æ og bli.<br />

42


POLLY OG MACHEATH<br />

Vi va'kke hos byfogden og sa ja,<br />

og ingen blomst på alteret står,<br />

KJÆRLIGHETSSANG<br />

jeg (du) vet itj/ikke hvor brudekjolen kommer fra,<br />

det fins ingen myrt i mitt (ditt) hår.<br />

Og fatet med maten du metter deg med,<br />

bare kast det bort - hva gjør det?<br />

Førr elskov varer eller den tar slutt<br />

på ett eller annet sted.<br />

43


SCENE 3<br />

FOR PEACHUM, SOM KJENNER VERDENS HÅRDHET, ER<br />

TAPET AV DATTEREN ENSBETYDENDE MED TOTAL<br />

RUIN.<br />

PEACHUMS TIGGERGARDEROBE.<br />

(Til høyre Peachum og frue. Ved døra står Polly, i hatt og kåpe,<br />

med kofferten i hånden.)<br />

FRU PEACHUM<br />

Gift? Her henger vi på henne kjoler og hatter og hansker og<br />

parasoller, både foran og bak, og når hun har kostet oss mer enn en<br />

fullrigger, da hiver hun seg på fyllinga som en råtten agurk. Står du<br />

her og forteller at du har giftet deg?<br />

(Sangbelysning: Gyldent lys, lys på orkestret. En stang senkes ned<br />

med tre lamper, og på tavlene står:)<br />

MED EN LITEN SANG ANTYDER POLLY FOR SINE<br />

FORELDRE AT HUN HAR GIFTET SEG MED FORBRYTEREN<br />

MACHEATH.<br />

Før trodde jeg, da jeg var jomfru og ren<br />

og uskyldig som du óg var før,<br />

at kanskje kommer en frier <strong>til</strong> meg,<br />

44


og da må jeg vite hva jeg gjør.<br />

Og har han penger nok,<br />

og er han s<strong>til</strong>ig,<br />

og er hans hverdagskrage også ren,<br />

og har han lært seg å te seg for en dame, ja,<br />

da svarer jeg ham: Nei!<br />

For da kan man holde hodet høyt<br />

og få lov å gå i fred.<br />

Månen lyste nok <strong>til</strong> langt på natt,<br />

båten venta sikkert mellom busk og kratt,<br />

men man lar det bli med det.<br />

Ja, da kan man ikke bare gi seg hen,<br />

Ja, da må man være kald og hard.<br />

Ja, da kunne det meste hende.<br />

Akk ja, da fins det bare: Nei!<br />

Den første som kom var en mann fra Kent,<br />

og han hadde alt menn skal ha.<br />

Den andre eide tre båter på havna,<br />

og den tredje han var like bra.<br />

De hadde penger nok,<br />

og de var s<strong>til</strong>ige,<br />

og deres hverdagskrager var så ren.<br />

De hadde lært seg å te seg for en dame, så<br />

jeg svarte derfor: Nei!<br />

For da fikk jeg holde hodet høyt<br />

og fikk lov å gå i fred.<br />

45


Månen lyste nok <strong>til</strong> langt på natt,<br />

båten venta sikkert mellom busk og kratt,<br />

men man lar det bli med det.<br />

Ja, da kan man ikke bare gi seg hen,<br />

Ja, da må man være kald og hard.<br />

Ja, da kunne det meste hende.<br />

Akk ja, da fins det bare: Nei!<br />

Så var det en dag, og den dagen var blå,<br />

da kom én, han sa ikke et ord,<br />

og han hengte bare hatten på knaggen jeg har på rommet,<br />

og jeg glemte alle råd fra min mor.<br />

Han hadde ikke penger nok,<br />

Var ikke s<strong>til</strong>ig,<br />

og hans søndagskrage var heller ikke ren.<br />

Han hadde ikke lært seg å te seg for en dame, så<br />

<strong>til</strong> ham sa jeg ikke nei.<br />

For da holdt jeg ikke hodet høyt<br />

og fikk ikke gå i fred.<br />

Det var månelyst <strong>til</strong> langt på natt,<br />

og der venta båten mellom busk og kratt,<br />

og det kunne ikke bli med det.<br />

Ja, da må man ganske enkelt gi seg hen,<br />

Ja, da kan man ikke være kald og hard.<br />

Ja, da lar man det meste hende.<br />

Da kan man ikke svare nei!<br />

46


PEACHUM<br />

Hun har altså giftet seg!<br />

FRU PEACHUM<br />

Ja, i går klokka fem.<br />

PEACHUM<br />

Med en notorisk forbryter. Det er ganske freidig av han, når jeg<br />

tenker meg om. Datteren min, som er min eneste trøst og hjelp i<br />

alderdommen. Hvis jeg gir henne fra meg, da styrter huset mitt<br />

sammen, og min siste hund springer avgårde.<br />

FRU PEACHUM<br />

Det er verdens lønn, Jonathan. Jeg blir gal. Det går rundt for meg.<br />

Jeg klarer det ikke. Åh!<br />

(Hun besvimer)<br />

Et glass Cordial Medoc.* (noe sterkt)<br />

PEACHUM<br />

Der kan du se! Så langt har du drevet moren din. (Polly kommer<br />

med ei flaske vin) Den eneste trøsten den stakkars moren din har<br />

igjen.<br />

POLLY<br />

Bare gi henne to glass. Hun tåler dobbelt så mye når hun er<br />

fortvilet. Det får henne på beina igjen. (Under hele scenen har hun<br />

sett helt lykkelig ut.)<br />

Se nå i alle fall nærmere på han, da! E det fordi han er pen? Nei.<br />

47


Men han har gode inntekter, han kan forsørge meg. Han er en<br />

kreativ innbruddstyv, og en visjonær og erfaren ransmann. Et par<br />

heldige disposisjoner <strong>til</strong>, så kan vi trekke oss <strong>til</strong>bake <strong>til</strong> et lite hus på<br />

landet, akkurat som Shakespeare, den herren, som pappa er så<br />

begeistret for.<br />

PEACHUM<br />

Dette er enkelt og greit. Du er gift. Hva gjør man når man er gift?<br />

POLLY<br />

Jeg skjønner ikke hva du mener.<br />

FRU PEACHUM<br />

Skilsmisse.<br />

POLLY<br />

Men jeg elsker han jo. Hvordan kan jeg tenke på skilsmisse da?<br />

FRU PEACHUM<br />

Den skurken, han har jo flere koner. Når han blir hengt, kommer et<br />

halvt dusin kvinnemennesker <strong>til</strong> å melde seg som enker, med hver<br />

sin løsunge på armen. Å, Jonathan.<br />

PEACHUM<br />

Hengt, ja! Hvordan kom du på hengt? Det var en god idé. Gå ut litt,<br />

Polly. (Polly ut.) Hent førti pund.<br />

48


FRU PEACHUM<br />

Jeg forstår hva du mener. Melde han <strong>til</strong> sheriffen!<br />

PEACHUM<br />

Selvfølgelig. Og så får vi han hengt. Helt gratis. To fluer i ett<br />

smekk. Vi må bare vite hvor han har gjort av seg.<br />

FRU PEACHUM<br />

Det kan jeg fortelle deg, kjære, hos kvinnfolka sine.<br />

PEACHUM<br />

Men de vil ikke angi ham.<br />

FRU PEACHUM<br />

Overlat det <strong>til</strong> meg. Jeg går straks bort <strong>til</strong> Turnridge og prater med<br />

jentene. Gi meg to timer, så er han solgt bare han viser seg.<br />

POLLY (har lyttet ved døra)<br />

Kjære mamma, det kan du spare deg. Før Mackie gikk <strong>til</strong> sånne<br />

damer, ville han ha meldt seg frivillig i Old Bailey. Og hvis han<br />

gjorde det, så hadde politimesteren selv bydd han på cocktail og<br />

sigar, og så hadde de pratet fortrolig sammen om en viss sjappe her<br />

i strøket, hvor alt ikke riktig er som det skulle være. For du skjønner<br />

det, at politimesteren hadde det så festlig i bryllupet mitt.<br />

PEACHUM<br />

Hva het sheriffen?<br />

49


POLLY<br />

Han heter Brown. Men du kjenner han vel heller som Tiger-Brown,<br />

for alle som har grunn <strong>til</strong> å være redd han, kaller ham for Tiger-<br />

Brown. Men mannen min, skjønner du, han sier Jackie <strong>til</strong> han, min<br />

kjære Jackie, sier han, for de er ungdomsvenner.<br />

PEACHUM<br />

Så, de er venner. Politimesteren og gangsterkongen. Ja, de er vel de<br />

eneste som er venner her i byen.<br />

POLLY<br />

I Scotland Yard finnes det ingenting som kan brukes mot Mackie.<br />

PEACHUM<br />

Så så. I tidsrommet torsdag kveld <strong>til</strong> torsdag morgen har en viss<br />

Macheath, som sikkert er mangedobbelt gift allerede, under<br />

påskudd av å ville inngå ekteskap, lokket datteren min, Polly<br />

Peachum ut av foreldrene sitt hus. Før uka er omme skal han av den<br />

grunn føres <strong>til</strong> den galgen han fortjener å henges i. "Herr Macheath,<br />

du hadde en gang hvite hansker, en stokk med elfenbenshåndtak og<br />

et arr på halsen, og vanket på Hotellet. Nå har du bare arret igjen,<br />

og forøvrig vanker du kun bak gitter, og snart ingen steder i det hele<br />

tatt." Gjør deg klar. Vi går <strong>til</strong> politimesteren i London, og du går <strong>til</strong><br />

Turnbridge.<br />

FRU PEACHUM<br />

Til horene hans.<br />

50


PEACHUM<br />

For verdens ondskap er stor, og man må springe beina av seg hvis<br />

man ikke vil ha dem stjålet.<br />

(Alle tre kommer fram, og synger i sangbelysning første finale. På<br />

tavlene står:)<br />

POLLY<br />

FØRSTE TOLVSKILLINGSFINALE.<br />

OM DE MENNESKELIGE VILKÅRS<br />

Det jeg ønsker, er det drøyt?<br />

Engang i det triste livet<br />

få en mann, og la meg drive,<br />

er det målet alt for høyt?<br />

UTILSTREKKELIGHET.<br />

PEACHUM (med bibelen i handa)<br />

Et menneske har rett <strong>til</strong> her i verden<br />

å smake lykken før det snart skal dø,<br />

å få all jordisk glede med på ferden,<br />

et måltid å bli mett av, ikke stein for brød.<br />

Ja, dette er vår nakne rett i verden.<br />

Men hit<strong>til</strong> har vel ingen merket spor a'<br />

at noen får sin rett i bibelsk ånd.<br />

Hvem vil vel ikke ha sin rett på jorda?<br />

Men våre livsvilkår er ikke sånn.<br />

51


FRU PEACHUM<br />

Jeg vil gjerne være snill,<br />

Gjøre godt imot min neste.<br />

Bare gi deg alt det beste.<br />

Det er sånt man gjerne vil.<br />

PEACHUM<br />

Å være god! Ja, hvem vil ikke det,<br />

og gi sin rikdom bort, er det så rart?<br />

Med godhet får vi jo Guds rike se.<br />

Vi søker gjerne frelsen, det er klart.<br />

Å være god, ja hvem vil ikke det?<br />

Dessverre ser vi at på denne kloden<br />

Er evnen svak og menneskene rå.<br />

For fred og samhold burde vi vært moden,<br />

Men våre livsvilkår – er alt for små.<br />

POLLY OG FRU PEACHUM<br />

Dessverre må vi gi ham rett,<br />

Vi er for onde, rett og slett.<br />

PEACHUM<br />

Så klart, jeg har dessverre rett,<br />

Vi er for onde, rett og slett.<br />

Hvem ønsker ikke paradis på jord?<br />

Se våre livsvilkår - er sjansen stor?<br />

Nei, de har ingen plass for det.<br />

Ta broren din, som e så god:<br />

52


Om maten er for knapp for to<br />

da tråkker han deg gjerne ned.<br />

Å dele, hvem vil ikke det?<br />

Og kona di, som er så snill,<br />

Tenk om du ikke strekker <strong>til</strong><br />

da tråkker hun deg gjerne ned.<br />

Takknemlig, hvem er ikke det?<br />

Og sønnen din som var så god,<br />

når han får nok med eget bo<br />

da tråkker han deg gjerne ned.<br />

Human, hvem er vel ikke det?<br />

POLLY OG FRU PEACHUM<br />

Nei, det er ikke bra, det.<br />

Sånn må vi bare ha det.<br />

Vi er for onde, rett og slett,<br />

der har han nok dessverre rett.<br />

PEACHUM<br />

Så klart, jeg har dessverre rett,<br />

Vi er for onde, rett og slett.<br />

Vi skulle levd i bibelsk ånd<br />

Men våre livsvilkår er ikke sånn.<br />

ALLE TRE<br />

D'er ingenting å gjøre med,<br />

alt går nok rett <strong>til</strong> helvete!<br />

53


PEACHUM<br />

Vi er for onde, rett og slett,<br />

der har jeg nok dessverre rett!<br />

ALLE TRE<br />

Og det er ikke bra, det.<br />

Sånn må vi bare ha det.<br />

D'er ingenting å gjøre med,<br />

alt går nok rett te' helvete!<br />

54


2. AKT<br />

SCENE 4<br />

TORSDAG ETTERMIDDAG.<br />

MACKIE KNIVEN TAR AVSKJED MED SIN HUSTRU FOR Å<br />

FLYKTE FRA SIN SVIGERFAR TIL HIGHGATE MOOR.<br />

POLLY (kommer inn)<br />

Mac! Mac! Ikke bli redd.<br />

MAC (ligger på senga)<br />

I STALLEN.<br />

Nå, hva står på? Hvordan er det du ser ut, Polly?<br />

POLLY<br />

Jeg har vært hos Brown, og faren min har også vært der, og de har<br />

funnet ut at de skal ta deg <strong>til</strong> fange. Faren min kom med noen<br />

fryktelige trusler og Brown forsvarte deg, men så brøt han sammen,<br />

og nå mener han også at du gjør lurest i å bli usynlig for en tid,<br />

Mac. Du må pakke med en gang.<br />

MAC<br />

Æ like ikke, Polly, at du er så lunefull. Scotland Yard har ingenting<br />

på mæ.<br />

55


POLLY<br />

Ikke i går kanskje, men i dag har de plutselig en masse. Du har - jeg<br />

har tatt med <strong>til</strong>talebeslutningen, du har myrdet to kjøpmenn, over<br />

tretti innbrudd, trehundreogtjue overfall på åpen gate,<br />

brannstiftelser, forsettlige drap, forfalskninger, mened, og alt det i<br />

løpet av et halvt år. Du er et skrekkelig menneske. Og i Winchester<br />

har du forført to mindreårige søstre.<br />

MAC<br />

De sa <strong>til</strong> mæ at dem va over tjue.<br />

POLLY<br />

Ja, <strong>til</strong> sammen, kanskje.<br />

MAC<br />

Hva sa Brown?<br />

(Han reiser seg langsomt og går plystrende mot høyre langs<br />

scenekanten.)<br />

POLLY<br />

Han sa at nå kunne han ikke gjøre mer for deg. Å, Mac!<br />

(Hun kaster seg om halsen på ham)<br />

MAC<br />

Javel. Hvis æ må reise bort, da må du overta ledelsen av firmaet.<br />

POLLY<br />

Snakk ikke om firmaet nå, Mac, jeg klarer ikke å høre på det, kyss<br />

56


din stakkars Polly en gang <strong>til</strong> og sverg på at du aldri, aldri, aldri...<br />

(Mac avbryter henne bryskt og fører henne <strong>til</strong> bordet, hvor han<br />

<strong>trykk</strong>er henne ned på en stol.)<br />

MAC<br />

Dette er hovedbøkene. Hør godt etter. Her er lista over personalet.<br />

(leser) Altså, det er Krokfinger-Jacob, et og et halvt år i firmaet,<br />

skal vi se hva han har innbrakt. En, to, tre, fire, fem gullur, det er<br />

ikke stort, men det er ærlig arbeid. Ikke sætt dæ på fanget mitt, æ e<br />

ikke i humør. Der e Sørgepil-Walter, en upålitelig hund. Tre ukes<br />

galgenfrist, så e det ut. Du bare melde han <strong>til</strong> Brown.<br />

POLLY (snufsende)<br />

Jeg bare melder han <strong>til</strong> Brown.<br />

MAC<br />

Eddie, en frekk feier, innbringende, men frekk. Stjeler lakenet vekk<br />

under ræva på damer av det beste selskap. Gi han forskudd.<br />

POLLY<br />

Jeg gir han forskudd.<br />

MAC<br />

Han Sag-Robert, småkremmer, uten antydning <strong>til</strong> geni, kommer<br />

aldri i galgen, men etterlater seg heller ingen ting.<br />

57


POLLY<br />

Etterlater seg ingen ting.<br />

MAC<br />

Ellers gjør du bare akkurat som før, står opp klokka sju, vasker deg,<br />

bader av og <strong>til</strong> og så videre. Nettofortjenesten sender du som før <strong>til</strong><br />

privatbanken Jack Poole i Manchester. Mellom oss sagt, det er bare<br />

spørsmål om uke før æ går helt over <strong>til</strong> bankforretninger. Det er<br />

både sikrere og mer lønnsomt. Om toppen to uker må pengene føres<br />

ut av selskapet, så går du <strong>til</strong> Brown og leverer personallister <strong>til</strong><br />

politiet. Om toppen fire uker er hele dette menneskelige avskummet<br />

forsvunnet ned i fangehullet under Old Bailey.<br />

POLLY<br />

Men, Mackie! Kan du se dem i øynene da, når du har angitt dem og<br />

de er så godt som hengt? Kan du enda ta dem i hånda?<br />

MAC<br />

Hvem? Sag-Robert, Matthias Mynt, Krokfinger-Jacob? De<br />

galgefuglene der?<br />

(Banden kommer.)<br />

MAC<br />

Mine herrer, æ e glad for å se dere.<br />

POLLY<br />

God dag, mine herrer.<br />

58


MATTHIAS<br />

Capt'n, jeg har fått tak i programmet for kroningsfeiringa. Jeg må<br />

vel kunne si at vi har noen dager med hardt arbeid foran oss. Om en<br />

halv time kommer erkebiskopen av Canterbury.<br />

MAC<br />

Når?<br />

MATTHIAS<br />

Klokka halv seks. Vi må avgårde straks, Capt'n.<br />

MAC<br />

Ja, dokker må avgårde straks.<br />

ROBERT<br />

Hva mener du med dokker?<br />

MAC<br />

Ja, hva mæ angår, så e æ dessverre nøtt te å foreta en liten reise.<br />

ROBERT<br />

For guds skyld, har de tenkt å arrestere deg?<br />

MATTHIAS<br />

Og det akkurat nå, når kroningsfesten skal begynne! Kroning uten<br />

deg blir som et grøtfat uten skei.<br />

59


MAC<br />

Hold kjeft! I den anledning overlate æ for en kortere periode<br />

ledelsen av firmaet <strong>til</strong> kona mi. Polly!<br />

(Han skyver henne fram og går sjøl mot bakgrunnen, og betrakter<br />

henne derifra.)<br />

POLLY<br />

Gutter, jeg tror at Capt'n vår kan være ganske rolig når han reiser<br />

bort. Vi skal nok få det <strong>til</strong>. Førsteklasses, ikke sant, gutter?<br />

MATTHIAS<br />

Jeg har jo ikke noe jeg skulle ha sagt. Men jeg vet ikke om ei dame<br />

i disse tider... Det var ikke mynta på deg, nådige frue.<br />

MAC (fra bakgrunnen)<br />

Hva sier du <strong>til</strong> det, Polly?<br />

POLLY<br />

Ditt suppehue, du begynner bra.<br />

(skriker) Naturligvis var det ikke mynta på meg! Ellers hadde disse<br />

herrene trukket buksa av deg og varma ræva di for lenge sia, ikke<br />

sant, mine herrer?<br />

(Kort pause, så klapper alle som besatte.)<br />

JACOB<br />

Ja, det er noe i det, det kan du være sikker på.<br />

60


WALTER<br />

Bravo, Capt'n-frua vet å finne de rette orda! Hurra for Polly!<br />

ALLE<br />

Hurra for Polly!<br />

MAC<br />

Det ekle med dette e at æ ikke kan være <strong>til</strong> stede under kroninga.<br />

Den e førsteklasses forretning. Om dagen e alle leilighetene tomme<br />

og om natta er hele noblessen dritings. Forresten så drikker du for<br />

mye, Matthias. I forrige uke lot du det på nytt skinne gjennom at det<br />

var du som tente på barnehospitalet i Greenwich. Hvis det<br />

forekommer en gang <strong>til</strong>, får du sparken. Hvem var det som tente på<br />

barnehospitalet?<br />

MATTHIAS<br />

Det var jo jeg.<br />

MAC (<strong>til</strong> de andre)<br />

Hvem tente på det?<br />

DE ANDRE<br />

Du, Macheath.<br />

MAC<br />

Altså hvem?<br />

61


MATTHIAS (knurrer)<br />

Du, Macheath. På dette viset kan jo ingen av oss arbeide seg opp.<br />

ROBERT<br />

Nådige frue, ha kommandoen over oss mens gemalen Deres er<br />

bortreiset, vi kommer med avregning hver torsdag, nådige frue.<br />

POLLY<br />

Hver torsdag, gutter.<br />

(Banden ut)<br />

POLLY<br />

Mac, lov meg at du aldri vil se på noen kvinnfolk mer, og at du<br />

reiser bort straks.<br />

MAC<br />

Men Polly, hvorfor skulle æ bry mæ om sånne utbrukte vaskebøtte.<br />

Æ elske jo bare dæ. Når det bare e blitt mørkt nok, hente æ hesten<br />

min i en eller ainna stall, og før du ser månen utenfor vinduet ditt, e<br />

æ allerede langt forbi slettene i Highgate.<br />

POLLY<br />

Å, Mac, ikke slit hjertet ut av brøstet mitt. Bli hos meg og la oss<br />

være lykkelig.<br />

MAC<br />

Æ må jo slite hjertet ut av mitt eget brøst, for æ må reise, og ingen<br />

62


vet når æ kommer <strong>til</strong>bake.<br />

POLLY<br />

Det har vart så kort, Mac.<br />

MAC<br />

E det slutt da?<br />

POLLY<br />

Å, jeg hadde en drøm i går. Der så jeg ut av vinduet og hørte latter<br />

fra gata, og da jeg så ut, så jeg månen vår, og månen var så tynn,<br />

som en tynnsletten penny. Glem meg ikke, Mac, i den fremmede<br />

byen.<br />

MAC<br />

Æ glemme dæ aldri, Polly. Kyss mæ, Polly.<br />

POLLY<br />

Adjø, Mac.<br />

MAC<br />

Adjø, Polly.<br />

(Idet han går:)<br />

For elskov varer eller den tar slutt på ett eller ainna sted.<br />

POLLY (alene)<br />

Og likevel kommer han aldri <strong>til</strong>bake.<br />

63


(Hun synger)<br />

Skjønt, mens det varte<br />

og nå er det over.<br />

Riv hjertet ut<br />

Si "goodbye", min kjære!<br />

Hva hjelper din jammer -<br />

Å, Maria, å, hør meg! -<br />

Når <strong>til</strong> og med mamma<br />

visste alt det før meg.<br />

(Klokkene begynner å ringe)<br />

POLLY<br />

Nå kommer dronningen <strong>til</strong> London, klokken slår.<br />

Hvor er vi vel når kroningsfesten foregår?<br />

64


MELLOMSPILL<br />

FRU PEACHUM KOMMER FORAN FORHENGET SAMMEN<br />

FRU PEACHUM<br />

MED KNEIPE-JENNY.<br />

Altså, hvis dere ser Mackie Kniven en av dagene, så spring <strong>til</strong><br />

nærmeste konstabel og angi han, og det får dere ti shilling for.<br />

JENNY<br />

Men tror du at vi kommer <strong>til</strong> å se han, når han har purken etter sæ?<br />

Når jakta på han starter, kommer han nok ikke <strong>til</strong> å fordrive tida hos<br />

oss.<br />

FRU PEACHUM<br />

Jeg skal si deg det, Jenny, om så hele London er etter han, så er ikke<br />

Macheath en mann som legger om vanene sine av den grunn.<br />

(Hun synger)<br />

BALLADEN OM DET SEKSUELLE FANGENSKAP<br />

FRU PEACHUM<br />

Han er en satans menneskeforakter,<br />

for ham er alle kalver; han er slakter!<br />

Blant alle halliker den mest infame.<br />

Hvem knekker ham som knekker alle? - Damer!<br />

Og om han kjemper mot, så blir det tap.<br />

Det er det seksuelle fangenskap.<br />

65


Han tror ikke på Gud, er ikke pasifist,<br />

han sier han er super-egoist,<br />

vet godt at kvinnfolk bryter ned enhver,<br />

så han lar ingen kvinnfolk komme nær.<br />

Men pris nå ikke dagen før om kvelden;<br />

<strong>til</strong> natta får han følge under fellen.<br />

Så mange menn så mang en mann krepere:<br />

Et stort geni kan horer ruinere!<br />

Og de som så på, de i hylekoret,<br />

da de kreperte, hvem begrov dem? Horer!<br />

Og om de kjempa mot, så ble det tap,<br />

det er det seksuelle fangenskap.<br />

En klamrer seg <strong>til</strong> Bibel'n. En blir pasifist.<br />

En mann blir kristen! En blir anarkist!<br />

Han tvinger i seg helsekost og urteté<br />

og vier dagen <strong>til</strong> en stor idé.<br />

Nå går det bra! Det sier han om kvelden;<br />

<strong>til</strong> natta får han følge under fellen.<br />

66


SCENE 5<br />

KRONINGSKLOKKENE VAR ENNÅ IKKE FORSTUMMET<br />

OG MACKIE KNIVEN SATT HOS HORENE I TURNBRIDGE!<br />

HORENE FORRÅDER HAM. DET ER TORSDAG KVELD.<br />

PÅ HOREHUSET I TURNBRIDGE.<br />

(En vanlig ettermiddag. Horene, som for det meste er kledt i<br />

undertøy, stryker klær, spiller Mølle, vasker seg: En borgerlig idyll.<br />

Krokfinger-Jacob leser avisa, uten at noen bryr seg om ham. Han<br />

sitter nærmest i veien.)<br />

JACOB<br />

I kveld kommer han ikke.<br />

GLEDESPIKE 1<br />

Jasså?<br />

JACOB<br />

Jeg tror ikke han kommer mer i det hele tatt.<br />

GLEDESPIKE 1<br />

Det var jo synd.<br />

JACOB<br />

Åja? Hvis jeg kjenner han rett, er han utafor bygrensa allerede.<br />

Denne gangen var det bare å fordufte.<br />

67


(Macheath kommer inn, henger hatten på en knagg, setter seg på<br />

sofaen bak bordet.)<br />

MAC<br />

Kaffen min!<br />

GLEDESPIKE 1 (gjentar beundrende)<br />

Kaffen min!<br />

JACOB (forbløffet)<br />

Æ’kke du i Highgate?<br />

MAC<br />

I dag er det torsdagen min. Æ kan jo ikke legge om vanene mine på<br />

grunn av sånne bagateller.<br />

(kaster anklageskriftet på gulvet.)<br />

Dessuten regner det.<br />

JENNY (leser anklageskriftet)<br />

I kongens navn reises det anklage mot Capt'n Macheath for<br />

tredobbelt...<br />

JACOB (tar det fra henne)<br />

Er jeg også nevnt?<br />

MAC<br />

Naturligvis, hele personalet.<br />

68


JENNY (<strong>til</strong> en annen hore)<br />

Du, der er <strong>til</strong>talen. (pause) Mac, gi mæ handa di. (Han rekker henne<br />

hånda)<br />

GLEDESPIKE 1<br />

Ja, Jenny, spå han i hånda. Det er noe du kan. (Holder i ei<br />

oljelampe)<br />

MAC<br />

Stor arv i vente?<br />

JENNY<br />

Nei, ingen stor arv!<br />

GLEDESPIKE 2<br />

Hvorfor stirrer du sånn, Jenny? Det går kaldt nedover ryggen på<br />

meg.<br />

MAC<br />

Ser du en lang reise?<br />

JENNY<br />

Nei, ingen lang reise.<br />

GLEDESPIKE 1<br />

Hva ser du da?<br />

69


MAC<br />

Bare det gode takk, ikke det dårlige!<br />

JENNY<br />

Å huff, æ ser nåkka trangt og skjønt med lite lys. Og så ser æ en<br />

stor K, det betyr kvinnelist. Og så ser æ...<br />

MAC<br />

Hold an! Om det trange mørke og kvinnelisten for eksempel, vil æ<br />

gjerne vite litt flere detalja, navnet på den listige kvinna, for<br />

eksempel.<br />

JENNY<br />

Æ ser bare at det begynner på J.<br />

MAC<br />

Da e det feil. Det begynner på P.<br />

JENNY<br />

Mac, når kroningsklokken ringe i Westminster, får du ei tung tid!<br />

MAC<br />

Si mer! (Jacob ler skrallende) Hva står på?<br />

(Han løper mot Jacob og leser også.) Helt galt, det var bare tre.<br />

JACOB (ler)<br />

Akkurat.<br />

70


MAC<br />

S<strong>til</strong>ig undertøy dere har.<br />

GLEDESPIKE 2<br />

Fra vugge <strong>til</strong> grav, undertøyet fremfor alt.<br />

GLEDESPIKE 1<br />

Jeg bruker aldri silke. Da trur mannfolkan med en gang at man e<br />

sjuk.<br />

(Jenny sniker seg i hemmelighet ut av døra.)<br />

GLEDESPIKE 2<br />

(<strong>til</strong> Jenny)<br />

Hvor skal du, Jenny?<br />

JENNY<br />

Det får dokker se.<br />

(Ut)<br />

GLEDESPIKE 2<br />

Men lin virker også avskrekkende.<br />

GLEDESPIKE 1<br />

Jeg har veldig god erfaring med lin.<br />

GLEDESPIKE 2<br />

Da føler herrene seg helt som hjemme.<br />

71


MAC<br />

Bruke du enda de svarte kantbånda?<br />

GLEDESPIKE 3<br />

Bestandig de svarte kantbånda.<br />

MAC<br />

Hva slags undertøy har du da?<br />

GLEDESPIKE 2<br />

Å, æ e så sjenert. Æ kan ikke ta nån med på rommet mitt, for tanta<br />

mi e så gal etter mannfolk, og i trappeoppgangen, vet dokker, der<br />

bruke æ ikke undertøy i det heile tatt. (Jacob ler.)<br />

MAC<br />

E du ferdig?<br />

JACOB<br />

Nei, jeg holder på med voldtektene.<br />

MAC (på sofaen igjen)<br />

Men hvor blei det av Jenny? Mine damer, lenge før stjerna mi steig<br />

over denne byen...<br />

GLEDESPIKE 1<br />

"Lenge før stjerna mi steig over denne byen..."<br />

72


MAC<br />

... levde æ i de tarveligste kår med en av dere, mine damer. Og når<br />

æ nå i dag har blitt Mackie Kniven, så vil æ i mi velmakt aldri<br />

glemme mine forbundsfelle fra fordums dunkle dager, fremfor alt<br />

Jenny, som sto mæ nærmest av alle jentene. Hør etter nå!<br />

(Nå mens Mac synger, står Jenny <strong>til</strong> høyre foran vinduet og vinker<br />

<strong>til</strong> konstabel Smith. Så slutter hun seg <strong>til</strong> fru Peachum. Under lykten<br />

står de tre og betrakter huset.)<br />

HALLIK-BALLADEN<br />

1. MAC:<br />

Det va ei tid, for lenge sia no,<br />

den gang vi levde sammen, hu og æ.<br />

Den e så fjern, som bak et slør av dis.<br />

Æ verga hu, og hu forsørga mæ.<br />

Sånt e' itj vanlig, men går på et vis.<br />

Kom det en herre, va æ høflig og ga plass<br />

for han i senga, mens æ gikk og tok et glass.<br />

Når han betalte, sa æ: Kjære venn,<br />

når du får lyst, e du velkommen hit igjen,<br />

Sånn levde vi i lag et halvt års tid<br />

i det bordellet der vi fant losji.<br />

(Jenny kommer i døra, bak henne konstabel Smith.)<br />

73


2. JENNY<br />

Det var ei tid, for lenge siden nå,<br />

da æ var ung og han var vennen min.<br />

Om vi var pengelens, da fant han straks ei råd.<br />

Han sa <strong>til</strong> mæ: ”Du, æ stampe ringen din."<br />

En ring er bra, men uten går det óg.<br />

Æ ble forbanna, e det vrient å forstå det,<br />

og ofte spurte æ rett ut hva han drev på med.<br />

da ga han mæ en på kjeften så det sang,<br />

og æ var sjuk av juling mang en gang.<br />

BEGGE<br />

Kor skjønt vi hadde det et halvt års tid<br />

i det bordellet der vi fant losji.<br />

BEGGE (sammen og vekslende)<br />

Det va ei tid, førr lenge sia no<br />

MAC<br />

Den va' itj fullt så trist som no i dag<br />

JENNY<br />

Det var kun dagtid at vi lå i lag<br />

MAC<br />

Som sagt, om natta hadde ho sett fag<br />

(d'e best om natta, men æ vil itj klag...!)<br />

74


JENNY<br />

Æ var på tjukken, og det var med dæ,<br />

MAC<br />

Og da gjor vi det sånn at æ lå under dæ.<br />

JENNY<br />

For at han ikke skulle klemme i hjel ungen.<br />

MAC<br />

Nå, seinar havna han jo likevel på dongen.<br />

Og da va våres halvår óg forbi<br />

i det bordellet der vi fant losji.<br />

(Dans. Mac tar spaserstokken med kniv inni, hun rekker ham<br />

hatten, han danser ennå, da Smith legger handa på skuldra hans.)<br />

SMITH<br />

Ja, da kan vi gå!<br />

MAC<br />

Har denne skitkåken fremdeles bare en utgang?<br />

(Smith vil sette håndjern på Macheath, Mac puffer <strong>til</strong> ham i brystet<br />

så han ramler bakover, hopper ut av vinduet. Foran vinduet står fru<br />

Peachum med konstabler.)<br />

MAC (fattet, meget høflig)<br />

God dag, nådige frue.<br />

75


FRU PEACHUM<br />

Min kjære Macheath. Mannen min sier at de største heltene i<br />

verdenshistorien har snubla over denne dørstokken.<br />

MAC<br />

Tør æ spørre hvordan det står <strong>til</strong> med Deres husbond?<br />

FRU PEACHUM<br />

Stadig bedre. Dessverre må De ta avskjed med disse fortryllende<br />

damene nå.<br />

Konstabler, hallo, vil dere føre denne herren <strong>til</strong> det nye hjemmet<br />

hans.<br />

(De fører ham bort. Fru Peachum inn av vinduet.)<br />

Mine damer, hvis dere vil besøke han, finner dere han alltids<br />

hjemme, han bor fra nå av i Old Bailey. Jeg visste det jo, at han<br />

dreiv på med horene sine. Regningen tar jeg. Lev vel, mine damer.<br />

(Ut.)<br />

JACOB (som har lest så ivrig at han ikke har merket noe)<br />

Hvor er Mac?<br />

JENNY<br />

Politiet var her!<br />

JACOB<br />

Herre Gud og fader, og jeg leser og jeg leser og jeg leser.... Du store<br />

allverden! (ut)<br />

76


SCENE 6<br />

FORRÅDT AV HORENE BLIR MACHEATH GJENNOM EN<br />

NY KVINNES KJÆRLIGHET BEFRIDD FRA FENGSLET.<br />

(Brown kommer inn.)<br />

BROWN<br />

FENGSELET I OLD BAILEY. ET BUR.<br />

Bare ikke folka mine får tak i ham! Herregud, jeg håper at han rir<br />

over sletta ved Highgate og tenker på sin Jackie. Men han er jo så<br />

lettsindig, som alle store menn. Hvis de nå fører ham inn hit og han<br />

ser på meg med de trofaste venneøynene sine, jeg holder det ikke<br />

ut. Gudskjelov at månen skinner, i det minste, hvis han rir over<br />

sletta nå, så tar han i alle fall ikke feil av veien.<br />

(Bråk utenfor)<br />

Hva var det? Å herregud, nå kommer de.<br />

MAC bundet med tykke tau og ledsaget av seks konstabler, stiger<br />

inn med stolt holdning. Han legger merke <strong>til</strong> Brown, som har flyktet<br />

inn i det innerste hjørnet av cella.<br />

BROWN<br />

(etter en lang pause, under det skrekkelige blikket fra sin tidligere<br />

venn)<br />

Å, Mac, det var ikke meg... jeg har gjort alt som... ikke se sånn på<br />

77


meg, Mac... jeg holder det ikke ut... Den tausheten din er<br />

forferdelig. (brøler <strong>til</strong> en konstabel) Ikke dra i tauet, ditt svin!.... Si<br />

noe, Mac. Si noe <strong>til</strong> din stakkars Jackie... Gi han et ord med på hans<br />

mørke... (legger hodet mot muren og gråter) Ikke et ord hadde han<br />

<strong>til</strong> overs for meg.<br />

(Ut)<br />

MAC<br />

Helvetes Brown. Et levvanes bilde på dårlig samvittighet. Og sånt<br />

skal være politimester.<br />

(Smith kommer med håndjern.)<br />

MAC<br />

Nå, herr oppsynsmann, det e vel de tøngste du har? Kan æ få be om<br />

at du velvilligst gir mæ et mer komfortabelt par?<br />

(Han tar fram sjekkheftet)<br />

SMITH<br />

Her har vi dem i alle prisklasser, Capt'n. Det kommer helt an på hva<br />

du vil koste på dem. Fra ett <strong>til</strong> ti pund.<br />

MAC<br />

Hva koster det med ingen?<br />

SMITH<br />

Femti.<br />

78


MAC (skriver ut en sjekk)<br />

Men det verste e at no kommer denne historien om Lucy ut. Når<br />

Brown får vite at æ har stått i med dattra hans, da forvandle han sæ<br />

<strong>til</strong> en tiger. Den sjuska venter sikkert der ute allerede. Det skal bli<br />

noen fine dager før henrettelsen.<br />

(Han sier innledningsverset <strong>til</strong> "Balladen om det gode livet")<br />

Ka e det for et liv å trø i skiten?<br />

Det smake surt av skuffelsa og svik.<br />

Ett motto har æ hatt fra æ va liten:<br />

Den som vil leve godt, må først bli rik!<br />

(Song-belysning. Lys på orgelet. På ei stang senkes tre lamper, og<br />

på tavlene står:)<br />

1.<br />

BALLADEN OM DET GODE LIVET<br />

Man prise gjerne store filosofa<br />

som leve med ei bok på slunken mage<br />

i hytte kor dem høre rotter gnage.<br />

Nei, vær så snill og spar mæ for den strofa.<br />

La dem få leve enkelt, som har løst.<br />

sjøl e æ dritlei av å ha det sånn.<br />

D'e ingen spurv fra her te Babylon<br />

som trur at den slags kost kan gi dem trøst.<br />

Ka hjelpe frihet? Hvem vil ha det slik?<br />

Den som vil leve godt, må først bli rik!<br />

79


2.<br />

En eventyrer av de kjekke, yre<br />

med trangen sin te støtt å våge skinnet<br />

og snakke sant der sannhet e å finne,<br />

så borgeran kan få litt fresk lektyre.<br />

Om kvelden ser du at han frossen står<br />

og legg sæ taust med kona, som e kald<br />

og lytte etter nån som står førr fall<br />

og stirre fram et par, tre tusen år.<br />

No spør æ dokker, hvem vil ha det slik?<br />

Den som vil leve godt, må først bli rik!<br />

3.<br />

Det hende at æ sjøl får lyst å prøve<br />

om det å være stor og ensom passe.<br />

Men får æ se nån folk fra sånn en klasse,<br />

da si æ te mæ sjøl: Kutt ut det tøvet!<br />

Armod gir visdom, men gir ikke brød.<br />

Og dristighet gir ry, men også savn.<br />

Som fattig, klok og kjekk vinn du et navn,<br />

men snart skal du fra all din storhet dø.<br />

Problemet løses når du ligg som lik,<br />

men skal du leve godt, må du bli rik!<br />

(Lucy kommer inn)<br />

80


LUCY<br />

Din elendige skurk, hvordan kan du se mæ i øyan, etter alt som har<br />

vært mellom oss?<br />

MAC<br />

Lucy, hvordan kan du være så hjertelaus? Når du ser mannen din på<br />

den her måten!<br />

LUCY<br />

Mannen min! Ditt udyr! Du trur altså ikke at æ vet om den historia<br />

med frøken Peachum! Æ kunne klort ut øyan på dæ!<br />

MAC<br />

Lucy, alvorlig talt, du e vel ikke så dum at du blir sjalu på Polly?<br />

LUCY<br />

E du ikke gift med hu, da, ditt beist?<br />

MAC<br />

Gift! Den var god. Æ vanker i huset. Æ snakker med hu. Æ gir hu<br />

av og <strong>til</strong> et slags kyss, og så spring det fjollete kvinnfolket rundt<br />

overalt og utbasunere at hu e gift med mæ. Kjære Lucy, æ e villig<br />

tel å gjøre alt for å berolige dæ, hvis du trur at hu og æ e gift. - vel.<br />

Ka mer kan en gentleman si? Han kan ikke si mer.<br />

LUCY<br />

Å, Mac, æ vil jo bare være ei anstendig kone.<br />

81


MAC<br />

Hvis du trur at du blir det gjennom ekteskap med mæ - vel og bra.<br />

Ka mer kan en gentleman si? Han kan ikke si mer!<br />

(Polly kommer inn)<br />

POLLY<br />

Hvor er min mann? Å, Mac, der er du jo. Se ikke bort, du trenger<br />

ikke å skjemmes for meg. Jeg er jo kona di.<br />

LUCY<br />

Å, din elendige skurk!<br />

POLLY<br />

Åh, Mackie i fengsel! Hvorfor red du ikke over sletta i Highgate?<br />

Du sa <strong>til</strong> meg at du ikke gikk <strong>til</strong> de damene mer. Jeg visste hva de<br />

kom <strong>til</strong> å gjøre med deg, men jeg sa ingenting, for jeg trodde på<br />

deg. Mac, jeg blir hos deg, <strong>til</strong> døden. - Ikke et ord, Mac? Ikke et<br />

blikk? Å, Mac, tenk på hvordan din Polly må lide, når hun ser deg i<br />

en sånn forfatning.<br />

LUCY<br />

Åh, den røya.<br />

POLLY<br />

Hva skal dette bety, Mac, hvem er hun? Fortell henne hvem jeg er, i<br />

det minste. Vær så snill å fortell henne at jeg er kona di. Er jeg ikke<br />

kona di? Se på meg, er jeg ikke kona di?<br />

82


LUCY<br />

Din falske snik, har du to koner, ditt uhyre?<br />

POLLY<br />

Fortell meg, Mac, er ikke jeg kona di?<br />

MAC<br />

Hvis dere bare kunne klappe igjen i to minutter, så sku vi få<br />

oppklart alt.<br />

LUCY<br />

Hva er det for ei du har plukka opp? For ei hurpe! Så dette e altså<br />

din store erobring! Dette er altså skjønnheten din fra Soho!<br />

(Sangbelysning: Gyldent lys. Orgelet blir opplyst. På ei stang<br />

kommer tre ned, og på tavlene står det:)<br />

1.<br />

LUCY<br />

SJALUSIDUETTEN<br />

Kom no hit, du skjønnhet fra Soho!<br />

Vis no fram de flotte beina dine!<br />

POLLY<br />

Værsågod!<br />

83


LUCY<br />

Æ vil og ha nåkka pent å se på,<br />

og du e så skjønn at æ må grine.<br />

Du skal jo ha gjort veldig inn<strong>trykk</strong> på min kjær'ste!<br />

POLLY<br />

Skal jeg det, skal jeg det?<br />

LUCY<br />

Nei, no må æ flir, det e det verste.<br />

POLLY<br />

Må du det, må du det?<br />

LUCY<br />

Ja, æ flire mæ helt skakk.<br />

POLLY<br />

Så, du flirer deg helt skakk?<br />

LUCY<br />

Du og han - jo, mange takk!<br />

POLLY<br />

Jeg og han - ja, mange takk!<br />

84


LUCY<br />

Ha, ha, ha! Sånne veijte<br />

e det ingen som reinn ette'.<br />

POLLY<br />

Nå, det skal vi snart få se.<br />

LUCY<br />

Ja, det skal vi snart få se.<br />

BEGGE<br />

Mackie og æ, vi va som turteldue.<br />

Han elske mæ, og det kan ingen true.<br />

Det kan jo aldri hende<br />

at våres forhold ende<br />

på grunn av sånn ei skitmerr!<br />

Latterlig!<br />

2.<br />

POLLY<br />

Jeg blir kalt en skjønnhet fra Soho,<br />

og jeg hører skryt om beina mine.<br />

LUCY<br />

Ka, de der?<br />

POLLY<br />

De vil og ha noe pent å se på,<br />

85


og du kan jo bare stå og grine.<br />

LUCY<br />

Drittkjerring!<br />

POLLY<br />

Drittkjerring sjøl!<br />

Klart at jeg kan gjøre inn<strong>trykk</strong> på min kjær'ste.<br />

LUCY<br />

Kan du det? Kan du det?<br />

POLLY<br />

Nei, nå må jeg le, det er det verste.<br />

LUCY<br />

Må du det? Må du det?<br />

POLLY<br />

Ja, nå ler jeg meg helt skakk!<br />

LUCY<br />

Så, no ler du dæ helt skakk?<br />

POLLY<br />

Han er min, så mange takk.<br />

86


LUCY<br />

Han e din? Jo, mange takk!<br />

POLLY (<strong>til</strong> publikum)<br />

Det er som hun sier: ”Sånne veijte<br />

e det ingen som reinn ette'.”<br />

LUCY<br />

Nå, det ska vi snart få se.<br />

POLLY<br />

Ja, det skal vi snart få se.<br />

BEGGE<br />

Mackie og æ, vi va som turteldue.<br />

Han elske mæ, og det kan ingen true.<br />

Det kan jo aldri hende<br />

at våres forhold ende<br />

på grunn av sånn ei skitmerr!<br />

Latterlig!<br />

MAC<br />

Men kjære Lucy, ro dæ ned, ka? Det e jo ganske enkelt et knep<br />

Polly bruke. Hu vil gjerne sette dæ og mæ opp mot kverandre. Æ<br />

skal henges, og hu vil gjerne springe rundt som enka mi. Ærlig talt,<br />

Polly, dette e ikke rette stunda.<br />

87


POLLY<br />

Du har hjerte <strong>til</strong> å fornekte meg?<br />

MAC<br />

Og du har hjerte <strong>til</strong> å påstå at æ e gift? Hvorfor, Polly, må du gjøre<br />

elendigheta mi enda større? (rister bebreidende på hodet) Polly,<br />

Polly!<br />

LUCY<br />

Ja, virkelig, frøken Peachum, du bare avsløre dæ sjøl. Reint bortsett<br />

fra at det e uhørt av dæ å plage en mann i hans situasjon.<br />

POLLY<br />

Du - nå holder du den skitne munnen din, din kjerring, ellers gir jeg<br />

deg en på trynet, nådige frøken!<br />

LUCY<br />

Så se på magen min da, ditt hespetre! Får man en sånn en av frisk<br />

luft? Får du enda ikke øyan opp, hæ?<br />

POLLY<br />

Og så innbiller du deg noe av den grunn? Slapp du han ikke <strong>til</strong>, den<br />

fine dama du er!<br />

MAC<br />

Polly!<br />

88


POLLY (gråtende)<br />

Det er virkelig for mye, Mac. Dette hadde ikke trengt å komme. Jeg<br />

vet ikke hva jeg skal gjøre lenger.<br />

(Fru Peachum kommer)<br />

FRU PEACHUM<br />

Jeg visste det. Hun er hos typen sin. Din møkkajente, kom med meg<br />

og det på øyeblikket. Når typen din blir hengt, kan du henge deg<br />

sammen med han. Tenk å gjøre sånt mot den ærverdige moren din,<br />

så hun må hente deg ut av fengslet! To stykker har han óg - denne<br />

Neroen!<br />

POLLY<br />

La meg være, mamma, vær så snill; du vet jo ikke...<br />

POLLY<br />

Å, Mac!<br />

(slepes ut)<br />

MAC<br />

Lucy, du oppførte dæ praktfullt. Æ hadde naturligvis medlidenhet<br />

med hu. Derfor kunne æ jo ikke behandle kvinnfolket som hu<br />

fortjente. Du trudde jo først at det var noe sant i det hu sa. Har æ<br />

rett?<br />

LUCY<br />

Ja, det trudde æ, elskede.<br />

89


MAC<br />

Hvis det hadde vært noe i det, hadde jo ikke moren hennes oppført<br />

sæ sånn. Hørte du hvordan hu overhøvla mæ? Sånn vil ei mor<br />

muligens behandle en forfører, men slettes ikke en svigersønn.<br />

LUCY<br />

Kor lykkelig æ blir, når du si det sånn rett fra hjertet. Æ elske dæ jo<br />

så høyt, at æ nesten heller vil se dæ i galgen enn i arman <strong>til</strong> nån<br />

andre. E ikke det merkelig?<br />

MAC<br />

Lucy, æ skulle gjerne skylde dæ livet mitt.<br />

LUCY<br />

Det e vidunderlig, sånn som du si det. Si det en gang <strong>til</strong>.<br />

MAC<br />

Lucy, æ skulle gjerne skylde dæ livet mitt.<br />

LUCY<br />

Skal æ rømme med dæ, elskede?<br />

MAC<br />

Ja, men du vet at hvis vi rømmer i lag, kan vi vanskelig holde oss<br />

skjult. Så snart de e ferdig med å ettersøke mæ, sende æ bud på dæ.<br />

Det kan du være sikker på!<br />

90


LUCY<br />

Hvordan kan æ hjelp dæ?<br />

MAC<br />

Gi mæ hatt og stokk!<br />

(Lucy kommer <strong>til</strong>bake med hatten og stokken og kaster dem inn i<br />

cellen <strong>til</strong> ham.)<br />

MAC<br />

Lucy, frukten av vår kjærlighet som du bær under hjertet no, skal<br />

knytte oss evig sammen.<br />

(Lucy ut.)<br />

SMITH (kommer inn, går <strong>til</strong> buret og sier <strong>til</strong> Mac:)<br />

Gi mæ stokken!<br />

(Etter at Smith har jaget Mac omkring med en stol og et brekkjern,<br />

hopper Mac over gitteret. Konstabler setter etter ham. Brown<br />

kommer inn.)<br />

BROWNS STEMME<br />

Hallo, Mac! Mac, vær så snill og svar, dette er Jackie! Mac, vær nå<br />

snill og svar meg, jeg holder det ikke ut lenger.<br />

(kommer inn) Mackie! Hva er det? Han er vekk, gudskjelov!<br />

(Han setter seg på benken)<br />

91


(Peachum kommer inn.)<br />

PEACHUM (<strong>til</strong> Smith)<br />

Mitt navn er Peachum. Jeg kommer for å hente førti pund som var<br />

utlovt for pågripelsen av banditten Macheath. (kommer <strong>til</strong> buret)<br />

Hallo! Er det Macheath? (Brown tier) Aha! Og den andre herren er<br />

vel gått på byen? Her kommer jeg inn for å besøke en forbryter, og<br />

hvem møter jeg: Herr Brown! Tiger-Brown sitter der, og hans venn<br />

Macheath sitter ikke der.<br />

BROWN (stønner)<br />

Åh, herr Peachum, det er ikke min skyld.<br />

PEACHUM<br />

Det tror jeg. Du må jo føle deg elendig.Vil du ikke legge deg nedpå<br />

litt? Du lukker bare igjen øynene og gjør som ingenting har hendt.<br />

Tenk deg at du er på en vakker grønn eng med hvite skydotter over,<br />

hovedsaken er at du får disse grufulle <strong>til</strong>dragelsene ut av hodet. De<br />

som har skjedd, og fremfor alt de som kommer <strong>til</strong> å skje.<br />

BROWN (urolig)<br />

Hva mener du med det? Jeg kan vel ikke noe for at fyren stakk av.<br />

Politiet kan ingenting gjøre.<br />

PEACHUM<br />

Så, politiet kan ingenting gjøre? (Brown trekker på skuldrene.)<br />

Da er det grusomt urettferdig, det som kommer <strong>til</strong> å skje med deg.<br />

På den andre siden kommer man selvfølgelig <strong>til</strong> å si at politiet ikke<br />

92


skulle latt han springe. Ja, det storslagne kroningsopptoget, det blir<br />

det lite igjen av.<br />

BROWN<br />

Hva skal det bety?<br />

PEACHUM<br />

Jeg må få lov å minne deg på en historisk hendelse, som - enda den<br />

i samtida, 1400 år før Kristus, vakte stor oppsikt - er ukjent i vide<br />

kretser nå <strong>til</strong> dags. Da den egyptiske kong Ramses den andre var<br />

død, gjorde politimesteren i Ninive, respektive Kairo, seg skyldig i<br />

en eller annen bagatell mot de laveste sjiktene av befolkningen.<br />

Konsekvensene av det var fryktelige. Kroningsopptoget <strong>til</strong><br />

tronfølgeren Semiramis ble, som det heter i historiebøkene, "takket<br />

være den alt for livlige deltakelse av de laveste befolkningslag <strong>til</strong> en<br />

kjede av katastrofer." Historikerne er ute av seg av forskrekkelse<br />

over den grusomme behandlingen politimesteren fikk av<br />

Semiramis. Jeg husker det bare vagt, men det var snakk om slanger<br />

som hun lot nære ved hans bryst.<br />

BROWN<br />

Virkelig?<br />

PEACHUM<br />

Herren være med deg, Brown. (Ut.)<br />

93


(Forheng. Macheath og Kneipe-Jenny kommer fram foran<br />

forhenget og synger i song-belysning)<br />

1.<br />

MAC<br />

ANDRE<br />

TOLVSKILLINGSFINALE<br />

De herran som så titt vil foreskrive<br />

et jordeliv befridd for synd og hor;<br />

Først må dem gi oss nåkka mat i livet,<br />

så kan dem prate: da forstår vi ord.<br />

Dem som har magen sin og dydan våre kjær,<br />

ska høre dette før dem holder tal'n:<br />

At hvordan du enn snur det, loven gjeld en hver:<br />

Først kommer maten, etterpå moral'n!<br />

Først må de fattigste i folkeætta<br />

få skjært en del av kaka som dem kan bli mett a'.<br />

STEMME (bak scenen)<br />

Ka leve men'sket av?<br />

MAC<br />

Ka leve men'sket av? At det så kraftig<br />

kan pine, plyndre, slå og sparke menneska ned<br />

Det leve men'sket av, at det standhaftig<br />

94


kan glemme at det e et menneske.<br />

KOR<br />

Så, herra, ikke s<strong>til</strong>l for store krav;<br />

D'e udåd, alt som men'sket leve av!<br />

2<br />

JENNY<br />

De herran som vil lære oss å drive<br />

med kjærlighet som ikke blir te hor<br />

Først må dem gi oss nåkka mat i livet,<br />

så kan dem prate: da forstår vi ord.<br />

Dem som har skamma vår og egne lysta kjær<br />

skal høre dette før dem holder tal'n:<br />

At hvordan du enn snur det, loven gjeld en hver:<br />

Først kommer maten, etterpå moral'n!<br />

Først må de fattigste i folkeætta<br />

få skjært en del av kaka som dem kan bli mett a'.<br />

STEMME (bak scenen)<br />

Ka leve men'sket av?<br />

JENNY<br />

Ka leve men'sket av? At det så kraftig<br />

kan pine, plyndre, slå og sparke menneska ned<br />

Det leve men'sket av, at det standhaftig<br />

kan glemme at det e et menneske.<br />

95


KOR<br />

Så, herra, ikke s<strong>til</strong>l for store krav;<br />

D'e udåd, alt som men'sket leve av!<br />

96


3. AKT<br />

SCENE 7<br />

I DEN SAMME NATT RUSTER PEACHUM SEG TIL<br />

OPPBRUDD. MED EN DEMONSTRASJON AV<br />

ELENDIGHETEN AKTER HAN Å FORSTYRRE<br />

KRONINGSOPPTOGET.<br />

PEACHUMS TIGGER-GARDEROBE<br />

(Tiggerne maler på tavler tekster som "Mitt øye gav jeg for kongen"<br />

osv.)<br />

PEACHUM<br />

Mine herrer, i dette øyeblikk arbeider ettusenfirehundreogtrettito<br />

mann i våre elleve filialer fra Drury Lane <strong>til</strong> Turnbridge med<br />

samme sort plakater som dere, for å kunne bivåne kroningen av<br />

dronningen vår.<br />

FRU PEACHUM<br />

Kom igjen, kom igjen! Den som ikke vil arbeide, får ikke tigge. Du<br />

skal liksom være blind, og så kan du ikke skrive en ordentlig K?<br />

Det skulle være barnslig håndskrift, den der ser jo ut som<br />

håndskrifta <strong>til</strong> en olding.<br />

(Trommevirvel)<br />

TIGGER 1<br />

Nå s<strong>til</strong>ler kroningsvaktene seg opp. De aner ikke at de i dag, på den<br />

97


største dagen i deres militære liv, skal få med oss å gjøre.<br />

FILCH (inn og melder:)<br />

Det kommer et dusin nattehøner trippende, fru Peachum. De påstår<br />

at de skal hente penger her.<br />

(Horene kommer inn.)<br />

JENNY<br />

Nådige frue...<br />

FRU PEACHUM<br />

Nå, dere ser jo ut som dere har falt ned av vaglet. Dere kommer vel<br />

for å få pengene for Macheath'en deres? Altså, dere får ingenting,<br />

forstått? Absolutt ingenting.<br />

JENNY<br />

Hvordan skal vi forstå det, nådige frue?<br />

FRU PEACHUM<br />

Troppe opp i butikken min midt på natta! Klokka tre om morgenen i<br />

et anstendig hus! Dere skulle heller sove ut etter jobben. Dere ser ut<br />

som utspydd melk!<br />

JENNY<br />

Så vi kan altså ikke få det kontraktfesta honoraret for at vi har fått<br />

Macheath arrestert, nådige frue?<br />

98


FRU PEACHUM<br />

Ganske riktig, dere får en skit og ingen judaslønn.<br />

JENNY<br />

Og hvorfor, nådige frue?<br />

FRU PEACHUM<br />

Fordi denne prektige herr Macheath er spredd for alle vinder igjen.<br />

Derfor. Og nå marsj ut av mitt gode hus, mine damer.<br />

JENNY<br />

Altså, dette er toppen. Bare ikke prøv dæ på oss. Det vil æ bare ha<br />

sagt. Ikke på oss.<br />

FRU PEACHUM<br />

Filch, damen vil gjerne følges ut.<br />

(Filch går mot damene, Jenny skyver ham bort.)<br />

JENNY<br />

Æ må bare be dæ om å holde den skitne kjeften din, ellers kan det<br />

hende at...<br />

(Peachum kommer inn.)<br />

PEACHUM<br />

Hva står på? Hva er det, mine damer? Sitter Macheath inne eller<br />

gjør han ikke det?<br />

99


JENNY<br />

La mæ sleppe det maset om Macheath. Du rekk ikke han <strong>til</strong> knærne.<br />

I natt måtte æ sende vekk en kunde fordi æ lå og grein i puta, når æ<br />

tenkte på at æ har solgt en sånn gentleman <strong>til</strong> dæ. Ja, mine damer,<br />

og ka trur dokker som skjedde i mårres? Bare en time etter at æ<br />

hadde skreket mæ i søvn, plystra det, og på gata sto akkurat den<br />

karen æ hadde skreket for, og spurte om æ kunne kaste nøkkelen<br />

ned <strong>til</strong> han. I mine arma ville han få mæ <strong>til</strong> å glemme uretten æ<br />

hadde gjort mot han. Der har dokker den siste gentleman i London,<br />

mine damer. Og når våres kollega Suky Tawdry ikke e med oss hit,<br />

e det fordi han gikk direkte fra mæ <strong>til</strong> hu, for å trøste henne også.<br />

PEACHUM<br />

Filch, spring <strong>til</strong> nærmeste politistasjon, fort, Macheath holder <strong>til</strong> hos<br />

frøken Suky Tawdry. (Filch ut) Mine damer, hva er det vi er<br />

uforlikt om? Pengene blir utbetalt, selvfølgelig. Kjære Celia, du<br />

skulle heller gå og koke kaffe <strong>til</strong> damene enn å stå her og forulempe<br />

dem.<br />

(Brown og konstabler kommer inn.)<br />

BROWN<br />

Så, og nå skal det gripes inn, herr Tiggerens Venn. Legg han i jern,<br />

Smith. Aha, der er jo en av de yndige plakatene. "Et offer for<br />

militær vilkårlighet"<br />

100


PEACHUM<br />

God morgen, Brown, god morgen, sovet godt?<br />

BROWN<br />

Hæ?<br />

PEACHUM<br />

Morn, Brown.<br />

BROWN<br />

Snakker han <strong>til</strong> meg? Kjenner han noen av dere? Jeg tror ikke at jeg<br />

har fornøyelsen av å kjenne deg.<br />

PEACHUM<br />

Ikke det? Morn, Brown.<br />

BROWN<br />

Slå hatten av hodet på han.<br />

(Smith gjør det.)<br />

PEACHUM<br />

Ser du, Brown, nå når veien fører deg forbi her, jeg sier forbi,<br />

Brown, så kan jeg jo med det samme be om at du endelig bringer en<br />

viss Macheath under lås og slå.<br />

BROWN<br />

Mannen er gal. Ikke flir, Smith. Si meg, Smith, hvordan er det<br />

101


mulig at denne notoriske forbryteren får gå løs i London?<br />

PEACHUM<br />

Fordi han er en venn av deg, Brown.<br />

BROWN<br />

Hvem?<br />

PEACHUM<br />

Mackie Kniven. Ikke jeg. Jeg er jo ikke noen forbryter. Jeg er jo et<br />

fattig menneske, Brown. Meg kan du ikke behandle dårlig. Brown,<br />

du står fremfor den ondeste timen i livet ditt, vil du ha kaffe?<br />

(Andre trommesignal.)<br />

PEACHUM<br />

Avmarsj av troppene <strong>til</strong> espaliérdannelse. De fattigste av de fattige<br />

avmarsjerer en halv time senere.<br />

BROWN<br />

Ja, ganske riktig, Peachum. De fattigste av de fattige avmarsjerer<br />

om en halv time <strong>til</strong> Old Bailey, der de skal ha vinterferie i fengslet.<br />

Du lot jo <strong>til</strong> å antyde at du ville sende tiggerne på halsen <strong>til</strong> meg og<br />

dronningen i dag. Og nå setter jeg fast disse tiggerne.<br />

PEACHUM<br />

Brown, jeg må advare deg mot å gjøre noe overilt. Gud skje lov,<br />

Brown, at du kom <strong>til</strong> meg med det. Du skjønner det, Brown, at disse<br />

102


folka kan du naturligvis arrestere, de er harmløse, harmløse...<br />

(Musikken starter, og spiller et par takter av "Sangen om den<br />

menneskelige strebens u<strong>til</strong>strekkelighet".)<br />

BROWN<br />

Hva er dette?<br />

PEACHUM<br />

Musikk. De spiller etter fattig evne. Sangen om u<strong>til</strong>strekkeligheten.<br />

Kan du den ikke? Da har du noe å lære.<br />

(Songbelysning: Gyldent lys. Orgelet lyses opp. På ei stang kommer<br />

tre lamper ovenfra, og på tavlen står:)<br />

1<br />

Av hodet lever folk,<br />

men hodet e for skralt.<br />

I hodet ditt fins næring <strong>til</strong><br />

ei lus, og det e alt.<br />

SANGEN OM DEN MENNESKELIGE<br />

STREBENS UTILSTREKKELIGHET<br />

For et liv på jorda<br />

e vi alt for ubevisst.<br />

Har aldri skjønt det spor a'<br />

verdens løgn og list.<br />

103


2.<br />

Ja, bare lag en plan<br />

og vær et lys, tenk stort.<br />

Så lager du en annen plan,<br />

men begge koker bort.<br />

3.<br />

For et liv her nede<br />

er vi alt for snill og øm.<br />

Trangen <strong>til</strong> mening med det<br />

er en vakker drøm.<br />

Så gå på lykkejakt,<br />

du går vel tidsnok lei.<br />

Mens alle jager lykken<br />

rømmer lykken motsatt vei.<br />

PEACHUM<br />

For i dette livet<br />

Er vi ikke ydmyk nok.<br />

Så vi kan bare drive<br />

sjølbedrag i flokk.<br />

Planen din, Brown, var genial, men ugjennomførbar. Når de ekte<br />

elendige kommer - her er det ingen av dem - skjønner du, da<br />

kommer de i tusenvis. Saken er den, at du har glemt det uhyrlige<br />

tallet på fattige. Når de står der foran kirken, det blir ikke noe festlig<br />

syn. Disse folka ser jo ikke godt ut. Vet du hva ei ansiktsrose er,<br />

Brown? Hva da med hundreogtyve ansiktsroser? Den unge<br />

dronningen burde sove på ei seng av roser, og ikke av ansiktsroser.<br />

104


Og så de lemlestede ved siden av kirkeportalen. Det vil vi vel<br />

unngå, Brown. Du sier antagelig at politiet kan ordne opp med oss<br />

fattigfolk. Det tror du jo ikke på selv. Men hvordan vil det se ut hvis<br />

seks hundre fattige krøplinger, på grunn av kroningen, må meies<br />

ned med kølle? Det ville se stygt ut. Ekkelt ville det ha vært. Det er<br />

<strong>til</strong> å bli kvalm av. Jeg blir ganske svimmel, Brown, når jeg tenker<br />

på det.<br />

BROWN (<strong>til</strong> Smith)<br />

Dette er en trussel. Du, dette er utpressing. Jeg skal altså arrestere<br />

Mackie Kniven? Arrestere? Det er lett å si det. Først må man finne<br />

en mann, før man kan arrestere han.<br />

PEACHUM<br />

Så får vi se om det fins noen moral. Jenny, hvor oppholder<br />

Macheath seg?<br />

JENNY<br />

Oxford Street 21, hos Suky Tawdry.<br />

BROWN<br />

Smith, gå straks <strong>til</strong> Oxford Street 21 <strong>til</strong> Suky Tawdry, arrester<br />

Macheath og bring han <strong>til</strong> Old Bailey.<br />

PEACHUM<br />

Brown, hvis han ikke er hengt klokka seks...<br />

105


BROWN<br />

Å, Mackie, det gikk ikke.<br />

(Ut sammen med konstablene.)<br />

PEACHUM (roper etter ham )<br />

Nå har du lært noe, Brown! (Tredje trommesignal)<br />

Tredje trommesignal. Omlegging av marsjruta. Ny retning: Fengslet<br />

i Old Bailey. Fremad marsj!<br />

(Tiggerne ut.)<br />

PEACHUM<br />

(synger fjerde verset av "Sangen om den menneskelige strebens<br />

u<strong>til</strong>strekkelighet".<br />

4.<br />

Din bror er ikke god,<br />

slå hatten av ham, fort.<br />

Og når du har fått hatten bort,<br />

så blir han kanskje god.<br />

Denne livets bolig<br />

Steller vi for dårlig med<br />

derfor kan vi rolig<br />

slå hverandre ned.<br />

(Teppe. Foran det kommer Jenny med en lirekasse og synger:)<br />

106


Du så den vise Salomo<br />

og ka det endte med.<br />

Den mann’ så allting solelart,<br />

SALOMO-SANGEN<br />

han forbainte den timen da han blei te'<br />

og så at alt va ubrukbart.<br />

Så vis og stor va Salomo.<br />

Og se, før natta va forbi<br />

fikk verden se kor hen det bar:<br />

For all sin visdom fikk han dyktig svi.<br />

Nei, heldig den som ingen har!<br />

Du så den djerve Cæsar da,<br />

og ka det endte med.<br />

Han satt som Gud i all sin prakt,<br />

men så blei han myrda, brått stukke ned,<br />

og det på høyden av si makt.<br />

Da ropte han:<br />

"Også du, min sønn!"<br />

Og se, før natta va forbi<br />

fikk verden se kor hen det bar.<br />

For all sin djervhet fikk han dyktig svi.<br />

Nei, heldig den som ingen har!<br />

Du så den skjønne Kleopatra<br />

og ka det endte med.<br />

To keisera og hu dreiv hor;<br />

107


hu la dem ned og døde av det:<br />

Hu falma bort og blei tel jord.<br />

Så skjønn og stor va Babylon!<br />

Og se, før natta va forbi<br />

fikk verden se kor hen det bar.<br />

For all sin skjønnhet fikk hu dyktig svi.<br />

Nei, heldig den som ingen har!<br />

Og no kan alle se Macheath,<br />

med livet i en tråd.<br />

Så lenge han fikk brukt sin teft<br />

og røva alt som va å få,<br />

da sto han fremst i sin geskjeft.<br />

Så blei han svak, hjertet fikk rå.<br />

Og se, før natta e forbi<br />

får verden se kor hen det bar.<br />

For lidenskapen fikk han dyktig svi.<br />

Nei, heldig den som ingen har!<br />

108


SCENE 9<br />

FREDAG MORGEN KLOKKA 5:<br />

MACKIE KNIVEN, SOM NOK EN GANG GIKK TIL HORENE,<br />

ER NOK EN GANG FORRÅDT AV DEM.<br />

NÅ BLIR HAN HENGT.<br />

DØDSCELLE.<br />

(Klokkene i Westminster ringer. Konstabler bringer Macheath <strong>til</strong><br />

fengslet i lenker.)<br />

SMITH<br />

Inn her med han. Klokken i Westminster ringe for første gang alt:<br />

Stå skikkelig. Jeg vil ikke vite hvorfor du ser så skrøpelig ut. Du<br />

skjemmes vel, tenke jeg. (<strong>til</strong> konstablene) Når klokken i<br />

Westminster ringe for tredje gang, og det blir klokka seks, må vi ha<br />

hengt han. Gjør alt klart.<br />

KONSTABEL 1<br />

Samtlige gater fra Newgate har det siste kvarteret vært så full av<br />

folk fra alle samfunnslag, at det er helt uframkommelig.<br />

SMITH<br />

Merkverdig, har de fått greie på det alt?<br />

KONSTABEL 1<br />

Hvis det skal holde på sånn, vet hele London det om et kvarter. Da<br />

109


kommer alle som skulle <strong>til</strong> kroningsopptoget, hit i stedet. Og<br />

dronningen må kjøre gjennom tomme gate.<br />

SMITH<br />

Derfor må vi få opp dampen. Hvis vi er ferdig klokka seks, kan folk<br />

enda komme seg <strong>til</strong>bake <strong>til</strong> kroningsopptoget klokka sju. Marsj<br />

avgårde.<br />

MAC<br />

Hallo, Smith, hva er klokka?<br />

SMITH<br />

Har du ikke øyer å se med? Fire over fem.<br />

MAC<br />

Fire over fem.<br />

(Idet Smith lukker celledøra fra utsida, kommer Brown.)<br />

BROWN (spør Smith med rygget <strong>til</strong> cellen)<br />

Er han der inne?<br />

SMITH<br />

Vil du se han?<br />

BROWN<br />

Nei, nei, nei, for Guds skyld, bare fiks det uten meg.<br />

110


MAC (plutselig i en uavbrutt, lavmælt taleflom)<br />

Altså, Smith, æ vil slettes ikke si nåkka, ikke nåkka om bestikkelse,<br />

vær ikke redd. Æ vet alt. Hvis du lot dæ bestikke, måtte du rømme<br />

fra landet, minst. Ja, det måtte du. Dertel måtte du ha så mye at du<br />

hadde klart dæ resten av livet. Tusen pund, hva? Ikke si nåkka! Om<br />

tjue minutt skal æ fortelle dæ om du kan få disse tusen punda i<br />

middagstida i dag. Æ snakke ikke om følelser. Gå ut og tenk nøye<br />

etter. Livet e kort og pengan e knapp. Og enda vet æ overhode ikke<br />

om æ kan oppdrive nåkka. Men slæpp inn alle som vil <strong>til</strong> mæ.<br />

SMITH<br />

Det er jo bare tøv, Macheath.<br />

(Ut.)<br />

MAC (synger, s<strong>til</strong>le og i hurtigste tempo:)<br />

ROP FRA GRAVEN<br />

Hør dette ropet som bær frem ei bønn.<br />

Macheath ligg her og han ligg ikke godt,<br />

Han kvile ikke på ei eng så grønn.<br />

Av skjebnen e han fanga og forrådt.<br />

Gud gi at hannes siste ord blir hørt.<br />

Bak tjukke mura e han lukka inn.<br />

Spør ingen venna om kor han e ført?<br />

Hvis han e død, så sprett ei flaska vin.<br />

Men hvis han enda leve, stå han bi!<br />

Vil dokker han skal li’ <strong>til</strong> evig tid?<br />

111


(Matthias og Jacob dukker opp i gangen. De vil <strong>til</strong> Macheath og<br />

blir <strong>til</strong>snakket av Smith.)<br />

SMITH<br />

Hva er det, gutt, du ser jo ut som du er tygd og utspytta.<br />

MATTHIAS<br />

Siden Captn ble borte, må jeg gjøre damene våre gravide, sånn at de<br />

kan få attest for "varig svekkede sjelsevner". Man må jo ha kondis<br />

som en hest for å holde koken i et sånt yrke. Jeg må snakke med<br />

Captn.<br />

(Begge går mot Mac)<br />

MAC<br />

Fem på halv seks. Dere tar dere god tid.<br />

JACOB<br />

Nå, når det kom <strong>til</strong> stykket måtte vi jo...<br />

MAC<br />

Når det kommer <strong>til</strong> stykket, blir æ jo hengt, mann! Men æ har ikke<br />

tid <strong>til</strong> å henge med dere. To på halv seks. Altså, hvor mye kan dere<br />

skaffe fra privatlageret deres?<br />

MATTHIAS<br />

Av vårt, klokka fem om morgenen?<br />

112


JACOB<br />

Er det virkelig kommet så langt?<br />

MAC<br />

Fire hundre pund, går det?<br />

JACOB<br />

Ja, og hva med oss da? Det er alt som er der.<br />

MAC<br />

Er det dere som skal henges eller er det æ?<br />

MATTHIAS<br />

Er det vi som ligger hos Suky Tawdry, istedenfor å komme oss<br />

vekk? Er det vi som ligger hos Suky Tawdry, eller er det du?<br />

MAC<br />

Hold flabben. Æ ligg snart en heilt ainna plass enn hos den hora.<br />

Halv seks.<br />

JACOB<br />

Nå, da må vi vel gjøre det, Matthias.<br />

SMITH<br />

Han Brown ba meg å spørre hva du vil ha <strong>til</strong> - - måltid.<br />

MAC<br />

La mæ være i fred. (<strong>til</strong> Matthias) Nå, vil du eller vil du ikke? (<strong>til</strong><br />

113


Smith) Asparges.<br />

MATTHIAS<br />

Jeg lar meg overhode ikke brøle <strong>til</strong>.<br />

MAC<br />

Men æ brøle jo slettes ikke <strong>til</strong> dæ. Det e jo bare fordi... Altså,<br />

Matthias, vil du la mæ bli hengt?<br />

MATTHIAS<br />

Naturligvis vil æ ikke la deg bli hengt. Hvem sier det? Men det er<br />

også alt. Fire hundre pund er alt som er der. Det må man også ha<br />

lov <strong>til</strong> å si.<br />

MAC<br />

Åtte over halv seks.<br />

JACOB<br />

Kom igjen, nå, Matthias, ellers nytter det overhodet ikke mer.<br />

MATTHIAS<br />

Bare vi kommer i gjennom, det er jo helt fullpakka. Denne bermen.<br />

(Begge ut)<br />

MAC<br />

Hvis dere ikke er her fem på seks, da ser dere mæ aldri mer.<br />

(skriker) Da ser dere mæ aldri mer...<br />

114


SMITH<br />

De er jo vekk alt. Nå, hvordan går det? (gjør bevegelser som om<br />

han teller penger)<br />

MAC<br />

Fire hundre. (Smith går ut mens han trekker på skuldrene. Mac<br />

roper etter ham)<br />

MAC (synger)<br />

Kom hit og se kor jævlig alt kan gå.<br />

Det e det her man kalle for fallitt.<br />

Og dokker som lar smurningspengan rå,<br />

og har som største guddom svart profitt:<br />

Gjør så han ikke dør fra dokker no.<br />

Gå straks tel dronninga, gå hele hurven,<br />

gå som en flokk med svin som spring for livet,<br />

fortell hu at no e han riktig urven,<br />

at snart e tennern hannes lang som rive.<br />

Vil dokker han skal li tel evig tid?<br />

SMITH<br />

Men jeg kan ikke slippe deg inn. Du har nummer 16. Det er ikke<br />

din tur enda.<br />

POLLY<br />

Ah, hva har det å si, nr 16. Du er nå vel ingen byråkrat. Jeg er kona<br />

hans, jeg må snakke med han.<br />

115


SMITH<br />

Men ikke mer enn fem minutter.<br />

POLLY<br />

Hva skal det bety, fem minutter! Det er jo helt uhørt. Fem minutter!<br />

Det går ikke an å si noe sånt. Så enkelt er det vel ikke. Det er tross<br />

alt en avskjed for evig tid. Da har naturligvis mann og kone en<br />

masse å snakke om .... Hvor er han?<br />

SMITH<br />

Nå, ser du han ikke?<br />

POLLY<br />

Ja, naturligvis. Tusen takk.<br />

MAC<br />

Polly!<br />

POLLY<br />

Ja, Mackie, jeg er her.<br />

MAC<br />

Ja, naturligvis!<br />

POLLY<br />

Hvordan går det med deg, da? Er du veldig sliten? Det er tungt!<br />

116


MAC<br />

Ja, hva skal du gjøre nå? Ka skal det bli av dæ?<br />

POLLY<br />

Vet du, firmaet vårt går veldig godt. Det er det minste problemet.<br />

Mackie, er du veldig nervøs? ... Hva var egentlig faren din? Det er<br />

så mange ting du ikke har fortalt meg. Jeg forstår det ikke. Du har<br />

jo egentlig vært sunn og fresk bestandig.<br />

MAC<br />

Du Polly, kan du ikke hjelpe mæ ut herfra?<br />

POLLY<br />

Jo, naturligvis.<br />

MAC<br />

Med penga, naturligvis. Æ og oppsynsmannen...<br />

POLLY (langsomt)<br />

Pengene er overført <strong>til</strong> Manchester.<br />

MAC<br />

Og da har du ingenting?<br />

POLLY<br />

Nei, da har jeg ingenting. Men vet du, Mackie, jeg kunne for<br />

eksempel snakke med noen... jeg kunne kanskje <strong>til</strong> og med spørre<br />

dronningen personlig. (Hun bryter sammen) Å, Mackie!<br />

117


SMITH (drar Polly vekk)<br />

Nå, har du skrapt sammen de ti tusen?<br />

POLLY<br />

Alt godt, Mackie, ha det godt og glem meg ikke!<br />

(Ut)<br />

(Smith og konstabler bringer inn et bord med asparges.)<br />

SMITH<br />

Er aspargesen kokt?<br />

KONSTABEL<br />

Javel.<br />

(Ut)<br />

BROWN (kommer inn og går <strong>til</strong> Smith)<br />

Smith, hva vil han meg? Det er bra at du har ventet med bordet <strong>til</strong><br />

jeg kom. Vi bærer det inn <strong>til</strong> han straks, sånn at han ser hva slags<br />

holdning vi har <strong>til</strong> han.<br />

(De går begge med bordet inn i cellen. Smith ut. Pause.)<br />

Hallo, Mac. Her er aspargesen. Vil du ikke forsyne deg litt?<br />

MAC<br />

Gjør dæ ingen umak, herr Brown, det fins andre folk som vise mæ<br />

den siste ære.<br />

118


BROWN<br />

Åh, Mackie!<br />

MAC<br />

Æ må få be om avregninga! Du <strong>til</strong>late vel at æ spis imens. Det e<br />

tross alt mitt siste måltid.<br />

(Spiser.)<br />

BROWN<br />

Velbekomme. Å, Mackie, det er som du brenner meg med glødende<br />

jern.<br />

MAC<br />

Avregninga, min herre, avregninga takk. Ingen sentimentalitet.<br />

BROWN (drar sukkende en liten bok opp av lomma)<br />

Jeg har den med, Mac. Her er avregningen for siste halvår.<br />

MAC (skjærende)<br />

Så, De e bare kommet hit for å hente pengene Deres.<br />

BROWN<br />

Men du vet jo at det ikke er sånn...<br />

MAC<br />

For all del, De skal ikke mangle dekning. Ka skylde æ? Men æ må<br />

be om spesifisert regning. Livet har lært mæ mistenksomhet... Det<br />

burde De være den første <strong>til</strong> å forstå.<br />

119


BROWN<br />

Mac, når du snakker sånn, klarer jeg ikke å tenke.<br />

(Utenfra høres tung banking.)<br />

SMITHS STEMME<br />

Så, det holder.<br />

MAC<br />

Avregninga, Brown.<br />

BROWN<br />

Ja, her er den, når du absolutt vil, her er altså først godtgjørelsen for<br />

pågripelse av mordere som du eller folka dine har muliggjort. Du<br />

har fått utbetalt fra regjeringen i alt...<br />

MAC<br />

For tre <strong>til</strong>feller á førti pund, det blir hundreogtjue pund. En tredjedel<br />

<strong>til</strong> dæ blir altså tretti pund i fradrag, som vi altså skylder dæ.<br />

BROWN<br />

Ja - ja - men jeg vet virkelig ikke, Mac, om vi skal bruke de siste<br />

minuttene...<br />

MAC<br />

Hold opp med det våset, ka? Tretti pund. Og for han i Dover åtte<br />

pund.<br />

120


BROWN<br />

Bare åtte pund, det var jo...<br />

MAC<br />

Trur du mæ eller trur du mæ ikke? Du får altså etter oppgjøret for<br />

siste halvår åtte hundre og tretti pund.<br />

BROWN (gråter høyt)<br />

Et helt liv... har jeg...<br />

BEGGE<br />

Kunnet lese alt i øynene dine.<br />

MAC<br />

Tre år i India - John va i troppen og Jim, han va med -, fem år i<br />

London, og det her e takken.<br />

(Idet han antyder hvordan han kommer <strong>til</strong> å se ut når han er hengt:)<br />

Her heng Macheath, som aldri skada nån.<br />

En utro venn har sørga for den saken.<br />

I strikken kor han heng <strong>til</strong> spott og hån,<br />

får halsen føle kor tung han e i baken.<br />

BROWN<br />

Mac, hvis du tar den der... den som går løs på æren min, går løs på<br />

meg.<br />

(Løper rasende ut av buret.)<br />

121


MAC<br />

Æra di...<br />

BROWN<br />

Ja, æren min. Smith, sett i gang! Slipp inn folk! (<strong>til</strong> Mac) Unnskyld<br />

meg.<br />

SMITH (fort <strong>til</strong> Macheath)<br />

Jeg kan enda få deg unna, men om et minutt går det ikke mer. Har<br />

du fått tak i pengene?<br />

MAC<br />

Ja, når guttene kommer <strong>til</strong>bake.<br />

SMITH<br />

De er ikke å se. Altså: ferdig.<br />

(Folk blir sluppet inn. Peachum, fru Peachum, Polly, Lucy, horene,<br />

pastoren, Matthias og Jacob.)<br />

JENNY<br />

De ville ikke slippe oss inn. Men æ sa det tel dem: hvis dokker ikke<br />

fjerne de søppelposan dokker har te hue, så skal dokker få med hu<br />

Kneipe-Jenny å bes<strong>til</strong>le.<br />

PEACHUM<br />

Jeg er svigerfaren hans. Om forlatelse, men hvem av de<br />

<strong>til</strong>stedeværende er herr Macheath?<br />

122


MAC (fores<strong>til</strong>ler seg)<br />

Macheath.<br />

PEACHUM (går forbi buret, s<strong>til</strong>ler seg som alle de andre <strong>til</strong> høyre<br />

for det)<br />

Skjebnen, herr Macheath, har villet det slik, at du, uten at jeg<br />

kjenner deg, har blitt min svigersønn. Omstendighetene som nå for<br />

første gang lar meg møte deg, er særdeles trist. Herr Macheath, du<br />

hadde en gang hvite hansker, en stokk med elfenbenshåndtak og et<br />

arr på halsen og vanka på Hotellet. Nå har du bare arret igjen, og<br />

det har vel minst verdi av alle dine kjennetegn, og du vanker bare<br />

bak gitter og i nærmeste fremtid ingen plasser mer...<br />

(Polly går gråtende forbi buret, s<strong>til</strong>ler seg <strong>til</strong> høyre for det.)<br />

MAC<br />

For en pen kjole du har på dæ.<br />

(Matthias og Jacob kommer <strong>til</strong> buret, s<strong>til</strong>ler seg <strong>til</strong> høyre.)<br />

MATTHIAS<br />

Vi kom oss ikke i gjennom på grunn av all trengselen. Vi sprang så<br />

jeg var redd Jacob skulle få slag. Hvis du ikke tror oss...<br />

MAC<br />

Ka si folkan mine? Har dem fått gode plassa?<br />

123


MATTHIAS<br />

Du skjønner, Captn, vi tenkte, at du kom <strong>til</strong> å forstå oss. Du<br />

skjønner, en kroning, det skjer jo ikke hver dag. Folka må skaffe<br />

seg inntekt når de har sjansen. De ba oss å hilse.<br />

JACOB<br />

Hjerteligst!<br />

FRU PEACHUM<br />

(går <strong>til</strong> buret og s<strong>til</strong>ler seg <strong>til</strong> høyre.)<br />

Herr Macheath, hvem skulle ha trodd dette, den gangen for ei uka<br />

siden, da vi var på Hotellet og tok en liten svingom.<br />

MAC<br />

Ja, en liten svingom.<br />

FRU PEACHUM<br />

Men skjebnen er grusom her på jorda.<br />

BROWN (i bakgrunnen, <strong>til</strong> presten)<br />

Og med dette mennesket har jeg stått skulder ved skulder under den<br />

heftigste ildgivning i Aserbadsjan.<br />

JENNY (kommer fram <strong>til</strong> buret)<br />

Vi i Drury Lane e heilt ute av oss. Ikke et menneske e på kroninga.<br />

Alle ville se dæ. (Hun s<strong>til</strong>ler seg <strong>til</strong> høyre)<br />

124


MAC<br />

Se mæ.<br />

SMITH<br />

Nå, sett i gang. Klokka er seks.<br />

(Slipper ham ut av buret)<br />

MAC<br />

Vi vil ikke la folket vente. Mine damer og herrer. På vei mot<br />

undergangen ser dokker en representant for en klasse på vei mot<br />

undergangen. Vi små borgerlige håndverkere, som arbeider med<br />

hederlige brekkjern på nikkelkassen <strong>til</strong> små butikkeiere, blir<br />

oppslukt av storentreprenørene som har bankene i ryggen. Ka e en<br />

dirk mot en aksje? Ka e et innbrudd i en bank mot å grunnlegge en<br />

bank? Ka e det å myrde en mann mot å ansette en mann?<br />

Medborgera, herved tar æ avskjed med dokker. Æ takke for at<br />

dokker kom. Nån av dokker har stått mæ svært nær. At Jenny skal<br />

ha angitt mæ, forbause mæ svært. Det e et tydelig bevis på at verden<br />

e sæ sjøl lik. Et sammentreff av flere uheldige omstendigheter har<br />

ført <strong>til</strong> mitt fall. Godt - æ skal falle.<br />

(Songbelysning: gyldent lys. Orgelet blir opplyst. På ei stang<br />

kommer ovenfra tre lamper, og på tavlen står:)<br />

125


BALLADE, HVOR MACHEATH BER ALLE OM<br />

FORLATELSE<br />

Hør, brødre som skal leve etter oss;<br />

Vend ikke dokkers sinn mot oss i vrede<br />

Flir ikke dumt i skjegget, som på tross,<br />

når galgen vente oss på retterstedet.<br />

Forbann oss ikke, synda har vi alle.<br />

Fordøm oss ikke etter blind justis.<br />

En hver e ikke rettskaffen og vis.<br />

Å, menneska, la all slags lettsinn falle.<br />

Å, dokker brødre, se på oss og lær.<br />

Be Gud forlate denne synder’n her.<br />

Av regnet blir vi vaska, som i lut.<br />

Det vaske kroppen som e godt ernært,<br />

den som så mangt har sett og mer begjært<br />

før ravnan hakke øyan våres ut.<br />

Det overmot som fikk oss på galeien<br />

har hengt oss opp og lar oss dingle her<br />

som hakkemat for grådig trost og stær,<br />

som hestepære som ligg strødd langs veien.<br />

Akk, brødre, se på våres feil og lær.<br />

Be Gud forlate alle og en hver.<br />

De jentan som lar barmen blotte<br />

og kapre byens veike sønna,<br />

De fyran som føll' med som rotte<br />

126


og grafse te sæ syndelønna,<br />

Krapylet, halliken og hora,<br />

de arme, desperate med<br />

alt usselt, fredlaust pakk på jorda,<br />

dem ber æ om forlatelse.<br />

Men ikke purken, død og plage,<br />

som dag og natt i rein rutine<br />

ga smule te min sultne mage<br />

og ellers bare sorg og pine.<br />

Forbannelse e sånne verdig,<br />

så sant dem også hate mæ.<br />

Men for at krangelen skal bli ferdig;<br />

så ber æ dem forlate mæ.<br />

Med slegge burde dem vært banka<br />

så hårdt at dem satt livet te'<br />

Men æ lægg fra mæ sånne tanka<br />

og ber dem om <strong>til</strong>givelse.<br />

SMITH<br />

Værsågod, herr Macheath.<br />

FRU PEACHUM<br />

Polly og Lucy, stå mannen deres bi i hans siste time.<br />

MAC<br />

Mine damer, hva som enn har vært i mellom oss...<br />

127


SMITH (fører ham ut)<br />

Fremad!<br />

GANG TIL GALGEN<br />

(Alle ut gjennom dørene <strong>til</strong> venstre. Så kommer alle inn på scenen<br />

fra motsatt retning. Når Macheath står oppe ved galgen, tar<br />

Peachum ordet.)<br />

PEACHUM<br />

Ærede publikum, broene er brent<br />

og herr Macheath <strong>til</strong> galgen ført.<br />

I kristenheten har det knapt hendt<br />

at bønn om nåde er blitt hørt.<br />

Men hvis dere nå hadde tenkt<br />

at også vi skulle la det skje,<br />

så blir nok Macheath ikke hengt;<br />

en annen slutt har vi føyd te'.<br />

For i en opera er det ganske lett<br />

å sørge for at nåde går for rett.<br />

Og for å vise at vi mener alvor med det<br />

så lar vi kongens ridende bud få gjøre entré.<br />

(På tavlen står:)<br />

128


KOR<br />

Hør! Hør! osv...<br />

TREDJE<br />

TOLVSKILLINGSFINALE<br />

KONGENS RIDENDE BUD DUKKER OPP<br />

Hør, hvem der? Hør, hvem der? osv...<br />

Se, kongens ridende bud er her!<br />

Se, kongens ridende bud er her!<br />

osv...<br />

(Høyt <strong>til</strong> hest kommer Brown som ridende bud)<br />

BROWN<br />

I anledning hennes kroning befaler dronningen<br />

at herr Capt'n Macheath herved straks skal settes fri.<br />

(Alle jubler)<br />

Samtidig skal han herved i den arvelige adelsstand opphøyes,<br />

(Jubel)<br />

og får slottet Marmarel samt en rente på ti tusen pund<br />

utbetalt hvert år i all sin levetid.<br />

Det hærverdende brudepar ønsker dronningen å få sende sine<br />

gratulasjoner.<br />

MAC<br />

Redda, redda! Ja, æ vesste det, ja, æ vesste det, for når nøden er<br />

129


størst, da e redninga nærmest.<br />

POLLY<br />

Reddet, reddet. Min kjære Macheath, han er reddet. Jeg er så<br />

lykkelig.<br />

FRU PEACHUM<br />

Sånn gikk det <strong>til</strong> at allting endte bra. Så lett og fredfullt kunne livet<br />

være, hvis de ridende budene <strong>til</strong> kongen stadig ankom.<br />

PEACHUM<br />

Derfor blir alle stående i ro, og synge en koral for de armeste arme.<br />

Deres dystre liv har vi frems<strong>til</strong>t her i dag.<br />

Og i virkeligheta er ikke enden så god.<br />

Det ridende budet <strong>til</strong> kongen kommer så sjelden,<br />

når de som sparkes ned gir et spark <strong>til</strong>bake.<br />

Derfor burde ikke urett alt for hardt forfølges.<br />

ALLE (synger i kor <strong>til</strong> orgelmusikken)<br />

Straff ikke urett hardt; om ikke lenge<br />

forfrys den av seg selv, for det er kaldt.<br />

Tenk over mørket som alt lys fortrenge<br />

i denne Jammerdal hvor vi har falt.<br />

130

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!