Juleeventyr Manus - NTNU

ET JULEEVENTYR
av Charles Dickens
dramatisert av
Irina Malochevskaja og Kjersti Haugen
Premiere på Hovedscenen 12. November
Trøndelag Teater 2011

DE SOM ER MED:
Den Hvite Juleånd Ståle Tørring
Den Røde Juleånd/ Knug som ung Olve Løseth
Den Gule Juleånd Kristine Welde Tranås
Den Blå Juleånd
Stian Hovland Pedersen
Ånden til Framtidens jul
Den Grønne Juleånd
Siri Schnell Juvik
Bella, Knugs ungdomskjæreste
Den Orange Juleånd Janne Heltberg Haarseth
Barflint, Knugs avdøde kompanjong Lavrans Haga
Bestefar Flokebust
Toppen, venn av Fred og Emily
Herr Snylte, forretingsmann
Herr Grådig, aksjespekulant
Ebenezer Knug Trond-Ove Skrødal
Bob, Knugs kontorrist
Tore Granås
Jakob, sjauegutt og felespiller hos Flokebust
Herr Grafse, aksjespekulant
Fru Sommer, torgkone (gir til
Ragnhild Sølvberg
juleinnsamling)
Martha, Emilys tante
Bestemor Flokebust
Fru Knipe, forretningskvinne
Fru Winther, mor (gir til juleinnsamling) Mildri Austmo Ryan
Kim, skolebarn
Anna Krøbel, Bobs Kone
Fru Flokebust
Herr Glad, fra veldedighetsorganisasjon Ole Christian Gullvåg
Herr Flokebust, Knugs tidligere arbeidsgiver
Herr Skvise, forretningsmann
Jan, skolebarn
Herr Gnien, aksjespekulant
Herr Lett, fra veldedighetsorgansiasjon Tor Wibe
Karl, skolebarn
Fredrik, Bellas ektemann
Jonny, sjauegutt hos Flokebust
Herr Strebe, forretningsmann
Herr Gjerrig, aksjespekulant
Fred, Knugs nevø
Kristofer Hivju
Jonathan, sjauegutt hos Flokebust
Herr Griske, aksjespekulant
Ånden til Fortidens jul
Marianne Meløy
Emily, Freds kone
Ånden til Nåtidens jul Jacob Margido Esp
1

Timmelim Krøbel, sønn av Bob og Anna
Robert, skolebarn
Joe Winther, Fru Winters sønn
Frank Flokebust, sønn av herr og fru
Flokebust
Barnet Knug
Erik, sønn av Bob og Anna
Fanny, Knugs søster
Ellen, datter av Bob og Anna
Bonny, Bellas datter
Rose Winther, Fru Winters datter
Flora Flokebust, datter av herr og fru
Flokebust
Jane, skolebarn
Elise, datter av Bob og Anna
Belinda, Bellas datter
Pam Winther, Fru Winters datter
Anne, skolebarn
Fiona Flokebust, datter av herr og fru
Flokebust
Emma, datter av Bob og Anna
Bertha, Bellas datter
Barna:
Ella Ovedie Nygaard Aspen
Thea Bjerkan
Isak Bjørn
Gjermund B. Gorset
Marie Gjøsund Kleppen
Kaja Høvik Lintoft
Hedda Høvik Lintoft
Kamilla Moen
Jakob Rørtvedt
Syver Åmli
2

Vi hører en julesalme. Kanskje den bare nynnes.
Det er DEN HVITE, DEN BLÅ, DEN GRØNNE, DEN
ORANGE, DEN GULE og DEN RØDE JULEÅNDEN som
synger mens de flyr over jorden.
Åndene henger f.eks. i "sirkustrapeser", noen kommer fra
salen, noen fra luker i scenegulvet. Gjennom tykk tåke ser
vi fragmenter av Juleåndene. Vinden blafrer med
Juleåndenes klær og hår. De kommer og forsvinner i
tåken. Gradvis samles de på scenegulvet.
For Åndene ligger selve pinen i dét, at de så gjerne vil
gripe inn i menneskenes affærer, til det gode.
DEN HVITE JULEÅNDEN
Det er kaldt, rått og bitende, tåka ligger tett.
DEN RØDE JULEÅNDEN
Det er mørkt, selv om det er dag, og talglysene skinner i
vinduene.
DEN GULE JULEÅNDEN
Tåken kommer inn gjennom hver sprekk og hvert nøkkelhull.
DEN ORANGE JULEÅNDEN
En skitten tåkesky har senket seg over byen.
DEN BLÅ JULEÅNDEN
Hei, Juleånder! Se her! Barflint sitt navn står her fremdeles. Her
står det: Knug & Barflint.
3

DEN HVITE JULEÅNDEN
Firmaet er kjent under navnet Knug & Barflint. Folk som ikke
kjenner firmaet fra før kaller av og til Knug for Knug; men av og
til kaller de han for Barflint.
DEN HVITE, DEN BLÅ, DEN GRØNNE, DEN ORANGE,
DEN GULE og DEN RØDE JULEÅNDEN renser skiltet
"Knug & Barflint" for snø. De pynter skiltet til jul.
BARFLINT kommer fra tåken. Han vil hjelpe dem med
pyntinga.
DEN GULE JULEÅNDEN
Juleånder, se! Barflint er her!
DEN HVITE JULEÅNDEN
Men gamle Barflint er død.
DEN RØDE JULEÅNDEN
Barflint, du er død. Det er ingen tvil om den saken.
Begravelsesprotokollen din er underskrevet...
DEN ORANGE JULEÅNDEN
..av presten...
DEN BLÅ JULEÅNDEN
...av kontoristen...
DEN RØDE JULEÅNDEN
..begravelsesagenten...
4

DEN GRØNNE JULEÅNDEN
..og den nærmeste av dine etterlatte; Knug.
ALLE JULEÅNDENE
Ja, Knug skrev under!
BARFLINT
Knug og jeg var jo kompanjonger i.... jeg vet ikke hvor mange år.
Knug var min eneste arving, den eneste som kanskje sørget litt
over meg, min eneste venn.
DEN BLÅ JULEÅNDEN
Men du, Barflint, er død!
DEN HVITE JULEÅNDEN
Det er ingen tvil om at du, Barflint, er død som ei sild.
BARFLINT
Åndene jager Barflint, som yter motstand, men forsvinner i
tåken med at langt, trist skrik:
Knuuuuug!!!
DEN HVITE JULEÅNDEN
Til tilskuerne.
Vel, gamle Barflint.... Det er ingen tvil om at Barflint er død.
5

DEN BLÅ JULEÅNDEN
Det må være klinkende klart at Barflint er død som ei sild, hvis
ikke kommer dere ikke til å bli noe overrasket over den historien
som vi vil fortelle og vise dere.
DEN ORANGE JULEÅNDEN
Juleånder, psst, se her! Her er han. Det er gamle herr Knug.
De får øye på Knug.
DEN GULE JULEÅNDEN
Gamle Knug er oppslukt av regnskapet sitt. I dag - av alle dager -
på selveste julaften.
DEN RØDE JULEÅNDEN
Han styrer kontoret med jernhånd, Knug.
ALLE JULEÅNDENE
De overgår hverandre i å finne ord som beskriver Knug
best.
En slu, grisk, glupsk grådig, gammel knark! Hard, sær, seg selv
nok.
DEN HVITE JULEÅNDEN
Hjertet hans er like kaldt som kontoret hans.
DEN GULE JULEÅNDEN
Her er det iskaldt selv midt på sommeren, og det er ikke én grad
varmere nå, selv om det er jul.
6

DEN RØDE JULEÅNDEN
Juleånder, se! Der er Knugs kontorist, Bob Krøbel. Han fryser, vi
må hjelpe ham gjennom uværet!
BOB
Vi ser ikke BOB, han er i kulissene. DEN RØDE
JULEÅNDEN ser han, - de andre JULEÅNDENE følger
DEN RØDE JULEÅNDENs råd. De henter inn BOB mens
de varmer han. JULEÅNDENE er usynlig for BOB. De
komiske bevegelsene JULEÅNDENE provoserer er liksom
BOBs egne - for å holde varmen. BOB løper inn på
KNUGs kontor.
God morgen, herr Knug!
KNUG
Jasså!
BOB
Brummer.
Jeg er veldig lei for det, herr Knug. Sønnen min, Timmelim, er
syk. Jeg er for sen.
KNUG
Så dét er du? Ja, det tror jeg såmenn du er. Vær så vennlig å
komme her. Jeg trekker en skilling fra lønna di.
7

BOB
Det var bare denne ene gangen, herr Knug. Det skal ikke gjenta
seg.
KNUG
Nå skal jeg si deg én ting, min venn. Jeg finner meg ikke i den
slags.
Knugs kontor skjules i tåka.
Ute synger JULEÅNDENE julesanger og danser med
innsamlingsbøsser. En kvinne; FRU WINTHER og hennes
tre barn, JOE, PAM og ROSE putter penger i bøssa.
En torgkone, FRU SOMMER gir også penger. SANG:
JULEÅNDENE og FOLK I GATA
♫ O jul med din glede og barnlige lyst
vi ønsker deg alle velkommen;
Vi hilser deg alle med jublende røst
Titusende ganger velkommen!
Vi klapper i hendene Vi synger og vi ler
Så glad er vi, så glad er vi, så glad --, så glad er vi.
Vi svinger oss i kretsen og neier og bukker.
Så rekker jeg deg nå med glede min hånd,
kom skynd deg å gi meg den andre,
Så knytter vi kjærlighets hellige bånd
Og lover å elske hverandre.
Vi klapper i hendene Vi synger og vi ler
Så glad er vi, så glad er vi, så glad --, så glad er vi.
|: Vi svinger oss i kretsen og neier og bukker. :| ♫
Blant de dansende ser vi to menn, HERR GLAD og HERR
LETT.
8

Det er to trinne herrer, trivelige å skue, som nå tar av seg
hatten på Knugs kontor. Begge bærer på bøker og
papirer og bukker til ham.
HERR LETT
Knug & Barflint, om jeg ikke tar feil.
HERR GLAD
Er det herr Knug eller herr Barflint vi har den glede å snakke
med?
KNUG
Min tidligere kompanjong, herr Barflint, er død. Han døde
akkurat i dag, for syv år siden.
HERR GLAD
Det var trist å høre.
HERR LETT
Men da gleder det oss å snakke med deg, herr Knug.
KNUG
Og det vil glede meg om dere kan komme til saken, så jeg kan
fortsette arbeidet mitt.
HERR GLAD
Vi samler inn penger til de fattige nå i julen. Som du vet, finnes
det tusenvis av mennesker som mangler det mest nødvendige.
9

KNUG
Finnes det ingen fengsler?
HER GLAD
Det er nok av fengsler.
KNUG
Og fattighusene? Er de fortsatt i drift?
HERR LETT
Jo, men...
KNUG
Å, det var godt å høre! Et øyeblikk ble jeg redd for at
fattighusene var blitt stengt.
HERR LETT
Jeg skulle i grunnen ønske de var stengt. Menneskene der har
ikke nok til mat og varme en gang. Derfor er vi i ferd med å
samle inn penger til et fond som skal skaffe litt mat og drikke og
brensel til de fattige.
HERR GLAD
Vi har valgt denne tiden på året, fordi det er ekstra vanskelig å
være fattig mens andre feirer i overflod. Hvor mye kan du tenke
deg å bidra med?
HERR GLAD OG HERR LETT
Ingen ting!
10

HERR LETT
Vil du være anonym?
KNUG
Jeg vil være i fred. Jeg feirer ikke jul og jeg gir ikke bort penger
for at andre skal more seg. Jeg betaler skatt, og dermed støtter jeg
både fengslene og fattighusene. Det er kostbart nok, så la de som
er fattige, komme dit.
HERR GLAD
Mange vil heller dø enn å komme dit.
KNUG
Nå, vil de heller dø, så la dem gjøre det. Det er for mye folk i
verden uansett. Farvel, mine herrer.
HERR GLAD
Men…
KNUG
Pass deres egne saker, så skal jeg passe mine. Farvel.
JULEÅNDENE
♫ Den hvite sne. Det lune hus. Og barnet som ble født.
I denne søte juletid skal alle sove søtt.
Det grønne tre. De blanke lys. Og glade barn i ring.
I denne søte juletid skjer bare gode ting.
Den gode Gud. Den gode mat. De varme julebrød.
Så synger vi. Så danser vi og glemmer sorg og nød. ♫
11

JULEÅNDENE har spionert på scenen med de to herrene
på besøk hos KNUG. Tilskuerne ser at de skjuler seg,
KNUG og herrene ser dem ikke.
JULEÅNDENE begynner å synge, og de kommer med
bøssene til KNUG og BOB. BOB legger litt penger i
boksen. JULEÅNDENE fortsetter å synge en julesang for
KNUG. Men KNUG kaster sin stokk med slik energisk
handlekraft at JULEÅNDNENE rømmer i redsel.
DEN RØDE JULEÅNDEN
Kirkeklokka slår kvart på to. Ding dong - vrrrrrbrrrrrr. Det høres
ut som om kirkeklokka fryser og hakker tenner. Kulden er intens.
DEN GULE JULEÅNDEN
Enda tettere tåke, enda kaldere.
DEN RØDE JULEÅNDEN
Knug liker tåka.
DEN BLÅ JULEÅNDEN
Men han liker kulden enda bedre.
FRED
KNUGs nevø, FRED, høres i kulissene
God jul! Godt nytt år! Hei, hei! Ha en fin feiring! Hils hjem! ...
Lykke til med gåsa! Hils søstera di! God gløgg! Godt nyttår! Hei,
hei! God Jul!
12

FRED
JULEÅNDENE løper for å hente FRED. FRED går på
rulleskøyter, og JULEÅNDENE drar FRED utenfra til
KNUGs kontor. JULEÅNDENE er i munter lek med
FRED, det ser ut som et komisk kunstløp.
En rask marsj gjennom tåke og frost har gitt ham slik
varme i kroppen, denne nevøen til Knug, at han formelig
gløder; ansiktet er fint og rødt, øynene glitrer, for ikke å
nevne den dampende pusten.
Gledelig jul, onkel!
KNUG
Pøh! Humbug!
FRED
Er julen humbug, onkel! Det kan du da ikke mene?
KNUG
Men det gjør jeg. Gledelig jul! Har du noen rett til å være glad?
Noen grunn til å være glad? - så fattig som du er?
FRED
Nå, nå. Har du noen rett til å være sur? Noen grunn til å være
grinete? - så rik som du er?
13

KNUG
Pøh! Humbug!
FRED
Gi deg, onkel!
KNUG
Verden er full av idioter! Gledelig jul! Til Bloksberg med
gledelig jul! Hva er vel julen, annet enn en tid for å betale
regninger uten penger? For å se at du er blitt et år eldre og ikke
en time rikere. Hadde jeg fått viljen min, skulle hver eneste idiot
som går rundt med "Gledelig jul" på leppene. Få koke i sitt eget
ribbefett.
FRED
Gi deg!
KNUG
Det skulle han!
FRED
Onkel!
KNUG
Nevø! Feire julen på din måte, og la meg feire den på min måte.
FRED
Men du feirer den jo ikke.
14

KNUG
Jula er bare bryderi og bortkasta penger, sånn har det alltid vært.
FRED
Jeg synes jula er den beste tiden på året! Da viser folk de bryr seg
om hverandre og er glade. Det virker som om alle åpner hjertene
sine på vid vegg. Selv om jula ikke akkurat gjør meg rik, gjør den
meg så munter og glad at jeg har lyst til å rope "Hipp hurra!
Hurra for jula"!
BOB
Hurra!
JULEÅNDENE
Hurra!
KNUG
Til BOB.
Et ord til fra deg og du får sparken. Det blir en fin julefeiring det,
tenker jeg.
Til FRED.
Du er svært så veltalende. Du burde bli politiker!
FRED
Ikke vær tverr, onkel. I morgen skal vi ha stor julefest med
mange hyggelige mennesker. Kan ikke du komme å dele kvelden
med oss?
15

KNUG
Jeg kommer aldri til å sette min fot i ditt hjem, da måtte jeg være
dø, og så må du slepe meg dit.
FRED
Men hvorfor? Hvorfor?
KNUG
Hvorfor giftet du deg?
FRED
Fordi jeg ble forelsket.
KNUG
Fordi du ble forelsket? Farvel!
FRED
Men onkel, du kom jo aldri på besøk før jeg giftet meg heller.
KNUG
Farvel.
FRED
Jeg vil bare at vi skal være venner? Kan vi ikke...
KNUG
Farvel.
16

FRED
Jeg skulle ønske at du ikke var så sta. Jeg skjønner ikke hvorfor
du vil at vi skal være uvenner? Vel, til ære for julen har jeg gjort
et forsøk. Men jeg har tenkt å beholde mitt gode julehumør! Så
gledelig jul, onkel! … Og godt nytt år!
FRED
FRED vil gå, men JULEÅNDENE minner ham om BOB
(de stanser FRED og "dytter" han vennlig mot BOB).
Bob! Gledelig jul! Hvordan har lille Timmelim det? Er han
fremdeles syk?
BOB
Ja, dessverre. Behandlingen legen anbefaler er for dyr. Det finnes
noen medisiner som kanskje kan hjelpe... Han skal kanskje få
behandling til våren, - hvis vi får skrapt sammen nok penger.
FRED
Kan du ikke ta med deg Timmelim og den vakre kona di og hele
bølingen med unger og komme på julefest hos oss?
BOB
Men det er alt for...
FRED
Dere er herved invitert!
17

BOB
Men da tar vi med julepudding. Anna lager verdens beste!
FRED
Flott! Velkommen skal dere være!
BOB
Så trivelig! Anna og ungene kommer til å bli kjempeglade!
Særlig Timmelim.
FRED
På gjensyn! Gledelig jul!
BOB
Tusen takk! Gledelig jul!
JULEÅNDENE tar FRED og danser sammen med han.
FRED synger en julesang. JULEÅNDENE støtter han. BOB
synger også med, svakt.
FRED OG JULEÅNDENE
♫ Jorden venter, jorden smiler vinterlett og juleklædt.
Hus og hytter er beredt. Underet er atter skjet:
Verdens store hjerte hviler. ♫
BOB
♫ dam dam da...♫
18

KNUG
Du er jo fullstendig idiot. Jobber som kontoristen min, med
femten skilling i uken, og har kone og familie, og så snakker du
om en gledelig jul. Jeg tror jeg trekker meg tilbake til galehuset.
Kirkeklokken slår fem.
DEN BLÅ JULEÅNDEN
Klokka er fem, og det er allerede mørkt.
DEN RØDE JULEÅNDEN
Det er stengetid på kontoret.
JULEÅNDER
♫ Dype, tunge klokkeklemt vekker underlige minner
Fra en barndomstid som skinner ofte fjernt men aldri glemt.
dam dam da.... ♫
KNUG
Ja, da var den fem.
BOB
Herr Knug... i morgen..?
KNUG
Og i morgen vil du vel ha fri hele dagen kan jeg tenke meg?
BOB
Ja, hvis det passer, herr Knug.
19

KNUG
Det passer aldeles ikke, og det er urimelig. Om jeg trakk deg en
toskilling, ville du følt deg snytt, ikke sant? Men tenker du ikke
på at jeg blir snytt? Jeg betaler en hel dagslønn uten å få noe
igjen.
BOB
Men det er bare én gang i året.
KNUG
En dårlig unnskyldning for å rundstjele en mann hver første
juledag! Møt opp desto tidligere dagen etter!
BOB
Ja, herr Knug. Jeg kommer så tidlig som mulig, herr Knug.
Glede….Farvel.
BOB OG JULEÅNDENE
♫ Jorden venter, jorden smiler vinterhvit og juleklædt.
Hus og hytter er beredt. Underet er atter skjet:
Verdens store hjerte hviler.
Dype, tunge klokkeklemt vekker underlige minner
Fra en barndomstid som skinner ofte fjernt men aldri glemt.
Barnefryd og barnelatter, barnesang om juletræ,
da Vårherre selv var med, strødde ut av himlens skatter.
Jorden venter, jorden smiler. Sneen faller bløtt og lett.
Og en trett og fattig tviler drømmer barnets drøm og hviler.
Underet er atter skjet! ♫
20

BARFLINT
Knuuuug!
KNUG
Humbug!
KNUG er alene på kontoret. Han rydder, slår av lyset og
har bare en liten lampe tent. Han tar fram mat, men spiser
uten matlyst Han legger et pledd over beina. Plutselig
høres en spøkelsesaktig lyd.
KNUG vurderer om han skal fortsette sin melankolske
middag...
BARFLINT
Knuuuuug!
KNUG
Pøh, pøh! Humbug.
I det han kaster hodet bakover kommer blikket hans til å
falle på en bjelle. Til hans store forbløffelse, og med en
underlig uforklarlig frykt, ser han nå at mens han stirrer
på den, begynner bjellen å bevege seg. I begynnelsen
svinger den så sakte at den knapt gir lyd fra seg, men
snart klinger den kraftig, og det samme gjør hver bjelle i
huset. Dette varer et halvt minutt, eller et minutt, men det
er som en time. Bjellene stilner som de begynte, samtidig.
De blir etterfulgt av en skramlende larm dypt nedenfra.
21

KNUG
Humbug uansett. Jeg nekter å tro det.
BARFLINT
Knuuuug!
KNUG
Barflint!
Men ansiktsfargen hans blir en annen da han plutselig får
øye på BARFLINT.
Barflints ansikt. Det er ikke som alt annet, i
ugjennomtrengelig skygge; det er omgitt av et sykelig lys.
Det er ikke sint, eller vilt; det bare ser på Knug, slik
Barflint pleide å se på ham, med spøkelsesaktige briller
skjøvet opp i en spøkelsesaktig panne. Håret flakker så
underlig, som av et pust, eller varm luft; og skjønt øynene
er vidåpne, er de aldeles ubevegelige. Knug stirrer stivt
på dette fenomenet.
Det samme ansiktet, nøyaktig det samme. Barflint med
sin hårpisk, sin vante vest, ovnsrørbukser og støvler; og
duskene på sistnevnte var like strittende som hårpisken
og frakkeskjøtene og håret på hodet. Knug tror det ikke
nå heller. Skjønt han ser dette åndesynet sitte der like
foran seg, og kan samtidig se tvers igjennom det; skjønt
han føler dets isende blikk, så kaldt som døden.
22

KNUG
Hva skal dette bety? Hva vil du meg?
BARFLINT
Mye! I levende live var jeg din kompanjong, Jakob Barflint.
KNUG
Barflint er død.
BARFLINT
Du tror meg ikke.
KNUG
Nei, jeg gjør ikke det.
BARFLINT
Hvorfor tviler du på dine egne øyne?
KNUG
Fordi jeg... har hatt litt trøbbel med magen i det siste. Det har
visst påvirket synet mitt. Du finnes ikke, Jakob Barflint. Du er en
hallusinasjon... sannsynligvis forårsaket av et... ufordøyd
kjøttstykke, eller... eller en gammel potet. Ja... det er det du er.
Du er en gammel potet.
Knug forsøker å være slagferdig for å holde frykten nede.
Det er noe særlig grufullt i at spøkelset er omsluttet av
sin egen infernalske atmosfære. For skjønt gespenstet
23

KNUG
sitter urørlig, er håret, frakkeskjøtene og duskene i stadig
bevegelse, som av hete damper fra en ovn.
Humbug, sier jeg; humbug!
KNUG
Når ånden hører dette, unnslipper den et høyt skrik,
spøkelset løsner bandasjen om hodet, som om den er for
varm å sitte med innendørs, hvorpå hodet faller ned.
Knug faller på kne og slår hendene for ansiktet.
BARFLINT, eller noen av kroppsdelene hans, danser en
spøkelsesdans.
Stopp! Jeg ber deg! Stopp!
BARFLINT
Tror du på meg eller ikke?
KNUG
Jeg tror på deg, absolutt. Men hva vil du her? Hvorfor plager du
meg?
BARFLINT stanser spøkelsesdansen.
24

BARFLINT
Ser du denne lenka. Jeg smidde den, ledd for ledd, meter for
meter mens jeg levde på jorden. Og nå blir jeg aldri kvitt den. ..
Like lite som du blir kvitt din.
KNUG
Min?
BARFLINT
Din lenke var like lang og tung som denne for sju julaftener
siden. Den har vokst mye siden den gang. Mens jeg levde, var jeg
slik som du er. Jeg brydde meg ikke om det som foregikk utenfor
forretningen vår.
KNUG
Men du var en usedvanlig dyktig forretningsmann, Jakob.
BARFLINT
Forretninger! Foretninger! Jeg skulle vært opptatt av
menneskene, Ebenezer, men dem brydde jeg meg lite om. Jeg
skulle hatt omtanke, barmhjertighet, mildhet og godhet, men jeg
tenkte bare på meg selv. Og slik er du også. Har jeg ikke rett,
Ebenezer?
KNUG
Det her er en drøm. Ja, det er det, en drøm.
BARFLINT
Det er ikke en drøm, Ebenezer.
25

KNUG
La meg være i fred. Ha medlidenhet med meg, Jakob.
BARFLINT
Jeg har medlidenhet med deg, det var derfor jeg kom hit. Og nå
skal jeg straks forlate deg. Men hør! Jeg er her for å varsle deg
om at du ennå har et ørlite håp om å unngå min skjebne… Du vil
få besøk av tre ånder.
KNUG
Ånder?
BARFLINT
Tre... spøkelser på en måte.
KNUG
Jeg... jeg tror jeg heller lar være.
BARFLINT
Den første ånden kommer i natt, når klokka slår ett.
KNUG
Kunne jeg ikke ta dem alle tre på en gang og bli ferdig med det,
Jakob?
BARFLINT
Den andre klokka to og den tredje når klokka slår...tre.
26

KNUG
Jakob, vent!
BARFLINT
Jeg er dømt til å vandre gjennom verden i evig anger. Husk hva
vi har snakket om. Farvel, Ebenezer Knug.
KNUG
Jakob!
KNUG
På ny utstøter BARFLINT et skrik. Han forsvinner ved
hjelp av JULEÅNDENE; kanskje det oppstår flere hoder,
flere bein, armer, hårpisker. BARFLINT er ikke et
menneske, men et mirakel. Han går i oppløsning foran
KNUGs øyne.
Luften er fylt med åndesyn som flakker hit og dit i rastløs
hast, og stønner over alt hvor de farer. For dem ligger
selve pinen i dét at de så gjerne vil gripe inn i
menneskenes affærer, til det gode. Om disse vesenene
falmer og blir til tåke, eller om tåken innhyller dem, kan
ikke Knug se. Men de og deres ånderøster svinner
sammen bort, og natten blir på ny som da han begynte å
spise.
Tre ånder. Pøh! Tre spøkelser! Tre Humbugger. Ha! Jeg tror ikke
på det, jeg tror ikke på det.
27

Og enten det nå er følelsene han har gjennomlevd, eller dagens
strev, eller hans glimt av den usynlige verden, eller spøkelsets
ensformige konversasjon, føler han en sterk trang til hvile.
JULEÅNDENE
♫ Kling no klokka Kling no klokka
Kling no klokka! Ring og lokka! Ring og lokka frå tusen tårn!
Kling no klokka! Ring og lokka! Kling no klokka!
Kling no klokka! Ring og lokka! Ring og lokka! Kling no klokka!
Tona om frelsa kalla og helsa kalla og helsa med fred Guds born!
Ring og lokka! Med fred Guds born!
Kling no klokka! Ring og lokka! Ring og lokka! Kling no klokka!
Kling no klokka! Ring og lokka! Ring og lokka frå tusen tårn!
Kling no klokka! Ring og lokka! Ring og lokka! Kling no klokka!
Kling no klokka Kling no klokka DING DONG
Kling no klokka! Ring og lokka! Ring og lokka frå tusen tårn!
DING DONG DING
Kling no klokka! Ring og lokka! Ring og lokka! Kling no klokka!
Tona om frelsa kalla og helsa, kalla og helsa med fred Guds born!
DONG DING DONG
Kling no klokka! Ring og lokka! Ring og lokka! Kling no klokka!
Kling no klokka Kling no klokka Kling ♫
28

DEN HVITE JULEÅND og DEN BLÅ JULEÅND står
over KNUG som sover. De synger til han. Kirkeklokkene
kimer. De to Juleåndene vekker KNUG.
DEN HVITE JULEÅND
Ding, dong!
DEN BLÅ JULEÅND
Kvart over.
DEN HVITE JULEÅND
Ding, dong!
DEN BLÅ JULEÅND
Halv!
DEN HVITE JULEÅND
Ding, dong!
DEN BLÅ JULEÅND
Kvart på.
DEN HVITE JULEÅND
Ding, dong!
DEN BLÅ JULEÅND
Klokka er ett!
29

KNUG våkner, og DEN HVITE JULEÅND og DEN BLÅ
JULEÅND forsvinner og ÅNDEN AV FORTIDENS JUL
kommer.
I samme øyeblikk skjærer et lysglimt gjennom rommet.
Knug befinner seg ansikt til ansikt med den overjordiske
gjest. Det er en underlig skikkelse - lik et barn, skjønt
ikke egentlig et barn; snarere en gammel mann.
Skikkelsen er kledd i en kjortel av skjæreste hvitt, og
rundt midjen bærer den et glitrende belte, med den
skjønneste glans. Slik beltet glitrer og stråler, snart her,
og snart der og som det i det ene øyeblikket er lyst, i det
neste blir mørkt, slik skimrer også selve skikkelsen i
konturene: nå er den et vesen med én arm, nå med ett
ben, nå med tyve, nå et par ben uten hode, nå et hode
uten kropp; og for hver del som falmer, er straks ikke det
minste omriss synlig i det tette mørket den oppløser seg i.
Og ennå mens man undrer seg over dette, kan den bli seg
selv på ny, like tydelig og klar som noensinne.
FORTIDENS JUL kommer med dans. Alle JULEÅNDENE
deltar. Det mest spesielle med FORTIDENS JUL er lyset
hennes. Alltid når FORTIDENS JUL snakker, er det med
ekko.
Stemmen er bløt og mild. Påfallende lav, som om den
allikevel ikke kommer fra så like ved ham, men langt,
langt borte fra.
30

FORTIDENS JUL
Jeg er den første ånden. Du har fått beskjed om at jeg skulle
komme… Jeg er Ånden av Fortidens Jul.
KNUG
Fjern fortid?
FORTIDENS JUL
Nei, din egen fortid.
KNUG
Og hva vil du her?
FORTIDENS JUL
Ditt ve og vel.
KNUG
Å bli vekket av et spøkelse midt på natta bidrar vel ikke akkurat
til mitt ve og vel.
FORTIDENS JUL
Din redning, da. Kom. Bli med meg. Stå opp! Bli med!
KNUG
Hvor skal vi?
FORTIDENS JUL
Vi skal se på... barndommen din.
31

KNUG
Fortidens jul legger en hånd over Knugs hjerte. Og ikke
før er ordene sagt, før de glir gjennom veggen. Borte er
mørket og tåken, for det er en klar, kald vinterdag, med
sne på marken.
Kanskje JULEÅNDENE sprayer luften med "parfyme";
duften av KNUGS barndom.
Du store verden... Her har jeg ikke vært siden jeg var guttunge!
Nei, kjenn hvor godt det lukter! Det minner meg om...Jeg hadde
helt glemt...
FORTIDENS JUL
Leppene dine skjelver. Og hva er det du har på kinnet?
KNUG
Jeg har... fått et rusk på øyet. Bare ta meg med dit du vil.
FORTIDENS JUL
Husker du denne veien?
KNUG
Husker den! Jeg kunne gått denne veien med bind for øynene.
FORTIDENS JUL
Så rart da, at du har glemt den i så mange år!
Skolebarn på vei hjem til jul, kommer stormende.
32

BARNA
Noen raggete ponnier kommer travende mot dem med
gutter på ryggen, gutter som roper til andre gutter i
landsens gigger og kjerrer, med bondemenn ved
tømmene. Alle disse guttene er i høyt humør og kauker til
hverandre, til de vide åkrene er så fulle av munter
musikk at selv den skarpe luften hører det og ler.
God jul! God Juleferie! Gledelig jul!
♫ Bjellene klinger, klokkene ringer
Klinglingeling klinge lang lang lei
Det sner og det sner alt mer og mer
Klinglingeling og vi drar i vei. ♫
FORTIDENS JUL
Kjenner du dem igjen?
KNUG
Selvfølgelig. Alle sammen. Der er Karl! Og der er Robert,
bestekameraten min! Hei, hei!
FORTIDENS JUL
Det er bare skygger av fortiden din, Ebenezer. De kan hverken se
eller høre deg.
KNUG
De skal hjem på juleferie alle sammen.
33

JULEÅNDENE renser et skilt for snø med skrift "SKOLE",
som de fester. Han gråter, og skjuler det ikke.
KNUG og FORTIDENS JUL kommer inn.
FORTIDENS JUL
Skolen er ikke helt forlatt.
KNUG
Det er meg. Det er meg! Sånn så jeg ut. Sånn så jeg ut engang.
Stakkars gutt.
KNUG
KNUG setter seg ved siden av BARNET KNUG og tørker
barnets tårer. Barnet ser han ikke.
Det var sånn det var. Jeg satt her, mutters alene. Alle de andre
ungene hadde reist hjem til en herlig juleferie. Stakkars gutt.
FORTIDENS JUL
Ja, Knug, dette er deg for mange år siden. Nå husker du at det er
vondt å føle at ingen er glad i deg, at alle har glemt deg...
KNUG
Jeg skulle ønske...
FORTIDENS JUL
Hva er det?
34

KNUG
Ingen ting!
FORTIDENS JUL
Hva er det du ønsker?
KNUG
Nei, det var noen gutter som sang en julesang for meg i dag. Jeg
skulle gjerne ha gitt dem et eller annet; det var bare det.
FORTIDENS JUL
La oss se på en annen jul:
KNUG
Søstera mi!
På tegn fra FORTIDS JUL kommer FANNY, Knugs søster,
fram. Forsiktig nærmer hun seg BARNET KNUG og
legger hendene foran øynene hans. KNUG og BARNET
KNUG snakker samtidig, i kor:
BARNET KNUG
Er det Fanny!
FANNY
Ja!
FANNY ler. Hun slår armene om halsen hans og kysser
ham.
35

FANNY
Jeg kommer for å ta deg med hjem!
BARNET KNUG
Hæ?
FANNY
For å ta deg med hjem.
BARNET KNUG
Er det sant?
FANNY
Ja! På juleferie vel! Far er mye, mye snillere enn før. Det er fint å
være hjemme nå. Det er sant! Det er kjempefint! En kveld sang
far godnattsang for meg, og da turde jeg å spørre han en gang til
om du kunne få komme hjem. Og han sa ja! Og nå er jeg her med
hest og vogn for å hente deg. Far har sendt meg. Vi skal være
sammen hele jula. Det kommer til å bli kjempekoselig!
… vær så god.
♫ I denne søte juletid bør man seg rett fornøye
Og bruke all sin kunst og flid Guds nåde alt opphøye
Ved ham som er i krybben lagt vi ville av all vår sjelemakt
I ånden oss forlyste. Din lov skal høres frelsermann,
Så vidt og bredt i verdens land at jorden den skal ryste. ♫
BARNET KNUG og FANNY leker og danser.
JULEÅNDENE deltar.
36

FORTIDENS JUL
Hun hadde et stort hjerte, søstera di.
KNUG
Det hadde hun. Jeg skal ikke si deg imot. Nei, slett ikke.
FORTIDENS JUL
Hun døde tidlig.
KNUG
Ja
FORTIDENS JUL
Men hun hadde barn?
KNUG
Ett barn.
FORTIDENS JUL
Din nevø.
KNUG
Ja.
FORTIDENS JUL
Han som var hos deg og inviterte til julefest?
KNUG
Ja.
37

FORTIDENS JUL
Nå skal du få se en jul som du virkelig likte:
På tegn fra FORTIDENS JUL dukker en felespiller,
JAKOB, opp. Han går fram og forandrer en høy pult til
orkesterplass og spiller som et helt orkester. FLOKEBUST
kommer også inn.
FLOKEBUST
Hei sann, hoppsann!
KNUG
Der er jo gamle Flokebust! Lys levende igjen!
FLOKEBUST
Ebenezer! Knug! Tjoho!
KNUG
Det er meg!
FLOKEBUST
Gutter, tjohei!
UNGE KNUG, og sjaueguttene JONNY og JONATHAN,
dukker opp.
38

FLOKEBUST
Heihopp og opp med humøret! Ikke mer jobb i dag. Hei sann
hopp sann, det er jul! Julefest, Ebenezer! Kom igjen; kost så det
blir gullende rent, for nå kommer fru Flokebust med godsakene!
KNUG
Betrakter seg selv som ung.
Du verden for en flott fyr jeg er! Sterk også! Og han der, jeg
husker han. Hyggelig ung mann.
KNUG
Folk kommer dansende og skrålende: FRU FLOKEBUST
med en stor korg med frukt og godsaker. BESTEMOR OG
BESTEFAR FLOKEBUST, Flokebustbarna; FRANK,
FIONA og FLORA..
Se, der kommer alle de andre! Alle som jobber i firmaet, alle
Flokebustan!
Alle som deltar på ballet løper rundt på gulvet. De pynter
juletre, tenner lys. JULEÅNDENE henger opp skilt med
påskrift "FLOKEBUST & co"
FLOKEBUST
Fru Flokebust! Heisann hoppsann!
Kjære venner! Nå blir det fest og moro her!
Spill opp!
Til musikeren.
39

FESTDELTAGERE OG JULEÅNDER
♫ I denne søte juletid bør man seg rett fornøye
til ende er vår ventetid glem hverdags slit og møye
I denne søte juletid skal vi oss rett forlyste
med jubelsang ved midnattstid så jorden den skal ryste
Med øl og deilig julemat vi ønsker av fullt hjerte at
vår fest blir fylt av glede.
I denne søte julenatt skal kjærlighet, vår største skatt
vår julefering lede. ♫
KNUG
BELLA kommer inn.
Se, der kommer Bella! Det er Bella!
UNGE KNUG inviterer BELLA til dans.
FESTDELTAGERE OG JULEÅNDER
♫ I denne søte juletid vi ønsker deg velkommen
Vi synger høyt, så glad er vi - titusende velkommen
Vi klapper i hendene (Vi klapper i hendene)
Vi synger og vi ler (Vi synger og vi ler)
Så glad er vi, så glad er vi
Så glad - , så glad er vi
Vi svinger oss i kretsen og neier og bukker ♫
40

KNUG er med i dansen
KNUG
Å, så artig! Flokebust er litt av en kar! Fantastisk!
FORTIDENS JUL
Hva er det som er så fantastisk? Dette koster ikke stort. Bare et
par tre pund, kanskje. Hva er det som er så fantastisk med det?
KNUG
Du forstår ikke. Det står i hans makt å gjøre oss lykkelige eller
ulykkelige. Å gjøre arbeidet vårt lett eller tungt, til en fornøyelse
eller et slit. Det handler ikke om penger. Den lykken han gir, er
like stor som om den kostet en formue.
FORTIDENS JUL
Hva er det?
KNUG
Ingenting.
FORTIDENS JUL
Men det er noe, tror jeg?
KNUG
Nei. Det var et ord eller to jeg gjerne skulle sagt til kontoristen
min akkurat nå. Det var bare dét.
41

KNUG
I løpet av dialogen mellom KNUG og FORTIDENS ÅND
fortsetter dansen som "skyggebakgrunn", men hovedlyset
fra FORTIDENS JUL lyser på UNGE KNUG og BELLA
som danser. UNGE KNUG setter en ring på BELLAS
finger.
Bella, Bella! Jeg elsket henne.
FORTIDENS JUL
Gjorde du?
KNUG
Ja, jeg elsket henne.
FORTIDENS JUL
Så hvorfor lot du henne gå?
KNUG
Jeg vet ikke.
FORTIDENS JUL
Så la oss finne det ut.
FORTIDS JUL tar lys fra kjæresteparet til Børsen.
Samtidig høres panisk børs-bråk, stemmer.
Børsspekulantene dukker opp: HERR GRISKE, HERR
GRÅDIG, HERR GNIEN, HERR GRAFSE og HERR
GJERRIG.
42

BØRSFOLK
Jeg selger! Jeg kjøper! Opp! Ned!
1!
2!
3!
4!
5!
6!
7!
8!!
9!
10!
11!
Solgt!
BELLA
Ebenezer?
For på ny kan Knug se seg selv. Nå er han eldre, en
mann i sin beste alder. Ansiktet har allerede spor av
bekymring og begjærlighet. I blikkets bevegelser er det
noe glupsk, grådig og rastløst. Han er ikke alene, men
sitter ved siden av en fager, ung pike, Bella, i sørgeklær;
tårene i øynene hennes glimter i lyset som stråler ut fra
Gjenferdet av fortids jul.
UNGE KNUG
Hmm?
43

BELLA
Jeg har kommet for å si adjø. Jeg reiser, Ebenezer. Du kommer
ikke til å se meg igjen.
UNGE KNUG
Men du skal jo gifte deg med meg?
BELLA
Nei. Du har blitt glad i en annen. En som betyr mye mer for deg
enn jeg gjør.
UNGE KNUG
Jeg skjønner ikke hva du snakker om.
BELLA
Penger.
UNGE KNUG
Penger er viktig!
BELLA
Du hadde så mange vakre drømmer. Jeg elsket drømmene dine.
Nå drømmer du bare om å bli rik.
UNGE KNUG
Jeg har blitt klokere med tiden. Men jeg har ikke forandret meg i
forhold til deg, har jeg det?
44

BELLA
Jo, det har du. Da vi forlovet oss, var vi fattige begge to, og
fornøyde med det. Du har forandret deg.
UNGE KNUG
Jeg var en guttunge.
BELLA
Den gangen var vi lykkelige sammen, men det er vi ikke lenger.
Det er best at jeg løser deg fra løftet ditt, og slipper deg fri.
Hun rekker han ringen.
UNGE KNUG
Har jeg noensinne bedt om å slippe fri?
BELLA
Ikke med ord. Aldri. Men gjennom måten du har forandret deg
på. Det du håper å oppnå i livet har ingen ting med meg å gjøre.
Alt det som gjorde min kjærlighet verdifull for deg betyr ikke
noe for deg lenger. Hvis vi hadde møttes nå, for første gang, ville
du ikke blitt kjæresten min. Du ville ikke elsket meg.
KNUG
Det ville jeg vel! Jeg gjør jo det!
FORTIDENS JUL
Hysj!
45

KNUG
Jeg gjør det ennå!
FORTIDENS JUL
Hysj! Jeg prøver å følge med!
UNGE KNUG
Bella, jeg synes det er helt umulig å diskutere personlige
anliggender midt i arbeidstida, så vær så snill...
BELLA
Jeg har tenkt mye på dette her, og jeg skjønner at du egentlig
ikke vil gifte deg med ei fattig jente. Og hadde du gjort det, ville
du angret resten av livet. Jeg skulle ønske det ikke var sant, men
jeg vet at det er sånn; og derfor slipper jeg deg fri. Av fullt hjerte,
av kjærlighet til han du en gang var.
KNUG
Si noe din tosk! Si noe!
BELLA
Kanskje dette vil gjøre deg vondt, men bare en kort, kort stund.
Det kommer til å gå over. Og senere vil du riste på hodet av deg
selv, og tenke at å gifte deg med meg var en ulønnsom drøm som
det var bra du våknet fra.
BELLA går bort fra UNGE KNUG.
46

KNUG
Ikke gå! Det er feil! Ikke gå!
BELLA
Jeg håper du blir lykkelig i det livet du har valgt.
KNUG
Bella!
KNUG prøver å hindre han å ta den. UNGE KNUG vil
kaste ringen, men KNUG prøver å stanse han. UNGE
KNUG kaster ringen.
UNGE KNUG
Bella?
KNUG
Din tosk! Din tosk.
FORTIDENS JUL
Jeg sa til deg at du er usynlig for dem.
BØRSFOLK
1!
2!
3!
4!
5!
6!
47

7!
8!
9!
10!
11! Solgt!
KNUG
Bella! Jeg lot henne gå!
Ånd! Ikke vis meg mer! Jeg vil hjem. Hvorfor har du slik glede
av å pine meg?
FORTIDENS JUL
En skygge til.
KNUG
Ikke flere! Ikke flere! Jeg vil ikke se mer. Ikke vis meg flere!
Ubønnhørlig tvinger FORTIDENS JUL ham til å overvære
hva som videre skjedde. På tegn fra FORTIDENS JUL
dukker noen barn opp; BONNY, BELINDA og BERTHA.
FREDRIK, Bellas mann, gir julegaver til barna.
Hvilket stormangrep, med stoler til stiger, mens barn
dykker ned i lommene hans, plyndrer ham for pakker i
brunt papir, henger i skjerfet hans, klemmer ham om
halsen, dunker ham i ryggen og sparker ham i bena i
ubendig hengivenhet! Hvilke rop av beundring og
begeistring som hilser åpningen av hver pakke! Hvilken
fryd, hvilken takknemlighet, hvilken ekstase!
48

FREDRIK
BARNA, BELLA OG JULEÅNDER
♫ Den hvite sne det lune hus. Og barnet som ble født
I denne søte juletid skal alle sove søtt! ♫
Bella, jeg så en gammel venn av deg i ettermiddag.
BELLA
Hvem var det?
FREDRIK
Gjett!
BELLA
Hvordan kan jeg gjette? Herr Knug.
FREDRIK
FREDRIK gir BELLA en gave. BARNA fortsetter å synge
og danse ringdans i bakgrunnen.
Herr Knug var det. Jeg gikk forbi kontorvinduet hans.
Kompanjongen hans, Barflint, ligger for døden, hører jeg; og der
satt han alene. Helt alene i verden, tror jeg nok.
BELLA
Stakkars Knug.
Hun kysser ektemannen og takker han for gaven.
Vil du invitere han hit?
49

KNUG
KNUG bryter bildet. Dialogen mellom BELLA og
FREDRIK fortsetter.
Ta meg bort herfra.
BELLA og BARNA
♫ Det grønne tre. De blanke lys. Og glade barn i ring
I denne søte juletid skjer bare gode ting. ♫
FORTIDENS JUL
Ikke vær sint på meg for at de er som de er!
KNUG
Ta meg bort! Jeg orker ikke mer! Jeg klarer det ikke! Gå din vei!
Få meg hjem! Ikke plag meg mer!
KNUG
KNUG griper tak i lyseslukker-luen og trykker den brått
ned over hodet til FORTIDENS JUL. Barna forsetter å
synge helt til "lua" tres ned over FORTIDENS JUL.
Mørke. Stillhet. FORTIDENS JUL forsvinner i mørket.
KNUG faller ned i lenestolen.
De ungene kunne ha kalt meg for far. Det kunne vært mine
unger. Det hadde vært fint.
I stillheten og mørket høres KNUGs gråt og hikst.
JULEÅNDENE renser et skilt med tekst "PAUSE"
50

2. AKT
En julesalme høres. DEN HVITE, DEN BLÅ, DEN
GRØNNE, DEN ORANGE, DEN GULE og DEN RØDE
JULEÅNDEN synger.
JULEÅNDER
♫ Kling no klokka. Ring og lokka .....
Sjå det dagast, snart det lagast, snart det lagast til høgtid ny!
Då skal oss klokka leikande lokka, leikande lokka til helg i sky!
Sjå det dagast, snart det lagast, snart det lagast til høgtid ny!
Kling no klokka. Ring og lokka ..... ♫
Knug våkner. Han setter seg opp. Han føler at han har
kommet til bevissthet igjen i grevens tid, ene og alene for
å møte det andre av de sendebud som Jakob Barflints
inngripen har påført han. Straks klokken slår timeslaget,
flommer en rødlig, gnistrende glans ut over lenestolen
Knug ligger i, med han selv som selve hjertet og kjernen;
og dette at det bare er lys, er mer skremmende enn et
dusin skrømt, ettersom han er maktesløs til å finne ut hva
det betyr. En fremmed røst kaller på han ved navn:
JULEÅNDENE
I kor:
Knug! Knug!
51

JULEÅNDENE trekker/skyver NÅTIDENS JUL i hans
"juledoning" inn på scenen:
NÅTIDENS JUL
Gledelig jul! Hei! Hei! Kom nærmere, du rare lille mann, bli
kjent med meg! Jeg er Ånden av Nåtidens jul. Se på meg! Du har
vel aldri sett en sånn en som meg før?
KNUG
Nei, jeg tror ikke det. Aldri.
NÅTIDENS JUL
Kom, kom! Ikke vær redd! Stig opp.
KNUG
Må man så må man…
NÅTIDENS JUL
Vi skal kjøre en tur!
Ved hjelp av JULEÅNDENE klatrer KNUG opp i doningen
ved siden av Ånden. De kjører av gårde.
Et helt selskap kommer dansende: FRED, EMILY, Emilys
tante; MARTHA, Freds venn; TOPPEN, BOB og Bobs
kone; ANNA med alle barna: ELLEN, ELISE, EMMA,
ERIK og TIMMELIM. TIMMELIM sitter i rullestol. Alle er
invitert til FREDs julefest. KNUG og NÅTIDENS JUL
observerer, men er usynlige for festdeltagerne. Dansen
stanser ved felles latter:
52

FESTDELTAGERNE
♫ Jeg gikk meg over sjø og land, der møtte jeg en gammel mann.
Han spurte så, han sagde så: Hvor hører du vel hjemme?
Jeg hører hjemme i Snurreland
I Snurreland, I Snurreland
Og alle de som snurre kan,
De hører hjemme i Snurreland.
Jeg hører hjemme i Hosteland
I Hosteland, I Hosteland
Og alle de som hoste kan,
De hører hjemme i Hosteland.
Jeg hører hjemme i Bakvendtland
I Bakvendtland, I Bakvendtland
Og alle de som bakvendt kan,
De hører hjemme i Bakvendtland. ♫
FRED
Min onkel Knug sier at julen er humbug: Det er helt sant! Og vet
dere hva; han tror på det!
EMILY
Det er verst for han selv, Fred!
FRED
Han er en komisk gammel knark. Han har noen forskrudde idéer,
men hvem går det utover? Først og fremst han selv.
53

EMILY
Han er jo styrtrik, Fred.
FRED
Og hva så, vennen min? Han har jo ingen glede eller nytte av
pengene sine. Han bruker dem ikke på andre. Han bruker dem
ikke på seg selv. Hadde han bare kunnet glede seg over at vi en
gang skulle få nyte godt av rikdommen hans. Så hadde det vært
noe, men han kan ikke det engang.
ANNA
Ja, jeg har ikke noe til overs for han.
MARTHA
Ikke jeg heller!
TOPPEN
Ikke jeg heller!
FRED
Men det har jeg!
BARNA
Hæ?
54

FRED
Jeg synes synd på ham. Jeg tror han ville hatt det bedre sammen
med oss enn alene på det mugne, gamle kontoret sitt. Så enten
han vil eller ikke: Hvert år skal jeg invitere han hit. Han kan si at
julen er humbug så mye han vil, en vakker dag kommer han på
bedre tanker, det vedder jeg på. Jeg skal ikke gi meg. Hvert år
skal jeg gå dit å si: Gledelig jul, hvordan står det til Onkel Knug?
Om det bare fører til at han etterlater kontoristen sin femti pund,
så er det da noe. Og i går tror jeg faktisk jeg fikk lirket litt
julestemning inn i han, ikke sant Bob?
BOB
Nei.
ALLE ler.
Hvem plages mest av at han er sur og sint?
TIMMELIM
Han selv, det er verst for han selv.
FRED
Riktig! Han har bestemt seg for at han ikke liker oss og ikke vil
komme og spise sammen med oss. Og hva blir resultatet? En
særlig god middag gikk han ikke glipp av i alle fall.
MARTHA
Jeg synes han gikk glipp av en fryktelig god middag.
ANNA
En nydelig middag! Ikke sant, Timmelim?
55

TIMMELIM
Jeg har aldri smakt så god gås!
BOB
Jeg tror det er den beste gåsa som noen gang har blitt servert!
MARTHA
Den var så mør!
ANNA
Så god!
TIMMELIM
Så stor!
MARTHA
Og så var det så nydelig eplesaus og potetstappe!
FRED
Fred kysser Emilys hånd.
Det var hyggelig å høre, for jeg har jo ikke noe særlig tro på
denne kokken her.
Jages av barna og EMILY
Kjempegod mat!
EMILY
Og puddingen var helt utrolig!
Alle samtykker.
56

BOB
Etter min mening var den Annas absolutte høydepunkt siden vi to
giftet oss!
ANNA
Takk! Jeg var litt nervøs, for jeg må innrømme at jeg var litt i tvil
om melmengden.
TIMMELIM
Og eplene og appelsinene og nøttene var kjempegode tante
Martha!
MARTHA:
Det var nå så lite!
FRED
Ja, takk til alle for at dere er her og for det dere hadde med! Et
riktig festmåltid var det.
BOB
Jeg skulle ønske alle skulle få en slik julemiddag! Tusen takk,
Emily! Tusen takk, Fred!
ANNA
I løpet av scenen, byr MARTHA rundt frukt til dessert
Nå synes jeg Timmelim skal synge en sang for oss.
BOB
Vil du det Tim?
57

FRED
Ja, gjør det Timmelim.
TIMMELIM
♫ Den hvite sne. Det lune hus. Og barnet som ble født.
I denne søte juletid skal alle sove søtt.
BARNA
Det grønne tre. De blanke lys. Og glade barn i ring.
I denne søte juletid skjer bare gode ting. ♫
KNUG
Ånd av Nåtidens jul! Jeg tror at hvis jeg fikk høre så fin sang litt
oftere, ville jeg bli en vennligere mann. Jeg tror jeg ville slutte å
smi på den lenka som Jakob Barflint snakket om. Og bli snillere,
- og mer lykkelig.
KNUG kjenner en medlidenhet han aldri før har følt.
Ånd! Hva vil skje med Timmelim?
NÅTIDENS JUL
Hva? Er du bekymret for det?
KNUG
Er han veldig syk?
NÅTIDENS JUL
Selvfølgelig er han syk.
58

KNUG
Men er det alvorlig? Kommer han til å leve opp?
NÅTIDENS JUL
Når jeg ser inn i fremtiden, ser jeg en tom rullestol uten eier.
KNUG
Nei, nei. Å nei, kjære ånd! Si at han må bli spart!
NÅTIDENS JUL
Hvis ikke noe forandrer seg i fremtiden, vil dette være siste gang
Timmelim feirer jul. Og hva så? Hvis han skal dø, er det vel best
at han gjør det. Det er for mye folk i verden uansett.
KNUG
Du...!
NÅTIDENS JUL
Dette er dine ord, Knug. Men hvis du har et hjerte, så skjønner du
at du skal tie stille med sånt vondt snakk.
BARNA
♫ Den gode Gud. Den gode mat. De varme julebrød.
Så synger vi. Så danser vi og glemmer sorg og nød.♫
TIMMELIM
♫ Så synger vi. Så danser vi og glemmer sorg og nød. ♫
Applaus. KNUG applauderer lengre enn gjestene
59

NÅTIDENS JUL
De kan ikke høre oss. De ser oss ikke heller.
FRED
Nå foreslår jeg at vi tar en lek.
EMILY
Jeg er klar!
FRED
Det er en lek som heter "Ja eller Nei". Jeg tenker på noe, og dere
prøver å finne ut hva jeg tenker på; men jeg kan bare svare ja
eller nei, ettersom.
FRED
Alle gjestene og JULEÅNDENE og KNUG deltar ivrig i
leken.
Prøv å gjette hva jeg tenker på.
TIMMELIM
En plante?
FRED
Nei.
EMILY
Er det en ting?
60

FRED
Nei.
BOB
Er det... dyreriket?
FRED
Ja!
Ler.
TOPPEN
Et levende dyr?
FRED
Ja!
MARTHA
Et dyr som kan brumme og knurre?
FRED
Jaaa...
BOB
En bjørn?
FRED
Nei.
61

ANNA
Kan det snakke?
FRED
Ja.
ANNA
Papegøye!
FRED
Nei.
MARTHA
Lever det her i byen?
FRED
Ja.
MARTHA
Og går på gaten?
FRED
Ja.
KNUG
En hest! En hest!
NÅTIDENS JUL
De kan ikke høre deg.
62

TIMMELIM
Finns det i dyrehagen?
FRED
Nei.
BOB
Blir det slaktet på markedet?
FRED
Nei.
ALLE, KNUG OGSÅ
En hest? Et esel? Ei rotte? Ei mus? Ei lus! En kakkelakk!?? Ei
ku? En okse? En hund? En gris? En katt? En tiger?
ANNA
Gjestene og KNUG spør i munnen på hverandre. KNUG
stiller flere ganger spørsmål, men FRED hører ikke og
svarer ikke. KNUG ønsker å delta.
Jeg har det! Jeg vet det, Fred! Jeg vet hva det er!
FRED
Hva er det da?
ANNA
Det er din onkel Kn-u-u-ug!
63

FRED
Ja, riktig!
EMILY
Bravo, Anna! Bravo!
BOB
Allmenn beundring hersker.
Nå har herr Knug i hvert fall gitt oss en god latter, så det ville
være utakknemlig av oss å ikke skåle for han. Skål for...
ANNA
Nei, vet du hva. Jeg synes vi skal finne noe bedre å skåle for enn
en sånn sint, slem, ufølsom gjerrigknark som herr Knug. Det vet
du han er, Bob.
BOB
Nå, nå, kjære.
ANNA
Men...
BOB
Det er jul...
ANNA
Ja vel. Fordi du vil det, og fordi det er jul, skal jeg skåle for herr
Knug. Skål!
64

TIMMELIM
Gud jul til alle sammen. Hver og en!
EMILY
Og nå leker vi blindebukk!
FRED
EMILY knytter skjerf rundt FREDS øyne.
Nå begynner vi!
Gjestene ler og løper overalt på scenen. FRED prøver å
fange dem. De klapper og avleder på den måten
oppmerksomheten. Latter. Skrik. FRED klarer ikke å fange
noen, men en JULEÅND i salen klapper. FRED går etter
lyden - mot tilskuerne. Han nærmer seg scenekanten - kan
falle og skade seg - men KNUG kommer og trekker han
unna "stupet" (egentlig: alle skriker og FRED reagerer,
KNUG er jo usynlig. Men på en måte redder KNUG
FRED). KNUG ønsker å delta - klapper etc, men Fred
reagerer ikke.
Knug er gradvis blitt så lystig og lett om hjertet.
NÅTIDENS JUL
Knug, mitt liv her er svært kort. Det ender i natt.
KNUG
I natt!
65

NÅTIDENS JUL
I natt. Timen er snart inne.
KNUG
Vær så snill. La meg bli en stund til. Bare til gjestene har gått!
NÅTIDENS JUL
Det kan ikke la seg gjøre.
KNUG
En halvtime til, ånd; bare én!
NÅTIDENS JUL
Det er umulig.
NÅTIDENS JUL forsvinner. Lyset endres. Snøfokk. Vinden
hyler. Mørke. KNUG prøver å fange gjestene som
forsvinner i mørket. Han prøver å stanse BOB og
TIMMELIM, men mislykkes.
Knug snur seg og ser etter ånden, men den er ikke å se.
Idet det siste slaget toner ut, ser Knug et åndesyn som
kommer glidende mot ham, som en tåke over marken.
FREMTIDENS JUL er en stor "dukke". Et stort stoff
skjuler den som styrer dukka. FREMTIDENS JUL er uten
ord, bare bevegelse.
66

KNUG
Synet kommer sakte, alvorlig, taust nærmere. Da det
nesten er foran ham, faller Knug på kne; for han synes
formelig denne ånden sprer dunkelhet og mysterier i
selve luften den beveger seg igjennom.
Den er innhyllet i en dypsvart kledning, som skjuler
hodet, ansiktet, skikkelsen; intet av den er synlig, uten én
utstrakt hånd. Hadde det ikke vært for den, ville det vært
vanskelig å skjelne dens omriss fra natten, og skille den
fra mørket som omgir den.
Idet den stanser foran ham, sanser han at den er høyreist
og statelig, og at dens hemmelighetsfulle nærvær fyller
ham med en andektig gru.
Ånden er taus.
Er du Ånden av Fremtidens jul?
KNUG
FREMTIDENS JUL svarer ikke.
Du vil vise meg det som ennå ikke har skjedd, men som kommer
til å skje i framtida? Har jeg rett, ånd?
Foldene i den øverste delen av kutten faller et øyeblikk
sammen, som om ånden nikker med hodet. Det er det
eneste svaret.
67

KNUG
Ånd av Fremtiden! Jeg vet jo at du vil meg godt. Jeg skal følge
deg. Snakk til meg! Gå først du.
Slik gespenstet kom i mot Knug, beveger det seg nå bort.
Knug følger etter i skyggen av kledningen, og det
forekommer ham at den holder ham oppe og bærer ham
avsted. Fremtidens Jul stanser ved siden av en liten
klynge forretningsmenn som står ved siden av en kiste.
FREMTIDENS JUL stanser ved siden av fire
forretningsfolk: HERR SNYLTE, HERR STREBE, FRU
KNIPE og HERR SKVISE.
HERR SNYLTE
Nei, det er ikke mye jeg vet dere, men det vet jeg; han er død.
HERR STREBE
Når døde han?
HERR SNYLTE
Gjesper.
I går kveld, tror jeg.
HERR SKVISE
Jasså, hva feilte det ham?
Jeg trodde ikke han kunne dø.
Alle ler.
68

FRU KNIPE
Jeg skulle gjerne visst hvor han har gjort av pengene sine?
HERR SNYLTE
Han gjesper på ny.
Etterlatt dem til firmaet, tenker jeg. Han har i hvert fall ikke
etterlatt dem til meg.
Denne vittigheten blir mottatt med alminnelig latter.
HERR STREBE
Skulle bare mangle.
FRU KNIPE
Så nå vet vi ikke hvem vi skylder penger. Håper ikke
etterfølgeren hans er like streng.
HERR SKVISE
Nei, det er ikke mulig. I natt kan vi sove godt.
FRU KNIPE
Jeg hørte at det har vært tyver på kontoret hans etter at han døde.
De fant visst ikke pengene hans, men de tok klokka hans og
brystnåla og et ullteppe. De tok til og med av han skjorta og
skoene!
69

HERR SKVISE
Den stygge, gamle gnieren. Hadde han ikke vært så gjerrig og
sint mens han levde... Hadde han vært som folk flest, så hadde
han hatt noen til å passe på seg, i stedet for å ligge helt alene på
det siste.
FRU KNIPE
Det er så sant som det er sagt. Det var straffen hans, det.
HERR SKVISE
Det blir sikkert en billig begravelse. Jeg kjenner ikke en levende
sjel som vil gå dit. Eller kanskje vi fire skulle melde oss frivillig?
HERR STREBE
Jeg kan alltids gå, hvis det blir lunsj å få der. Men da må det være
nok mat.
Ny latter.
HERR SNYLTE
Når jeg tenker meg om, kan det faktisk godt være at jeg var hans
nærmeste venn; for vi pleide å si "god dag" til hverandre når vi
møttes. Adjø så lenge!
HERR SNYLTE går.
HERR SKVISE
Ja, ja, menn sann. For et drittvær.
70

HERR STREBE
Ikke mye som minner om jul.
FRU KNIPE
Jaja, sånn gikk det med ham.
KNUG
De spaserer sin vei. KNUG kjenner forretningsfolka, og
kikker bort på Ånden for å få en forklaring. FRAMTIDENS
JUL følger etter JULEÅNDENE, som kjører kisten ut.
Jeg kjenner de herrene. Hvem var det de snakket om?
Ånd! Jeg forstår, jeg forstår. Den døde mannen kunne vært meg
selv. Fram til nå har jeg levd som han. Men... finnes det ingen
som har noe godt å si om han? Kan du ikke vise meg noen som
savner han og sørger litt over han?
KNUG
JULEÅNDENE renser skilt med tekst "GRAVLUND".
KNUG og FREMTIDENS JUL er på en kirkegård. Ved en
av gravene står BOB og ANNA KRØBEL tett sammen.
BOB bøyer seg ned og legger Timmelims bamse ved
gravsteinen før de går.
Nei. Vær så snill, Ånd. Si at det ikke må gå sånn! Si at lille
Timmelim kan få leve!
FREMTIDENS JUL er taus.
71

KNUG
Hvis et menneske lever på én måte, vil framtida hans bli slik, og
hvis han lever på en annen måte blir framtida sånn. Så hvis
mennesket forandrer seg, vil framtida forandre seg også. Er det
ikke sånn?
FREMTIDS JUL er ubevegelig som før.
Så peker FREMTIDENS JUL mot en annen grav.
Før jeg nærmer meg den gravsteinen, svar meg på én ting. Er
dette skygger av ting som skal komme, eller bare skygger av noe
som kan komme?
KNUG følger FREMTIDS JULs finger med øynene og
leser innskriften på den forsømte gravsteinen. Hans eget
navn: EBENEZER KNUG.
Knug leser sakte.
E-b-e-n-e-z-e-r K-n-u-g.
Er jeg den mannen som lå i kisten?
KNUG
Fingeren peker fra graven til ham, og tilbake.
Å, ånd! Å nei! Nei!
Men fingeren er ubevegelig.
72

KNUG
Ånd! Hør på meg! Jeg er ikke lenger den jeg var. Jeg vil ikke
være den jeg kunne ha blitt. Jeg har forandret meg. Hvorfor ville
du vise meg dette, hvis det ikke er noe håp?
KNUG
For første gang var det som om hånden bevet.
Gode ånd, vær så snill! Si at jeg ennå kan forandre på framtiden
min, hvis jeg begynner å leve annerledes!
Jeg skal ære julen og la den vare hele året. Jeg skal leve i
fortiden, i nåtiden og i framtiden. Jeg skal alltid bære med meg
det jeg har lært, aldri skal jeg glemme det. Å, si jeg kan viske
bort skriften på denne steinen!
I sin vånde griper han den spøkelsesaktige hånden. Den
prøver å frigjøre seg, men bønnen gjør Knug sterk og
han klamrer seg til den.
KNUG prøver å fjerne navnet sitt fra gravsteinen ved hjelp
av FREMTIDENS JULs hånd og ved å gjenta:
Jeg skal ære julen og la den vare hele året. Jeg skal leve i
fortiden, i nåtiden og i framtiden. Jeg skal alltid bære med meg
det jeg har lært. Å, si jeg kan viske bort skriften på denne
steinen! Jeg skal leve i fortiden, i nåtiden og i fremtiden.
Snøstorm. Snø skjuler nesten alt som et teppe (det har
startet å snø mye tidligere). Gradvis blir snøstormen til
vakker, dalende snø.
73

KNUG
Det er julemorgen. Det er et strengt vær, og en ru, men
livlig og ikke utiltalende musikk stiger opp.
Vakkert. Snø som diamanter. Nytt lys. Ny følelse.
Klokketårnene kaller alle bra mennesker til kirke og
bedehus.
Solen skinner over scenen. Det har sluttet å snø. KNUG
våkner opp i lenestolen. Han vil frigjøre seg fra pleddet,
men det går i komisk ball, for han har det så travelt.
Senga mi? Kontoret mitt? Jeg er her.
KNUG kravler seg ut av lenestolen.
Var det, eller var det ikke en drøm? Å, Jakob Barflint! Himmelen
og julen være lovet for dette! Det sier jeg deg på mine knær,
gamle Jakob, på mine knær!
Imens er hendene hans travelt opptatt med klærne,
vender ut inn på dem, tar den på opp ned, flerrer dem,
forlegger dem, og utsetter dem for alle mulige
viderverdigheter.
KNUG kler på seg ytterklær, sko, frakk, hatt, skjerf...
Klovnenummer.
74

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! Strømpene mine!
Knug ler og gråter på samme tid, og vikler seg inn i
strømpene...
Gledelig jul til hver og én! Godt nyttår til hele verden! Hallo der!
Hei hopp! Hallo! … Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.
Jeg vet ikke engang hvilken dato det er! Jeg vet ikke hvor lenge
jeg har vært hos åndene. Ingen verdens ting vet jeg. Jeg er lett
som en fjær, jeg er lykkelig som en engel, jeg er lystig som en
skolegutt. Jeg er svimmel som en full mann. … Hallo! Hei sann!
Hei hopp!
Drønn, dunder, klang, dong, ding, Tingel, tingel, ding, dong,
klang, dunder, drønn! Å, vidunderlig, vidunderlig!
Jeg får lyst til å danse! Gyllent solskinn, himmelsk himmel,
sødmefylt luft, lystige bjeller - å, vidunderlig. Vidunderlig!
♫ Jorden venter, jorden smiler vinterhvit og juleklædt.
Hus og hytter er beredt, underet er atter skjet:
Verden store hjerte hviler. ♫
Til DEN HVITE JULEÅND:
Hei du! Hvilken dag er det i dag!
75

DEN HVITE JULEÅND
Hæ?
KNUG
Hvilken dag er det, min fine venn?
DEN HVITE JULEÅND
Det er da juledagen, vet jeg!
KNUG
Juledagen! Så gikk jeg ikke glipp av den. Åndene har gjort alt på
en eneste natt.
Til DEN GULE JULEÅND:
Hallo der, min fine venn!
DEN GULE JULEÅND
Hallo selv.
KNUG
Vet du hvor vilthandleren er, bortover gata og rundt hjørnet?
DEN GULE JULEÅND
Klart jeg vet.
KNUG
Vet du om de har solgt den store kalkunen? Den som hang i
vinduet?
76

DEN GULE JULEÅND
Hva, den som er minst like stor som meg?
KNUG
Ja visst, har de solgt den?
DEN GULE JULEÅND
Den henger der ennå.
KNUG
Gjør den det? Gå og kjøp den.
Alle JULEÅNDENE ler.
DEN GULE JULEÅND
Ikke tull, da!
KNUG
Nei, nei, jeg mener det. Gå og kjøp den. Her har dere en skilling
for jobben. Kom tilbake før fem minutter er gått, så får dere fem
skilling hver!
BARNA
JULEÅNDENE forsvinner som et skudd.
♫ |: Bjellene klinger, klokkene ringer.
Klingklingeling klinge lang lang lei.
Det sner og det sner alt mere og mer.
Klingklingeling og vi drar i vei. :| ♫
77

Igjen høres kirkeklokker.
HERR LETT lager snømann. HERR GLAD kaster snøball
på KNUG.
HERR GLAD
Herr Knug, jeg kjente deg ikke igjen. Knug og Barflint, om jeg
ikke tar feil.
KNUG
GLAD snur ryggen til KNUG. KNUG setter farten opp og
griper GLAD i begge hender.
Min gode mann! Jeg er så glad for å se deg! Jeg håper du fikk
samlet inn masse penger? En flott innsats! Og la meg ønske deg
en gledelig jul!
HERR GLAD
Herr Knug?
KNUG
Ja, det er navnet mitt. Jeg vil gjerne få be om unnskyldning for i
går. Og når det gjelder den innsamlingsaksjonen...
KNUG hvisker ham noe i øret.
HERR GLAD
Kjære herr Knug, mener du det alvorlig?
78

KNUG
Absolutt. Ikke en kopperslant mindre. Vil du gjøre meg den
tjenesten?
HERR GLAD
Jeg vet ikke hva jeg skal si om en sånn generøsitet.
KNUG
Ikke si noe. Stikk innom meg. Lover du å komme innom?
HERR GLAD
Det skal jeg!
KNUG
Takk skal du ha. God jul! Femti ganger takk. Ikke si noe!
KNUG
Flere ganger må KNUG stanse HERR GLADs
takksigelser. Så løper HERR GLAD til HERR LETT for å
fortelle. KNUG kaster en vennlig snøball på dem.
KNUG ser FRED og EMILY som går på skøyter. KNUG
løper etter dem.
Fred! Emily!
EMILY
Å gud!
79

FRED
Men bevare meg vel! Er det deg?
KNUG
Det er meg. Onkel Knug. Her er jeg, hvis du vil ha meg med da,
Fred! Kan du lære meg å gå på skøyter?
FRED
Klart vi kan!
KNUG
FRED og EMILY ler og skriker. De tar på KNUG FREDS
skøyter. Flere kommer til: ELLEN, ELISE, EMMA, ERIK,
KNUG sklir rundt på komisk vis. Han vil at alle skal le.
Alle prøver liksom å lære han skøytekunsten.
Gledelig jul, alle sammen!
ALLE
♫ Jorden venter, jorden smiler, vinterhvit og juleklædt.
Hus og hytter er beredt. Underet er atter skjet.
Verdens store hjerte hviler. ♫
JULEÅNDER
♫ Barnefryd og barnelatter
Barnesang om juletre
Da vårherre selv var med
Strødde ut av himlens skatter. ♫
80

KNUG ender i armene på BOB
KNUG
Gledelig jul, Bob! En gledeligere jul enn jeg har gitt deg på
mange, mange år! Nå vil jeg gi deg lønnspålegg, og prøve å
hjelpe deg og familien din og lille Timmelim. Jeg foreslår at vi
snakker om det i ettermiddag, Bob, over et krus dampende
julegløgg!
Til alle:
Jeg inviterer dere alle med venner og venners venner til meg i
kveld på julefest.
KNUG
Alle takker ja til invitasjonen. Mens alle takker KNUG,
kjører JULEÅNDENE inn en stor, stekt kalkun, pyntet med
røde sløyfer. Scenen fylles med julepynt, sløyfer og stas.
Den kalkunen er min julegave til alle!
Alle Jubler bortsett fra TIMMELIM
Ta det med ro, frue. Jeg skal passe godt på Timmelim. Kanskje
jeg kan få lov til å være bestefaren din?
81

TIMMELIM
♫ Den hvite sne. Det lune hus. Og barnet som ble født.
I denne søte juletid skal alle sove søtt.
BARNA
Den hvite sne. Det lune hus. Og barnet som ble født.
I denne søte juletid skal alle sove søtt.
ALLE
Det grønne tre. De blanke lys. Og glade barn i ring.
I denne søte juletid skjer bare gode ting.
Den gode Gud. Den gode mat. De varme julebrød.
Så synger vi. Så danser vi og glemmer sorg og nød. ♫
SLUTT
82