Stikkmygg - Nasjonalt folkehelseinstitutt
Stikkmygg - Nasjonalt folkehelseinstitutt
Stikkmygg - Nasjonalt folkehelseinstitutt
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Stikkmygg</strong> (Culicidae )<br />
<strong>Stikkmygg</strong> er blodsugende insekter som kan gjøre sommeren utrivelig for oss når de surrer rundt<br />
hodene våre og blodtørstig angriper med kvasse våpen. I Norge er stikkene ufarlige, men de kan være<br />
ubehagelige med opphovning og kløe. I en rekke land kan myggen overføre farlige sykdommer.<br />
Malaria er best kjent. Da er beskyttelsestiltak mot myggen ekstra viktig.<br />
Utseende og levevis<br />
<strong>Stikkmygg</strong>ene er slanke insekter med lange, tynne<br />
bein og en smekker kropp på 5-8 mm lengde (figur<br />
1). Hodet har en lang stikkesugesnabel. Bare hunnmyggen<br />
suger blod. Hannen lever av nektar fra<br />
blomster og dør snart etter parringen. Den kjennes<br />
på de store, buskete følehornene og lange palpene<br />
som ligger langs sugesnabelen. Hunnen må ha blod<br />
for å kunne legge egg, men suger også sukkerholdig<br />
nektar som gir energi for flyvingen.<br />
<strong>Stikkmygg</strong>larvene utvikler seg i stillestående vann.<br />
De fleste arter foretrekker små dammer, men noen<br />
finnes også i større, grunne dammer, i sumper eller<br />
myrer, og på oversvømte marker langs de store<br />
elvene på Østlandet. De vanlige artene som plager<br />
oss mennesker er av slekten Aedes. De utvikler seg i<br />
temporære dammer som fylles med vann under<br />
snøsmeltingen og som tørker ut om sommeren.<br />
Larvene har en langstrakt, karakteristisk form med<br />
et ånderør og en halevifte i bakkroppsspissen. De<br />
blir opptil 1 cm lange og har en mørk gråbrun<br />
farge. Larvene henger skrått ned fra overflatehinnen<br />
med ånderøret gjennom vannflaten når de<br />
suger inn luft. I denne stillingen kan de bli hengende<br />
lenge mens de filtrerer alger, bakterier og<br />
organiske næringspartikler fra vannet med sine<br />
spesielle munndeler. Ved den minste forstyrrelse<br />
spreller de ned mot bunnen og gjemmer seg.<br />
Larvene får også mye av sin næring ved å beite på<br />
bunnen av dammen på råtnende blad og gresstrå.<br />
Larveutviklingen kan begynne tidlig om våren<br />
under snøsmeltingen, mens is og snø ennå fyller<br />
dammen. Så lenge dammen bare holder noen få<br />
varmegrader, går utviklingen sakte, men skyter fart<br />
når sol og varme begynner å virke utover i mai.<br />
Larvene forvandler seg til noen tykke, kommaformete<br />
pupper som ikke tar næring til seg, men<br />
svømmer raskt omkring ved å slå salto i vannet når<br />
de forstyrres.<br />
Arter og utbredelse<br />
<strong>Stikkmygg</strong> er i beretninger fra tropiske strøk ofte<br />
omtalt under det engelske navnet mosquitos, som<br />
om det var et spesielt farlig, tropisk insekt. Det er<br />
Figur 1. <strong>Stikkmygg</strong>ene er slanke insekter med lange, tynne<br />
bein. Figuren viser en hunn av arten Aedes communis<br />
(Illustrasjon: Hallvard Elven).<br />
ikke tilfelle. Mosquitos er den samme type stikkmygg<br />
som i Norden.<br />
Det er påvist 38 arter stikkmygg i Norge. Aedesartene<br />
er de tallrike, plagsomme myggene. De<br />
overvintrer på eggstadiet. Eggene legges om sommeren<br />
på tørr mark i kanten av dammer eller i de<br />
fordypninger i terrenget som om våren fylles med<br />
smeltevann. De ekstra store myggene som viser seg<br />
først om våren tilhører slekten Culiseta. De overvintrer<br />
som voksne mygg i store gress- og lyngtuer,<br />
og legger eggene om sommeren direkte på vannoverflaten<br />
av mer permanente dammer. Det<br />
samme gjør de små Culex-artene, men disse suger<br />
sjelden blod fra mennesker, de suger blod fra<br />
fugler. <strong>Stikkmygg</strong>larver som vi finner i dammer<br />
utpå sommeren tilhører oftest arter av slektene<br />
Culex og Culiseta.<br />
To eller tre arter malariamygg, slekten Anopheles,<br />
finnes i Sør-Norge. Den ene er en skogsart. Den<br />
Reidar Mehl, Preben Ottesen Tlf. 21 07 77 00 <strong>Stikkmygg</strong><br />
Avdeling for skadedyrkontroll Faks 21 07 65 31 Side 1 av 3<br />
<strong>Nasjonalt</strong> <strong>folkehelseinstitutt</strong> E-post: skadedyr@fhi.no Sist oppdatert: jun -07
stikker gjerne mennesker, men er sjelden. Den<br />
andre finnes i mer åpent terreng og angriper særlig<br />
fugler.<br />
De enkelte stikkmygg-arter dominerer på sine<br />
spesielle tilholdssteder som på høyfjellet, i skogen, i<br />
deltaområder ved store vassdrag og på strandenger.<br />
Tilgangen på utviklingsdammer til riktig tid er<br />
avgjørende for myggproduksjonen på disse steder.<br />
Dersom dammene tørker inn for tidlig, vil larvene<br />
dø. Myggarter som lever i åpent terreng, sprer seg<br />
over større avstander enn skogmyggene.<br />
Forekomst av noen vanlige, biotopkarakteristiske<br />
arter er følgende:<br />
Aedes nigripes og Aedes impiger er utbredt i<br />
arktiske og høyalpine strøk.<br />
Aedes hexodontus forekommer på fjellvidder i<br />
Sør-Norge og på myrer og åpne bjørkeskoger i<br />
Nord-Norge.<br />
Aedes communis er en meget vanlig art i skog<br />
over hele landet fra lavlandet til bjørkebeltet.<br />
Aedes cantans er en vanlig skogmygg i de<br />
sørligste landsdeler.<br />
Aedes intrudens er vanlig i granskogsområder på<br />
Østlandet med store myrområder.<br />
Aedes dorsalis og Aedes detritus er brakkvannsmygg<br />
langs kysten i de sørligste landsdeler,<br />
hovedsakelig. Larvene finnes i dammer på<br />
strandenger eller strandsumper.<br />
Aedes vexans og Aedes sticticus er tallrike ved de<br />
store elveløp i Sørøst-Norge med oversvømte<br />
deltaområder ved elver og innsjøer. De<br />
svermer over åpne marker med kratt, gjerne i<br />
solskinn.<br />
Anopheles maculipennis-gruppen er vanlig på<br />
Østlandet ved vassdrag og åpen mark. Stikker<br />
ikke mennesker, men helst fugler og andefugl.<br />
Anopheles claviger kan være tallrik i skog på visse<br />
lokaliteter på Østlandet. Stikker ivrig mennesker.<br />
Culex pipiens er meget vanlig nordover til<br />
Trøndelag. De stikker fugler. Selekterte stammer<br />
som stikker folk forekommer bl.a. i Oslo<br />
og Kristiansand. Disse har formert seg «innendørs»<br />
i T-banene, heissjakt, kloakknett og<br />
kjeller i sykehjem.<br />
Hvordan finner myggen sit t offer?<br />
Det er en kjent sak at noen personer har såkalt<br />
myggtekke og tiltrekker seg langt flere mygg enn<br />
andre. Sannsynligvis skyldes dette visse luktstoffer<br />
som myggen flyr etter, men hvilke er ikke helt<br />
klarlagt, tross mye forskning.<br />
<strong>Stikkmygg</strong>ene orienterer seg både ved synet, ved<br />
luktesansene og ved at de oppfatter varme-<br />
utstråling fra vertsdyret og vanndamp fra pusten.<br />
Karbondioksid fra pusten aktiverer myggene til å<br />
fly søkende omkring, mens andre lukter fra huden,<br />
bl.a. melkesyre, virker tiltrekkende.<br />
Stikkeredskapene<br />
<strong>Stikkmygg</strong>ens snabel består av seks tynne, stive,<br />
stikkende munndeler som ligger beskyttet inne i en<br />
tykk, bløt, rørformet underleppe. Når myggen<br />
stikker, føres bare de stive delene inn i huden,<br />
mens underleppa blir bøyd bakover og får fasong<br />
som en hårnål. Munndelene føres ikke inn med<br />
muskelkraft, men de trekkes bakover av muskler<br />
som samtidig spenner festeplatene for munndelene<br />
som små fjærer. Når fjærene vekselvis spennes og<br />
utløses, skytes munndelene som piler innover i små<br />
rykk. Blodet suges direkte fra en liten blodåre.<br />
Medisinsk betydning<br />
<strong>Stikkmygg</strong> er kjent som overfører, vektor, av<br />
mange farlige tropesykdommer, som malaria, gul<br />
feber og mange virussykdommer. Lignende mikroorganismer<br />
blir også i Norge overført mellom dyr,<br />
men de har sjelden betydning som sykdommsfremkallere<br />
hos mennesker. Virus av Californiaencephalitis-gruppen<br />
er vanlig i våre mygg, og<br />
Sindbis virus kan forekomme. I vårt land er<br />
reaksjonen på stikket og den psykiske plagen av<br />
størst betydning. Hudreaksjonene på stikket, som<br />
blemmer og kløe, er en allergisk reaksjon som<br />
skyldes at insektene sprøyter spytt inn i såret. Både<br />
mennesker og dyr reagerer meget individuelt på de<br />
fremmede stoffer som sprøytes inn. Noen får<br />
sterke reaksjoner som i sjeldne tilfeller kan gi<br />
sjokktilstand.<br />
Bekjempelse<br />
<strong>Stikkmygg</strong>ene bekjempes lettest og mest effektivt<br />
på larve- og puppestadiet, men forsøk på slik<br />
bekjempelse må ikke settes i gang uten at en har de<br />
nødvendige kunnskaper om myggen. En må kunne<br />
finne utviklingsdammene og påvise larvene til de<br />
virkelig plagsomme Aedes-myggene og kunne skille<br />
disse fra Culex-larvene. Når myggplagen har startet,<br />
er det vanligvis for sent å starte bekjempelsen. Da<br />
er de fleste utviklingsdammer for mygg tørket inn.<br />
Bekjempelsesmidler må ikke brukes hvor det ikke<br />
utvikler seg plagsom mygg, for eksempel i rennende<br />
vann, i sjøer og større dammer eller i hagebasseng.<br />
De må heller ikke brukes på andres<br />
eiendom uten tillatelse.<br />
Luktsvak white spirit (=lampeolje eller tennvæske<br />
for grillkull) som sprøytes på vannet, 0,5-2 liter per<br />
100m 2, gjør minst skade på andre vanndyr.<br />
Vannets overflatehinne svekkes og vanninsekter<br />
som henter luft fra overflaten drukner. Larver av<br />
Reidar Mehl, Preben Ottesen Tlf. 21 07 77 00 <strong>Stikkmygg</strong><br />
Avdeling for skadedyrkontroll Faks 21 07 65 31 Side 2 av 3<br />
<strong>Nasjonalt</strong> <strong>folkehelseinstitutt</strong> E-post: skadedyr@fhi.no Sist oppdatert: jun -07
døgnfluer, vårfluer, steinfluer, fjærmygg, øyenstikkere<br />
m.m. puster med gjeller og blir ikke drept.<br />
I områder hvor myggen er viktig sykdomsoverfører<br />
eller er meget plagsom, kan det også brukes<br />
insekticider. Selv om det brukes lavgiftige og lett<br />
nedbrytbare insekticider, så drepes en stor del av<br />
de andre insektene i dammen. Permanent virkning<br />
har oppfylling eller drenering av dammen, men<br />
slike tiltak har også den sterkeste virkningen på<br />
annet dyreliv og på planter i dette miljøet. Før<br />
bekjempelse settes i gang må området kartlegges<br />
nøye for oppvekstdammer, og nytten av bekjempelsen<br />
må vurderes. Dersom det finnes rikelig med<br />
formeringssteder i området, har det ingen hensikt å<br />
bekjempe mygglarvene i noen få dammer. Myggplagen<br />
i skogsområder strekker seg minst i en<br />
omkrets av 500 meter fra utviklingsstedet. På fjellet<br />
vil myggen spres vidt omkring, og vil fra viddene<br />
føres ned i dalene.<br />
Beskyttelsestiltak<br />
Repellenter<br />
Forskjellige stoffer som mer eller mindre<br />
virkningsfullt holder myggen borte har vært i bruk i<br />
flere hundre år. Røk fra bål er også et slikt middel.<br />
I dag er myggrepellenter til å smøre på huden<br />
vanlig. De finnes som olje, stift, servietter, spray og<br />
roll-on. Mange av midlene inneholder dietyltoluamid.<br />
De har god effekt og kan være<br />
virksomme opptil 6 timer, men har ingen fjernvirkning.<br />
Stoffet er lite giftig, men kan irritere øyne,<br />
nese og munnslimhinner. Det skal heller ikke<br />
brukes til barn under 3 år.<br />
Hvitløk og B-vitaminer er ofte nevnt som myggrepellenter<br />
som skal spises og dunste ut gjennom<br />
huden. De har ingen praktisk betydning. Helt uten<br />
noen virkning er de elektriske apparatene som lager<br />
ultralyd, og selges til bruk mot mygg.<br />
Mygg i hytter og telt kan bekjempes med<br />
pyrethrum fra en sprayboks eller fra en myggspiral<br />
som gir fra seg røyk. Enkelte personer får<br />
luftveisreaksjoner av å puste inn disse stoffene og<br />
en bør derfor mest mulig unngå å puste inn<br />
aerosoler og røyk fra slike midler.<br />
Myggnett<br />
Finmasket nett over hodet og i åpne vinduer er<br />
effektiv beskyttelse mot mygg.<br />
I land der det forekommer malaria og andre<br />
myggoverførte sykdommer er det fornuftig å<br />
benytte myggnett over senga. Nettet monteres slik<br />
at det blir så høyt som mulig, men beregn ca. 20<br />
cm nederst som kan brettes inn under madrassen.<br />
De færreste hotellrom har kroker for opphenging<br />
av nett. For å henge opp et nett med fire snorer<br />
kreves god oppfinnsomhet. Godt utstyr å ha med<br />
seg er meget lange snorer (4 m på hvert hjørne + et<br />
ekstra nøste), små stifter, krokskruer formet som<br />
spørsmålstegn og kanskje noen plastkroker til å<br />
klistre på glatt vegg. Snorer kan på hotellrommet<br />
festes i skaphåndtak, i billedkroker, i dørhengsler,<br />
en stift kan settes på toppen av en dør- eller<br />
vinduskarm, på sengestolper, i lampefester etc. Det<br />
meste går om man bare har lange nok snorer. Om<br />
alt annet feiler, kan en prøve å få tak i noen høye<br />
stenger som bindes fast til sengebeina. Noen av de<br />
nett som kan fås fra utlandet har stenger som<br />
følger med nettet. Nett av pyramide-typen, med ett<br />
oppheng i taket, kan festes i en snor som er spent<br />
tvers over rommet.<br />
Om dagen er det vanlig å folde myggnettes vegger<br />
oppå dets tak, slik at sengen er fri med nettet som<br />
et horisontalt seil over seg. Om natten brettes<br />
veggene inn under madrassen, slik at insekter og<br />
andre dyr ikke kan krabbe opp på innsiden av<br />
nettet fra gulvet.<br />
Hvis man om natten får armer, ben eller andre<br />
kroppsdeler inn til nettveggen, vil myggen med<br />
letthet kunne suge blod gjennom duken. Et godt<br />
tiltak er å impregnere nettet med permetrin. Vanlig<br />
dose er 0,5 g aktivt stoff pr m 2. Med aktivt stoff<br />
menes det rene produkt. En behandling holder<br />
noen måneder, kortere hvis nettet står i sola.<br />
Permetrin til impregnering følger ofte med når<br />
man kjøper myggnett. Hvis man ikke har dette<br />
tilgjengelig kan man spraye nettet med en<br />
myggspray.<br />
Reidar Mehl, Preben Ottesen Tlf. 21 07 77 00 <strong>Stikkmygg</strong><br />
Avdeling for skadedyrkontroll Faks 21 07 65 31 Side 3 av 3<br />
<strong>Nasjonalt</strong> <strong>folkehelseinstitutt</strong> E-post: skadedyr@fhi.no Sist oppdatert: jun -07