Skriveoppgave om musikk

Har musikk en negativ innflytelse?
Musikkens innflytelse på ungdom har blitt diskutert over en lang periode, og blir ofte
sett på som negativ. Diskusjonen har pågått siden musikksjangeren rock and roll,
kombinert med ungdomsopprør, kom frem på midten av 1950-tallet. Den dag i dag
kommer diskusjonen også ofte opp i forbindelse med ungdomsopprør og tragiske
hendelser som utføres av ungdom. Det er ikke bare musikken det omhandler, men
også artistene bak musikken og deres oppførsel og livsstil, og i dag spesielt innenfor
sjangrene heavy metal og rap. Likevel har det aldri blitt funnet noen konkrete bevis på
innflytelsen i form av oppførsel, så har musikk egentlig en negativ innflytelse på
ungdom?
Som ungdom leter man ofte etter tilhørighet hos noen eller noe. Det kan være en
gruppe med mennesker, en type sport eller en type musikksjanger. Artister og
musikere kan for eksempel skape en slik tilhørighet for den yngre generasjonen. Ulike
sjangre kan treffe de ulike personlighetene til ungdommen, enten det gjelder teksten,
melodien eller selve artisten bak sangen. Allikevel ser man like fellestrekk mellom
musikksjangrene, og det er at det hele tiden skal tas videre. Altså, det skal være
nyskapende for sin tidsperiode og forskjellige temaer, som har vært eller fremdeles er
tabu, formidles enten gjennom sangen eller artisten. Nettopp denne måten å hele tide
bringe opp nye temaer på, som kan for eksempel være vulgære, har skapt, og skaper
enda, bekymring blant de eldre generasjonene. Disse mener at dette kan være skadelig
for ungdommen. Det kan man se helt tilbake til da Elvis Presley hadde sin storhetstid
på 50- og 60-tallet. Da han vrikket på hoftene på både direktesendt tv og på
konsertene sine, ble foreldrene bekymret for innflytelsen dette hadde på ungdommen.
Dette ble også tatt opp i media fordi bekymringen var at det ble spilt for mye på sex.
Løsningen var at på tv ble Elvis kun filmet fra livet og opp. Fordi på den tiden var sex
et tema få pratet høylytt om, og det var privat. Da en mann stod på scenen og oppførte
seg som han gjorde, så var det stor bekymring for hvilke verdier spesielt de unge
jentene ville ta til seg. Slike bekymringer finnes også i dag, da flere temaer enn bare
sex kommer opp rundt artistene. Temaer som dop, vold og kvinnemissbruk i sanger,
mener både media og offentligheten at kan være skadelig for ungdommen. Disse
mener at upassende sangtekster og artistenes oppførsel kan gjøre ungdom umoralske
og voldelige.
I undersøkelsen ”Generation M2” gjort av Kaiser Family Foundation [1] i 2010, ble det
publisert tall som sier at gjennomsnittlig hører 8-18 åringer på musikk i 2 timer og 19
minutter i løpet av en dag. I tillegg ble det gjort klart for hvor stor prosentandel av
ungdommen som hadde regler for hvilken musikk de fikk lov til å høre på. 47% av 8-
10 åringer hadde slike regler, mens 27% av 11-14 åringer hadde det og 12% av 15-18
åringer fikk slike restriksjoner. Dette er et resultat av at jo eldre barna/ungdommen
blir så vil foreldrenes restriksjoner ha mindre å si, fordi ungdommen vil finne seg
selv, og gjenkjenne sine egne følelser og sitt eget liv i sin egen musikk. Derfor gjør en
undersøkelsen av University of Pittsburgh School of Medicine [2] flere i spesielt USA
urolige angående musikk valget til ungdom. Basert på Billboard magazine, som er
oppdatert på den mest populære musikken, har de gjort et studie av de 279 mest
populære sangene. Det ble sett på hvor mange sanger som inneholdt henvisning til
narkotika og/eller alkohol. Bare 9% av popmusikken innholdt denne type henvisning,

mens med rocke sanger økte tallet til 14%, 20% i R&B og hip-hop, 36% i country
sanger og hele 77% i sanger som kategoriseres som rap. I motsatt ende inneholdt kun
4% av alle sjangrene budskap om ”anti” dop. Med andre ord vil dette si at
gjennomsnittlig, i følge begge disse undersøkelsene, vil en ungdom som hører på
popmusikk kun bli eksponert for slike henvisninger 5 ganger i løpet av en dag. En
som hører på rap vil da i løpet av en dag bli utsatt for 251 slike henvisninger. Det er et
stor sprik mellom disse tallene og hvis man skal tro at høyere eksponering for alkohol
og dop gjennom musikk har en negativ innvirking, så er dette urovekkende. Men som
nevnt, svært få studier har fokusert på innflytelsen musikk har på ungdoms oppførsel,
dermed kan man ikke vite om det er teksten, artisten eller om det er en korrelasjon
som skaper en, ekstremt sett, ikke-tolerant oppførsel.
Men det er ikke bare henvisninger til alkohol og dop som er bekymringen, enkelte
organisasjoner som Parents Music Resource Center (PMRC) [3] i USA mente at
musikk som glorifiserte voldtekt, drap, selvmord og sex av forskjellige slag kunne
demoralisere ungdommen. Denne organisasjonen ble formet av ”the Washington
wives” som de ble kalt på grunn av deres menns tilknytning til regjerningen i
Washington D.C. Denne organisasjonen hadde også sin egen ”Filthy Fifteen”-liste [4] ,
som den ble kalt. Dette var en liste over 15 mest frastøtende sangene de fant. På
denne listen var det blant annet sanger fra AC/DC, Mötley Crüe, Twisted Sister og
Madonna. Øverst lå Prince med sin sang ”Darling Nikki” som handlet om sex og
onani. PMRC ville øke foreldre kontrollen over hvilken tilgang deres barn hadde til
musikk som inneholdt vold, dop eller seksuelle tilnærminger, med Parental Advisory
etiketter på albumene som ble solgt i butikkene. Denne etiketten skulle opprinnelig ha
hint om hva slags tekst albumet inneholdt. Høringen hos Senatet, hvor dette ble
foreslått, ble holdt i 1985, men selv om Recording Industry Association of America
(RIAA) [5] var uenig, gikk de frivillige med på å legge på en etikett hvor det stod
”Parental Advisory” rett før høringen var ferdig.
I høringen hos Senatet i USA [6] kom Susan Baker, en av frontkvinnene for PMRC,
med flere påstander for hvordan musikken fremkaller spesielt selvmord hos
ungdommer. Hun nevnte blant annet at sangen ”Suicide Solution” av Ozzie Osbourne
og AC/DC’s ”Shoot to Thrill” oppmuntrer til selvmord.
”Just last week in Centerpoint, a small Texas town, a young man took his life while
listening to the music of AC/DC. He was not the first.” – Susan Baker [7]
Det har aldri blitt funnet noen direkte tilknytning mellom musikk og selvmord eller
vold, bare antydninger til at det kan være grunnen. Enkelte forskere mener at det er en
klar sammenheng, mens andre mener at det ligger noe mer til grunn. Derimot har det
blitt gjort flere undersøkelser på aggressive tanker og følelser i forhold til musikk som
handler om vold og så videre. [8] Forskere fra Iowa State University og Texas
Department of Human Services har sett på effekten av 7 sanger, som inneholder vold,
fra 7 forskjellige artister og 8 ikke-voldelige sanger fra de samme artistene. 500
college studenter lyttet til sangene og fikk forskjellige psykologiske oppgaver for å se
etter eventuelle aggressive følelser og tanker. Her fikk deltagerne uferdige ord de
skulle fylle ut selv, som kunne ha både en aggressiv og en ikke-aggressiv betydning.
Som for eksempel ki**, kunne fylles ut som både kill og kiss. Resultatet viste at
voldelige sanger gav en mer voldelig tolkning av ordene, og i følge forfatterne av
undersøkelsen hadde det ingenting å si for hva slags type musikk som kom frem som

voldelig. Selv sanger med humoristisk vold gav samme utslag. Lederen for
forskningen, Craig A. Anderson, mente også at sanger med voldelig innhold som fikk
frem mer aggressive tanker og følelser, hadde en innflytelse på fysisk vold i verden.
Allikevel mente han at det måtte flere og mer varierte forskninger til for å se på den
kortsiktige og langsiktige innflytelsen av musikk, og om enkeltes teori om at dette er
grunnen til vold blant ungdom, hadde rot i virkeligheten.
Selv om resultatet av slike undersøkelser har blitt offentliggjort, og det har blitt lagt til
grunn for at det er usikkert om sangtekster om vold, dop og misbruk har direkte
innflytelse på enkelte ungdommers voldelige oppførsel, så har flere artister blitt hengt
ut av både foreldre og media for deres tekster. I oktober i 2000, i USA, hadde en
tenåringsgutt invitert en 14 år gammel jente hjem for å se skuret på i bakgården. Det
skuret hadde han dekorert med piggtråd, et opp-ned kors og satanistiske vers skrevet
på veggene. Da han spurte henne om å skrive noe på veggen, knivstakk han henne i
nakken, puttet fingrene i såret og slo hodet hennes mot betonggulvet. Hun overlevde
og han ble arrestert, men det som kom frem i avhøret og i rettssaken var at rett før han
utførte denne handlingen hadde han sett på pornografi og hørt på musikk av Marilyn
Manson, som tilhører sjangeren heavy metal. [9] Dette faktumet skapte stort hysteri og
Manson fikk mye av skylden for oppførselen til denne gutten. Mange mente at
sangene hans oppfordret til vold og fikk gutter i tenårene til å ville gjøre det disse
tekstene formidlet. Men dette var ikke den første gangen Marilyn Manson fikk
skylden for at sangene hans oppfordret til vold.
Året før, i april 1999, ble det avfyrt skudd på Columbine High School i Littleton,
Colorado, i USA. [10] 12 uskyldige elever og en lærer ble drept, samt 24 andre ble
skadd under massakren. Denne episoden ansees å være en av de mest kjente
hendelsene hvor musikken har fått skylden for ungdommens sinne og voldelige
oppførsel. De som skøyt var to elever ved skolen, Eric Harris og Dylan Klebold, og
da det ble kjent at de var svært opptatt av heavy metal og Goth-musikk la media
skylden på musikksjangeren med en gang. Skylden ble igjen lagt på artisten Marilyn
Manson. Da filmskaperen Michael Moore lagde en dokumentar i 2002 om denne
skolemassakeren, kalt Bowling for Columbine, intervjuet han Manson.
”I definitely can see why they would pick me. Because I think it’s easy to throw my
face in th TV, beacuse in the end, I’m a poster boy for fear. Because I represent what
everyone else is afraid of, because I say and do whatever I want.” – Marilyn Manson
Her forteller Manson at han forstår hvorfor skylden blir lagt på han, fordi han fremstår
som skremmende for mange, og musikken hans er ikke det samme som listepop.
Samtidig tar han ikke på seg skylden. Han sier at han gjør og sier hva han vil, men det
var ikke han som solgte det tunge artilleriet til guttene. Det var ikke han som gikk inn
dit og fortalte guttene hvem og hvor de skulle skyte. Han bare representerer det
mennesker frykter. Siden et menneskes frykt kommer av det man er redd for og
erukomfortabel med, sier han at det er da lettest å skylde på noe eller noen som
fremkaller denne frykten. Dette kalles moralsk panikk, et uttrykk som betyr at man
reagerer på noe basert på en antagelse, og i mange tilfeller blir denne antagelsen
overdreven eller, i enkelte tilfeller, oppfunnet.
Ett år etter skytingen på Columbine High School, kom rapperen Eminem ut med et
nytt album, Marshal Mather LP, hvor det var en sang som nevnte massakren. Sangen

ved navn ”I’m back” [11] fikk flere til å reagere, spesielt et kristent nettsted [12] som
mener at Eminem rapper om hans drøm om en ny massakre på Columbine. Teksten
det snakkes om er
”I take seven kids from Columbine and stand ’em all in line. Add an AK-47, a
revolver , a nine, a Mac-11 and this ought to solve this problem of mine. And that’s a
whole school of bullies shot up all of the time, ’cause I’m Shady…”.
Denne nettsiden mener at slike tekster ”normaliserer” massakren, siden Eminem
drømmer om å gjøre det samme som det de to elevene gjorde. På nettsiden blir det
også sagt at i samme sang forteller Eminem om hvordan han kommer inn i hodet på
sine tilhengere og hvordan hans innflytelse går inn på dem. Eminem er kanskje den
største artisten innen for sjangeren rap som blir beskyldt for å ha dårlig innflytelse på
ungdom. Tekstene i sangene hans er fulle av henvisninger til dop, alkohol, hets mot
homofile, hat og misshandling mot kvinner og generell vold. Han har uttrykt sin
misnøye ved oppdragelsen moren gav han, hvordan konen hans behandlet han og hans
avhengighet av dop og alkohol. Samtidig kan tekstene sees på forskjellige måter. Den
nevnte nettsiden tar tekstene til Eminem bokstavlig og går ut i fra at han mener
nøyaktig det han sier. Hvis man tar resten av tekstene hans i sammenligning og ser på
bakgrunnen hans i tillegg kan man se det fra en annen vinkel. I sangen ”The way I
am” [13] er han ironisk over måten media fremstiller og forstår han. Han legger frem
sangen på en måte hvor han fremstiller seg akkurat som mediene sier at han er.
Dermed blir det en satirisk og ironisk sang, slik som mange av hans sanger er. Han
bygger dem opp fra andre sine synspunkt og meninger om både seg selv og
samfunnet. Dermed kan man også se på sangen ”I’m back” som en ironisk sang om
hvordan samfunnet er i dag, og med sarkasme mot de som mener at han har så stor
innflytelse på sine tilhengere at han pratisktalt forteller dem hva de skal gjøre.
En rapport laget av Federal Trade Commission (FTC) [14] ser på om unge mennesker
blir påvirket av vold gjennom media generelt. Når det kom til årsakssammenheng
noterte FTC seg at de fleste forskninger og undersøkelser var enige om at eksponering
for vold i generell media alene ikke kunne forårsake voldelig oppførsel hos et ungt
menneske. Det var ikke det eneste, heller ikke det viktigste, bidraget til aggresjon,
antisosiale holdninger og vold. Derimot ble det ment at andre faktorer som hadde mye
større betydning var genetiske, psykologiske, familiære og sosioøkonomiske
egenskaper. I følge denne rapporten så finnes det ingen klar sammenheng mellom
musikktekster og vold, og kriminelle ungdommer har heller anlegg til å utføre vold
basert på deres egen oppvekst og bakgrunn.
Når artister som Marilyn Manson og Eminem kommer med sanger som inneholder
temaer som alkohol, misbruk og vold så kan det ofte kun handle om hvordan de ser at
samfunnet allerede er i dag, ikke nødvendigvis hvordan de selv ønsker at det skal
være. Rap blir fremdeles sett på som noe av årsaken til kriminalitet og drap i byer,
spesiell i USA, og heavy metal for blir beskyldt for å gi tenåringer mørke og
depressive tanker. Slik som musikere og artister på 50-tallet snakket om å forelske
seg, nyte de gode tidene, sex og opprør, gjør dagens musikere og artister det samme,
bare basert på dagens trender og livsstil. 50- og 60-tallets sex og opprør kan
sammenlignes med nåtidens selvmord og dopavhengighet. Dette er temaer som er
følsomme i dagens samfunn, men det er likevel et faktum at det eksisterer. Allikevel
er det like store bekymringer i dag for henvisningene til slike følsomme temaer, fordi

foreldre og media er redd for at det kan gi ungdom ideer og tanker om et galt fremstilt
verdensbilde. Det har også blitt gjennomført noen tiltak for å forminske blant annet
den vulgære ordbruken i noen tekster [15] , og i USA har flere sanger, uansett sjanger,
blitt sensurert for banneord og andre støtende ord. Uavhengig om det er et rasistisk,
militært, religiøst eller kulturelt budskap. Det blir hovedsakelig gjort for å forhindre at
yngre barn som hører på populær musikk skal lære seg til å bruke støtende ord i andre
omgivelser, og tro at det er slik man skal prate uansett.
Flere av de nevnte forskningene og undersøkelsene viser at det kan være en viss
sammenheng mellom musikk og en voldelig oppførsel, men at det må mer til enn bare
eksponering av en beskrivende vold, slik som sangtekster kan være. Den familiære og
psykologiske bakgrunnen til en ungdom, altså oppveksten, har en større betydning i
det store bildet. Foreldre lærer sine barn, fra tidlig av, hva som er rett og hva som er
galt. Det dette forteller er at når et barn har lært de verdiene som settes høyt i
samfunnet og lærer konsekvensene av sine handlinger, så vil ikke denne type musikk
fremkalle en voldelig oppførsel. Noen ungdom hører på heavy metal eller rap fordi
det blir et vindu inn i en subkultur ulik deres egen, og det blir en slag mystisk verden
de ønsker å utforske. Noe som kan gi dem en forståelse for andre kulturer og
meninger enn dem de har vokst opp med, eller lært å leve med. Dette kan gi dem en
liten pause fra deres eget liv, og de problemene som finnes i virkeligheten deres.
Andre hører på denne type musikk fordi den gjenspeiler deres eget liv, eller de
kjenner seg igjen i noen av følelsene som fremstilles av tekstene. De kan identifisere
seg med meningene i teksten eller i det artisten står for. Så lenge ungdommen er enig i
det en tekst prøver å formidle, så kommer til å høre på den, fordi det blir et speil av
deres identitet, holdninger og meninger. Når en ungdom hører på en tekst som andre
kan anse som frastøtende eller voldelig, kan det ha opphav fra deres egen barndom.
Flere kriminelle eller voldelige ungdommer har opplevd en form for mishandling som
barn eller kommer fra en dysfunksjonell familie. Det vil ikke nøvendigvis si at alle
som kjenner seg igjen i rap eller heavy metal tekster blir voldelige eller kriminelle,
men at det er heller kan sees som en korrelasjon. Uansett skaper all musikk en type
tilhørlighet mange ungdommer leter etter. Svært få gir uttrykk for musikksmaken sin
med fysisk vold, som for eksempel selvmord som blant annet PMRC har uttrykt sin
mening og bekymring for. Det har ikke blitt bevist at de som begår selvmord ikke
hadde gjort det om de hadde hørt på en annen type musikk. Motstanderne til PMRC,
RIAA, mente at bevisene motbeviste seg selv, ved at flesteparten av ungdommene
som hørte på musikk med selvmordtema ikke begikk selvmord. Det var bare ytterst få
av dem som gjorde det. De mente at alt i alt, så var det ikke musikken som
fremprovoserte oppførselen. Det var oppførselen som fremprovoserte musikken.
[1] http://archpedi.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=379041#ref-poa70088-
11 Side 28 og 29
[2] http://archpedi.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=379041
[3] http://www.ftc.gov/reports/violence/Appen%20D.pdf side 8
[4] http://en.wikipedia.org/wiki/Parents_Music_Resource_Center#Actions
[5] http://www.riaa.com
[6] http://www.joesapt.net/superlink/shrg99-529/index.html
[7] http://www.joesapt.net/superlink/shrg99-529/p12.html
[8] http://www.sciencedaily.com/releases/2003/05/030505084039.htm

[9]
http://www.3rdcoa.courts.state.tx.us/opinions/htmlopinion.asp?OpinionId=10832
[10] http://suite101.com/article/is-music-for-more-than-your-ears-a42823
[11] http://www.azlyrics.com/lyrics/eminem/imback.html
[12] http://www.goodfight.org/a_m_eminem.html
[13] http://www.metrolyrics.com/the-way-i-am-lyrics-eminem.html
[14] Marketing Violent Entertainment to Children: A Review of the Self-
Regulation and Industry Practices in the Motion Picture, Music Recording &
Electronic Game Industries: A Report of the Federal Trade Commission (Sept.
2000).
[15] http://en.wikipedia.org/wiki/Censorship_of_music
Copyright © Karina Svevad 01.02.2013.